NO179747B - Fremgangsmåte for fremstilling av alkylerte azaglycinderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av alkylerte azaglycinderivater. Redox kondensa-sjonssystemer dietylazodikarboksylsyre (DEAD) -trifenylfosfin (TPP), bedre kjent som Mitsunobu-systemet, er en meget anvendt metode for alkyleringsreaksjoner (eksempelvis på imider, heterocykliske strukturer osv.) (0. Mitsunobu, Synthesis 1981, 1). Primære og sekundære amider kan derimot ikke bli alkylert ved hjelp av dette systemet (S. Bittner et al., J. Org. Chem. 1985, 50, 1712).

Det ble overraskende oppdaget at acylerte azaglycinderivater kun blir alkylert ved hjelp av Mitsunobu-reaksjonen.

Gjenstand for oppfinnelsen er dermed en fremgangsmåte for fremstilling av alkylerte azaglycinderivater med generell formel I,

hvori

X betyr en aminobeskyttelsesgruppe, valgt blant Fmoc,

Boe eller benzyloksykarbonyl, C^-Cg-alkanoyl, C5-C14-arylkarbonyl eller C5-C14-<a>ryl-C1-C4-alkanoyl,

A betyr eventuelt i tredjefunksjonen beskyttet

aminosyre- eller iminosyrerester,

n 0-10, der X betyr C^-Cg-alkanoyl, Cfc-C-^-arylkarbonyl

eller <C>6-Ci4-aryl-Ci-C4-alkanoyl, dersom n = 0, og

R betyr C-^-Cg-alkyl, C^-C14-aryl-C1-C4-alkanyl eller

pyridyl-<C>1-C4-alkanyl,

kjennetegnet ved at man omsetter en generell forbindelse med formel II,

der X, A og n har ovennevnte betydning, med en primær eller sekundær alkohol og DEAD i overskudd samt et tri-C^-C^,-alkylfosfin, tri-C^-C^-arylfosfin eller pyridyl-di-C^-<C>^4-arylfosfin, der aryldelen eventuelt kan være substituert med di-C^-C4-alkylamino, i en eter ved 0°C til 30°C og eventuelt avspalter aminobeskyttelsesgruppen X, forutsatt at ved anvendelsen av tri-n-butylfosfin betyr X ikke Fmoc.

Under fosfinderivater anvendes fortrinnsvis trifenylfosfin, tri-n-butyl-fosfin, p-dimetyl-aminpfenyl-difenylfosfin (M. von Itzstein et al., Synth. Comm. 1990, 20, 2049), pyridyl-difenylfosfin (Ibid) og polymerbundet trifenylfosfin (R.A. Amos, J. Org. Chem. 1983, 48, 3598), spesielt trifenylfosfin.

Alkoholer anvendt for alkyleringen utgjør fortrinnsvis primær og sekundær C^-C^g-alkylalkanol, som f.eks. metanol, etanol, C£,-C^4-aryl-C^-C4-alkanol, som f.eks. benzylalkohol, naftyl-C^-C4~alkanol eller C5-Cy-heteroarylalkoholer, som f.eks. pyridyl-C^-C4-alkanol, idet aryl- og heteroarylalkoholene kan være substituert i den aromatiske ringen også med halogen, som fluor, klor, brom eller jod, C^-C^-alkyl eller C^-C^-alkoksy.

