NO169778B

NO169778B - Polyuretanprepolymerer med endeplasserte isocyanatgruppersamt deres fremstilling

Info

Publication number: NO169778B
Application number: NO873223A
Authority: NO
Inventors: Hermann Kluth; Bert Gruber; Alfred Meffert; Wilfried Huebner
Original assignee: Henkel Kgaa
Priority date: 1986-08-02
Filing date: 1987-07-31
Publication date: 1992-04-27
Also published as: EP0256355A3; FI90781C; DK401987D0; FI873325A0; FI90781B; FI873325A7; US4742087A; DK401987A; AU597704B2; NO873223D0; DE3626223A1; ZA875695B; CA1293584C; JPS6341523A; BR8703938A; AU7635587A; NO873223L; NO169778C; EP0256355A2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår polyuretan-prepolymerer av en isocyanatkomponent og en poiyoikomponent, med endepiasserte i socyanatgrupper.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av disse prepolymerer.

Disse prepolymerer finner anvendelse som bestanddeler i formuleringer for fuktighetsherdende skumstoffer.

Polyuretan-prepolymerer har vært kjent i lengre tid. De anvendes i mange sammenhenger på området klebestoffer. I den senere tid anvendes de imidlertid stadig mer for formuleringer til fremstilling av skumstoffer som på grunn av deres isolerende egenskaper mot fuktighet, kulde og lyd har fått økende betydning i bygningssektoren. Ved disse anvendelser foretrekkes såkalt "enkomponents-polyuretanskum". Derved dreier det seg om blandinger av polyuretan-prepolymerer, akseleratorer, midler til nedsettelse av viskositeten, drivmidler og andre hjelpestoffer som beskyttet mot fuktighet bringes i handelen i trykkbeholdere, og som ved frigjøring fra trykkbeholderene nødvendigvis kommer i berøring med fuktighet eller atmosfærens vanndamp og herdes.

I NO pat.nr.134.489 foreslås en fremgangsmåte til fremstilling av slike polyuretanskum. For dette formål fremstilles en polyuretan-prepolymer på basis av toluylendiisocyanat eller rå-difenylmetandiisocyanat på den ene side og polyol med molekylvekt på minst 300 på den annen side. Disse prepolymerer avspennes ved uttreden fra en egnet trykkbeholder hvorefter det i nærvær av den omgivende atmosfæres fuktighet herdes. Som polyol anvendes derved en fra et alkylenoksyd ved omsetning med forbindelser som inneholder flere aktive hydrogenatomer dannet polyol.

Ifølge DE-OS 27 58 114 kan det fremstilles polyuretan-prepolymerer for samme anvendelsesformål og også på basis av tertiære aminogruppeholdige polyester- og/eller polyeter-polyoler med 2-8 hydroksygrupper som polyolkomponent.

For fremstilling av skumstoffer oppskummes de i de nevnte publikasjoner nevnte prepolymerblandinger med fluorerte og/eller klorerte hydrokarboner hvis kokepunkt ved atmosfære-trykk ligger tydelig under romtemperatur.

Alle hittil nevnte og ifølge de angitte fremgangsmåter fremstilte skumstoffer viser en utilstrekkelig oppførsel ved brann. Ved en undersøkelse av oppførselen ved brann ifølge DIN 4102, del 1, må de innordnes som "lett oppflammbare"

(klassifikasjon B3). De typiske maksimale flammehøyder av slike skumstoffer ligger på 20-30 cm. Delstatsbestemmelsene for flere delstater i BRD foreskriver derfor at slike skumstoffer av sikkerhetsgrunner ikke bør anvendes på eller i bygninger. Et behov for polyuretan-skumstoffer med forbedret oppførsel ved brann (klassifikasjon ifølge DIN 4102: minst B2, "normal oppflammbar") var derfor et krav.

Man kan riktignok med bromholdige flammebeskyttelsesmidler bevirke en viss forbedring oppførselen ved brann, imidlertid må det da tas for mange andre ulemper med på kjøpet, for eksempel påvirkning av herdingsreaksjonen, ustabilitet av de prepolymere på grunn av viskositetsøkning i blandingen.

