NO20131412L - Fysisk kanalkonfigureringssignalprosedyre - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og systemer for å minimere datamengde som er nødvendig for å signalere kode og tidsvindutildelinger for å understøtte en kommunikasjon for en bruker i et trådløst hybrid tidsdelt multippel aksess (TDMA) / kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystem som omfatter i det minste en sender og i det minste en mottager, hvorved systemet understøtter trådløse RF kommunikasjoner som utnytter i det minste et tidsvindu fra en forhåndsbestemt sekvens av tidsvinduer og i det minste en kode for en forhåndsbestemt sekvens av koder.

Description

Fysisk kanalkonfigureringssignalprosedyre

Foreliggende oppfinnelse er generelt i området for trådløs hybrid tidsdelt multippel aksess (TDMA)/kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystemer. Spesielt er foreliggende oppfinnelse i området for å konfigurere fysiske kanaler i slike systemer.

Trådløse kommunikasjonssystemer har utviklet seg fra å bære primært stemme- og personsøkerinformasjon til å fremføre stemme-, personsøking- og annen datainfor-masjon, slik som trådløse internettdata. Båndbredden som er krevd for disse typer av informasjon varierer sterkt. Noen av disse data krever mye mer båndbredde enn tradisjonell stemme- og personsøkingsinformasjon.

I CDMA kommunikasjonssystemer blir multiple kommunikasjoner i et delt spektrum. Disse kommunikasjonene er skilt fra hverandre med deres kanaliseirngskoder. For mer effektivt å bruke det delte spekteret, har hybride TDMA/CDMA kommunikasjonssystemer tidsdeling av den delte båndbredden i gjentagende rammer som har et spesifisert antall av tidsvinduer. En kommunikasjon blir sendt i et slikt system ved å bruke en eller multiple tidsvinduer og en eller flere koder. Et slikt system er det universelle mobile telekommunikasjonssystemet (UMTS) tidsdelt dupleks (TDD) kommunikasjonssystem som bruker CDMA, som bruker femten (15) tidsvinduer. I TDD, vil en spesiell celles tidsvindu bli brukt bare for enten opplinje- eller nedlinj ekommunikasj oner.

For å ta hånd om de forskjellige båndbreddekravene for forskjellige kommunikasjoner vil adaptiv modulasjon og koding (AM&C) bli brukt. I AM&C vil modulasjons- og kodingsplaner for å sende data bli variert for mer effektivt å bruke radioressursene. For å illustrere vil modulasjonen brukt for data kunne være variert, slik som ved å bruke binærfaseskiftnøkling (BPSK), kvadraturfaseskiftnøkling (QPSK), eller M-matrise-kvadraturamplitudemodulasjon. Videre vil data kunne bli tildelt en enkelt kode i et tidsvindu, multiple koder i et tidsvindu, en enkelt kode i multiple tidsvinduer eller multiple koder i multiple tidsvinduer.

Siden data som er sendt til eller fra bestemt brukerutstyr (UE) kan bli sendt med en variasjon av modulasjon, tidsvindu og kodingsplaner, vil denne modulasjon/tidsvindu/- kodingsinformasjonen bli gitt til UE'en. Denne type av informasjon er typisk signalert eller kringkastet til en UE og blir typisk utført ved å bruke en lavhastighetskontroll-kanal. Signalering av denne informasjonen bruker verdifull overhead og luftressurser. Siden AN&C typisk ikke blir anvendt i kontrollkanaler, kan enhver informasjon sendt over en kontrollkanal bruke mye mer luftressurser enn det som vil være påkrevd dersom informasjonen blir sendt over en kanal som AM&C blir anvendt på. Imidlertid er det å redusere signaloverheadønskelig uansett om eller ikke AM&C blir brukt.

Følgelig er det ønskelig å sende så mye som mulig av modulasjon/tidsvindu/kodings-informasjon over kanaler til hvilket AM&C blir anvendt. I tillegg er detønskelig å redusere tidsvinduet og kodesignaleringen.

