NO174716B - Detergentblanding inneholdende anhydrider som blekemiddelaktivatorer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører detergentblanding i vandig oppløsning hvori det anvendes anhydrider som blekeakti-vatorer.

Forbindelser slik som tetraacetyletylendiamin (i det følgende betegnet "TAED") er velkjente. Fremgangsmåter for fremstil-ling av slike forbindelser er beskrevet f.eks. i publisert DE-patentsøknad 2832021. Disse forbindelsene angis å være effektive for aktivering av de konvensjonelle uorganiske saltene som benyttes som blekemiddelforløpere i detergentblandinger og utviklet pereddiksyre in situ ved reaksjon derav med alkalisk hydrogenperoksyd. Aktiveringsmiddelet for blekemiddelforløperen er den såkalte blekemiddelaktivatoren. Spesifikke eksempler på slike blekemiddelforløpere er natriumperborat og natriumperkarbonat. I fravær av aktivatorene er blekemiddelforløperen bare tilfredsstillende effektiv ved forhøyede temperaturer, idet dets effektivitet er meget langsom ved lavere temperaturer. Bruken av forbindelser slik som TAED gjør det mulig at blekemiddelf orløperen kan virke mer effektivt ved temperaturer av størrelsesorden 60°C.

Det er nå funnet at visse anhydrider virker som effektive additiver ved aktivering av blekemiddelforløperen i detergentblandingr, spesielt ved lavere temperaturer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en detergentblanding i vandig oppløsning innbefattende: (i) et overflateaktivt middel valgt fra anioniske, ikke-ioniske, zwitterioniske og kationiske overflateaktive midler og blandinger derav, og tilstede i en mengde på 1-70 % vekt/vekt av den totale blanding, (ii) en forløperforbindelse som kan gi opphav til en peroksygenforbindelse i nærvær av vann, og tilstede i en mengde på 1-40 % vekt/vekt av den totale blanding, (iii) en blekemiddelaktivator som kan fremme blekeaktivi-teten til den således dannede peroksygenforbindelsen,

(iv) et skumundertrykkende middel, og

(v) en detergentbygger, som er et salt og omfatter opptil

90 1o vekt /vekt av den totale blanding,

kjennetegnet ved at blekemiddelaktivatoren omfatter ett eller flere cykliske anhydrider inneholdende minst ett nitrogenatom i alfa-stillingen i forhold til minst en av karbonylfunksjonene i anhydridet, og at aktivatorens oppløselighet er minst 0,01 % vekt/vekt i det vandige systemet ved omgivelsestemperatur, idet molarforholdet for peroksydet som utvikles av forløperforbindelsen (ii) til blekemiddelaktivatoren (iii) er større enn 1,5:1.

Slike cykliske forbindelser kan representres ved den generelle formel:

hvor Q er en toverdig organisk gruppe slik at Q og N sammen med karbonyl- og oksygenfunksjonene i anhydridgruppen danner en eller flere cykliske strukturer, og R er H, en alkyl-, aryl-, halogen-, en karboksylisk eller en karbonylholdig funksjon.

Når R har en aryl-, alkaryl- eller aralkylholdig funksjon, er det vesentlig at slike funksjoner også har en substituent som kan oppløseliggjøre aktivatoren i vandige systemer, f.eks. en sulfonsyregruppe. Når R er en halogenholdig funksjon, er halogenet fortrinnsvis klor eller brom.