En aminosyre som nevnt ovenfor, utgjør alle naturlige eller unaturlige aminosyrer som, dersom de er chirale, foreligger i D- eller L-form. a-aminosyrene er foretrukket. Eksempelvis kan følgende nevnes: Aad, Abu, TAbu, ABz, 2ABz, cAca, Ach, Acp, Adpd, Ahb, Aib, pAib, Ala, 3Ala, AAla, Alg, All, Ama, Amt, Ape, Apm, Apr, Arg, Asn, Asp, Asu, Aze, Azi, Bai, Bph, Can, Cit, Cys, (Cys)2« Cyta, Daad, Dab, Dadd, Dap, Dapm, Dasu, Djen, Dpa, Dtc, Fel, Gin, Glu, Gly, Guv, hAla, hArg, hCys, hGln, hGlu, His, hile, hLeu, hLys, hMet, hPro, hPhe, hSer, hThr, hTTrp, hTyr, Hyl, Hyp, 3Hyp, Ile, Ise, I va, Kyn, Lant, Len, Leu, Lsg, Lys, pLys, ALys, Met, Mim, Min, nArg, Nie, Nva, Oly, Orn, Pan, Pec, Pen, Phe, Phg, Pic, Pro, APro, Pse, Pya, Pyr, Pza, Qin, Ros, Sar, Sec, Sem, Ser, Thi, eThi, Thr, Thy, Thx, Tly, Tia, Tie, Trp, Trta, Tyr, Val, Nal, Tbg, Npg, Chg, Cha, Thia (jfr. f.eks. Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, Band XV/l og 2, Stuttgart 1974).

Under en iminosyre forstås generelt naturlige eller unaturlige aminosyrer, der aminogruppene er enkeltsubstituerte. Spesielt kan i denne sammenhengen nevnes forbindelser som C^-Cg-alkyl, som eventuelt er enkel eller dobbelt umettet, og som kan være substituert med opptil tre like eller for-skjellige rester fra rekken merkapto; hydroksy; C1-C7-alkoksy; karabamoyl; C^-Cg-alkanoyl; karboksy; C^-Cy-alkoksykarbonyl: F; Cl; Br: I; amino; amidino, som eventuelt kan være substituert med en, to eller tre C^-C^-alkylrester; guanidino, som eventuelt kan være substituert med en eller to benzyloksykarbonylrester eller med en, to, tre eller fire C^-Cg-alkylrester; C^-Cy-alkylamino; di-Ci-Cy-alkylamino, C-^-C^-alkoksykarbonylamino; Cy-C^-aralkoksykarbonyl; c7_ci5<_ >aralkoksykarbonylamino; fenyl-C^-C4-alkoksy; 9-fluorenyl-metoksykarbonylamino; C^-C^-alkylsulfonyl; C^-C^-alkylsulfin-yl; C^-C^-alkyltio; hydroksamino; hydroksimino; sulfamoyl; sulfo; karboksamido; formyl; hydrazono eller iminosubstitu-ert. Videre kommer heterocykler fra følgende gruppe i betraktning: Pyrrolidin-2-karboksylsyre, piperidin-2-karboksylsyre, 1,2,3,4-tetrahydroisochinolin-3-karboksylsyre, dekahydroiso-chinolin-3-karboksylsyre, oktahydroindol-2-karboksylsyre, dekahydrochinolin-2-karboksylsyre, oktahydrocyklopenta[b]-pyrrol-2-karboksylsyre, 2-aza-bicyklo[2.2.2.]oktan-3-karboksylsyre, 2-azabicyklo[2.2.l]heptan-3-karboksylsyre, 2-azabicyklo[3.1.0]heksan-3-karboksylsyre, 2-azaspiro[4.4]-nonan-3-karboksylsyre, 2-azaspiro[4.5]dekan-3-karboksylsyre, spiro[(bicyklo[2.2.1]neptan)-2,3-pyrrol idin-5-karboksylsyre], spiro[ (bicyklo[2.2.2]oktan)-2,3-pyrrol idin-5-karboksylsyre], 2-azatricyklo[4.3.0.1^»^]dekan-3-karboksylsyre, dekahydrocy-klohepta[b]pyrrol-2-karboksylsyre, dekahydrocyklookta[b]-pyrrol--2-karboksylsyre, oktahydroisoindol-l-karboksylsyre, 2 , 3 , 3a , 4 , 6a-heksahydrocyklopenta[b] pyrrol-2-karboksylsyre , 2,3,3a,4,5,7a-heksahydroindol-2-karboksylsyre, tetrahydrotia-zol-4-karboksylsyre, isoksazolidin-3-karboksylsyre, pyrazoli-din-3-karboksylsyre, hydroksyprolin-2-karboksylsyre, som alle eventuelt kan være substituerte.

