NO178392B - Engangs absorberende artikkel, samt fremgangsmåte for å frembringe varierende grad av elastisitet til forskjellige områder av et tynt elastisk materiale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en absorberende engangsartikkel, samt en fremgangsmåte for å frembringe varierende grader av elastisitet eller fjæring til forskjellige områder av tynne elastiske materialer, fortrinnsvis innhylningen eller det omgivende materialet til absorberende engangs-artikler som for eksempel engangsbleier og inkontinensputer.

Det har blitt mer og mer vanlig å forsyne engangs absorberende artikler av den tidligere beskrevne typen med elastikk for å forbedre artikkelens pålitelighet mot lekkasjer og også anpasse formen til slike artikler til brukerens kroppsform. Denne elastikken omfatter ofte elastiske tråder eller filamenter festet til ledningslaget til artikkelen og utgjør ben og livelastikk. Det er også kjent å frembringe elastikk rundt livet av termoplastisk materiale med en såkalt elastisk hukommelse i stedet for å bruke elastiske tråder. Elastiske egenskaper til slike materialer blir ofte forbedret ved å strekke materialet til dets plastiske område for derved å oppnå en større størrelse. Når materialet deretter opp-varmes, vil materialet krympe til sin opprinnelige størrelse og bli elastisk, slik at det kan strekkes elastisk til sin tidligere utstrukne tilstand. Slike materialer med hukom-melser medfører tekniske forbedringer ved fremstilling, sammenlignet med elastiske tråder, siden det er nødvendig å holde slike tråder utstrukket under alle fremstillings-trinnene for artikkelen. Mens elastisiteten til materialet med hukommelse oppnås ved å varme opp materialet etter at artikkelen er fremstilt.

Det er også kjent å bruke elastikk for å gi den absorberende puten eller en absorberende engangsartikkel av den tidligere beskrevne typen en form som gjør at artikkelen lett kan plasseres i posisjon på brukeren og som vil forbedre artikkelens funksjon. Her kan det blandt annet henvises til norsk patentsøknad nr. N0-C3 165276, som vedrører en slik artikkel hvor de elastiske trådene utgjør ' en form for nettverk som for eksempel et mønster med krummede deler, for eksempel krummet benelastikk.

Videre er det fra EP 0 098 983 kjent å forsyne en bleie med et elastisk kledningsmateriale som omgir den absorberende puten eller legemet og derved utgjøre liv- og benelastikk. I tilfelle med denne bleien, er det elastiske materialet ikke forstrukket, dette betyr at det er nødvendig å frembringe all den elastiske kraften når artikkelen settes på. Konsevensen ved å bruke et kledningsmateriale av denne typen, er at det ikke er mulig å deformere den absorberende puten i bleien for å forbedre bleiefunksjonen.

På tross av langvarige anstrengelser fra bleiefabrikantenes side på å frembringe forbedret formtilpassing og forbedret lekkasjepålitelighet ved hjelp av elastikk, har ingen fabrikant med hell fremstilt engangsabsorberende artikler av den tidligere nevnte typen som kan måle seg med den beste løsningen med hensyn til dette, nemlig bleier som holdes på barnet ved hjelp av elastiske bukser forsynt med liv og benelastikk og som er spesielt utformet for den påtenkte bruk.

