NO20121441A1

NO20121441A1 - Metode for pavisning av avstand fra salt- og krysslag ved bruk av dyptgaende retningsbestemte elektromagnetiske malinger under boring

Info

Publication number: NO20121441A1
Application number: NO20121441A
Authority: NO
Inventors: Lucian Johnston; Andrew Hawthorn
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2010-05-24
Filing date: 2012-12-03
Publication date: 2012-12-03
Also published as: WO2011149742A3; WO2011149742A2; GB2493677A; BR112012029805A2; US20130126240A1; GB201221181D0; MX2012013623A

Abstract

En metode for boring av et borehull nær en saltstruktur inkluderer å måle formasjonsresistivitet asimutalt. Et kart med romfordeling av resistivitet blir fastslått fra de asimutale resisitivitetsmålingene. En avstand fra borehullet til en kant av saltstrukturen blir fastslått fra det tredimensjonale volumkartet.

Description

METODE FOR PÅVISNING AV AVSTAND FRA SALT- OG KRYSSLAG

VED BRUK AV DYPTGÅENDE RETNINGSBESTEMTE

ELEKTROMAGNETISKE MÅLINGER UNDER BORING

Krysshenvisning til relaterte søknader

[0001] Det kreves prioritet fra foreløpig amerikansk patentsøknad nr. 61/347,771 innlevert den 24. mai, 2010.

Erklæring om føderalt sponset forskning eller utvikling

[0002] Ikke aktuelt.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens fagområde

[0003] Oppfinnelsen relaterer generelt til fagområdet retningsbestemt boring av borehull ved bruk av elektromagnetiske ledeevnemålinger av bergformasjoner for å lede borehullskurve. Mer spesielt relaterer oppfinnelsen til metoder for bruk av slike målinger under boring gjennom krysslag (nesten loddrett eller ved lave vinkler til formasjonsplan) hvor formasjoner kan være lateralt avsluttet av strukturer slik som saltmasser eller saltstokker.

Mothold

[0004] Påvisningen av en saltforekomst og måling av avstanden til saltforekomsten fra et borehull er velkjent i faget. En tidlig metode for å påvise en saltforekomst fra et borehull er beskrevet i amerikansk patent nr. 3.256.480 utstedt til Runge et al. Den beskrevne metoden i Runge et all. '480-patentet brukte grunnleggende elektriske loggingsmålinger av borehull og avledet stedet for saltforekomsten ved å sammenlikne resistiviteten til jordformasjonen like ved borehullet med resistiviteten fra langt vekke fra borehullet. Målingene ved lange avstander fra borehullet ble oppnådd med den samme grunnleggende resistivitetsmetoden, men ved å bruke elektroder satt svært langt fra hverandre. Den foregående metoden ble kommersialisert av Schlumberger Technology Corporation i 1960-årene under handelsnavnet ULSEL (Ultra Long Spaced Electrical Logging). Den primære bruken av metoden var å lokalisere sidene av saltdomer, som ofte virker som feller for hydrokarboner i formasjoner ved siden av saltdomenet. ULSEL-verktøyet består av fire til seks lange, normale grupperinger med mellomrom fra 75 til 2400 fot. Dybden av utforskning med ULSEL er omtrent 2000 fot fra borehullet. Jfr. f.eks. Anderson, B.I., Modeling and Inversion Methodsfor the Interpretation of Resistivity Logging Tool Response, DUP Science, Delft, Nederland, 2001.

[0005] ULSEL-metoden involverer bruk av et spesialisert resistivitetsverktøy senket ned i et eksisterende borehull ved bruk av en armert elektrisk kabel ("kabel"). Etter å ha fastslått om et saltgrensesnitt er nær vedkommende borehull, ble verktøyet og kabelen fjernet og borehullet ble enten fullført eller boringen fortsatte. Det er også kjent innen faget at liknende metoder også kan brukes når borehullet er plassert inni saltforekomsten. Jfr. William T. Holser et al., amerikansk patent nr. 3,3286,163.

