NO177547B - Bærbar brenner for brenngass med to blandingsrör - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bærbar brenner med en første injeksjonsdyse for brenngass, som er anordnet i området av et første oppsugningssted for primærluft ved innløpsenden til et første blanderør, med en drallfrembringer anordnet i det første blanderøret med avstand fra det første blanderørets utløpsende, som danner en andre dyse med en dyseakse, og med et andre blanderør, hvilket indre tverrsnitt (F2) er større enn det første blanderørets indre tverrsnitt (Fl) og som er anordnet konsentrisk i forhold til utløpsenden til det umiddelbart en brennerflamme frembringende første blanderør, med en innløpsende for brennerflammen og et andre utsugningssted for sekundærluften i området av det første blanderørets utløpsende og som strekker seg i strømnings-retningen til sin utløpsende.

Brenngassen blir vanligvis tilveiebrakt ved fordamping av flytende gass som propan, butan eller en blanding av dette og dens trykkregulerte avgivelse.

Det er kjent at en gasstråle ved innløp i et til å begynne med i ro værende gassformet medium setter dette i bevegelse og i en viss grad river dette med seg og transporterer det i samme retning som gasstrålen. Dette forløpet, også betegnet infeksjonsforløpet, kommer av friksjon, turbulens og diffusjonsforløp. Dette forløpet finnes også i den frie atmosfæren. Virkningsgraden kan økes ved at dette forløpet foregår i et rørformet hus som består av dyser, lednings-avsnitt, inn- og utløpsåpninger. Kjente anvendelseseksempler er strålesugere henholdsvis strålepumper, innbefattende diffusjonspumper, og gassbrennere innbefattende de såkalte Bunsen-brennere.

Begynnelsesimpulsen til den som regel av en dyse frembrakte gasstråle (omforming av trykk til hastighet) fordeler seg på den medrevne gassen. Ved manglende føring øker gasstrålens tverrsnitt hurtig og hastigheten langsommere inntil energien er blitt forbrukt ved friksjon og/eller etter fratrekk av tap er blitt omformet igjen til trykk.

En gasstråle har imidlertid i rolig luft en betydelig rekkevidde, noe som f.eks. vises at et stearinlys kan ved pustebevegelser også ved en avstand på 2 meter bringes til å blafre. Ved start av et jetfly strekker jetstrålen seg kilometervidt i landskapet slik at påfølgende starter må bli utsatt inntil atmosfæren har falt til ro igjen.

Medier av forskjellig tetthet og/eller temperatur kan blandes heller dårlig. Det innstilles over lengre strekninger et temperatursj ikt.

Fra DE-OS 22 54 891 er kjent gassbrennere av den innledningsvis nevnte art som anvendes for krymping eller sveising av kunststoffolier og som følge av dette må frembringe varme gasser med lave utgangstemperaturer. Ved det viste ut-førelseseksempelet er det andre blanderøret enten

(A) utført over hele lengden uten åpninger, eller

(B) åpningene strekker seg til utløpsenden eller i alle

tilfelle til umiddelbar nærhet av utløpsenden til det andre

blanderøret. Sekundærluften strømmer ifølge dette i det vesentlige inn i aksial retning, som skal bli beskrevet nærmere senere.

I tilfelle (Å) er det andre blanderøret utvidet ved innløps-enden og danner med tilliggende vegger til brennkammeret en innløpskonus henholdsvis en form for rommessig krumming, som ombøyer den innsugde kalde luften i nærheten av veggen til blanderøret i en ren aksial retning før den kalde luften når brennerflammen. En temperaturutligning kan derved foregå kun ved hjelp av divergens av flammestrålen og kantturbulensen. Da utløpsåpningene til brennkammeret imidlertid er ovale henholdsvis slissformede kan dette kun foregå i ett plan. En temperatursjiktfordeling forblir så i det minste opprettholdt over en betydelig lengde av det andre blanderøret slik at det frembringes ved utløpsenden til det andre blanderøret en temper aturpr of il med et maksimum i midten, idet den varme kjernen til gasstrålen strekker seg tilsvarende langt.