Heterocyklene som ligger til grunn for de ovennevnte restene, kommer eksempelvis fra

US-A 4.344.949, US-A 4.374.847, US-A 4.350.704, EP-A 29.488, EP-A 31.741, EP-A 46.953, EP-A 49.605, EP-A 49.658, EP-A 50.800, EP-A 51.020, EP-A 52.870, EP-A 79.022, EP-A 84.164, EP-A 89.637, EP-A 90.341, EP-A 90.362, EP-A 105.102, EP-A 109.020, EP.A 111.873, EP-A 113.880, EP-A 271.865 og EP-A 344.682.

Under en aminobeskyttelsesgruppe forstås alle innen peptid-kjemien vanlige aminobeskyttelsesgrupper, som f.eks. acetamidometyl (Acm), 1-adamantyloksykarbonyl (Adoc), 1-(1-adamantyl)-l-metyl-etoksykarbonyl (Adpoc), allyloksykarbonyl (Aloe), tert.-butyloksykarbonyl (Boe), 1-(4-bifenylyl)-l-metyletoksykarbonyl (Bpoc), a,a-dimetyl-3,5-dimetoksyben-zyloksykarbonyl (Ddz), 4-dihydroksaborylbenzyloksykarbonyl (Dobz), 9-fluorenylmetyloksykarbonyl (Fmoc), Isobornyloksy-karbonyl (Iboc), 1-metyl-cyklobutyloksykarbonyl (Mboc), 4-metoksybenzyloksykarbonyl (Moe), metylsulfonyletoksykarbonyl (Msc), 2-fosfonioetoksykarbonyl (Peoc), fenylsulfonyletoksy-karbonyl (Pse), 4-pyridylmetoksykarbonyl (Pyoc), 2,2,2-trikloro-tert.-butyloksykarbonyl (Tcboc), toluolsulfonyletok-sykarbonyl (Tse), benzyloksykarbonyl (Z), halogensubstituert benzyloksykarbonyl (Z(Haln)), 4-nitro-benzyloksykarbonyl (Z(N02)) (se også f.eks. T.W. Greene, "Protective Groups in Organic Chemistry", New York, John Wiley & Sons, 1981; A. Hubbuch, Kontakte Merck 1979, nr. 3, side 14-23). Foretrukket er Fmoc, Boe og Z. Den tredje funksjonen til amino- hhv. iminosyrer kan bli beskyttet med egnede beskyttelsesgrupper, som f.eks. beskrevet i E.E.Bullesbach, Kontakte Merck 1980, nr. 1, side 23-35, eller være glykosylerte (se f.eks. EP-A 263.521 (HOE 86/F 253)). Følgende kan spesielt nevnes: Arg(Tos), Arg(Mts), Arg(Mtr), ARg(Pmc), Asp(OBzl), Asp(OtBu), Cys(4-MeBzl), Cys(Acm), Cys(StBu), Glu(OBzl), Glu(OtBu), His(Tos), His(Fmoc), His(Dnp), His(Trt), Lys(Cl-2), Lys(Boc), Met(O), Ser(Bzl), Ser(tBu), Thr(Bzl), Thr(tBu).

^6-C14_arv^ er eksempelvis fenyl, naftyl, bifenylyl eller fluorenyl; foretrukket er fenyl eller naftyl. Under C5-C12-beteroaryl forstås mono-, bi- eller tricykliske hetero-aromater, som ikke inneholder sure -NH-grupper. Som eksmepel kan følgende nevnes: pyrrolyl, furyl, tienyl, imidazolyl, pyrazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, tetrazolyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, indolyl, isoindolyl, indazolyl, ftalazinyl, chinolyl, isochinolyl, chinoksalinyl, chinazolinyl, kinnolinyl eller e-karbolinyl.

