NO310328B1 - Kabeltetningsinnretning - Google Patents

Abstract

Kabeltetningsinnretning som omfatter:. (a) et hus (3, 4) for innføring av en kabel (2), (b) tft tetningsmateriale (10) for tetning av et hulrom mellom kabelen (2) og huset (3, 4), og (c) midler (12, 13) for overføring av en aksialkraft i kabelen (2) til huset (3, 4) utenom tetningsmaterialet (10), og hvor midlene (12, 13) tillater hovedsakelig radial bevegelse av kabelen (2).

Description

Denne oppfinnelse gjelder en innretning for å forme en kabeltetning, sær-lig for å forme en lett tilgjengelig endeomslutning eller en lmjeomslutning for en ka-belskjøt for telekommunikasjon eller annet. Oppfinnelsens tetnmginnretning kan imidlertid også brukes for å danne en kabelgjennomføring.

Kabelskjøter må forsegles mot omgivelsene for å hindre degradering av kabellederne og -forbindelsene som danner skjøten. Når en kabelskjøt skal lages trekkes kabelisolasjonen tilbake eller skjæres av fra kabelendene som skal skjøtes sammen, slik at kabelens ledere kan forbindes. Etter at skjøten er utført bygges en omslutning i form av et skjøtehus opp omkring skjøten. I enkelte tilfeller er det ønskelig at skjøten er en endeskjøt i stedet for en linjeskjøt, og dette betyr at to eller flere kabler som ligger side ved side og har endeflatene vendt i samme retning skal skjøtes sammen. En fordel med en slik skjøt er at et hus som skal tette skjøten kan bestå av et kuppelformet deksel som kan skyves inn over den ferdige skjøt. En enkel tetningsforbindelse kan på denne måte utføres der kablene forlater et uttakssted fra et hus. I det tilfelle man har en linjeskjøt (hvor skjøten er mellom motstående ender av hver sin kabel) behøver man lage to pakninger rundt kablene, nemlig en i hver ende av et generelt sylindrisk linjeskjøtehus som omslutter skjøten. Endeskjøtehuset behøver derimot ikke være av omviklingstypen og kan likevel fjernes fra skjøten.

Forskjellige kabelskjøtehus er gjennom tidene foreslått, og noen av disse skal omtales her: US patent nr. 4 194 082 beskriver et generelt kuppelformet hus med en varmekrympbar ende som er krympet rundt en inngående kabel. Som et resultat av varmekrympingen dannes en pakning rundt kabelen for isolasjon av innersiden av huset mot omgivelsene.

WO 90/05401 (Raychem) beskriver en lmjeskjøtemrjretaing hvis omslutning ikke gjør bruk av varmekrympbart materiale, men hvor et tetningsmateriale i for eksempel gel form går inn som en del av de endepakninger som tetter mellomrommene mellom de inngående og utgående kabler i et skjøtehus hvis midtre del danner et generelt sylindrisk husparti. Endepakningene omfatter gel mellom hvert enkelt element, idet elementene kan bringes sammen for å deformere gelen slik at denne gir god tetning inn mot kablene og mot den sentrale husdel.

US 4 701 574 beskriver et hus med en kabelendeskjøt og et sentralt og generelt sylindrisk huselement. Endepakningene har en ytre omsluttende flate som passer til ytterflaten av det sylindriske huselement, og på denne måte kan endepakningene holdes i riktig stilling ved husets ender.

US 3 984 623 beskriver et kabelskjøtehus med et hult og rørformet plast-legeme hvis ende har en plugg, mens den motsatte ende er en blindende. En klemme er anordnet rundt det hule legemet for å klemme det rundt pluggen. Huset er fylt med fett. US 2 771 502 beskriver et skjøtehus med en langstrakt kapsling hvis ender har kleminn-retainger for å gripe utovervendende fliker av kabelisolasjonen på de kabler som skal skjøtes sammen, og dette gir et aksialt strekk over skjøten. Kraften tas opp av huset i stedet for av kontaktene og ledere i kabelen. Et elastisk og sammentrykkbart medium i form av en bøssingpakning lukker enden av huset og er med en bolt forbundet med klerninnretningene.