I DE-OS 33 17 194 omtales polyuretan-prepolymerer som ikke har flertall av de oppførte ulemper. I de åpenbarte prepolymerblandinger anvendes som polyolkomponenter oleokjemiske polyoler som er fremstilt ved fullstendig eller partiell ringåpnlng av epoksyderte triglycerider av umettede fett eller oljer av nativ opprinnelse med en- eller flerverdige alkoholer, som eventuelt har resterende epoksydgrupper og som har en samlet funksjonalitet (0H- og epoksydgrupper) mellom 2,0 og 4,0. De i denne publikasjon åpenbarte polyolkomponenter er altså derivater av triglycerider av nativ opprinnelse som opprinnelig har olefiniske dobbeltbindinger, som blir epoksydert efter kjente metoder og som må omsettes fullstendig eller partielt med en- eller flerverdige alkoholer. Brannoppførselen for polyuretanskum som fremstilles fra slike polyolholdige polyuretan-prepolymerblandinger har en tendens til generelt å være gunstigere enn de tidligere nevnte blandinger. Viskositetsoppførselen for slike blandinger er imidlertid ennå ikke tilfredsstillende. Således viser blandingene ved senkning av temperaturen en sterk økning av viskositeten. Bearbeidbarheten ved lave omgivelsestempera-turer er imidlertid kritisk for anvendelse på bygnings-området.

Oppfinnelsens oppgave var således å tilveiebringe nye polyuretan-prepolymerblandinger på basis av oleokjemiske råstoffer som avleder seg fra triglycerider av en minst delvis olefinisk umettet fettsyreholdig fettsyreblanding og viser en i forhold til de hittil kjente blandinger tydelig bedre brannoppførsel. Dessuten skulle de under anvendelse av de polyole fremstilte prepolymerblandinger vise en viskositet som muliggjør deres bearbeidelse også ved lave temperaturer. Derved var det viktig med en kompatibilitet hos råstoffene med de hittil for disse formål kjente og utprøvede akselereringssystemer og med andre bestanddeler av slike blandinger som drivmidler, farvestoffer og/eller stabilisatorer .

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse polyuretan-prepolymerer med endeplasserte isocyanatgrupper inneholdende

et støkiometrisk overskudd på en eller flere aromatiske isocyanater med gjennomsnittlig 2-4 isocyanatgrupper pr. molekyl som isocyanatkomponent og

en av oleokjemiske, minst partielt omsatte triglycerider ved epoksydasjon og efterfølgende ringåpnlng med en alkoholfremstilt polyol som polyolkomponent samt

akseleratorer, flammebeskyttelsesmidler, drivmidler og evt. flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer ,

idet de som polyolkomponent inneholder en eller flere esterpolyoler av oleokjemisk opprinnelse som

(a) ikke har frie epoksydgrupper,

(b) er blitt fremstilt ved fullstendig ringåpnlng av epoksyderte triglycerider ved en minst delvis olefinisk umettede fettsyrerholdig fettsyreblanding med en eller,

flere C.j_.^-alkoholer,

og prepolymerene karakteriseres ved at fremstillingen av eterpolyolene videre omfatter

(c) efter punkt (b) følgende partiell omestring av tri-glyceridderivater til alkylesterpolyoler med 1-12 C-atomer i alkylresten. Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av polyuretan-prepolymerer med en isocyanatkomponent og en polyolkomponent samt akseleratorer, flammebeskyttelsesmidler , drivmiddel og eventuelt flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer i det polyolkomponentene fremstilles av oleokjemiske minst partielt umettede triglycerider med epoksydasjon og efterfølgende ringåpnlng med en alkohol, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at (a) epoksyderte triglycerider og en minst delvis olefinisk umettet fettsyreholdig fettsyreblanding underkastes for en fullstendig ringåpnlng med en eller flere alkoholer med 1-12 C-atomer (b) triglyceridderivatene alkoholiseres henholdsvis omfor-estres i nærvær av en eller flere alkoholer med 1-12 C-atomer (c) den således dannede polyolkomponent med isocyanatkomponenten og akseleratorer og flammebeskyttelsesmidler i drivmidlet og eventuelt flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisator blandes med hverandre ved temperaturer på 5-30°C under trykk.

Oppfinnelsens polyuretan-prepolymerer finner anvendelse som utgangsstoffer for fremstilling av polyuretanskum.