[0006] En annen metode som brukes i bransjen for å påvise avstanden til en saltforekomst fra et borehull, er seismiske bølger som beskrevet i Akkas Manzur et al., amerikansk patent nr. 5.170.377. Som beskrevet i Manzur et al.-patentet, blir seismiske bølger fra en kilde som sitter over toppen av en saltforekomst mottatt av en seismisk sensor som sitter i et verktøy inni borehullet. Avstanden mellom den seismiske sensoren og saltforekomsten kan tolkes ved å modellere hastighetene til saltet og formasjonen og å sammenlikne de modellerte transittidene med de virkelige transittidene til brutte bølger, fra den seismiske kilen til den seismiske sensoren. Prosessen gjentas ved å endre den modellerte avstanden fra borehullet til saltet inntil transittidene samsvarer.

[0007] Det er også kjent i faget at brutte seismiske bølger kan brukes fra kilder som sitter på overflaten eller inne i et borehull for å tolke avstanden fra seismiske mottakere som sitter i borehullet, til saltforekomsten.

[0008] Mark E. Ander, amerikansk patent nr. 7.069.780, beskriver bruk av metoder med naturlig fall for å kartlegge gravitasjonskontrast fra et borehull. '780-patentet drøfter også bruk av den samme teknikken på kabel eller under boring.

[0009] Tarek M. Habashy et al., amerikansk patent nr. 5.530.359 beskriver et elektromagnetisk målingssystem til bruk under boring og dets bruk til å påvise strukturer under overflaten som et borehull bores gjennom. Habashy et al., '359-patentet beskriver ikke spesielt eller krever en bruk relatert til grensesnittet mellom en saltforekomst og noen andre typer geologisk formasjon, og det krever heller ikke en bruk hvor borehullet ikke bores gjennom forekomsten som skal påvises.

Sammendrag av oppfinnelsen

[0010] En metode for å bore et borehull nær en saltstruktur i henhold til ett aspekt av oppfinnelsen inkluderer å måle formasjonsresistivitet asimutalt. Et kart med romfordeling av resistivitet blir fastslått fra de asimutale resistivitetsmålingene. En avstand fra borehullet til en kant av saltstrukturen blir fastslått fra kartet.

[0011] Et system for retningsbestemt boring nær en saltstruktur i henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen inkluderer et asimutalt sensitivt resistivitetsmålingsinstrument som danner en del av en borestreng. Systemet inkluderer et kommunikasjonsutstyr for å kommunisere målinger fra resistivitetsinstrumentet til overflaten fra inne i et borehull. En prosessor som danner en del av systemet, inkluderer programinstruksjoner for å generere et kart med resistivitetsfordeling fra resistivitetsmålingene. Prosessoren inkluderer programinstruksjoner for å beregne en lateral avstand fra resistivitetsmålingsinstrumentettil en grense av en saltstruktur fra kartet.

[0012] Andre aspekter og fordeler av oppfinnelsen vil fremgå fra den følgende beskrivelsen og de vedlagte kravene.

Kort beskrivelse av tegningene

[0013] FIG. 1 viser et eksempel på et boresystem inkludert et asimutalt sensitivt loggingsinstrument for resistivitetsmåling under boring ("LWD").

[0014] FIG. 2 viser et eksempel på bruk av systemet i FIG. 1 til å opprettholde en valgt avstand fra en saltstruktur under boring av et borehull.

[0015] FIG. 3 viser et eksempel på å bruke systemet til FIG. 1 til å opprettholde en valgt avstand til formasjoner fra inne i en saltstruktur mens det bores et borehull gjennom den.

