NO314042B1 - Fremgangsmåte og anlegg for reraffinering av brukt olje, og syklonvakuumfordamper for behandling av oljen - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for reraffinering av brukt olje, i henhold til innledningen i det etterfølgende patentkrav 1.

Oppfinnelsen angår også en syklonvakuumfordamper i henhold til innledningen i det etterfølgende patentkrav 4.

Dessuten angår oppfinnelsen et anlegg egnet for reraffinering av brukt olje.

Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for reraffinering av brukt olje.

Hvert år frembringes omtrent 20 mill. tonn (150 mill. fat) brukte smøreoljer på verdensba-sis, slik som dieselsmøreoljer, gearoljer, turbinoljer og hydrauliske oljer som ved anvendelse eller håndtering er blitt uegnet for den tenkte anvendelse. Brukte oljer som kommer fra millioner av biler og andre maskiner hoper seg opp i tusener av bensinsta-sjoner, reparasjonsverksteder og industrielle anlegg. Smøreoljer brukes ikke opp under anvendelse, men blir forurenset med tungmetaller, vann, drivstoff, karbonpartikler og nedbrutte additiver. Smøreoljen er eventuelt så forurenset at den ikke tilfredsstillende kan utføre sin smørende funksjon og må derfor erstattes. I tillegg dannes store mengder av andre brukte oljer, slik som bunnprodukter i beholdere, rørlednings-grenseflateprodukter og andre forurensede mineraloljeprodukter. Det meste av denne brukte oljen dumpes (lovlig eller ulovlig) eller brennes som drivstoff av dårlig kvalitet, men slike metoder for å kvitte seg med avfall er høyst skadelige for omgivelsene og kan forårsake alvorlig forurensning. Den offentlige opinion og myndighetene ber i økende grad om materialresirkulering, heller enn brenning eller dumping av avfallsproduktene. Brukte smøreoljer kan inneholde 60 til 80% av meget verdifull basisolje (vanligvis omfattende mineraloljefraksjoner med en viskositet på ikke mindre enn 20 cSt ved 40°C), som er verdt betydelig mer enn tung drivstoffolje. Det er derfor ønskelig å ekstrahere og bruke denne basisoljen igjen.

Opp til i dag er imidlertid dette ikke vanligvis blitt tatt hånd om av raff in ørene av råolje. Dette skyldes at selv om brukt olje representerer en betydelig råmaterialkilde for reraffinering, er dens volum relativt lite i forhold til verdens råoljebehov, som nå overskrider 9 mill. tonn (65 mill. fat) pr. dag. I tillegg er brukt olje forurenset med forurensninger som kan forårsake dyrt sammenbrudd og borestans i vanlige store råoljeraffinerier. Videre, siden brukt olje vanligvis ikke kommer fra én kilde i store volum krever dens oppsamling og håndtering ressurser som er uforenlige med de normale råmaterialforsyninger til de store oljeselskaper.

Det har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet at brukt smøreolje fra motorer og maskiner kan resirkuleres. Denne resirkuleringen vokste og ble mer utviklet med utbredelsen av bilen. Under den andre verdenskrig ble reraffinering mer alminnelig utbredt på grunn av vanskelighetene med å skaffe ny smøreolje. Reraffinering av brukt olje fortsatte fremdeles i 1960- og 1970-årene, men ble så uøkonomisk. Dette var fordi de almin-nelige reraffineringsprosessene på den tiden involverte tilsetning av svovelsyre for å separere forurensningene fra de anvendelige hydrokarbonkomponentene av den brukte oljen, og dannet derved som et avfallsprodukt et meget giftig syreslam. Med en økende bruk av ytelsesforsterkende oljetilsetninger mot slutten av 1970-tallet, vokste mengden av syreslam dannet ved de vanlige reraffineringsanlegg til et uakseptabelt nivå. I USA, er det rapportert av det amerikanske petroleumsinstitutt at, som en konsekvens av lovgivning mot landfyllingen av syreslam dannet ved vanlige anlegg, har antallet av reraffineringsanlegg for brukt olje falt fra 160 i 1960-årene til bare 3 i dag.

