NO170245B - Ekspanderbart baand til fremstilling av kabler, samt kabelsom er utstyrt med baandet. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et ekspandertbart bånd til fremstilling av kabler, og særlig kommunikasjons- eller kraftkabler. Oppfinnelsen vedrører også en kabel for kommunikasjons- eller kraftoverføring, omfattende ett eller et antall isolerte eller uisolerte ledere og en eller flere strømper, idet kabelen, mellom den ytre eller ytterste strømpe og lederen eller lederne, omfatter minst ett ekspanderbart bånd.

Kommunikasjonskabler inndeles for tiden i to grupper, nemlig standardkabler med kopperledere og glassfiberkabler.

Kjernen i en standard kommunikasjonskabel er oppbygd av en bunt med tynne isolerte koppertråder som signalene overføres gjennom. Isolasjonen består stort sett av en ekstrudert syntetisk plast, f.eks. polyetylen, men det er også mulig å anvende papir. Kjernen dekkes vanligvis med papir, film- eller tekstilmateriale, mens en ekstrudert innerstrømpe av polyetylen eller en annen plast kan anbringes lagvis før denne papir-tildekking, avhengig av de krav som kabelen skal tilfredsstille. Deretter kan det anbringes en beskyttelse av aluminiumfolie rundt den ekstruderte innerstrømpe, og rundt denne anbringes så til slutt den ekstruderte ytterstrømpe.

Glassfiberkabler består vanligvis av et antall glassfibre som omsluttes av spesielle strukturer for å beskytte glassfibrene mot fuktighet og deformasjon. For å hindre deformasjon legges glassfibrene av og til i spesielle kanallegemer som har stor strekkfasthet. For å hindre inntrengning av fuktighet er rommet mellom glassfibrene ofte fylt med vannavstøtende materiale, f.eks. på basis av petrolat. Rundt denne kjerne kan det vikles et bånd av en syntetisk plastfilm, såsom polyester, hvoretter det utenpå denne igjen anbringes et beskyttende lag med høy strekkfasthet. Til slutt anbringes det rundt montasjen en ytterstrømpe av en egnet plast, såsom polyetylen.

Kabler for kraftoverføring, og særlig transmisjonslinjer med midlere og høy spenning, er stort sett oppbygd rundt en fast eller sammensatt kjerne av kopper eller aluminium. Dersom det er ønskelig kan det anbringes et halvledende sjikt rundt denne. Rundt dette sjikt anbringes det et isolasjonssjikt i form av gummi eller polyetylen, som kan være fornettet eller ufornettet. Dersom det er ønskelig kan det anbringes et ytterligere sjikt av halvledende materiale rundt denne isolasjon, som deretter omsluttes av en trådduk bestående av et antall kopper- eller alu-miniumtråder. Til slutt anbringes det rundt trådduken en ytter-strømpe av ekstrudert plast, såsom polyetylen, polyvinylklorid eller gummi.

For alle disse kabeltyper er det en fare for at fuktighet som gjennomtrenger kabelstrømpen når denne skades, fordeles gjennom hele kabelens lengde og følgelig i sterk grad kan påvirke kabelens egenskaper. Det har allerede kommet en rekke forslag til å forhindre dette.

For vanlige kommunikasjonskabler med isolerte kopperledere, kan rommet mellom de isolerte ledere gjøres vanntett i lengderetningen ved at kjernen fylles med en masse på basis av petrolat, men det er også mulig å utstyre lederisolasjonen med et kortfibret vannabsorberende materiale, eller så kan kjernen fylles stedvis med en gummisammensetning, f.eks. på basis av silikoner. Det må utøves særlig forsiktighet for å oppnå en bedre lengdeveis vanntetthet under en ekstrudert innerstrømpe eller et polyesterfilm-sjikt dersom dette er tilstede. Dersom det anvendes en aluminiumtrådduk, er det i tillegg et rom mellom aluminium-trådduken og innerstrømpen eller polyesterfilmen, noe som gir en svært dårlig lengdeveis vanntetthet.