US 2 688 651 beskriver en kabelforbindelsesbeskytter som omfatter en rørformet omleggshylse for plassering over en kabelskjøt hvor kablene strekker seg ut på begge sider av hylsen. I begge ender av hylsen er det en pakning med utvendig gjenger mot hylsen, og en endehette med innvendige gjenger slik at hetten kan skrus inn i enden av hylsen. En fjærende plugg med et hull for kabelen føres inn på hver kabel og inn i enden av hylsen. Hetten skrus deretter på hylsen, hvilket gjør at pluggen kommer til å bli deformert til tettende inngrep med kabelen og innersiden av hylsen.

DE-A-2 263 419 beskriver en Icabelomslutning som danner en forbinden-de eller avgrenende hylse for elektriske kabler, og denne omslutning har en basisplate som kablene føres gjennom og et deksel som kan koples til denne plate. Et tetningssy-stem omslutter kablene i det området hvor basisplaten og dekselet er forbundet med hverandre, og dette system er anordnet mellom basisplaten og i det minste én stopper lagt inne i dekselet, på slik måte at forbindelsen mellom basisplaten og dekselet vil bevirke at stopperen eller stopperne utøver trykkrefter mot plasttetningsmaterialet i tet-ningssystemet og med en retning i kabelens langsgående retning (aksiahetningen) i det indre av dekselet og ved basisplaten.

Patentskriftet US 4 341 922 beskriver en strekkavlastnmgsinnretning for bruk i en kabelskjøteboks for å skjøte kommunikasjonskabler. Innretningen omfatter en horisontal del med flere fremspring (tanger), en vertikal del som rager oppover fra den horisontale del, og forsterkningselementer mellom den horisontale og vertikale del. Fremspringene på den horisontale del griper fatt i ytterisolasjonen på den kabel som skal skjøtes, mens den vertikale kant blir liggende an mot den indre ende av en kabel-krage som er ført gjennom en endeplate. Innretningen avlaster strekk i kabelen ved å la denne føres gjennom den ytre del av kabelskjøteboksen.

Beskrivelsen i samtlige av disse nevnte patentskrifter tas her med som re-feransemateriale.

Selv om tilfredsstillende pakninger kan fremstilles ved hjelp av de teknik-ker som er angitt ovenfor har hver pakning sin spesielle ulempe. Mange av dem er komplekse og kostbare og tar tid å installere.

Vi har nå oppdaget at man kan lage en forbedret kabeltetamgsinnretning ved å skille tetnmgsfunksjonen fra den mekaniske festefunksjon. Jeg foretrekker at dette skille i alt vesentlig tillater radial bevegelse av kablene i respons på for eksempel forskyvning av et tetningsmateriale.

Således skaffes i en bestemt utførelse av oppfinnelsen til veie en kabeltetnmgsinnretning, bestående av:

(a) et hus som kabelen er ført inn i,

(b) et tetningsmateriale som tetter rommet mellom kabelen og huset, og (c) midler for overføring av en aksialkraft i kabelen til huset utenom tetningsmaterialet.

Midlene for kraftoverføring tillater hovedsakelig radial bevegelse av kabelen.

Her skal nevnes at uttrykket "aksial" hvis ikke annet er angitt betyr hovedsakelig aksial i forhold til kabelen, "tverrliggende", "på tvers" etc. betyr i et plan som hovedsakelig er normalt på kabelen, og "radial" betyr hovedsakelig ut fra eller inn mot kabelen, fortrinnsvis i et plan som kommer inn under kategorien tverrplan i henhold til definisjonen ovenfor.