Som et alternativ til syrebehandlingsprosessen for reraffinering av brukt olje, er det foreslått forskjellige fordampnings/kondensasjonsprosesser. I et forsøk på å oppnå høy driftseffektivitet, er det vanligvis foreslått at tynnfilmfordampere anvendes. Disse fordampere omfatter en roterende mekanisme inne i fordamperbeholderen som gir en høy turbulens og derved reduserer oppholdstiden til tilførselsoljen i fordamperen. Dette gjøres for å redusere forkoksing, som forårsakes av spalting av hydrokarbonene på grunn av forurensninger i den brukte oljen. Spalting begynner å skje når temperaturen til tilførselsoljen stiger over 300°C, og forverres betraktelig over 360 til 370°C. Enhver forkoksing som forekommer vil imidlertid tette igjen den roterende mekanismen og andre labyrintiske mekanismer slik som rørtype-varmevekslerne som ofte finnes i tynnfilmfordampere. Disse må derfor renses regelmessig, noe som leder til betydelig driftsstans på grunn av den innviklede strukturen til mekanismene.

Det er kjent fra WO-91/17804 å tilveiebringe en fordamper som kan anvendes i reraffinering av brukt olje ved destillasjon. Denne fordamperen omfatter en syklonvakuumfordamper hvori overopphetet væske innføres tangentialt inn i en delvis evakuert og vanligvis sylindrisk beholder. Innsiden av beholderen er utstyrt med et antall konsentriske kjegler stablet oppå hverandre som tjener til å tilveiebringe en tilbake-løpsvirkning. Som et resultat av forkoksing, vil imidlertid fordamperen ennå trenge å stanses regelmessig for å foreta den innviklede og tidkrevende oppgaven med å rense kjeglene.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, for reraffinering av brukt olje, kjennetegnes ved de trekk som fremgår av patentkrav 1.

Syklonvakuumfordamperen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av patentkrav 4.

Anlegget i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av patentkrav 7.

En fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, for reraffinering av brukt olje, kjennetegnes ved de trekk som fremgår av patentkrav 9.

Siden fordamperen er ordnet slik at materiale innføres hovedsakelig tangentialt inn i et delvis vakuum under anvendelse, vil en grad av hurtig fordampning av materialet forekomme og en turbulent syklonstrøm av væske- og dampfaser vil oppnås. Væske-fasen vil ha en tendens til å falle til bunnen av fordampningskammeret, mens dampfasen vil ha en tendens til å stige til toppen av kammeret. En forutbestemt fraksjon av dampfasen kondenseres så i overristingskondensatoren, mens resten av dampfasen ekstraheres fra fordampningskammeret. Siden fordampningskammeret er hovedsakelig fritt for bevegelige deler og/eller labyrintiske strukturer, vil enhver forkoksing som kan forekomme ha en tilbøyelighet til å være på innerveggene av fordampningskammeret. På grunn av de turbulente syklontilstandene i fordamperen, hjelper sand som er tilstede i materialet til med å fjerne forkoksing fra de gjentettede overflater. Selv om forkoksingen blir alvorlig, er det relativt raskt og enkelt å åpne fordampningskammeret og rense de indre veggene, og derved unngå lange perioder med driftsstans. Anvendelsen av en overrislingskondensator for dette formål i henhold til den foreliggende oppfinnelse hjelper også til å redusere forkoksing, siden det vanlige labyrintiske rørtype-varmevekslings-systemet i vanlige tynnfilmfordampere ikke er påkrevd. Vanligvis plasseres overrislingskondensatoren over fordampningskammeret. Siden destillatet som er oppnådd i en overrislingskondensator ikke er nødt til å kondensere på en metalloverflate, reduseres forkoksing ytterligere.

Fordamperen er fordelaktig utstyrt med et tilførselsresirkuleringssystem hvori produktet som samles opp ved bunnen av fordampningskammeret resirkuleres tit fordampningskammeret ved hjelp av en pumpe og en varmer. Varmeren varmer det resirkulerende materialet til en høyere temperatur enn i det tilførte materialet og pumpen ordnes fordelaktig slik at strømmen av det resirkulerende materialet gjennom resirkuleringssystemet er større enn strømmen av det tilførte materialet gjennom de initiale introduksjons-rørene. Strømmen i rørene og varmevekslerne er foretrukket holdt vel turbulente for å redusere sannsynligheten for forkoksing, dette oppnås ved å holde fluidhastigheten i rørene relativt høy. Strømningshastigheten over varmeveksleren, og derfor temperatur-differansen (AT) over varmeren, er fordelaktig holdt lav. Dette hjelper til å unngå overoppheting av den brukte oljen, og derved reduseres forkoksing i destilla-sjonssystemet. I foretrukne utførelsesformer kan en del av det resirkulerende materialet tappes av for videre behandling.