Et eksempel på en slik forbindelse er den som er vist i nedenstående formel:

1 den ovenfor angitte formel (II), hvor R = H; isatoinsyre-anhydrid eller 2H-3,l-benzoksazin-2,4-(1E)dion

[Chem. Reg. No. 118-48-9]

R = Me; N-metylisatoinsyreanhydrid eller 2H-3,1-benzoksazin-2 ,4-(lH)dion-l-metyl

[Chem.Reg. No. 10328-92-4]

En annen forbindelse av denne typen er en forbindelse med formelen:

hvor R har samme betydning som i formel (I) ovenfor, og R^, Rg, R3 og R4 kan være like eller forskjellige nukleære substituenter og kan være valgt fra H, halogen, alkyl, alkenyl, aryl, alkoksyl, amino, COOR5 (hvor R5 er H eller en alkylgruppe) og karbonylholdige funksjoner. Spesifikke eksempler på slike forbindelser innbefatter tilfeller hvor:

(a) R = R;l = H og R2 = R3 = 0CH3

(b) R = R} = R2 = R3 = H og R4 er CH3

(c) R = R1 = R3 = R4 = H og R2 = CH3

(d) R = R2 =<R>3<=> R4 = H og R-l = CH3

(e) R = Ri = R3 = R4 = H og R2 = Cl eller Br

(f) R = R-l = R2 = R4 = H og R3 = Cl eller C02H eller N02,

eller

(<g>) Ri = R2 = R3 = R4 = H og R = CH3C0 eller Cl.

En ytterligere forbindelse av denne typen er vist i nedenstående formel:

hvor R har samme betydning som i formel (I) ovenfor, og R^ og R7 kan være like eller forskjellige grupper, og kan være hvilke som helst av de grupper som er angitt i sammenheng med R1~R4 ovenfor, og n har, en verdi fra 1 til 3.

En annen forbindelse som innbefattes av formel (I) kan representeres ved:

hvor R har samme betydning som i formel (I) ovenfor, og R3 og Rq er like eller forskjellige grupper, og kan være en hvilken som helst av de gruppe som er angitt for substituentene R1-R4 ovenfor med unntagelse av at både Rg og Rg ikke bør være H, eller som sammen danner en eller flere cykliske strukturer med eller uten ytterligere heteroatomer. Et eksempel på en slik forbindelse er hvor Rg og R9 sammen representerer en eller flere benzenringer som i formel (III) ovenfor, eller hvor de sammen med hydrokarbylkarbonatomene i anhydridringen representerer en pyridin-, pyrazol-, pyrimidin- eller en imidazolring.

Forbindelser med struktur (V) kan syntetiseres ved omsetning av trimetylsilylazid med det tilsvarende anhydrid. Reaksjo-nen innebærer en Hofmann-omleiring av acylazid-mellom-produktet:

Et ytterligere eksempel på en slik forbindelse er den som representeres ved formelen:

hvor R har samme betydning som i formel (I) ovenfor.

Blekemiddelaktivatoren er i det minste delvis oppløselig i vann. Således er oppløseligheten minst 0,01% vekt/vekt i det vandige systemet ved omgivelsestemperatur, f.eks. 25°C.

Det antas at aktivatorene i foreliggende oppfinnelse reagerer selektivt med peroksygenforbindelsen, f.eks. hydrogenperoksyd utviklet ved anbringelse av forløperforbindelsen i kontakt med vann. Dette antas å resultere i et peroksygenmateriale med forbedret blekeaktivitet i forhold til den som utvikles til å begynne med.

Blekemiddelaktivatorene som anvendes i foreliggende oppfinnelse kan benyttes som sådanne eller i sammenheng med andre konvensjonelle aktivatorer slik som TAED, ftalsyreanhydrid, maleinsyreanhydrid, ravsyreanhydrid, isononanoyl-oksybenzensulfonat (også kjent som isonobs') og tetraacetyl-glykoluril (også kjent som "TAGU") o.l., eller med blandinger av slike kjente aktivatorer.

Hvilke som helst av de velkjente overflateaktive midlene kan benyttes i foreliggende detergentblandinger. En typisk liste over disse overflateaktive midlene er angitt i EP patent-søknad, publ. nr. 0120591 og i US patent 3.663.961.

Ek'sempler på vannoppløsel ige anioniske overf lateaktive midler er saltene av alkylbenzensulfonater, paraffinsulfonater, alfa-olefinsulfonater, alkylglyceryletersulfonater og 2-acyloksyalkan-l-sulfonat, og beta-alkyloksyalkansulfonat.

