NO174077B - Fremgangsmaate og audiokanalsystem for aa gi ut et analogisignal svarende til en lydboelgeform fra et personlig datamaskinsystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å gi ut et analogsignal svarende til en lydbølgeform fra et personlig datamaskinsystem, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en prosessor,

et systemminne for lagring av data og en audiokanal koblet til en databuss, samt et audiokanalsystem til å gi ut et analogsignal svarende til en lydbølgeform i et personlig datamaskinsystem, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en prosessor,

et systemminne for lagring av data og en databuss koblet til audiokanalsystemet.

US-PS 4 034 983 (Dash) viser en videospill-datamaskinkrets med audio- og potensiometergrensesnitt. Kretsene i henhold til dette omfatter en analog representasjonskrets for å motta innsignaler for et par av spakestyringer, en grensesnittkrets og en lydsig-nalgeneratorkrets for å drive en høyttaler.

US-PS 4 445 187 (Best) viser en videospillkrets med en audio-dialog. En båndkassett er i motsetning til en plate forbundet med kretsen. Audioutgangskretser er implementert.

US-PS 4 070 710 (Sukonick) viser en kontroll- og grensesnittkrets for en inn-ut-innretning (her en videoskjerm) og som benytter databuss- og adressebussarkitektur.

Andre kretser har kommet og har forbedret disse kretser på en eller annen måte.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en inn-ut-kontrollkrets som kan innbefattes i et personlig datamaskinsystem og som er kompatibel med adressebuss- og databussarkitektur, såvel som direkte minneaksess (DMA) hvor prioritet etableres for bussaksess.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en inn-ut-kontrollkrets hvis driftsparametre kan endres ved og fra en systemmikro-prosessor og fra hukommelsen via bussarkitekturen.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å pakke de forskjellige inn-ut-portkontroll- og grensesnittkomponenter etter størrelse og effektforbruk.

De ovennevnte og andre hensikter med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes med en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved trekk som fremgår av krav 1-8 og et audiokanalsystem kjennetegnet ved trekk som fremgår av krav 9-16.

Hensiktene med denne oppfinnelse realiseres i en spesialbygget NMOS 48 stifters brikke som kan tilknyttes databussarkitekturen og adressebussarkitekturen i et vertsdatamaskinsystem som i meget stor grad benytter direkte minneaksess (DMA).

Uavhengige kontroll- og grensesnittkretser skaffes for henholdsvis høyre og venstre audiokanal, et informasjonslagringsmedium såsom en floppyplate, en kommunikasjonsport (UART) og opptil fire kontrollspak- eller potensiometerporter.

Hver uavhengig kontroll- og grensesnittkrets mates med data

fra en databussforbindelse i henhold til instruksjoner plas-

sert på dataenes bestemmelsessted.

En separat avbruddsprioritetskontroll- og statuskrets er dedisert for kommunikasjon med en mikroprosessor i vertsdatamaskinsystemet. Denne mikroprosessor-kommunikasjonskrets er forbundet med henholdsvis høyre og venstre audiokanalkretser, platekretsen og UART-kretsen.

En separat logisk krets leverer DMA-anmodninger fra audio- og platekretsene til vertssystemet.

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved lesning av den følgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse i forbindelse med den ledsagende tegning. Fig. 1 viser et blokkdiagram av brikken for inn-ut-innretnings-kretsen.

Fig. 2 viser et blokkdiagram av UART-portkontrollkretsen.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av plateportkontrollkretsen.

Fig. 4 viser et detaljert blokkdiagram av audioportkontroll-kretsen. Fig. 5 viser et detaljert blokkdiagram av potensiometerport-kontrollkretsen.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en forbedret inn-ut-kontrollkrets til bruk i et mikroprosessordrevet personlig datamaskinsystem som benytter direkte minneaksess (DMA) og omfatter adresse- og databussarkitektur. Oppfinnelsen skaffer generering av kontrollsignal og grensesnitt for audio-, plate-, UART-(Universal Asynchronous Receiver/Transmitter-) kontrollporter med bruk av mindre brikkevare og hurtigere prosessering enn det som fås i andre inn-ut-kontrollere. Kø- og prioritetsaksess forbedrer bussarkitekturens ytelsessykel. Arkitekturen reduserer viringen mellom og på brikkene og reduserer derved støyinter-ferens.

