NO20110546L - Anordning og fremgangsmate til lokalisering av skjoter i kveilroroperasjoner - Google Patents

Abstract

Det er tilveiebrakt en anordning og en fremgangsmåte for lokalisering av skjøter ved kveilrørsoperasjoner. Anordningen er tilpasset til å kjøres inn i en brønn på kveilrør, og til bruk under operasjoner med revers sirkulering og frakturering. Anordningen haren sentral passasje for fluider, en mansjett-lokaliseringsmodul, en én-veisventil koblet til den sentrale passasje for å tillate strømmen av fluider i en retning, men ikke i den andre retningen, en port som er forbundet til den sentrale passasje for å tillate at fluider går ut når én-veisventilen funksjoner, en modul med bevegelig deksel for å dekke porten for å bygge opp trykk i den sentrale passasje, og en strømningomledningsmodul for permanent omledning av strømmen av fluider fra porten til den sentrale passasje.

Description

Anordning og fremgangsmåte til lokalisering av skjøter i kveilrøroperasjoner

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt lokaliseringverktøy for rørstrengskjøter, og spesifikt en anordning og fremgangsmåte til lokalisering av skjøter ved kveilrøroperasj oner.

Ved boring og komplettering av olje- og gassbrønner bores en brønnboring inn i den underjordiske produserende interessante formasjon eller sone. En rørstreng, eksempelvis foringsrør, blir deretter typisk semenert inn i brønnboringen, og ytterligere en rørstreng, kjent som produksjonsrør, for å føre produserte fluider ut av brønnboringen blir anordnet inne i den sementerte rørstrengen. Hver av de underjordiske rørstrenger består av en flerhet av rørseksjoner som er forbundet til hverandre med gjenger. Rørskjøtene, ofte benevnt mansjetter, har økt masse sammenlignet med andre partier av rørseksjonene.

Etter at en brønn har blitt boret, komplettert og satt i produksjon, er det ofte nødvendig å utføre service på brønnen ved bruk av prosedyrer så som prosedyrer for perforering, setting av plugger, setting av sementpakninger, nøyaktig plassering av permanente pakninger, revers sirkulering av fluid og frakturering. Slike prosedyrer kan utføres ved bruk av kveilrør. Kveilrør er forholdsvis lite, bøyelig rør, vanligvis med en diameter på en til tre tommer, som kan lagres på en trommel når det ikke brukes. Når det brukes til å utføre brønnprosedyrer, føres røret gjennom en injektormekanisme, og et brønnverktøy forbindes til enden av røret. Injektormekanismen trekker røret fra trommelen, retter røret og fører det gjennom en tetningssammenstilling ved brønnhodet, ofte benevnt en pakkboks. Injektormekanismen fører typisk inn tusener av fot av kveilrør med brønnverktøyet forbundet ved en nedre ende, inn i foringsrørstrengen eller produksjonsrørstrengen i brønnen. Et fluid, vanligvis en væske så som saltvann, saltlake eller en hydrokarbonvæske, sirkuleres gjennom kveilrøret for operasjon av brønnverktøyet eller et annet formål. Kveilrørinjektoren ved overflaten brukes til å heve og senke kveilrøret og brønnverktøyet under serviceprosedyren, og til å fjerne kveilrøret og brønnverktøyet når røret vikles tilbake på trommelen ved slutten av prosedyren.

Under slike operasjoner er det ofte nødvendig å nøyaktig lokalisere en eller flere av rørskjøtene i foringsrøret, en foring eller produksjonsrøret i brønnen. Dette behovet oppstår for eksempel når det er nødvendig å nøyaktig lokalisere et brønnverktøy, så som en pakning, innenfor en av rørstrengene i brønnboringen. Et skjøt-lokaliseringsverktøy kan senkes inn i rørstrengen på en lengde av kveilrør, og dybden av den bestemte rørskjøt tilstøtende eller nær den lokalisering hvor verktøyet er posisjonert kan lett finnes på en tidligere nedtegnet logg for foringsrørskjøter eller mansjetter for brønnen. Slike skjøtlokaliseringsverktøy virker imidlertid ikke bra ved mange oljefeltoperasjoner, så som revers sirkulering og frakturering. Det som derfor er nødvendig er et skjøt-lokaliseringsverktøy som kan funksjonere ved operasjoner med revers sirkulering eller frakturering. Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en brønn med foringsrør hvor det er en produksjonsrørstreng og en lengde kveilrør. Fig. 2 viser et langsgående tverrsnitt gjennom en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 a viser et langsgående tverrsnitt som viser den øvre en-tredjedel av utførelsen vist på fig. 2. Fig. 3b viser et langsgående tverrsnitt som viser den midtre en-tredjedel av utførelsen vist på fig. 2. Fig. 3c viser et langsgående tverrsnitt som viser den nedre en-tredjedel av utførelsen vist på fig. 2. Fig. 4a viser et parti av et koblingsskjema for et trykt kretskort som kan brukes i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4b viser et parti av et koblingsskjema for et trykt kretskort som kan brukes i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5a viser et langsgående tverrsnitt gjennom den utførelsen som er vist på fig. 3c, og viser hvordan utførelsen funksjonerer i en revers sirkuleringsmodus. Fig. 5b viser et langsgående tverrsnitt gjennom den utførelsen som er vist på fig. 3c, og viser hvordan utførelsen funksjonerer i en skjøtloggemodus. Fig. 5c viser et langsgående tverrsnitt gjennom den utførelsen som er vist på fig. 3c, og viser hvordan utførelsen funksjonerer i fraktureringsmodus.

Med henvisning til fig. 1, vises det en skjematisk brønn 10 sammen med en kveilrørsinjektor 12 og en lastebilmontert trommelsammenstilling 14 for kveilrør. Brønnen 10 inkluderer en brønnboring 16 som har en foringsrørstreng 18 som er sementert inn i denne i på konvensjonell måte. En streng av produksjonsrør eller "produksjonsstreng" 20 er også vist installert i brønnen 10 innenfor foringsrørstrengen 18. Produksjonsstrengen 20 kan bestå av en flerhet av produksjonsrørseksjoner 22 som er forbundet med en flerhet av skjøter eller mansjetter 24 på en måte som er kjent innen faget.

