NO20141072L - Fremgangsmåte og apparat for enturs-rørekspansjon - Google Patents

Abstract

Et entursystem for ekspandering av et rørelement (176) som er kompakt eller perforert eller er i form av et screenrør er omhandlet. Sammenstillingen nede i brønnen utgjøres av et hydraulisk anker (10) som kan settes fast, frigis og reposisjoneres for å gjenta prosessen anvendes. Ankeret (10) er lite nok til å gå gjennom rørelementet (176) eller screenrøret etter initial ekspansjon. Ankerets maksimale utvidelse er konstruert til å unngå overbelastning av allerede ekspandert rørelement eller screenrør. Et ekspansjonsverktøy (180) drives hydraulisk med den initiale del av arbeidsslaget som gir en forsterket kraft, ekspansjonsverktøyet (180) understøtter initialt rørelementet eller forlengelsesrør men frigis deretter under det første arbeidsslag, etter at rørelementet eller screenrøret er blitt fullstendig understøttet.

Description

OPPFINNELSESOMRÅDET

Området for denne oppfinnelse er ekspansjon nede i brønnen av rørelementer og screenrør i en enkelttur ned i borehullet.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Området med ekspansjon av rørelementer er blitt mer populær. I tidligere for-søk ble et rørformet segment felt sammen for å få de inn i et foringsrørstykke og deretter ble det rørformede element når det var i posisjon ekspandert til sin opprinnelige dimensjon. Denne metode ble anvendt for foringsrør-reparasjonsstykker hvor det rør-formede element som skulle ekspanderes hadde en ganske kort lengde. Et eksempel på denne metode er i US patent 5.785.120. Andre metoder innebar hydraulisk trykk påført en senkepresse for å tvinge den gjennom et rørelement for ekspansjon. Et eksempel på denne metode er i US patent 6.029.748. En mangel ved trykkmetoder er at de avhenger av et fast rørelement for å unngå tap av drivkraften. Av denne grunn er trykkmetoder ikke egnet for ekspansjoner av slisse forlengingsrør eller screenrør. En ytterligere trykkmetode er illustrert i US patenter 6.235.148; 5.348.095 og 6.070.671.

Forskjellige ekspanderbare brønn-screenrørprodukter er blitt utviklet som illustrert i US patenter 6.263.966; 6.901.789 og 6.315.040. Ekspansjon av et slisset for-lengingsrør nedenfra og oppover ved bruk aven konisk senkepresse er illustrert i US patenter 5.667.011 og 5.366.012. Rulleanordninger har vært anvendt for å tilveiebringe drivkraft til en senkepresse som vist i US patent 5.960.895. Weatherford har tilkjennegitt rulleanordninger for ekspansjon av rørelementer for å konformere disse til formen av borehullet. Et problem med en slik anordning kon spesielt når screenrør ekspanderes er at noen deler av screenrøret blir mer ekspandert enn andre hvor da konstruksjonssvikt resulterer.

Det som trengs og som ikke er blitt gjort tilgjengelig ved hjelp av de tidligere kjente anordninger eller metoder er en måte hvormed massivt produksjonsrør, slisset produksjonsrør eller screenrør ekspanderes i en enkelt tur under samtidig hensynta-gen at ikke det ekspanderte rørelement eller screenrøret påkjennes for sterkt. Utstyr som tillater smalet innføring i borehullet og som deretter selektivt tillater frigjøring et ter at understøttelse er etablert nede i borehullet er også et trekk ved den foreliggende oppfinnelse. Et anker som kan festes og frigis gjentatte ganger og som passer inn i det ekspanderte rørelement eller screenrør er også et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse. Enda et ytterligere aspekt er et anker som er konfigurert til å oppnå et tilstrekkelig grep for å drive senkepressen mens som ellers er begrenset i sin aksiale bevegelse, slik at unødvendig påkjenning av rørelementet eller screen-røret etter at det allerede er blitt ekspandert med omtrent 25% eller mer unngås. Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå mer tydelig for en fagkyndig med å gå gjennom beskrivelsen av den foretrukne utførelsesform og som er anført i det følgende.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Et enturssystem for ekspandering av et rørelement som er massivt eller perforert eller et screenrør vises. Det anvendes en brønnhulls-sammenstilling som omfatter et hydraulisk anker som kan festes, frigis og reposisjoneres for å gjenta prosessen. Ankeret er lite nok til å passere gjennom rørelementet eller screenrøret etter initial ekspansjon. Ankerets maksimale utvidelse er konstruert til å unngå for sterk påkjenning av det allerede ekspanderte rørelement eller screenrør. Et ekspansjonsverk-tøy drives hydraulisk hvor den initiale del av slaget avgir en forsterket kraft. Utvidel-sesverktøyet understøtter initialt rørelementet eller forlengelsesrøret men frigis deretter under det første slag etter at rørelementet eller screenrøret er fullstendig under-støttet.