Fig. 1 viser kretsene for den foreliggende inn-ut-kontroller implementert på en enkelt brikke. En 8-bits bred registeradresse-(RGA)-buss 11 skaffer en inngang til brikken gjennom en første buffer 13. Bufferen 13 legger adresser på en fortsettelse av adressebussen 15. Denne fortsettelsesadressebuss 15 leverer 8-bits adresser til en registeradressedekoder 17. Registeradressedekoderen 17 kunne implementeres på en annen kretsbrikke, men det er ønskelig å implementere registeradressedekoderen 17 på samme brikke for å skjære ned på viringen og støyopptaket på linjen. Dataene mottas i brikken gjennom en 16-bits bred databuss 19. Et bufferregister 21 i brikken sender/mottar dataene og-forbinder bussen 19 med en fortsettelsesdatabuss 23.

Oppfinnelsen er utført for å virke med en rekke 16-bits/32-bits mikroprosessorsystemer, herunder et personlig datamaskinsystem som benytter en Motorola 68000 mikroprosessor som sin CPU. Systemet vist i to samtidige søknader, kalt "Video Game and Personal Computer", løpenr. 756 910, søkt 19. juli 1985 og "Display Generator Circuitry for Personal Computer System",

søkt 18. juli 1986, løpenr. 886796, er et slikt system. Disse søknader skal det her henvises til.

Brikken omfatter avbruddsstatusregistre 25 forbundet for å motta ytre avbruddsinngangslinjer 25a, slik som ville bli skaffet av andre inn-ut-innretninger i systemet. Avbruddsstatusregistrene25 er forbundet for å motta og sende data til databussen 23. Statusregistrene 25 mater avbruddskontroll- og prioritetslogikk 27 som leverer ut avbruddskodesignaler som føres bort fra brikken til 68000-mikroprosessoren.

En rekke dataregistre 29, 31 er forbundet for å motta data fra databussen 23. Dataregistrene 29 er forbundet til kontrollkretser for venstre audiokanal, mens dataregistrene 31 er forbundet til kontrollkretsen for høyre audiokanal. Hver av dataregistrene 29, 31 overfører sine data til en rekke audiokontrolltellere og -registre 33 og 35, som i sin tur hver driver en enkelt av digital-analog-(D/A-)omformere 37, 39, som det i alt er fire av. D/A-omformerne 37 er forbundet til utgangsporten 41 for venstre audiokanal, mens D/A-omformerne 39 er forbundet med utgangsporten 43 for høyre audiokanal. Hver av audiokontrollteller- og registerkretsene 3 3 og 3 5 genererer avbruddssignaler på linjene 24, som er forbundet i avbruddsstatusregistrene 25. D/A-omformerkretsene 37 og 39 er konstruert i henhold til kjent teknikk. Hver av audiokontrollteller- og registerkretsene 33,

35 skaffer også en direkte minneaksessanmodning via de respektive linjer 45, 47 til en DMA-anmodningslogikkmultiplekser- (seriali-serer-) krets 49. Denne DMA-anmodningslogikkrets 49 skaffer et ytre DMA-anmodningssignal på linje 51 for direkte minneaksess til systemhukommelsen for ytterligere data- eller instruksjonsord. Linjene 45, 47 fører tidsstrobe-dekodingssignaler som virker

som DMA-aksessanmodninger på DMA-anmodningslogikkretsen 49.

Mens venstre og høyre audiokanalkretser hver representeres som en enkelt kanal på fig. 1, omfatter de i realiteten to kanaler som hver blandes ved porten, slik som det vil bli ytterligere omtalt nedenfor.