Til grunn for polyuretan-prepolymeren ifølge oppfinnelsen ligger som isocyanatkomponent aromatiske isocyanater med 2-4 isocyanatgrupper. Egnet er så vel isocyanater som inneholder alle NCO-grupper på en aromatisk ring eller på flere med hverandre i konjugasjon stående aromatiske ringer, som også slike isocyanater som inneholder NCO-gruppene bundet til flere over alkylengrupper, for eksempel metylengrupper, med hverandre forbundne ringer. Egnet er, for eksempel 2,4-toluylendiisocyanat og 4,4'-difenylmetandiisocyanat, hvorav sistnevnte er foretrukket. Det kan også anvendes blandinger av 4,4'-difenylmetandiisocyanat med høyere funksjonelle isocyanater, for eksempel substituerte difenylmetandiiso-cyanater som som substituenter har en ytterligere NCO-gruppe-holdig aromatisk ring. Fortrinnsvis anvendes handelsvanlige flytende råblandinger av difenylmetandiisocyanat som inneholder oligomere polyfenylenpolymetylenpolyisocyanater. Blant disse flytende råblandingene er spesielt slike anvendbare som har en midlere funksjonalitet på 2 til 3,0 isocyanatgrupper pr. molekyl. Innvirkningen av funksjonaliteten av isocyanatkomponentene henholdsvis polyolkomponentene på for-netningstetthet og dermed hårdhet og sprøhet hos poly-uretanen, er kjent for fagfolk. I denne forbindelse kan det henvises til den generelle faglitteratur, for eksempel Saunders og Frisch, "Polyurethanes, Chemistry and Technology", bind XVI av serien "High Polymers", Interscience Publishers, New York, del 1 og 2.

Polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen har som polyolkomponent en fra oleokjemiske, idet minste partielt umettede triglycerider, ved epoksydasjon og efterfølgende ringåpnlng med en alkohol, fremstilt polyol. Med oleokjemiske polyoler forstås altså innen oppfinnelsens ramme omsetningsprodukter av epoksyderte triglycerider av minst delvis etylenisk umettede fettsyrer inneholdende fettsyreblandinger med alkoholer.

Utgangsstoffer for de oleokjemiske polyoler av polyuretan-prepolymeren ifølge oppfinnelsen er fett og/eller olje av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse som inneholder umettede fettsyrerester som soyaolje, linolje og ricinusolje. Også storfetalg, palmeolje, jordnøttolje og solsikke-olje og fiskeolje kommer på tale. De umettede fettsyrerester i slike oljer av naturlig opprinnelse epoksyderes efter i og for seg kjente fremgangsmåter ved at de olefinisk umettede fettsyrerester overføres til acylrester som har et til det opprinnelige antall av olefiniske dobbeltbindinger svarende antall av epoksydgrupper. Det oppnås derved triglycerider med epoksydtall i området fra 3 til 8.

Omsetningen av de nevnte epoksyderte triglycerider med alkoholer fører til de ifølge oppfinnelsen anvendbare oleokjemiske polyoler. Derved har fettsyreresten på de seter som er blitt epoksydert i det foregående reaksjonstrinn, hver en hydroksy- og alkoksygruppe. Disse innføres ved ringåpningen med en enverdig C^^<-a>l^ohol. Velges derved alkoholen fra gruppene metanol, etanol, n-propanol og/eller i-propanol idet det for denne omsetning foretrekkes metanol, så har polyolkomponentene av polyuretan- prepolymeren ifølge oppfinnelsen ved de tilsvarende fettsyreacylrester en hydroksygruppe og en metoksy-, etoksy- og/eller propoksy-gruppe, idet det også her er foretrukket de forbindelser hvori det hver gang opptrer en hydroksy- og metoksygruppe som substituenter. Inntil 10-15 mol-% kan den monofunksjonelle alkohol også være erstattet med bifunksjoner som etylen-glykol, propandiol eller dietylenglykol.

I motsetning til teknikkens stand hvori triglyceridene ble anvendt umiddelbart, utmerker polyolkomponenten I polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen seg ved at de inneholder de ved omforestring med alkohol dannede alkylesterpolyoler som polyolkomponenter. I denne forbindelse skal det henvises til at i en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen er det som polyolkomponenter av polyuretan-prepolymeren å nevne metylesterpolyolener. Polyuretan-prepolymerene som som polyolkomponenter inneholder metylesterpolyolener har gode egenskaper med hensyn til brannoppførsel, lagerstabilitet av prepolymerblandingene og er foretrukket på grunn av den gode tilgjengelighet.

Polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen inneholder foruten polyuretankomponenten og polyolkomponenten dessuten ytterligere bestanddeler som som sådanne er kjent fra teknikkens stand for slike formål. Som slike er i første rekke å nevne akseleratorer, flammebeskyttelsestilsetninger og drivmidler. Polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen kan imidlertid i tillegg også inneholde viskositetsregulerende midler, altså flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer. For fagfolk er dette, for de respektive formål kjente, forbindelser.

Som akseleratorer kan polyuretan-prepolymeren ifølge oppfinnelsen inneholde tallrike for fagfolk likeledes kjente forbindelser. Som slike er for eksempel å nevne N-substituerte morfoliner samt deres blandinger med propylenoksyd-addukter av trietanolamin. Fortrinnsvis anvendes som akseleratorer 2,2'-dimorfolinodietyleter, N-etylmorfolin, 2,2-bis-dimetylamlnodietyleter eller blandinger av disse forbindelser .

Til Innstilling av det ønskede brannoppførsel settes til polyuretan-prepolymeren ifølge oppfinnelsen fra teknikkens stand kjente forbindelser. Som slike er det, for eksempel å nevne tris-(kloralkyl-)fosfater eller -arylfosfater. Med fordel anvendes triklorisopropylfosfat (TCPP) eller trikloretylfosfat (TCEP). Mengden av de mulig anvendbare flammebeskyttelsesmidler ligger derved i området fra 8-15 vekt-#, beregnet på den samlede blanding av prepolymerer og driv- og hjelpemidler.

Til fremstilling av polyuretanskum på basis av polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen er det videre nødvendig å tilsette for dette formål for fagfolk kjente drivmidler. En spesiell fordel ved prepolymerblandingen ifølge oppfinnelsen ligger i den forbedrede oppløselighet i forhold til de kjente drivmidler. Som drivmidler er egnet stoffer som er inerte overfor de andre komponenter av reaksjonsblandingen og forholder seg fysikalsk således at de ved avspenning av prepolymerblandingen fører til en oppskumming av produktet. Det er, for eksempel mulig å anvende halogenerte hydrokarboner med kokepunkt under 30° C under normalt trykk, for eksempel monoklordifluormetan, diklormonofluormetan, diklordifluormetan, triklorfluormetan og blandinger av disse halogenerte hydrokarboner. Egnet er dessuten lett flyktige ikke-halogenerte hydrokarboner som propan, isobutan, dimetyleter eller deres blandinger, henholdsvis blandinger av de ovenfor nevnte halogenerte hydrokarboner og lett flyktige Ikke-halogenerte hydrokarboner.

Som ytterligere hjelpestoffer kan det til polyuretan-prepolymeren ifølge oppfinnelsen settes viskositetsregulerende midler, altså flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer, for eksempel skumstabilisatorer eller stabilisatorer mot fotokjemisk og/eller hydrolytisk ned-brytning. For å kunne variere egenskapene for polyuretan-prepolymerene ifølge oppfinnelsen henholdsvis de av dem fremstilte skum, kan man til prepolymerene, i tillegg til de nevnte komponenter, sette ytterligere polyolkomponenter i underordnet mengde. Som slike skal for eksempel nevnes polyesterpolyoler. Som slike forbindelser er egnet polyesterpolyoler som er oppbygget av adipinsyre og dietylenglykol, eventuelt under medanvendelse av propylenglykol-1,2, og har OH-tall i området på 50 til 160. Det kan alternativt eller til komplementering hertil imidlertid også medanvendes aminogruppeholdige polyoler. Som slike kommer det for eksempel på tale et addukt av trietanolamin på propylenoksyd i molforhold 1:10-30. Som polyol til modifisering egner seg videre ricinusolje. De tre nevnte polyolkomponenter kan i tillegg anvendes I mengder inntil b%, beregnet på prepolymer som driv- og hjelpemiddel.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles polyuretan-prepolymerene fra en isocyanatkomponent og en polyolkomponent samt ytterligere komponenter som akseleratorer, flammebeskyttelsestilsetninger, drivmidler og eventuelle flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer ved at man i første rekke underkaster epoksyderte triglycerider av en i det minste delvis olefinisk umettet fettsyreholdig fettsyreblanding, en fullstendig ringåpnlng med en eller flere C^^g-alkoholer. Som epoksyderte triglycerider kommer det I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i første rekke på tale med slike av fett og/eller oljer av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse. Fortrinnsvis anvendes epoksydert soyaolje, linolje og ricinusolje.

