NO175681B - Karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, deres fremstilling og anvendelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av disse materialer og deres anvendelse.

Med betegnelsen "fyllstoffer" menes vanligvis relativt billige stoffer, som man oppblander med for eksempel faste råstoffer, lim og malerfarve, papir, kunststoff og lignende, for derved å øke volumet og/eller vekten, men ofte også for å forbedre den tekniske anvendbarheten. Også når det gjelder kautsjuk og syntetiske elastomerer kan man forbedre kvalite-ten ved hjelp av egnede tilsetninger (her ofte kalt forsterk-ere), og da for eksempel med hensyn til hårdhet, fasthet, elastisitet og strekk.

Pigmenter er i anvendelsesmediet praktisk talt uoppløselige, uorganiske eller organiske, eventuelt farvesterke farvestof-fer. Mange uorganiske pigmenter fungerer også som fyllstoffer og omvendt. Pigmentene anvendes spesielt for farving av lakker og malerfarve for farving av kunststoffer, papir, tekstiler, sement, betong, keramikk, glass og emalje, kosmetika, næringsmidler og som trykkfarver i den grafiske industrien samt som malerfarver for kunstnere.

Spesielt i papir-, farve- og lakk-industrien kreves produkter som oppviser høy glans og høy opasitet. DE-publikasJon 27 33 722 beskriver en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av kalsiumsulfoaluminat-pigment med en kornstørrelse på 0,1 til 2,0 pm ved å la kalsiumhydroksyd reagere med aluminium-sulfat for papirbelegging. Denne fremgangsmåte bevirker når det gjelder trykkpapir og lignende en høy glans av den høye hydratiseringsgraden for satenghvitt, hvorved det oppnås papir med høy opasitet ved at det dannes et tykt beleggsjikt. DE-PS 1 938 162 beskriver en fremgangsmåte for belegging av papir og lignende, hvorved et beleggsmateriale fra et flytende medium som inneholder en polymer-forbindelse påføres på en bane. Med denne fremgangsmåte skal en høy glatthet og opasitet muliggjøres ved direkte fremstilling av et tynt belegg uten at det kreves efterfølgende glattingsarbeid.

DE-AS 20 26 963 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av et papir som er basert på naturlige og/eller syntetiske fibre eller en folie av syntetisk materiale, og da spesielt et reproduksjonspapir. Ved denne fremgangsmåte brukes som hvit-pigment et i sterkt surt medium svakt polymerisert metylenurinstoff-bunnfall som innarbeides i fiber-vellingen eller strykes på overflaten. Dermed skal det oppnås en forbedring av hvithetsgraden samt en forbedring av papirets opasitet.

En ytterligere egenskap i sammenheng med papir er retensjonsverdien. Retensjonsverdien angir hvor meget som blir igjen i ferdigproduktet av det fyllstoff som er tilblandet for eksempel papirstoffet. Dette vil bli nærmere forklart i forbindelse med et eksempel på papirfremstilling.

Med betegnelsen fyllstoff menes materialer som tilsettes papirstoff, og som på denne måte kommer til anvendelse.

I forbindelse med papirproduksjon har det lenge vært kjent å erstatte de dyre og forholdsvis vanskelige anskaffbare fiberstoffene med fyllstoffer av mineralsk opprinnelse. Fyllstoffinnholdet i forskjellige papirsorter ligger mellom 10 og 30 vekt-#. En ytterligere fordel ved anvendelse av fyllstoffer i papirproduksjon består blant annet i at de finfordelte fyllstoffene fyller ut rommet mellom de enkelte fibre, hvorved papiroverflaten blir mer plan og mere glatt, og hvorved papirets transparens reduseres, hvilket anses å være et grunnleggende krav når det gjelder trykk- og skrivepapir-typer. En ulempe består imidlertid i at ved å øke fyllstoffmengden så vil papirets liminnhold synke, henholdsvis vil det kreve mer harpiks for å oppnå samme liminnhold, og videre vil papirets rivelengde reduseres. Fyllstoffene pleier man å dele inn på grunn av deres kjemiske sammensetning i silikater, sulfater, karbonater og oksyder. I papirindustrien har kaolin som tilhører gruppen av silikater funnet mest utbredt anvendelse. Årsaken til dette skyldes at kaolin er relativt billig samt at det har en retensjon på ca. 60-7056. Retensjonsverdien angir hvor meget som blir igjen i ferdigproduktet av fyllstoffet som er tilblandet papirstoffet.

Anvendelsen av kritt som tilhører gruppen av karbonater er, til tross for de i teknologisk henseende gunstige egenskaper 1 forhold til kaolin, begrenset av retensjonen som er ca. 50-55$. Kritt, som anvendes som fyllstoff, fremstilles ved oppslemming av de i naturen hyppig forekommende, og hoved-sakelig i mikroskopisk finhet foreliggende støtteskjelett av mikroorganismer, såkalte nannofossiler. Ved utfelling fra kalsiumkloridløsninger ved hjelp av soda henholdsvis fra kalsiumhydrosydløsning ved hjelp av karbondioksyd, oppnås det såkalte precipiterte eller utfelte kalsiumbarbonat.

Bortsett fra ganske dårlig retensjon oppviser det naturlige henholdsvis utfelte kalsiumkarbonatet som ytterligere teknologisk ulempe den egenskap at det er meget ømtålig overfor aluminiumfosfatsulfat som benyttes for utfelling av limstoff.

Oppfinnelsen ifølge DE-PS 27 37 742 har som formål å utnytte biproduktene i papirindustrien som fyllstoff. Løsningen av denne oppgave består i å anvende kalsiumkarbonat, som fåes ved kaustisering av sulfatavlut ved cellulosefabrikasjonen, som fyllstoff ved papirfremstillingen, hvorved kalsiumkarbonatet anvendes som en maksimal 75#-ig vandig suspensjoni form av kalkslam, og efter innstilling av pH-verdien på mellom 5 og 12 ved hjelp ev en syre eller en syreblanding.