Overrislingskondensatoren virker fordelaktig etter et tilbakeløpsprinsipp, hvori destillat som oppnås i overrislingskondensatoren resirkuleres ved hjelp av en pumpe og en varmeveksler. Ved å styre temperaturtilstandene i overrislingskondensator-resirkuleringssystemet i samsvar med temperatur og trykk i selve overrislingskondensatoren, kan karakteren til fraksjonen som er destillert styres nøyaktig. En andel av dette destillatet kan tappes av fra resirkuleringssystemet og føres til lagring.

Ytterligere fraksjoner kan kondenseres fra dampfasen som dannes i

fordampningskammeret og som passerer gjennom overrislingskondensatoren. Dette kan oppnås ved hjelp av én eller flere varmevekslerkretser hvori fraksjonene kondenseres og fra hvor de kan føres til lagring. Ved kondensasjon av de lettere fraksjoner i damplinjen, kan et forbedret vakuum opprettholdes for å redusere arbeidet som er nødvendig for det generelle vakuumsystemet som styrer trykket i fordampningskammeret. Den resterende dampfasen trekkes inn i vakuumsystemet og enhver damp som ikke kondenserer i vakuumsystemet kan så vaskes og føres vekk for forbrenning eller annen passende avhendelse.

Anlegget omfatter minst to syklonvakuumfordampere som hver er utstyrt med temperatur- og trykkstyrtng og hver omfatter et hovedsakelig tomt fordampningskammer hvori materiale innføres hovedsakelig tangentialt under anvendelse, og hver er utstyrt med en overrislingskondensator i forbindelse med fordampningskammeret og et destillat kan samles opp i overrislingskondensatoren, hvori fordamperne er lenket sammen slik at materiale som er behandlet i en første fordamper kan sendes som tilførsel til minst én annen fordamper for videre behandling.

Ved å sammenkoble to eller flere fordampere i serie, kan et flertrinns destillasjonsanlegg konstrueres for kontinuerlig å ekstrahere og separere flere verdifulle basisoljefraksjoner. Dette har den videre fordel at et høyere vakuum kan opprettholdes i de senere fordampningstrinn når destillatfraksjonene blir gradvis tyngre, siden de tyngre olje-fraksjonene frembringer mindre dampvolum enn de lettere fraksjoner. Fordelaktig har hver fordamper uavhengig sine temperatur- og trykkbetingelser bestemt og anvendt, og muliggjør derved at et relativt stort område av fraksjoner (minst to pr. fordamper) kan ekstraheres fra den brukte oljen. Når temperatur- og trykkbetingelsene en gang er satt, holdes de foretrukket stort sett konstant for å gi produktkonsistens over tid. Temperatur-og trykkbetingelsene kan individuelt innstilles for å oppnå alternative oljefraksjoner. Dette gir en ytterligere fordel i forhold til kjent teknikk siden det også tillater systemet å bli tilpasset til forskjellige kvaliteter og blandinger av materiale.

Hver fordamper og dens tilhørende hjelpeutstyr kan fordelaktig monteres i en ramme for å danne en modulenhet. Inngang og utgang til hver modulenhet ordnes slik at to eller flere slike modulenheter kan sammenkobles på en enkel måte, og derved muliggjøre at et anlegg kan konstrueres kun ved å sette sammen et forbestemt antall modulenheter.