En sekvens med koder blir gitt for potensiell tildeling til en bruker i et trådløst hybrid TDMA/CDMA kommunikasjonssystem. I det minste et (1) tidsvindu blir valgt for å understøtte kommunikasjonen. For hvert valgte tidsvindu vil i det minste en (1) kode bli valgt. Dersom mer enn en kode blir valgt, vil kodene bli valgt etterfølgende. For i det minste en (1) av de valgte tidsvinduene vil en identifikator til en første og siste kode av de valgte etterfølgende koder bli signalert. Brukeren mottar den signalerte identifikatoren og bruker de valgte etterfølgende koder, som er identifisert for å understøtte kommunikasjonen. Figur 1 er en forenklet illustrasjon av trådløst fysisk kanalkonfigurasjonssignalsystem for nedlinjen.

Figur 2 er en forenklet illustrasjon av et slikt system for opplinjen.

Figur 3 er et flytdiagram for signalering brukt for etterfølgende koder.

Figur 4 er en tabell som illustrerer tildeling ved å bruke etterfølgende koder.

Figur 5 er et flytdiagram for signalering som bruker felles etterfølgende koder.

Figur 6 er en tabell som illustrerer tildeling ved å bruke felles etterfølgende koder. Figur 7 er et flytdiagram for signalering som bruker felles etterfølgende koder i etterfølgende tidsvinduer. Figur 8 er en tabell som illustrerer tildeling ved å bruke felles etterfølgende koder i etterfølgende tidsvinduer.

Figur 9 er et flytdiagram for signalering som bruker hele tidsvindutildelingen.

Figur 10 er en tabell som illustrerer hele tidsvindutildelingen.

Figur 11 er et flytdiagram for signalering som bruker etterfølgende hele tidsvinduer.

Figur 12 er en tabell som illustrerer etterfølgende hele tidsvindutildelinger.

Figur 13 er en tabell som oppsummerer bitene som er påkrevd for å signalere koden/- tidsvindutildelingen for en sekstenkode og et tolv tilgjengelig tidsvindusystem. Figur 14 er et flytdiagram for fremgangsmåten med å nummerere alle kodene etterfølgende i alle tidsvinduer.

Figur 15 er en tabell som illustrerer etterfølgende kodetildelinger.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet med referanse til de vedlagte tegninger hvor like tall representerer like elementer gjennom alle tegningene.

En fremgangsmåte 53 for å tildele koder til tidsvinduer i henhold til den foreliggende oppfinnelsen bruker etterfølgende koder og vil bli beskrevet med referanse til flytdiagrammet i figur 3, og en forenklet illustrasjon av slik kodetildeling for UE A, UE B og UE C som vist i figur 4. I figur 4 er tolv (12) potensielle tidsvinduer og seksten (16) potensielle koder vist, selv om den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til et spesifikt antall av tidsvinduer og/eller koder.

Hvert tidsvindu er potensielt tildelt et forhåndsbestemt antall av koder, slik som seksten koder. Det forhåndsbestemte antallet av koder er tildelt en rekkefølge eller sekvens, slik som fra 0 til 15 (trinn 54), For en bestemt UE vil bare etterfølgende koderekker være tildelt til denne UE i et gitt tidsvindu (trinn 56). For å illustrere, refereres det til figur 4 for UE A i tidsvindu 2, der kodene 4-8 er tildelt. En tildeling av kodene 1, 3 og 4 til UE A er ikke tillatt unntatt når kode 2 også blir tildelt til UE A. Likeledes vil UE A i tidsvindu 6 ha blitt tildelt kodene 6-9, UE B i tidsvindu 2 har blitt tildelt kodene 9-12 og tidsvindu 9 har blitt tildelt kodene 0-13, og UE C i tidsvinduet 11 har blitt tildelt kodene 1-5.