DETALJERT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1a-1c er snittoppriss av sammenstillingen og viser ankeret, ekspansjons-verktøyet, og innføringsverktøyet i den innførte posisjon. Fig. 2 er et snitt av ankeret i den innførte posisjon; Fig. 3 er et snitt av ankeret i den festede posisjon; Fig. 4 er et snitt av ankeret i nød-frigivelsesposisjonen; Fig. 5 er et detaljert riss inntil den nedre ende av holdekilene på ankeret; Fig. 6a-6b er en snittegning av en del av innføringsverktøyet i den innførte posisjon; Fig.7a-7b viser den samme del av innføringsverktøyet etter begynnelsen av slaget; Fig. 8a-8b viser posisjonen av innføringsverktøyet etter frigivelse fra rørele-mentet eller screenrøret;

Fig. 9a-9b viser innføringsverktøyet etter fullt arbeidsslag.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Med henvisning til fig. 1a og 2 har ankeret 10 en toppdel 12, som er forbundet med gjenger 14 til hoveddelen 16. En bristplate 20 lukker en passasje 18. Ved sin nedre ende er hoveddelen 16 forbundet til bunndelen 22 med gjenger 24. Hoveddelen 16 understøtter et sete 26 med minst én sprengring 28. En tetning 30 tetter mellom hoveddelen 16 og setet 26. Formålet med setet 26 er å motta en kule (ikke vist) for å tillate trykkoppbygning i passasjen 32 for om nødvendig å bryte bristplaten 20. En passasje 34 kommuniserer med hulrommet 36 for å tillate at trykket i passasjen 32 når stemplet 38. Tetninger 41 og 43 holder tilbake trykket i hulrommet 36 og tillater at stemplet 38 kan drives nedover. Stemplet 38 ligger an mot et flertall holdekiler 40 idet hver av disse har et flertall karbidknapper eller ekvivalente gripeoverflater 42 for å bite inn i foringsrøret eller rørelementet. Holdekilene 40 holdes ved topp og bunn til hoveddelen 16 ved hjelp av båndfjærer 44 i spor 46. Baksidene holdekilene 40 inkluderer en serie av ramper 48 som rir på ramper 50 på hoveddelen 16. Nedoverbevegelse og ved definisjon utoverbevegelse av holdekilene 40 begrenses av bevegelsesstopperen 52 lokalisert ved enden av bunndelen 22. Fig. 3 viser bevegelsesstopperen 52 i inngrep med holdekiler 40. Tykkelsen av et avstandsstykke 54 kan anvendes for å regulere nedover- og utoverbevegelsesgrensen for holdekilene 40.

Lokalisert under holdekilene 40 er et lukkestempel 56 (se fig. 2-5) med tetninger 58 og 60 og som spennes av fjæren 62. En passasje 64 tillater at fluid kan unnslippe når fjæren 62 sammentrykkes når holdekilene 40 drives nedover av trykk i passasjen 34. Lukkestemplet 56 er lokalisert i kammeret 57 med palstemplet 59. En palplugg 61 spennes av en fjær 63 og har en passasje 65 gjennom seg. En med- bringer 67 holder tetningen 69 i posisjon mot overflaten 71 av palstemplet 59. En tetning 73 tetter mellom stemplet 59 og bunndelen 22. Arealet 75 for stemplet 59 er større enn arealet 77 på den motsatte ende av stemplet 59. I normal drift beveger palstemplet 59 seg ikke. Det er bare når holdekilene 40 ikke frigir og sprengplaten 20 brytes at trykket driver opp begge stempler 56 og 59 for å presse holdekilene 40 til å frigi og paltennene 79 og 81 går til inngrep for å hindre nedoverbevegelse av stemplet 56. Passasjen 65 tillater at fluid kan fortrenges mer hurtig ut av kammeret 83 når stemplet 59 presses oppover.

