NO171596B

NO171596B - Hydrofobt modifiserte, ikke-ioniske poly(alkyletere) av polygalaktomannaner

Info

Publication number: NO171596B
Application number: NO880909A
Authority: NO
Inventors: George M Zody; Michael E Morgan
Original assignee: Hi Tek Polymers Inc
Priority date: 1987-03-02
Filing date: 1988-03-01
Publication date: 1992-12-28
Also published as: DK174281B1; EP0281360B1; US4870167A; EP0281360A1; IN168507B; DE3883561T2; JPS63227601A; DE3883561D1; NO171596C; DK108288A; DK108288D0; CA1286287C; NO880909D0; JP2586088B2; NO880909L

Description

Denne oppfinnelse angår hydrofobt modifiserte, ikke-ioniske poly(alkyletere) av polygalaktomannaner.

Polygalaktomannaner og deres derivater er velkjente materialer som har mange anvendelser som fortykningsmidler i vandige systemer.

Polygalaktomannanene er polysakkarider som er sammensatt hovedsakelig av galaktose- og mannoseenheter, og som vanligvis finnes i frøhviten i frø av grønnsakplanter som f. eks. guar, johannesbrød, korstorn, flammetre og lignende. Eksempelvis utgjøres guargummi for det meste av et galaktomannan som i det vesentlige er et rettkjedet mannan med ett-ledds galaktosegrener. Forholdet mellom galaktose og mannose i guarpolymeren er 1:2.

Johannesbrødgummi er en polygalaktomannangummi av lignende molekylstruktur hvor mengdeforholdet mellom galaktose og mannose er 1:4. Guar- og johannesbrødgummier er de foretrukne kilder for polygalaktomannanene, først og fremst fordi de er lette å skaffe i handelen.

Hydroksyalkylgalaktomannangummier fremstilles ved omsetning av gummiene - som f.eks. guargummi og johannesbrødgummi - med et alkylenoksyd som har minst 2 og fortrinnsvis 3 eller flere karbonatomer, som beskrevet i US-patentskrift nr. 3 483 121. Galaktomannangummier er, som ovenfor angitt, sammensatt av enheter av galaktose- og mannosesukkere som hver har gjennom-snittlig tre reaktive hydroksylgrupper. Disse reagerer med alkylenoksyder under dannelse av en hydroksyalkyleter av gummien. Hver alkylenoksydenhet som adderer seg til galaktomannangummien, tilfører i sin tur en ny hydroksylgruppe som selv er reaktiv. Teoretisk er der ingen grense for mengden av alkylenoksyd som kan adderes til galaktomannangummiene. I praksis er imidlertid en molekylær substitusjon (M.S.) på ca. 4-5 en øvre grense.

Estere av hydroksyalkylestere av polygalaktomannaner er beskrevet i US-patentskrift nr. 2 523 708.

Blandede derivater av polygalaktomannaner, dvs. karboksy-alkylhydroksyalkylderivater, er beskrevet i US-patentskrift nr. 3 723 409.

Modifiserte, ikke-ioniske cellulosetere er beskrevet i US-patentskrift nr. 4 228 277. Celluloseeterne som er beskrevet i nevnte patentskrift, er ikke-ioniske celluloseetere med en tilstrekkelig grad av ikke-ionisk substituering valgt blant metyl-, hydroksyetyl- og hydroksypropylgrupper til å gjøre dem vannopp-løselige, som så er blitt ytterligere substituert med et hydro-karbonradikal med fra 10 til 24 karbonatomer i en mengde av mellom ca. 0,2 vekt% og den mengde som gir disse celluloseetere en vannoppløselighet på mindre enn 1 vekt%.

Oppfinnelsen angår polygalaktomannaner med både hydrofile og hydrofobe substituenter.