Med referanse tilbake til figur 3, vil det for å signalere denne tildelingsplanen til en UE, for hvert tildelt tidsvindu, bli sendt indikasjon om den første koden og den siste koden av de etterfølgende kodene som er påkrevd (trinn 58), For seksten (16) potensielle kodesekvenser vil åtte (8) biter være påkrevd. Fire (4) biter indikerer startkoden, (kode 0 til 15), og fire (4) biter indikerer siste kode eller antallet av etterfølgende koder, (kode 0 til 15) eller antallet (1 til 16) av etterfølgende koder. For et system med tolv (12) tidsvinduer, er 96 biter påkrevd, (åtte (8) biter pr. tidsvindu ganger tolv (12) tidsvinduer).

En fremgangsmåte for å redusere antallet av biter som blir signalert for nedlinjetrans-misjoner i kontrollkanalen er å signalere bare et lite antall av tildelt informasjon over en kontrollkanal, (heretter referert til som "tidligere signalert informasjon"), og å signalere den gjenværende delen av tildelingsinformasjonen med nedlinjedataene, (heretter referert til som "ettersignalert informasjon"). Den ettersignalerte informasjonen sendt med nedlinjedataene vil undergå den samme AM&C prosessering som dataene som derved signifikant reduserer mengden av luftressurser påkrevd for å sende den tildelte innfor-masjonen over kontrollkanalen. 1 et typisk system tar det to (2) tidsvinduer å gjenvinne dataene, siden kontrollinforma-sjonen må bli mottatt og så prosessert i den hensikt å være i stand til å motta de faktiske data. Den tidligere signalerte informasjonen må derfor bare stole på tildelt informasjon for de første to (2) tidsvinduene brukt for å sende nedlinjedata som innbefatter en fire (4) biters indikator for det første brukte tidsvinduet, en fire (4) biters indikator for det neste tidsvinduet, og indikatorer (to (2) biter hver), for den første og siste koden for hver av de brukte tidsvinduene. Følgelig vil bare et maksimum av seksten (16) biter bli signalert som førsignalert informasjon. Den gjenværende tildelingsinformasjonen blir signalert som etterfølgende signalert informasjon med nedlinjedataene. Som et resultat, for en seksten (16) kode og en tolv (12) tidsvindusystem, vil bare seksten (16) biter være førsignalert informasjon, der den gjenværende etterfølgende signalinformasjon blir signalert med nedlinjedataene.

En fordel med denne fremgangsmåten er at den tillater bruk av ethvert antall av koder i ethvert tidsvindu. Imidlertid krever denne fremgangsmåten typisk i det minste to tids vindutildelinger, om mulig alle tidsvindutildelingene. Selv om dette begrenser kodevalget til etterfølgende koder, med bruk av kodeomtildeling, vil denne begrens-ningen ikke være signifikant. Dersom en optimal omtildeling krever ikke-etterfølgende koder, vil tidsvindu UE kodebruken kunne bli pakket om for å tillate tildeling av bare etterfølgende koder for alle UE'er.

En andre fremgangsmåte 80 for å tildele koder og tidsvinduer bruker felles etterfølgende koder og er beskrevet med referanse til flytdiagrammet i figur 5 og den forenklede illustrasjonen av slike kodetildelinger for UE A, UE B og UE C i figur 6. Hvert tidsvindu er potensielt tildelt et forhåndsbestemt antall av koder, slik som seksten (16) koder. Det forhåndsbestemte antallet av koder er tildelt som en rekkefølge eller sekvens, slik som fra 0 til 15, (trinn 82). Det samme settet av etterfølgende koder som er tildelt til et tidsvindu, må bli tildelt til alle tidsvinduer som er brukt for en bestemt UE (trinn 84). For å illustrere ved å bruke figur 6 der UE A er tildelt tidsvinduene 2, 3 og 11 og er tildelt kodene 2-4 i hvert tidsvindu. Imidlertid, siden UE A ble tildelt kodene 2-4 i tidsvindu 2, kan den ikke bli tildelt bare kode 2 eller kodene 2-5 i et annet tidsvindu. Likeledes er UE B tidelt kodene 0-13 i tidsvinduene 8 og 9, og UE C er tildelt koden 11 i tidsvinduene 11 og 12.