Likeledes kan salter av alkylsulfater, alkylpolyalkoksyeter-sulfater, alfa-sulfokarboksylater og deres estere, fettsyre-monoglyceridsulfater og -sulfonater og alkylfenolpolyalkoksy-etersulfater også benyttes.

Egnede eksempler på de ovenfor angitte overflateaktive midler er lineære rettkjedede alkylbenzensulfonater som har alkyl-grupper med 8-16 karbonatomer og forgrenede metylalkylsulfa-ter med 8-16 karbonatomer som også er effektive.

Andre anioniske detergentforbindelser som er egnet for bruk heri, innbefatter natriumalkylglyceryletersulfonatene avledet fra talg- og kokosnøttolje; natriumfettsyremonoglycerid-sulfonater og —sulfater oppnådd fra kokosnøttolje; og natrium- eller kaliumsalter av ^ 8~ c12 alkylfenolalkylen-oksydetersulfat inneholdende opptil 10 alkylenoksydenheter pr. molekyl. Blandinger av anioniske overflateaktive midler kan også benyttes.

En vesentlig liste over slike forbindelser er angitt i f.eks. McCutcheon's Dictionary of Emulsifiers and Detergents, internasjonal utgave (1981), publisert av Manufacturing Confectioner Publishing Co. og i "Surfactants Europa: A Directory of Surface Active Agents available in Europe", utgiver Gordon L. Eollis, vol. 1 (1982), publisert av George Goodwin.

De ikke-ioniske overflateaktive midlene som kan benyttes i foreliggende oppfinnelse, er kondensater av et alkylenoksyd, f.eks. etylenoksyd med en hydrofob gruppe til dannelse av et overflateaktivt middel som har en passende hydrofil-lipofUbalanse (HLB)i området 8-12, hensiktsmessig 9,5-13,5, fortrinnsvis 10-12,5. Den hydrofobe gruppen kan være av typen alifatisk eller aromatisk, og lengden av polyoksy-etylengruppen som er kondensert dermed, kan lett justeres til å gi en vannoppløselig forbindelse som har den ønskede grad av HLB.

Eksempler på egnede ikke-ioniske overflateaktive midler innbefatter (a) polyetylenoksydkondensatene av alkylfenol hvori alkylgruppen f.eks.inneholder 6-12 karbonatomer, og hvori 3-30 mol, fortrinnsvis 5-12 mol etylenoksyd er til stede. Andre eksempler er et mol av dodecylfenol kondensert med 9 mol etylenoksyd, et mol dinonylfenol konsensert med 11 moletylenoksyd og et mol nonylfenol og oktadecylfenol kondensert med 13 moletylenoksyd. (b) Det ikke-ioniske overflateaktive middelet kan også være dannet som et kondensasjonsprodukt av et mol av primære eller sekundære Cg-C24 alifatiske alkoholer med 2-40 mol, fortrinnsvis 2-9 mol etylenoksyd.

Spesifikke eksempler på ikke-ioniske overflateaktive midler som er nyttige for oppfinnelsens formål, innbefatter de forskjellige kvaliteter av Dobanol (registrert varemerke, levert av Shell), Lutensol (registrert varemerke, levert av BASF) og Synperonics (registrert varemerke, levert av ICI).

Andre nyttige, ikke-ioniske overflateaktive midler innbefatter de syntetiske, ikke-ioniske detergentene som er tilgjengelige på markedet under betegnelsen "Pluronics"

(registrert varemerke) og levert av Wyandotte Chemicals Corporation.

Zwitterioniske forbindelser slik som betainer og sulfobetai-ner, spesielt de med en Cg-C-^, alkylsubstituent på nitrogen-atomet, kan også benyttes som overflateaktive midler.