De hydrofobt modifiserte, ikke-ioniske poly(alkyletere) av polygalaktomannaner ifølge oppfinnelsen har minst to forskjellige alkyletersubstituenter. Den ene alkylsubstituent er valgt blant grupper R- og HOR<1->, hvor R er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer og R er en alkylengruppe med 2-4 karbonatomer, og hvor gruppen -0H er bundet til karbonatomet i /3-stilling til etergruppen. Den andre alkylsubstituent er valgt blant gruppene R -, HOR<3-> og R40-CH A _Cj H-CH £- hvor R<2-> er en alkylgruppe med 8-28

OH

karbonatomer, R 3- er en alkylengruppe med 8-28 karbonatomer som har gruppen -OH bundet til karbonatomet i /3-stilling til etergruppen, og R 4- er en alkylgruppe med 5-15 karbonatomer. Den første alkyletersubstituent, dvs. den valgt blant R- og HOR -, er til stede i en mengde svarende til en molekylær substitusjon (M.S.) på fra 0,3 til 1,5. Den andre alkyletersubstituent, dvs. den valgt blant R<2->, HOR3- og R<4>0CH„CHCH -, er til stede i en

OH

mengde svarende til en M.S. på fra 0,001 til 0,2, fortrinnsvis fra 0,005 til 0,10.

Poly(alkyletere) ifølge oppfinnelsen er effektive fortykningsmidler for vandige systemer, enten alene eller i kombinasjon med et overflateaktivt middel.

Alkyleterne av polygalaktomannaner som først dannes i henhold til oppfinnelsen, er metyl-, etyl-, propyl-, butyl-, hydroksyetyl-, hydroksypropyl- og hydroksybutyleterne av polygalaktomannanene. Slike alkyletere kan fremstilles ved at et polygalaktomannan dispergeres i form av et pulver i et organisk oppløsningsmiddel som er praktisk talt inert under betingelsene hvorunder de omsettes med alkylhalogenider og alkylenoksyder, og som videre er i det minste delvis blandbare med vann. Det dispergerte pulver blandes deretter med vandig alkali, som f .eks. en alkalimetallhydroksydoppløsning, og etter en kort tid settes der til blandingen et lavere alkylhalogenid eller alkylenoksyd, f.eks. metylklorid, etylbromid, etylenoksyd, propylenoksyd eller butylenoksyd. Reaksjonen kan utføres ved forhøyede temperaturer og/eller under trykk. Når reaksjonen er fullført, utvinnes det hydroksyalkylerte polygalaktomannan ved filtrering.

Alkyletere av polygalaktomannaner kan også fremstilles ved at man lar de guardeler som fås etter fjerning av skallene og spirene fra guarfrøene, reagere med et alkylhalogenid eller et alkylenoksyd. Guargummidelene blandes med en mengde vann og alkali som er tilstrekkelig til at guargummidelene sveller, men som er utilstrekkelig til at det dannes en gel. Alkylhalogenidet eller alkylenoksydet tilsettes deretter, og reaksjonen utføres under omrøring, vanligvis i et apparat som f.eks. en båndblander. Når reaksjonen er fullført, blir guarreaksjonsproduktet, som fortsatt foreligger i partikkelform, vasket for å fjerne overskudd av alkali eller salt dannet under reaksjonen. Den hydroksyalkylerte guargummi tørres deretter i en trommeltørker til et fuktighetsinnhold som er lavere enn 10%, hvoretter den formes til flak i en hammermølle.

De alkyletere av polygalaktomannaner som er anvendelige i henhold til oppfinnelsen, har en M.S. (molekylær substitusjon) på fra 0,5 til 1,5. De foretrukne materialer for anvendelse i henhold til oppfinnelsen er metylguar, hydroksyetylguar og hydroksypropylguar. Det mest foretrukne materiale er hydroksypropylguar med en M.S. på fra 0,6 til 1,2.

Poly(alkyleter) ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at alkyleterne av polygalaktomannanet omsettes med en langkjedet alifatisk epoksyforbindelse som inneholder fra 8 til 28 karbonatomer eller et alkylhalogenid med fra 8 til 28 karbonatomer i alkylgruppen. Eksempler på slike epoksyforbindelser er 1,2-epoksyoktan, 1,2-epoksydodekan, 1,2-epoksyheksadekan, 1,2-epoksytetrakosan og lignende. Andre langkjedede epoksyforbindelser er glycidyletere av alifatiske alkoholer hvor de alifatiske alkoholer inneholder fra 5 til 25 karbonatomer. Eksempler på slike glycidyletere er glycidyleterne av amyl-alkohol, heksanol, oktanol, laurylalkohol, stearylalkohol, lignocerylalkohol og lignende. Eksempler på anvendelige alkylhalogenider er oktylklorid, decylbromid, dodecyljodid, heksa-decylbromid og lignende.