I kabler som er fylt med en blanding på basis av petrolat (petroleum jelly), såsom vanlige kommunikasjonskabler oppbygd av kopperledere, eller glassfiberkabler, kan det oppstå problemer som et resultat av krympingen som finner sted under fremstillingen eller ekspansjonen som følge av temperaturforandringer i kabelen, siden det dannes hulrom som ikke fylles med masse (krypehulrom). Særlig dersom disse hulrommene forløper gjennom større lengder av kanalen, kan fuktighet trenge langt inn i kabelen når ytterstrømpen skades.

I tilfellet med kraftoverføringskabler kan trådnettet med-føre at kabelen "oversvømmes" over en stor lengde når den skades, som følge av at det er store hulrom mellom trådnett-trådene. Det har allerede vært foreslått at et bånd som omfatter et materale som sveller i vann, påføres rundt kabelen under ytterstrømpen. Så snart vann finner veien inn i kabelen, aktiveres dette materialet og ekspanderer. Som følge av denne ekspansjon, isoleres skadeom-rådet fra omgivelsene og vannet kan ikke trenge ytterligere inn-over.

Et slikt bånd kan også egne seg for vanntette kommunikasjonskabler. I denne sammenheng skal det vises til DE-off.skrift 2.751.6 41 som omtaler et bærermateriale i form av et bånd med en fibrøs struktur.

Selv om dette har medført en klar forbedring til unngåelse av fuktighetsproblemer i kabler, er det fortsatt et problem at det vannsveIlende materiale trenger en kort tid til å bli akti-vert slik at vannet allikevel er i stand til å trenge en viss lengde inn i kabelen før båndet aktiveres.

Oppfyllingsaktiviteten kan noen ganger begrenses idet det ekspanderbare materiale vaskes ut, samtidig som svellegraden også kan påvirkes av bivalente eller polyvalente ioner fra vannet.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe et ekspanderbart bånd samt en kabel for kommunikasjon-eller kraftoverføring som ikke er beheftet med disse ulemper.

Det ekspanderbare bånd ifølge den foreliggende oppfinnelse, for anvendelse under fremstilling av kabler, er kjennetegnet ved at et bærermateriale, som bærer termisk ekspanderende mikrokapsler deri eller derpå bærer to typer mikrokapsler, som begynner å ekspandere ved forskjellige temperaturer, og at forskjellen i begynnende ekspansjonstemperatur mellom de to typer mikrokapsler er ikke mindre enn 0,1°C, fortrinnsvis ikke mindre enn 2°C, og mest foretrukket ikke mindre enn 5°C.

Det ekspanderbare bånd ifølge oppfinnelsen kan påføres over kjernen, eller under ytterstrømpen, og når innerstrømpen eller ytterstrømpen ekstruderes, fører varmen fra den ekstruderte masse til at de termisk ekspanderbare mikrokaplser ekspanderer dersom det lokalt er plass tilstede for dette, og som således kompe-nserer for enhver volumkrympning som måtte oppstå i kjernen under reelt midlertidig overtrykk i materialet.

Ettersom det ekspanderbare bånd i en slik situasjon ofte kommer i kontakt med fyllblandingen, fylles også selve båndmate-rialet (ved trykk eller sug) med fyllblandingen som er blitt noe flytende av varmeinnvirkningen.

Under fremstillingen av båndet er det imidlertid også mulig å frembringe lengdeveis vanntetning mellom innerstrømpen eller polyesterfilmen og aluminium-trådduken med det ekspanderbare bånd ved å impregnere det varmeekspanderbare bånd med fyllblandingen, eller også å anvende et vannsvellende materiale. Det siste kan utføres ved enten å anvende et bånd hvorpå begge materialene er påført, eller ved å anvende to separate bånd, et med termisk ekspanderbare mikrokapsler og ett med vannsvellende materiale.

Selv om problemet med aktiveringstiden allikevel er tilstede i noen grad i forbindelse med kombinasjonen av termisk ekspanderbart og vannsvellende materiale, er det allikevel en klar forbedring sammenlignet med anvendelse av kun vannsvellende materiale, som følge av at i tilfellet med en overflateskade, vil det termisk ekspanderbare bånd lokalisere vannet til utsiden slik at ikke noe vann kan gjennomtrenge selve kjernen. Etter et kort tidsrom aktiveres så det vannsvellende materiale og danner en fullstendig tetning.