En lengde av kveilrør 26 er vist posisjonert i produksjonsstrengen 20. Ved en utførelse av den foreliggende oppfinnelse brukes det et rørmansjett- eller skjøt-lokaliseringsverktøy som generelt er angitt med henvisningstall 28, og som er festet ved den nedre ende av kveilrøret 26. Et eller flere brønnverktøy 30 kan være innfestet nedenfor skjøt-lokaliseringsverktøyet 28.

Kveilrøret 26 er innsatt i brønnen 10 ved hjelp av injektoren 12 gjennom en pakkboks 32 som er festet ved en øvre ende av produksjonsstrengen 20. Pakkboksen 32 funksjonerer slik at den tilveiebringer en tetning mellom kveilrøret 26 og produksjonsstrengen 20, slik at trykksatte fluider innenfor brønnen 10 forhindres i å unnslippe til atmosfæren. Et rør 34 for fjerning av sirkulerende fluid, som har en stengeventil 36, kan være tettende forbundet til toppen av foringsrørstrengen 18. Fluid som er sirkulert inn i brønnen 10 gjennom kveilrøret 26 fjernes fra brønnen 10 gjennom røret 34 og en ventil 36, og føres til en grop, en tank eller en annen fluidakkumulator. Det kan også være avgrenset et kveilrørsringrom 37 mellom kveilrøret 26 og produksjonsstrengen 20.

Kveilrørsinjektoren 12 kan være av en type som er kjent innen faget, og funksjonerer slik at den retter ut kveilrøret 26 og fører det inn i brønnen 10 gjennom pakkboksen 32, som tidligere nevnt. Kveilrørsinjektoren 12 omfatter en utrettingsmekanisme 38 som har en flerhet av innvendige føringsrør 40 og en drivmekanisme 42 for kveilrør, som kan brukes til innføring av kveilrøret 26 inn i brønnen 10, heve kveilrøret 26 eller senke det ned i brønnen, og fjerne kveilrøret 26 fra brønnen 10 når det vikles tilbake på trommelsammenstillingen 14. En dybdemåleinnretning 44 er forbundet til drivmekanismen 42, og funksjonerer slik at den kontinuerlig måler lengden av kveilrøret 26 i brønnen 10 og via en elektrisk transducer (ikke vist) og en elektrisk kabel 48 bringer denne informasjonen til et elektronisk datainnsamlingssystem 46 som er en del av trommelsammenstillingen 14.

Den lastebilmonterte trommelsammenstilling 14 kan inkludere en trommel 50 som

kveilrøret 26 er viklet opp på. Det kan også være tilveiebrakt et føringshjul 52 for å føre kveilrøret 26 på og av trommelen 50. En rørsammenstilling 54 er forbundet til enden av kveilrøret 26 på trommelen 50 ved hjelp av et svivelsystem (ikke vist). En stengeventil 56 er anordnet i rørsammenstillingen 54, og rørsammenstillingen er forbundet til en fluidpumpe (ikke vist) som pumper fluid som skal sirkuleres fra gropen, tanken eller en annen fluidkommunikator gjennom rørsammenstillingen og inn i kveilrøret 26. En avfølingsinnretning og transduser 58 for fluidtrykk kan være forbundet til rørsammenstillingen 54 ved hjelp av forbindelsen 60, og trykkavfølingsinnretningen kan være forbundet til datainnsamlingssystemet 46 ved hjelp av en elektrisk kabel 62. Som det vil forstås av fagpersoner på området, funksjonerer datainnsamlingssystemet 46 slik at det kontinuerlig registrerer dybden av kveilrøret 26 og skjøt-lokaliseringsverktøyet 28 som er festet til dette i brønnen 10, og at det også registrerer overflatetrykk til fluid som pumpes gjennom kveilrøret og skjøt-lokaliseringsverktøyet, hvilket vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Hovedseksjonene og de funksjonelle moduler til en utførelse av skjøt-lokaliseringsverktøyet 28 vil bli omtalt med henvisning til fig. 2. Skjøt-lokaliseringsverktøyet 28 har et utvendig hus 68 som generelt har en sylindrisk form og innelukker de forskjellige moduler og komponenter i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Ved den øvre ende av det utvendige hus 68 er det en øvre forbindelsesrørdel 70 som er tilpasset til å bli forbundet til bunnen av kveilrøret 26. En øvre åpning 71 er konsentrisk lokalisert i den øvre forbindelsesrørdel 70. Den øvre åpning 71 avgrenser en ende av den første fluidpassasje eller midtre gjennomgående boring 72 som generelt går gjennom skjøt-lokaliseringsverktøyet 28 langs en vertikal eller langsgående akse 74.

Nedenfor den øvre forbindelsesrørdel 70, og lokalisert inne i det utvendige hus 68, befinner det seg en mansjett-lokaliserings-modul 76 som er en modul som er utformet til å detektere lokalisering av mansjetter eller skjøter inne i brønnforingsrøret. Selv om flere teknologier kan brukes, bruker mansjett-lokaliserings-modulen 76 som omtales med henvisning til den viste utførelse prinsippet med Faraday-induksjon. Slik teknologi anvender en sterk magnet for å generere et magnetfelt og en spole hvor det induseres en spenning på grunn av spolens bevegelse gjennom en magnetfeltforstyrrelse som er forårsaket av de magnetiske diskontinuiteter som dannes av et gap mellom to seksjoner av foringsrør. Gapet i foringsrøret viser tilstedeværelse av en skjøt eller en mansjett i foringsrøret. Mansjett-lokaliserings-modulen 76 kan være forbundet til en kraftkilde, så som en batteripakke 78.1 den viste utførelse er en elektronisk kontroller 79 forbundet til batteripakken 78. Som det vil bli forklart i nærmere detalj nedenfor, inneholder den elektroniske kontroller 79 kretser og kontroll-chip for å bestemme når den magnetiske diskontinuitet representerer en skjøt, og generering av et elektrisk signal som respons på en slik bestemmelse. En spole- og magnetseksjon 80, inneholdende en magnet og en spole, kan være posisjonert innenfor det utvendige hus 68 og nedenfor batteripakken 78. Spole- og magnetseksjonen 80 står i elektrisk forbindelse med batteripakken 78 og den elektroniske kontroller 79.1 den viste utførelse omfatter således mansjett-lokaliserings-modulen 76 batteripakken 78, den elektroniske kontroller 79, spole- og magnetseksjonen 80 og tilhørende ledningsføring (ikke vist) mellom komponentene.