Platekontrolleren omfatter dataregistre 53 forbundet for å motta data og også mate data til databussen 23. Dataregistrene 53 overfører data med en platekontrollogikkrets 55. Platekontrollogikken 55 er forbundet til en forkompensatorkrets 57 for å

sende signaler til en plateport 61 via en forbindelseslinje 59. Informasjon mottatt i plateporten 61 overføres via linjen 63

til en dataseparatorkrets 65, som i sin tur er forbundet med platekontrollogikken 55. DMA-aksessanmodningslinjer 67 forbinder platekontrollogikkretsen 55 til DMA-anmodningslogikkretsen 49. Platekontrollogikken 55 har også avbruddssignallinjer 24 forbundet med avbruddsstatusregistrene25.

UART-porten 69 mottar data via en linje 71 fra en sendebufferkrets 73. UART-porten 69 skaffer data til en mottaksbufferkrets 77

via linjen 75. Sendebufferen 73 og mottaksbufferen 77 er forbundet med en UART-kontrollogikkrets 79. UART-kontrollogikkretsen 79

har avbruddssignalforbindelser 24 med avbruddsstatusregistrene 25. UART-kontrollogikkretsen 79 mottar likeledes data fra og sender data til dataregistrene 81. Dataregistrene 81 skaffer toveis aksess med databussen 23.

Fire kontroller- (potensiometer-) porter83 a, b, c, d er forbundet via linjene 85, 87, 89 og 91 til en toveis buffer- og låskrets 93. Buffer- og låskretsen 93 drives under styring av potensiometerkontroll- og tellerkretsen95, som står i forbindelse med databussen 23 gjennom dataregistre 97. Dataregistrene 97 overfører data med databussen 23.

Registeradressedekoderen 17 mottar via adressebussen 15 adresser generert av mikroprosessoren eller av en registeradresseenkoder på en adressegeneratorbrikke. Som en funksjon av den mottatte adresse skaffer dekoderen 17 et eksklusivt mottagningsåpnings-signal på en av linjene 99 til et av registrene 25, 29, 31, 53, 81 eller 97 for å få registeret til å motta (laste) eller sende (losse) data fra eller til databussen 23, og styrer derved hvilket register som står i forbindelse med databussen 23 på et gitt tidspunkt.

UART-kontrollkretsene (fig. 2) som arbeider i forbindelse med porten 69, overfører serielle data via linje 71 fra overførings-bufferen 73 til porten 69, og overfører data på seriell form mottatt ved porten 69 til mottaksbufferen 77 via linje 75. Hver buffer 73,77 drives for å laste eller losse informasjon under styring av klokkepulser. Kontrollregisteret 81 og datasende-bufferregisteret 73 mottar parallelle data fra databussen 23, mens mottaksbufferregisteret 77 sender parallelle data til bussen 23.

Kontrollogikken 79 omfatter en første ned-teller 101 som danner første klokketidspulser på linje 103 og som benyttes til å styre informasjonsoverføringen inn og ut av mottaksbufferregisteret 77. En annen ned-teller 105 lastes fra kontrollogikken 79, som driver sendebufferregisteret 73 på et annet og forskjellig tidspunkt fra mottaksbufferregisteret 77. Kontrollkretsen 79 kan implementeres som en generell logisk aritmetisk enhet og drives av en inngang på linjen 109 fra systemklokken i vertsdatamaskinsystemet. Kontrollogikkretsen 79 leverer også avbruddssignaler på linje 24.

UART-porten 63 er en universell mottaks- og sendeport av typen vanligvis kjent i industrien som en "RS232"-port. Et system-kontrollsignal setter kretsen i enten "lesemoden", dvs. mottag-ning, eller "skrivemoden", dvs. sending. UART-port 69 kretsen tidsdeler vanligvis ikke mottaks- og sendefunksjoner. Kretsen styrer alternativt mottaksfunksjonen eller sendefunksjonen, som er intermitterende, da dataraten er betraktelig lavere enn systemprosesseringsraten.