Tetningsmaterialet omfatter fortrinnsvis en gel eller et annet materiale med mykhet uttrykt som koninntrengningsverdi 30-400 (10"<1> mm) og målt i henhold til en modifisert versjon av forskriftene ASTM D217, og/eller en endelig forlengelse (målt i henhold til ASTM D412) som er over 100 %, og med hovedsakelig elastisk deformasjon innenfor forlengelsen opp til minst 100 %. Generelt vil slike materialer som ut-gangspunkt ha et polymer kompositt materiale som deretter er videreutviklet med olje eller en annen væske i form av en ekstender. En slik materialoppbygging kan dannes av blokk-kopolymerer med både relativt harde og elastomere blokker, og eksempler på slike polymerer innbefatter styrendienblokk-kopolymerer (for eksempel styrenisopren eller styrenbutadenblokk-kopolymerer) eller styren-etylenbutylenstyren-triblokk-kopolymerer. Eksempler på triblokk-kopolymer innbefatter de som er fremstilt av Shell, USA under varemerket KRATON. Disse blokk-kopolymerer er tilsatt oljer som eksten-dere. De resulterende geler vil generelt være termoplastiske, hvilket foretrekkes for å lette fremstillingen av produktet. I en bestemt utførelse brukes en gel som består av 10-14 vektdeler av kopolymeren KRATON G1651, 84-88 vektdeler av en mineralolje og mindre tilsatsmengder av en stabilisator etc. Andre gelmaterialer kan om ønsket brukes, for eksempel de som baserer seg på polyuretaner eller silikoner. Hardere geler kan lages ved å redusere oljeinnholdet, for eksempel ved å bruke 78-82 % olje og om ønsket en blanding av blokk-kopolymerer såsom KRATON Gl651 og KRATON Gl650, fortrinnsvis med omkring 10 % hver.

For å lette posisjonering av huset rundt tetningsmaterialet kan dette strek-kes ut i aksialretning slik at kabelen derved blir presset sammen på tvers, i alle tilfeller foretrekkes at det blir lagt rundt kabelen eller kablene slik at huset kan skyves langsetter kabelen og over det. Alternativt kan kabelen holdes fast i posisjon i forhold til huset, mens det er tetoingsmaterialet som skyves inn i forhold til begge, idet dette fortrinnsvis omfatter en generelt sylindrisk plugg med et aksialt hull gjennom for hver kabel. Slike hull vil fortrinnsvis stå i forbindelse med ytteromkretsen av pluggen ved at det er skåret inn gjennom tetningsmaterialet, og på denne måte kan pluggen "pakkes rundt" kabelen slik at det ikke blir behov for å måtte smette pluggen inn fra en fri kabelende.

Der hvor tettende isolasjon rundt en kabel skal utføres som en pakning utenpå en skjøt vil vanligvis to eller flere kabler ligge parallelt. I et slikt tilfelle blir tetningsmaterialet anordnet rundt kablene for å danne en pakning mellom dem, mellom kablene og det omsluttende hus.

Videre vil det være anordnet det man kan kalle "restriksjonsmidler" som foretrekkes å omfatte et ettergivende metall- eller plastbånd med minst ett innoverrettet og hovedsakelig radialt rettet fremspring i form av en skinne, eller lignende.

Huset kan være av en hvilken som helst egnet konstruksjon, men for en såkalt butt- eller endeskjøteomslutning foretrekkes at det omfatter en første del som kan kalles en strammedel og som omslutter tetningsmaterialet og midlene for overføring av en aksial kraft til huset, og en andre del som kan kalles en innsmettdel og fortrinnsvis er kuppelformet og omfatter et deksel for strammedelen.

Den andre del er fortrinnsvis løsbart festet til den første del slik at adgang til kablene som er omsluttet i huset lett kan foregå. De to deler kan holdes sammen av en sirkulær eller annerledes formet klemme, gjerne sammen med en O-ring eller et annet tetningsmiddel anordnet mellom to motstående flater på de to deler.