I en foretrukket utførelsesform omfatter anlegget fire fordampere som er forbundet med hverandre i serie. Tilførselen av brukt olje filtreres først for å fjerne partikler og forurensninger over en forbestemt størrelse, f.eks. 100 til 300 pm, og ledes så til den første fordamperen ved hjelp av en bufferbeholder og en forvarmingstank, hvor tilførselen varmes til omtrent 80°C. Ytterligere kjemiske tilsetninger slik som kaustisk soda kan innføres på dette trinnet. Tilførselen innføres så hovedsakelig tangentialt inn i den første fordamperen, hvori temperatur- og trykkbetingelsene er henholdsvis foretrukket fra 160 til 180°C og 400 mbar vakuum til atmosfæretrykk. Under disse betingelsene utskilles vann og lette hydrokarboner (kjent som lettkomponenter, med lignende egenskaper som nafta), som drives ut og kondenseres i overrislingskondensatoren til fordamperen og/eller i en ytre etterkondensator. Disse fraksjoner står vanligvis for mellom 5 til 15% av volumet av brukt olje. Syklonvakuum-fordampningsprosessen kombinert med anvendelse av en overrislingskondensator fremstiller et destillert vann som har et relativt lavt innhold av metall og andre forurensninger. Lettkomponenter tilstede i vannet separeres så og kan anvendes som oppvarmingsbrennstoff for reraffineringsprosessen. Vannet kan behandles for å være i henhold til de miljømessige bestemmelser og kan helles ut eller anvendes som et kjølende eller oppvarmende fluid i reraffineringsprosessen. Bunnproduktet, som omfatter de ikke-destillerte 85 til 95% av tilførselen av brukt olje, resirkuleres som beskrevet ovenfor. I resirkuleringskretsen, oppvarmes bunnproduktet, foretrukket til 180 til 200°C, og blandes med den primære råmaterialtilførselen for gjeninnføring i den første fordamperen. Pumpen i resirkuleringskretsen danner fordelaktig en resirkuleringsstrømningshastighet større enn den opprinnelige tilførselsstrømningsraten. Dette hjelper til å redusere forkoksing i resirkuleringsrørene siden overoppheting av oljen i varmeveksleren unngås. Resirkuleringsstrømningsraten bør være stor nok til å danne en god turbulent strømning, og er følgelig avhengig av varmevekslerkapasiteten og av dimensjonene til rørledningene. Dette oppnås typisk ved en resirkuleringsstrømningsrate 5 til 10 ganger større enn den opprinnelige tilførselsstrømningsraten.

En andel av resirkuleringsbunnproduktet fra den første fordamperen føres til og innføres

i en andre fordamper. Denne andre fordamperen er hovedsakelig lik den første

fordamperen, men temperatur- og trykkbetingelsene er foretrukket fra henholdsvis 260 til 290°C og 40 til 100 mbar vakuum. Under disse betingelser skilles en lett fyringsolje (lik atmosfærisk gassolje) og en spindelolje (med en viskositet ved 40°C på omtrent 15 cSt) ut som fraksjoner fra øverste del av destillasjonstårnet, og etterlater et bunnprodukt hvorfra basisoljedestillatet skal gjenvinnes. Disse gassolje- og spindeloljefraksjonene utgjør vanligvis 6 til 20% av det opprinnelige volum av brukt olje. De kondenserte fraksjoner føres til lagring og kan undergå en sluttbehandling, idet graden av behandling vil bestemmes av endelig bruk og markedskrav. Bunnproduktet fra den andre fordamperen resirkuleres som i den første fordamperen, men ved en temperatur som foretrukket er i området rundt 280°C, og en andel av det resirkulerte produktet føres til og innføres i en tredje fordamper.

Den tredje fordamperen opererer foretrukket ved temperatur- og trykkbetingelser på henholdsvis rundt 290 til 330°C og 15 til 25 mbar vakuum. Disse driftsverdiene kan variere innen forutbestemte grenser (vanligvis ± 10%) for å passe til de ønskede destiliatproduktene ved utgang. Den tredje fordamperen er fordelaktig i forbindelse med første og andre overrislingskondensatorer. Den andre overrislingskondensator tjener tii å kondensere noe av de lettere fraksjoner fra dampfasen som passerer gjennom den første overrislingskondensatoren.