For å signalere denne tildelingsplanen til en UE vil en indikasjon av den første og siste koden av de etterfølgende sett være påkrevd så vel som en indikator for det brukte tidsvinduet (trinn 86). For systemet i figur 6, vil åtte (8) biter være påkrevd for de etterfølgende koder, fire (4) biter for den første koden og fire (4) biter for den siste koden eller antallet av koder), og tolv (12) for å identifisere de brukte tidsvinduer. Hver bit samsvarer med et tidsvindu.

I en (1) implementering vil en (1) bitverdi indikere at tidsvinduet er brukt null (0) bitverdi indikerer at den ikke er brukt. Derfor vil et totalt antall av tjue (20) biter være påkrevd.

Bruken av førsignalert informasjon og ettersignalert informasjon med denne fremgangsmåten 80 reduserer antallet av førsignalerte biter. Den førsignalerte informasjonen må indikere det første brukte tidsvinduet og det etterfølgende tidsvinduet, og den første og siste koden i den felles sekvensen. For systemet i figur 6 vil åtte (8) biter indikere de første to (2) tidsvinduene av de tolv (12) tidsvinduene, (fire (4) biter vil indikere hvert tidsvindu) og åtte (8) biter for starten og sluttkodene eller antallet av koder. Dermed vil et totalt antall av seksten (16) biter med førsignalert informasjon være påkrevd.

For videre å redusere biter for den førsignalerte informasjonen kan fem (5) biter bli brukt for de første to (2) tidsvinduene. Fire (4) biter indikerer det første brukte tidsvinduet og den femte biten representerer om det etterfølgende tidsvinduet er brukt. Som et resultat vil enten seksten (16) eller tretten (13) biter være nødvendig for førsignalert informasjon, med i det meste ti (10) biter for ettersignalert informasjon.

En fordel med den andre fremgangsmåten er at den reduserer mengden av førsignalert informasjon. En ulempe er at den reduserer fleksibiliteten i kode- og tidsvindutildelinger, siden hvert tidsvindu som er brukt av en bestemt UE må være tildelt de samme kodene.

En tredje fremgangsmåte 90 for kode- og tidsvindutildeling bruker felles etterfølgende koder i etterfølgende tidsvinduer og er beskrevet med referanse til flytdiagrammet i

figur 7 og den forenklede illustrasjonen av slike kodetildelinger for UE A, UE B og UE C i figur 8. Hvert tidsvindu er potensielt tildelt en forhåndsbestemt antall av koder, slik som seksten (16) koder. Det forhåndsbestemte antallet av koder er tildelt som en rekke-følge eller sekvens, slik som fra 0, til (trinn 92). I denne fremgangsmåten er ikke bare de samme kodene tildelt for hvert brukte tidsvindu, men også bare etterfølgende tidsvinduer kan bli tildelt (trinn 94). For å illustrere brukes figur 8 der UE A er tildelt kodene 2-4 i tidsvinduene 5-7. Imidlertid kan UE A ikke bli tildelt kodene 2-4 i tidsvinduene 5, 6 og 8, unntatt når tidsvindu 7 også ble tildelt. Likeledes er UE B tildelt kodene 0-13 i tidsvinduene 8 og 9. UE B kan ikke bli tildelt et mindre eller større antall av koder i noen andre tidsvinduer, heller ikke kan bli tildelt kodene 0-13 i tidsvindu 11 eller 12, unntatt når tidsvindu 10 også ble tildelt. UE C er tildelt kode 11 i tidsvindu 11.