Reaksjonen mellom de langkjedede forbindelser og alkyleteren av polygalaktomannanet utføres i et oppløsningsmiddel under alkalisk katalyse. Oppløsningsmidlet må være et som bringer hydroksyalkyleteren til å svelle men ikke oppløser denne, og det må være blandbart med den langkjedede forbindelse. Ved bruk av et slikt oppløsningsmiddel kan den langkjedede forbindelse bringes i god kontakt med polygalaktomannanet, slik at alkyleringsreaksjonen kan finne sted. Oppløsningsmidlet må også være i stand til å absorbere en viss mengde vann, nemlig en mengde av fra 10 vekt% til 50 vekt%, beregnet på vekten av det totale system, da reaksjonen ikke utføres under fullstendig vannfrie betingelser. Eksempler på egnede oppløsningsmidler er metanol, etanol, isopropanol, dimetylformamid og bis-(2-metoksy-etyl)-eter. De foretrukne oppløsningsmidler er metanol og isopropanol.

De alkaliske katalysatorer som anvendes er natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd. Katalysatoren anvendes vanligvis i form av en alkoholisk oppløsning, skjønt den kan også benyttes i fast form.

Reaksjonen mellom alkylpolygalaktomannanet og den langkjedede forbindelse utføres under betingelser som er praktisk talt vannfrie, men ikke helt vannfrie. Alkylpolygalaktomannanet som anvendes i henhold til oppfinnelsen, vil inneholde fra 5 til 15 vekt% vann, beregnet på totalvekten av polygalaktomannanet og vann. Også de alkaliske katalysatorer kan inneholde en liten mengde vann. Det foretrekkes at vanninnholdet i reaksjons-blandingen er mindre enn 10 vekt%, beregnet på totalvekten av oppløsningsmiddel, katalysator og polygalaktomannan.

Ved fremstilling av poly(alkyleterne) ifølge oppfinnelsen anvendes den alkaliske katalysator i en mengde av fra 0,5 til 5 vekt%, beregnet på vekten polygalaktomannanet, fortrinnsvis i en mengde av fra 1 til 3%. Når alkylhalogenider anvendes som alkyleringsmiddel, anvendes den alkaliske katalysator i en mengde som er omtrent ekvivalent med mengden av halogenid i alkylhalogenidet, fortrinnsvis i en mengde som svarer til et overskudd på ca. 10 vekt% i forhold til den ekvivalente mengde.

Mengden av oppløsningsmiddel som anvendes ved fremstillingen av poly(alkyleter) ifølge oppfinnelsen, vil være den mengde som gjør det mulig å foreta omrøring av reaktantene. Vanligvis vil denne mengde være en mengde som i det minste er lik vektmengden av polygalaktomannanet, og fortrinnsvis er den minst dobbelt så stor som vektmengden av polygalaktomannanet. Fra et teoretisk synspunkt er der ingen øvre grense for den mengde oppløsnings-middel som kan benyttes. Fra et praktisk synspunkt benyttes imidlertid vanligvis ikke mer enn 5 ganger vektmengden av polygalaktomannanet. M.S. for det langkjedede derivat som anvendes i henhold til oppfinnelsen, er fra 0,001 til 0,2, fortrinnsvis fra 0,005 til 0,10. Disse M.S.-verdier oppnås ved at polygalaktomannanet omsettes med fra 0,1 til 10 vekt% av den langkjedede epoksyforbindelse, fortrinnsvis med fra 1 til 5 vekt% av denne.

Reaksjonen for fremstilling av poly(alkyleterne) ifølge oppfinnelsen utføres ved dispergering av det alkylerte polygalaktomannan i oppløsningsmidlet og påfølgende tilsetning av den langkjedede forbindelse. Reaksjonsbeholderen renses med en inert gass, før den alkaliske katalysator tilsettes. Det gis tilstrekkelig tid til at polygalaktomannanet rekker å svelle. Vanligvis vil dette ta fra 5 minutter til 1 time. Den alkaliske katalysator, som vanligvis er oppløst i en alkohol, tilsettes deretter, og reaksjonen utføres i et tidsrom av fra 1 til 5 timer. Reaksjonen utføres ved temperatur fra romtemperatur og opp til 80°C, fortrinnsvis ved temperatur fra 55 til 75°C. Etter fullført reaksjon utvinnes produktet ved filtrering. Det vaskes for å fjerne uønskede bestanddeler, hvoretter det frafiltreres og tørres.