En mekanisk seksjon 81 kan være lokalisert innenfor det utvendige hus 68 og nedenfor spole- og magnetseksjonen 80. Som det vil bli forklart i detalj nedenfor, inneholder den mekaniske seksjon 81 en flerhet av fluidpassasjer, ventiler og porter som mekanisk styrer fluidstrømmen, og således operasjon av skjøt-lokaliseringsverktøyet 28. For eksempel er en én-veisventil koblet til det indre av den midtre gjennomgående boring 72.1 den viste utførelse er én-veisventilen en klaffventil 82. Andre former for én-veisventiler kan imidlertid anvendes. Når den brukes i en "tilbakestillings"-modus, tillater klaffventilen 82 at fluid strømmer i retning oppover gjennom den midtre gjennomgående boring 72.1 en annen operasjonsmodus er klaffventilen 82 vanligvis forspent til å forhindre fluid i å strømme i retning nedover. Under disse tilstander kan fluidet gå ut gjennom en annen fluidpassasje, så som en utløpsport 83. Under andre operasjonsmodi opereres en modul 84 med bevegelig deksel inne i den midtre gjennomgående boring 72 slik at den stenger strømmen av fluid fra å gå inn i utløpsporten 83, hvilket resulterer i en økning i trykk inne i den midtre gjennomgående boring 72. Under ytterligere andre operasjonstilstander opereres en separat strømningsomledningsmodul 85 til å omlede strømmen av fluid fra utløpsporten 83 og tvinge fluidstrømmen gjennom klaffventilen 82 og gjennom den midtre gjennomgående boring 72.

Det skal nå vises til fig. 3a for drøfting av detaljene ved en utførelse. Som tidligere nevnt, kan den øvre forbindelsesrørdel 70 være tilpasset til å forbindes til en brønnstreng på en konvensjonell måte. I en utførelse kan eksempelvis den øvre forbindelsesrørdel 70 ha en gjenget innvendig flate 88 for forbindelse til en verktøystreng eller en kveilrørstreng 26. En endre ende av den øvre forbindelsesrørdel 70 kan være forbundet til et sylindrisk utformet eller kronisk hus 90 ved hjelp av en gjengeforbindelse 92. En tetningsanordning, så som en flerhet av O-ringer 94a-b, sørger for tett inngrep mellom den øvre forbindelsesrørdel 70 og det elektroniske hus 90.1 den viste utførelse er det elektroniske hus 90 en delseksjon av det utvendige hus 68, og omslutter batteripakken 78 og den elektriske kontroller 79.

Til det nedre parti av den øvre forbindelsesrørdel 70 er det også tilkoblet et øvre strømningsrør 96 som går ned fra den øvre forbindelsesrørdel 70 til en øvre overgangsrørdel 98 (fig. 3b). Det øvre strømningsrør 96 avgrenser et parti av den midtre gjennomgående boring 72. Et par O-ringer 100a-100b sørger for et inngrep mellom strømningsrøret 96 og den øvre forbindelsesrørdel 70.

I den viste utførelse har batteripakken 78 en generelt sylindrisk form. Batteripakken 78 kan omfatte et batterihus 102 med en flerhet av rørformede batterikamre (ikke vist). Ved en øvre ende av batterihuset 102 er det en batteripakkelokksammenstilling 104a som kan inneholde en separat silikonskive 104b, eller i alternative utførelser inneholde integrerte kraftledere. I den viste utførelse kan silikonskiven 104b inneholde kraftledere fira hvert batterikammer slik at hvert batterikammer kan være tilkoblet på konvensjonell måte. En elektrisk kraftkilde, så som en flerhet av batterier, kan være anordnet i hvert batterikammer. I den viste utførelsen er det åtte batterikamre med fire batterier i hvert kammer, og hvert batteri er et batteri med størrelse AA. Ved den nedre enden av batterihuset 102 er det en nedre endelokksammenstilling 105 a som inneholder et fjærhus 105b, et nedre endelokk 105c og en silikonskive 105d. Fjærhuset inneholder en fjær (ikke vist) for på vanlig måte å presse batteriene slik at det fremkommer gode elektriske forbindelser mellom batteriene og endelokkene.

En utvendig overflate 106 av batterihuset 102 er flat for å danne et rom 107 for den elektroniske kontroller 79 (fig. 2), som i en utførelse kan være et trykt kretskort (PCB) 108. Det trykte kretskort 108 kan være festet til overflaten 106 ved hjelp av en flerhet av skruer 110a og 110b. Detaljene ved det trykte kretskort 108 er drøftet nedenfor med henvisning til fig. 4.

En øvre skrue Illa kan brukes til å forbinde et øvre avstandsstykke 112a til de forskjellige komponenter i batteripakkelokksammenstillingen 104a og til batteripakkehuset 102. Tilsvarende kan en nedre skrue 11 lb brukes til å forbinde et nedre avstandsstykke 112b til de forskjellige komponenter i den nedre endelokksammenstilling 105 a og til batteripakkehuset 102. Batteripakkelokksammenstillingen 104a, batterihuset 102 og den nedre endelokksammenstilling 105 a kan således danne en enkelt elektrisk beholder 114 som rommer det trykte kretskort 108 og kraftkilden. Den elektriske beholder 114 kan da enkelt fjernes fra det elektroniske hus 90 ved å løsne den øvre forbindelsesrørdel 70 og la den elektriske beholder 114 gli ut over det øvre strømningsrør 96. Dette tilveiebringer enkelt batteribytte og gjør det lettere å bytte eller omkonfigurere det trykte kretskort 108.

En kontaktisolator 124 kan anordnes nedenfor den elektriske beholder 114. Kontaktisolatoren 124 rommer en flerhet av sondekontakter (ikke vist). Et sondehus 126 er posisjonert nedenfor kontaktisolatoren 124 og rommer en flerhet av sonder (ikke vist) som motsvarer sondekontaktene. Et sett sonder og motsvarende sondekontakter muliggjør elektrisk forbindelse mellom det trykte kretskort 108 og en elektromagnetisk spolesammenstilling 130. Et sett ledninger (ikke vist) går mellom sondekontaktene og det trykte kretskort 108. Et annet sett ledninger (ikke vist) går også mellom det andre settet av sonder og den elektromagnetiske spolesammenstilling 130. Når sondene er i kontakt med sondekontaktene, kan det således dannes en elektrisk forbindelse mellom det trykte kretskort 108 og den elektromagnetiske spolesammenstilling 130 via det andre settet av sonder, de motsvarende sondekontakter, og den tilhørende ledningsføring. Siden sondene, sondekontaktene og tilhørende ledninger er konvensjonelle, vil de ikke bli beskrevet i nærmere detalj.

