NO171016B

NO171016B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive quinolin-derivater

Info

Publication number: NO171016B
Application number: NO884599A
Authority: NO
Inventors: Jun-Ichi Matsumoto; Akira Minamida; Masahiro Fujita; Tohru Hirose; Junji Nakano; Shinichi Nakamura
Original assignee: Dainippon Pharmaceutical Co
Priority date: 1987-10-16
Filing date: 1988-10-14
Publication date: 1992-10-05
Also published as: EP0312085A2; YU198989A; DK573788A; YU46703B; RU1780534C; KR930006774B1; YU46647B; EP0312085A3; FI884752L; KR890006620A; YU192288A; NO884599L; YU46684B; US5013841A; ES2054762T3; DE3880953T2; IL88003A; PH25530A; FI884752A0; AU2375488A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte ved fremstilling av et terapeutisk aktivt quinolinderivat med med formel (I)

hvori Z er en aminogruppe, og Rlr R2 og R 3 er identiske eller forskjellige og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer;

eller en farmasøytisk akseptabelt ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller ester.

Tidligere teknikk som angår farmakologisk effektive forbindelser innenfor feltet, vil først bli diskutert kort.

Det ålment tilgjengelige europeiske patent nr. 78,362 og

det tilsvarende japanske ålment tilgjengelige patent med publikasjonsnr. 74667/1983 behandler cyklopropyl-6-fluor-1,4-dihydro-4-okso-7-piperazinyl-quinolin-3-karboksylsyre representert ved følgende formel (10)

hvori R er H, CH3, C2H5 eller HOCH2CH2-,

og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter eller hydrater.

I europeisk patentpublikasjon nr. 113093 og dens tilsvarende japanske patentpublikasjon nr. 130880/1984 beskrives forbindelser som kan representeres ved følgende formel (11)

hvori R<1> er H eller en fritt valgt OH-substituert alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, og R<2>, R<3>, R<4 >og R<5> er identiske eller forskjellige og hvor hver representerer en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, forutsatt at minst en av R<2> til R<5> er

alkylgruppen,

deres farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter, alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter eller hydrater. Forbindelsene med formlene (10) og (11) har ingen sub-stituent i 5-posisjonen i guinolinringen, hvilket kan sees fra disse formler.

Det japanske patent nr. 174367/1983 (sammendraget av dette er gitt i Derwent's World Patent Index, Accession No. 83-82 3272) vedrører forbindelser som representeres ved følgende generelle formel (12)

hvori R er H eller en lavere alkylgruppe. Det europeiske patent nr. 172,651 og dets tilsvarende japanske patent nr. 43186/1986 behandler forbindelser som representeres ved følgende generelle formel (13)

hvori Z representerer en spesifikk pyrrolidinylgruppe eller en spiro-aminogruppe, X er CH, CF eller N, R]_ er H, C]__6alkyl, eller et kation, og R2 er C]__4 alkyl, vinyl, halogenalkyl eller C2_4 hydroksyalkyl eller C3_6 cykloalkyl.

Disse patentdokumenter beskriver dessuten ikke forbindelser med formel (13) i hvilke Z er en piperazinylgruppe.

Det europeiske patent nr. 202763 og dets tilsvarende japanske patent nr. 243077/1987 behandler forbindelser som representeres ved følgende formel (14)

hvori Z er en spesifikk pyrrolidinylgruppe eller en spiro-aminogruppe, X er CF eller N, og R1 og R2 er som definert i formel (13).

Disse patentdokumenter beskriver heller ikke eller foreslår forbindelser med formel (14) i hvilke Z er en piperazinyl-

gruppe.

Det europeiske patent nr. 221463 og dets tilsvarende japanske patent nr. 277362/1987 behandler forbindelser som representeres ved følgende formel (15)

hvori Z er en aminogruppe eller et halogenatom, R]_ er H, CH3 eller C2<H>5, R2 er H, CH3 eller CH2F, R3 og R4 er identiske eller forskjellige og hver representerer

H eller CH3 og n er 1 eller 2,

og deres farmasøytiske akseptable estere eller salter.

Det europeiske patent nr. 226961 og dets tilsvarende japanske patent nr. 187459/1987 behandler forbindelser som representerer følgende formel (16)

hvori R er H, et kation eller C^.g-alkyl, Rx er amino, HO eller C1_3-alkoksy, X er CH, CBr, CC1, CF, CCF3 eller N, og de tre R2 representerer uavhengig H eller C-^g-alkyl.

Dessuten behandler eksemplene i disse patentdokumenter bare to forbindelser hvor Rx er amino og X er CF, en forbindelse hvor R-l er amino og X er CC1, og en forbindelse hvor R^ er OH og X er CF. Produksjon, egenskaper og antibakterielle aktiviteter av andre forbindelser som faller innenfor ovennevnte formel er ikke behandlet i disse patentdokumenter ved spesifikke data.

U.S. patent nr. 4,668,680 (som ble dannet utifrå U.S. patentsøknad med nr. 808122, en av de to prioritetssøknadene i det overfor omtalte europeiske patent nr. 226963) og japanske patent nr. 187459/1987" krever bare to forbindelser med formelen (16) , hvor R;l er amino og X er CF, på bakgrunn av det som er behandlet i de spesifikke eksempler.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles forbindelsene med formel (I) ved

(i) å omsette en forbindelse med formelen (II)

hvori X er et halogenatom, Y er et hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer, en diacyloksyborylgruppe eller en difluorborylgruppe, og Z er som definert over, eller et beskyttet derivat

derav;

med et piperazinderivat med formelen (III)

hvori R]_, R2 og R3 er som definert over;

og når Y er forskjellig fra H, å hydrolysere den dannede forbindelse og fjerne eventuelle beskyttelsesgrupper,

(ii) å omsette en forbindelse med formel (IV)

hvori X er halogenatom, Y<1> er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer, og

Rl' R2°9 R3 er som definert over;

med ammoniakk og når Y<1> er en lavere alkylgruppe, å hydrolysere den dannede forbindelse, og

hvis ønsket, å omdanne en slik fremstilt forbindelse til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Rlr R2 og R 3 er identisk eller forskjellig, og hver representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer. Alkylgruppen kan være lineær eller forgre-net, og kan være f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sec-butyl, iso-butyl, t-butyl eller pentyl.