For å signalere denne tildelingsplanen til en UE, må en indikasjon om den første og siste (eller antallet av) tildelte koder i hvert tildelte tidsvindu og en indikasjon av det første og siste (eller antallet av) tildelte tidsvinduer, (trinn 96) bli sendt. For systemet i figur 8, vil åtte (8) biter være påkrevd for kodetildelingene og åtte (8) biter for tidsvindutildelingene, (fire (4) for det første tidsvinduet og fire (4) for det siste, eller antallet av, tidsvinduer), totalt til sammen seksten (16) biter.

Bruken av førsignalert informasjon og ettersignalert informasjon med denne fremgangsmåten 90 reduserer antallet av førsignalerte biter. I denne fremgangsmåten 90 vil tretten (13) biter måtte bli signalert før dataene, (åtte (8) for kodene som er brukt i tidsvinduene, fire (4) for det første brukte tidsvinduet og en (1) bit for å indikere om et annet tidsvindu er brukt). Dersom et annet tidsvindu blir brukt, vil fire (4) biter indikere det siste, eller antallet av, tidsvinduer som er signalert som ettersignalert informasjon med dataene.

Denne tredje fremgangsmåten begrenser mengden av signalering, men på bekostning av koden/tidsvindutildelingsfleksibilitet.

En fjerde metode 100 for å tildele koder og tidsvinduer tildeler UE'ene alle kodene og tidsvinduene og er beskrevet med referanse til flytdiagrammet i figur 9 og den forenklede illustrasjonen av slike kodetildelinger for UE A, UE B og UE C i figur 10. I denne fremgangsmåten er alle UE'ene tildelt kodene i et tidsvindu (trinn 102). For å illustrere brukes figur 10 der UE A er tildelt alle kodene for tidsvinduene 2 og 5, UE B er tildelt alle kodene for tidsvinduene 8 og 9, og UE C er tildelt alle kodene i tidsvinduet 11.

For å tildele denne tildelingsplanen til en UE, trengs en indikator for de tildelte tidsvinduene, (trinn 104). For systemet i figur 10 vil indikatoren være et tolv bits felt, der hver bit representerer om et bestemt tidsvindu er brukt. Typisk vil maksimalt antall av koder i et tidsvindu være kjent av UE. Imidlertid, dersom maksimalt antall og koder ikke er kjent, vil en indikator om antallet av koder bli sendt, (også en del av trinn 104), slik som fire (4) biter som indikerer et maksimalt antall av koder i området fra 0 til 16.

Bruken av førsignalert informasjon og ettersignalert informasjon med denne fremgangsmåten 100 reduserer antallet av førersignalerte biter. I denne fremgangsmåten 100 vil en indikator av de første to brukte tidsvinduene bli signalert. For systemet i figur 10 vil denne to tidsvinduindikatoren være åtte (8) biter. Indikatoren for de gjenværende tildelte tidsvinduene blir signalert som ettersignalert informasjon der dataene er i det første tidsvinduet. Alternativt, for videre å redusere antallet av signalerte biter, vil fem (5) biter av førsignalert informasjon kunne bli brukt. Fire (4) biter indikerer det første tidsvinduet og den femte biten indikerer om det etterfølgende tidsvinduet er brukt.

En femte fremgangsmåte 110 for kode- og tidsvindutildeleringer bruker fullstendig etterfølgende tidsvinduer og er beskrevet med referanse til flytdiagrammet i figur 11 og den forenklede illustrasjonen av slike tildelinger for UE A, UE B og UE C i figur 12. I denne fremgangsmåten blir en UE tildelt alle kodene i etterfølgende tidsvinduer (trinn 112). For å illustrere brukes figur 12 der UE A blir tildelt alle kodene for tidsvinduene 2-4. UE A kan ikke bli tildelt alle kodene for tidsvinduene 2, 3 og 5 uten også å tildele UE A tidsvindu 4. Likeledes er UE B tildelt alle kodene for tidsvinduene 8 og 9, og UE C alle kodene for tidsvindu 11.