I denne forbindelse skal det bemerkes at anvendelse av mikrokaplser eller mikropartikler i kraftkabler allerede er beskrevet i DE-patentskrift 3.048.912, DE-off.skrifter 3.404.488 og 3.409.364, EP-patentsøknad 151.900 og FI-utl.skrift 71035. Av disse omtaler DE-off. skrift 3.404.488 anvendelse av en blanding bestående av petrolat blandet med mikrokapsler. Kabelen fylles med petrolatet inneholdende de ikke-ekspanderte mikrokapsler, hvoretter mikrokapslene påvirkes slik at de ekspanderer. For mere kompliserte kabler er det selvsagt nokså vanskelig å oppnå en god, jevn og reproduserbar blanding av mikrokapsler, samtidig som det må tas særlige hensyn for å ekspandere alle mikrokapslene. Den viktigste forskjell fra den foreliggende oppfinnelse er imidlertid at disse mikrokapsler anvendes for å påvirke petrolatets dielektriske konstant, og ikke for å frembringe lengdeveis vanntetning. Og følgelig løser ikke anvendelse av mikrokapslene anvendt som beskrevet i DE publikasjonen, de problemer som er omtalt ovenfor.

Et annet forslag for anvendelse av mikrokapsler er beskrevet i den forannevnte DE-patentsøknad 3.409.364, og omfatter anvendelse av mikrokapsler på isolasjonens overflate. Også denne anvendelse av mikrokapsler medfører utilstrekkelig lengdeveis vanntetning.

I denne forbindelse skal det bemerkes at det ekspanderbare bånd ifølge foreliggende oppfinnelse er et materiale som separat må innkorporeres i kabelen, og kan ikke sammenlignes med en elektrisk isolasjon som tett ekstruderes rundt en leder.

Selv om det ekspanderbare bånd som er beskrevet ovenfor, er svært tilfredsstillende for mange anvendelser, har det vist seg at ytterligere forbedringer er mulig.

For en jevn ekspansjon av de tilstedeværende mikrokapsler må det være en tilstrekkelig kontakt med en varmekilde, dvs. den ekstruderte strømpe. I f.eks. en telekommunikasjonskabel hvor kjerneoverflatens tverrsnitt er for ulikt sirkelformen, har båndet ofte en tendens til å stikke inn i spor i kjernen, særlig dersom det påføres lengdeveis slik at det blir en utilstrekkelig flate-mot-flate kontakt med de ytre sjikt, og den dårligere varmeledning vil føre til en ujevn eller utilstrekkelig ekspansjon. I noen tilfeller kan til og med ekspansjonen utebli på enkelte steder. Det har vist seg at i slike tilfeller blir kabelen mindre vanntett i lengderetningen, noe som kan forklares på bakgrunn av det faktum at det ikke inntrer noen ekspansjon der det er mest nødvendig, nemlig i de spor som er tilstede i kjernen.

I tilfelle med kabelkonstruksjoner (f.eks. en glassfiber-kabel som er lagt med en viss avstand i et ytterrør), må det anvendes et bånd som etter ekspansjonen, har en større tykkelse (2-4 mm). Dersom båndet skal ekspanderes ved hjelp av ekstruk-sjonsvarme, oppstår det et problem i forbindelse med varmetran-sporten i båndets diametrale retning. Den båndside som vender mot varmekilden, vil ekspandere, og det er nettopp denne ekspansjon som vil bygge opp en høy varmemotstand. Båndet vil således selv-isoleres, og på den andre siden vil det enten inntreffe ingen ekspansjon eller en dårlig ekspansjon.

De to typer mikrokapsler begynner som nevnt å ekstrudere ved forskjellig temperatur. Ifølge oppfinnelsen er det nødvendig med en miniumsforskjell i temperaturen på 0,1°C, mens det er foretrukket med en forskjell på 2°C, og mest foretrukket er 5°C. Den maksimale forskjell kan f.eks. være 35°C, og fortrinnsvis 2 5°C. Større forskjeller fører til den ulempe at det oppstår en risiko for dekomponering eller sammenbrudd av den lavere eller de lavest ekspanderende typer.

De ulike mikrokapseltyper er ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis tilstede i separate sjikt. Dette er viktig for å sikre en velegnet funksjon av det ekspanderbare bånd.

Det er også mulig å innføre hver mikrokapseltype separat i og/eller på et bånd, og å innføre to bånd sammen i kabelen.