Detaljert beskrivelse

[0016] FIG. 1 illustrerer en konvensjonell borerigg og en borestreng hvor et instrument til å utføre en metode i henhold til den foreliggende oppfinnelsen kan brukes. En landbasert plattform- og boretårnmontasje 10 vises plassert over et borehull 11 som trenger gjennom en bergformasjon F under overflaten. I det illustrerte eksemplet blir borehullet 11 dannet ved rotasjonsboring på en måte som er velkjent. De med vanlige ferdigheter i faget og med fordelen av denne offentliggjøringen, vil imidlertid forstå at den foreliggende oppfinnelsen også kan brukes i retningsbestemt boring, f.eks. ved å bruke rotasjonsstyrbare retningsbestemte boringssystemer eller "styrbare" hydrauliske motorer. Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til landbasert boring, men er like brukbar i marin borehullsboring.

[0017] En borestreng 12 blir hengt inne i borehull 11 og inkluderer en borekrone 15 på den nedre enden. Borestrengen 12 kan roteres med et rotasjonsbord 16 aktivert med midler (ikke vist) som griper inn i et drivrør 17 på den øvre enden av borestrengen 12. Borestrengen 12 blir hengt fra en krok 18, festet til en løpeblokk (heller ikke vist), gjennom drivrør 17 og en roterende svivel 19 som tillater rotasjon av borestreng 12 relativt til krok 18.

[0018] Borevæske eller slam 26 lagres i et hull 27 dannet på brønnstedet eller i en tank. En pumpe 29 forsyner borevæske 26 inn i borestreng 12 via en port i svivel 19, og induserer borevæsken til å strømme nedover gjennom borestrengen 12 som indikert av retningspilen 9. Borevæsken 26 går ut av borestrengen 12 via dyser eller løp (ikke vist) i borekronen 15, og sirkulerer deretter oppover gjennom det ringformede rommet mellom utsiden av borestrengen 12 og veggen til borehullet 11, (kalt "ringrommet"), som indikert med retningspiler 32. På denne måten avkjøler og smører borevæsken 26 borekronen 15 og bærer borekaks opp til overflaten ettersom den returnerer til hullet 27 for resirkulasjon.

[0019] Borestrengen 12 inkluderer videre en bunnhullsmontasje, vanligvis vist på 34, nær borekronen 15 (med andre ord, innen flere vektrørlengder fra borekronen). Bunnhullsmontasjen 34 inkluderer instrumenter inni vektrør eller liknende rørformede anordninger i borestrengen 12 som har evne til å måle, behandle og oppbevare informasjon, samt kommunisere informasjon til og motta informasjon fra overflaten. Bunnhullmontasjen ("BHA") 34 kan således inkludere, blant andre anordninger, et måle- og lokalt kommunikasjonsapparat 36 for å fastslå og kommunisere resistiviteten til formasjonen F som omringer borehullet 11. Måleanordningen og det lokale kommunikasjonsapparatet 36, også kjent som et "resistivitetsverktøy", inkluderer et første par med sender-/mottakerantenner T, R, samt et andre par med sender-/mottakerantenner T", R". Det andre antenneparet T", R" er symmetrisk i forhold til det første antenneparet T, R, som beskrives i nærmere detaljer nedenfor. Videre inkluderer resistivitetsverktøyet 36 en regulator (ikke vist separat) til å kontrollere innsamlingen av data, slik som er kjent i faget.

[0020] BHA 34 kan videre inkludere instrumenter som er huset inne i visse vektrør 38, 39 for å utføre forskjellige andre målefunksjoner, slik som måling av den naturlige strålingen, tettheten (gammastråle eller nøytron) og poretrykket til formasjonen F. Minst noen av vektrørene kan være utstyrt med stabilisatorer 37, slik som er velkjent i faget.