Plateporten 61 leverer serielle data overført fra forkompensatorkretsen 57 (fig. 3) via linje 59. Serielle data legges inn fra plateporten 61 via linje 63 til dataseparatorkretsen 65. Systemklokken på linje 109 legges på platekontrollogikkretsen

55 for å styre dens drift såvel som forkompensatorkretsen 57 og dataseparatorkretsen 65. Dataseparatorkretsen 65 fører en mente-puls på linjen 111 til et inngangsdataskiftregister 113 for å styre overføringen av data gjennom dataskiftregisteret 113.

Data mates serielt via linje 115 fra dataseparatoren 65 til dataregisteret 113. Dataregisteret 113 overfører deretter data til databussen 23 på parallelt format gjennom en først-inn, først-ut-buffer 120 som er tre 16-bits registre dype. FIFO-bufferen 120 styres av en aktiveringssignallinje 99. Et plas-ser ingsregister 116 lastes fra databussen 23 under styring av en aktiveringslinje 99. Dette register 116 er 16 bit bredt og holder en sammenligningsverdi som legges inn på komparatoren 114 for å sammenlignes med verdien i dataregisteret 113. Utgangen fra komparatoren 114 er et synk-signal på linje 112 til kontrollogikken 55 for å skaffe ordtellingskontrollsignalutgangen på linje 121.

Et annet dataskiftregister 117 mottar data på databussen 23 i 16-bits parallelle overføringer gjennom et tre 16-bits registre dype FIFO-buffer 122 som styres av et aktiveringssignal 99. En ned-teller 119 lastet fra kontrollregisteret 53 skaffer en kontrollinstruksjon til platekontrollogikkretsen 55 som i sin tur leverer en kontrollfunksjon via linje 121 til dataskiftre-gistrene 117 for å styre ordtellingsoverføringen av informasjon gjennom dataskiftregisteret 113, skiftregisteret 117 og FIFO-bufrene 120, 122. Skiftregisteret 117 leverer serielle data på linjen 123 til forkompensatorkretsen 57. En forkompensatorkrets dekoder forskjellene mellom suksessive databiter som "nuller" eller "enere" og innfører en faseforskyvning for å kompensere for bitmigrasjon på det magnetiske medium forårsaket av forskjellene mellom magnetisk tiltrekning og frastøtning av "nuller" og "enere". Forkompensatorkretsen 57 skaffer en forsinkelse eller akselerasjon på 0, 140 ns, 280 ns eller 1560 ns til individuelle pulser levert til plateporten 61 for å kompensere for stedsmigrasjon på platemediet. Registeret 117 mottar mentepulser på linjen 111 fra separatoren 65 som styrer overføringshastig-heten til registeret 117.

Kontrollregisteret 53 mottar data fra databussen 2 3 i 16-bits parallelle overføringer og overfører på samme måte informasjonen til platekontrollogikkretsen 55 under styring av et aktiveringssignal på linje 99 fra registeradressedekoderen 17. Platekontrollogikkretsen 55 leverer som tidligere omtalt to avbrudds-statussignaler på linjene 24 til avbruddstatusregistrene 25 og tre DMA-anmodningssignaler på linjene 67 til DMA-anmodningslogikkretsen 49.

Forkompensatoren 57, skiftregisteret 117 og bufferen 122 benyttes når det skrives informasjon på en plate gjennom porten 61. Dataseparatoren 65, dataskiftregisteret 113 og bufferen 120 benyttes når det leses informasjon fra en plate. Mentepulser på linjene 111, generert av separatoren 65, benyttes under både lese- og skriveoperasjonene.