To basisoljefraksjoner fremstilles i det tredje trinn som destillatprodukter fra den øverste del av destillasjonstårnet og føres til lagring. Den første og andre overrislingskondensatoren som opererer ved høye temperaturer (100 til 250°C) muliggjør en delvis kondensasjon hvorved to spesifikke destillatfraksjoner kan produseres. Overrislingskondensatorene har tilleggsfordelen at temperaturen så vel som resirkuleringsstrømningsraten kan varieres, og derved muliggjøres en fleksibel fraksjonering. Viskositeten til fraksjonene kan varieres ved å justere forholdet mellom temperatur og resirkuleringsstrømningsrate. Ved å øke kondensatortemperaturen, kan en tyngre oljefraksjon produseres. Basisoljefraksjonene som ekstraheres ved den tredje fordamperen utgjør vanligvis 10 til 50% av volumet av brukt olje. Bunnproduktet resirkuleres ved rundt 330°C som før, og en andel av det resirkulerte produktet føres til og innføres i en fjerde fordamper.

Den fjerde fordamperen opererer foretrukket ved temperatur- og trykkbetingelser på henholdsvis rundt 320 til 345°C og 5 til 15 mbar vakuum. Ytterligere basisoljefraksjoner, som er tyngre enn de som ekstraheres i tredje trinn, skilles ut som produkter fra øverste del av destillasjonstårnet og kondenseres som basisoljedestillatfraksjoner og føres til lagring. I visse utførelsesformer kan fordamperen opereres i pulje, hvorved et antall adskilte temperatur- og trykkbetingelser anvendes for å ekstrahere spesifikke fraksjoner fra tilførselen. Hver slik fraksjon føres foretrukket til individuell lagring. Basisoljefraksjonene som ekstraheres ved den fjerde fordamperen utgjør vanligvis 10 til 50% av det opprinnelige volum brukt olje, dette avhenger i en viss grad av den generelle viskositeten til den brukte tilførselsoljen. Det resterende bunnproduktkonsentratet inneholder tungmetaller fra den brukte oljen, og sedimenter, karbon partikler, aske og forskjellige ikke-flyktige oljetilsetninger. Dette bunnproduktkonsentratet føres til lagring og er egnet for anvendelse som et taktekkingstilsetningsmiddel, et kaldt utbedrings-material eller en asfaltekstender. Når miljømessige bestemmelser tillater det kan bunnproduktkonsentratet anvendes som tung fyringsolje i anvendelser slik som sementovner, masovner eller forbrenningsovner. Avhengig av dens tiltenkte anvendelse, kan fordamperbetingelsene innstilles til å fremstille et bunnproduktkonsentrat ved viskositeter som strekker seg fra 380 cSt ved 40°C for tungt drivstoff til 200 cSt ved 135°C for asfalt-anvendelse.

Destillatfraksjonene utgjør typisk 85 til 95% av den brukte smøreolje, og etterlater 5 til 15% som bunnprodukt. Basisoljedestillatfraksjonene kan behandles til å fremstille ferdige basisoljer (som kan ha viskositeter på ikke mindre enn 20 cSt ved 40°C og ha lignende egenskaper som nye basisoljer). Avhengig av fraksjonene som er inneholdt i den brukte oljen og av markedsbestemmelser, er basisoljefraksjonene som typisk produseres 100 SN ("solvent neutral"), 150 SN, 250 SN og 350+ SN. Hvis bare en eller to videre basisoljefraksjoner kreves, kan den fjerde fordamperen utelates.

Som et alternativ til flertrinnsdestillasjonsanlegget som er beskrevet ovenfor, er det mulig å anvende en enkelt fordamper som opererer i pulje. De forskjellige fraksjonene kan da ekstraheres sekvensielt ved å anvende forutbestemte temperatur- og trykkbetingelser i fordamperen. Dette har den fordelen overfor et flertrinns anlegg at det krever mindre kapitalutgifter, men er mindre effektivt siden kontinuerlige prosessbetingelser ikke kan oppnås.

Råbasisoljedestillatene kan inneholde flyktige forurensninger, oksydasjonsforbindelser, ustabile svovelforbindelser og forskjellige dekomponeringsprodukter fra tilsetninger, avhengig av typen og kvaliteten på tilførselen. Det er derfor fordelaktig å tilveiebringe en sluttbehandling hvori basis- og fyringsoljedestillater behandles kjemisk for å fjerne ustabile eller andre uønskede komponenter.