Der hvor en linjekabelskjøt skal innesluttes i huset kan dette ha et tetningsmateriale som angitt ovenfor og midler for overføring anordnet nær husets begge ender.

Midlene for overføring av krefter kan omfatte en kabelklemme med den første del for feste til en kabel og en andre del som er innrettet for samvirke med en hovedsakelig radial del av huset, og en slik kabelklemme (eller dens første del) kan anta en hvilken som helst egnet form, for eksempel kan den være i form av en såkalt slangeklemme eller "jubileumsklemme" (varemerket jubilee clip). De to deler kan danne et sammenhengende stykke eller de kan i utgangspunktet være skilt fra hverandre og f.eks. forbundet med hverandre ved hjelp av en nagle eller en innsmettingsanordning.

Jeg foretrekker at huset har et innvendig tverrliggende element, f.eks. i form av en plate eller en flens og med en hovedsakelig radial fordypning såsom et spor langs hvilken eller hvilket den andre del av kabelklemmen kan forskyves.

Tetningsmaterialet (b) kan være utrustet med midler for aksial kompresjon av det. Slik aksial kompresjon kan forårsake forskyvning av materialet i et tverrliggende plan, hvilket på sin side kan bevirke at det dannes tetning mellom kablene og det omsluttende hus. Midlene for kompresjon eller sammenpressing kan omfatte to skiver som tetningsmaterialet er lagt inn mellom, og midler for å presse de to skiver mot hverandre, såsom en skivestrammer med bolt og mutter og i forbindelse med en fjær. Fortrinnsvis kan slike skiver fritt bevege seg i forhold til midlene (c) for laaftoverføring, hvorved det skilles mellom ternmgsfunksjonene og den mekaniske festemekanisme.

På denne måte kan tetningsmaterialet opprettholde god tetning til tross for strekk eller trykk, eventuelt også bøyemomenter i kabelen. Materialet kan også presses sammen for å danne den ønskede tetning, og kabelen kan bevege seg som ønsket i respons på de krefter som blir satt opp i tetningsmaterialet. Dette ville ellers ikke være mulig hvis kabelen var stivt festet til huset og uten mulighet for radial bevegelse, slik det nå blir mulighet til ifølge oppfinnelsen.

Det tverrliggende element som kan være en tverrplate og er anordnet inne i huset er videre fortrinnsvis lagt lenger inn i dette enn tetningsmaterialet, og på denne måte kan platen være en hovedsakelig sammenhengende plate uten hull for adgang gjennom den eller midler for å presse sammen tetningsmaterialet. Tverrplaten kan derfor gjøres sterkere og vil være beskyttet fra omgivelsene. Fortrinnsvis er tverrflaten slik at den kan føres glidende inn i huset og deretter låses på plass, f.eks. ved å være hindret i å dreie i forhold til huset. I det minste når huset har en løsbar øvre del i form av et deksel kan tverrplaten med fordel være satt inn i husets basis eller bunndel gjennom toppen, dvs. gjennom den ende som ligger innenfor dekselet, i stedet for gjennom motsatt ende (bunnenden) som kablene forlater huset gjennom. På denne måte kan den nederste del av bunndelen ha en permanent begrenset åpning som bidrar til å lette tetningen ved hjelp av tetningsmaterialet.

Oppfinnelsen er videre illustrert ved de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et typisk endeskjøtehus, fig. 2 og 3 viser pakninger for bruk inne i et slikt hus, fig. 4 viser et tverrliggende element i form av en tverrplate for å forankre kabler inne i huset utenpå en forseglet skjøt, fig. 5 viser hvordan kablene kan bevege seg radialt i forhold til tetningsmaterialet, og fig. 6 viser en kabelklemme for bruk sammen med tverrplaten.