For å signalere denne tildelingsplanen til en UE, vil en indikator med det første og siste tidsvinduet (eller antallet av) brukte tidsvinduer bli signalert, (trinn 114). For systemet i figur 11, vil åtte (8) biter være påkrevd, (fire (4) for det første brukte tidsvinduet og fire (4) for det siste eller antallet av tidsvinduer).

Bruken av førsignalert informasjon og ettersignalert informasjon med denne fremgangsmåten 110 reduserer antallet av førsignalerte biter. I denne fremgangsmåten 61 vil bare fem (5) biter bli sendt som førsignalert informasjon. Fire (4) biter indikerer den første brukte koden og den femte biten indikerer om det etterfølgende tidsvinduet er brukt (trinn 74). Dersom det etterfølgende tidsvinduet er brukt, vil fire (4) biter bli signalert som ettersignalert informasjon med de sendte nedlinjedataene for å indikere det siste tidsvinduet eller antallet av tidsvinduer.

En sjette fremgangsmåte 120 nummererer alle kodene etterfølgende i alle tidsvinduene er beskrevet med referanse til flytdiagrammet i figur 14 og den forenklede illustrasjonen av slike kodetildelinger for UE A, UE B og UE C i figur 15. I denne fremgangsmåten 120 vil alle kodene være nummerert etterfølgende i alle tidsvinduer (trinn 122). UE er tildelt et ønsket antall av koder (trinn 124). For å illustrere ved å bruke figur 15, der UE A er tildelt kodene 69-99, UE B er tildelt kodene 129-142 og UE C er tildelt kodene 162-181.

For å signalere denne tildelingsplanen til en UE, trengs en indikator for den første og siste koden (trinn 126). For systemet i figur 15 er indikatoren seksten (16) biter, (åtte (8) for den første koden og åtte (8) biter for den siste). Alternativt vil indikatoren for den første koden bli signalert sammen med antallet av koder, spesielt når antallet av koder er lite.

Bruken av førsignalert informasjon og ettersignalert informasjon med denne fremgangsmåten 120 reduserer antallet av førsignalerte biter. I denne fremgangsmåten 120 vil tretten (13) biter måtte bli signalert som førsignalert informasjon, (åtte (8) for den første koden og fem (5) biter for antallet av koder i de to (2) første tidsvinduene. Dersom flere koder er brukt, må kodetellingen kunne bli overskrevet i den ettersignalerte informasjonen.

Tabellen i figur 13 oppsummerer bitene som er påkrevd for å signalere koden/tidsvindutildelingen for seks (6) planer for et system med seksten (16) koder og tolv (12) tilgjengelige tidsvinduer.

Selv om den foreliggende oppfinnelsen kan bli implementert i mange fysiske systemer vil et slikt system for implementering av oppfinnelsen bli beskrevet med referanse til figur 1. Figur 1 illustrerer et forenklet trådløst hybrid TDMA/CDMA kommunikasjonssystem for bruk i fysisk kanalkonfigureringssignalering. En foretrukket implementering er for nedlinjesendte data, slik som for en

høyhastighets nedlinjekanal, selv om den fysiske kanalkonfigureringssignaleringen også kan bli brukt i andre implementeringer, slik som opplinjen.

Nedlinjedata som blir kommunisert til en bestemt UE 24 er tildelt i det minste en kode og i det minste et tidsvindu av en ressursstyreinnretning 28. Ressursstyreinnretningen 28 kan være en radionettverkskontroller (RNC) eller node-B 20. Ressursstyreinnretningen 28 tildeler koder og tidsvinduer som vil bli beskrevet i detalj heretter. De tildelte kodene og tidsvinduet er sendt til en signalerings sender 30 og en AM&C kontroller 32 i basestasjonen 22. Signaleringssender 30 formaterer for sending koden og tidsvinduinformasjonen som også vil bli beskrevet i detalj heretter.