Idet det nå vises til fig. 1b har det trykkforsterkende eller ekspansjonsverktøyet 66 en toppdel 68 forbundet til bunndelen 22 av ankeret 10 med gjenger 70. En hoveddel 72 er forbundet med gjenger 72 til toppdelen 68. En passasje 76 i toppdelen 68 kommuniserer med passasjen 32 i ankeret 10 for å føre trykk til det øvre stempel 78. En tetning 80 holdes omkring stemplet 78 ved hjelp av en sprengring 82. Det øvre stempel 78 har en passasje 84 som strekker seg gjennom stemplet for å tilveiebringe fluidkommunikasjon med det nedre stempel 86 gjennom røret 88 festet til stemplet 78 med gjenger 90. Skulderen 92 er enn bevegelsesstopper for stemplet 78 mens passasjen 94 tillater fluid å bevege seg inn i eller ut av hulrommet 96 når stemplet 78 beveger seg. Røret 88 har et utløp 98 over sin nedre ende 100, som glidbart strekker seg inn i det nedre stempel 86. Stemplet 86 har en tetning 102 som holdes i posisjon ved hjelp av en sprengring 104. Røret 106 er forbundet med gjenger 108 til stemplet 86. En nedre del 110 er forbundet med gjenger 112 til røret 106 for effektivt å lukke passasjen 114. Passasjen 114 er i fluidkommunikasjon med passasjen 76. Passasjen 116 tillater fluid å gå inn i eller å gå ut av ringrommet 118 etter bevegelse av stemplet 86. Skulderen 120 på den nedre del 110 virker som en bevegelsesstopper for stemplet 86. Ved full slaglengde griper kreneleringer 121 inn i kreneleringer 123 for å tillate overføring av dreiemoment. En kule 122 forspennes av en fjær 124 mot et sete 126 for å stenge passasjen 128 som strekker seg fra passasjen 114. Når stemplet 86 når sin bevegelsesgrense forskyves kulen 122 fra setet 126 for å tillate at trykk som driver stemplet 86 kan unnslippe nettopp når stemplet 86 kommer nær kontakt med sin bevegelsesstopper 120. Gjengen 130 tillater at spindelen 132 i innførings-verktøyet 134 kan bli forbundet til trykkforsterkningsverktøyet 66.

Innføringsverktøyet 134 har en hoveddel 136 (se fig. 1c og 6-9) med en nedre ende 138 og tilstøtende åpninger 140 hvorigjennom det strekker seg medbringere 142, idet hver av disse har et slisset rør eller et screenrør, som alle kollektivt refere-res til og som for den foreliggende oppfinnelses formål er definert som «rørelement» 176. Et flertall bladfjærer 148 spenner alle medbringere radialt innover når understøt-telsen for medbringerne 142 fjernes, som vist i fig. 9. En støttehylse 150 er anordnet mellom hoveddelen 136 og spindelen 132 og er initialt sikret ved hjelp av en skjærbolt 152. Åpninger 154 i støttehylsen 150 har hver en låsemedbringer 156 som strekker seg gjennom dem og inn i spor 158. Spindelen 132 understøtter låsemedbringere 156 i deres respektive spor 158 for innføring, som vist i fig. 6. Et spor 160 inneholder en springring 162 hvis formål skal forklares senere. Støttehylsehusdelen 166 holdes tilbake av skjærbolten 164 til hoveddelen 136. Endringen 168 er forbundet med gjenger 170 til støttehylsehusdelen 166. Passasjen 172 er et utløp for ringrommet 173. Skulderen 174 på husdelen 166 holder støttehylsen 150 tilbake via springringen 162, som vist i fig. 9b. Gjenger 178 sikrer senkepressen 180, som i den foretrukne utførelsesform har en bestemt maksimal dimensjon. Det er vært å notere at rørele-mentet 176, som skal ekspanderes, strekker seg oppover i borehullet forbi ankeret 10. Dette er foretatt slik at i den initiale forankring kan holdekilene 40 oppnå et tilstrekkelig grep for å tillate at senkepressen 180 går fremover til tross for det faktum at den utoverrettede utvidelse av holdekilene 40 er begrenset. Begrensningen av ut-overbevegelsen av holdekilene 40 sikrer at ved etterfølgende sykluser, når ankeret 10 har gått inn i en del av rørelementet 176 som tidligere er blitt ekspandert, blir rør-elementet 176 ikke ytterligere påkjent etter at det allerede er blitt ekspandert. Rør-elementet 176 omfatter videre en utvendig overflatebehandling som er skjematisk vist som 177 for det formål å forbedre grepet mot det skjematiske viste nederste bore-hullsforingsrør 178 hvorfra understøttelse til slutt vil bli tilveiebrakt for rør-