Også i tilfelle (B) er det andre blanderøret fullstendig åpent ved innløpsenden. Ved den jevne fordelingen av perforeringen over hele eller den største delen av lengden på blanderøret har dette ikke lenger noen praktisk virkning. Den varme gasstrålen virker som en fri stråle, som det også henvises uttrykkelig til i nevnte skrift. Utsugningen foregår derfor i det vesentlige i aksial retning. Kaldluft og varm gasstrøm flyter i det vesentlige parallelt i forhold til hverandre og det fremkommer en vidtrekkende gasstråle med varm kjerne, altså med temperatursjikt, som kun gradvis, dvs, med tiltagende avstand fra brennkammeret, reduseres ved stråledivergens og blanding. Felles for alle brennerne er at ved den begrensede størrelsen med uunngåelige innbygninger som flammeholdere dannes oppdelte oppsugningskanaler etc. i strømningen og i flammen dannes forskjellige blandingsforhold av brenngass og luft og derved ytterligere lokale begrensede soner med forskjellige temperaturer, som kan tydelig ses i flammen som lyse og mørke strimler henholdsvis "slør".

Ved de kjente løsningene hvor det anvendes rotasjonsfrem-bringere for frembringelse av en rotasjonsstrømning for-sterkes derved temperatursjiktene, som heller ikke kan oppheves igjen av de ovale henholdsvis slissformede endene til brennkammeret. Det skal senere beskrives nærmrere dette forholdet.

Fra US-PS 4 013 395 er kjent å avgrense et brennkammer fra enkelte blandingsrør ved hjelp av en som flammeholder tjenende rotasjonsfrembringer i form av radiale ledeskovler. Ved hjelp av rotasjonsfrembringeren settes , den ennå kalde blandingen av brenngass og omgivelsesluft i en rask rotasjon som fortsetter inn i brennkammeret om dets akse. Ved de derved betingede sentrifugalkreftene blir de relativt kaldere gasstrømmene (med høyere tetthet) slinget mot brennkammerets vegger og avkjøler disse, mens de relativt varmere gasstrøm-mene (med mindre tetthet) samles i en kjernesone. Denne kjernesonen er egentlig den svært varme arbeidsf1ammen, som rager langt ut av brennermunningen. Et andre blanderør har ikke denne kjente brenneren. En slik brenner tjener fortrinnsvis til sveising og hårdlodding av metall.

DE-OS 22 54 891 og US-PS 4 013 395 beskriver andre måter for å løse problemene.

Fra EP-OS 0 240 751 er kjent en lavtrykk-håndbrenner hvor det uten en rotasjonsfrembringer foretas en adskillelse av den varme flammekjernen ved hjelp av en mantelstrøm av kaldere omgivelsesluft fra brennkammerveggen. Her blir også en varm langtrekkende flamme frembrakt, som går ut av brennkammeret. Mantelstrømmen, som avkjøler brennkammerveggen, tilveiebringes ved oppsugning av omgivelsesluften gjennom baksiden av brenneren, i hvilken bakside er åpninger som frembringer en luftstrøm parallelt til brennkammerveggen og i dens umiddelbare nærhet. Denne parallellstrømningen er ønsket, men vanskeliggjør et blandeforløp.

Fra GB-PS 304 938 er kjent en brenner med to i serie koblede injeksjonssystemer for innsugning av primærluft og sekundær luft, hvilket system er stasjonært sammenskrudd med en fast ledning under loddrett utretning av alle dysene. Derved skal ved fler innstillingsinnretninger og konstruksjons-forskrifter for strømningskanalene tilveiebringes at de respektive gass-luft-blandinger fyller opp fullstendig tverrsnittet til en strømningskanal anordnet respektive dyser og tilveiebringes en slik strømningshastighet ved avtrinnet støkiometrisk blandingsforhold slik at brennerf1ammen ikke slår tilbake i strømningskanalene. Det brenner i siste, kalde injeksjonsrør ikke noe flamme. Det går derimot ut fra den siste munningen en langtrekkende varm flamme. En hvirvling av gassen innenfor brenneren skal til og med unngås. Oppfinnelsen har derfor til oppgave å tilveiebringe en brenner av den innledningsvis nevnte art slik at det ved begrenset lengde av det andre blanderøret tilveiebringes en varm gasstrøm med relativt lav temperatur og med mest mulig jevn temperaturfordeling. Især skal det ikke gå ut noen synlig flamme fra utløpsåpningen til det andre blanderøret for at det ved brenneren skal være også mulig ved en heller usaklig betjening å kunne bearbeide temperaturfølspmme materialer som takpapp, takfolier og lignende.