En datamodulasjon og en spredeinnretning 34 modulerer, sprer og tidsmultiplekser nedlinjedataene i tidsvinduene og med kodene tildelt av ressursstyreinnretningen 28. De modulerte data og signalerte informasjon blir strålt via en antenne 36 eller antenne-matrise gjennom en trådløs radiokanal 26.

I den bestemte UE 24 vil de sendte nedlinjedata og signalerte informasjon bli mottatt i en antenne 38. En signalmottager 40 gjenvinner den signalerte informasjonen og gir den til en AM&C kontroller 42. AM&C kontrolleren 42 bestemmer modulasjonen som blir brukt og indikerer koden og tidsvinduet som ble brukt for nedlinjedataene til datadeteksjonsinnretningen 44. En potensiell datadeteksjonsinnretning 44 er en felles deteksjonsinnretning som bruker en kanalestimeringsinnretning, selv om andre datadeteksjonsinnretninger kan bli brukt. Datadeteksjonsinnretningen 44 gjenvinner nedlinjedataene ved å bruke tidsvinduet og kodeinformasjonen fra AM&C kontrolleren 42.

Figur 2 illustrerer et forenklet system for bruk i opplinje fysisk kanalkonfigurasjons-signalering. Ressursstyreinnretningen 28 tildeler koden/tidsvinduet som skal bli brukt for den bestemte UE opplinjedata. Den tildelte kode/tidsvindu blir sendt til en signaleringssender 30 i basestasjonen 22. Signalsenderen 30 formaterer for sending koden og tidsvinduinformasjonen som vil bli beskrevet i detalj heretter. Den signalerte informasjonen går gjennom en bryter 48 eller isolator og blir strålt via en antenne 36 eller retningsantenne gjennom en trådløs radiokanal 26.

Den bestemte UE 24 mottar den signalerte informasjonen. Den mottatte informasjonen går gjennom en bryter 50 eller isolator til en signalmottager 40. Den signalerte informasjonen blir gjenvunnet i signalmottageren 40 og gitt videre til en AM&C kontroller 42. AM& C kontrolleren 42 gir videre opplinjekoden og tidsvindutildeling til datamodulasjon og spredeinnretning 52. Datamodulasjon og spredeinnretningen 52 modulerer, sprer og tidsmultipliserer opplinjedataene som gitt av AM&C kontrolleren 42 i tidsvinduene og med kodene signalert av basestasjonen 22. De modulerte data går gjennom en bryter 50 eller isolator og blir strålt ut via UE antennen 38 gjennom den trådløse radiokanalen 26.

De sendte data blir mottatt i basestasjonsantennen 36 eller retningsantenne. De mottatte data går gjennom en bryter 48 eller isolator til en datadeteksjonsinnretning 46. En mulig datadeteksjonsinnretning 34 er en felles deteksjonsinnretning som bruker en kanalestimeringsinnretning, selv om andre datadeteksjonsinnretninger kan bli brukt. En basestasjon AM&C kontroller 32 mottar koden og tidsvindutildelingen fra ressursstyreinnretningen 28. Datadeteksjonsinnretningen 46 gjenvinner opplinjedataene fra det mottatte opplinjesignalet ved å bruke den tildelte koden og tidsvinduet som gitt av AM&C kontrolleren 32.