Det er imidlertid også mulig å sikre den lengdeveis vanntetthet mellom innerstrømpen eller polyesterfilmen og aluminium-trådnettet med det ekspanderbare bånd ved å impregnere et varme-ekspanderbart bånd med en fyllblanding, eller som ifølge oppfinnelsen også å anvende et i og for seg kjent vannsvellbart materiale. Det sistnevnte kan utføres enten ved å anvende ett eller to bånd hvor begge materialer er påført, eller ved å anvende ett eller flere separate bånd for de termisk ekspanderbare mikrokapsler, og ett med vannsvellbart materiale.

Det ekspanderbare bånd ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å påføre uekspanderte mikrokapsler jevnt fordelt på et bærermateriale. Bærermaterialet har fortrinnsvis en fibrøs struktur, en skumaktig syntetisk plast, en plastfilm eller en folie av metall eller papir. Dersom det anvendes en fibrøs struktur, er dette fortrinnsvis en vevd struktur, et fornettet, en strikket struktur, en kord eller en ikke-vevd duk. Råmaterialene som anvendes i bærermaterialet kan omfatte konvensjonelle fibre eller plastfilmer, og det er også mulig å anvende en metallfolie, f.eks. en aluminiumsfolie.

De ekspanderbare mikrokapsler kan påføres på bærermaterialet i form av et fast felt eller som punkter, linjer eller tegn med regelmessig eller tilfeldig fordeling. Når det anvendes punkter kan disse påføres f.eks. tilfeldig. Det eneste viktige trekk er at båndoverflaten må dekkes tilstrekkelig med ekspanderbare kapsler, idet det med tilstrekkelig menes at etter at mikrokapslene er termisk behandlet og ekspandert, må en større del av båndoverflaten være dekket med ekspanderte kapsler. Kapslene kan påføres overflaten eller i sin helhet innarbeides i bæreren.

De ekspanderbare kapsler festes til bærermaterialet på vanlig måte ved hjelp av et konvensjonelt bindemiddel f.eks. av typen polyakrylat, polyakrylonitril, halopolyvinylforbindelser, polyvinylalkohol, polyvinylpyrrolidon, polyester eller epoksy. Kapselpåføringen til bærermaterialet kan utføres på forskjellige måter f.eks. ved impregnering eller ved trykking. Når det anvendes en trykketeknikk, kan en bindemiddeldispersjon med mikrokapslene innarbeidet og eventuelt omfattende et fuktemiddel og en fortykker, påføres bærermaterialet ved hjelp av konvensjonelle trykkmetoder. Det er også mulig å omdanne dispersjonen til et stabilt skum idet kapslene tilføres til eller innarbeides i bæreren under anvendelse av sjablongtrykk-teknikken (screen printing).

Av de to typer mikrokapsler, innarbeides fortrinnsvis den ene type i bæreren, mens den andre type påføres oppå denne.

Deretter tørkes bæreren, som således er tilført mikrokapsler, og komprimeres eventuelt til ønsket tykkelse. Disse to sistnevnte behandlinger utføres naturligvis ved lavere temperatur enn mikrokapslene ekspansjonstemperatur.

Egnede mikrokapsler er f.eks. polyvinylidenklorid-mikrokapsler som omfatter et ekspansjonsmiddel, fortrinnsvis et fysisk ekspansjonsmiddel.

Dimensjoner såsom tykkelsen og bredden til de termisk ekspanderbare bånd, bestemmes stort sett av dimensjonene til de kabler som de skal anvendes i. Båndets maksimale bredde er ca. lik kabelens omkrets på det punkt hvor båndet skal påføres, og kan variere fra ca. 1 cm til et maksimum på 15 cm. Tykkelsen holdes fortrinnsvis så lav som mulig. En mulig maksimaltykkelse er 1 mm, og en minimumverdi er i størrelsesorden 0,01 mm. Disse verdier gjelder selvsagt for den situasjon hvor mikrokapslene ikke har ekspandert.

Som antydet foran kan det i tillegg til de termisk ekspanderbare mikrokapsler, innarbeides vannsvellbare materialer i det ekspanderbare bånd ifølge oppfinnelsen. Egnede vannsvellbare materialer er f.eks. natrium- eller kaliumpolyakrylater, modifi-sert stivelse, CMC, MC, polyakrylamid.