[0021] En overflate/lokal kommunikasjonsundermontasje 40 kan også inkluderes i BHA-en 34, like over ett av vektrørene vist på 39. Undermontasjen 40 kan inkludere en toroidal antenne 42 brukt til lokal kommunikasjon med resistivitetsverktøyet 36 (selv om andre kjente midler for lokal kommunikasjon kan brukes i andre eksempler), og en kjent type akustisk telemetrisystem som kommuniserer med et liknende system (ikke vist) på jordoverflaten via signaler båret i borevæsken elle slammet. Telemetrisystemet i undermontasjen 40 kan således inkludere en akustisk sender, som genererer et akustisk signal i borevæsken (også kjent som "slampuls") som er representativt for valgte parametre målt av resistivitetsverktøyet 36 og/eller andre instrumenter 38, 39.

[0022] Det genererte akustiske signalet kan mottas på overflaten av trykktransdusere representert med henvisningsnummer 31. Transduserne, f. eks. piezoelektriske transdusere, omformer de mottatte akustiske signalene til elektriske signaler. Utgangseffekten til transduserne 31 kan være koplet til et mottakerundersystem 90 på overflaten som demodulerer signalene påvist av transduserne 31. Utgangseffekten til det mottakende undersystemet 90 kan deretter bli koplet til en datamaskinprosessor 85 og et registreringsinstrument 45. Datamaskinprosessoren 85 kan brukes til å fastslå en formasjons resistivitetsprofil (blant annet) på "sanntidsbasis", dvs. mens boring og samtidig brønnloggingsmåling pågår eller deretter ved å få tilgang til registrerte data fra registreringsinstrumentet 45. Datamaskinprosessoren 85 kan koples til en monitor 92 som bruker et grafisk brukergrensesnitt ("GUI"). Gjennom dette brukergrensesnittet blir de målte brønnhullsparametrene og spesielle resultater avledet derav (f.eks. resistivitetsprofiler) presentert grafisk til en bruker.

[0023] Et sendersystem 95 på overflaten kan også tilveiebringes for å motta

innmatetede kommandoer og data fra brukeren (f.eks. via GUI i monitor 92), og er operativt til f.eks. selektivt å avbryte driften av pumpe 29 på en måte som er oppdagbar av transduserne 99 i undermontasjen 40. På denne måten er det toveiskommunikasjon mellom undermontasjen 40 og overflateutstyret. En egnet undermontasje 40 beskrives i nærmere detaljer i amerikanske patenter nr. 5.235.285 og 5.517.464, som begge er tildelt til rettsetterfølgeren til den foreliggende oppfinnelsen og innlemmet her ved henvisning. De med ferdigheter i faget vil forstå at alternative akustiske teknikker, samt andre telemetrimidler (f.eks. elektromekaniske, elektromagnetiske), kan brukes til kommunikasjon mellom overflaten og undermontasjen 40. Annen signalkommunikasjon, slik som å la borestrengen inkludere en "kablet" signalkommunikasjonskanal er også innen omfanget for den foreliggende oppfinnelsen. En slik kommunikasjonskanal er beskrevet i amerikansk patent nr. 6.641.434 utstedt til Boyle et al., tildelt til rettsetterfølgeren til den foreliggende oppfinnelsen og innlemmet her ved henvisning.

[0024] Resistivitetsverktøyet vist og forklart ovenfor med henvisning til FIG. 1 tar resistivitetsmålinger som er avhengig av rotasjons (asimutal)-orienteringen til verktøyet med hensyn til formasjonen F. Måten til å foreta slike asimutalt avhengige resistivitetsmålinger på, er mer fullstendig beskrevet i amerikansk patent nr. 7.382.135 utstedt til Li et al., tildelt til rettsetterfølgeren til den foreliggende oppfinnelsen og innlemmet her ved henvisning. Som beskrevet i Li et al. '135-patentet, er metoden for å foreta asimutalt sensitive målinger spesielt til bruk i å fastslå avstand til en formasjonsgrense eller en resisitivitetskontrast innen en spesiell formasjon, f.eks. en gass/vann- eller olje/vannkontakt. Når den brukes til slike formål, har metoden beskrevet i Li et al. '135-patentet vanligvis som forutsetning at grensene til resistivitetsforskjeller vanligvis er parallelle til lengdeaksen til instrumentet.