Oppstartings- og nedkjøringsoperasjonene i anlegget beskrevet ovenfor er hurtige, de krever typisk ikke mer enn to timer. Dette er betydelig raskere enn i vanlige oljeraffineringsanlegg.

Et blandeanlegg kan fordelaktig benyttes hvori de forskjellige basisoljene som er produsert blandes med forutbestemte additiver for å oppfylle de påkrevde spesifikasjoner for reraffinert smøre- eller industriolje. Et tankfylleanlegg kan i tillegg anvendes.

For en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse, og for å vise hvordan den kan utføres, vil henvisning nå bli gitt, ved hjelp av eksempel, til de følgende tegninger, hvori: fig. 1 er en skjematisk fremstilling av et fordampertrinn i en fremgangsmåte i henhold

til den foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er en skjematisk fremstilling av hele prosessen, og

fig. 3 og 4 viser et anlegg dannet av flere modulfordamperenheter.

Som vist i fig. 1, passerer tilførsel av brukt olje gjennom et filter 1 og en pumpe 2 før den varmes til den påkrevde temperatur i en varmeveksler 3, hvorfra den føres til syklonfordamperen 4 ved hjelp av en strømningsmåler 5 som styrer en ventil 6 for å regulere strømningen av tilførsel. Tilførselen innføres så tangentialt inn i fordamperen 4, hvori det anvendes forutbestemte temperatur- og trykkbetingelser. Siden trykket i fordamperen 4 er mindre enn atmosfæretrykket, vil en forbestemt fraksjon av tilførselen skilles ut og passere opp gjennom en overrislingskondensator 7, mens de resterende fraksjoner vil falle til bunnen av fordamperen for å danne bunnproduktet 8. Bunnproduktet 8 resirkuleres ved hjelp av en pumpe 9 og en varmeveksler 10 til fordamperen 4. En temperaturføler 11 styrer en ventil 12 i den termiske oljetilførselen 13 til varmeveksleren 10, og muliggjør derved styring av temperaturen til det resirkulerende bunnprodukt 8. En nivåstyring 14 i fordamperen 4 regulerer en ventil 15 som tillater en andel av det resirkulerende bunnprodukt 8 å passere for videre behandling når bunnen av fordamperen 4 fylles opp.

En del av dampfraksjonen som har fordampet fra tilførselen som er tangentialt innført i fordamperen 4 kondenseres i overrislingskondensatoren 7. Dette destillatet resirkuleres til sprøytehodet 16 ved hjelp av en oppbevaringstank 17, en pumpe 18 og en varmeveksler 19. Kjølevanninngangen til varmeveksleren 19 styres av en temperaturføler 20 forbundet med overrislingskondensatoren 7, og muliggjør derved at man oppnår styring av temperaturen i overrislingskondensatoren. En nivåstyring 33 i oppbevaringstanken 17 regulerer en ventil 21 som tillater at en andel av det resirkulerende destillatet kan føres til lagring.

Dampfraksjonen som ikke kondenseres i overrislingskondensatoren 7 går til en påfølgende kondensator 22. Væskefraksjonen som har kondensert i kondensatoren 22 resirkuleres ved hjelp av en oppbevaringstank 23, en pumpe 24 og en varmeveksler 25. Kjølevanninngangen til varmeveksleren 25 styres av en temperaturføler 26 forbundet med kondensatoren 22, og muliggjør derved å oppnå styring av temperaturen i kondensatoren. En nivåstyring 34 i oppbevaringstanken 23 regulerer en ventil 27 som tillater at en andel av det resirkulerende destillatet kan føres til lagring.