De alkylerte peptidene kan bli renset ved krystallisasjon eller ved kieselgelkromatografi. Ved anvendelse av trifenylfosfin er det ved reaksjonen oppståtte trifenylfosfinoksid, ofte vanskelig å separere. Dette problemet oppstår ikke med vannoppløselige triarylfosfiner, som f.eks. p-dimetyl-aminofenyl-difenylfosfin. Det her oppståtte fosfinoksidderi-vatet lar seg meget lett separere fra lipofile forbindelser, f.eks. beksyttede alkylerte peptider, på grunn av at det er godt oppløselig i surt, vandig miljø (M. von Itzstein et al., Synth. Comm. 1990, 20, 2049). Trifenylfosfinoksid kan derimot også bli separert, idet man avspalter aminobeskyttelsesgruppen og deretter separerer de vannoppløselige saltene til de tilsvarende peptidene fra de lipofile trifenylfosfinoksid-ene lett ved fordeling mellom vann og eddikester eller eter. Anvender man polymerbundet trifenylfosfin, kan det dannete trifenylfosfinoksid-derivatet bli separert ved filtrering. Ved anvendelse av tri-n-butylfosfin (PBU3) ble det fastslått at dette reagenset ikke er kompatibelt med Fmoc-beskyttelsesgruppen. Den nevnte amino-beskyttelsesgruppen blir i løpet av reaksjonen delvis avspaltet, slik at i dette tilfellet skal en basestabil beskyttelsesgruppe (som f.eks. Boc-gruppen) anvendes.

Utgangsprodukter:

a) Fmoc-Phe-azagly-NH2(C25<H>24N404, MG 444).

Til en oppløsning av 15 g (38,76 mmol) Fmoc-Phe-OH i 70 ml DMF tilsetter man 5,43 g (1 ekv.) HOBt, 4,32 g (1 ekv.) HC1-semikarbacid og 4,90 ml (1 ekv.) NAM. Man avkjøler til 0°C og tilsetter under omrøring 8,14 g (1 ekv.) DCC. Dette omrøres i en time ved 0°C, og oppløsningen blir latt stå overnatt. Deretter blir oppløsningen filtrert og rotert. Resten blir fordelt mellom AcOEt/vann. Ved ristingen faller peptidet ut. Resten blir suget av og vasket med rikelig vann, og til slutt med eter og tørket i høyvakuum. Man oppnår 13,10 g (29,50 mmol) peptid.

Den opprinnelige væsken (AcOEt-fasen) blir behandlet som vanlig (vasket med mettet NaHCC^-oppløsning (2 ganger), vann, KHS04-oppløsning, vann, tørket over natriumsulfat). Den organiske fasen blir rotert, resten behandlet med eter og avfUtrert. Til slutt blir dette trøket i høyvakuum. Man oppnår ytterligere 0,92 g (2 mmol) peptid.

Utbytte: 14,02 g (31,57 mmol) = 8196

Sm.p.: 193°C

[A]g<3>: - 16,2° (c = 1 i AcOH)

b) Boc-Phe-azagly-NH2 (C15H22<N>404, MG 322)

Til en oppløsning bestående av 30 g (113,2 mmol) Boc-Phe-OH i

100 ml DMF, tilsetter man 15,85 g (1 ekv.) HOBt, 12,61 g (1 ekv.) HCl-semikarbacid og 14,33 ml (1 ekv.) NAM. Dette avkjøles ved 0°C, og man tilsetter under omrøring 23,77 g (1 ekv.) DCC. Dette omrøres i 1 time og blir latt stå over weekenden. Deretter blir oppløsningen filtrert og rotert. Resten blir fordelt mellom AcOEt og vann, den organiske fasen blir etter hverandre vasket med mettet NaHCOø-oppløsning (3 ganger), vann, KHS04-oppløsning (2 ganger) og vann. Etter tørkingen blir oppløsningen rotert, resten behandlet med eter, filtrert og tørket i høyvakuum.

Utbytte: 20,31 g (63 mmol) = 57$

[a]<g3>: + 2,2° (c = 1 i AcOH)

EKSEMPEL 1

a) Fmoc-Phe-N(Me)-NH-CONH2 (<C>26<H>26<N>404, MG 45S)