Dataseparatorkretsen 65 opererer på en komplementær måte til forkompensatorkretsen 57 omtalt ovenfor. Denne dataseparator stiller opp elektroniske inspeksjonstidspunkter for data mottatt som en funksjon av den ideelle datafrekvensrate. En inspeksjons-tidsperiode kalles et "vindu", da det er det tidspunktet under hvilket kretsen "ser" etter en databit som kan ventes lagt inn. På grunn av uregelmessigheter i platedrevene og datatransmisjonen og magnetisk migrasjon, dvs. "bitmigrasjon" på floppyplater, er dataseparatorkretsen nødvendig for å følge inndata ved å forskyve vinduet for å kompensere for frekvens- og fasefeil i ankomsttiden til dataene. En datainngangs- (separator-) krets er vist i US-PS nr. 4 780 844 med tittel "Data Input Circuit with Digital Phase locked loop", som det her skal henvises til.

Audiokontrollkretsene (fig. 4) dupliseres for å generere venstre-sidige audiosignaler til port 41 og høyresidige audiosignaler til port 43. Audiokretsen på hver side er utført med to kanaler, en A-kanal og en B-kanal, som rommer identiske kretser.

A-kanalen for venstre audioport 41 omfatter tre lydkontroll-registre, register 126a for signalperiode, register 126b for varighet og register 126c for volum. "Periode"-dataregisteret 126a, l,lengde"-dataregisteret126b og "volum"-dataregisteret 126c mottar hver data fra databussen 23 under styring av individuelle aktiveringslinjer 99 og overfører data til "periode"-, "lengde"- og "volum"-kontrolltellere127a, 127b og 127c. Periode-data inneholdt i registeret 126a er tonefrekvensdata, dvs. frekvensen til den genererte lyd ("tone"). Lengdedata inneholdt i registeret 126b er tonens varighet. Volumdata er "tonens" amplitude. Disse data mates til kontrolltellere 127a, b, c som leverer signaler via linjene 130a, b, c til kontrollogikken 129. Lastesignallinjene 132a, b, c styrer lastingen av data til en av kontrolltellerne 127a, b, c. Tellesignallinjene 134a, b,

c styrer den serielle utlesning av data i hver kontrollteller 127a, b, c.

Kontrollogikken 129 har en utgangskontrollinje 140 til audiodataregisteret 125. Dette audiodataregister lagrer de data som definerer musikkens karakter. Som eksempel er systemet kanskje programmert til å frembringe en lille "c". De data som definerer denne tone, er inneholdt i registeret 125. Dette register blir deretter styrt av logikken 129 til å modifisere perioden, lengden og volumet for tonen.

Kontrollogikkretsen 129 mottar utgangen 13 0a fra "periode"-kontrolltelleren 127a, utgangen130b fra "lengde"-kontrolltelleren 127b, og utgangen 130c fra "volum"-kontrolltelleren 127c, og leverer lastekontrollsignaler på linjene 132a, 132b, 132c og tellekontrollsignaler på linjene 134a, 134b, 134c til de respektive tellere 127a, 127b, 127c. Kontrollogikken 129 skaffer en avbruddsutgang på linje 24 til statusregistrene 25, og en DMA-anmodningsutgang på linjen 45 til DMA-anmodnings-logikkmulti-plekseren 49 (parallell-til-seriell). Driften av kontrollogikken 129 klokkes med systemklokkesignaler på linje 109. Kontrollogikkretsen 129 kan implementeres som en generell logisk aritmetisk enhet eller av en instruksjonsdekoderlogikkrets. Kontrollogikken 129 kan også implementeres med et logisk matrisenettverk implementert i NOG-porter.

Bufferregisteret 29 lastes med data fra databuss 23 under styring av en aktiveringslinje 99. Bufferregisteret 29 gir ut data til et audiodataregister 125 under styring av linje 140 fra kontrollogikken 129. Informasjonen i audiodataregisteret 125 blir deretter levert til en digital/analog-omformer 139. Kontrollogikken skaffer en kontrollinje 135 til denne D/A-omformer 139. Analogutgangen fra D/A-omformeren 139 er det venstre audiokanal-A-signal og forbundet med venstre audioport 41. Disse kretser dupliseres for å danne venstre audiokanalkrets 141. Utgangen fra B-kanalkretsen 141 er på tilsvarende måte forbundet med port 41 slik at de to audiosignaler blandes.