Når det gjelder ytterligere litteratur som vedrører retensjon kan det henvises til DE-PS 25 51 259 og DE-AS 1 546 240. Retensjonsmidler betegnes også som flokkuleringsmidler. I papirmassen i hollenderiet eller karet er fiberstoffene og fyllstoffene blandet med hverandre. Det er et formål å bringe begge stoffer som homogen masse på papirmaskinens sil uten tap ved hjelp av nedsenking i blekevæske eller ved utskyll-ing, og da med bibehold av forannevnte mengdeforhold. Derved forholder fyllstoffer og fiberstoffer seg ganske forskjellig når det gjelder dispergerbarhet, slik at fyllstoffer kan opptre i avløpsvannet. Et mål for dette forhold er "total-retensjonen", som angir forholdet i prosent mellom fyllstoffmengden i det ferdige papir og mengden fyllstoff (atro) som totalt er tilsatt (inkludert fyllstoffet som forekommer i bakvannet = hvitvannet). Det tilstrebes en høyest mulig retensjon (tilbakeholdingsevne) hvorved det ved den fysi-kalsk kompliserte kolloidale struktur til systemet fiberstoff/fyllstoff/vann foreligger flere faktorer, som av praktiske grunner ikke alle kan varieres.

En ytterligere viktig egenskap i forbindelse med anvendelsen av fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer i farver og lakk, papir og kunststoff er abrasjons-egenskapene.

Ifølge DIN 50320 forstås under begrepet "Verschleiss" en "uønsket forandring av overflaten til bruksgjenstander ved at mindre deler løsrives på grunn av mekaniske årsaker". Ifølge tysk språkbruk er det fra angelsaksisk lånte ord "abrasjon" tilnærmelsesvis det samme som det tyske ordet "Verschleiss". Til forskjell fra DIN 50320 vil man i faglitteraturen under betegnelsen "Verschleiss" av og til mene virkningen av mekaniske, kjemiske og termiske komponenter (jfr. begrepet "korrosjon").

I papirindustrien foreligger fyllstoffer sammen med fiber- og hjelpestoffer suspendert i vann. De kommer i berøring med roterende og faststående deler eller kommer inn i forhold til hverandre bevegelige overflater tilhørende maskinelementer, for eksempel sugebelegg og papirmaskinsil. I disse tilfeller forårsaker de en overflateskade av maskindelene. Suspenderte pigmenter som bestanddeler i bestrykningsfarver forholder seg likartet.

For tallmessig å kunne angi slitasjen på grunn av fyllstoffer i vandig suspensjon ble det utviklet laboratorieforsøk, for eksempel ved hjelp av Einlehner Abrasionstester AT 1000.

I nordamerikanske og skandinaviske land anvendes for samme formål Valley-Tester med apparat-spesifiserte prøveforskrif-ter.

Da enkeltfenomenene som er avgjørende for slitasjen er avhengig av såvel fremgangsmåte som apparater, så må i forbindelse med måleresultatene også den benyttede målemeto-den angis "A. Breunig og W.F. Hill, Verein Zellcheming, Berliner Allee 56, D-6100 Darmstadt, Merkblatt V/27.5./75, utgitt 23. oktober 1975).

Et ytterligere viktig krav er et mest mulig god vedhefting mellom de små partiklene og beleggingsmidlet for å oppnå bedre mekaniske egenskaper hos sluttproduktet (David L. Skinner og Edward L. Moon, "27th Annual Technical Conference", 1972, Section 15-F, side 1 til 4).

Som kjent fremstilles i dag spesielt findelte mineralske fyllstoffer ifølge teknikkens stand ved våtoppmaling og efterfølgende tørking. Det oppnådde produkt anvendes spesielt i farve- og lakk-, kunststoff- og papirindustrien. Vanligvis tilsettes ved våtoppmaling organiske dispergeringsmidler som for eksempel polyakrylat. Slike fremstilte produkter inneholder efter tørking svært mange agglomerater og utmerker seg ved dårlig dispergerbarhet.

En av de viktigste egenskapene til findelte fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer er imidlertid deres dispergerbarhet, for eksempel i kunststoffer som PVC, polykarbonat, polystyren, polyetylen, såvel i lakkunsthar-piksbindemidler, myknere, papir og så videre. Derved bør det oppnås en mest mulig fin fordeling av fyllstoffet eller pigmenter i et annet stoff, for eksempel i de forannevnte kunststoffer, lakker eller papir. Egnede fremgangsmåter for dispergering er malefremgangsmåter eller også apparater som er basert på ultralyd-prinsippet. Vanligvis anvender man dessuten dispergeringsmidler. Dispergeringsmidler kan være organiske eller uorganiske, monomere eller polymere stoffer som letter dispergeringen av de små partiklene i et dispergeringsmiddel ved at de reduserer grenseflatespenningen mellom de to komponentene, det vil si forårsaker fukting.

Dispergeringsmidler er stoffer med egenskaper som består i å hindre agglomerering eller sammenklumping av små partikler av pigmenter, fyllstoffer og harpikser samt å forårsake en fin fordeling av disse, eller også på forhånd å motvirke en tendens til sammenklumping eller utfelling. De har overflateaktive egenskaper, og anvendes ved forberedelsen (rivning) av fyllstoffer og farvestoffpigmenter for bestryk-ningsmasser for å forbedre fordelingen av harpiksfri kjemisk masse. Her kan nevnes natriumheksametafosfat, natriumpyrofos-fat, alkylfenolpolyglykoleter og alkyl-aryl-sulfosure salter. Deres anvendelse bør begrenses til minimal konsentrasjon.

Fra DE-AS 2001 381 er allerede kjent lett dispergerbare uorganiske pigmenter som bærer ikke-tørkende, fettsyremodifi-serte ålkydharpikser, som er basert på polykarboksylsyre, polyolen og fettsyrer med mer enn 6 C-atomer på overflaten.

Fra DE-OS 24 56 463 er det kjent en fremgangsmåte for fremstilling av findelte kalsiumkarbonat-dispersjoner ved hjelp av homogenisering av utfelt kalsiumkarbonat i nærvær av et dispergeringsmiddel I en suspensjon som inneholder 15-25$ vann, og hvorefter det foretas våtoppmaling av suspensjonen. Herved er det et formål å fremstille et godt dispergerbart kalsiumkarbonat med høy finhet og tetthet, og hvorved dispersjonen ved tørking overføres i et risledyktig produkt.