Tilsvarende tillater et annet sett sonder og de korresponderende sondekontakter elektrisk forbindelse mellom det trykte kretskort 108 og en magnetventilsammenstilling 132 (fig. 3b). Et sett ledninger (ikke vist) går mellom sondekontaktene og det trykte kretskort 108. Et annet sett ledninger (ikke vist) går også mellom sondekontaktene og magnetventilsammenstillingen 132. Når sondene er i kontakt med sondekontaktene, kan det således dannes en elektrisk forbindelse mellom det trykte kretskort 108 og magnetventilsammenstillingen 132 via sondene, de motsvarende sondekontakter og den tilhørende ledningsføring.

I den viste utførelse er en nedre ende av det elektroniske hus 90 koblet til et generelt sylindrisk spolehus 118 ved hjelp av en gjengeforbindelse 120. Spolehuset 118 er også en delseksjon av det utvendige hus 68. En flerhet av O-ringer 133a-133b sørger for tetning mellom det elektroniske hus 90 og spolehuset 118. En fjær 134 kan posisjoneres mellom sondehuset 126 og en skive 138 i spolehuset 118 for å tilveiebringe en pressanordning for å presse sondene og kontaktsondene oppover. Det vil av fagpersoner på området ses at forspenning på denne måten vil holde hver sondekontakt i elektrisk kontakt med den tilsvarende sonde. På denne måte fremkommer det en god elektrisk forbindelse mellom det trykte kretskort 108 og den elektromagnetiske spolesammenstilling 130 og også med magnetventilsammenstillingen 132.

Det skal nå vises til fig. 3b, hvor den elektromagnetiske spolesammenstilling 130 er posisjonert i spolehuset 118 nedenfor skiven 138.1 den viste utførelse er den elektromagnetiske spolesammenstilling 130 av en type som generelt er kjent innen faget, og som har en spole, magneter og gummistøtdempere (ikke vist). Den elektromagnetiske spolesammenstilling 130, batteripakken 78, det trykte kretskort 108 og sondene er deler av mansjett-lokaliserings-modulen 76 som brukes i den viste utførelse.

Som det ses av fig. 3a og 3b, strekker det øvre strømningsrør 96 seg nedover fra den øvre forbindelsesrørdel 70 til den øvre overgangsrørdel 98, hvor det er forbundet til den øvre overgangsrørdel 98. En tetningsanordning, så som en flerhet av O-ringer 142a og 142b, sørger for tett inngrep mellom den øvre overgangsrørdel 98 og det øvre strømningsrør 96.1 den viste utførelse er sporhuset 118 også forbundet til den øvre overgangsrørdel 98 ved hjelp av en gjengeforbindelse 144. En flerhet av O-ringer 146a og 146b sørger for tett inngrep mellom spolehuset 118 og den øver overgangsrørdel 98.

En boring 148 er aksialt lokalisert i den øvre overgangsrørdel 98. Boringen 148 danner et parti av den gjennomgående boring 72 og står i forbindelse med det indre av det øvre strømningsrør 96. Boringen 148 har et øvre parti 150 som hovedsakelig er aksialt sentrert langs den vertikale akse 74 i skjøt-lokaliseirngsverktøyet 29. Boringen 148 har også et vinklet midtparti 152 som er forbundet til et nedre parti 154 med langsgående utstrekning. Det nedre parti 154 av boringen 148 er således utenfor senter i forhold til det øvre parti 150 og senteraksen i skjøt-lokaliseirngsverktøyet 28.

Et nedre strømningsrør 156 strekker seg inn i det nedre parti 154 av boringen 148, og er forbundet til den øvre overgangsrørdel 98. En tetningsanordning, så som en O-ring 159, sørger for tett inngrep mellom det nedre strømningsrør 156 og den øvre overgangsrørdel 98. Den nedre ende av det nedre strømningsrør 156 strekker seg inn i en boring 160 i et nedre overgangshus 161. En tetningsanordning, så som en O-ring 162, sørger for tett inngrep mellom det nedre strømningsrør 156 og det nedre overgangshus 161.

Et magnetventilhus 164, som er en delkomponent av det utvendige hus 68, kan være plassert nedenfor den øvre overgangsrørdel 98. Magnetventilhuset 164 kan være forbundet til den øvre overgangsrørdel 98 ved hjelp av en gjengeforbindelse 166. Selv om magnetventilhuset 164 i den viste utførelse er generelt sylindrisk, er det nedre parti 170 av magnetventilhuset 164 avtrappet radialt innover for dannelse av et sete 172. En øvre kant 174 av det nedre overgangshus 161 passer på setet 172. Det nedre parti 170 av magnetventilhuset 164 omgir således en utvendig overflate 176 av det nedre overgangshus 161, for dannelse av en gjengeforbindelse med magnetventilhuset 164. En tetningsanordning, så som en flerhet av O-ringer 178a og 178b, sørger for tett inngrep mellom magnetventilhuset 164 og det nedre overgangshus 161.

Magnetventilsammenstillingen 132, som kan være anordnet inne i magnetventilhuset 164, kan være av en type som er kjent innen fagområdet, og som har en elektrisk solenoid 182 som aktuerer et ventilparti 184. Magnetventilsammenstillingen 132 kan være tilpasset til tilkobling til fluidpassasjene 186 og 188 i det nedre overgangshus 161. Magnetventilsammenstillingen 132 kan også være tilpasset til å forbindes til en flerhet av ventileringsporter 190a og 190b, som er anordnet i magnetventilhuset 164. Magnetventilsammenstillingen 132 kan være konfigurert og posisjonert slik at forbindelse mellom passasjen 186 og passasjen 188 forhindres når den er i stengt stilling. I denne situasjon står passasjen 188 i forbindelse med ventileringsportene 190a og 190b. Når magnetventilsammenstillingen 132 befinner seg i åpen stilling, står passasjen 186 og passasjen 188 i forbindelse med hverandre, og passasjen 188 står ikke lenger i forbindelse med ventileringsportene 190a og 190b.