Det benyttes dupliserte kretser 143, 145 for henholdsvis høyre audio-A og -B-kanaler. Utgangslinjene fra disse kretser 143,

145 er likedan dannet ved en felles forbindelse til høyre audioport 43. Hver av kretsene 141, 143, 145 har DMA-anmodningsut-gangslinjer 45 og avbruddssignallinjer 24 som utganger.

Kontroller- (potensiometer-) portkontrollkretsene 93, 95 og 97 på fig.1med sine forbindelser 85, 87, 89 og91til potensiometerportene 83a, 83b, 83c og 83d kan implementeres som vist på fig. 5. Hver av de fire potensiometerporter 83a, 83b, 83c og83d er identifisert med strekpunkterte linjer. De toveis linjer 85, 87, 89 og 91 omfatter parene 85a-85b, 87a-87b, 89a-89b og 91a-91b, som vist på fig. 5. Linjene 85a, 87a, 89a og 91a er signalnivålinjer forbundet med ternære drivere 149a, b, c, d. Linjene 85b, 87b, 89b og 91b er forbundet til en +5V likespen-ningsreferanse. En styrespakkrets er vist i potensiometerport-blokken 83a, 83b, 83c og 83d. Hver styrespakkrets omfatter en variabel 470 kohms resistor 147a,147b, 147c og 147d og 47 mikro-farads kondensatorer 151a, 151b, 151c og 151d forbundet til jord. Motstanden og kondensatoren gir en RC-tidskonstant som er justerbar med justeringen av den variable motstand.

Et kontrollregister 154 lastes fra databussen 23 under styring av et aktiveringssignal på linje 99. Dette kontrollregister mater to forskjellige kontrollbiter på linjene 161 til hver enkelt av de fire dediserte ternære drivere for potensiometer portene 83a, 83b, 83c og 83d. Bitene nr. 15 og 14 fra kontrollregisteret 154 gis ut via linjene 161a til den første ternære driverkrets 149a. Bitene nr. 13 og 12 fra registeret 154 gis ut via linjene 161b til en annen ternær driverkrets 149b, bitene nr. 11 og 10 fra registeret 154 gis ut via linjene 161c til en tredje ternær driver 149c, og bitene nr. 9 og 8 fra registeret 154 gis ut via linjene 161d til en fjerde ternær driverkrets 149d. Hver ternære driverkrets er en differensial linjedriver med ternære utganger. Slike kretser er i flere år blitt levert av en rekke produsenter, herunder Texas Instruments, Inc. Disse drivere kan gi +5V likespenning, 0V likespenning og en mellomnivås spenningsutgang.

En kontrolltellerkrets 157 klokkes av den horisontale synk-puls til systemvideoen på linje 156, som skaffer linjeskannsampelraten for videodisplayet til kontrolltelleren157. Bit nr. 0 fra kontrollregisteret 154 gis ut som tilbakestillingskontroll 163 for telleren 157. Kontrollregisteret 154 instruerer hver av de ternære drivere 149a, 149b, 149c og 149d når de skal svitsje sin tilstand til 0V for å drive ned signalet på sine respektive potensiometerporter 83a, 83b, 83c og 83d og når de skal svitsje sin tilstand for å tillate signalnivået å begynne å stige. RC-tidskonstanten til den enkelte styrespak vil bestemme stigetiden.

Individuelle kontrollbrytere 158a, 158b, 159c og 158d overvåker henholdsvis hver enkelt av linjene 85a,87a, 89a og 91a. Når et forhåndsinnstilt nivå blir avfølt, leverer hver kontrollbryter et kontrollsignal 150a, 150b,150c og150d til låsregistrene 153a, b, c, d. Utgangen av kontrolltelleren 157 blir samtidig matet som data til låsregistrene 153a, 153b, 153c og 153d, som tilordnes hver av potensiometerportene83a, 83b, 83c og 83d.