Eksempler på kationiske overflateaktive midler som kan benyttes, innbefatter f.eks. kvaternære ammoniumoverflateaktive midler og overflateaktive midler av en semipolar type, f.eks. aminoksyder. Egnede kvaternære ammoniumoverflateaktive midler er mono Cg-C-j^-, N-alkyl- eller alkenylmmonium-overflateaktive midlene hvori resterende N-valenser er metyl-, hydroksyetyl- eller hydoksypopylgrupper. Egnede eksempler på aminoksyder er mono Cg-C2o-» N-alkyl- eller alkenylaminoksydene og propylen-1,3-diamindioksydene hvori de resterene N-valenser er metyl-, hydroksyetyl- eller hydroksy-propylsubstituenter.

Detergentblandingene kan innbefatte 1-70% vekt/vekt hensiktsmessig 1-20% vekt/vkt av den totale blanding. Blandinger av anioniske med ikke-ioniske eller zwitterioniske typer av overflateaktivt middel er foretrukket.

Egnede blekemiddelforløpere som virker som en kilde foren peroksygenforbindelse, f.eks. hydrogenperoksyd, innbefatter natriumperoratmono- og —tetrahydrat, natriumperkarbonat, natiumpersilikat og klatratet 4Na2S04:2H2O2:1 NaCl.

Dersom klatratmaterialene anvendes som peroksygenkilde (blekemiddelforløper), vil en separat kilde for alkalinitet være nødvendig, og av stabilitetsgrunner blir disse fortrinnsvis lagret adskilt fra hydrogenperoksydkilden. For-løperforbindelsen (ii) som virker som hydrogenperoksydkilden, kan være til stede i en mengde på 1-40% vekt/vekt, hensiktsmessig 5-35 vekt-%, fortrinnsvis 10-30 vekt-% beregnet på den totale blanding.

I foreliggende detergentblandinger er molarfoholdet for per-oksygenf orbindelse , f.eks. hydrogenperoksyd utviklet fra en blekemiddelforløper, til blekemiddelaktivator, større enn 1,5:1, fortrinnsvis minst 2,0. Under de bruksbetingelser som møtes ved tøyvask i hjemmet, er molarforholdet for bleke-middelforløper til blekemiddelaktivator vanligvis større enn 5,0:1 og er mest foretrukket større enn 10:1.

Skumundertrykkende midler som er nyttige i foreliggende detergentblandinger, velges hensiktsmessig fra silikonvoks, vegetabilsk og hydrokarbonolje, og fosfatestervarieteter. Egnede silikon-skumregulerende midler innbefatter poly-dimetylsiloksaner med en molekylvekt i området 200-200.000 og en kinematisk viskositet i området 20-2.000.000 mm^/s (cSt), fortrinnsvis 3.000-30.000 mm<2>/s (cSt).

Vannuoppløselige detergentbyggere kan også anvendes. Et spesifikt eksempel på slike byggere er zeolittene, spesielt ' natriumzeolitt, type A som SASIL (registrert varemerke) er et typisk eksempel på og blandinger av siloksaner og hydro-fobt silanert (f.eks. trimetylsilanert) silisiumdioksyd med en partikkelstørrelse i området 10-20 millimikron og et spesifikt overflatearal over 50 m<2>/g. Egnede vokser innbefatter mikrokrystallinske vokser som har et smeltepunkt i området 65-100°C, en molekylvekt 1 området 4.000-10.000 og en penetrasjonsverdi på minst 6, målt ved 77°C ifølge ASTM-D1321 og også paraffinvokser, syntetiske vokser og naturlige vokser. Egnede fosfatestere innbefatter mono- og/eller di-C126-C22 alkyl- eller —alkenylfosfatestere, og de tilsvarende mono- og/eller dialkyl- eller alkenyleterfosfatene inneholdende opptil 6 etoksygrupper pr. molekyl.

Skumundertrykkende midler er normalt til stede i en mengde på 0,01-5% vekt/vekt av den totale blanding avhengig av typen av skumundertrykkende middel som benyttes, og er fortrinnsvis 0,1-2% vekt/vekt.