Løsningen på den stilte oppgaven foregår ved den innledningsvis nevnte brenneren ifølge foreliggende oppfinnelse ved at

a) mellom utløpsenden til det første blanderøret og innløps-enden til det andre blanderøret er anordnet et fyllegeme

som utfyller i det minste hovedsakelig den radiale avstanden mellom de to rørendene, hvilket fyllegemes frontflate strekker seg i det vesentlige radialt i forhold til dyseaksen (A-A), fra hvilket det først blanderørs utløpsende dannende andre dyse rager med en bestemt størrelse "s", og at

b) det andre oppsugningsstedet for sekundærluften er anordnet utelukkende i området av utløpsenden til det første

blanderøret og er rettet radialt mot dyseaksen slik at sekundærluften treffer i hovedsaken en loddrett henholdsvis radial på begynnelsesstrekningen til den i retning av dyseaqksen forløpende brennerflamme, og at det andre blanderøret mellom det andre oppsugningsstedet og sin utløpsende har en lukket manteldel, hvilken lengde er i det minste det tredobbelte av den aksiale utstrekningen til det andre oppsugningsstedet.

Ved hjelp av trekket a) blir dannelsen av en fra begynnelsen av akseparallell strømning av sekundærluften forhindret henholdsvis undertrykt.

Ved trekket b) tilveiebringes at den oppsugde sekundærluften treffer i rett vinkel på begynnelsesstrekningen til brenner-f1ammen og fremmer opphvirvlingen og blandingen med sekundærluften i et svært tidlig tidspunkt. Den på tvers oppsugde sekundærluften tjener også i en viss grad til opprivning og nydannelse av en eventuell kjøle kant- eller mantelstrøm, som kan ventes på grunn av rotasjonsfrembringeren. Den på tvers inngående sekundærluften bremser ikke bare rotasjons- og sentrifugaleffekten, som rett nok er ønsket ved slutten av det første blanderøret, men bremser også dannelse av en for stor aksialhastighet i området av stråleaksen. Dette medfører en stor jevnhet i den diametrale temperaturprofilen ved utløpsenden til det andre blanderøret. Da en større mengde med sekundærluft suges inn er den midlere temperaturen til den varme gassen forholdsvis lav, den ligger mellom tilnærmet 500 og 650° C. Fremfor alt opptrer ikke noen flamme fra brenneren slik at temperaturfølsomme materialer som takpapp eller takfolier også kan bearbeides av en uøvet person uten problemer. Den iboende sikkerheten til brenneren er på grunn av sikkerhetsforpliktelsene til f.eks. et taktekkerfirma av avgjørende betydning.

Det er derved av betydning at det første injeksjonssystemet er utført slik at det tilveiebringes en stort sett støkio-metrisk gassblanding, som tillater en fullstendig for-brenning. Tilblandingen av større mengde med sekundærluft tjener altså ikke bare for fortsettelse av forbrennings-forløpet, men til reduksjon av temperaturen ved samtidig økning av den midlere strømningshastigheten da varmeover-gangen forbedres med strømningshastigheten.

Det relativt korte andre blanderøret gjør fremstillingen billigere og forenkler bruken. Det at det ikke er noen åpning i området bortenfor det andre oppsugningsstedet fremmer blandeforløpet over hele tverrsnittet til det andre blande-røret. Det kan heller ikke inntre energitap som følge av oppspredning av varmgassluftstrømmen og blanding med bortenforliggende luftvolumer, som er tilfelle ved det andre blanderøret ifølge teknikkens stilling, hvilket blanderør over hele sin lengde eller i det minste den største delen av sin lengde er forsynt med store åpninger slik at det praktisk talt dannes en fristråle. Dette fører nemlig igjen til temperatursj iktdannelse.