Når et kontrollsignal 150 mottas av et låsregister 153, lastes det respektive register med den momentane verdi i kontrolltelleren 157. På denne måte kan den analoge posisjon av hver styrespaks variable motstand 147a, 147b, 147c og 147d bestemmes og digitali-seres til en (digital) verdi lagret i registrene 153a, 153b,

153c og 153d. Posisjonen av en styrespak oversettes til en signalverdi som driver kontrollbryteren 2158. En kontrollbryter

158 stiller deretter et låsregister153 for å aktivere verdien som befinner seg i den frittløpende kontrollteller 157 for overføring til låsregisteret. På denne måte oversettes den analoge posisjon av hver styrespak til en digital verdi som kan lastes i databussen 23.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte til å gi ut et analogsignal svarende til en lydbølgeform fra et personlig datamaskinsystem, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en prosessor, et systemminne for lagring av data og en audiokanal koblet til en databuss, hvor fremgangsmåten erkarakterisert vedat audiokanalen utfører de følgende trinn: å lagre audioperiodedata i et perioderegister koblet til databussen som respons på et første åpningssignal, å lagre audioperiodedataene som en periodetelling i en periode-teller koblet til perioderegisteret som respons på et periode-lastesignal fra en kontrollkrets koblet til periodetelleren, å forandre periodetellingen i periodetelleren som reaksjon på et periodetellekontrollsignal fra kontrollkretsen, å skaffe et lyddatakontrollsignal fra kontrollkretsen til et lyddataregister med en frekvens bestemt av periodetellingen, å lagre audiolengdedata i et lengderegister koblet til databussen som respons på et annet åpningssignal, å lagre audiolengdedataene som en lengdetelling i lengdetelleren koblet til lengderegisteret og til kontrollkretsen som respons på et lengdelastesignal fra kontrollkretsen, å forandre lengdetellingen i lengdetelleren som respons på et lengdetellekontrollsignal fra kontrollkretsen, å skaffe enten en avbruddsanmodning eller direkte minneaksessanmodning (DMA-anmodning) fra kontrollkretsen for å plassere lyddata lagret i systemminnet på databussen, idet lyddataene svarer til lydbølgeformen, å lagre lyddataene svarende til lydbølgeformen i lyddataregisteret som respons på lyddatakontrollsignalet, å omforme lyddataene svarende til lydbølgeformen til et analogsignal i en D/A-omformer koblet til lyddataregisteret, og å gi ut analogsignalet svarende til lydbølgeformen fra D/A-omf ormeren, til en audioport.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat den omfatter å lagre audiovolumdata i et volumregister koblet til databussen og kontrollkretsen som respons på et tredje åpningssignal, og å skaffe et omformerkontrollsignal fra kontrollkretsen til D/A-omf ormer en som respons på audiovolumdataene for å styre amplituden av analogsignalet.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en rekke audiokanaler koblet til en databuss,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å gi ut en rekke analogsignaler svarende til en rekke lydbølge-former fra en rekke D/A-omformere, til audioporten.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, hvor audiokanalene innbefatter en første audiokanal og en annen audiokanal,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å gi ut et første analogsignal svarende til en første lydbølge-form fra den første audiokanal, til en første audioport, og å gi ut et annet analogsignal svarende til en annen lydbølge-form fra den annen audiokanal, til en annen audioport.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 3,karakterisert vedat den omfatter å blande analogsignalene for levering til audioporten.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en rekke audiokanaler koblet til en databuss,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å gi ut en rekke analogsignaler svarende til en rekke lydbølgeformer fra en rekke D/A-omformere, til audioporten.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, hvor audiokanalen innbefatter en første audiokanal og en annen audiokanal,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å gi ut et første analogsignal svarende til en første lydbølge-form fra den første audiokanal til en første audioport, og å gi ut et annet analogsignal svarende til en annen lydbølge-form fra den annen audiokanal til en annen audioport.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 6,karakterisert vedat den omfatter å blande analogsignalene for levering til audioporten.