Dette oppnås med en engangsabsorberende artikkel som for eksempel en bleie eller en inkontinenspute som omfatter et ytre kledningslag og et indre kledningslag og en absorberende pute innhyllet mellom lagene, kjennetegnet ved at minst et av kledningslagene er fremstilt av et tynt elastisk materiale som innbefatter områder fra hvilke materialet er fjernet, samtidig som det etterlates sammenhengende materialdeler for å gi forskjellige deler av materialet forskjellige egenskaper ved strekking derav. Kledningslaget eller lagene av elastisk materiale omfatter fortrinnsvis et mønster av gjennomgående og/eller blindhuller med små dimensjoner. Det indre kledningslaget bestående av tynt elastisk materiale som under bruk er ment å ligge nærmest brukerens kropp, omfatter fortrinnsvis et ikke vevet materiale laminert til dette og det at det ikke vevede materialet omfatter et mønster av gjennomgående huller som sammenfaller med mønsteret av gjennomgående og/eller blindhuller i det elastiske materialet. De fremre og bakre kantene til det ytre kledningsmaterialet langs disse er fortrinnsvis forsynt med områder fra hvilke det ikke er fjernet materiale og ved at disse delene av det indre kledningsmaterialet som omgir brukerens ben under bruk, omfatter kantområder fra hvilke det ikke er fjernet materiale.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å frembringe varierende grad av elastisitet til felles forskjellige områder av et tynt elastisk materiale, fortrinnsvis et kledningsmateriale for en absorberende engangsartikkel hvor forskjellige deler av materialet har forskjellige egenskaper ved strekking derav, kjennetegnet ved fjerning av materialet fra de områdene av det elastiske materialet som skal gis mindre grad av elastisitet enn de gjenværende områdene av dette materialet, samtidig som det beholdes sammenhengende materialdeler i disse områdene av materialet hvorfra materialet er fjernet. Fjerningen av materialet fra det elastiske materialet gjøres fortrinnsvis på en måte som frembringer et mønster av gjennomgående og/eller blindhuller med små dimensjoner. Fjerning av materialet som er tilstede mellom blindhullene gjøres fortrinnsvis i et etterfølgende arbeidstrinn, for derved å frembringe større sammenhengende områder fra hvilke materialet er fjernet.

Det vil nå bli beskrevet et utførelseseksempel av oppfinnelsen med henvisning til de medfølgende tegninger.

Figur 1 viser en bleie som omfatter et kledningsmateriale fremstilt i henhold til oppfinnelsen, og

figurene 3-4 viser skjematisk en utførelsesform av apparatet for å fjerne materialet fra en materialbane.

Figur 1 viser en bleie og viser den siden av bleien som er tenkt å ligge nærmest brukeren under bruk. Bleien er konstruert på vanlig måte fra et indre og ytre kledningsmateriale 1 og 2, henholdsvis, og en T-formet absorberende pute 3 anordnet mellom disse.

Det indre kledningsmaterialet 1 inkluderer et mønster av gjennomgående og blinde huller 4 og 5 som er fremstilt i kledningsmaterialet 1 på en måte og ved hjelp av midler som blir beskrevet senere. De gjennomgående hullene 4 er anordnet på den delen av kledningsmaterialet 1 som strekker seg over den absorberende puten 3, mens blindhullene 5 er anordnet på de deler av kledningsmaterialet 1 som utgjør sideklaffene på utsiden av den absorberende puten. Kledningsmaterialet 1 omfatter også uperforerte deler 6, 7, 8, det vil si deler hvorfra det ikke er fjernet materiale.

De bakre og fremre endene til det ytre kledningsmaterialet 2 omfatter uperforerte deler 9 og 10, hvorfra det ikke er fjernet noe materiale og som i utførelsesformen i figur 1 er indikert ved skraverte områder og en mellomliggende del 11 hvori blindhullene er utformet.

Til den bakre enden av bleien er det på en vanlig måte festet to sidefestehemper 12, 13, ved hjelp av hvilke sidene til den fremre og bakre delen av bleien kan sammenføyes og gi bleien en bukselignende form.

De elastiske materialene som utgjør et ledningsmateriale i en engangsbleie og som er forsynt med det tidligere nevnte mønsteret i henhold til foreliggende fremgangsmåte, består fortrinnsvis av det samme eller forskjellige termoplastiske materialer med "hukommelse". Etter oppvarming vil slike materialer trekke seg sammen til sin opprinnelige størrelse, samtidig som det forblir elastisk strekkbart fra sin sammentrukkede tilstand til en forlenget eller strukket tilstand. Et passende materiale i den forbindelse er for eksempel Exaflex som markedsføres av firmaet Exxon.

Fremgangsmåten ved fremstilling av gjennomgående og blindhuller i kledningsmaterialene 1 og 2 vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 2-4.

Figurene 2-4 illustrerer skjematisk en maskineringsenhet 14 som frembringer hull i materialet og for å tynne materialet på en kontrollert måte, det vil si en såkalt perforeringsenhet som kan være en ombygd kommersielt tilgjengelig maskin som opprinnelig er ment for perforering av frimerkeark eller ark med merkelapper.