En spesielt enkel brennerkonstruksjon fremkommer når fyllegemet er utformet som en rotasjonssymmetrisk del med en indre boring for isetting av det første blanderøret og med minst en ytre flate for påsetting av det andre blanderøret. Fyllegemet er i dette tilfelle det eneste og også enkle konstruksjon og fast koblingsdel mellom de to blanderørene.

Man kan hermed også demonstrere de forskjellige virkningene av utelukkende aksial og radial oppsugning av sekundærluft på en inntrykksfull måte. Fyllegemet forsynes med aksiale innsugningsåpninger for sekundær luft. Lukkes nå de radiale innsugningsåpningene i det andre blanderøret så går flammen i form av en varm kjerne ut av det andre blanderøret. Man kan i dette tilfelle også tenne brenneren ved utløpsåpningen til det andre blanderøret, hvorved det demonstreres samtidig den utilstrekkelige gassblandingen. Ved den radiale utstrømningen ifølge oppfinnelsen er dette ikke mulig da tenngrensen til gassblandingen helt åpenbart underskrides ved alle stedene. Brenneren må altså i dette tilfelle tennes gjennom den radiale innsugningsåpningen.

Det er videre spesielt fordelaktig når det første blande-rørets utløpsende, som danner dysen, rager med 4 til 15 mm, fortrinnsvis 6 til 12 mm, fra fyllegemets frontflate. En praktisk utprøvd verdi ligger ved 9mm. Denne dyseavstanden muliggjør en tilstrekkelig overlapning av dysekanten med tverrstrømningen frembrakt ved slissen, , som skal bli beskrevet nærmere i det påfølgende.

Dysen ved enden av det første blanderøret er injeksjonsdysen for det andre blanderøret. Dens virkning er ikke ubetinget avhengig av at dysen dannes av en innsnevring av det første blanderøret. Forhøyningen av gasshastigheten som følge av forbrenningsforløpet er allerede tilstrekkelig for frembringelse av en innsugningseffekt. Det er imidlertid fordelaktig å øke virkningen av dysen ved en strømnings-innsnevring og da ved at den sirkelformede frontkanten til utløpsenden til det første blanderøret er avrundet på hele omkretsen og bøyd innover slik at utløpsdiameteren reduseres med 15 til 25#, fortrinnsvis med 19 til 21#, i forhold til den indre diameteren til det første blanderøret.

For å tilveiebringe en god blandeeffekt mellom brenngass og primærluft er det spesielt fordelaktig når forholdet mellom avstanden (d) fra den endesidige frontflaten til rotasjonsfrembringeren til frontkanten til utløpsenden til det første blanderøret og den indre diameteren (Dl) til det første blanderøret utgjør minst 1,0, fortrinnsvis 1,1 til 1,5.

Det har videre vist seg fordelaktig når rotasjonsfrembringeren har ledeskovler som er anordnet fordelt om aksen (A-Å) til det første blanderøret og hvis anbringelsesvinkel i forhold til aksen (A-A) ved den ytre diameteren til rotasjonsfrembringeren er mindre enn 40°, fortrinnsvis mindre enn 35" . Det har derved vist seg at anbringelsesvlnkelen velges mindre ved økende brennereffekt ved gitt størrelse på blanderøret. Videre er det fordelaktig når rotasjonsfrembringeren er tydelig avskrånet på innløpsenden og når vinkelen til mantellinjen til avskråningen i forhold til et radialt plan med anbringelsesvlnkelen til ledeskovlene i forhold til aksen (A-A) er i det minste stort sett over-ensstemmende .

Spesielt optimale brenneregenskaper tilveiebringes når forholdet til det indre tverrsnittet (F2) til det andre blanderøret i forhold til det indre tverrsnittet (Fl) til det første blanderøret er mellom 4,0 og 4,8, fortrinnsvis tilnærmet 4,3.

Ved et foretrukket utførelseseksempel av brenneren er det andre innsugingsstedet også anordnet akseparallelt på omkretsen til det andre blanderøret fordelte slisser, idet endeavsnittet utrettet på fyllegemet henholdsvis dysen overlappes i det minste delvis med det fra frontflaten til fyllegemet ragende delavsnittet til det første blanderøret.