DE-PS 29 08 699 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av pulverpigmenter med forbedrede dispergeringsegenskaper, og hvorved pigmentene på i og for seg kjent måte tilføres en tørker, at de overflateaktive stoffene tilføres direkte i beskikningssonen til denne tørker, og som er avskilt fra den egentlige tørkesonen, og således på den vannholdige pigment-vellingen, hvorefter det overtrukkede pigment tørkes i tørkesonen til tørkeren.

Fra DE-AS 29 21 238 er det kjent en fremgangsmåte for fremstilling av lett dispergerbare pigmentpreparattilbered-ninger med et pigment innhold over 65 vekt-#, og hvorved man oppslemmer pigmentet i vann, og hvorved det anvendes et salt av organisk syre. Denne fremgangsmåte er karakterisert ved at det som salt av den organiske syren anvendes et oktoat.

Endelig er det fra DE-PS 23 46 269 kjent en fremgangsmåte for fremstilling av en høykonsentrert, findelt kalsiumkarbonat-dispersjon, hvorved kalsiumkarbonat, som er oppnådd ved at en vandig kalsiumsaltløsning, som har et CaO-innhold fra 7 til 14 vekt-#, reagerer med en vandig alkalikarbonatløsning som Inneholder 150 til 250 g/l CO2 som karbonat og 5 til 10 g/l CO2 som bikarbonat, først homogeniseres til en suspensjon som inneholder 15 til 25 vekt-# vann, hvorefter suspensjonen efter en eventuell ytterligere fortynning til maksimalt 40 vekt-# vann underkastes en våtoppmaling. Ved hjelp av denne fremgangsmåte skal det fremstilles en høykonsentrert findelt kalsiumkarbonat-dispersjon med CaC03-kornstørrelser på mindre enn 5 jjm, som inneholder opp til 80 vekt-56 kalsiumkarbonat.

Findelt kalsiumkarbonat fremstilles i dag vanligvis ved våtmaling, og da tørket for anvendelse i farve- og lakkin-dustrien såvel som i kunststoffindustrien og delvis også for anvendelse i papirindustrien. Ved denne tørking danner det seg agglomerater som tydelig reduserer dispergerbarheten. Derfor er det åpenbart at en tørrmaling bør unngås ved hvilken ulempen med agglomeratdannelsen ved tørrmaling ikke består. Slike tørrmalinger er også allerede kjent (for eksempel fra US-PS 3 022 185).

Disse fremgangsmåter fører som ventet i virkeligheten også til produkter som har en bedre dispergerbarhet enn de produktene som fremstilles ved våtoppmaling og efterfølgende tørking. Her må man imidlertid være klar over at det ved kjente tørroppmalinger bestandig oppnås produkter med grovere kornfordeling sammenlignet med kjent våtoppmaling, hvorved det på grunn av de større partiklene også automatisk oppnås en dårligere dispergerbarhet, slik at totalt sett så vil dispergerbarheten til produktene, som er fremstilt ifølge tørroppmalingsfremgangsmåten bare være uvesentlig bedre enn dispergerbarheten til partiklene som er fremstilt ved våtoppmaling og efterfølgende tørking.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å forbedre vesentlig de anvendelsestekniske egenskapene til karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer til tross for ulike anvendelsesområder.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer med en midlere partikkeldiameter fra 0,5 til 2,5 pm og en andel på 30 til 98 vekt-# av partikler med en partikkeldiameter i området 0,5 til 1,8 pm, idet fyllstoffene karakteriseres ved at de oppviser:

a) en steilhetsfaktor på 1,2-2,1, og

b) en dispergerbarhet, uttrykt i partikkelfinhet i henhold

til DIN 53203, på 5 til 25 pm.

Oppfinnelsen angår som nevnt innledningsvis også en fremgangsmåte for fremstilling av de beskrevne karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at et utgangsmateriale med et øvre snitt på 10 til 50 pm og en midlere partikkeldiameter på 2 til 10 pm først tørrmales på i og for seg kjent måte hvorefter det foretas klassifisering med hensyn til partikkelstørrelse ved vindsikting på en slik måte at de oppnådde mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer oppviser:

a) en steilhetsfaktor på 1,2 til 2,1,

b) en midlere partikkeldiameter på 0,5 til 2,5 pm,

c) en andel på 30 til 98 vekt-56 av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, og d) en dispergerbarhet, uttrykt i partikkelfinhet Ifølge DIN 53203, på 5 til 25 pm.

Som nevnt ovenfor angår oppfinnelsen også anvendelsen av karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer som beskrevet ovenfor, eller som fremstilt ovenfor, i farver og lakk, i papir, i kunststoffer, i plastisoler, i tetningsmasser, i papirmasse og i papirbelegg.

Faguttrykkene ovenfor skal i det følgende defineres under anvendelse av de innen fagkretser kjente begrep samt ved anvendelse av den tilgjengelige faglitteratur.

Alle i foreliggende patentsøknad nevnte kjennetegn når det gjelder finheten til de ifølge oppfinnelsen fremstilte produkter er bestemt ved hjelp av sedimentasjonsanalyser i tyngdekraftfeltet med SEDIGRAPH 5000 fra firma Micromeritles, U.S.A. Dette instrument er kjent innen fagkretser og anvendes over hele verden for bestemmelse av finheten til fyllstoffer og pigmenter. Målingen skjer i en 0,1 vekt-#-ig, vandig Na4P2C-7-løsning. Dispergeringen av prøven foretas ved hjelp av hurtigrører og ultralyd.

Den målte partikkelfordeling vises på en X-Y-skriver som "passasje-sum-kurven" (jfr. for eksempel Belger, P., Schweizerische Vereinigung der Lack- und Farben-Chemiker, XVII. FATIPEC-Kongress, Lugano, 23. til 28. september 1984), hvorved X-aksen viser partikkeldiameteren regnet som en tilsvarende sfærisk diameter, og hvor Y-aksen viser partikkel-andelen i vekt-#.

De fire efterfølgende definerte finhets-kjennétegn ble avlest henholdsvis utregnet på grunnlag av de kurver som oppnås ved hjelp av den foran beskrevne fremgangsmåte. 1. Det øvre snitt er diameteren i pm av de groveste partiklene til produktene ifølge foreliggende oppfinnelse henholdsvis til sammenligningsproduktene, og som avleses av foranstående beskrevne kornfordelingskurve. 2. Middels partikkel- diameteren til produkter ifølge foreliggende oppfinnelsen henholdsvis til sammenligningsproduktene er partikkeldiameteren i pm avlest fra X-aksen ved en verdi på Y-aksen på 50 vekt-$6 partikler. 3. Andelen partikler i området fra 0. 5 til 1. 8 um beregnes som følger: Den på Y-aksen ved en partikkeldiameteren på 1,8 pm avleste verdi i vekt-# minus den på Y-aksen ved en partikkeldiameter på 0,5 pm avleste verdi i vekt-#.