Perforeringsenheten 14 inkluderer en verktøysylinder 15 og en malsylinder 16 som samvirker med verktøysylinderen 15. En materialbane A som skal perforeres eller gjennomhulles, føres mellom de to sylindrene 15 og 16. Verktøysyl inderen 15 er forsynt med knivelementer 17 som strekker seg utover og som virker til å fjerne materialet fra banen Å som vist i figur 4. Perforeringsenheten omfatter også midler (ikke vist) som gjør det mulig å nøyaktig justere avstanden mellom rota-sjonsaksene til verktøysylinderen 15 og malsylinderen 16, slik at knivelementene 17 i arbeidsposisjon kan plasseres i en avstand fra ytterflaten til malsylinderen og derved fortynne materialbanen A kun ved å fjerne materialet fra denne.

Når knivelementene 17 inntar posisjonen vist i figur 4, vil knivene frembringe gjennomgående hull i banen A. Det bør legges merke til at verktøysylinderen kan forsynes med knivelementer med forskjellige høyder for å frembringe gjennomgående hull og blindhuller samtidig.

Perforeringsenheten 14 omfatter også en slipeinnretning 18 for å slipe knivelementene 17, anordninger for å føre banen A gjennom enheten 14 og anordninger for å drive verktøysylin-deren og malsylinderen.

I tilfelle med den viste foretrukne utførelsesformen er knivelementene 17 utformet til å frembringe sirkulære gjennomgående og blindhuller i mønsteret vist i figur 1. Knivelementene kan selvfølgelig gis en annen utforming, for eksempel en rektangulær utforming. Dersom det er ønskelig å frembringe sammenhengende områder hvorfra banematerialet er fjernet i større grad enn den som kan frembringes ved hjelp av et enkelt par av verktøy og malsylindere, kan perforeringsenheten forsynes med flere slike par og disse parene anordnes til å frembringe felles overlappende mønstere av fjernet bane.

De ønskede mønstrene til områdene hvorfra materialet er fjernet kan derved oppnås ved passende utforming av perforeringsenheten .

Når det elastiske materialet ikke er et materiale med ■ hukommelse, men et konvensjonelt elastisk materiale og perforeringsenheten eller enhetene er installert i bleie-fremstillingslinjen, kan perforeringsenhetene passende være forsynt med anordninger som muliggjør at det elastiske materialet kan mates gjennom en respektiv perforeringsenhet i en forstrukket, d.v.s. strukket tilstand.

I henhold til en fordelaktig variant av oppfinnelsen, kan det indre kledningsmaterialet 1 og dermed den tidligere beskrevne materialbanen A omfatte et to-lags materiale bestående av et laminat av elastisk materiale og et ikke-vevet materiale.

Ved fremstilling av bleien vist i figur 1, blir kledningsmaterialene fortrinnsvis matet gjennom en konvensjonell bleiefremstillingslinje i en strukket tilstand, d.v.s. før det endelige oppvarmingstrinnet hvor disse materialene vil gå tilbake til sine opprinnelige dimensjoner. Den endelige oppvarmingen av respektive kledningsmaterialer blir derved utført etter sammenføyning av de deler av det indre og ytre kledningsmaterialet som ligger på utsiden av den absorberende puten, hvilke materialdeler fortrinnsvis limes sammen.

På denne måten unngås de komplikasjoner som vanligvis oppstår under fremstillingen når det brukes konvensjonelle kledningsmaterialer som omfatter elastiske elementer, nemlig at disse elementene, for eksempel elastiske tråder, må holdes strukket under fremstillingen av bleiene.

Bleien vist i figur 1 har ikke vært utsatt for det endelige oppvarmingstrinnet. Når bleien vist i figur 1 blir opp-varmet, vil kledningsmaterialene 1 og 2 prøve å gå tilbake til sin opprinnelige størrelse. Denne størrelsesreduksjonen til kledningsmaterialene blir imidlertid motvirket av den relativt stive absorberende puten 3 og denne motvirkningen skjer i større eller mindre grad på grunn av varierende grad av elastisitet i forskjellige deler av kledningsmaterialene. I den viste utførelsesformen er den elastiske kraften i delene 7 og 8 til det indre kledningsmaterialet tilstrekkelig stor til å deformere det absorberende legemet og derved danne en bassenglignende form i området av delen 7 og en rennelignende form i området av delen 8. De elastiske kreftene i delene 9 og 10 til det ytre kledningsmaterialet er tilstrekkelig store til å komprimere den absorberende puten litt i tverrgående retning. De elastiske kreftene i de gjenværende delene som ligger på innsiden av det absorberende legemet er for små til at kledningsmaterialene kan krympe i størrelse på grunn av stivheten til den absorberende puten. Hukommelsesmaterialenes anstrengelse for å gå tilbake til sin opprinnelige størrelse sikrer imidlertid at det ikke dannes noen bretter i kledningsmaterialet i forbindelse med deformasjonen av den absorberende puten som forårsakes av materialdelene 7-10.