Andelen av alle slissene skal, sett i omkretsretningen, utgjøre minst 50$ av totalomkretsen til det andre blande-røret. En øvre grense bestemmes kun av fasthetsgrensen til materialet til det andre blanderøret da slissene i og for seg medfører en materialsvekking.

Videre skal forholdet av summen til tverrsnittsflåtene for alle slissene i forhold til det indre tverrsnittet til det andre blanderøret utgjør minst 1,2 og fortrinnsvis ligge mellom 1,4 og 1,5.

Det er også gunstig når forholdet mellom lengden til hver enkel sliss i forhold til lengden til det andre blanderøret som rager over fyllegemet er mellom 0,1 og 0,2, fortrinnsvis mellom 0,14 og 0,17. Derved sikres en tilstrekkelig lang lukket lengde av det andre blanderøret.

For samtidig bearbeidelse av store flater er det fordelaktig når brenneren er festet til en tverrbærer med flere like brennere under parallell utretting av sine akser (A-A) i forhold til hverandre og således danner et brennerbatteri og hvor brennerne er tilsluttet en felles parallell til tverrbæreren forløpende gassforsyningsledning.

For å kunne sikre en brennerbevegelse i konstant avstand over flaten som skal bearbeides er det gunstig når brennerbatteriet er forsynt med føringsruller, hvis vannrette dreieakse forløper loddrett i forhold til brenneraksen (A-A).

For å kunne konsentrere den varme gassen på den gitte bearbeidelsesflaten og kunne redusere den forstyrrende påvirkningen av sidevinder spesielt ved bruk i friluft, er det videre fordelaktig når det på begge sidene av brennerbatteriet er anordnet ledeblikk, hvilket loddrette hovedplan forløper parallelt i forhold til brenneraksen.

Ytterligere fordelaktige trekk fremgår av de øvrige uselv-stendige kravene.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom brenneren.

Fig. 2 viser den plane frontflaten til rotasjonsfrembringeren innenfor det første blanderøret i forstør-ret målestokk og sett i aksial retning. Fig. 3 viser et sideriss loddrett i forhold til aksen til

rotasjonsfrembringeren ifølge fig. 2.

Fig. 4 viser en brenner ifølge fig. 1, som er utformet med

et håndtak.

Fig. 5 viser en kombinasjon av flere brennere ifølge fig. 1

til et førbart brennerbatteri i driftsklar tilstand.

Fig. 6 viser et brennerbatteri ifølge fig. 3 med oppover og

bakover dreibare ledeblikk.

På fig. 1 er vist et grunnelement til en bærbar brenner 1 med en første injeksjonsdyse 2, som tilføres brenngass via en ledning 3 fra en ikke vist gassbeholder med flytende gass. Injeksjonsdysen 2 er i området av et første innsugningssted 4 for primær luft anordnet ved innløpsenden 5 til et første blanderør 6. Innsugningsstedet 4 består av fire på omkretsen fordelt radiale boringer 7. I første blanderør befinner seg umiddelbart i tilslutning til boringen 7 en innsats 8, som danner et venturirør. Til innsatsen 8 slutter seg en blandestrekning 9, som går over i en rotasjonsfrembringer 10, som består av et nav med radialt utragende ledeskovler 11. Ledeskovlene kan også være dannet av materialavsnitt mellom skrå boringer i et sylindrisk legeme.

Anbringelsesvlnkelen til ledeskovlene 11 på den ytre diamteren til rotasjonsfrembringeren 10 henholdsvis aksen til boringen i forhold til aksen (A-A) utgjær 30". Rotasjonsfrembringeren 10 har en endesidig frontflate 12, som er anordnet med en avstand "d" like 32 mm fra utløpsenden 13 til det første blanderøret, som danner en andre dyse med en dyseakse. Den indre diamteren "Dl" til det første blanderøret utgjør 26 mm slik at forholdet d:Dl = 1,23.