Til 50 ml absolutt THF ved 0°C, tilsetter' man 2,5 g (5,36

mmol) Fmoc-Phe-azagly-NH2 som suspensjon, 1,83 ml (8 ekv.) MeOH, 2,96 g (2 ekv.) trifenylfosfin (PPh3), porsjonsvis 1,773 ml (2 ekv.) dietylazodikarboksylsyre (DEAD) og etter 15 minutters omrøring ytterligere 738 mg (0,5 ekv.) PPh3 og 0,443 ml (0,5 ekv.) DEAD. PPh3 og DEAD blir etter 15 minutter tilsatt en gang til i samme mengde. Deretter innstiller man denne suspensjonen på RT og rører i 4 timer (ikke noe mer utgangsmateriale! ). Denne suspensjonen blir filtrert, resten vasket med eter og tørket i høyvakuum. Man oppnår 930 mg (2,03 mmol) rent N-Me derivat (36%). Deretter blir den opprinnelige væsken rotert og behandlet med eter og suget av. Dette bunnfallet inneholder den ønskede forbindelsen og trifenylfosfinoksid (P0Ph3).

Sm.p.: 173-174°C.

[a]g<3> = + 27° (c = 1 i AcOH)

b) HCI-Phe-N(Me)-NH-C0NH2 (C11<H>16<N>402, MG 236)

900 mg (1,96 mmol) rent Fmoc-Phe-N(Me)-NH-C0NH2 blir løst opp

i 15 ml DMF. Deretter tilsetter man 2,16 ml (10 ekv.) Et2NH. Dette omrøres i 15 minutter, og oppløsningen roteres inn. Resten blir behandlet med eter og filtrert. Til slutt blir forbindelsen løst opp i MeOH, med IN HC1 bragt til pH 6,40, og oppløsningen blir rotert. Resten blir behandlet med eter, filtrert og tørket i høyvakuum.

Utbytte: 430 mg (1,58 mmol) = 80%

Sm.p.: 98-105° C

[a]<g3> = + 23° ( c = 1 i AcOH)

EKSEMPEL 2

a) Fmoc-Phe-N(Et)-NH-C0NH2 (C27<H>28<N>404, MG 472)

Til 50 ml absolutt THF tilsetter man 4 g (9 mmol) Fmoc-Phe-azagly-NH2 som suspensjon, 4,23 ml (8 ekv.) EtOH, 4,72 g (2 ekv.) PPh3 og 2,834 ml (2 ekv.) DEAD. I løpet av 15 minutter tilsettes ytterligere to ganger 0,5 ekv. PPh3 (1,18 g) og DEAD (0,708 ml). Etter den andre tilsetningen, lar man suspensjonen bli omrørt i 4 timer. Deretter blir oppløsningen rotert, og forbindelsen renset gjennom kieselgel-kromatografi (løpemiddel: CE2Cl2/AcOEt = 9/1 og

CH2Cl2/MeOH = 9,5/0,5). Fraksjonene (med P0Ph3 forurens-ninger) blir rotert, og resten behandlet med petroleter (PE), filtrert og tørket i høyvakuum.

b) HCl-Phe-N(Et )-NH-C0NH2 (C12H18N402, MG 250 )

9 mmol av ovenfor isolerte peptid (med P0Ph3; regnet som 100%

utbytte) blir løst opp i 20 ml DMF. Etter tilsetning av 9,90 ml (10 ekv.) Et2NH, lar man dette røre i 30 minutter, og roterer oppløsningen. Resten blir behandlet to ganger med PE, til slutt suspenderert i en blanding AcOEt/vann og under omrøring med IN EC1 bragt til pH 6,40. Deretter blir denne blandingen ristet, vannfasen vasket 3 ganger med eter, rotert (rest eter og AcOEt destillert ut), filtrert og frysetørket.

Utbytte: 1,42 g (5,68 mmol) = 56%

Sm.p.: 91-94°C

[a]<g3> = + 62,5° (c = 1 i AcOH).

EKSEMPEL 3

a) Fmoc-Phe-N(iPr )-NH-C0NH2 (<C>28<H>30<N>404, MG 486)

Tittelforbindelsen blir fremstilt analogt eksempel 2a.

Reagenser:

- Fmoc-Phe-azagly-NH2: 4 g, 9 mmol

- iPrOH: 5,50 ml (8 ekv. )

- PPh3: 4,72 g (2 ekv. )

- DEAD; 2,834 ml (2 ekv.)