Når det gjelder de foranstående definisjoner henvises det også til Belger, P. Schweizerische Vereinigung der Lack-und Farben-Chemiker, XVII. FATIPEC-Kongress, Lugano, 23. til 28. september 1984).

4. Steilhetsfaktoren beregnes ut fra formelen Partikkeldiameter i um ved 50 vekt-$ , Partikkeldiameter i pm ved 20 vekt-5é

hvorved partikkeldiameteren i pm avleses som tidligere beskrevet.

5. Bestemmelse av dispergerbarhet. uttrykt 1 partlkkellfin-het. ifølge DIN 53203: Produktene som skal undersøkes ble undersøkt med hensyn til dispergerbarhet i en pigment-bindemiddel-blanding på basis av en langoljet alkydharpiks med et oljeinnhold på 75$, som består av vegetabilske fettsyrer, for eksempel "PLUSOL DL 75" fra firma Pltlss-Stauf er AG, CH-4665 Oftringen, Sveits, som fåes i handelen, samt et titandioksyd med et Ti02-innhold på 94$, for eksempel "KR0N0S RN 59" fra firma KR0N0S TITAN GmbH, Leverkusen, BRD, som fåes i handelen. Dertil bestemmes den i avhengighet av tiden oppnådde kornfinhet ifølge DIN 53203.

Den efterfølgende resept anvendes ved undersøkelsen: 113,0 vekt-deler alkydharpiks på ricinus-linolje-basis med 75$ oljeinnhold, 55$-ig løsning i testbensin

100,0 vekt-deler titandioksyd med et TiC^-innhold på

94$

100,0 vekt-deler av fyllstoffer henholdsvis pigmenter henholdsvis lignende materialer som skal undersøkes

313,0 vekt-deler

De i denne resept nevnte produkter innveies i et disper-geringskar som har en innerdiameter på 7,5 cm og en høyde på 6,5 cm. Dispergeringen foretas ved hjelp av et hurtigløpende røreverk med et turtall på 3000 under anvendelse av en tannet oppløser ("Dissolver")-skive med en diameter på 6,0 cm. Efter 8 minutters omrøring bestemmes den oppnådde partikkelfinhet ved hjelp av Grindometer ifølge DIN 53203. 6. Bestemmelse av abrasjonsverdien ved hjelp av Einlehner Abraslonstester AT 1000.

Prøven ble utført med Einlehner Abrasionstester AT 1000 (se beskrivelsen av A. Breunig og W.F. Hill, Verein Zellcheming, Berliner Allee 56, D-6100 Darmstadt, Merkblatt V/27.5/75, utgitt 23. oktober 1975).

Rotasjonslegemet anvendes med påsatte PVC-ringer. Som prøvesil anvendes standardprøvesilen av fosforbronse ifølge ovenfor nevnte beskrivelse. Bestemmelsen av abrasjonsverdiene til de enkelte produkter foretas i en 10 vekt-#-ig vandig suspensjon. Abrasjonsverdien angis i mg vekttap av fosforbronse-silen efter 2 timers prøvetid.

Steilhetsfaktoren ligger fortrinnsvis i området fra 1,2 til 2,0. Megét gode resultater oppnås med en steilhetsfaktor på 1,2 til 1,9. Spesielt gode resultater oppnås med en steilhetsfaktor på 1,2 til 1,8.

Den midlere partikkeldiameter ligger fortrinnsvis i området fra 0,5 til 2,3 pm. Meget gode resultater oppnås med en midlere partikkeldiameter på 0,6 til 2,1 pm. Innenfor dette området foretrekkes igjen en midlere partikkeldiameter på 0,7 til 2,0 pm, 0,7 til 1,8 pm, 0,7 til 1,6 pm og 0,7 til 1,5 pm. Helt fremragende resultater oppnås med en midlere partikkeldiameter på 0,9 til 1,4 pm.

Fortrinnsvis viser de karbonatholdige mineralske fyllstoffene, pigmentene og lignende materialer ifølge oppfinnelsen en andel på 40 til 98 vekt-$ av partikler med partikkeldiameter som ligger i området fra 0,5 til 1,8 pm. Meget gode resultater oppnås med en andel på fra 50 til 98 vekt-$ og fra 60 til 98 vekt-$. Helt spesielt gode resultater oppnås med en andel på fra 70 til 98 vekt-$.

Dispergerbarheten uttrykt i partikkelfinhet ifølge DIN 53203 ligger fortrinnsvis i området fra 5 til 20 pm. Meget gode resultater oppnås i området fra 5 til 15 pm. Spesielt gode resultater oppnås i området fra 5 til 10 pm.

Det øvre snitt ligger fortrinnsvis maksimalt på 15 pm. Meget gode resultater oppnås ved et øvre snitt på maksimalt 12 pm. Ytterligere bedre resultater oppnås ved et øvre snitt på maksimalt 10 pm. Spesielt gode resultater oppnås ved et øvre snitt på maksimalt 8 pm. Resultater er optimalt når man holder et øvre snitt på maksimalt 6 pm.

Abrasjonsverdien bestemt ved hjelp av Einlehner Abrasionstester AT 1000 ligger fortrinnsvis maksimalt ved 10 mg. Gode resultater oppnås med en abrasjonsverdi på maksimalt 8 mg. Meget gode resultater oppnås med en abrasjonsverdi på maksimalt 6 mg. Spesielt gode resultater oppnås med en abrasjonsverdi på maksimalt 4 mg. Optimale resultater oppnås med en abrasjonsverdi på maksimalt 2 mg.