Som det fremgår av fig. 2 og 3 har rotasjonsfrembringeren 10 fem ledeskovler 11 og fem derimellomliggende kanaler lia med en anbringelsesvinkel på 30°. På innløpssiden ovenforliggende frontflaten 12 er rotasjonsfrembringeren kjegleformet dreiet for dannelse av en skråflate og da under samme vinkler lik 30° og da ovenfor et i forhold til aksen A-A radialt plan. Derved fremmes strømningen og det kan gjennomføres for effektøkning flere luft-brenngass-blandinger. Diameteren på den minste omløpskanten på skråflaten utgjør derved tilnærmet kjernediameteren til rotasjonsfrembringeren 10.

Den sirkelformede frontkanten 14 til utløpsenden 13 til det første blanderøret 6 er avrundet og bøyd innover slik at den frie diameteren "Dd" til dysen utgjør 21 mm, dvs. diameteren er redusert med 19,2356, tverrsnittet med 34,76$, idet utløpshastigheten blir tilsvarende øket.

Det første blanderøret 6 er med sin oppstrøms seg befinnende ende anordnet i en indre boring 15 til et fyllegeme 16, som er utformet som en rotasjonssymmetrisk del og har minst en ytre flate 17 for påsetting av et andre blanderør 18. Dette andre blanderøret er likeledes utformet sylindrisk og har en over frontflaten 21 til fyllegemet 16 ragende lengde L = 295 mm, og den indre tverrsnitt "F2" er ved en diameter på 54 mm større enn det indre tverrsnittet "Fl" til det første blanderøret 6, nemlig 2,289 mm<2> : 530 mm<2>. Forholdet til blanderørets 18 indre tverrsnitt (F2) i forhold til det første blanderørets 6 indre tverrsnitt (Fl) er tilnærmet 4,31. Det andre blanderøret 18 er konsentrisk anordnet i forhold til utløpsenden 13 til det første blanderøret 6 og har en innløpsende 19 for brennerf1ammen og det andre innsugningsstedet 20 for sekundærluft.

Ved hjelp av fyllegemet 16 blir den radiale avstanden mellom utløpsenden 13 til det første blanderøret 6 og innløpsenden 19 til det andre blanderøret lukket. Frontflaten 21 til fyllegemet strekker seg i det vesentlige radialt i forhold til dyseaksen (Å-A), og fra fyllegemet rager det første blanderørets 6 utløpsende 13, som danner den andre dysen, med en på forhånd gitt størrelse "s", som i foreliggende tilfelle utgjør 9 mm.

De andre innsugningsstedene 20 for sekundærluften er anordnet utelukkende i området av utløpsenden 13 til det første blanderøret 6 og utrettet radialt mot dyseaksen A-A. Derved blir sekundærluften i det vesentlige rettet loddrett på begynnelsesstrekningen til den i retning av dyseaksen forløpende brennerflamme.

Mellom de andre innsugningsstedene 20 og utløpsenden 23 har det andre blanderøret 18 en lukket manteldel 18a, hvis lengde er 5,17 ganger den aksiale utstrekningen til de andre innsugningsstedene 20. På posisjon og dimensjon av disse andre innsugningsstedene skal man rette spesielt oppmerksom-heten mot: De andre innsugningsstedene 20 er utformet som akseparallelle, på omkretsen til det andre blanderøret 18 med lik avstand anordnede slisser 24. Det er 7 slisser med en bredde på 13 mm. som ved sin begge ender er avrundet halvsirkel-formet. Lengden "LS" er 47 mm, slik at det fremkommer et innløpstverrsnitt på 475 mm<2> pr. sliss henholdsvis et totaltverrsnitt på 3,325 mm<2>. Forholdet mellom totaltverr-snittet og det andre blanderørets indre tverrsnitt utgjør 1,45.

Det mot fyllegemet 16 utrettede endeavsnitt 24a til slissen 24 overlappes med tilnærmet 7 til 8 mm med det fra frontflaten 21 til fyllegemet 16 ragende delavsnitt til det første blanderøret 16. Ved lengden til slissen sikres også at sekundærluften treffer på en betydelig del av begynnelsesstrekningen til den ikke nærmere viste flammen og tvinger flammen til opphvirvling.

Bredden på de akseparallelle stegene 25 mellom slissene utgjør 11 mm, slik at andelen av alle slissene 24, sett i omkretsretningen, utgjør ved totalomkretsen til det andre blanderøret 18 13 : (11 + 13) henholdsvis 54,1$.