Dampfraksjonen som ikke har kondensert i kondensatoren 22 passerer til et vakuum-system som omfatter to pumper 28 og 29, en kjøler 30 og en oppbevaringstank 31. Primærfunksjonen til vakuumsystemet er å opprettholde vakuum i hovedfordamperen 4. Et destillat produsert i vakuumkretsen kan føres til lagring, mens den resterende dampfraksjon kan føres gjennom et rør 32 for forbrenning. Fig. 2 viser fire sammenkoblede fordampertrinn lignende det vist i fig. 1. I det første trinnet, oppnås vann og noen lettkomponenter i overrislingskondensatoren 7, mens ytterligere lettkomponenter oppnås i den andre kondensasjonskretsen 35. Fordamperen 4 i det første trinnet kan operere ved en temperatur på 160 til 180°C og et trykk mellom 400 mbar vakuum og atmosfæretrykk. En andel av bunnproduktet fra det første trinn passerer til det andre trinn for videre behandling. I det andre trinn opererer fordamperen 4' ved en temperatur på 260 til 290°C og et trykk på 40 til 100 mbar vakuum. Lett olje og lett forbrenningsolje kondenseres i overrislingskondensatoren og gassolje kondenseres i den andre kondensasjonskretsen 35'. Bunnproduktet fra det andre trinnet føres til det tredje trinnet, hvor fordamperen 4" opererer ved en temperatur på 290 - 330°C og et trykk på 15 til 25 mbar vakuum. 150 SN basisoljedestillat oppnås i overrislingskondensatoren og 100 SN basisoljedestillat i den andre kondensasjonskretsen 35". Til slutt føres bunnproduktet fra det tredje trinnet til det fjerde trinnet, hvor fordamperen 4'" opererer ved en temperatur på 320 til 345°C og et trykk på 5 til 15 mbar vakuum. 350+ SN basisoljedestillat oppnås i overrislingskondensatoren og 250 SN basisoljedestillat i den andre kondensasjonskretsen 35"'. De forskjellige basisoljedestillater lagres ved 36, hvorfra de kan sendes ut i puljer for videre behandling. Fig. 3 viser et reraffineringsanlegg hvori hver fordamper 4 og dens tilhørende hjelpe-apparater slik som kondensatorene 22 og 37 er montert i en ramme 38 for å danne en modulenhet, som generelt indikert ved 39. Inngang og utgang til hver modulenhet er ordnet slik at to eller flere modulenheter kan bringes sammen og sammenkobles på en enkel måte, for derved å muliggjøre at et anlegg kan bygges raskt og enkelt. Fig. 4 er en endeprojeksjon av anlegget i fig. 3.

De følgende tabeller gir resultatene, henholdsvis av en analyse utført på brukt smøreolje, på basisoljedestillat produsert fra brukt olje med en utførelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og på reraffinert basisolje som det utført sluttbehandling av.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for reraffinering av brukt olje, ved hvilken den brukte oljen behandles i minst én syklonvakuumfordamper som omfatter et fordampningskammer (4), hvori tilførsel innføres hovedsakelig tangentialt, og hvori en fraksjon av tilførselen kondenseres i en overrislingskondensator (7) som er forbundet med fordampningskammeret, mens en annen fraksjon oppsamles som et bunnprodukt (8) i den nedre enden av fordampningskammeret, karakterisert ved at det anvendes et fordampningskammer (4) som hovedsakelig er uten bevegelige deler og/eller labyrintiske strukturer.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, ved hvilken bunnproduktet (8) resirkuleres til fordampningskammeret (4) ved en høyere temperatur og ved en større strømningsrate enn den opprinnelige tilførselen ved hjelp av en resirkuleringskrets som omfatter en pumpe (9) og en varmer (10).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, ved hvilken destillatet som oppnås fra overrislingskondensatoren (7) resirkuleres til overrislingskondensatoren ved hjelp av en resirkuleringskrets som omfatter en pumpe (18) og en varmeveksler (19).

4. Syklonvakuumfordamper som er utstyrt med temperatur- og trykkstyring og som omfatter et fordampningskammer (4), hvori tilførsel innføres hovedsakelig tangentialt under anvendelse, og en overrislingskondensator (7) i forbindelse med fordampningskammeret hvori et destillat kan oppnås, idet fordampningskammeret har en nedre ende hvor et bunnprodukt (8) kan oppsamles, karakterisert ved at fordampningskammeret (4) hovedsakelig er uten bevegelige deler og/eller labyrintiske strukturer.

5. Syklonvakuumfordamper som angitt i krav 4. og som er utstyrt med en tilførsels-resirkuleringskrets som omfatter en pumpe (9) og en varmer (10), for resirkulering av bunnproduktet (8) inn i fordampningskammeret (4).

6. Syklonvakuumfordamper som angitt i krav 4 eller 5, og som er utstyrt med en destillat-resirkuleringskrets som omfatter en pumpe (18) og en varmeveksler (19).