Epoksydets ringåpnlng gjennomføres fortrinnsvis med en enverdig C^^g-alkohol. Derved er en fremgangsmåte spesielt foretrukket hvori det som enverdig alkohol anvendes en alkohol fra gruppen metanol, etanol, n-propanol og i-propanol eller en blanding av de nevnte lavere alkoholer. Herved anvendes i en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen metanol.

Betingelsene, hvorunder man gjennomfører det nevnte frem-gangsmåtet r inn er velkjent for fagfolk. Man overholder derved de vanlige reaksjonsbetingelser, nemlig temperaturer på 50-120°C. Vanligvis anvendes for ringåpningen et betrakt-elig overskudd av alkoholkomponenten. Ikke-omsatt alkohol kan fjernes fra reaksjonsblandingen efter avsluttet omsetning.

Simultant med epoksydringens åpning foregår triglyceridenes alkoholyse henholdsvis omforestring, fortrinnsvis med de samme monoalkoholer.

Som siste fremgangsmåtetrinn av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kommer sammenblandingen, av de ovenfor omtalte dannede polyolkomponenter med isocyanatkomponenten, eventuelt de som midlere komponenter anvendte akseleratorer og flammebeskyttelsestilsetninger, drivmidler og eventuelle flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer som er å innordne under begrepet driv- og hjelpemidler. Det kan imidlertid også i tillegg medanvendes ytterligere polyolkomponenter, for eksempel polyesterpolyoler som er oppbygd av adipinsyre og dietylenglykol, eventuelt under medanvendelse av propylenglykol-1,2 og med OH-tall i området på 50-160 eller aminogruppeholdige polyoler, for eksempel addukter av trietanolamin og propylenoksyd i molforholdet 1:10-30 samt ricinusolje. Slike ekstra medanvendbare polyolkomponenter kan utgjøre inntil 40 vekt-#, beregnet på den samlede mengde polyoler.

Polyuretanprepolymeren ifølge oppfinnelsen kan anvendes som utgangsstoffer for fremstilling av skumstoffer. Prepolymerblandingene henholdsvis de av dem dannede skumstoffer har tydelige fordeler i forhold til de hittil fra teknikkens stand sammenlignbare produkter. Således er produktene ifølge oppfinnelsen tydelig bedre å innordne med hensyn til deres brannoppførsel. I en undersøkelse av brannoppførselen ifølge DIN 4102 tilsvarer de minst brannklasse B2 ("normalt oppflammbar"). Dessuten er prepolymerblandingen ifølge oppfinnelsen vesentlig mindre viskøs enn sammenlignbare blandinger fra teknikkens stand. Deres viskositet øker også bare lite ved avkjøling til 10-0°C. Prepolymerblandingenes bearbeidbarhet er også ved lavere temperatur tydelig overlegen den til andre polyuretan-prepolymere. Dessuten inntrer det ikke noen deaktivering av blandingen i løpet av en lengre lagringstid. Lagringsstabiliteten ved vanlig lager-temperatur eller også forhøyet temperatur (40-50°C) er meget god til utmerket, således at de også i dette området viser en overlegenhet overfor prepolymerblandinger fra teknikkens stand.

Ved utskumming av prepolymerblandingen ifølge oppfinnelsen og efterfølgende herding ved værelsestemperatur gjenstår dessuten stabile polyuretanskum av den ønskede struktur og fasthet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempler

TJtgangsmater lal enes fremstilling.

Fremstillingen av de OH-gruppe-holdige komponenter foregikk i en oppvarmbar, med tilbakeløpskjøler og utskiller utstyrt forestringsapparatur. Reaksjonen ble gjennomført under nitrogen.