Forbindelsen med formel (I), dens ester og salter av disse blir samlet referert til som forbindelse fremstilt ved foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse kan også være i form av hydrater. Derfor er disse hydrater også innbefattet blant forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse innbefatter de som har asymmetriske karbonatomer (for eksempel når R2 er en alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer på formelen (I), karbonatomet til hvilke alkylgruppen er bundet) og derfor eksisterer i optisk aktive former. Derfor innbefatter de D-isomerer, L-isomerer og blandinger derav.

Noen av forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse har et flertall asymmetriske karbonatomer (f.eks. når både R og R2 er alkylgrupper med 1 til 5 karbonatomer, de to karbonatomene til hvilke R2 og R3 er bundet), og derfor kan de eksistere som stereoisomerer med forskjellige konfigura-sjoner. Disse stereoisomerer og deres blandinger er også innbefattet blant forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse.

Esterne av forbindelsene med formelen (I) innbefatter f.eks. alifatiske estere, spesielt lavalkylestere med 1 til 5 karbonatomer, slik som metyl- og etylestere; og estere hvis alkoholdel lett kan avspaltes in vivo og omdannes til forbindelser (I), f.eks. acetoksymetylestere, pivaloyloksy-metylestere, etoksykarbonyloksyetylestere, cholinestere, aminoetylestere (slik som dimetylaminoetylestere eller piperidinetylestere), 5-indanylestere, ftalidylestere og hydroksyalkylestere (slik som 2-hydroksyetylestere og 2,3-dihydroksypropylestere).

Saltet av forbindelsen med formel (I) eller saltet av dens ester skal forstås som et salt dannet av forbindelsen med formel (I) eller dens ester med en farmasøytisk akseptabel syre eller base. Eksempler på salter innbefatter salter av forbindelser med formel (I) og deres estere med uorganiske syrer slik som saltsyre og fosforsyre; med organiske syrer slik som eddiksyre, melkesyre, oksalsyre, ravsyre, metansulfonsyre, maleinsyre, malonsyre og gluconsyre; med sure aminosyrer slik som aspartinsyre og glutaminsyre; med metaller slik som natrium, kalium, kalsium, magnesium, sink og sølv; med organiske baser slik som dimetylamin, trietylamin, dicykloheksylamin og benzylamin; og med basiske aminosyrer slik som lysin og arginin.

Eksempler på forbindelser fremstilt ved foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende forbindelser: 5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre med formel: 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre med formel: 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre med formel: 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre med formel:

Forbindelsene fremstilt i foreliggende oppfinnelse viser utmerket antibakteriell aktivitet og et bredt antibakterielt spekter i in vitro-tester. De er høyt aktive mot ikke bare Gram-negative bakterier inneholdende Pseudomonas aeruginosa og slekten Seratia, men også Gram-positive bakterier inneholdende Streptococci og methicillin-resistante Staphylococcus aureus, på hvilke vanlige antibakterielle midler av quinolon-typen har relativ lav aktivitet. I tillegg er de høyst aktive mot glucose-nonfermentererer, anaerober, og slekten Mycoplasma, Chlamydia og Mycobacterium, mot hvilke det er få effektive stoffer.

Forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse viser en utmerket beskyttende effekt in vivo på topiske eller systemiske infeksjoner forårsaket av forskjellige bakterier, og lav toksisitet ved vanlige toksisitetstester på dyr.

Videre viser disse forbindelsene god løselighet i vann, god fotostabilitet i vandige oppløsninger, hvilket er viktige egenskaper for injeksjonsbare former, og god urin-ekskre-sjon.

Derfor er forbindelsene av foreliggende oppfinnelse brukbare som antibakterielle midler og kan administreres oralt eller ved injeksjon.

Fremgangsmåtene for fremstilling av forbindelsene med formel (I) vil bli beskrevet nedenfor.

A. Substitusionsreaksion med piperazinderivater

Forbindelsene av foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å omsette en forbindelse representert ved følgende generelle formel (II):

hvori Z er en aminogruppe, X er et halogenatom, og Y er et hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer, en diacyloksyborylgruppe eller en

difluorborylgruppe,

med et piperazinderivat representert ved følgende generelle formel (III):

hvori Rq_, R2 og R 3 er som definert ovenfor.

Denne reaksjon kan utføres ved å røre utgangsmaterialene (II) og (III) ved 10 til 180°C i 10 minutter til 20 timer i et inert løsningsmiddel. Eksempler på inerte løsningsmidler innbefatter alkohol slik som etanol, estere slik som dioksan, tetrahydrofuran og 1,2-dimetoksyetan, aromatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen og xylen, acetonitril, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, pyridin og vann. Fortrinnsvis utføres den ovennevnte reaksjon i nærvær av en syreakseptor ved å benytte utgangsforbindelsen med formel (III) i en ekvivalent mengde eller et lite overskudd med hensyn til utgangsforbindelsen (II). Hvis ønsket kan utgangsforbindelsen (III) benyttes i overskudd for samtidig å tjene som syreakseptoren. Eksempler på syreakseptor er natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, trietylamin, diisopropyletylamin, 1,8-diazabicyklo(5.4.0)-undeken-7 (DBU) og pyridin.

Utgangsforbindelsen (II) som benyttes i denne reaksjon kan hvis ønsket være i form av et bor-chelatert derivat (forbindelse i hvilke Y er en diacyloksyboryl- eller difluorborylgruppe), og etter reaksjonen dekomponeres produktet (den chelaterte forbindelse) for å gi forbindelsen med formel (I).

Dekomposisjonsreaksjonen kan utføres ved å behandle den chelaterte forbindelse med en syre eller en base i et løsningsmiddel. Eksempler på syrer er saltsyre, svovelsyre og p-toluensulfonsyre. Eksempler på baser er natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd og trietylamin. Løsningsmidler er ikke spesielt begrenset, men vann eller vannholdige løsnings-midler er foretrukket. Reaksjonstemperaturen er 10-150°C.

Utgangsforbindelsene (II) og/eller (III) som benyttes i denne reaksjon, kan eventuelt benyttes i en form som er beskyttet av en beskyttende gruppe som beskrevet i reaksjonen C nedenfor, og etter reaksjonen fjernes den beskyttende gruppe ved vanlige metoder.

Utgangsforbindelsen (II) kan fremstilles ved metodene beskrevet i referanseeksemplene 1 til 3 eller metoder som hovedsakelig er analoge med disse.

B. Aminerinqsreaksion

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved å omsette en karboksylsyre representert ved følgende generelle formel

(IV)

hvori X er et halogenatom, Y' er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer,

og R]_, R2 og R3 er som definert over,

med ammoniakk.