Fig. 1 viser grunnkomponenten for de forskjellige utbyggings-trinnene til brenneren ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser at ved anbringelse av et håndtak 26 med en tilslutningsgjenge 27 for en gasslange på fyllegemet 16 tilveiebringes en håndbrenner.

I et forbindelsesstykke 28 mellom håndtaket 27 og fyllegemet 16 befinner seg en gassventil 29 med en innstillingsknapp 29a. Forbindelsesstykket 28 er bortenfor gassventilen 29 forbundet via en gassledning 30 med injeksjonsdysen 2. Håndbrenneren kan dessuten ha en piezoelektrisk tenner, hvis ene tennelektrode befinner seg foran frontflaten til det første blanderøret (ikke vist).

Fig. 5 og 6 viser et brennerbatteri 31 for oppvarming av store flater. Brennerbatteriet dannes ved at en brenner la, som vist på fig. 1, festet med flere like brennere lb, lc, ld under parallell utretning av sin akse (A-A) i forhold til hverandre på en tverrbærer 32 og tilsluttes en felles, parallell til tverrbæreren forløpende gassforsyningsledning 33.

På tverrbæreren 32 er videre anbrakt en føringsstang 34 med et håndtak 35 og på føringsstangen er festet en tilførsels-ledning 36 med en gassventil 37, til hvilken er tilsluttet en gasslange 38, som fører til en ikke nærmere vist gassbeholder for flytende gass med trykkregulator.

For å kunne føre et slikt brennerbatteri av en gående person i konstant avstand over en bearbeidelsesflate er brennerbatteriet 31 forsynt med føringsruller 39, av hvilke kun en er vist og hvilke vannrette dreieakser forløpet loddrett i forhold til brenneraksene.

For konsentrering av varmen og for stort sett å eliminere forstyrrende innflytelse av sidevind er anordnet på begge sidene av brennerbatteriet 31 ledeblikk 40 og 41, hvilke hovedplan forløper parallelt til brenneraksene. Den nedre kanten 42 til ledeblikkene befinner seg rett over bearbeidelsesflaten. Som det fremgår av fig. 4 er ledeblikkene festet dreibart oppover og bakover.

Claims (17)

1. Bærbar brenner (1) med en første injeksjonsdyse (2) for brenngass, som er anordnet i området av et første innsugningssted (4) for primærluft ved innløpsenden (5) til et første blanderør (6), med en rotasjonsfrembringer (10), som er anordnet med avstand fra det første blanderørets utløps-ende (13), som danner en andre dyse med en dyseakse, og med et andre blanderør (18), hvis indre tverrsnitt (F2) er større enn det indre tverrsnittet (Fl) til det første blanderøret og som er anordnet konsentrisk i forhold til utløpsenden til det første blanderør, som umiddelbart frembringer en brennerflamme med en innløpsende (19) for brennerf1ammen og andre innsugningssted (20) for sekundærluften i området av utløpsenden (13) til det første blanderøret (6) og som strekker seg i strømningsretningen til utløpsenden (23), karakterisert veda) at mellom utløpsenden (13) til det første blanderøret (6) og innløpsenden (19) til det andre blanderøret (18) er anordnet et fyllegeme (16), som utfyller i det minste i det vesentlige den radiale avstanden mellom de to rørendene og har en frontflate (21) som strekker seg i det vesentlige radialt i forhold til dyseaksen (A-A), ut fra hvilket fyllegeme det første blanderørets (6) utløpsende (13), som danner den andre dysen, rager ut med en på forhånd gitt størrelse "s", og b) at de andre innsugningsstedene (20) for sekundærluft er anordnet utelukkende i området av utløpsenden (13) til det første blanderøret (6) og er rettet radialt mot dyseaksen (A-A) slik at sekundærluften treffer i det vesentlige loddrett på begynnelsesstrekningen til den i retning av dyseaksen forløpende brennerflamme og at det andre blanderøret (18) har en lukket manteldel (18) mellom de andre innsugningsstedene (20) og sin utløpsende (23), hvilken manteldels lengde er i det minste tre ganger den aksiale utstrekningen til de andre innsugningsstedene (20).

2. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at fyllegemet (16) er utformet som en rotasjonssymmetrisk del med en indre boring (15) for isetting av det første blande-røret (6) og med minst en ytre flate (17) for påsetting av det andre blanderøret (18).

3. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at det første blanderørets (6) utløpsende (13), som danner dysen, rager med 4 til 15 mm, fortrinnsvis 6 til 12 mm, fra fyllegemets (16) frontflate (21).

4. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at den sirkelformede frontkanten (14) til det første blanderøret (6) utløpsende (13) er avrundet innoverbøyd, fortrinnsvis med 19 til 21$ av det første blanderørets (6) indre diameter.

5. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom avstanden (d) fra rotasjonsfrembringerens (10) endesidige frontflate (12) til frontkanten (14) til det første blanderørets (6) utløpsende og det første blanderørets (6) indre diameter (Dl) er minst 1,0, fortrinnsvis 1,1 til 1,5.

6. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at rotasjonsfrembringeren (10) har ledeskovler (11) fordelt om det første blanderørets (6) akse (A-A), idet anbringelsesvlnkelen til ledeskovlene (11) i forhold til aksen (A-A) ved den ytre diameteren til rotasjonsfrembringeren er mindre enn 30° , fortrinnsvis mindre enn 20° , idet anbringelsesvlnkelen velges mindre med økende brennereffekt ved gitte størrelser.

7. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom det andre blanderørets (8) indre tverrsnitt (F2) og det første blanderørets (6) indre tverrsnitt (1) er mellom 4,0 og 4,8, fortrinnsvis tilnærmet 4,3.

8. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at de andre innsugningsstedene (20) er utformet som akseparallelle på omkretsen til det andre blanderøret (18) fordelte slisser (24), hvilke endeavsnitt (24a) som er utrettet mot fyllegemet (16), overlappes i det minste delvis med de fra frontflaten (21) til fyllegemet (16) fremragende delavsnitt til det første blanderøret (6).

9. Brenner ifølge krav 8, karakterisert ved at andelen av alle slissene (24), sett i omkretsretningen, utgjør av totalomkretsen til det andre blanderøret (18) minst 50$.

10. Brenner ifølge krav 9, karakterisert ved at forholdet mellom summen av tverrsnittsflåtene til alle slissene (24) og det indre tverrsnittet "F2" til det andre blanderøret (18) utgjør minst 1,2 og fortrinnsvis er mellom 1,4 og 1,5.

11. Brenner ifølge krav 8, karakterisert ved at forholdet mellom lengden "LS" til hver enkel sliss (24) og det andre blanderørets (18) lengde "L" fra fyllegemet (16), utgjør mellom 0,10 og 0,20, fortrinnsvis mellom 0,14 og 0,17.

12. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at rotasjonsfrembringeren (10) er avfaset på sin innstrøm-ningsside, idet diameteren til avfasingens minste omløpskant i det vesentlige tilsvarer kjernediameteren (den ytre diameteren minus radiale ledeskovlelengde).

13. Brenner ifølge krav 12, karakterisert ved at anbringelsesvlnkelen til ledeskovlene (11) i forhold til aksen (A-A) er hovedsakelig like stor som vinkelen mellom mantellinjen til avskråningen og et i forhold til aksen (A-A) radialt plan.

14. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved at brenneren (1, la) består av flere like brennere (lb, lc, ld, ...) under parallell rettning av sine akser (A-A) i forhold til hverandre for dannelse av et brennerbatteri (31) er festet til en tverrbærer (32) og tilsluttet en felles gassforsyningsledning (33).

15. Brenner ifølge krav 14, karakterisert ved at brennerbatteriet (31) er forsynt med føringsruller (39), hvilke dreieakser forløper loddrett i forhold til brenneraksene (A-A).

16. Brenner ifølge krav 14, ka rakterisert ved at på begge sidene av brennerbatteriet (1) er anordnet ledeblikk (40, 41) hvilke hovedplan forløper parallelt til brenneraksene A-A).

17. Brenner ifølge krav 16, karakterisert ved at ledeblikkene (40, 41) er anordnet dreibare på tverrbæreren (32).