I Soyapolyol

Det ble under omrøring oppvarmet 4,0 kg epoksydert soyaolje (6,1 % epoksydoksygen) samt 2,95 kg vannfri metanol (molforhold epoksy:metanol som 1:6) i 0,2 vekt-# konsentrert svovelsyre i 8 timer ved 65°C. Derefter var reaksjonen i det vesentlige avsluttet og overskytende svovelsyre ble nøytrali-sert med dietanolamin. Efter nøytralisering ble overskytende metanol avdestlllert, til slutt ved trykk på 15-20 Mbar. Reaksjonsproduktet hadde følgende karakteristika: OH-tall 235, forsepningstall 158, epoksydtall 0. Ved 20" C ble det målt en viskositet på 800 Mpa.s Ifølge Brookfield. Véd væskekromatografi ble det fastslått innhold av mono-, di- og triglycerider.

II Polyesterpolyol

I den samme apparatur som omtalt ovenfor ble det bragt til reaksjon en blanding av adipinsyre og isoftalsyre (molforhold 15:1) sammen med dietylenglykol og propylenglykol-1,2 (molforhold 1,36:1). Derved utgjorde forholdet diol:dikarbok-sylsyre tiIsammen 1,46:1. Efter at reaksjonen startet ved 140°C ble temperaturen øket i løpet av 75 timer uten tilsetning av en forestringskatalysator til 200°C. Derefter ble overskytende glykol destillert av ved ca. 25 kPa. Derefter fjernet man reaksjonsproduktet. Det hadde et OH-tall på 140, syretallet lå under 2, viskositeten ifølge Brookfield utgjorde ved 20" C 1640 mPa.s (spindel 4/100 omdreininger pr. minutt).

III Polyeterpolyol

Den anvendte polyeterpolyol var et addisjonsprodukt av 1 mol trietanolamin og 17 mol propylenoksyd. Molekylvekten lå ved ca. 1100, OH-tallet lå ved 150. Polyeterpolyolens viskositet ved 20"C ifølge Brookfield lå ved 350 mPa.s (spindel 4/100 omdreininger pr. min.).

Eksempel 1 til 3.

I følgende tabell er det i avhengighet av eksempelets løpende nummer angitt hvor mange prosent av soyapolyol eller polyesterpolyol som ble anvendt. Videre er det angitt de anvendte mengder av tris-klorisopropylfosfat, tris-kloretylfosfat, samt 2,2-dimorfolinodIetyleter samt den anvendte siloksan-oksyalkylenkopolymer. Ovennevnte blanding ble derefter efter at de tilsvarende mengder av diklordifluormetan eller triklorfluormetan var tilsatt, blandet med 4,4-difenylmetandiisocyanat.

Viskositeten av de i oppløsningen inneholdte prepolymerer (80 £-ig i triklortrifluoretan) utgjorde ved 23°C ca. 2100 mPa.s.

Den i en vanlig beholder fylte skumblandlng ble fylt og skummet I fuger og latt herde ved 23° C og 50$ relativ luftfuktighet. Derefter ble, efter 14 dager, brannoppførselen bestemt ifølge DIN 4102, og spesielt målte man den maksimale flammehøyde i cm.

Flammehøyden lå i eksempel 1, 2 og 4 ved 14 cm mens den i eksempel 3 bare ble målt til 13 cm, det vil si i alle tilfeller ble det oppnådd brannklasse B2.

Sammenllgnlngsforsøk a til c

I følgende tabell er det gjengitt sammensetningen av sammen-llgnlngsforsøk a, b og c, idet, i avhengighet av bokstavene a til c, mengden av polyeterpolyol, tris(klorisopropyl)-fosfat eller tris(kloretyl )-fosfat, samt siloksanoksyalkylen-kopolymerer og mengden av 4,4'-difenylmetandiisocyanat samt drivgassen, er oppført.

Man gikk frem på samme måte som i eksemplene 1 til 4. Man lot det ved 23°C og 50* relativ luftfuktighet i fuger fylte og skummede skum, gjennomherde. Så undersøkte man, efter 14 dager, på samme måte som i eksemplene, brannoppførselen ifølge DIN 4102. Den maksimale flammehøyde lå ved forsøk a ved 20 cm og ved forsøk b og c ved 19 cm, skumstoffene er altså å innordne i brannklasse B3 (=lett oppflammbare).