Denne reaksjonen kan utføres ved å bringe utgangsforbindelsen (IV) i kontakt med ammoniakk i 1 til 50 timer ved en temperatur på 50-150°C i et inert løsningsmiddel, f.eks. en alkohol slik som etanol, pyridin, dimetylformamid eller vann, fortrinnsvis i en forseglet kolbe.

Denne reaksjon utføres i nærvær av en syreakseptor ved å benytte ammoniakk i en mengde ekvivalent med eller i svakt overskudd i forhold til utgangsforbindelsen (IV). Eventuelt kan ammoniakk benyttes i overskudd for også å tjene som syreakseptor. Istedenfor ammoniakk, kan et salt slik som ammoniumacetat benyttes.

Utgangsforbindelsen (IV) som benyttes i denne reaksjon, kan eventuelt være i beskyttet form med en slik beskyttende gruppe som beskrevet under med hensyn til reaksjon C, og etter reaksjonen, kan den beskyttende gruppe elimineres på vanlige måter.

Utgangsforbindelsen (IV) er ny og kan fremstilles ved reaksjon A ovenfor.

C. Fjerning av den aminobeskvttende gruppe

Forbindelsen med formel (I) kan fremstilles ved å fjerne den beskyttende gruppe ved å solvolysere (også hydrolysere) eller redusere en forbindelse representert ved følgende generelle formel (V) hvori Z' er en aminogruppe eller en beskyttende aminogruppe, R]/ er et hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer eller en aminobeskyttende gruppe, med det forbehold at det er minst en aminobeskyttende gruppe i Z<1> og R]_' , og R2, R 3 og Y' er som definert over.

Den beskyttende gruppe kan være en beskyttende gruppe som kan fjernes uten å ødelegge strukturen for forbindelsene med formel (I). Grupper som vanligvis benyttes som beskyttende grupper for aminogrupper innen kjemien for peptider, aminosukkere, nukleinsyrer eller beta-lactamforbindelser, kan benyttes i denne oppfinnelse.

De aminobeskyttende grupper kan avspaltes ved hjelp av solvolyse (innbefattende hydrolyse) eller reduksjon, avhengig av de beskyttende gruppers egenskaper.

Spesifikke eksempler på beskyttende grupper som er i stand til å elimineres ved solvolyse, innbefatter acylgrupper slik som formyl, acetyl og trifluoracetyl; substituerte eller usubstituerte alkoksykarbonylgrupper slik som etoksy-karbonyl, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, p-metoksy-benzyloksykarbonyl og beta-(p-toluensulfonyl)-etoksy-karbonyl; og en tritylgruppe, en trimetylsilylgruppe, en o-nitrofenylsulfenylgruppe; en difenylfosfinylgruppe; og en tetrahydropyranylgruppe.

Reaksjonen foregår i et løsningsmiddel ved 0-150°C i nærvær eller fravær av en katalysator slik som en syre eller base. Eksempler på syrer er uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, organiske syrer slik som eddiksyre, trifluoreddiksyre, maursyre og toluensulfonsyre; Lewis-syrer slik som bortribromid og aluminium-klorid. Eksempler på baser er hydroksyder slik som natriumhydroksyd og bariumhydroksyd, karbonater slik som natriumkarbonat og kaliumkarbonat; alkalimetallalkoksyder slik som natriummetoksyd og natriumetoksyd; og natriumacetat. Vanligvis benyttes vann som løsningsmiddel. Avhengig av forbindelsens egenskaper, kan et annet løsningsmiddel slik som etanol, dioksan, etylenglycol dimetyleter, benzen eller eddiksyre eller et blandet løsningsmiddel av et slikt løsningsmiddel med vann benyttes.

Eksempler på beskyttende grupper som kan elimineres ved reduksjon innbefatter arylsulfonylgrupper slik som p-toluensulfonyl; en metylgruppe substituert med fenyl eller benzyloksy, slik som benzyl, trityl eller benzyloksymetyl; arylmetoksykarbonylgrupper slik som benzyloksykarbonyl og p-metoksybenzyloksykarbonyl; og halogenetoksykarbonylgrupper slik som beta,beta,beta-trikloretoksykarbonyl og beta-iodetoksykarbonylgrupper.

Denne reaksjonen benytter forskjellige reaksjonsbetingelser avhengig av egenskapene hos den beskyttende gruppe som skal elimineres. For eksempel utføres den ved å behandle forbindelsen med en hydrogenstrøm i et inert løsningsmiddel ved 10-60°C i nærvær av en katalysator slik som platina, palladium eller Raney-nikkel (katalystisk reduksjon); eller behandle den med metallisk natrium i flytende ammoniakk, vanligvis ved -50 til -2 0°C; eller ved å behandle den med et metall slik som sink eller eddiksyre eller i en alkohol slik som metanol. Eksempel på løsningsmidler i katalystisk reduksjon kan innbefatte etylenglycoldimetyleter, dioksan, dimetylformamid, etanol, etylacetat og eddiksyre.

Utgangsforbindelsen (V) er en ny forbindelse, og fremstilles ved reaksjonen A og B over.

Når forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse er estere, kan de omdannes til forbindelser med formel (I) ved å hydrolysere eterdelen ved hjelp av en vanlig metode. Hvis påkrevet, kan forbindelsen med formel (I) foresteres ved hjelp av en vanlig metode for å danne estere av forbindelsene med formel (I).

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel (I) eller deres estere kan fremstilles ved å behandle forbindelsene med formel (I) eller esterne derav med syrer, eller ved å behandle forbindelsene (I) med baser eller metallsalter. Syrer som er passende for saltdannelse innbefatter, f.eks. saltsyre, fosforsyre, eddiksyre, melkesyre, oksalsyre, ravsyre, metansulfonsyre, maleinsyre, malonsyre, gluconsyre, aspartinsyre og glutaminsyre. Baser eller metallsalter som er passende for saltdannelse innbefatter, f.eks. metallhydroksyder slik som natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd, metallkarbonater slik som natriumkarbonat og kaliumkarbonat, sinkklorid, sinksulfat, sinknitrat og sølvnitrat.

Forbindelser fremstilt ved foreliggende oppfinnelse isoleres og renses på vanlige måter, og avhengig av isolerings- og rensingsmetodene, kan forbindelsene være i form av et salt eller en fri syre. De kan gjensidig omdannes til hverandre for å gi forbindelser med formel (I) i de ønskede former.