De karbonatholdige mineralske fyllstoffene, pigmentene og lignende materialer består fortrinnsvis av kritt og/eller kalkstein og/eller marmor og/eller dolomittholdig kalsiumkarbonat og/eller dolomitt eller av naturlig kritt og/eller kalkstein og/eller marmor og/eller dolomittholdig kalsiumkarbonat og/eller dolomitt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer omfatter som nevnt at det først fremstilles et utgangsmateriale, som oppviser et øvre snitt på 10 til 50 pm og en midlere partikkeldiameter på fra 2 til 10 pm. Herved foretas en for-findeling av råmaterialet, for eksempel ved hjelp av knusing og tørr finmaling ved hjelp av møller med løse malelegemer og/eller valsemøller og/eller hammermøller. Av dette fremstilles for eksempel ved hjelp av i og for seg kjent vindsikting de egentlige utgangsproduktene med et øvre snitt på fra 10 til 50 pm og en midlere diameter på 2 til 10 pm. Slike produkter kan også fåes i handelen. Fra disse utgangsmaterialene vil deretter sluttproduktene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved klassifisering etter partikkel-størrelse ved hjelp av vlndsikting, hvilke sluttprodukter viser:

a) en steilhetsfaktor på 1,2 til 2,2,

b) en midlere partikkeldiameter på 0,5 til 2,5 pm,

c) en andel på 30 til 98 vekt-$ av partikler i området 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, og d) en dispergerbarhet uttrykt i partikkelfinhet ifølge DIN 53203 på 5 til 25 pm.

Den i de følgende eksempler anvendt Labor-Multi-Plex-Zlckzack-Sichter 100 MZR (ALPINE) kan uten videre faglig sett erstattes med en industriell sikt.

Ytterligere formål, karakteristiske trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den efterfølgende beskrivelse av utførelseseksempler, anvendelseseksempler og sammenligningseksempler.

Fremstilling av forsøksproduktene ifølge oppfinnelsen.

1 handelen vanlig forekommende karbonatholdige vanlige fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer fremstilles ifølge teknikkens stand på følgende måte: For-findeling av råmaterialet for eksempel ved hjelp av knuser pg tørr finoppmaling ved hjelp av møller med løse oppmalingslegemer og/eller valsemøller og/eller hammermøller.

Av dette fremstilles ved hjelp av i og for seg kjent vlndsikting i handelen vanlig forekommende produkter med et øvre snitt på 10 til 50 pm og en midlere partikkeldiameter på 2 til 10 pm.

Slike i handelen vanlige produkter tjener som utgangsmateriale ved fremstilling av forsøksproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Med slike utgangsmaterialer foretas en ytterligere klassifisering efter partikkelstørrelse med en Labor-Multi-Plex-Zickzack-Sichter 100 MZR (ALPINE). Derved kan siktebetingel-sene alt efter ønsket sluttfinhet velges på følgende måte: Turtallet til sikthjulet kan være 5000 til 20000 omdreininger pr. minutt, og den tilførte luftmengden 20 til 45 normalkubikkmeter pr. time.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til de følgende eksempler og til de vedlagte figurer 1 til 5 som viser forskjellige kornfordelingskurver.

A) Utførelseseksempler

Eksempel 1

I handelen tilgjengelig kalkstein med et øvre snitt på 10 pm og en midlere partikkeldiameter på 3 pm (se kornfordelings-kurven, fig. 1) ble klassifisert ved hjelp av en Labor-Multi-Plex-Zickzack-Sichter 100 MRZ fra firma Alpine ved et sikthjul-turtall på 18000 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 32 Nm<3>/h.

Med forsøksproduktet som var avskilt som fingods i siktens cyklon ble de efterfølgende beskrevne prøver foretatt.

1. Flnhetskarakterlstlka

Følgende flnhetskarakterlstlka for et ifølge oppfinnelsen fremstilt produkt ble bestemt ved sedimentasjonsanalyse i tyngdekraftfeltet med SEDIGRAPH 5000 fra firma Micromeritics,

U.S.A.

Målingen foretas i en 0,1 vekt-$-ig vandig Na4P207-løsning. Dispergeringen av prøven ble foretatt med hurtigrører og ultralyd.

Den målte partikkelfordeling ble fremstilt ved hjelp av en X-Y-skriver som gjennomgangs-sumkurve, hvorved X-aksen viste partikkeldiameteren regnet som en tilsvarende sfærisk diameter, og hvorved Y-aksen viste andelen av partikler i vekt-$ (se fig. 2).

De fire efterfølgende definerte flnhetskarakterlstlka ble avlest henholdsvis beregnet på grunnlag av kurven som man fikk ved hjelp av den ovenfor beskrevne fremgangsmåten.

a. Det øvre snitt er diameteren til de groveste partiklene av produktet ifølge oppfinnelsen i pm, og som er avlest fra den ovenfor beskrevne, oppnådde kornfordelingskurve.

I dette eksempel var det øvre snitt 6 pm.

b. Den midlere partikkeldiameteren til produktet ifølge foreliggende oppfinnelse er partikkeldiameteren i pm avlest på X-aksen ved en verdi på Y-aksen ved 50 vekt-$ partikler.

I dette eksempel var den midlere partikkeldiameter 1,4 pm. c. Andelen av partikler i området fra 0. 5 til 1. 8 um er beregnet som følger: Den på Y-aksen og ved en partikkeldiameter på 1,8 pm avleste verdi i vekt-$ minus den på Y-aksen ved en partikkeldiameter på 0,5 pm avleste verdi i vekt-$.

I dette eksempel var andelen av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter 62 vekt-$. d. Steilhetsfaktoren beregnes efter følgende formel: Partikkeldiameter i um ved 50 vekt-$ , Partikkeldiameter i pm ved 20 vekt-$ hvorved respektive partikkeldiametere avleses som tidligere beskrevet. I dette eksempel var steilhetsfaktoren 2. Bestemmelse av dispergerbarhet uttrykt som partikkelflnhet

ifølge DIN 53203:

Det aktuelle produkt ble undersøkt med hensyn på dispergerbarhet i en pigment-bindemiddel-blanding basert på en langoljet alkydharpiks med et oljeinnhold på 75$, som består av vegetabilske syrer, nemlig "PLUSOL DL 75" fra firma Pltiss-Staufer AG, CH-4664 Oftringen, Sveits, hvilket produkt fåes i handelen, og et titandioksyd med et TiC^-innhold på 94$, nemlig "KR0N0S RN 59" fra firma Kronos Titan GmbH, Leverkusen, BRD, og som fåes i handelen. Dessuten ble den i avhengighet av tiden oppnådde kornfinhet ifølge DIN 53203 bestemt.