[0025] Et annet resistivitetsmålingsinstrument til bruk under boring som kan brukes i andre eksempler, er beskrevet i amerikansk patent nr. 7.775.362 utstedt til Seydoux et al., tildelt til rettsetterfølgeren til den foreliggende oppfinnelsen og innlemmet her ved henvisning.

[0026] I en metode i henhold til den foreliggende oppfinnelsen tenkes det at borehullet (11 i FIG. 1) vil bli boret slik at grensene til bergformasjoner og således resistivitetskontraster, vanligvis vil være loddrette til lengdeaksen til resistivitetsverktøyet. I spesifikke eksempler som skal drøftes nærmere nedenfor, kan resistivitetsverktøyet brukes til å beregne den laterale avstanden mellom borehullet og flanken til en saltstruktur, f.eks. en saltdiapir i løpet av formasjonsboring. I et annet eksempel kan borehullet bli boret gjennom flanken til en saltdiapir, og metoden kan brukes til å beregne den laterale avstanden til ikke-saltformasjoner ved siden av flanken til saltdiapiren.

[0027] Med henvisning til FIG. 2, kan eksemplet på et boresystem i FIG. 1 brukes til å bore et borehull 11 langs en valgt bane ved en spesiell kurve, og i ett eksempel, opprettholde kurven ved en stort sett konstant lateral avstand fra en saltstruktur 50. Bare en del av boresystemet vises i FIG. 2, inkludert resistivitetsverktøy 36 og visse vektrør 38,39, for klarhet i illustrasjonen. I det foreliggende eksemplet kan boresystemet inkludere en anordning 44 for selektivt å regulere kurven til borehullet i løpet av boring. Et eksempel på en slik anordning er kjent som et roterende styrbart avviksboringssystem ("RSS"). Ett eksempel på RSS brukes til å skaffe tjenester under tjenestemerket POWERDRIVE, som er et merke som tilhører rettsetterfølgeren til den foreliggende oppfinnelsen. Andre RSS-anordninger kan brukes, eller anordninger som kalles "styrbare motorer" kan brukes i andre eksempler. Vanligvis blir RSS-en 44 plassert direkte over borekronen 15 i borestrengen (12 i FIG. 1) og inkluderer puter eller andre elastiske anordninger for å avlede kurven til borekrone 15 mens den borer gjennom bergformasjonen F under overflaten. POWERDRIVE RSS er i stand til å motta kommandoer fra overflaten som f.eks. er generert som forklart med henvisning til FIG. 1, hvor kommandoene blir tolket i RSS 44 for å endre kurven til borehull 11.

[0028] I det foreliggende eksemplet foretar resistivitetsverktøyet 36 asimutale resistivitetsmålinger som forklart ovenfor. De asimutale resistivitetsmålingene brukes som inndata til f.eks. et tredimensjonalt (3D) modelleringsprogram for resistivitetsinversjon. Utdata fra et slikt program er vanligvis et 3D-volumkart over romfordelingen for resistivitet. Slike 3D- volumkart kan brukes til å fastslå stedene for formasjonsgrenser, samt den laterale avstanden mellom resistivitetsverktøyet 36 og saltstrukturen 50. Den laterale avstanden mellom resistivitetsverktøyet 36 og saltstrukturen er vist av "d" i FIG. 2. Ett eksempel på programvare som genererer 3D-volumkart selges av rettsetterfølgeren av den foreliggende oppfinnelsen under varemerket PETREL. Det er også innenfor omfanget til den foreliggende oppfinnelsen å generere et todimensjonalt (2D) kart over romfordeling av resistivitet, ved f.eks. å bruke PETREL-programvaren og å fastslå avstanden d ved bruk av slike todimensjonale kart over resistivitetsfordeling.