elementet 176.

Operasjonen av verktøyet i utførelsen av ettersynet skal nå forklares. Sammenstillingen av ankeret 10, det kraftforsterkende verktøy 66, innføringsverktøyet 134 som understøtter rørelementet 176 med tennene 144, og senkepressen 180 er an-brakt i posisjon i foringsrøret 178. Trykk utøvet mot passasjen 32 når stemplet 38, skyver dette og holdekilene 40 nedover i forhold til hoveddelen 16. Ramper 48 glir langs ramper 50 og skyver holdekilene 40 utover mot returkraften fra båndfjærer 44. Karbidknapper 42 biter inn i foringsrøret eller produksjonsrøret og til slutt treffer holdekilene 40 deres bevegelsesstopper 52. Stemplet 56 beveges nedover mot forspen-ningen fra fjæren 62. Trykket fortsetter å bygge seg opp etter at holdekilene 40 er festet, som vist i fig. 3. Trykket som utøves i passasjen 76 av trykkforsterkningsverk-tøyet 66 presser stemplene 78 og 86 til initialt å bevege seg i tandem. Dette tilveiebringer en høyere initial kraft til senkepressen 180, som smalner av etter at stemplet 78 treffer bevegelsesstopperen 92. Når først ekspansjonen med senkepressen 180 er underveis er mindre kraft nødvendig for å opprettholde dens foroverbevegelse. Tandembevegelsen av stemplene 78 og 86 fremkommer på grunn av at trykk passe-rer gjennom passasjen 84 til passasjen 98 til å virke på stemplet 86. Bevegelse av stemplet 78 beveger røret 88 mot stemplet 86. Etter at stemplet 78 treffer bevegelsesstopperen 92 har stemplet 86 fullført sitt arbeidsslag. Nær enden av arbeidsslaget forskyves kulen 122 fra setet 126 og fjerner den tilgjengelige drivkraft av fluidtrykk når stemplet 86 treffer bevegelsesstopperen 120. Dette er et signal til overflatepersonell om at arbeidsslaget er fullstendig og at trykket kan avstenges. Det er verdt å be-merke at under fjernelse av sammenstillingen vil stemplet 86 innta den fullstendige arbeidsslagposisjon og kulen 122 vil ligge i avstand fra setet 126 slik at strengen til overflaten vil dreneres og ikke vil bli dratt opp full av fluid.

Med trykket fjernet fra overflaten returnerer fjæren 62 holdekilene 40 til deres opprinnelige posisjon ved å skyve opp stemplet 56. Hvis dette svikter vil en kule (ikke vist) bringes til å falle ned på setet 26 og trykk til et høyere nivå utøves for å bryte bristplaten 20, slik at stemplet 56 kan presses opp med trykk. Når stemplet 56 presses opp skjer dette også med stemplet 59 på grunn av forskjellen i overflatearealer mellom overflatene 75 og 77. Palpluggen 61 skyves opp mot fjæren 63 når fluid fortrenges utover gjennom passasjen 65. Paltenner 79 og 81 låses for å hindre nedoverbevegelse av stemplet 56.

Hvis mer rørelement 176 skal ekspanderes settes vekten ned for å returnere det kraftforsterkende verktøy 66 til den innførte posisjon vist i fig. 2 og hele syklusen gjentas inntil hele seksjonen er blitt ekspandert til den ønskede diameter med senkepressen 180.