Den efterfølgende resept ble anvendt:

113,0 vekt-deler alkylharpiks på ricinus-linoljebasis med 75$ oljeinnhold, 55$-ig løsning i testbensin.

100,0 vekt-deler titandioksyd med et Ti02-innhold på 94$. 100,0 vekt-deler forsøksprodukt

313,0 vektdeler

De i denne resept nevnte produkter ble innveid i et dis-pergeringskar med en innerdiameter på 7,5 cm og en høyde på 6,5 cm. Dispergeringen skjedde ved hjelp av hurtigløpende røreverk ved 3000 omdreininger pr. minutt under anvendelse av en tannet oppløser ("Dissolver" )-skive med en diameter på 6,0 cm. Efter 8 minutters omrøring bestemte man den oppnådde partikkelfinhet ved hjelp av Grindometer ifølge DIN 53203.

I dette eksempel var dispergerbarheten 10 pm.

3. Bestemmelse av abrasjonsverdien med Elnlehner

Abrasionstester AT 1000

Undersøkelsen ble foretatt med Elnlehner Abrasionstester AT 1000 (se beskrivelsen av A. Breunig og W.F. Hill, Veren Zellcheming, Berliner Allee 56, D-6100 Darmstadt, Merkblatt V/27.5/75, utgitt 23. oktober 1975 ).

Rotasjonslegemet ble anvendt med påsatte PVC-ringer. Som prøvesil ble det anvendt en prøvesil av fosforbronse ifølge ovenfor nevnt beskrivelse. Bestemmelsen av abrasjonsverdien til hvert enkelt produkt skjedde i en 10 vekt-#-ig suspensjon. Abrasjonsverdien ble angitt i mg vektstap av fos-forbronsesilen efter 2 timers prøvetid.

I foreliggende eksempel var abrasjonsverdien 4 mg.

Eksempel 2

En som handelsvare forekommende dolomitt med et øvre snitt på 30 pm og en midlere partikkeldiameter på 5,7 pm (se kornfor-delingskurven, fig. 3) ble klassifisert med den i eksempel 1 beskrevne sikt ved et sikthjul-omdreiningstall på 7000 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 43 Nm<3>/h.

Det i cyklonen som fingods oppnådde forsøksprodukt ble prøvet ifølge eksempel 1, og oppviste en steilhetsfaktor på 2,1, en midlere partikkeldiameter på 2,5 pm, en andel på 30 vekt-$ av partikler i området 0,5-1,8 pm partikkeldiameter og en dispergerbarhet på 25 pm. Det øvre snitt var 15 pm, abrasjonsverdien var 10 mg.

Eksempel 3

Et som handelsvare forekommende dolomitt-holdig kalsiumkarbonat av typen marmor med et øvre snitt på 12 pm og en midlere partikkeldiameter på 2,7 pm ble klassifisert med den i eksempel 1 beskrevne sikten (se fig. 4) ved et sikthjulomdreiningstall på 20000 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 30 Nm<3>/h.

Det i cyklonen som fingods oppnådde forsøksprodukt ble prøvet ifølge eksempel 1, og oppviste en steilhetsfaktor på 1,6, en midlere partikkeldiameter på 0,5 pm, en andel på 49 vekt-$ av partikler i området, på 0,5-1,8 pm partikkeldiameter, og en dispergerbarhet på 6 pm. Det øvre snitt var 2 pm, abrasjonsverdien var 3 mg.

Eksempel 4

Som handelsvare forekommende naturlig kritt med et øvre snitt på 25 pm og en midlere partikkeldiameter på 2,5 pm ble klassifisert med den i eksempel 1 beskrevne sikten (se fig. 5) ved det maksimale sikthjulomdreiningstall på 20000 omdreininger pr. minutt, og ved en luftmengde på 25 Nm<3>/h.

Det i cyklonen som fingods oppnådde forsøksprodukt ble prøvet ifølge eksempel 1, og oppviste en steilhetsfaktor på 1,2, en midlere partikkeldiameter på 0,72 pm, en andel på 98 vekt-$ partikler i området 0,5-1,8 pm partikkeldiameter, og en dispergerbarhet på 5 pm. Det øvre snitt var 3 pm, abrasjonsverdien var 1 mg.

B) Anvendelseseksempler

Eksempel 5

Et som handelsvare forekommende naturlig kritt som hadde den 1 eksempel 4 beskrevne finhet ble klassifisert med den i eksempel 1 beskrevne sikt slik at man fikk de i den følgende tabell angitte produkter C-F.

Produktene A og B er handelsprodukter og tilsvarer teknikkens stand.

Produktene ble undersøkt med hensyn på opasitet (ifølge DIN 53146 undersøkelse av papir og papp "Bestimmung der Opazitåt) i en papirmasse.

Papirarkfremstilling ble foretatt efter følgende resept:

80 vekt-$ bjerkesulfatcellulose fiberstoff med en opp-mal ingsgrad på 25°

20 vekt-$ furusulfatcellulose Schopper-Riegler

0,06 vekt-# høymolekulart polyakrylamid = retensjonsmlddel

Fyllstoffandel:

20 vekt-$ beregnet på papirmasse.

Flatevekt: (Papir + fyllstoff bestemt ifølge DIN 53104 Blatt 1) 75 g/m<2>

Bestemmelse av opasitet:

Opasitet = et mål for lysgjennomtrengelighet av papir, og som ble bestemt ved hjelp av et lyselektrisk remisjonsfotome-ter av typen Elrephomat ifølge DIN 53146 (utgave mars 1979).

Resultater:

Ved ulik steilhetsfaktor og midlere partikkeldiameter med stigende andel av partikler i området 0,5-1,8 pm utmerker produktene C-F ifølge oppfinnelsen seg i forhold til teknikkens stand (produktene A og B) ved vesentlig bedre dispergerbarhet og høyere - med avtagende midlere partikkeldiameter = desto finere produkter - ja endog sterkt til-tagende opasitet.

Eksempel 6

Med en i handelen forekommende kalksten som hadde den i eksempel 1 beskrevne finhet ble det med den i eksempel 1 beskrevne sikt fremstilt og prøvet seks produkter (B-G) analogt eksempel 5. Produkt A tilsvarer teknikkens stand.