[0029] I det foreliggende eksemplet kan prosessoren (85 i FIG. 1) kontinuerlig drive inversjonsprogrammet og stort sett kontinuerlig beregne verdier av d. De beregnede verdiene for d kan brukes til å justere kurven til borehullet. Kurven kan f.eks. justeres til å opprettholde en konstant verdi for d. Kurven kan justeres manuelt av systemoperatøren eller kan bli automatisk regulert. I automatisk regulering kan resistivitetskartet brukes i prosessoren (85 i FIG. 1) til å fastslå en verdi for d foran borekrone 15 dersom borehullskurven blir opprettholdt konstant. Dersom verdien til d foran kronen er høyere eller lavere enn den gjeldende verdien til d, kan en rettelse av kurven beregnes i prosessoren (85 i FIG. 1) og egnede endringer av borehullkurven kan bli beregnet for å forårsake at verdien av d forblir stort sett konstant. Slike endringer av kurven kan kommuniseres til RSS 44 fra overflaten ved f.eks. å bruke kommandoprosedyren for kommunikasjonen generert på overflaten, forklart med henvisning til FIG. 1 ved bruk av senderundersystem 95 til å regulere pumpe 29. Andre overflate-til borehull-kommunikasjonsprosedyrer kjent i faget kan også brukes.

[0030] Ett mulig utkomme av å opprettholde en konstant verdi av d mens borehullet 11 bores, kan bli observert med henvisning til visse formasjoner F2 og F4 i FIG. 2 som er laminert sammen med ugjennomtrengelige formasjoner Fl og F3. Som det vil bli forstått av dem med ferdigheter i faget, har formasjoner gjennomboret ved dannelsen av en saltstruktur 50 slik som vist i FIG. 2, effekten av å folde formasjoner som er blitt gjennomboret av saltstruktur 50 oppover. Fordi salt er stort sett ugjennomtrengelig, har kombinasjonen av å folde oppover og lokal avslutning av de foldede formasjoner F1-F4 av saltstruktur 50 effekten av å generere svært effektive oppfangingsmekanismer for hydrokarboner. Som illustrert i FIG. 2, kan gjennomtrengbare formasjoner F2 og F4 f.eks. inkludere gass G over olje O over vann W. Det kan være ønskelig å regulere brønnkurven slik at borehullet 11 bores gjennom den oljebærende O-delen til de gjennomtrengbare formasjonene (f.eks. F2, F4). Slikt kan forekomme dersom verdien av d blir opprettholdt konstant. Som et alternativ, kan 3D-volumkartet oppdateres kontinuerlig for å beregne stillingen til de oljebærende O-delene til formasjonene, og brønnhullskurven kan bli justert tilsvarende.

[0031] I andre eksempler kan andre data (f.eks. overflaterefleksjon av seismiske data) indikere at avstanden d ikke skal forbli konstant, men skal følge et valgt mønster med hensyn til dybde for å maksimere sannsynligheten for å gjennomtrenge formasjoner slik som Fl til og med F4 i deler av dem som mest sannsynlig vil produsere hydrokarboner. Borehullskurven kan justeres manuelt eller automatisk for å opprettholde en valgt mønsterverdi for avstand d istedenfor en konstant verdi av denne.

[0032] I et annet eksempel vist i FIG. 3 kan borehullet 11 bores gjennom flanken 50F i saltstrukturen 50 for å bore mer effektivt gjennom formasjonene som sitter under flanken 50F. I slike eksempler kan prosedyren beskrevet med henvisning til FIG. 2 brukes til å fastslå avstanden til formasjonene F ved siden av saltstrukturen 50 mens borehullet 11 bores gjennom saltstrukturen 50. Verdiene til d kan brukes til å beregne når bunnen av flanken 50F vil bli gjennomtrengt av borehullet 11 og hvilke deler av under-saltformasjoner Fl, F2, F3, F4 skal bli gjennomtrengt for f.eks. å trenge gjennom oljebærende deler O deri.