Stereoisomerene av forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse kan isoleres ved vanlige metoder slik som fraksjonen krystallisering eller kromatografi. Det er mulig å fremstille forbindelser av foreliggende oppfinnelse som har spesifikk konfigurasjon ved de reaksjoner som er beskrevet over ved å benytte utgangsforbindelser (III) som har tilsvarende konfigurasjon.

Optisk aktive isomere av forbindelsene av foreliggende oppfinnelse kan separeres ved kjente metoder.

Forbindelsene (I) som på denne måten oppnås, deres estere, og salter av disse er alle nye forbindelser og verdifulle som antibakterielle midler siden de har veldig høy antibakteriell aktivitet. Forbindelsene (I) og deres salter kan benyttes ikke bare som medisiner for mennesker og dyr, men også fiskemedisiner, jordbrukskjemikalier og konserverings-midler for næringsmidler. Esterne av forbindelsene (I) er selvfølgelig verdifulle som utgangsmaterialer for syn-tetiseringen av forbindelsene (I). Når esterene lett kan omdannes til forbindelser (I) in vivo, kan de utvise en ekvivalent effekt og er også brukbare som antibakterielle midler.

Når forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse benyttes som antibakterielle midler på mennesker, er det anbefalt at de administreres i en dose på 5 mg til 5 g pr. dag en gang eller flere ganger daglig, selv om dosen kan variere avhengig av alder, kroppsvekt og pasientens symptomer og administrasjonsform. Forbindelsene kan administeres oralt eller parenteralt.

Forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse kan administreres i pulverform, slik de er erholdt, men de administreres vanligvis i form av et farmasøytisk medikament sammen med farmasøytiske akseptable hjelpemidler. Spesifikke eksempler på farmasøytiske medikamenter er tabletter, løsninger, kapsler, granulater, fingranulater, pellets, pulvere, siruper, injeksjoner og salver. Disse farma-søytiske medikamenter blir fremstilt ved i og for seg kjente metoder. Hjelpestoffer for oral administrasjon er de som vanligvis benyttes innen formulering av farmasøytiske medikamenter og reagerer ikke med forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse, slik som stivelse, mannitol, krystallinsk cellulose, CMC-Na, vann, etanol, etc. Hjelpestoffer for injeksjoner er de som vanligvis benyttes innen injeksjon slik som vann, isotonisk natriumkloridoppløsning, glucoseoppløsning og transfusjonoppløsning.

De ovennevnte væskefremstillinger og salver kan også benyttes for lokalbehandlinger ved øre-, nese-, hals-behandling eller øyebehandling.

Følgende eksempler illustrerer fremstillingen av forbindelsene med formel (I) nærmere.

REFERANSEEKSEMPEL 1

l-Cyclopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

(1) 3 8,8 g 2,3,4,6-tetrafluorbenzosyre, en kjent forbindelse, ble behandlet med tionylklorid for å gi 36 g 2,3,4,6-tetrafluorbenzoylklorid som en olje. Kokepunkt 87-89°C (36 mmHg). (2) Den dannede forbindelse (36 g) ble omsatt med natrium-dietylmalonat i vannfritt toluen for å gi dietyl 2,3,4,6-tetrafluorbenzoylmalonat som en olje. Vann og en katalytisk mengde av p-toluensulfonsyre ble tilsatt, og blandingen ble varmet under refluks i 2,5 time for å gi 28,4 g etyl-2,3,4,6-tetrafluorbenzoylacetat som en olje. Kokepunkt 103-104°C (3 mmHg). (3) Den dannede forbindelse (28,4 g) ble behandlet med etylortoformiat og eddiksyreanhydrid for å omdanne den til etyl-3-etoksy-2-(2',3<1>,4',6<1->tetrafluorbenzoyl)acrylat og denne forbindelse ble deretter behandlet med cyklopropylamin for å gi 32,8 g etyl-3-cyklopropylamino-2-(2',3',4<1>,6'-tetrafluorbenzoyl)acrylat. Smeltepunkt 107-108°C. (4) En blanding av 33 g av den dannede forbindelse, 8,85 g kaliumfluorid og 100 ml dimetylformamid ble rørt ved 150 til 160°C i 2 timer og deretter avkjølt til romtemperatur. Vann (3 00 ml) ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og krystallene ble samlet ved filtrering. Kloroform og vann ble tilsatt til krystallene, og vannskiktet ble gjort basisk med en mettet vandig løsning av natriumkarbonat. Kloroformskiktet ble separert, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmiddelet ble dampet inn under redusert trykk, og resten ble separert og renset ved kolonnekromatografi for å gi følgende forbindelser: Etyl-l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-okso-guinolin-3-karboksylat (2,0 g), sm.p. 220-221°C/ etyl-l-cyklopropyl-5,7,8-trifluor-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylat (27 g), sm.p. 211-212°C. (5) En blanding av av 1,54 g etyl-l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat, 8 ml konsentrert eddiksyre, 6 ml vann og 1 ml konsentrert svovelsyre ble rørt ved 120°C i 1,5 time. Etter avkjøling, ble krystallene som falt ut samlet ved filtrering og vasket etterfølgende med vann og etanol for å gi 1,34 g 1-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre som fargeløse nåler. Sm.p. 295-297°C (dekomp.).

REFRERANSEEKSEMPEL 2

5-Amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre:-

(1) En blanding av 2,57 g etyl-l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor,1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat, 1,8 ml benzylamin og 180 ml trikloretylen ble varmet under refluks i 3 timer og 40 minutter. Vann og 10% saltsyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen for å surgjøre det vandige skikt. Trikloretylenskiktet ble separert og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmiddelet ble dampet inn under redusert trykk, og resten ble separert og renset ved kiselgel kolonnekromatografi for å gi 2,78 g etyl-5- benzylamino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat. Sm.p. 144-145°C. (2) Den dannede forbindelse (2,78 g) ble løst i 100 ml konsentrert eddiksyre, og katalytisk redusert ved 60°C ved å benytte 0,2 g 5% palladium-karbon som katalysator. Etter at den teoretisk mengde hydrogen var absorbert, ble katalysatoren fjernet ved filtrering, og løsningsmiddelet ble dampet inn under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra acetonitril for å gi 2,1 g etyl 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat som fargeløse nåler, sm.p. 240-241°C. (3) En blanding av 2,09 g av den dannede forbindelse, 8 ml konsentrert eddiksyre, 6 ml vann og 1 ml konsentrert svovelsyre ble rørt ved 110°C i 1,5 time. Vann (30 ml) ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og krystallene som falt ut, ble samlet ved filtrering og deretter vasket med vann og etanol for å gi 1,71 g 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre som svakt gule nåler. Sm.p. mer enn 300°C.