Dersom bærermaterialet består av en syntetisk plast, er det også mulig å innkorporere metallfibre for å øke dets lednings-evne.

I den foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse, forbedres kontakten mellom båndet og varmekilden, dvs. det ekstruderte sjikt, ved at det på den ene side av båndet anbringes en mengde mikrokapsler av den ene type mens den andre type som på-føres eller innarbeides andre steder på båndet. Den andre type mikrokapsler kjennetegnes ved at ekspansjonstemperaturen er lavere enn ekspansjonstemperaturen for den første type.

Dette gjør det mulig å for-ekspandere båndet ved en for-holdsvis lav temperatur, idet det endelige ekspansjon utføres når strømpen påføres. Forekspansjonen kan utføres ved f.eks. å anvende varmeinnholdet i petroleummassen som ofte anvendes for å fylle kjernen til en telekommunikasjonskabel. Denne har en temperatur på f.eks. 80-90°C. Dersom båndet deretter påføres med mikrokapsler som ekspanderer ved lavere temperatur, vendt mot kabelkjernen, har båndet en tendens til å bli skjøvet utad, selv om det er spor (grooves) i kjernen, slik at det under den etter-følgende påføring av strømpen, oppnås en god varmekontakt med denne, noe som er nødvendig for å oppnå en effektiv ekspansjon av de andre mikrokapslene som er tilstede i eller på båndet.

Dersom det ønskes kan båndet for-ekspanderes ved å føre det over eller gjennom en varmekilde med egnet temperatur like før det påføres rundt kabelen.

Selv når det anvendes- et bånd som kan ekspanderes til en høyere tykkelse, må det under monteringen sørges for at den side av båndet som omfatter mikrokapslene som sveller ved den høyere temperatur, vender mot varmekilden. Selv om det opptrer en tempe-raturgradient i den diametrale retning av duken under ekspansjonen av båndet, kan det allikevel oppnås en optimal ekspansjon på denne måte.

Påføring av det ekspanderbare bånd ifølge oppfinnelsen for fremstilling av kommunikasjons- og/eller kraftkabler kan tilsvare påføringen av de kjente vannsvellbare materialer. På et passende sted under produksjonsprosessen, anordnes det en rull med en tilstrekkelig lengde av ekspanderbart bånd, f.eks. 1000-2500 m, idet båndet kontinuerlig vikles av og foldes rundt kabelen på hensiktsmessig måte. Dette utføres fortrinnsvis parallelt med kabelens lengderetning, men det er også mulig å vikle båndet diagonalt rundt kabelen enten kontinuerlig, dvs. at viklingenes kanter akkurat berører hverandre eller svakt overlapper hverandre, eller i form av to bånd som er smale i forhold til kabel-diameteren, og som kryssvikles diagonalt slik at kabelen dekkes diskontinuerlig.

Ifølge en annen utførelse påføres det termisk ekspanderbare bånd mellom to kabelstrømper og ekspanderes termisk slik at kabelen f.eks. blir enda stivere. Dette kan være fordelaktig for kabler som under utleggingen skyves ut istedenfor å trekkes ut.

Forøvrig fremstilles kabelen på vanlig måte idet det kun kreves at det ved et gitt tidspunkt tilføres tilstrekkelig varme for å ekspandere mikrokapslene.

Kabelen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at et bærermateriale, som bærer termisk ekspanderende mikrokapsler deri eller derpå bærer to typer mikrokapsler, som begynner å ekspandere ved forskjellige temperaturer, og at forskjellen i begynnende ekspansjonstemperatur mellom de to typer mikrokapsler er ikke mindre enn 0,1°C, fortrinnsvis ikke mindre enn 2°C, og mest foretrukket ikke mindre enn 5°C.

Kabelen ifølge oppfinnelsen kan fylles med en hydrofob fyllblanding og særlig på basis av petrolat eller av et annet materiale, såsom silikoner, uvulkanisert gummi eller bitumen, og ifølge en annen utførelse kan den ytterligere omfatte et materiale som sveller i vann. Imidlertid kan også den hydrofobe fyllblanding utelates idet det isteden anvendes vannsvellende materiale i eller på det ekspanderbare bånd.

Oppfinnelsen er illustrert i og ved de følgende eksempler, som på ingen måte skal begrense oppfinnelsen. Alle prosenttall og andeler er vektbasert.