Den absorberende puten påvirker også reduksjon av størrelsen til de ytre kledningsdelene plassert nærmest puten, hvor disse delene er sammenføyd på en vanlig måte ved å forhindre kontraksjon av delene, spesielt i deres lengderetning. De ytre kledningsdelene kan imidlertid strekke seg sammen uhindret av den absorberende puten.

Det er derfor mulig ved hjelp av foreliggende oppfinnelse å frembringe en alt-i-en bleie med liv og benelastikk med samme kvalitet som de elastiske buksene som vanligvis brukes for å holde bleiene mot legemet til brukeren og omfattende kledningsmaterialet som plastisk presser den absorberende puten mot brukerens legeme. Videre vil utformingen av kledningsmaterialet til bleien vist i figur 1 også medføre at den absorberende puten inntar en bassenglignende form i området ved fuktepunktet og en rennelignende form i lyske-regionen på bleien når den brukes og disse utformingene er fordelaktige med hensyn til absorpsjonskapasitet og lekkasjepålitelighet til bleien.

Det ytre kledningsmaterialet kan for eksempel være forsynt med konvensjonell elastikk rundt livet og kun det indre kledningsmaterialet kan bestå av et elastisk materiale i henhold til oppfinnelsen.

Claims (7)

1. Engangs absorberende artikkel som for eksempel en bleie eller en inkontinenspute som omfatter et ytre kledningslag (2) og et indre kledningslag (1) og en absorberende pute (3) innhyllet mellom lagene, karakterisert ved at minst et av kledningslagene (1, 2) er fremstilt av et tynt elastisk materiale som innbefatter områder fra hvilke materialet er fjernet, samtidig som det etterlates sammenhengende materialdeler for å gi forskjellige deler av materialet forskjellige egenskaper ved strekking derav.

2. Engangs absorberende artikkel i henhold til krav 1, karakterisert ved at kledningslaget eller lagene (1, 2) av elastisk materiale omfatter et mønster av gjennomgående og/eller blindhuller (4, 5) med små dimensjoner .

3. Engangs absorberende artikkel i henhold til krav 2, karakterisert ved at det indre kledningslaget (1) bestående av tynt elastisk materiale som under bruk er ment å ligge nærmest brukerens kropp, omfatter et ikke-vevet materiale laminert til dette og ved at det ikke-vevede materialet omfatter et mønster av gjennomgående huller som sammenfaller med mønstere av gjennomgående og/eller blindhuller (4, 5) i det elastiske materialet.

4 . Engangs absorberende artikkel i henhold til et eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at de fremre og bakre kantene til det ytre kledningsmaterialet (2) langs disse er forsynt med områder (10, 9), fra hvilke det ikke er fjernet materiale og ved at disse delene av det indre kledningsmaterialet (1) som omgir brukerens ben under bruk, omfatter kantområder (6), fra hvilke det ikke er fjernet materiale.

5. Fremgangsmåte for å frembringe varierende grad av elastisitet til felles forskjellige områder av et tynt elastisk materiale, fortrinnsvis et ledningsmateriale for en absorberende engangsartikkel, hvor forskjellige deler av materialet har forskjellige egenskaper ved strekking derav, karakterisert ved fjerning av materialet fra de områdene av det elastiske materialet som skal gis mindre grad av elastisitet enn de gjenværende områdene av dette materialet, samtidig som det beholdes sammenhengende materialdeler i disse områdene av materialet hvorfra materialet er fjernet.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved fjerning av materialet fra det elastiske materialet på en måte som frembringer et mønster av gjennomgående og/eller blinde huller (4, 5) med små dimensjoner.

7. Fremgangsmåte, i henhold til krav 6, karakterisert ved fjerning av materiale som er tilstede mellom blindhullene (5) i et etterfølgende arbeidstrinn og derved frembringe større sammenhengende områder, fra hvilke materialet er fjernet.