REFERANSEEKSEMPEL 3

5-Amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre:-

(3) En blanding av 19,4 g 2,3,4,6-tetrafluorbenzosyre, 200 ml dioksan og 35,3 ml benzylamin ble varmet under refluks i 3 timer. Den dannede blanding ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Vann ble tilsatt til resten, og saltsyre ble tilsatt for å justere pH av oppløsningen til 3. Oppløsningen ble deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble tørket, behandlet med aktivt kull og konsentrert. Eter og n-hexan ble tilsatt til resten og krystallene ble samlet ved filtrering for å gi 20,2 g 2-benzylamino-3,4,6-trifluorbenzosyre. Sm.p. 140-14l°C. (2) En blanding av 21,7 g av den dannede forbindelse, 16,8 ml eddiksyreanhydrid og 2 00 ml kloroform ble varmet under refluks i 9 timer. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med en vandig oppløsning av natriumhydroksyd med pH 9 til 10. Ekstraktet ble justert til pH 3-4 ved hjelp av saltsyre og deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble tørket og konsentrert under redusert trykk. Til resten ble det tilsatt isopropyleter, og krystallene som falt ut, ble samlet ved filtrering. Det ble oppnådd 17,6 g 2-(N-acetyl-benzylamino)-3,4,6-trifluorbenzosyre. Sm.p. 150-153°C. (3) En blanding av 1,6 g av den dannede forbindelse, 0,99 ml trietylamin og 10 ml toluen ble avkjølt med is, og 3 ml toluenoppløsning med 0,62 ml etylklorkarbonat ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter. Blandingen ble rørt i 1 time, og bunnfallet ble fjernet ved filtrering (reaksjonsblanding A). 780 mg av 92% natriumetoksyd ble tilsatt til en toluenoppløsning med 1,67 ml dietylmanolat, og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Dannet etanol ble dampet av, og reaksjonsblanding A ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til resten, og blandingen ble rørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med en vandig oppløsning av natriumhydroksyd med pH 10 til 11. Ekstraktet ble surgjort med saltsyre til en pH på 3 til 4, og deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble tørket og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble renset ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: kloroform) for å gi 2,3 g dietyl-3-(N-acetylbenzylamino)-3,4,6-trifluorbenzoylmalonat. Vann (10 ml) og 480 mg p-toluensul-fonsyremonohydrat ble tilsatt, og blandingen ble varmet under refluks i 1 time. Etter avkjøling, ble blandingen ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble tørket og deretter konsentrert under redusert trykk for å gi 1,9 g etyl-2-(N-acetylbenzylamino)-3,4,6-trifluorbenzoylacetat. (4) En blanding av 1 g av den dannede forbindelse, 0,6 g eddiksyreanhydrid og 0,64 ml etyl ortoformiat ble varmet under refluks i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble løst i isopropyleter, og under avkjøling, ble 0,2 ml cyklopropylamin tilsatt. Blandingen ble rørt i 1 time. 10 ml n-hexan ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Krystallene som falt ut, ble samlet ved filtrering for å gi 993 mg etyl-2-(N-acetyl-2<1->benzylamino-31,41,61-trifluorbenzoyl)-3-cyklo-propylaminoacrylat. Sm.p. 119-121°C. (5) Den dannede forbindelse (26,3 g) ble løst i 150 ml tetrahydrofuran, og under isavkjøling, ble 7,1 g kalium t-butoksyd tilsatt litt etter litt, og blandingen ble rørt i 3 0 minutter. Den ble ytterligere rørt ved romtemperatur i 1,5 time. Isvann ble tilsatt, og blandingen ble justert til pH 3-4 med saltsyre, og ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble tørket, og konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Eter ble tilsatt til resten, og krystallene ble samlet ved filtrering for å gi 21,4 g etyl-5-(N-acetylbenzylamin)-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat. Sm.p. 147-150°C. (6) Den dannede forbindelse (1,0 g) ble løst i etanol, og katalytisk redusert ved 50 til 55°C ved å benytte palladium-karbon som en katalysator. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Til resten ble det tilsatt 10 ml av en blandet oppløsning av konsentrert svovelsyre/konsentrert eddiksyre/vann (1:8:6), og blandingen ble varmet under refluks i 2 timer. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og krystallene som ble felt ut ble samlet ved filtrering og vasket med etanol for å gi 0,3 g 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. mer enn 300°C.

REFERANSEEKSEMPEL 4

5-Benzylamino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-2 0 ml av en blanding bestående av konsentrert svovelsyre, konsentrert eddiksyre og vann (1:8:6) ble tilsatt til 4,4 g etyl-5- (N-acetylbenzylairtino) -l-cyklopropyl-6, 7-dif luor-1, 4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat, og blandingen ble varmet under refluks i 6 timer. Etter avkjøling, ble vann tilsatt til reaksjonsblandingen, og krystallene ble samlet ved filtrering og etterfølgende vasket med vann og etanol. Krystallene ble omkrystallisert fra kloroform/etanol for å gi 3,0 g 5-benzylamino-l-cvklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoguinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 214-216°C.

REFERANSEEKSEMPEL 5

l-Cyklopropyl-5,6-difluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) En blanding av 0,41 g borsyre og 5 ml eddiksyre anhydrid ble varmet ved 80°C i 1,5 time, og 1,25 g 1-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre ble tilsatt. Blandingen ble refluksert i to timer og dampet inn under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra kloroform/etylacetat for å gi 1,62 g 1-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre B(OCOCH3)2 chelat. Sm.p. mer enn 300°C. (2) En blanding av 411 mg av den dannede forbindelse, 0,11 ml 1-metylpiperazin, 0,17 ml trietylamin og 4 ml dimetylformamid ble rørt ved romtemperatur i to timer, og reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble løst i 2 ml aceton, og 1,5 ml konsentrert saltsyre ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble løst i vann, nøytralisert med en IN vandig oppløsning natriumhydroksyd, og deretter ekstrahert med kloroform. Løsningsmiddelet ble dampet av under redusert trykk. Resten ble omkrystallisert fra etylacetat for å gi 320 mg l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 253-255°C (dekomp.).