En meget foretrukket komponent i detergentblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er en eller flere detergentbyggersalter som kan omfatte opptil 90% av blandingen, mer typisk 10-70 vekt-% derav. Egnede detergentbyggersalter som er nyttige i foreliggende sammenheng, kan være av flerverdig uorgnisk og flerverdig organisk type og blandinger derav. Eksempler på egnede vannoppløselige, uorganiske, alkaliske detergentbyggersalter er alkalimetallkarbonatene, —boratene, -fosfatene, —pyrofosfatene, —tripolyfosfatene og —bikarbona-tene.

Eksempler på egnede organiske, alkaliske detergentbyggersalter er vannoppløselige polykarboksylater slik som saltene av nitrilotrieddiksyre, melkesyre, glykolsyre og eter-derivater derav; ravsyre, malonsyre, (etylendioksy)dieddik-syre, maleinsyre, diglykolsyre, vinsyre, tartronsyre og fumarsyre; sitronsyre, akonitinsyre, citrakonsyre, karboksy-metyloksyravsyre, laktoksiravsyre, og 2-oksy-l,1,3-propan-trikarboksylsyre; oksydiravsyre, 1,1,2,2-etantetrakarboksyl-syre , 1,1,3,3-propantetrakarboksylsyre og 1,1,2,3-propantetrakarboksylsyre; cyklopentan-cis,cis,cis-tetrakarboksyl-syre, cyklopentadienpentakarboksylsyre, 2,3,4,5-tetrahydro-furan-cis,cis,cis-tetrakarboksylsyre, 2,5-tetrahydrofuran-ci s-dikarboksyl syre, 1,2,3,4,5,6-heksakarboksylsyre, meilitinsyre, pyromellitinsyre og ftalsyrederivatene.

Blandinger av organiske og/eller uorganiske byggere kan ogå benyttes.

Chelateringsmidler, smuss-suspenderende midler og anti-gjenavsetningsmidler, optiske lysgjøringsmidler, enzymer, farger og parfymer kan også tilsettes til detergentblandin-gen.

Chelateringsmidler som kan inkorporeres, omfatter sitronsyre, nitrilotrieddiksyre og etylendiamintetraeddiksyre og deres salter, organiske fosfonatderivater slik som de som beskrives 1 US patent 3.213.030; 3.433.021; 3.292.121; og 2.599.807 og karboksylsyre-byggersalter slik som de som er bekrevet i US patent 3.308.067. Chelateringsmidlene kan være til stede i mengder varierende fra 0,1 til 3%, hensiktsmessig fra 0,2 til 2 vekt-% av den totale blandingen.

Detergentblandingene som inneholder blekemiddelaktivatorene ifølge foreliggede oppfinnelse, kan i tillegg inneholde underordnede konvensjonelle additiver slik som duftstoffer, parfymer, o.l.

Blekemiddelaktivatorer som anvendes i foreliggende blanding skulle således kunne finne bred anvendelse i detergentblandinger som anvender de uorganiske blekemiddelforløperne. Det faktum at disse anhydridene aktiverer blekemiddelfor-løperne ved relativt lavere temperaturer, f.eks. 20-60°C, enn de som hittil er benyttet, bør gi opphav til oppnåelse av en betydelig energi innsparing, når detergentene anvendes.

Foreliggende oppfinnelse illustreres ytterligere under hen-visning til følgende eksempler.