Eksempel I

Det frembringes en parallellorientert fibrøs vevnad omfattende 25 g pr. m<2> polyesterfibre av 1,5 dtex med en lengde på 40 mm og 15 g pr. m<2> polyakrylatbindemiddel med en mindemiddel/ mikrokapsel-dispersjon ved hjelp av impregnering på en Foulardpresse. Kapslene er termisk ekspanderbare. Det tilføres 20 g tørrstoff pr. m2 . Dispersjonens sammensetning er gitt i den følgende tabell.

Materialet tørkes ved en temperatur lavere enn mikro-kapslenes ekspansjonstemperatur, og deretter presses materialet slik at dets tykkelse reduseres fra 0,45 mm til 0,20 mm. Deretter skjæres materialet opp til ønsket bredde, og de resulterende ekspanderbare båndruller kan anvendes til telekommunikasjonskabler for å overdekke kjernen innenfor en ekstrudert innerstrømpe.

Eksempel II

En parallellorientert fibrøs vevnad beskrevet i eksempel I frembringes med et termisk ekspanderbart materiale hvor det anvendes skumbelegg. En blanding som er sammensatt som angtt i tabell B skummes og males på vevnaden gjennom en spalte.

Blandingen som er spesifisert i tabell B, ekspanderes slik at det frembringes et skum som har en tetthet på 200 g/l. Det på-føres 20 g pr. m<2> i form av tørrstoff. Materialet tørkes ved en temperatur som er lavere enn temperaturen hvor mikrokapslene begynner å ekspandere. Under fremstillingen påføres det til dette materiale et sjikt av natriumpolyakrylatpulver med en partikkel-størrelse på 80-150 \ im i en mengde på 20 g pr. m2 . Dette pulver absorberer vann i en mengde på 500-1000 ganger sin egen vekt. Det resulterende bånd valses som beskrevet i eksempel I, til en tykkelse på 0,20 mm. Etter at materialet er skåret opp til ønsket bredde anvendes detunder fremstillingen av en kommunikasjonskabel, idet materialet påføres mellom polyesterfilmen og aluminiumtrådduken.

Eksempel III

En parallellorientert fibrøs vevnad som beskrevet i eksempel I, impregneres med en bindemiddeldispersjon omfattende mikrokapsler og sot (black). Sammensetningen av dispersjonen er gitt i tabell C. 44 g pr. m<2> tørrstoff av dispersjonen påføres på vevnaden hvoretter den viderebehandles som beskrevet i eksempel 1. Når dette ekspanderbare bånd anvendes, fremstilles kraftkablene ved at båndet innarbeides innenfor trådduken og ledende eller ikke-ledende petrolatblanding påføres mellom tråddukmaskene.

Eksempel IV

En parallellorientert fibrøs vevnad som beskrevet i eksempel I, påtrykkes et regulært mønster av et svært mykt akrylat-bindemiddel som er klebrig ved romtemperatur, og et termisk ekspanderbart materiale. Sammensetningen av dette materiale er gitt i tabell D. 20 g pr. m<2> tørrstoffer påføres vevnaden. Til den behand-lede fibrøse vevnad tilføres natriumpolyakrylatpulver med en partikkelstørrelse på 80-150 |im i en mengde av 20 g pr. m2 . Vev-nadens tykkelse reduseres deretter til 0,20 mm ved hjelp av en valse. Etter at materialet er skåret til korrekt bredde anvendes det i en kraftkabel ved at det vikles over trådduken og under ytterstrømpen.

Eksempel V

En parallellorientert vibrøs vevnad bestående av 25 g/m<2 >polyesterfibre av 1,5 dtex og en lengde på 40 mm og 15 g/m<2> polyakrylatbindemiddel påføres et bindemiddel omfattende termisk ekspanderbare mikrokapsler av type A (med begynnende ekspansjon på 89°C) ved impregnering i en Foulardpresse. Dispersjonens sammensetning samsvarer med tabell A.

20,6 g/m<2> tørrstoffer påføres den impregnerte fibrøse vevnad. Materialet tørkes ved en temperatur som er lavere enn eks-pans jonstemperaturen for mikrokapslene av type A. Denne impregnerte fibrøse vevnad påtrykkes deretter et regulært mønster med en blanding av en akrylat og varmeekspanderbare mikrokapsler av type B (med begynnende ekspansjon på 72°C).