REFERANSEEKSEMPEL 6

l-Cyklopropyl-5,6-difluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) En blanding av l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre B(OCOCH3)2 chelat, 1-formylpiperazin, trietylamin og etanol ble rørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble behandlet som i referanseeksempel 5, (2), for å gi l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(4-formyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 297-299°C (dekomp.). (2) En blanding av 12 0 mg av den dannede forbindelse og 5 ml 20% saltsyre ble rørt ved 100-120°C i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble løst i vann og behandlet med aktivt benkull. Oppløsningen ble gjort basisk med konsentrert vandig ammoniakk. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering, vasket med vann og tørket for å gi 80 mg 1-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. mer enn 300°C.

REFERANSEEKSEMPEL 7

l-Cyklopropyl-5,6-difluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

En blanding av l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre B(OCOCH3)2 chelat, 2-metylpiperazin, trietylamin og dimetylsulfoksyd ble rørt ved romtemperatur i 3 0 minutter. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering. En IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd ble tilsatt, og blandingen ble rørt ved 80°C i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med eddiksyre, og krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering for å gi l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-

dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre.

REFERANSEEKSEMPEL 8

l-Cyklopropyl-5,6-difluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

0,32 g l-cyklopropyl-5,6,7-trifluor-1,4-dihydro-4-okso-guinolin-3-karboksylsyre B(OCOCH3)2 chelat ble løst i 6 ml dimetylformamid. Mens oppløsningen rørte under isavkjøling, ble en oppløsning av 89 mg cis-2,6-dimetylpiperazin og 0,13 trietylamin i 2 ml dimetylformamid tilsatt til oppløsningen, og blandingen ble rørt i 3 0 minutter. Blandingen ble deretter rørt ved romtemperatur i 40 minutter, og 3 ml konsentrert saltsyre ble tilsatt. Blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur. Krystallene ble samlet ved filtrering, og løst i en 10% vandig oppløsning av eddiksyre. Oppløsningen ble justert til pH 8 med en IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Etter avkjøling med is, ble krystallene samlet ved filtrering, krystallene ble løst i en IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Oppløsningen ble justert til pH 8 med en 10% vandig oppløsning av eddiksyre, og oppløsningen ble avkjølt med is. Krystallene ble samlet ved filtrering og vasket med vann for å gi 80 mg l-cyklopropyl-5, 6-difluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 259-260°C.

EKSEMPEL 1

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

En blanding av 0,42 g 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, 0,39 g vannfri piperazin og 10 ml pyridin ble varmet under refluks i 2,5 time. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk, og resten ble vasket med etanol og deretter løst i vann og i IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd. Oppløsningen ble nøytralisert med en 10% vandig oppløsning av eddiksyre. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering, vasket med vann og tørket for å gi 0,44 g 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre som svak gule nåler. Sm.p. 214-216°C.

EKSEMPEL 2

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre og l-metylpiperazin ble reagert og opparbeidet på samme måten som i eksempel 1 for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperzinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 216-218°C.

EKSEMPEL 3

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperzinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

En blanding av 1,0 g 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, 1,18 g 2-metylpiperazin og 10 ml pyridin ble varmet under refluks i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og resten ble løst i 28% vandig ammoniakk. Opp-løsningen ble nøytralisert med en 10% vandig oppløsning av eddiksyre og avkjølt med is. Krystallene ble samlet ved filtrering, og løst i 10% vandig oppløsning av eddiksyre, behandlet med aktivert benkull, og justert til pH 8-9 ved hjelp av 29% vandig ammoniakk, og avkjølt med is. Krystallene ble samlet ved filtrering og vasket etterfølgende med vann og etanol for å gi 0,8 g 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C.

EKSEMPEL 4

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piper-azinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre og dens hydroklorid:-

(1) En blanding av 280 mg 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, 542 mg cis-2,6-dimetylpiperazin og 10 ml pyridin ble varmet under refluks i 2,5 timer. Løsningsmiddelet ble avdampet under redusert trykk. Til resten ble det tilsatt IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd, og de uløselige stoffer ble fjernet ved filtrering. En 10% vandig oppløsning av eddiksyre ble tilsatt til filtratet for å justere dets pH til 8. Oppløsningen ble deretter ekstrahert med kloroform. Kloroformskiktet ble tørket med natriumsulfat, og konsentrert under redusert trykk. Acetonitril ble tilsatt til resten, og blandingen ble avkjølt med is. Krystallene ble samlet ved filtrering, og omkrystallisert fra vandig ammoniakk for å gi 250 mg 5-amino-l-cyklo-propyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperzinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 253-254°C. (2) Den dannede forbindelse ble løst i en IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd, og 10% saltsyre ble tilsatt til oppløsningen for å surgjøre den. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering og vasket etterfølgende med vann og etanol for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre hydroklorid. Sm.p. mer enn 300°C. EKSEMPEL 5 5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piper-azinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) Etyl-5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat og cis-3,5-dimetylpiperazin ble reagert på samme måte som i eksempel 4 for å gi etyl-5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piper-azinyl) -1, 4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylat. Det ble omkrystallisert fra etylacetat. Sm.p. 194-196°C. (2) En blanding av konsentrert svovelsyre, konsentrert eddiksyre og vann (1:8:6) ble tilsatt til den dannede forbindelse, og blandingen ble varmet under refluks. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet som i eksempel 4 for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 253-254°C. EKSEMPEL 6 5- Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperzinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) En blanding av 5-amino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, l-acetyl-2-metylpiperazin og pyridin ble varmet under refluks i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og resten ble løst i vandig ammoniakk. Oppløsningen ble nøytralisert med en vandig oppløsning av eddiksyre og avkjølt ved hjelp av is. Krystallene ble samlet ved filtrering for å gi 7-(4-acetyl-3-metyl-l-piperazinyl)-5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-1,4-dihydro-4-okso-guinolin-3-karboksylsyre. Det ble omkrystallisert fra etanol/kloroform. Sm.p. 269-271°C. (2) En blanding av den dannede forbindelse, en 10% vandig oppløsning av natriumhydroksyd og etanol ble varmet under refluks i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert ved en vandig oppløsning eddiksyre. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6- fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C. EKSEMPEL 7 5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) En blanding av 3,0 g 5-benzylamino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, 2,5 g 2-metylpiperazin og 3 0 ml pyridin ble varmet under refluks i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. Vann ble tilsatt til resten, og oppløsningen ble surgjort med eddiksyre og behandlet med aktivt benkull. Den ble deretter nøytralisert ved hjelp av vandig ammoniakk. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering for å gi 2,9 g 5-benzylamino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 129-130°C. (2) Den dannede forbindelse ble løst i en blanding av eddiksyre og etanol, og katalytisk redusert ved å benytte 5% palladium-karbon som katalysator. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Vann ble tilsatt til resten, og pH i oppløsningen ble justert ti 8 ved hjelp av vandig ammoniakk. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C. EKSEMPEL 8 5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) En blanding av 5-benzylamino-l-cyklopropyl-6,7-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre, l-acetyl-2-metylpiperazin og pyridin ble varmet under refluks. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og vann ble tilsatt til resten. Blandingen ble ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble tørket og kloroform dampet av.