Eksempel 1

Preliminære vaske/bleke-tester ble utført på standard flekkede kledeprøver (EMPA<*> rødvin 2,5 cm x 10 cm) i et begerglass holdt ved en konstant temperatur på 40°C ved bruk av den pulverformige basisdetergentblandingen (tabell 1) og de forskjellige blekemiddelaktivatorene som er beskrevet i tabell 2. ;2,4 g basisdetergent + 0,45 g natriumperborattetrahydrat pluss blekemiddelaktivator (0,15 g, 5,0% vekt/vekt) som-beskrevet i tabell 2, ble tilsatt til 600 ml ledningsvann ved 40°C med en hardhet på ca. 290 ppm kalsiumkarbonat. Rødvin-flekkede kledeprøver ble tilsatt, deretter ble blandingen om-rørt i 30 min. ved 40°C hvoretter kledeprøvene ble fjernet, skylt i ledningsvann og tørket ved 24°C. Flekkfjerningen som ble oppnådd med hver blekemiddelaktivator, ble bedømt visuelt ved bruk av standard lysbetingelser (ICS-Texicon Multilight Cabinet, D65) og sammenlignet med flekkfjerningen oppnådd med TAED (10) og den for en blindprøve (ved bruk av perborat alene, 0) hvorved ingen blekemiddelaktivator ble benyttet, og verdibedømmelse gitt. ;* Følgende eksempler ble utført ved bruk av en testteknikk som foreskrevet av det sveitsiske føderale testbyrå, Eidenossische Material Frtisungs und Versuchsanstalt Ch-9001, St. Gallen

Understrasse, PO Box 977, Sveits.

Dette er i det følgende betegnet "EMPA".

Referanser:

1. Aldridge catalogue No. 1-1.280-8, (1988-89).

2. Se syntese nedenfor

3. US patent 3.622.573

4. Aldrich nr. 12.988-7 (1988-89). 5. J. D. Warren, J. H. MacMillan, og S. S. Washburne, J. Org Chem., 1975, 40, 7413.

Syntese av blekemiddelaktIvatorer

Den respektive antranilsyre (1 x IO-<2> mol) ble oppløst under omrøring i tørr THF (100 ml) under nitrogen. Bis(triklor-metyl)karbonat ("trifosgen") (1 x IO-<2> mol) ble tilsatt dråpevis og deretter ble blandingen oppvarmet under tilbake-løp i 15 min. Ved avkjøling ble det utfelt et fast stoff, og dette var den ønskede aktivatoren, som ble oppsamlet ved filtrering og tørket under vakuum.

Eksempel 2

Ytterligere vaske/bleke-forsøk ble utført på standard flekkede kledeprøver (EMPSA rødvinflekket 5 cm x 15 cm) ved bruk av den pulverformige basisdetergentblandingen (tabell 1) og de forskjellige blekemiddelaktivatorene beskrevet i tabell 3 i et terg-o-tometer. Terg-o-tometeret ble holdt ved en konstant temperatur på 40°C og operert ved 75 omdr./min.

4 g basisdetergent pluss 0,75 g natriumperborattetrahydrat + blekemiddelaktivator (0,25 g, 5,0% vekt/vekt) som beskrevet i tabell 3, ble tilsatt til 1 liter ledningsvann ved 40°C med en hardhet på ca. 290 ppm som kalsiumkarbonat. Rødvins-kledeprøvene ble tilsatt, deretter ble blandingen omrørt i 20 min. ved 40°C hvoretter kledeprøvene ble fjernet, skylt i ledningsvann og tørket ved 24°C. Refleksjonskoeffisienten for kledeprøvene ble tatt før og etter ved bruk av et ICS Mikromatch-reflektometer og prosent flekkfjerning (prosent

SR) ble beregnet ved anvendelse av følgende formel hvor L representerer hvithetsparameter frembragt av reflektometere (sort = 0 og hvit = 100).

Tre gjentagelser ble foretatt, og det gjennomsnittlige resultat notert.

I denne sammenheng ble fremgangsmåten som er beskrevet for de øvrige eksemplene i tabell 3 gjentatt ved anvendelse av en basisdetergent (6,0 g, inkl. av natriumperborattetrahydrat) og ftalsyreanhydrid (0,3 g, tilsvarende 4,76 % blekeakti-vator). Den prosentvise flekkfjerning i dette tilfellet var som angitt bare 61,7 og denne verdien er betydelig dårligere enn det dårligste av de andre resultatene (73,8) i tabellen for de blekeaktivatorene som benyttes i foreliggende detergentblanding. Det vil således fremgå at anvendelsen av konvensjonelle cykliske anhydrider slik som ftalsyreanhydrid som blekemiddelaktivatorer gir dårligere resultater enn de cykliske anhydridene som anvendes i foreliggende blanding.