Som vist på fig. 3C, er boringen 160 en del av den midtre gjennomgående boring 72, og den står i forbindelse med det indre av det nedre strømningsrør 156. Boringen 160 har et øvre parti 191 som strekker seg i lengderetningen til et vinklet midtparti 192.

Midtpartiet 192 er forbundet til et hovedsakelig aksialt sentrert nedre parti 194. Det øvre parti 191 av boringen 160 befinner seg således utenfor senter i forhold til det nedre parti 194 og senteraksen 74 for den viste utførelse.

Som tidligere omtalt, har det nedre overgangshus 161 passasjen 186 som strekker seg mellom en åpning 195 på den innvendige overflate av midtpartiet 192 og en overside 198. En skjerm 196 dekker åpningen 195 for å forhindre at passasjen 186 blir tilstoppet. Passasjen 188 strekker seg mellom oversiden 198 og en underside 200 på det nedre overgangshus 161. Den nedre ende av passasjen 188 står i forbindelse med oversiden 202 av stempelet 204. Som det vil bli forklart med henvisning til bruken, strømmer fluid ned passasjen 188 og utøver et trykk på oversiden 202 av stempelet 204 når passasjen 188 står i fluidforbindelse med den midtre gjennomgående boring 72 via magnetventilsammenstillingen 132. Magnetventilhuset 164 er avtrappet radialt innover slik at det er dannet en utvendig skulder 206. Et stempelhus 208 befinner seg nedenfor den utvendige skulder 206, og det kan være gjengeforbundet til magnetventilhuset 164. Stempelhuset 208 er en delkomponent av det utvendige hus 68. En tetningsanordning, så som en O-ring 210, sørger for tett inngrep mellom magnetventilhuset 164 og stempelhuset 208. En splittringsammenstilling som har to splittringhalvdeler 212a og 212b passer inn i et spor 214 avgrenset på utsiden av den nedre overgangshusrørdel 161. Det vil av fagpersoner på området ses at splittringsammenstillingen således virker slik at den låser den nedre overgangshusrørdel 161 i forhold til magnetventilhuset 164. En O-ring 213 kan brukes til å holde splittringens halvdeler 212a og 212b i sporet 214 under sammenstillingen.

En sirkulasjonsrørdel 216, som generelt har en sylindrisk form, er anordnet nedenfor stempelhuset 208. Sirkulasjonsrørdelen 216 har en gjenget utvendig overflate 218 for forbindelse til den gjengede innvendige overflate 220 av stempelhuset 208.

Et bunnrørdelhus 224 er anordnet nedenfor sirkulasjonsrørdelen 216.1 den viste utførelse har bunnrørdelhuset 224 generelt en sylindrisk form, og det har en gjenget innvendig overflate 225 for å forbindes til en utvendig gjenget overflate 228 på sirkulasjonsrørdelen 216. En tetningsanordning, så som en O-ring 230, kan brukes til å sørge for tetning mellom sirkulasjonsrørdelen 216 og bunnrørdelhuset 224. Bunnrørdelhuset 224 har en brå innsnevring av den innvendige boring 226, for å danne et sete 231. Et bunnparti 232 av bunnrørdelhuset 224 kan være tilpasset til å forbindes til et annet brønnverktøy på konvensjonell måte. For eksempel har bunnpartiet en åpning 233 for mottak av brønnfluider fira andre brønnverktøy. I enkelte utførelser er utsiden av bunnpartiet 232 konisk og har en utvendig gjengeflate 234 for å kunne forbindes til andre brønnverktøy.

Stempelet 204 er glidende anordnet inne i stempelhuset 208. Stempelet 204 er avtrappet slik at det danner en første utvendig diameter 236 og en annen utvendig diameter 238 slik at det dannes et fjærkammer 240 i stempelhuset 208.1 den viste utførelse har stempelet 204 også en tredje diameter 242 som vil passe inn i en øvre boring 244 av sirkulasjonsrørdelen 216. En tetningsanordning, så som en O-ring 246, sørger for tett inngrep mellom stempelet 204 og stempelhuset 208. En annen tetningsanordning, så som en O-ring 248, sørger for tett inngrep mellom stempelet 204 og sirkulasjonsrørdelen 216.

En pressanordning, så som fjæren 250, er posisjonert mellom en nedovervendende skuler 252 på stempelet 204 og en øvre ende av sirkulasjonsrørdelen 216.1 den viste utførelse presser fjæren 250 stempelet 204 oppover mot undersiden 200 av den nedre overgangshusrørdel 161. En ventileringsport 254 befinner seg inne i veggen til stempelhuset 208, for utligning av trykket mellom fjærkammeret 240 og brønnringrommet 37 (fig. 1). Det vil av fagpersoner på området ses at brønnringromtrykket under bruk dermed påføres på arealet av skulderen 252 på stempelet 204. Det vil også ses at oversiden 202 av stempelet 204 står i forbindelse med passasjen 188 i den nedre overgangshusrørdel 161.

Stempelet 204 er hult og har en første boring 256 og en andre større boring 258. Den første boring 256 er en del av den midtre gjennomgående boring 72. En sylindrisk hals 260 på den nedre overgangshusrørdel 161 strekker seg inn i den annen boring 258. En tetningsanordning, så som en O-ring 262, sørger for tett inngrep mellom stempelet 204 og halsen 260.

En sylindrisk klaffhylse 264 passer inn i en konsentrisk boring i sirkulasjonsrørdelen 216. En tetningsanordning, så som et par O-ringer 266a og 266b, sørger for tetning mellom klaffhylsen 264 og sirkulasjonsrørdelen 216. Den tverrstående utløpsport 83 går gjennom en vegg i sirkulasjonsrørdelen 216 og klaffhylsen 264. En dyse 270 kan være gjenget inn i utløpsporten 83 for regulering av fluidstrømmen som går ut gjennom utløpsporten 83.1 den posisjon av stempelet 204 som er vist på fig. 3c er stempelet 204 anordnet over utløpsporten 83.1 denne stilling kan fluid som beveger seg ned den midtre gjennomgående boring 72 gå ut gjennom utløpsporten 83.