Det initiale arbeidsslag av det kraftforsterkende verktøy 66 innebærer en frigivelse av rørelementet 176 av innføringsverktøyet 134, som illustrert i fig. 6-9. Initialt, under transport på overflaten og før innføring i brønnen holdes spindelen 132 tilbake i en tilbaketrukket posisjon ved hjelp av låsebolter 182 vist i fig. 1c. Disse låsebolter 182 fjernes før sammenstillingen innføres i brønnen. Innføringsverktøyet 134 under-støtter rørelementet 176 for innføring i kraft av inngrepet av tann- eller gjengemøns-teret 144 og 146. Som tidligere angitt strekker rørelementet 176 seg forbi holdekilene 40 i ankeret 10, slik at den radiale bevegelsesavstand for holdekilene 40 når de initialt skyver rørelementet blir understøttelsen for rørelementet 176 mot foringsrøret 178. Som en del av denne prosess vil innføringsverktøyet 134 måtte frigi sitt grep på rør-elementet 176, slik at det kan føres inn i rørelementet for å fullføre ekspansjon. Fig. 6-9 illustrerer hvorledes dette skjer når det kraftforsterkende verktøy 66 begynner sitt initiale arbeidsslag. Under innføring er støttehylsen 150 festet til hoveddelen 136 ved hjelp av skjærbolten 152. I denne posisjon skyves medbringeren 142 ut mot den innoverrettede forspenning av bladfjærene 148. Det blir gripende kontakt med rør-elementet 176 ved inngrep med tann- eller gjengemønsteret 144 og 146. Medbringere 156 understøttes av spindelen 132 i spor 158. Husdelen 166 holdes på plass ved hjelp av skjærbolter 164 til hoveddelen 136. Fig. 7 viser det som skjer under initial bevegelse av spindelen 132. Skjærbolt 152 brytes. Sporet 184 på spindelen 132 kommer under medbringerne 156. Den nedre del 110 går i inngrep med støttehylsen 150 og driver denne ned mot enderin-gen 168 og støttehylsen 150 glir nå ned langs senkepressen 180. I mellomtiden presses medbringere 142 innover av bladfjærer 148 mot spindelen 132. Dette trekker tann- eller gjengemønsteret 144 tilbake inn i hoveddelene 136. Rørelementet er nå fullstendig understøttet fra foringsrøret 178 ved ekspansjonen av overflatebehandlingen 177 på rørelementet 176 inn i foringsrøret 178 og den fullstendige frigivelse fra innføringsverktøyet 134 som ovenfor beskrevet.

Det skal bemerkes at det er en skråning 186 på rørelementet 176 umiddelbart under overflatebehandlingen 177. Skråningen 186 gjør det lettere å føre rørelementet 176 frem til posisjon hvor overflatebehandlingen 177, som er på en større diameter, vil være i posisjon for inngrep med foringsrøret 178 for å understøtte rør-

elementet 176.

Det skal på nytt minnes om at «rørelement» som anvendt heri innlemmer massive rør, perforerte eller slissede rør, og screenrør av en hvilken som helst kon-struksjon. Utstyret og metoden beskrevet i det foregående tillater ekspansjon av en hvilken som helst ønsket lengde selv i avviksborehull hvor borestrengmanipulering ikke er praktisk. Ankeret 10 og det kraftforsterkende verktøy 66 er bygget til å ha en utvendig diameter som vil tillate dem lett å passere inn i det ekspanderte rørelement 176. Dette eliminerer behov for lange lengder av rør for å forbinde en senkepresse

180 til det kraftforsterkende verktøy 66, noe som ville vært nødvendig hvis ankeret 10 og det kraftforsterkende verktøy 66 ikke kunne passere inn i det ekspanderte rørele-ment 176. Mens bruken av en senkepresse 180 med en bestemt diameter er beskrevet kan det også anvendes en senkepresse som kan posisjoneres mellom eller blant flere dimensjoner. Den ensartethet av ekspansjonen som oppnås ved å anvende en senkepresse med en forut bestemt diameter unngår det potensielle feilproblem som skyldes ujevne ekspansjoner som kan forekomme ved bruk av hydraulisk aktiverte ruller som beveger seg i respons til borehullformen. Senkepresser som gir en bestemt ekspansjon og sikrer at ekspansjonskraften utøves jevnt er tatt i betraktning selv om slike senkepresser inkluderer ruller som er faste. Enda et ytterligere fordel-aktig trekk er konstruksjonen av ankeret 10. Det har begrenset radial bevegelse slik at når det energiseres i et allerede ekspandert rørelement 176 vil det ikke ytterligere påkjenne dette til svikt i et forsøk på å oppnå et forankringsgrep. Den begrensede utoverbevegelse av holdekilene 40 tilveiebringer denne beskyttelse. For å kompen-sere for den begrensede radiale bevegelse når ankeret fremdeles er i foringsrøret 178, føres rørelementet 176 opp forbi holdekilene 40 på ankeret 10, slik at den begrensede bevegelse av holdekilene 40 vil være tilstrekkelig til å oppnå et grep på