Fig. 1 viser altså et endeskjøtehus 1 som sørger for tetning av en kabels-kjøt mellom to kabler 2. Huset 1 har en bunndel 3 som kablene 2 er ført gjennom, og et kuppelformet deksel 4 som passer til bunndelen 3 og som inneslutter kabelskjøten. En-deskjøtehuset kan være festet ved hjelp av en brakett 5 til en stolpe, vegg e.l.

Enkelte andre foretrukne trekk er også indikert. Huset kan ha en ventil 6 som kan brukes til trykkprøving eller trykkpådrag, og dette kan være ønskelig når huset tetter omkring og mellom kabler som står under innvendig trykk. Bunndelen 3 og det kuppelformede deksel 4 kan være holdt sammen ved hjelp av en sirkulær dekselklemme 7 hvis ender er tvunget sammen av en bolt 8 e.l. Klemmen kan presse bunndelen og dekselet sammen utenpå en O-ring 9 (fig. 2) mellom dem.

Tetriingsmaterialet (b) og midlene (c) angitt ovenfor kan f.eks. være inn-lagt i bunndelen 3. En slik utgave av endeskjøtehuset er illustrert med fire kabler, men oppfinnelsen kan naturligvis brukes for å tette rundt ethvert fornuftig antall kabler. Kablene kan være rent elektriske eller optiske.

En bunndel er vist i tverrsnitt og med ytterligere detaljer på fig. 2 og 3, skilt fra dekselet, og O-ringen 9 er vist der hvor dekselet ville komme inn. Ringen ses ligge mot en anleggsflate på en flens som mot en tilsvarende flens med anleggsflate på dekselet danner de midler som en radialt anordnet dekselklemme 7 (fig. 1) utgjør for å presse bunndelen og dekselet sammen.

Kablene 2 er ført inn i huset gjennom hull i bunndelen, og kabelisolasjonen er fjernet fra de deler som skal isoleres inne i huset, slik at lederne eller lederbunte-ne 14 kan skjøtes sammen.

Huset må isoleres overfor omgivelsene for å hindre skader som kan forår-sakes av fuktighet etc. på lederne 14. Dette krever at alle hulrom mellom kablene og innerveggen av bunndelen eller andre deler av det omsluttende hus blir lukket med tet-ningsmateriale. I den viste utførelse er et slikt hulrom tettet ved hjelp av tetningsmaterialet 10 anordnet mellom to skiver 11 eller andre elementer som tillater at tetningsmaterialet kan presses sammen i lengderetningen.

En slik lengdekompresjon (som på fig. 2 og 3 ennå ikke er iverksatt) vil bevirke at tetningsmaterialet også presses radialt utover slik at det inntar den ønskede tetningsform.

Skivene 11 kan for dette formål presses sammen ved hjelp av en spesiell innretning som kan kalles skivestrammer 15 og som utgjøres av eller inneholder en mutter som ved dreining kan beveges langsetter en bolt (skjult på figurene) og derved presse en fjær 16 mot den nedre av de to skiver 11. Bolten er festet til den øvre skive 11, og tilstramming av mutteren vil derfor tvinge skivene sammen og sørge for at den ønskede deformasjon av tetningsmaterialet 10 finner sted.

Den nedre skive 11 kan holdes på plass inne i bunndelen 3 ved hjelp av et element såsom en innoverragende flens 17 e.l., og den nedre del av bunndelen 3 kan ha et nedre parti som skiven 11 kan gli langs over en strekning 18 uten å kunne forskyves sideveis. Fortrinnsvis kan både tetningsmaterialet 10 og skivene 11 gli noe i begge aksi-ale retninger, og på denne måte kan et overtrykk i og på yttersiden av huset komme i tillegg til aksialtrykket mot tetningsmaterialet og forsterke tetningsvirkningen.