Claims (12)

1. Detergentblanding i vandig oppløsning innbefattende (i) et overflateaktivt middel valgt fra anioniske, ikke-ioniske, zwitterioniske og kationiske overflateaktive midler og blandinger derav, og tilstede i en mengde på 1-70 % vekt/vekt av den totale blanding, (ii) en forløperforbindelse som kan gi opphav til en peroksygenforbindelse i nærvær av vann, og tilstede i en mengde på 1-40 % vekt/vekt av den totale blanding, (iii) en blekemiddelaktivator som kan fremme blekeaktivi-teten til den således dannede peroksygenforbindelsen, (iv) et skumundertrykkende middel, og (v) en detergentbygger, som er et salt og omfatter opptil 90 % vekt/vekt av den totale blanding, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren omfatter ett eller flere cykliske anhydrider inneholdende minst ett nitrogenatom i alfa-stillingen i forhold til minst en av karbonylfunksjonene i anhydridet, og at aktivatorens oppløselighet er minst 0,01 % vekt/vekt i det vandige systemet ved omgivelsestemperatur, idet molarforholdet for peroksydet som utvikles av forløperforbindelsen (ii) til blekemiddelaktivatoren (iii) er større enn 1,5:1.

2. Detergentblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har den generelle formel: hvor Q er en toverdig organisk gruppe slik at Q og N sammen med karbonyl- og oksygenfunksjonen i anhydridet danner en eller flere cykliske strukturer, og R er en gruppe valgt fra H, en alkyl-, aryl-, halogen-, og en karboksylisk eller en karbonylholdig funksjon.

3. Detergentblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R = H eller en alkylgruppe.

4 . Detergentblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R har samme betydning som i krav 2, og E^, R2» R3 °S R4 kan være like eller forskjellige nukleære substituenter, og kan være valgt fra , halogen, alkyl, alkenyl, aryl, alkoksyl, amino, COOR<5> (hvor R5 er en H- eller en alkylgruppe) og karbonylholdige funksjoner.

5 . Detergentblanding ifølge krav 4, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren er en forbindelse med formel (III) hvor de spesifikke forbindelsene har følgende kombinasjon av substituenter: (a) R = Ri = H og R2 = R3 = 0CH3(b) R = R^ = R2 = R3 = H og R4 er CH3(c) R = R1 = R3<=> R4 = H og R2 = CH3(d) R = R2 =R3 = R4 = H og Rx = CH3(e) R = Ri = R3 = R4 = H og R2 = Cl eller Br (f) R = R1<=> R2 = R4 = H og R3 = Cl eller C02<E> eller N02, eller (<g>) R1 = R2 = R3 = R4 = H og R = CH3CO eller Cl.

6. Detergentblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R har samme betydning som i krav 2 , og R^ og R7 er de like eller forskjellige gruppene som beskrevet m.h.t. R1-R4 i krav 4, og n har en verdi fra 1 til 3.

7. Detergentblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R har samme betydning som i krav 2, og Rg og Rg er de like eller forskjellige gruppene som angitt av substituentene R1-R4 i krav 4, eller som sammen danner en eller flere cykliske strukturer med eller uten ytterligere heteroatomer.

8. Detergentblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R har samme betydning som i formel (I ).

9. Detergentblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at blekemiddelaktivatoren har formelen: hvor R, R3 og Rg har de tidligere angitte betydninger.

10. Detergentblanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forløper-forbindelsen (ii) virker som en kilde for hydrogenperoksyd.

11. Detergentblanding ifølge krav 10, karakterisert ved at forløperforbindelsen (ii) er valgt fra natriumperboratmono- eller —tetrahydrat, natriumperkarbonat, natriumpersilikat, og klatratet 4Na2SC-4 : 2H2O2 :NaCl.

12. Detergentblanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av skumundertrykkende midler (iv) varierer fra 0,01 til 5% vekt/vekt av den totale blanding.