Etanol ble tilsatt til resten, og krystallene ble samlet ved filtrering for å gi 7-(4-acetyl-3-metyl-l-piperazinyl)-5-benzylamino-l-cyklopropyl-6-fluor-1,4-dihydro-4-okso-guinolin-3-karboksylsyre. Det ble omkrystallisert fra etanol/diisopropyleter. Sm.p. 235-236°C. (2) Den dannede forbindelse ble katalystisk redusert som i eksempel 7, (2) og deretter hydrolysert som i eksempel 6, (2) for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl) -1,4-diøhydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C. EKSEMPEL 9 5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4- oksoguinolin-3-karboksylsyre:-l-Cyklopropyl-5,6-difluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre og 28% vandig ammoniakk ble varmet ved 100°C i 48 timer i en forseglet kolbe. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Resten ble løst i en IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd, og nøytralisert med en 10% vandig oppløsning av eddiksyre. Krystallene som felte ut ble samlet ved filtrering for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 214-216°C.

EKSEMPEL 10

5- Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoguinolin-3-karboksylsyre:-

I en forseglet kolbe, ble l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre aminert med ammoniakk/etanol som i eksempel 9 for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 216-218°C.

EKSEMPEL 11

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

I en forseglet kolbe, ble l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre aminert med ammoniakk/dimetylformamid som i eksempel 9 for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C.

EKSEMPEL 12

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piper-azinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-

I en forseglet kolbe, ble l-cyklopropyl-5,6-difluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-okso-quinolin-3-karboksylsyre og 28% vandig ammoniakk varmet ved 100°C i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. En IN vandig oppløsning av natriumhydroksyd ble tilsatt til resten, og de uløselige stoffer ble fjernet ved filtrering. En 10% vandig oppløsning av eddiksyre ble tilsatt til filtratet for å justere dets pH til 8, og det ble deretter ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble tørket og konsentrert. Acetonitril ble tilsatt til resten, og blandingen ble avkjølt med is. Krystallene ble samlet ved filtrering og omkrystallisert fra vandig ammoniakk for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl) -) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 253-254°C.

EKSEMPEL 13

5-Amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre:-(1) I en forseglet kolbe, ble 7-(4-acetyl-3-metyl-l-piperazinyl)-l-cyklopropyl-5,6-difluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre aminert som i eksempel 9 for å gi 7-(4-acetyl-3-metyl-l-piperazinyl)-5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 269-271°C. (2) Den dannede forbindelse ble hydrolysert som i eksempel 6, (2) for å gi 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre. Sm.p. 181-183°C.

Preparatene A til C illustrerer farmasøytiske blandinger som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen som aktiv ingrediens.

PREPARAT A

De ovennevnte forbindelser ble blandet med etanol og granulert og fylt på 1000 kapsler i henhold til vanlige metoder.

PREPARAT B

De ovennevnte forbindelser ble blandet med etanol, granulert og lagd til tabletter på en i og for seg kjent måte. På denne måten ble 1000 tabletter, hver med vekt 400 mg dannet.

PREPARAT C

De ovennevnte forbindelser ble løst i destillert vann nok til å lage 10 liter oppløsning. Oppløsningen ble justert til pH omkring 4 med en vandig natriumhydroksydoppløsning, og deretter fylt på ampuller (10 ml) for å tilvirke en injeksjonsbar oppløsning.

De kjemoterapeutiske aktiviteter og noen andre egenskaper av forbindelsene fremstilt ved foreliggende oppfinnelse er vist i aktivitetseksemplene I-VII nedenfor. De testede forbindelser omfatter:

AKTIVITETSEKSEMPEL I

Den antibakterielle aktivitet in vitro er vist i tabell 1.

Figurene i tabellen viser minimum hemmende konsentrasjoner (MIC) (jjg/ml) , beregnet for fri base. Den minimum hemmende konsentrasjon ble bestemt ved dobbel agar-fortynningsmetode, som var foreslått av Japan Society of Chemotherapy (Chemotherapy, 29.(1) , 76(1981)), ved å benytte Mueller-Hinton agar. En løkke full av en over natten kultur av testorganismer i Mueller-Hinton suppe ble inokulert på 10 ml stoffinneholdende agarskikt i petriskåler. Bakterieinokula-tet inneholdt omtrentelig IO<6> kolonidannende enheter. Bakterievekst ble observert etter 2 0 timers inkubasjon ved 37°C. MIC ble definert som laveste stoffkonsentrasjon som forhindret synlig bakterievekst.

AKTTVITETSEKSEMPEL II

In vivo effektivitet mot systemiske infeksjoner hos mus er vist i tabell 2.

Forbindelser ble hver suspendert i 0,4% karboksymetyl-cellulose. Hver av suspensjonene ble oralt administrert til mus som var infisert med hver av testorganismene under de forhold som heretter er vist, og den midlere effektive dose (ED50) ble beregnet ved sannsynlighetsanalyse. Tallene i

tabellen viser ED50 (mg/kg) verdi, beregnet for fri base.

Eksperimentforhold:

Mus: Mannlige mus (Std-ddY) med vekt på omkring

20 g

Infeksjon:

Staphylococcus aureus 50774

Intravenøs infeksjon med 5 x IO<8> celler pr. mus suspendert i saltoppløsning.

Streptococcus pneumoniae 1 Neufeld

Intraperitoneal infeksjon med 3 x IO<3> celle pr. mus suspendert i hjernehjerte infusjonssuppe.

Streptococcus pyogenes A65

Intraperitoneal infeksjon med 3 x IO<7> celler pr. mus suspendert i hjerne hjerte infusjonssuppe.

Pseudomonas aeruainosa 12

Intraperitoneal infeksjon med omkring 5 x 10<3 >celler pr. mus suspendert i tryptosoy suppe med

4% mucin.

Medisinsk behandling:

Fire ganger, med en gang, 6, 24 og 3 0 timer etter infeksjon for Streptococcus pneumoniae 1. To ganger, med en gang og 6 timer etter infeksjon for andre organismer.