[0033] Metoder og systemer i henhold til oppfinnelsen kan gi mer effektiv borehullsboring ved å muliggjøre regulering av borehullskurve for å unngå boring inn i ikke-produktive formasjoner og å øke muligheten for boring inn i produktive formasjoner når det bores nær saltstrukturer.

[0034] Mens oppfinnelsen er blitt beskrevet med hensyn til et begrenset antall av utforminger, vil de med ferdigheter i faget og som har fordelen av denne offentliggjøringen, forstå at andre utforminger kan bli brukt som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen som offentliggjort heri. Følgelig skal omfanget av oppfinnelsen kun bli begrenset av de vedlagte kravene.

Claims

1. Metode for å bore et borehull nær en saltstruktur som omfatter: å måle formasjonsresistivitet asimutalt; å fastsette et kart med romfordeling av resistivitet fra de asimutale resistivitetsmålingene; og å fastslå en avstand fra borehullet til en kant av saltstrukturen fra kartet.

2. Metoden i krav 1 som videre omfatter: å fastslå avstanden ved en stilling langs en kurve av borehullet og foran en stilling til en borekrone; og å justere kurven til borehullet slik at avstanden forblir stort sett konstant.

3. Metoden i krav 2 hvori justeringen av kurven blir utført med et system for rotasjonsstyrbar avviksboring.

4. Metoden i krav 1 som videre omfatter: å fastslå avstanden ved en stilling langs en kurve av borehullet og foran en stilling til en borekrone; og å justere kurven til borehullet slik at avstanden følger et valgt mønster.

5. Metoden i krav hvor målingen av resistivitet asimutalt omfatter: å utstråle elektromagnetisk energi langs en retning skråstilt i forhold til en lengdeakse av et boreverktøy; å motta elektromagnetisk energi langs en retning skråstilt i forhold til lengdeaksen; å rotere utstrålings- og mottaksretningene i forhold til lengdeaksen; og å gjenta utstråling og mottak.

6. Metoden i krav 1 hvori borehullet bores utenfor og ved siden av saltstrukturen.

7. Metoden i krav 1 hvori borehullet bores innen saltstrukturen.

8. System for avviksboring nær en saltstruktur som omfatter: et måleinstrument for asimutalt sensitiv resistivitet som danner en del av en borestreng; en kommunikasjonsanordningfor å kommunisere målinger fra resistivitetsinstrumentet til overflaten fra inne i et borehull; en prosessor som inkluderer programinstruksjoner deri for å generere et kart med resistivitetsfordelingfra resistivitetsmålingene, hvor prosessoren inkluderer programinstruksjoner for å beregne en lateral avstand fra det resistive måleinstrumentet til en grense av en saltstruktur fra kartet.

9. Systemet til krav 8 omfatter videre en reguleringsanordning for avviksboring hvori prosessoren blir programmert til å fastslå den laterale avstanden ved en stilling langs en borehullkurve og foran en borekrone, hvor prosessoren er programmert til å kommunisere instruksjoner til reguleringsanordningen for avviksboring for å justere borehullkurven slik at den laterale avstanden forblir minst en som stort sett er konstant og langs et valgt mønster.

10. Systemet i krav 9 hvori reguleringsanordningen for avviksboring omfatter et system for rotasjonsstyrbar avviksboring.

11. Systemet til krav 8 hvori instrumentet for resistivitetsmåling omfatter: minst én elektromagnetisk energisender som har et dipolmoment langs en retning skråstilt med hensyn til en lengdeakse av instrumentet; minst én elektromagnetisk energimottaker som har et magnetisk moment langs en retning skråstilt med hensyn til lengdeaksen; midler til å rotere minst én sender og mottaker i dipole retninger med hensyn til lengdeaksen.