- to ganger 1,18 g PPh3 (0,5 ekv.) og 0,708 ml DEAD (0,5 ekv. )

Etter 4 timer blir oppløsningen rotert, og peptidet renset gjennom kieselgel-kromatograf i (løsemiddel: CH2Cl2/AcOEt = 9/1 og CH2Cl2/MeOH - 9/1). Fraksjonene (peptider med P0Ph3) blir rotert, resten behandlet med PE, avfiltrert og tørket i høyvakuum.

b) HCI-Phe-N(iPr)-NH-C0NH2 (C13<H>20<N>402, MG 264)

Blanding på 9 mmol; analogt eksempel 2b.

Utbytte; 1,48 g (5,60 mmol) = 55%

Sm.p.: lOS-HO^C

EKSEMPEL 4

a) Boc-Phe-N(CH2-(2-pyridyl))-NH-C0NH2 (C21<E>27<N>504, MG 413)

Til 50 ml absolutt THF ved 0°C tilsettes 4 g (12,42 mmol)

Boc-Phe-azagly-NH2 4,80 ml (2 ekv.) 2-pyridyl-metanol, 6,51 g (2 ekv.) PPh3, 3,911 ml (2 ekv.) DEAD og i løpet av 15 minutter ytterligere to ganger 1,63 g (0,5 ekv.) PPh3 og 0,978 ml (0,5 ekv.) DEAD. Oppløsningen blir rørt i to timer ved 0°C og to timer ved RT. Deretter blir oppløsningen rotert, resten fordelt mellom eter og vann og hurtig avdekantert. Den organiske fasen blir stående ved 30 minutter ved 0°C. Deretter blir bunnfallet filtrert ut, vasket med kald eter og tørket i høyvakuum. Man oppnår 1,41 g (3,41 mmol) ren forbindelse. Den opprinnelige væsken blir rotert og omsatt med vann til man oppnår en fast forbindelse. Deretter blir dette bunnfallet tatt opp i CH2CI2, tørket og rotert. Denne fraksjonen blir renset gjennom kieselgel-kromatografi (løpemiddel CH2Cl2/MeOH = 9/0,4, deretter CH2Cl2/MeOH = 9/1). Man oppnår 370 mg (0,89 mmol) ren forbindelse.

Utbytte: 1,78 g = 35%

[a]<g3>: + 8,9° (c = 1 i AcOH)

b) 2 HCl-Phe-N(CH2-(2-p<y>ridyl))-NH-C0NH2 (C16HigN502, MG 313)

1,69 g (4,09 mmol) ren Boc-Phe-N(CH2-(2-pyridyl)-NH-C0NH2

blir suspendert i 20 ml dioksan. Ved 0"C tilsetter man 20 ml mettet HCl-dioksanoppløsning og omrører dette i en time ved 0°C. Oppløsningen blir deretter rotert, resten fordelt mellom AcOEt og vann og vannfasen ytterligere vasket to ganger med AcOEt. Deretter blir vannfasen rotert, filtrert og frysetør-ket.

Utbytte: 1,29 g (3,34 mmol) = 84%.

EKSEMPEL 5

a) Boc-Phe-N(CH2-(2-naftyl))-NH-C0NH2 (<C>26<H>30N404, MG 462)

Til 50 ml absolutt THF ved 0°C tilsettes 4 g (12,42 mmol)

Boc-Phe-azagly-NH2, 2,17 g (1,1 ekv.) 2-naftalenmetanol, 6,19 ml (2 ekv.) PBu3 og 3,911 ml (2 ev.) DEAD. Denne oppløsningen røres i 2 timer ved 0°C og ytterligere 2 timer ved RT. Til slutt blir oppløsningen rotert, resten omsatt med 100 ml PE, og denne blandingen blir rørt ved 0°C i 5 minutter 10 til 20 ml eter tilsettes og et hvitt bunnfall oppnås, og dette blir filtrert. Det blir tørket i høyvakuum. Man oppnår 3,14 g peptid-derivat (forurenset med P0Bu3). Den opprinnelige væsken blir rotert og latt stå i PE over weekenden i kjølerom. Deretter blir bunnfallet suget av, vasket med kald PE og tørket i høyvakuum. Man oppnår ytterligere 1,40 g råpeptid (peptid med P0Bu3). Denne andre fraksjonen blir til slutt renset ved kieselgel-kromatografi (løpemiddel; CH2Cl2/MeOH = 9/0,5). Fraksjonene blir sentrifugert, resten behandlet med PE, avfUtrert og tørket i høyvakuum,