Alle gjengitte verdier for brannforsøkene er gjennomsnitts-undersøkelser av 5 prøver med samme materiale.

Claims

1. Polyuretan-prepolymerer med endeplasserte isocyanatgrupper inneholdende et støkiometrisk overskudd på en eller flere aromatiske isocyanater med gjennomsnittlig 2-4 isocyanatgrupper pr. molekyl som isocyanatkomponent og en av oleokjemiske, minst partielt omsatte triglycerider ved epoksydasjon og efterfølgende ringåpnlng med en alkoholfremstllt polyol som polyolkomponent samt akseleratorer, flammebeskyttelsesmidler, drivmidler og evt. flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer , idet de som polyolkomponent inneholder en eller flere esterpolyoler av oleokjemisk opprinnelse som (a) ikke har frie epoksydgrupper, (b) er blitt fremstilt ved fullstendig ringåpnlng av epoksyderte triglycerider ved en minst delvis olefinisk umettede fettsyrerholdig fettsyreblanding med en eller flere C1_12-alkoholer, karakterisert ved at fremstillingen av eterpolyolene videre omfatter (c) efter punkt (b) følgende partiell omestring av tri-glyceridderivater til alkylesterpolyoler med 1-12 C-atomer i alkylresten.

2. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1, karakterisert ved at de som polyolkomponenter inneholder esterpolyoler som er blitt fremstilt av epoksydert fett og/eller oljer av plante og/eller dyrisk opprinnelse.

3. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at de som polyolkomponenter inneholder esterpolyoler som er blitt fremstilt av epoksydert soyaolje, linolje og ricinusolje.

4. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at de som polyolkomponenter inneholder esterpolyoler som er blitt fremstilt ved fullstendig ringåpnlng med alkohol fra gruppen metanol, etanol, n-propanol og i-propanol eller en blanding av de nevnte alkoholer.

5. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at de som akseleratorer inneholder en eller flere aminer fra gruppen 2,2'-dimorforlinodietyl-eter, N-etylmorfolin og 2,2-bis-dimetylaminodletyleter.

6. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at de som flammebeskyttelsesmidler inneholder triklorpropylfosfat og/eller trikloretylfosfat.

7. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 6, karakterisert ved at de inneholder flammebeskyttelsesmidler i mengder på 8-15 vekt-* referert til blandingen av prepolymere driv- og hjelpemidler.

8. Polyuretan-prepolymerer ifølge krav 1 til 4, k a r a k-terisert ved at de som ekstra polyolkomponenter inneholder et addukt av trietanolamin og propylenoksyd (molforhold mellom 10 og 30) og/eller ricinusolje.

9. Fremgangsmåte til fremstilling av polyuretan-prepolymerer med en isocyanatkomponent og en polyolkomponent samt akseleratorer, flammebeskyttelsesmidler, drivmiddel og eventuelt flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisatorer i det polyolkomponentene fremstilles av oleokjemiske minst partielt umettede triglycerider med epoksydasjon og efterfølgende ringåpnlng med en alkohol karakterisert ved at (a) epoksyderte triglycerider og en minst delvis olefinisk umettet fettsyreholdig fettsyreblanding underkastes for en fullstendig ringåpnlng med en eller flere alkoholer med 1-12 C-atomer (b) triglyceridderivatene alkoholiseres henholdsvis omfor-estres i nærvær av en eller flere alkoholer med 1-12 C-atomer (c) den således dannede polyolkomponent med isocyanatkomponenten og akseleratorer og flammebeskyttelsesmidler i drivmidlet og eventuelt flytendegjørere, farvestoffer og/eller stabilisator blandes med hverandre ved temperaturer på 5-30"C under trykk.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert ved at det anvendes epoksydert soyaolje, linolje eller ricinusolje.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 og 10, karakterisert ved at den fullstendige ringapning samt alkoholyse henholdsvis omforestring med en enverdig C1_12-alkohol gjennom-føres .

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at reaksjonen gjennomføres med en alkohol fra gruppen metanol, etanol, n-propanol og i-propanol eller en blanding av de nevnte alkoheler.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11 og 12 karakterisert ved at reaksjonen gjennomføres med metanol.