Observering:

I 14 dager for Staphylococcus aureus 50774 og Streptococcus pneumoniae 1 Neufeld. 7 dager for andre organismer.

AKTIVITETSEKSEMPEL III

Antimycoplasmaaktiviteten er vist i tabell 3. Figurene i

tabellen viser minimum hemmende konsentrasjoner (MIC),

(pg/ml), beregnet for fri base.

Minimum hemmende konsentrasjoner (MIC) ble bestemt ved hjelp av togangs agar fortynningsmetoden. Det benyttede mediet var Chanock buljong og agar (PPLD buljong og agar (Difco) tilsatt 2 0% hesteserum og 10% frisk gjærekstrakt). En 2-3 dagers buljongkultur med organismer ble fortynnet med Chanock buljong til en celletetthet på omkring IO<6 >celler/ml. En løkkefull (omkring 1 mikrometer) av organ-ismefortynningen ble tilsatt til 10 ml stoffinneholdende Chanock agar i petriskåler ved å benytte en multipel inokulator (Cathra International). Petriskålene ble inkubert ved 37°C i 7 og 2 dager for respektive Mycoplasma pneumoniae og andre Mycoplasma spp. Inkubasjonen ble utført anaerobisk ved å benytte Gaspak anaerobiske system (BBL) for M. buccale, M. fermentans, M. hominis, M. orale og M. saliva-rium, og anaerobisk for andre Mycoplasma spp. MIC ble definert som den laveste forbindelseskonsentrasjon ved hvilken ingen vekst av organismer ble påvist.

AKTIVITETSEKSEMPEL IV

Antichlamydia aktiviteten er vist i tabell 4. Tallene i

tabellen viser minimum hemmende konsentrasjoner (MIC), (jjg/ml) , som beregnet for fri base.

Minimum hemmende konsentrasjoner (MIC) ble bestemt på følgende måte. McCoy celler ble nydyrket i Eagles minimum essensielt medium (EMEM) (strøm) tilført med 4% fosterkvegserum og 0,03% L-glutamin. Cellene ble trypsinisert og suspendert i samme kulturmedium ved en cellekonsentrasjon på 1-2 x IO<5> celler/ml. En ml av cellesuspensjonen ble pipettert over i flatbunnede plastrør (14 mm i diameter) inneholdende et varetrekk (12 mm i diameter). Rørene ble inkubert i 5% C02-luft ved 3 6°C i 20 timer. En halv ml av en chlamydia suspensjon (ca. 1-4 x IO<3> inklusjonslegeme dannende enheter) ble tilsatt til hvert rør, som deretter ble sentrifugert ved 1500 x g i 60 minutter. Rørene ble inkubert i 1 time ved 3 6°C. Mediet ble byttet med 1 ml av EMEM tilført 8 ml fosterkvegserum, 0,03% L-blutamin. 1 jjg/ml cykloheksimid og 0,5% glucose, og inneholdende stoffer ved varierende konsentrasjoner. Etter ytterligere inkubasjon ved 36°C i 40-48 timer, ble cellene på dekkglassene flekket med Giemsas oppløsning. Inklusjonskroppene i cellene på dekkglassene ble observert med mikroskop ved en forstørrelse på 200-400. MIC ble definert som laveste stoffkonsentrasjon hvor det ikke var noen inklusjonslegemer i alle cellene på varetrekket.

AKTIVITETSEKSEMPEL V (akutt toksisitet)

En suspensjon som inneholdt hver av forbindelsene ifølge oppfinnelsen i forskjellige konsentrasjoner ble oralt gitt til hannmus (ddY) ved en dose på 0,1 ml pr. 10 g kroppsvekt. Antallet døde mus ble telt etter 7 dager, og verdien av midlere dødelige dose (LD50, mg/kg) ble bestemt i henhold til Behrens-Kaerber metode. Resultatene er vist i tabell 5.

AKTIVITETSEKSEMPEL VI

Fotostabiliteten i vandige oppløsninger er vist i tabell 6. Hver forbindelse ble løst i 0,1N saltsyre for å gi en sur oppløsning (0,3 mg/ml for bindelse 2, 0,5 mg/ml for andre forbindelser), eller i 0,1N vandig natriumhydroksyd for å gi en basisk oppløsning (0,5 mg/ml for alle forbindelser). Oppløsningen i en 10 ml fargeløs flaske ble utsatt for lys ved 20°C fra en fluoreserende lampe (6000 lux) i 100 timer. Mengden av forbindelsen i oppløsningen ved begynnelsen og etter 100 timer ble bestemt ved høyutførelsesvæskekromato-grafi. Figurene i tabellen viser restprosent (%) etter 100 timer.

AKTIVITETSEKSEMPEL VII

En suspensjon inneholdende hver av forbindelsene ble oralt administrert til mus ved en dose på 5 mg/kg. Urin ble samlet over en periode på 2 4 timer etter administrasjonen. Nivåene av forbindelsene i urinen ble bestemt ved tynnskikt begerplatemetode ved å benytte Escherichia coli Kp som en indikatororganisme.

Forbindelse C: 5-amino-l-cyklopropyl-6,8-difluor-7-(3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre

Claims

Patentkrav 1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et quinolinderivat med formel (I)

hvori Z er en aminogruppe, og Rlf R2 og R3 er identiske eller forskjellige og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer;

eller en farmasøytisk akseptabelt ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller ester, karakterisert ved(i) å omsette en forbindelse med formelen (II)

hvori X er et halogenatom, Y er et hydrogenatom, en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer, en diacyloksyborylgruppe eller en difluorborylgruppe, og Z er som definert over, eller et beskyttet derivat derav;

med et piperazinderivat med formelen (III)

hvori R}_, R2 og R3 er som definert over;

og når Y er forskjellig fra H, å hydrolysere den dannede forbindelse og fjerne eventuelle beskyttelsesgrupper, (ii) å omsette en forbindelse med formel (IV)

hvori X er halogenatom, Y<1> er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1 til 5 karbonatomer, og <R>l' R2 °9 R3 er som definert over;

med ammoniakk og når Y<1> er en lavere alkylgruppe, å hydrolysere den dannede forbindelse, og

hvis ønsket, å omdanne en slik fremstilt forbindelse til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4- oksoguinolin-3-karboksylsyre eller dens farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt,

karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.
3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av 5- amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazi-nyl) -1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre eller dens farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt, karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.
4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(3-metyl-l-piperzinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre eller dens farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalt,

karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.
5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av 5-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksoquinolin-3-karboksylsyre eller dens farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalt, karakterisert ved å anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.