Under betingelser hvorunder langkjedealkyleringsreaksjonen utføres, vil ikke ikke-derivatiserte polygalaktomannaner, dvs. guargummi eller johannesbrødgummi, reagere med det langkjedede alkylhalogenid eller den langkjedede epoksyforbindelse. For at reaksjonen skal kunne finne sted må polygalaktomannanet først alkyleres med et kortkjedet alkylhalogenid eller alkylenoksyd.

Viskositeten av vandige oppløsninger av poly(alkyleterne) ifølge oppfinnelsen forbedres gjennom tilsetning av anioniske eller ikke-anioniske, overflateaktive midler. Viskositeten økes ved tilsetning av meget små mengder overflateaktivt middel, f. eks. én dråpe overf lateaktivt middel pr. 4 00 ml av en 0,5 vekt% vandig oppløsning av gummien. Vanligvis benyttes fra 10 ppm til 1% overflateaktivt middel, beregnet på vekten av den vandige oppløsning. Fortrinnsvis benyttes fra 0,01 til 0,2 vekt%.

Et hvilket som helst vannoppløselig, anionisk eller ikke-ionisk, overflateaktivt middel kan benyttes. De foretrukne overflateaktive midler har en HLB på minst 7 / mer foretrukket minst 10. Eksempler på egnede anioniske, overflateaktive midler er alkalimetall-, ammonium- og aminsåper, som f.eks. natrium- og kaliummyristat, -laurat, -palmitat, -oleat, -stearat, -resinat og -hydrobietat, alkalimetall-alkylsulfater eller -alkylen-sulfater, som f.eks. natriumlaurylsulfat og kaliumstearylsulfat, alkalimetall-alkylsulfonater og -alkylensulfonater, som f.eks. natriumlaurylsulfonat, kaliumstearylsulfonat og natriumcetyl-sulfonat, sulfonert mineralolje og ammoniumsaltene derav.

Andre eksempler på egnede anioniske, overflateaktive midler er alkalimetallsalter av alkylarylsulfonsyrer, natriumdialkyl-sulfosuksinat, sulfaterte eller sulfonerte oljer, som f.eks. sulfatert ricinusolje, sulfonert talg og alkalimetallsalter av kortkjedede petroleumsulfonsyrer.

Eksempler på egnede, ikke-ioniske, overflateaktive midler er kondensasjonsprodukter av høyere fettsyrer med etylenoksyd, som f.eks. reaksjonsproduktet av oleylalkohol med 10 etylenoksydenheter, kondensasjonsprodukter av alkylfenoler med etylenoksyd, som f.eks. reaksjonsproduktene av isooktylfenol med 12 etylenoksydenheter; kondensasjonsprodukter av høyere fett-syreamider med 5 eller flere etylenoksydenheter; polyetylen-glykolestere av langkjedede fettsyrer, som f.eks. tetraetylen-glykolmonopalmitat, heksaetylenglykolmonolaurat, nonaetylen-glykolmonostearat, nonaetylenglykoldioleat, tridekaetylenglykol-monoarakidat, trikosaetylenglykolmonobehenat, flerverdig tristearat, etylenoksydkondensasjonsprodukter av partielle estere av høyere fettsyrer og flerverdig alkohol og deres interne an-hydrider (mannitol-anhydrid, betegnet nannitan og sorbitol-anhydrid, betegnet Sorbitan) og glycerol-monopalmitat omsatt med 10 molekyler etylenoksyd, pentaerytritolmonooleat omsatt med 12 molekyler etylenoksyd, sorbitanmonostearat omsatt med 10-15 molekyler etylenoksyd; langkjedede polyglykoler i hvilke én hydroksylgruppe er forestret med en høyere fettsyre og den andre hydroksylgruppe er foretret med en alkohol med lav molekylvekt, som f.eks. metoksypolyetylenglykol-550-monostearat (hvor 550 står for polyglykoleterens midlere molekylvekt). Også en kombinasjon av to eller flere av disse overflateaktive midler kan benyttes.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle deler og prosentangivelser er regnet på vektbasis, med mindre annet er angitt.