Som omtalt tidligere med henvisning til fig. 2, er en én-veisventil, så som en klaffventil eller en klaff 82, forbundet med hengsel til innsiden av klaffhylsen 264.1 den viste utførelse er et par langstrakte åpninger 272 (hvorav kun en er vist på fig. 3c) avgrenset i veggen av klaffhylsen 264, for å gjøre det mulig for klaffventilen 82 å svinge om en hengsel 274, fra en horisontal posisjon til en hovedsakelig vertikal posisjon, som vist på fig. 5A. En pressanordning, så som en fjær (ikke vist) som er anordnet rundt en hengselpinne i hengselet 274 kan presse klaffen 82 inn i lukket stilling. Klaffen 82 kan være en hul sylinder som omgir en sprengplate 276. Funksjonen til sprengplaten 276 vil bli omtalt nedenfor med henvisning til bruken.

I den viste utførelse tilveiebringer et klaffsete 278 et sete for klaffen når klaffen befinner seg i horisontal stilling. Klaffsetet er anordnet i en klafftetningsholder 280. Klafftetningsholderen 280 har generelt en sylindrisk form, og er anordnet i en sentral boring 282 i sirkulasjonsrørdelen 216. En tetningsanordning, så som en O-ring, sørger for et inngrep mellom klafftetningsholderen 280 og sirkulasjonsrørdelen 216. Et spor 283 går langs den nedre utvendige overflaten av klafftetningsholderen 280. En fjærring 284 passer inn i sporet 283. Klafftetningsholderen 280 kan være vertikalt holdt på plass i forhold til sirkulasjonsrørdelen 216 ved hjelp av en skjærmekanisme, så som skjærpinner 286a og 286b.

Det skal nå vises til fig. 4A og 4B, hvor det er vist et skjema over en utførelse av en elektrisk krets 290 som brukes i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse. I den viste utførelse kan mesteparten av den elektriske krets 290 befinne seg på det trykte kretskort 108. Kraft til kretsen 290 tilføres fra batteripakken 78. For en detaljert beskrivelse av den elektriske krets 290, se US-patent nr. 6.253.842, benevnt "Wireless Coiled Tubing Joint Locator", som med denne henvisning herved inkorporeres i sin helhet.

BRUKAV OPPFINNELSEN

Den viste utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan brukes i tre separate modi. I en første modus eller "revers sirkulering"-modus brukes utførelsen i en revers strømningsmodus for å muliggjøre "tilbakestilling"-operasjoner i brønnringrommet 77.1 en annen modus eller "skjøt-logge"-modus brukes utførelsen som et konvensjonelt skjøt-lokaliseringsverktøy for å lokalisere skjøter og gjøre det mulig å registrere lokaliseringen av disse skjøtene. Til slutt i en tredje modus eller "fraktureirngsmodus" muliggjør utførelsen at det foregår brønnfraktureringsoperasjoner. Hver av disse modi vil bli omtalt i detalj nedenfor.

Revers sirkuleringsmodus

Under brønnoperasjoner blir avfall ofte innestengt i kveilrørsringrommet 37. For å fjerne avfallet, kan det være nødvendig å pumpe fluid ned til brønnringrommet 37 og opp gjennom produksjonsstrengen 20. En slik prosedyre er innen fagområdet kjent som "revers sirkulering".

Med henvisning til fig. 5 a vil retningen til fluid under en tilbakespylingsoperasjon initialt være nedover langs utsiden av skjøtlokaliseringverktøyet 28 i retningen vist med pilene 300a og 300b. Fluidet pumpes til slutt tilbake opp verktøystrengen, og går inn i skjøtlokaliseringsverktøyet ved åpningen 233 i en oppoverrettet retning 302. Trykket i det oppadstigende fluid vil da presse klaffen 82 inn i en hovedsakelig vertikal stilling, som vist på fig. 5 a, hvilket vil gjøre det mulig for fluidet å fortsette å bevege seg opp gjennom den midtre gjennomgående boring 72 og videre opp kveilrøret. Selv om klaffen 82 brukes i den viste utførelse, er det viktig å forstå at denne bruken ikke er noen begrensning, og at andre utførelser kan bruke andre typer én-veisventile.

Skjøtloggemodus

Med henvisning til fig. 1 kan skjøtlokaliseringsverktøyet 28 i alle operasjonsmodi festes til kveilrøret 26 ved den øvre forbindelsesrørdel 70 som tidligere beskrevet. Et brønnverktøy 30 kan også være tilkoblet nedenfor skjøtlokaliseringsverktøyet 28 ved bunnrørdelhuset 224. Kveilrøret 26 kan føres inn i brønnen 10, og kan heves inne i brønnen 10 ved bruk av injektoren 12 på kjent måte, med korresponderende bevegelse av skjøtlokaliseringsverktøyet 28. Skjøtlokaliseringsverktøyet 28 kan således heves og senkes inne i produksjonsstrengen 20.

Med henvisning til fig. 2, ved bruk i skjøtloggemodus, pumpes brønnfluidet ned kveilrøret 26 og går inn i skjøtlokaliseringsverktøyet 28 gjennom den øvre åpning 71, som vist med pilen 296. Fluidet strømmer derfor gjennom den midtre gjennomgående boring 72 inntil det når klaffen 82.1 den viste utførelse befinne klaffen 82 seg i en horisontal stilling, hvilket forhindrer fluid i å gå ut gjennom åpningen 233 (fig. 3c). Fluidet går derfor ut gjennom den annen passasje eller utløpsporten 83 i en sideretning, som vist med pilen 298. Strømningsmengden som brukes ved en utførelse under skjøtloggemodus er i området 119 til 159 l/minutt. Denne pumpede strømningsmengden skaper i denne utførelsen et mottrykk på mellom 2068 og 2758 kPa inne i den midtre gjennomgående boring 72.