Resultater:

Produktene B-G som tilsvarer oppfinnelsens viser sammenlignet med produkt A, som tilsvarer et fyllstoff ifølge teknikkens stand, på grunn av den vesentlig bedre fordelingen (dispergering) i papirmasse, tydelig høyere opasitetsverdier.

0 Sammenllgningseksempler:

Eksempel 7

En i handelen tilgjengelig kalksten som hadde den i eksempel 1 beskrevne finhet ble klassifisert ved hjelp av den i eksempel 1 beskrevne sikt ved et sikthjulsomdreiningstall på 20000 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 20 Nm<5>/h.

I en fugetetningsmasse på basis av en polysulfidpolymer ble produkt B ifølge foreliggende oppfinnelse prøvet med hensyn til viskositetsegenskaper sammen med et i nærvær av dispergeringsmidler våtoppmalt og til slutt tørket handelsprodukt (produkt A).

Resept;

Polysulfid-polymer (Thiokol LP-32, 35 vekt-deler Thiokol Corp. Trenton, N.J.)

Klorparafin 52 (Hoechst AG, Frankfurt) 35 vekt-deler Fyllstoff 30 vekt-deler

Forsøksbetingelser:

Dispergeringen av fugetetningsmassen skjedde ved hjelp av en dissolver ved romtemperatur i løpet av 2 minutter. Viskositetsmålingen ble foretatt med en Rheomat 135 ved 20"C ifølge DIN 125.

Resultater:

Viskositetsmålingen viser at produkt B ifølge foreliggende oppfinnelse sammenlignet med teknikkens stand (produkt A) ved lav skjærhastighet i praksis gir en fordobling av visko-siteten i Pa.S. Dette viskositetsforhold (tiksotropi) er for dette anvendelsesområdet ønsket og representerer derved et bemerkelsesverdig teknisk fremskritt.

Eksempel 8

En i handelen forekommende kalksten som hadde den 1 eksempel 1 beskrevne finhet ble klassifisert ved hjelp av den i eksempel 1 beskrevne sikt ved et sikthjulsomdreiningstall på 19500 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 30 Nm<3>/h.

Dette fyllstoff (produkt B) ble i hård-PVC sammenlignet med et handelsprodukt som tilsvarer teknikkens stand (produkt A).

Det i nærvær av dispergeringsmiddel våtoppmalte og derefter tørkede produkt A ble for å forbedre dispergerbarheten overflatebehandlet med 0,8$ stearinsyre.

Skårslagseigheten ble undersøkt, hvilket for gjennomsnitts-fagmannen er en undersøkelse som gjelder for å være meget sensibel nå det gjelder å bestemme dispergeringen av fyllstoffet i hård-PVC.

Resept:

Forsøksbetingelser:

PVC og alle stabilisatorer og glidemidler ble fylt i en Papemeier hurtigblander med 14 liter innhold. Den påfylte mengde var 7 kg. Fra kald tilstand ble blandingen oppvarmet til 100 °C ved hjelp av friksjonsvarme samt varme som ble tilført via dobbelmantelen, samt pmrørt ved 1800 omdreininger pr. minutt og så holdt 5 minutter ved 100-105°C. Omdreinings-tallet til blanderen ble derefter redusert til 600 omdreininger pr. minutt og blandingen avkjølt til 50°C (kaldt vann fikk sirkulere i dobbeltmantelen). Fyllstoffet ble tilsatt ved 450 omdreininger pr. minutt og homogenisert i 1 minutt. Derefter ble blanderen tømt.

Pressplatefremstilllng:

Fra Dry Bland ble det utveid 300 g og valset på et tovalse-verk med 150 mm 0 og 400 mm lengde ved 185°C i 5 minutter under stadig vending. Efter disse 5 minuttene ble platen (2-4 mm tykk) tatt fra valsen og presset inn i en ramme med ønsket kraft. Derved ble materialet forpresset ved 190°C to minutter ved 10 kN og derefter belastet 3 minutter ved 200 kN. Derefter ble platen lagt under en andre ved 20° C med vann avkjølt presse ved et trykk på 10 kN.

Resultater:

Med'prbdukt B ifølge foreliggende oppfinnelse ble det takket være den bedre dispergerbarheten oppnådd noe høyere skårslag-seighet enn med produkt A som tilsvarer teknikkens stand og som for å forbedre dispergeregenskapene også måtte over-flatebehandles.

Eksempel 9

En i handelen tilgjengelig marmor som hadde den i eksempel 3 beskrevne finhet ble klassifisert med den i eksempel 1 beskrevne sikt ved et sikthjulomdreiningstall på 19500 omdreininger pr. minutt og en luftmengde på 30 Nm<5>/h.

Det oppnådde fyllstoff (produkt B) ifølge foreliggende oppfinnelse ble prøvet sammen med et handelsprodukt med sammenlignbar finhet og som tilsvarte teknikkens stand, i en høyfylt dispersjonsfarve til innebruk.

Resept:

293 vekt-deler vann

1 vekt-del konserveringsmiddel basert på klorert syreamid/fluorid 3 vekt-deler dispergeringsmiddel basert på polyakrylat 19 vekt-deler fuktemiddel basert på polyfosfat med midlere kjedelengde, 10$-ig i vann

1 vekt-del antiskummemiddel

50 vekt-deler talk

320 vekt-deler kalsiumkarbonat med 5 pm midlere partikkeldiameter

125 vekt-deler fyllstoff (produkt A resp. B)

60 vekt-deler titandioksyd, rutil

4 vekt-deler fortykningsmiddel (metylcellulose )

1 vekt-del ammoniakk, 25$-ig

3 vekt-deler butyldiglykolacetat

15 vekt-deler lakkbensin

105 vekt-deler dispersjonsbindemiddel, ca. 50$-ig basert på trykkpolymerisat av vinylacetat, vinylklorid, etylen.

Fremstilling av farvene skjedde ved hjelp av dissolver. 72 timer efter fremstillingen av farven fulgte applikasjonen ved hjelp av et filmtrekke-apparat (23,8 mm/sek.) med en påtrekksbjelke med 150 pm spaltebredde på kontrastplater.

Målingen av hvithetsgraden og dekkevnen ble foretatt med et spektralfotometer ifølge DIN 53 140 (C/2°).