Eksempel 1

I en egnet reaktor ble det innført 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2, 250 deler isopropanol og 18 deler 1,2-epoksyoktan. Det ble satt i gang omrøring, og reaktoren ble renset med nitrogengass. Temperaturen ble øket til 60°C og ble holdt på dette nivå i 10 minutter for å gi guargummien anledning til å svelle. Det ble tilsatt 2 deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol, og temperaturen ble holdt ved 60 °C i 1,5 timer. Reaktantene ble avkjølt til romtemperatur, og væsken ble dekantert fra den faste, derivatiserte guar. Den derivatiserte guar ble vasket to ganger med aceton, frafiltrert og tillatt å tørre i luft.

Eksempel 2

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 1 ble 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2 omsatt i 250 deler isopropanol med 13,8 deler 1,2-epoksydodekan under anvendelse av to deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol.

Eksempel 3

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 1 ble 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2 omsatt med 18 deler 1,2-epoksyheksadekan i 250 deler isopropanol under anvendelse av to deler kaliumhydroksyd i 5 deler metanol.

Eksempel 4

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 3 ble 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2 omsatt med 20,1 deler 1,2-epoksyoktadekan i 250 deler isopropanol under anvendelse av to deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol.

Eksempel 5

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 1 ble 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2 omsatt med 28,5 deler C_.-C„ -a-olefinoksyd i 250 deler isopropanol med 2 deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol.

Eksempel 6

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 1 ble 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2 omsatt med 36 deler 1,2-epoksyheksadekan i 250 deler isopropanol under anvendelse av 2 deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol.

Det ble tilberedt oppløsninger av den derivatiserte guar fra eksempler 1-6 i 0,5% konsentrasjon i deionisert vann. Oppløs-ningenes pH-verdi ble innstilt på 6,7 med maursyre, og oppløsnin-gene ble tillatt å hydratisere i 24 timer ved 26,7°C. En 0,5% oppløsning av hydroksypropylguar med M.S. på 1,2 ble tilberedt og behandlet på samme måte som kontrollprøven. Oppløsningenes viskositet ble bestemt ved 20 omdr./min. med en Brookfield-viskositetsmåler. Det ble også tilberedt 0,5% oppløsninger av derivatisert guar i vandige oppløsninger av 2% kaliumklorid, og viskositeten ble bestemt på samme måte. En liten mengde 28% oppløsning av ammoniumlaurylsulfat i deionisert vann ble satt til 400 deler av oppløsningen av derivatisert guar, og viskositeten ble målt etter tilsetningen. Brookfield-viskositeten av de vandige guaroppløsninger ved 25°C er angitt i tabell I.

Eksempel 7

Til en egnet reaktor ble det satt 90 deler hydroksypropylguar med en M.S. på 1,2, 250 deler isopropanol og 18 deler 1,2-epoksyheksadekan. Det ble igangsatt omrøring, og reaksjonsbeholderen ble renset med nitrogengass. Temperaturen ble deretter øket til 70 °C, og blandingen ble tillatt å svelle i 10 minutter. To deler kaliumhydroksyd oppløst i 5 deler metanol ble så tilsatt reaksjonsbeholderen, og temperaturen ble holdt ved 70°C i 1,5 timer. Det derivatiserte guarprodukt ble vasket med aceton og tørret i luft. Produktet ble oppløst i deionisert vann for dannelse av en 0,5% oppløsning, og pH-verdien ble innstilt på 6,7 med maursyre. Etter hydratisering i 2 timer ved romtemperatur var Brookfield-viskositeten 1100 cP.

Eksempel 8

Til en egnet reaktor ble det satt 90 deler guarmel, 250 deler isopropanol og 18 deler 1,2-epoksyheksadekan. Det ble igangsatt omrøring, og reaksjonsbeholderen ble renset med nitrogengass. Temperaturen ble øket til 60°C. Etter ca. 10 minutter ble 2 deler kaliumhydroksyd i 5 deler metanol tilsatt, og reaktantene ble under omrøring holdt ved 60°C i 1,5 timer. Reaksjonsmassen ble avkjølt til romtemperatur og ble hellet over i 1000 deler aceton. Etter 30 minutter ble massen filtrert, og det utvundne pulver ble bredd ut på et brett for å tørre i luft.