foringsrøret 178 på grunn av nærværet av en del av rørelementet 176 omkring holdekilene for i det minste den initiale aktivering av ankeret 10 og slaget av senkepressen 180 for overføring av understøttelse av rørelementet 176 fra innføringsverktøyet 134 til foringsrøret 178.

Claims (5)

1. Enturs fremgangsmåte for plassering og ekspansjon av et rørelement i et foret borehull omfattende: avlevering av rørelementet og en senkepresse til en ønsket lokalitet i en enkelt tur; fremføring av senkepressen i en retning fra toppen av rørelementet mot bunnen av rørelementet; avlevering av rørelementet og senkepressen på en sammenstilling som omfatter i det minste et innføringsverktøy; frigivelse av nevnte sammenstilling fra rørelementet som et resultat av en forut bestemt bevegelse av nevnte senkepresse; tilveiebringelse av et anker med i det minste en radialt bevegelig holdekile for selektivt å understøtte senkepressen ettersom nevnte senkepresse beveges i rørelementet; den radiale utoverbevegelse av nevnte holdekile begrenses slik at den ikke vil overbelaste ekspanderte deler av nevnte rørelement; karakterisert ved at den videre omfatter kjøring av nevnte holdekile utover under trykk mot en forspenning som tilbaketrekker nevnte holdekile; tilveiebringing av et lukningsstempel på hvilket nevnte forspenning virker; trykk tillates selektivt i en passasje i legemet av nevnte anker for å forsterke kraften på nevnte lukningsstempel; anvendelse av nevnte trykk påført nevnte lukningsstempel for å aktuere en lås for å holde nevnte holdekile i en tilbaketrukket posisjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter påføring av trykk til nevnte forankring for å forlenge nevnte holdekile; avlevering av påført trykk til en trykkforsterker; påføring av en forsterket kraft, ved begynnelsen av et slag, fra nevnte trykkforsterker til nevnte senkepresse for intielt å feste rørelementet til det forede borehullet som sammenlignet med påfølgende ekspansjon av rørelementet under det gjenværende av slaget fra nevnte trykkforsterker.

3. Enturs fremgangsmåte for plassering og ekspansjon av et rørelement i et foret borehull omfattende: avlevering av rørelementet og en senkepresse til en ønsket lokalitet i en enkelt tur; fremføring av senkepressen i en retning fra toppen av rørelementet mot bunnen av rørelementet; avlevering av rørelementet og senkepressen for sammenstilling som omfatter i det minste et innføringsverktøy; frigjøring av nevnte sammenstilling fra rørelementet som et resultat av en forut bestemt bevegelse av nevnte senkepresse; tilveiebringelse av et anker med minst en radialt bevegelig holdekile for selektivt å understøtte senkepressen ettersom nevnte senkepresse beveges i rørelementet; radial utoverbevegelse av nevnte holdekile begrenses slik at den ikke vil overbelaste ekspanderte deler av nevnte rørelement; påføring av trykk på nevnte anker for å forlenge nevnte holdekile; avlevering av påført trykk til en trykkforsterker; innvendig trykk i nevnte trykkforsterker tillates å tappes av, fra en selektivt operert ventilasjon nær avslutningen av sitt slag.

4. Fremgangmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter: anvendelse av nevnte ventilasjon for å la brønnfluider drenere ettersom nevnte forsterker fjernes fra brønnboringen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter: et fall i innvendig trykk anvendes fra åpning av nevnte ventilasjon som et overflatesignal at nevnte trykkforsterker har slått helt ut.