Resultater:

Produktet B ifølge foreliggende oppfinnelse gir tross større midlere partikkeldiameter i forhold til teknikkens stand (produkt A) ved samme hvithetsgrad en høyere dekkevne.

Oppfinnelsen oppviser spesielt følgende fordeler:

Med produktet ifølge oppfinnelsen kunne ytterligere vesentlige egenskaper som har betydning for de ulike anvendelsesområder vesentlig forbedres, nemlig: Når det gjelder maling og lakk, spesielt dekkevne og

glans.

Når det gjelder papirindustrien, høyere opasitet for papirmassen, bedre retensjonsverdier (da produktene ifølge oppfinnelsen ble fremstilt uten dispergeringsmiddelt11-sats) og en lavere abrasjonsverdi.

Når det gjelder papirbelegg, en bedre glans, høyere

opasitet og bedre betrykkbarhet.

Når det gjelder kunststoffindustrien, en bedre reologi i plastisoler og tetningsmasser såvel som en økning av mekaniske egenskaper, for eksempel i hård-PVC.

Dessuten representerer produktene ifølge foreliggende oppfinnelse et gunstigere utgangsmateriale for efterfølgende overflatebehandling (vedheftingsevne).

Fra det foranstående nærmere definerte begrep "dispergeringsmiddel" og "retensjonsmiddel" ("flokkuleringsmiddel") er det klart at dispergerbarheten til fyllstoffene i papirmassen også er et viktig kriterium med hensyn til retensjonen. Av dette fremgår det at retensjonsmidler må tilsettes for å oppnå en god "binding av fyllstoffene henholdsvis pigmentene henholdsvis lignende materialer med fibrene.

På den annen side fremgår det at dispergeringsmidler er nødvendig for å hindre agglomererlng av fyllstoffpartiklene. De nevnte dispergeringsmidler er imidlertid akkurat det motsatte av retensjonsmidler, hvilket forklarer hvorfor fyllstoffer i nærvær av dispergeringsmidler ved våtoppmaling resulterer i utilfredsstillende retensjonsverdier. Den vesentlige fordelen med fyllstoffene ifølge foreliggende oppfinnelse henholdsvis pigmenter henholdsvis lignende materialer består derfor i at disse kan fremstilles uten dispergeringsmidler, og at de til tross for dette viser en utmerket dispergerbarhet.

Alt i alt er det meget overraskende at produktene ifølge foreliggende oppfinnelse forbedrer alle nevnte egenskaper, da kravene med hensyn til finhet, glans, opasitet, abrasjon og dispergerbarhet delvis står i motsetning til kravene med hensyn til retensjon og vedheftingsevne.

Claims (12)

1. Karbonatholdige, mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer med en midlere partikkeldiameter fra 0,5 til 2,5 pm og en andel på 30 til 98 vekt-$ av partikler med en partikkeldiameter i området 0,5 til 1,8 pm, karakterisert ved at de oppviser a) en steilhetsfaktor på 1,2-2,1, og b) en dispergerbarhet, uttrykt i partikkelfinhet i henhold til DIN 53203, på 5 til 25 pm.

2. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge krav 1, karakterisert ved at de oppviser en steilhetsfaktor på 1,2 til 2,0 eller på 1,2 til 1,9 eller på 1,2 til 1,8.

3. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de oppviser en midlere partikkeldiameter på 0,5 til 2,3 pm eller 0,6 til 2,1 pm eller 0,7 til 2,0 pm eller 0,7 til 1,8 pm eller 0,7 til 1,6 pm eller 0,7 til 1,5 pm eller 0,9 til 1,4 pm.

4. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de oppviser en andel på 40 til 98 vekt-$ av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, eller andel på 50 til 98 vekt-$ av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, eller en andel på 60 til 98 vekt-$ av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, eller en andel på 70 til 98 vekt-$ av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter .

5. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de oppviser en dispergerbarhet på 5 til 20 pm, eller en dispergerbarhet på 5 til 15 pm, eller en dispergerbarhet på 5 til 10 pm.

6. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de oppviser et øvre snitt på maksimalt 15 pm, eller et øvre snitt på maksimalt 12 pm, eller et øvre snitt på maksimalt 10 pm, eller et øvre snitt på maksimalt 8 pm, eller et øvre snitt på maksimalt 6 pm.

7. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de oppviser en abrasjonsverdi på maksimalt 10 mg, eller en abrasjonsverdi på maksimalt 8 mg, eller en abrasjonsverdi på maksimalt 6 mg, eller en abrasjonsverdi på maksimalt 4 mg, eller en abrasjonsverdi på maksimalt 2 mg.

8. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at de består av kritt og/eller kalksten og/eller marmor og/eller dolomittholdig kalsiumkarbonat og/eller dolomitt.

9. Karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge krav 8, karakterisert ved at de består av naturlig kritt og/eller kalksten og/eller marmor og/eller dolomittholdig kalsiumkarbonat og/eller dolomitt.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at et utgangsmateriale med et øvre snitt på 10 til 50 pm og en midlere partikkeldiameter på 2 til 10 pm først tørrmales på i og for seg kjent måte hvorefter det foretas klassifisering med hensyn til partikkelstørrelse ved vlndsikting på en slik måte at de oppnådde mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer oppviser: a) en steilhetsfaktor på 1,2 til 2,1, b) en midlere partikkeldiameter på 0,5 til 2,5 pm, c) en andel på 30 til 98 vekt-$ av partikler i området på 0,5 til 1,8 pm partikkeldiameter, og d) en dispergerbarhet, uttrykt i partikkelfinhet ifølge DIN 53203, på 5 til 25 pm.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at vindsiktingen foretas med en Labor-Multi-Plex-Zickzack-Sichter 100 MZR (ALPINE) ved et omdreiningstall på sikthjulet på 5000 til 20 000 omdreininger pr. minutt, og en tilført luftmengde på 20 til 45 normalkubikkmeter pr. time.

12. Anvendelse av karbonatholdige mineralske fyllstoffer, pigmenter og lignende materialer ifølge kravene 1 til 9, eller som er fremstilt ifølge kravene 10 til 11, i farver og lakk, i papir, i kunststoff, i plastisoler, 1 tetningsmasser, i papirmasse og i papirbelegg.