9. Audiokanalsystem for å gi ut et analogsignal svarende til en lydbølgeform i et personlig datamaskinsystem, hvor det personlige datamaskinsystem innbefatter en prosessor, et systemminne for lagring av data og en databuss koblet til audiokanalsystemet, karakterisert vedat audiokanalsystemet omfatter: en periodedatalagringsanordning (126a) koblet til databussen for å lagre audioperiodedata som respons på et første åpningssignal, en periodetelleranordning (127a) koblet til periodedatalagrings-anordningen (12 6a) for å lagre en periodetelling, en anordning koblet til periodetelleranordningen (127a) og innrettet til å reagere på et klokkesignal og periodetellingen for å forandre periodetellingen ved å skaffe et periodelaste-signal og et periodetellekontrollsignal til periodetelleranordningen (127a), en lyddatakontrollanordning (129) koblet til periodetelleranordningen (127a) for å skaffe et lyddatakontrollsignal ved en frekvens bestemt av periodetellingen, en lengdedatalagringsanordning (126b) koblet til databussen for å lagre audiolengdedata som respons på et annet åpningssignal, en lengdetelleranordning (127b) koblet til lengdedatalagrings-anordningen (126b) for å lagre en lengdetelling, en anordning koblet til lengdetelleranordningen (127b) og innrettet til å reagere på et klokkesignal og lengdetellingen for å forandre lengdetellingen og skaffe et lengdelastesignal og et lengdetellekontrollsignal til lengdetelleranordningen (127b), enten en avbruddsanmodningsanordning eller direkte minneaksess-anmodningsanordning (DMA-anordning) koblet til periodetelleranordningen (127a) og lengdetelleranordningen (127b) for å skaffe en avbruddsanmodning for å plassere lyddata lagret i systemminnet på databussen ved hjelp av prosessoren, idet lyddataene svarer til lydbølgeformen, en lyddatalagringsanordning (125) koblet til lyddatakontroll-anordningen (129) for å lagre lyddata svarende til den annen lydbølgeform som reaksjon på lyddatakontrollsignalet, en D/A-omformeranordning (139) koblet til lyddatalagringsanord-ningen (125) for å omforme lyddata svarende til en annen bølge-form, til et analogsignal, og en anordning for å gi ut analogsignaler svarende til lydbølge-formen fra D/A-omformeranordningen, til en audioport.

10. Audiokanalsystem i henhold til krav 9,karakterisert vedat det omfatter: en volumdatalagringsanordning (126c) koblet til databussen for å lagre audiovolumdata som reaksjon på et tredje åpningssignal, og en volumkontrollanordning (127c) koblet til volumdatalagrings-anordningen (126c) for å skaffe et omformerkontrollsignal til D/A-omformeranordningen (139) for å styre amplituden av analogsignalet.

11. Audiokanalsystem i henhold til krav 10,karakterisert vedat det omfatter en rekke audiokanaler for å gi ut en rekke analogsignaler svarende til en rekke lydbølgeformer, til audioporten.

12. Audiokanalsystem i henhold til krav 11,karakterisert vedat det omfatter en første audiokanal for å gi ut et første analogsignal svarende til den første lydbølgeform, til en første audioport, og en annen audiokanal for å gi ut et annet analogsignal svarende til en annen lydbølgeform, til en annen audioport.

13. Audiokanalsystem i henhold til krav 11,karakterisert vedat det omfatter en anordning for å blande analogsignalene for levering til audioporten.

14. Audiokanalsystem i henhold til krav 9,karakterisert vedat det omfatter en rekke audiokanaler for å gi ut en rekke analogsignaler svarende til en rekke lydbølgeformer, til audioporten.

15. Audiokanalsystem i henhold til krav 14,karakterisert vedat det omfatter en første audiokanal for å gi ut et første analogsignal svarende til en første lydbølgeform, til en første audioport, og en annen audiokanal for å gi ut et annet analogsignal svarende til en annen lydbølgeform, til en annen audioport.

16. Audiokanalsystem i henhold til krav 14,karakterisert vedat det omfatter en anordning for å blande analogsignalene for levering til audioporten.