Det tørrede produkt ble oppløst i deionisert vann til en oppløsning av konsentrasjon 0,5%. Viskositeten var på 380 cP ved romtemperatur. Til 400 deler av oppløsningen ble det satt 0,3 del av en 28%-ig vandig oppløsning av ammoniumlaurylsulfat. Etter tilsetningen var viskositeten 360 cP. Ytterligere 0,6 del ammoniumlaurylsulfatoppløsning ble tilsatt. Viskositeten viste seg å være 34 0 cP.

Viskositeten av en vandig 0,5% guarmeloppløsning var 510 cP før den ble underkastet reaksjon.

Poly(alkyleterne) ifølge oppfinnelsen er anvendelige ved fremstilling av papirbelegningsmaterialer og -appreturmidler, klebemidler, så som tapetlim, og flytende vaskemidler, og de er anvendelige i emulsjoner benyttet for fremstilling av polerings-midler, rengjøringsmidler og latekser. Poly(alkyleterne) kan anvendes i produkter for tekstiltrykking og farving av tekstiler og som tekstilbindemidler og adhesiver. Det kan også fremstilles belegningsmaterialer på vannbasis ut fra materialet ifølge oppfinnelsen. Disse anvendelser innbefatter bruk av materialene som fortykningsmidler for latekser, beskyttende kolloider og strømningsregulerende midler. De kan også anvendes som oppslemmingsmidler i sprøyteblandinger som skal anvendes for jord-bruksformål og som oppslemmingsmidler for pigmenter og trykk-farver. De finner også anvendelse i fotografiske behandlings-prosesser og ved fremstilling av keramikk. Et annet anvendelses-område er kosmetikkområdet, hvor de kan benyttes for fremstilling av håndlosjoner, sjampoer, hårbehandlingsprodukter, tannpasta og geler anvendt for tannpleie, samt sminke. De finner også anvendelse innenfor området som gruvedrift, sprengstoffer og olje-utvinning. Eksempler på anvendelser i forbindelse med olje-utvinning er anvendelse i borefluider, ved flømming av reservoa-rer, som brønnklargjøringsmidler og brønnbearbeidelsesmidler, i gjennombrytningsfluider og som fluidtapregulerende midler.

Claims

1. Hydrofobt modifiserte, ikke-ioniske poly(alkyletere) av polygalaktomannaner for anvendelse som fortykningsmidler for vandige systemer, karakterisert ved at de har minst to forskjellige alkyletersubstituenter, av hvilke den ene er valgt blant grupper R- og HOR<1->, hvor R er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer og R 1 er en alkylengruppe med 2-4 karbonatomer, og hvor gruppen -OH er bundet til karbonatomet i /3-stilling til etergruppen, og den andre er valgt blant grupper R <2->, HOR3- og R40-CH_CH-CH - OH hvor R 2 er en alkylgruppe med 8-18 karbonatomer, R <3>er en alkylengruppe med 8-18 karbonatomer som har gruppen -OH bundet til karbonatomet i /3-stillmg til etergruppen, og R 4 er en alkylgruppe med 5-15 karbonatomer, idet alkyletersubstituenten valgt blant gruppene R- og HOR<1-> er til stede i en mengde svarende til en molekylær substitusjon (M.S.) på fra 0,3 til 1,5 og alkyletersubstituenten valgt blant gruppene R 2 -, HOR 3-og R 4 O-CH-CH-CH - er ti■l stede i en mengde svarende til en OH M.S. på fra 0,001 til 0,2.

2. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at R er metyl.

3. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at HOR er hydroksypropyl.

4. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at HOR 3 er hydroksyoktyl.

5. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at HOR 3 er hydroksydodecyl.

6. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at HOR 3 er hydroksyheksyl-decyl.

7. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at HOR 3er hydroksyoktadecyl.

8. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at M.S.-verdien for sub-stituenten R eller HOR<1> er på fra 0,6 til 1,2.

9. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at M.S.-verdien for sub-stituenten R<2>, HOR<3> eller R2-OCH2-CH-CH2~ er på fra 0,005 til OH

0,10.

10. Poly(alkyletere) ifølge krav 1, karakterisert ved at de er hydroksypropyl-hydroksydecyletere av guargummi, hvor hydroksypropylgruppen er til stede i en mengde svarende til en M.S.-verdi i området fra 0,5 til 1,5 og hydroksydecylgruppen er til stede i en mengde svarende til en M.S.-verdi på fra 0,001 til 0,2.