Hvis flensen 7 utgjøres som en del av bunndelen eller er permanent festet til denne vil det være nødvendig for tetningsmaterialet 10 og skivene 11 å føres inn i bunndelen 3 fra oversiden slik som vist. En alternativ konstruksjon er vist på fig. 3 hvor tetningsmaterialet og skivene i stedet kan skyves inn fra nedsiden. En tetningsring 20 med fortrinnsvis C- eller U-formet ringtverrsnitt kan være festet til den nederste del av bunndelen for å holde på plass den nedre skive 11, og tetningsringen 20 kan låses på plass ved hjelp av knaster eller en vulst 21 som f.eks. kan sørge for innsmetting eller glidning pluss dreining.

Fig. 2 og 3 viser en tverrplate 12 som fortrinnsvis kan skyves inn i huset fra den ene side og låses på plass (f.eks. ved dreining) mot aksial bevegelse i forhold til huset.

Fra oppfinnerens side foretrekkes at tverrplaten er adskilt fra den øvre skive 11, og at denne på sin side er i stand til å kunne beveges aksialt i forhold til tverrplaten 12.

Hensikten med tverrplaten 12 er å gi mekanisk forbindelse mellom kablene 2 og huset, fortrinnsvis dettes bunndel 3. Muligheten for bevegelse mellom den øvre skive 11 og tverrplaten 12 tillater at tetnmgsfunksjonen og de mekaniske funksjoner kan holdes adskilte, og på denne måte kan en optimal tetnmgsvirkning oppnås uten at den blir degradert av aksialkraft fra eller bøyning av kablene.

Tverrplaten 12 er fortrinnsvis i form av en plate eller flensring som sammen med kablene 2 dekker hovedsakelig hele tverrsnittet av bunnplaten, men den kan imidlertid omfatte langsgående skinner eller andre elementer og ha form av en ramme.

Kablene 2 er forankret til tverrplaten ved hjelp av kabelklemmer 13 som kan være i form av slangeklemmer eller andre klemmetyper. Det foretrekkes at slike klemmer kan festes til kablene og deretter strammes rundt tverrplaten 12. Hvis derimot klemmene er permanent festet til eller i alle fall først festes til tverrplaten 12 vil sam-menmonteringen ha tendens til å være vanskeligere.

Når tetningsmaterialet blir presset sammen for å danne den ønskede pakning rundt og mellom kablene vil det være ønskelig at disse likevel skal kunne bevege seg noe i radial retning hvis man kan opprettholde et jevnt trykk av tetningsmaterialet mot hele kablenes omkrets. En pakning rundt kabler med forskjellig størrelse vil gjøre en slik bevegelsesmulighet enda mer attraktiv. Bevegelsen tillates fortrinnsvis i oppfinnelsen på den måte kabelklemmene 13 er festet til tverrplaten 12 på. En viss form for relativ glidebevegelse tillates fortrinnsvis.

Tverrplaten kan f.eks. ha hovedsakelig radiale spalter eller spor som klemmene kan gli i, og i så fall kan hvert par spor/spalter generelt ha en samvirkende mekanisme med et fremspring og en utsparing for å hindre eller begrense relativ aksial-bevegelse. Et fremspring eller begge og tilhørende utsparing vil strekke seg i radial retning for å holde samvirke over den ønskede relative radiale bevegelse, og det foretrekkes at veggene i utsparingene har skinner som passer inn i spor eller spalter i klemmene, men dette kan også være utført omvendt.

De radiale spor eller spalter strekker seg fortrinnsvis frem til omkretsen av tverrplaten slik at klemmene kan føres inn i dem etter at kablene er holdt fast.