Mens den foreliggende oppfinnelsen har blitt beskrevet uttrykt som en foretrukket utførelse, vil andre variasjoner som er innenfor rekkevidden av oppfinnelsen som markert i kravene nedenfor, være åpenbare for en fagmann.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å signalere kode og tidsvindutildelinger for å understøtte en kommunikasjon for en bruker i et trådløst hybrid tidsdelt multippel aksess, TDMA, kodedelt multippel aksess, CDMA, kommunikasjonssystem, hvorved systemet understøtter trådløse RF kommunikasjoner som anvender et mangfold av tidsvinduer fra en forhåndsbestemt sekvens av tidsvindu og et mangfold av koder fra et forhåndsbestemt sekvens av koder, hvori fremgangsmåten er implementert i en transmitter, der fremgangsmåten omfatter: å velge et mangfold av tidsvinduer, for nevnte mangfold av tidsvinduer, å velge etterfølgende koder, og å signalere en indikator som identifiserer nevnte mangfold av tidsvinduer, og en første kode for de etterfølgende koder, og siste kode for de etterfølgende koder, hvori indikatoren for hver tidsvindu er et bit med en bitverdi som indikerer at tidsvinduet er anvendt for kommunikasjonen og en bitverdi av null indikerer at tidsvinduet ikke er anvendt for kommunikasjonen; og hvori nevnte valgte tidsvinduer og nevnte valgte etterfølgende koder er anvendt for å understøtte kommunikasjonen.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvori kommunikasjonen er en nedlinj ekommunikasj on.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvori det hybride TDMA/CDMA kommunikasjonssystemet er et hybrid tidsdelt dupleks kommunikasjonssystem som bruker CDMA.

4. Trådløst hybrid tidsdelt multippel aksess, TDMA, kodedelt multippel aksess, CDMA, sender for å signalere kode og tidsvindutildelinger for å understøtte en RF kommunikasjon som anvender i det minste et tidsvindu fra en forhåndsbestemt sekvens av tidsvinduer og i det minste en kode fra en forhåndsbestemt sekvens av koder, omfattende: en velger for å velge et mangfold av tidsvinduer, og for nevnte mangfold av tidsvinduer, å velge etterfølgende kode fra nevnte forhåndsbestemte sekvensen, hvori hvert valgte tidsvindu er tildelt et samme set av etterfølgende koder; og en signalerer for å signalere en identifikator av nevnte mangfold av tidsvinduer, en første kode av de etterfølgende kodene og siste kode av de etterfølgende kodene, hvori identifikatoren for hvert tidsvindu er et bit med en bitverdi av en indikerer at tidsvinduet er anvendt for kommunikasjonen og en bitverdi av null indikerer at tidsvinduet ikke er anvendt for kommunikasjonen; hvori senderen bruker nevnte identifiserte tidsvinduer og nevnte identifiserte koder for å understøtte RF kommunikasj onen.

5. Sender i henhold til krav 4, hvori kommunikasjonen er en nedlinjekommunikasjon.

6. Trådløst hybrid tidsdelt multippel aksess/ kodedelt multippel aksess, TDMA/CDMA, brukerutstyr ,UE, hvor UEen omfatter: en signalmottager konfigurert for å motta og gjenopprette signalinformasjon av kode og tidsvindutildeling av UEen for å understøtte en RF kommunikasjon, og for å gjenopprette fra signalinformasjonen en identifikator som identifiserer hver tidsvindu av en flerhet av tidsvinduer, en første kode av etterfølgende koder og siste kode av de etterfølgende koder, hvori identifikatoren for hver tidsvindu er et bit med en bitverdi som indikerer at tidsvinduet er anvendt for kommunikasjonen og en bitverdi av null indikerer at tidsvinduet ikke er anvendt for kommunikasjonen; og en datadeteksjonsinnretning i kommunikasjon med signalmottageren.

7. UEen i henhold til krav 6, hvori signalinformasjonen inkluderer et tidsvinduidentifikator for hvert valgte tidsvindu.

8. UEen i henhold til krav 7, hvori nevnte tidsvinduindentifikator er et sett av biter, hver bit assosiert med et tidsvindu.

9. UEen i henhold til krav 6, hvori understøtte kommunikasjonen er en kommunikasjon til nedlinjekommunikasjonen.

10. UEen i henhold til krav 6, hvori understøtte kommunikasjonen er en kommunikasjon til opplinjekommunikasjonen.