Utbytte: 520 mg

[a]<g3> = + 40,1° (c = 1 i AcOH)

b) HCl-Phe-N(CH2(2-naftyl))-NH-C0NH2 (C21<H>22<N>402, MG 362)

500 mg (1,08 mmol) ren Boc-Phe-N(CH2(2-naftyl)-NH-C0NH2 blir

oppløst i 10 ml dioksan. Ved 0°C tilsetter man under omrøring 10 ml av en mettet HCl-dioksanoppløsning og rører dette i 1 time ved 0°C. Deretter blir oppløsningen sentrifugert, resten omsatt med eter, filtrert og tørket i høyvakuum.

Utbytte: 360 mg (0,90 mmol) = 90%

EKSEMPEL 6

a) Z-Tyr(OiPr)-Pro-N(iPr)-NH-C0NH2(<C>2<gN>39<N>506, MG 553)

Tittelforbindelsen blir fremstilt analogt eksempel 2a.

Reagenser:

- Z-Tyr-Pro-azagly-NH2: 5 g (10 mmol)

- iPrOH: 5,80 ml (7,5 ekv.)

- PPh3: 5,25 g (2 ekv. )

- DEAD; 3,15 ml (2 ekv. )

- to ganger 1,31 g (0,5 ekv.) PPh3 og 0,80 ml (0,5 ekv.) DEAD

Etter 4 timer blir oppløsningen sentrifugert og resten renset ved kieselgel-kromatografi (løpemiddel: 1) CH2Cl2/aceton = 9/1 og 2)

CH2Cl2/MeOH = 9,5/0,5). Fraksjonene blir sentrifugert, bunnfallet behandlet med PE, avfiltrert og tørket i høy-vakuum .

Utbytte: 4,46 (8,06 mmol) = 80%

[a]<g3>: - 23,5° (c = 1 i AcOH)

Fortegnelse av anvendte forkortelser: Cha cykloheksylalanin

Chg cykloheksylglycin

DCC dicykloheksylkarbodi imid DMF dimetylformamid Nal 3-(2-naftyl)alanin NAM N-acetyl-morfolin

Npg neopentylglycin

PE petroleter

Tbg tert.-butylglycin

Thia 2-tienylalanin

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av alkylerte azaglycinderivater med generell formel hvori X betyr en aminobeskyttelsesgruppe, valgt blant Fmoc, Boe eller benzyloksykarbonyl, C^-Cg-alkanoyl, C5-C^-arylkarbonyl eller C^-C^-aryl-Ci-C^alkanoyl, A betyr eventuelt i tredjefunksjonen beskyttet aminosyre- eller iminosyrerester, n 0-10, der X betyr C^-Cg-alkanoyl, C^-C-^-arylkarbonyl eller C^-C-^-aryl-C-L-C^alkanoyl, dersom n = 0, og R betyr C^-Cg-alkyl, C6-<C>14-aryl-C1-C4-alkanyl eller pyridyl-<C>^-C4-alkanyl, karakterisert ved at man omsetter en generell forbindelse med formel II, der X, A og n har ovennevnte betydning, med en primær eller sekundær alkohol og DEAD i overskudd samt et tri-C^-C^,-alkylfosfin, tri-C^-C-^-arylfosf in eller pyr idyl-di-C£,-C14-arylfosfin, der aryldelen eventuelt kan være substituert med di-C^-C4~alkylamino, i en eter ved 0°C til 30°C og eventuelt avspalter aminobeskyttelsesgruppen X, forutsatt at ved anvendelsen av tri-n-butylfosfin betyr X ikke Fmoc.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man anvender trifenylfosfin, tri-n-butyl-fosfin, p-dimetyl-aminofenyl-difenylfosfin pyridyl-difenylfosf in eller polymerbundet trifenylfosfin.