Claims (14)

1. En tverrplate 12 og klemmer 13 med foretrukket form er vist på fig. 4.

   Radiale utsparinger 22 er vist med mulighet for at klemmene 13 kan gli i den retning som er vist med pilene. Utsparingene 22 har styreskinner 23 for inngrep i styrespaker 24 og derved hindre relativ aksial bevegelse som angitt ovenfor. Fremspring i form av låseskinner 19 er også vist, og ved hjelp av disse kan tverrplaten dreielåses i bunndelen (se fig. 2). Klemmene omfatter en første del, strammedelen 25 (vist ufullstendig) og en andre del, innsmettdelen 26. De første vikles om kablene og strammes fortrinnsvis ved hjelp av en eller annen skmeanordning, mens de andre føres inn i utsparingene i tverrplaten 12 som beskrevet. Fig. 5 viser et tetningsmateriale 10 med sirkulært tverrsnitt og vist ovenfra, med hull 27 som kablene kan føres gjennom. Dobbelpilene i hullene 27 indikerer ho-vedretningene for den ønskede sideforskyvning av kablene og derved også av tetningsmaterialet, for å sikre at en tetning rundt en kabel med både stort og lite tverrsnitt blir sikret. Den første del, strammedelen 25 av en kabelklemme 13 er i perspektiv vist på fig. 6, sammen med en skruemekanisme slik som på en slangeklemme, for tilstramming rundt kabelen. 1. Kabeltetnmgsinnretning (1) bestående av: (a) et hus (3,4) som kabelen (2) er ført inn i, (b) et tetningsmateriale (10) som tetter rommet mellom kabelen (2) og huset (3,4), og (c) midler (12) for overføring av en aksialkraft i kabelen (2) til huset (3,4) utenom tetningsmaterialet (10); KARAKTERISERT VED at midlene (12) for kraftoverføring tillater hovedsakelig radial bevegelse av kabelen (2).
2. 2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED et linjeskjøtehus med et tetningsmateriale (10) og midler (12) for kraftoverføring i enden av huset (3,4).
3. 3. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED et endeskjøtehus (3, 4) med et tetningsmateriale (10) og midler (12) for kraftoverføring nær husets ene ende, idet dettes andre ende ender blindt.
4. 4. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at huset (3,4) omfatter en bunndel (3) og et deksel (4) til denne, idet bunndelen er innrettet for å oppta tetningsmaterialet og midlene (12) for kraftoverføring.
5. 5. Irinretning ifølge ett av de foregående krav og innrettet for å kunne tette flere kabler (12), KARAKTERISERT VED at tetningsmaterialet (10) har gjennomgående hull (27), ett for hver kabel (2), og at det er anordnet midler (12) for kraftoverfø-ring, separat for hver kabel.
6. 6. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at midlene (12) for overføring av kraft omfatter en kabelklemme (13) med en første del (25) for feste til en kabel (2) og en andre del (26) for samvirke med en i alt vesentlig radial del (22) av huset (3,4).
7. 7. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at huset (3, 4) har en innvendig tverrplate (12) med hovedsakelig radiale utsparinger (22) med styreskinner (23) langs hvilke den andre del (26) av kabelklemmen (13) kan gli.
8. 8. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tetningsmaterialet (10) er utrustet med midler (11, 15, 16) for aksial kompresjon av det.
9. 9. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at midlene (11, 15, 16) for aksial kompresjon omfatter to skiver (11) som tetningsmaterialet (10) legges inn mellom, og midler (15,16) for å bringe de to skiver (11) mot hverandre.
10. 10. Innretning ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at hver skive (11) kan bevege seg i forhold til midlene (12) for kraftoverføring.
11. 11. Inmetning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den innvendige tverrplate (12) kan forskyves langsetter i huset (3, 4) og låses mot aksial bevegelse i forhold til dette.
12. 12. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tetningsmaterialet (10) innbefatter en gel.
13. 13. hmretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tetningsmaterialet (10) har en mykhet som tilsvarer en konusinntrengning på mellom 300 og 400 (10<1> mm) i henhold til forskriftene ASTM D217, og/eller en endelig forlengelse som er større enn 100 % og målt i henhold til forskriftene ASTM D412.
14. 14. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tetningsmaterialet (10) har en gjennomgående åpning (27) for kabelen (2), idet åpningen strekker seg ut til materialets (10) ytterflate og tillater at det etter kabelinnfø-ringen kan legges rundt kabelen (2).