Når skjøtlokaliseringsverktøyet 28 passerer gjennom en skjøt i et produksjonsrør eller et foringsrør, forstyrrer endringen i metallmasse det magnetiske felt rundt den elektromagnetiske spolesammenstilling 130 (fig. 3b). Denne forstyrrelsen induserer en liten spenning i spolen, og denne spenningstoppen beveger seg til det trykte kretskort 108 (fig. 3a). Detekteringslogikk på det trykte kretskort 108 bestemmer om hvorvidt spenningstoppen har tilstrekkelig størrelse til at den representerer en mansjett. Hvis toppen er for liten, reagerer det trykte kretskortet 108 ikke på toppen. Hvis toppen er stor nok til at den overskrider terskelen på kortet, tillater kretskortet at batterispenningen føres til magnetventilsammenstillingen 132 (fig. 3b).

Så snart batterikraft tilføres til magnetventilsammenstillingen 132, aktueres ventilpartiet 184 av den elektriske solenoid 182, slik at passasjen 186 settes i forbindelse med passasjen 188 i den nedre overgangshusrørdel 161.1 den viste utførelse tilføres denne kraften til magnetventilsammenstillingen 132 i en periode på ca. 2,9 sekunder.

Med henvisning til fig. 3c setter aktueringen av magnetventilsammenstillingen 132 kort og godt fluidtrykket i den midtre gjennomgående boring 72 i forbindelse med oversiden 202 av stempelet 204 inne i stempelhuset 208 via passasjene 186 og 188. Fluidtrykket i fjærkammeret 240 er på grunn av ventileringsportene 254 ved ringromstrykk. Det høyere innvendige trykk i den midtre gjennomgående boring 72 (hvilket i en utførelse vil si ca. 2068 til 2758 kPa) som påføres på oversiden 202 av stempelet 204 presser derfor stempelet 204 nedover, slik at det virker som en ventilanordning som dekker utløpsporten 83 i sirkulasjonsrørdelen 216. Denne situasjonen er vist på fig. 5b, som viser stempelet 204 i en nedre posisjon, hvor det dekker adkomst til utløpsporten 83. Denne blokkeringen av utløpsporten 83 forårsaker en overflatedetekterbar trykkøkning i fluidet i en midtre gjennomgående boring 72, siden fluidet ikke lenger strømmer gjennom utløpsporten 83. Operatøren vil kjenne dybden av skjøtlokaliseringsverktøyet 28, og således være i stand til å bestemme dybden av rørskjøten som nettopp er påvist.

Når magnetventilsammenstillingen 132 stenger på ny, presses fluid ikke lenger inn i et stempelkammer 304 (avgrenset som rommet mellom oversiden 202 av stempelet 204 og undersiden 200 av det nedre overgangshus 161). Fluid i stempelkammeret 304 kan tvinges tilbake opp passasjen 188 og gå ut gjennom ventileringsportene 190a og 190b. Fjæren 250 vil derfor returnere stempelet 204 til sin åpne posisjon, hvilket igjen vil tillate at fluidet strømmer gjennom utløpsporten 83.

Stempelet 204, fjæren 250, fluidpassasjene 186 og 188, og

magnetventilsammenstillingen 132 utgjør en utførelse av modulen med bevegelig deksel som dekker utløpsporten 83 når det sendes et signal fra det trykte kretskort 108.

Det vil av fagpersoner på området forstås at skjøtlokaliseringsverktøyet 28 også kan ære konfigurert slik at utløpsporten 83 vanligvis er stengt, og at den momentane aktuering av stempelet 204 ved hjelp av magnetventilsammenstillingen 132 kan brukes til å åpne utløpsporten. I denne konfigurasjon ville rørskjøten bli detektert av et overflatedetekterbart fall i fluidtrykket. Denne prosessen for detektering av rørskjøtenes lokalisering kan gjentas så mange ganger som ønskelig for å lokalisere ethvert antall rørskjøten Den eneste virkelige begrensning i denne prosedyren er kraftkildens levetid.

Fraktureringsmodus

For å maksimere mengden olje som utvinnes fra en oljebrønn, anvendes ofte en prosess som er kjent som hydraulisk trykkstimulering, eller mer vanlig, formasjonsfrakturering. Ved formasjonsfrakturering pumpes fluid under høyt trykk ned brønnboringen gjennom et stålrør som har små perforeringer for å danne sprekker eller gjøre sprekker varige i den tilstøtende underjordiske bergartformasjon.

Etter at skjøtloggedelen av jobben er fulført, kan verktøyet omstilles fra skjøtloggemodus til fraktureringsmodus. Denne omstillingen kan utføres med forskjellig mekanismer. I den viste utførelse skjer denne omstillingen mellom modiene som et resultat av en økning i fluidtrykk som er forårsaket av en økning i pumpestrømningsmengde. I andre utførelser kan imidlertid denne omstillingen skje som et resultat av stenging av en strømningsutløpsport, hvilket også vil forårsake en økning i trykk i utførelsens midtre gjennomgående boring. For eksempel kan man ved å slippe en kule ned gjennom kveilrøret 26 og inn i den midtre gjennomgående boring 72 blokkere en utløpsport som er konstruert for å sammenkobles med kulen. En slik handling ville også forårsake en økning i fluidtrykk, hvilket kunne utløse en omstilling i operasj onsmodus.

I den viste utførelse blir skjøtloggemodusen vanligvis utført ved en pumpestrømningsmengde på rundt 159 l/minutt. Etter at loggedelen er fullført, kan en bruker omstille til fraktureringsmodus ved å øke pumpens strømningsmengde til en forhåndsbestemt økt strømningsmengde, så som 636 l/minutt. Ved den økte strømningsmengde vil mottrykket i den midtre gjennomgående boring 72 nærme seg et forhåndsbestemt trykk, så som 19650 kPa.

Når mottrykket inne i den midtre gjennomgående boring 72 når det forhåndsbestemte trykk, vil skjærpinnene 286a-286b kuttes av. Denne avkuttingen gjør det mulig for fluidtrykket å bevege klaffhylsen 264, klaffsetet 278 og klafftetningsholderen 280 ned boringen 282. Så snart klafftetningsholderen 280 har beveget seg forbi den nedre kant av sirkulasjonsrørdelen 216, vil fjærringen 284 utvides. Denne utvidelsen vil låse klafftetningsholderen 280 på plass. En slik tilstand er vist på fig. 5c, hvor klafftetningsholderen 280 hviler på setet 231 i bunnrørdelhuset 224. Så snart klaffhylsen

264 glir ned, vil klaffhylsen 264 dekke utløpsporten 83. Når utløpsporten 83 er dekket, vil fortsatt pumping skape et enda større mottrykk. Når mottrykket når et annet forhåndsbestemt trykk, så som 31027 kPa, vil sprengplaten 276 sprenges, hvilket gjør det mulig for fluidet å gå ut fra åpningen 233.