19,7 g/m<2> tørrstoff påføres vevnaden. Tørkingen utføres ved en temperatur som er lavere enn ekspansjonstemperaturen for mikropartiklene av type B. Dette materiale introduseres lengdeveis inn i en telekommunikasjonskabel før denne fylles med petroleumsmasse.

Eksempel VI

En parallellorientert fibrøs vevnad omfattende 25 g/m<2 >polyesterfibre av 1,5 dtex og 40 mm lang, og 15 g/m<2> polyakrylatbindemiddel påføres ved impregnering på en Foulardpresse med et bindemiddel omfattende varmeekspanderbare mikropartikler av typen

A.

Blandingens sammensetning:

Det påføres 20,6 g/m<2> tørrstoffer. Materialet tørkes ved en temperatur som er lavere enn ekspansjonstemperaturen for mikropartiklene A. Denne impregnerte fibrøse vevnad påføres mikropartikler av type B ved skumbelegg.For dette formål ekspanderes en blanding bestående som spesifisert i tabell B, og males på vevnaden gjennom en spalte.

Blandingen som er angitt i tabell B, ekspanderes til en tetthet på 200 g/l. Det tilføres 19,9 g/m<2> tørrstoffer. Materialet tørkes ved en temperatur som er lavere enn ekspansjonstemperaturen for mikrokapslene. Det kjennetegnede trekk ved mikrokapslene B er at deres ekspansjonstemperatur er lavere enn for mikrokapslene A. Forskjellen i ekspansjonstemperaturen kan f.eks. være 5-20°C. Dette materiale kan påføres lengdeveis rundt en kom-munikas jonskabel etter at denne er fylt med petroleumsmasse. Båndet kan også føres via et varmeelement som holdes ved en egnet temperatur slik at mikrokapslene, som ekspanderer ved lav temperatur, ekspanderer.

Claims (10)

1. Ekspanderbart bånd for anvendelse under fremstilling av kabler, karakterisert ved at et bærermateriale, som bærer termisk ekspanderende mikrokapsler deri eller derpå bærer to typer mikrokapsler, som begynner å ekspandere ved forskjellige temperaturer, og at forskjellen i begynnende ekspansjonstemperatur mellom de to typer mikrokapsler er ikke mindre enn 0,1°C, fortrinnsvis ikke mindre enn 2°C, og mest foretrukket ikke mindre enn 5°C.

2. Ekspanderbart bånd i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de to ulike typer mikrokapsler på-føres i ulike sjikt.

3. Ekspanderbart bånd i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bærermaterialet omfatter en fibrøs struktur, et ekspandert syntetisk plastmateriale, en film av syntetisk plastmateriale eller en folie av metall eller papir.

4. Ekspanderbart bånd i samsvar med krav 3, karakterisert ved at én type mikrokapsler inneholdes inne i båndet, mens én type påføres på båndet.

5. Ekspanderbart bånd i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved forskjellige typer mikrokapsler på hver side av bærermaterialet.

6. Ekspanderbart bånd i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at mikrokapslene påføres i form av et fast felt eller som punkter, linjer eller tegn med regelmessig eller tilfeldig fordeling.

7. Ekspanderbart bånd i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et i og for seg kjent materiale som sveller i vann.

8. Kabel for kommunikasjon- eller kraftoverføring, omfattende ett eller et antall isolerte eller uisolerte ledere og en eller flere strømper, idet kabelen, mellom den ytre eller ytterste strømpe og lederen eller lederne, omfatter minst ett ekspanderbart bånd, karakterisert ved at et bærermateriale, som bærer termisk ekspanderende mikrokapsler deri eller derpå bærer to typer mikrokapsler, som begynner å ekspandere ved forskjellige temperaturer, og at forskjellen i begynnende ekspansjonstemperatur mellom de to typer mikrokapsler er ikke mindre enn 0,1°C, fortrinnsvis ikke mindre enn 2°C, og mest foretrukket ikke mindre enn 5°C.

9.. Kabel i samsvar med krav 8, karakterisert ved at den fylles med en hydrofob fyllblanding.

10. Kabel i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et materiale som sveller i vann.