7. Anlegg egnet for reraffinering av brukt olje, karakterisert ved at anlegget omfatter minst to syklonvakuumfordampere (4) som angitt i krav 4, idet fordamperne er forbundet med hverandre slik at tilførselen som er behandlet i den første fordamperen kan passere som tilførsel til minst én annen fordamper for videre behandling.

8. Anlegg som angitt i krav 7, i hvilket hver fordamper (4) og dens tilhørende overrislingskondensator (7) omfatter en modulenhet (39) montert i en ramme (38).

9. Fremgangsmåte for reraffinering av brukt olje, karakterisert ved at den brukte oljen behandles i minst én syklonvakuumfordamper som omfatter et fordampningskammer (4) hovedsakelig uten bevegelige deler og/eller labyrintiske strukturer, idet a) tilførselen innføres tangentialt i en første fordamper, hvor temperaturen er fra 160 til 180°C og trykket er 400 mbar vakuum til atmosfæretrykk, idet en fraksjon av tilførselen kondenseres i en overrislingskondensator som kommuniserer med det første fordampningskammeret, og en annen fraksjon av tilførselen oppsamles som et første bunnprodukt i en nedre ende av det første fordampningskammeret; b) at en andel av det første bunnproduktet injiseres tangentialt i en andre fordamper som har en temperatur fra 260 til 290°C og et trykk fra 40 til 100 mbar vakuum, idet en fraksjon av det første bunnproduktet kondenseres i en overrislingskondensator som kommuniserer med det andre fordampningskammeret, og en annen fraksjon av det første bunnproduktet oppsamles som et andre bunnprodukt i en nedre ende av det andre fordampningskammeret; c) at en andel av det andre bunnproduktet injiseres tangentialt i en tredje fordamper som har en temperatur fra 290 til 330°C og et trykk fra 15 til 25 ± 10% mbar vakuum, idet en fraksjon av det andre bunnproduktet kondenseres i en overrislingskondensator som kommuniserer med det tredje fordampningskammeret, og en annen fraksjon av det andre bunnproduktet oppsamles som et tredje bunnprodukt i en nedre ende av det tredje fordampningskammeret; og d) at en andel av det tredje bunnproduktet injiseres tangentialt i en fjerde fordamper som har en temperatur fra 320 til 345°C og et trykk fra 5 til 15 mbar vakuum, idet en fraksjon av det tredje bunnproduktet kondenseres i en overrislingskondensator som kommuniserer med det fjerde fordampningskammeret, og en annen fraksjon av det tredje bunnproduktet oppsamles som et fjerde bunnprodukt i en nedre ende av det fjerde fordampningskammeret.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, ved hvilken syklonvakuumfordamperne som benyttes i trinn a) tii d) er forskjellige syklonvakuumfordampere som er koblet til hverandre i serie.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, ved hvilken syklonvakuumfordamperne som benyttes i trinn a) til d) er den samme fordamperen som drives puljevis.

12. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 9-11, ved hvilken hvilket som helst av bunnproduktene som dannes i trinn a) til c) resirkuleres til fordampningskammeret som det kommer fra ved en høyere temperatur og en større strømningsrate enn den opprinnelige tilførselen, ved hjelp av en resirkulasjonskrets som omfatter en pumpe og en varmer.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, ved hvilken det første bunnproduktet oppvarmes til 180 tii 200°C og blandes med den primære tilførselen for reinjisering i den første fordamperen.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, ved hvilken det andre bunnproduktet oppvarmes til en temperatur på omtrent 280°C og blandes med det første bunnproduktet for reinjisering i den andre fordamperen.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, ved hvilken det tredje bunnproduktet oppvarmes til en temperatur på omtrent 330°C og blandes med det andre bunnproduktet for reinjisering i den tredje fordamperen.

16. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 12-15, ved hvilken hvilket som helst av bunnproduktene dannet i trinn a) til c) resirkuleres med en strømningsrate på 5 til 10 ganger større enn strømningsraten for den opprinnelige tilførselen.

17. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 9-16, ved hvilken den primære tilførselen oppvarmes til omtrent 80°C i en varmeveksler (3) før injisering i den første fordamperen.