Hele den midtre gjennomgående boring 72 av den viste utførelse kan således brukes til fraktureringsoperasjoner. På dette punkt funksjonerer den viste utførelse som et rør for fraktureringsfluider.

Selv om kun noen få eksemplifiserende utførelser av denne oppfinnelsen har blitt beskrevet i detalj ovenfor, vil fagpersoner på området lett forstå at mange modifikasjoner ved de eksemplifiserende utførelser er mulig uten å avvike vesentlig fra den nye lære og fordeler ved denne oppfinnelse. For eksempel kan mansjettlokaliseringsmodulen 76 anvende en gigantisk magnetoresistiv "GMR"-digital feltsensor for elektromagnetisk avføling av tilstedeværelsen av rørskjøter. I denne alternative utførelse kan "GMR"-innretningen avføle en økning i massen av en rørseksjon, hvilket indikerer tilstedeværelsen av en rørskjøt når lokaliseringsverktøyet beveger seg gjennom brønnboringen. En GMR-digitalfeltsensor kan da tilveiebringe et signal til en kontroller eller et kretskort på en måte som tilsvarer den ovenfor beskrevne illustrerte utførelse. GMR-digitalfeltsensoren er imidlertid betydelig mindre enn en magnet/spolesammenstilling, og kan til og med inkluderes som en komponent på et kretskort. En slik utførelse ville eliminere behovet for en spole- og magnetseksjon 80, og muliggjøre en redusert størrelse og vekt av utførelsen. Slike GMR-digitale magnetiske feltsensorer er tilgjengelige fra Nonvolatile Electronics, Inc., Eden Prairie, Minnesota.

De foregående beskrivelser av bestemte utførelser av den foreliggende oppfinnelse har blitt presentert med det formål å gi en illustrasjon og beskrivelse. Det er ikke meningen at de skal være uttømmende eller begrense oppfinnelsen til de bestemte beskrevne former, og det er opplagt at mange modifikasjoner og variasjoner er mulig i lys av den ovenstående lære. Utførelsene ble valgt og beskrevet for å best forklare oppfinnelsens prinsipper og dens praktiske anvendelse, for derved å gjøre det mulig for andre fagpersoner på området å best anvende oppfinnelsen og forskjellige utførelser med forskjellige modifikasjoner som er egnet for den bestemte bruk man kan tenke seg. Det er meningen at oppfinnelsens ramme skal defineres av de ledsagende krav og deres ekvivalenter.

Claims (9)

1. Nede-i-hulls-verktøy for fastgjøring i en produksjonsstreng i en brønnboring, karakterisert ved at det omfatter: en anordning for detektering av skjøter i et foringsrør; en anordning for signalisering av detekteringen av skjøter i foringsrøret; en anordning for selektivt å tillate tilbakespylingsoperasjoner; og en anordning for selektivt å tillate fraktureringsoperasjoner.

2. Nede-i-hulls-verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for detektering av skjøter videre omfatter: en elektromagnetisk spoleanordning for å indusere et magnetfelt; en avfølingsanordning for detektering av endringer i magnetfeltet og for å sende signaler som respons på en detektering av endringer i magnetfeltet; og en kontrollanordning for å bestemme om signalene viser detektering av skjøter i foringsrøret.

3. Nede-i-hulls-verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for å signalisere detekteringen av skjøter i foringsrøret omfatter: en anordning for å tillate fluidstrøm inn i en første fluidpassasje i verktøyet; en anordning for selektivt å tillate at fluidstrømmen i den første fluidpassasjen strømmer gjennom en utløpsport; og en anordning for selektivt å øke fluidtrykket inne i den første fluidpassasje som respons på detektering av skjøter i foringsrøret, ved å stoppe fluidstrømmen gjennom utløpsporten.

4. Nede-i-hulls-verktøy ifølge krav 3, karakterisert ved at anordningen for selektivt å tillate tilbakespylingsoperasjoner omfatter en anordning for å tillate at fluidstrøm går inn i den første fluidpassasje via en annen fluidpassasje som respons på en endring i fluidstrømretningen.

5. Nede-i-hulls-verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for selektivt å tillate fraktureringsoperasjoner omfatter: en anordning for å tillate fluidstrøm inn i en første fluidpassasje inne i verktøyet; og en anordning for selektivt å tillate at fluidstrømmen i den første fluidpassasje strømmer gjennom en utløpsport.

6. Fremgangsmåte til fjerning av avfall fra en brønnboring som har rør som er posisjonert i brønnforingsrøret, hvilken fremgangsmåte er karakterisert ved at den omfatter: kobling av et skjøt-lokaliseringsverktøy til en nedre ende av røret, idet skjøt-lokaliseringsverktøyet har en gjennomgående boring, en fluidutsprøytingsport, en mansjett-lokaliseringsmodul, en én-veisventil og en utløpsport; injisering av fluid inn i røret, slik at skjøt-lokaliseringsverktøyet opereres i en skjøt-lokaliseringsmodus for detektering av tilstedeværelsen av skjøter i brønnforingsrøret; og injisering av fluid mellom brønnforingsrøret og røret for å operere skjøt-lokaliseringsverktøyet i en tilbakespylingsmodus, for å fjerne avfall i brønnen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at trinnet med injiseringen av fluid inn i røret omfatter: injisering av fluidet inn i en øvre ende av den gjennomgående boring; og posisjonering av én-veisventilen inn i en lukket stilling, slik at fluid som kommer inn i den gjennomgående boring omledes til utløpsporten.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter: detektering av en skjøt med mansjett-lokaliseringsmodulen; stenging av utløpsporten for å øke fluidtrykk inne i den gjennomgående boring som respons på detektering av skjøten; registrering av økningen i fluidtrykk som et signal på skjøtens posisjon; og åpning av utløpsporten.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den videre omfatter: injisering av fluidet slik at fluidet og avfall strømmer inn i et bunnparti i en nedre ende av den gjennomgående boring; og forflytning av én-veisventilen til en åpen stilling, for å føre fluid og avfall ut av en øvre ende av den gjennomgående boring og tilbake opp røret.