NO314122B1 - Medikamentbeholder av syklisk hydrokarbon-polymer for lagring av flytende medikament, og anvendelse av medikamentbeholderen - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en medikamentbeholder for lagring av et flytende medikament og anvendelse av en slik medikamentbeholder.

Tradisjonelt har medikamentbeholdere for lagring av flytende medikamenter og preparater vært fremstilt av glass. For visse medikamenter, så som medikamenter for peroral administrasjon, har det også vært benyttet beholdere av opake polyetylener eller polyestere. En slik polymerbeholder fremstilt av en polyglykolsyrepolyester og en teref-talsyrepolyester er beskrevet f.eks. i US 4 565 851. Denne beholder gir en svært god barriere mot oksygen og andre gasser, men den gir ikke tilstrekkelig barriere mot preservativer og vann.

Medikamenter som insulin eller veksthormon blir fordelt i små beholdere eller ampuller. Slike ampuller inneholder normalt mellom 1,5 og 10 ml medikament ferdig til bruk. Disse ampuller blir oppbevart på lager, på hospitaler og apoteker, og hos brukeren. Dette betyr at holdbarhetstiden må være tilstrekkelig lang. Vandige løsninger eller suspensjoner av medikamenter, så som insulin eller veksthormoner, blir normalt utstyrt med et preservativ, så som fenol og/eller benzylalkohol og/eller m-kresol. Tilsetning av preservativer er nødvendig fordi en sluttsteirlisering ikke er mulig på grunn av at medikamenter som inneholder proteiner, peptider og/eller DNA-sekvenser ikke tåler dette. Medikamenter i beholdere som omfatter mer enn en dose, f.eks. for anvendelse i penn-systemer, har høy risiko for kontaminering. Preservativer er derfor en vesentlig bestanddel i slike medikamenter, særlig i medikamenter for parenteral administrasjon. Fenol, benzylalkohol og m-kresol er i små mengder godkjent for bruk i parenterale medikamenter, f.eks. for intra-muskulær administrasjon. Vandige løsninger eller suspensjoner av medikamenter som omfatter et preservativ kan bli lagret i glassbeholdere i opp til 2 år.

I artikkelen "Interaction between aqueous preservative solutions and their plastic containers, III" av T.J.McCarthy, Pharm. Weekblad 107, 1972, beskrives virk-ningene av å lagre visse vandige løsninger av preservativer i beholdere av henholdsvis polypropylen (PP) farget med hvitt perlepigment, og polyvinylklorid (PVC), særlig med hensyn til tap av preservativer fra løsningene. Det var ingen diskusjon angående lagring av vandige løsninger av preservativer i transparente beholdere. Videre er konklusjonen i artikkelen at store mengder visse typer preservativer tapes fra løsninger lagret i PP. PVC synes imidlertid å gi en god barriere mot preservativer. Som følge av klorinnholdet, er PVC ikke akseptabelt for bruk på grunn av miljø-messig forurensning.

I JP-A-8-155007 beskrives en medisinbeholder med forbedret transparens og varmebestandighet. Videre angår oppfinnelsen en beholder som presenterer utvasking av preservativer. I sammendraget av JP-A-8-155007 beskrives ikke de fysiske parametre for en slik forbedring.

I Tarr et al., "Stability and sterility of biosynthetic human insulin stored in plastic insulin syringe for 28 days", American Society of Hospital Pharmacists, vol, 48, s.

2631-34, 1991, beskrives en tilsvarende test for lagring av vandige løsninger av henholdsvis fenol, benzylalkohol og m-kresol i polypropylen-polyetylen-sprøyter, særlig med hensyn til tap av henholdsvis fenol, benzylalkohol og m-kresol fra løsningene.

Testen dekker kun 28 døgn, men på grunnlag av denne test konkluderes med at polypropylen-polyetylen-sprøyter ikke kan anvendes for lagring av medikamenter som inneholder fenol og/eller benzylalkohol og/eller m-kresol. Insulin eller veksthormon inne-holdt i ampuller blir normalt lagret ved en kjøletemperatur på ca. 5 °C ved oppbevaring på lager eller i sykehus eller apoteker. Når de oppbevares hos brukeren, blir de ofte lagret ved romtemperatur i opptil en måned. Særlig blir insulin lagret ved romtemperatur fordi brukeren normalt bringer insulin med seg hele tiden. Konsentrasjonen av insulin og preservativ må være tilnærmet konstant i hele lagringsperioden. Dersom konsentrasjonen av preservativ er for lav, vil medikamentet ikke bli tilstrekkelig preservert. Det kunne tenkes å fremstille medikamentet med en høyere startkonsentrasjon av preservativ. Dette ville imidlertid ikke være akseptabelt for parenteral bruk. Vanntapet bør også være svært lavt under lagrings-tiden fordi et for stort tap av vann vil resultere i en for høy konsentrasjon av aktivt medikament, og muligens en for høy konsentrasjon av preservativer. Dersom for mye vann tapes, kan brukeren få overdose av det aktive medikament, så som insulin.

Videre er det viktig at brukeren kan inspisere medikamentet visuelt for å være sikker på at medikamentet ikke har krystallisert eller polymerisert på grunn av f.eks. selv-assosiering eller denaturering, eller at det har forekommet andre visuelt påvisbare forandringer i medikamentet, så som oksidasjon av det aktive medikament.

Målet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en medikamentbeholder av et polymermateriale som er hovedsakelig inert overfor medikamentet, og hvor beholderen er transparent og gir en god barriere mot m-kresol/fenol/benzylalkohol og vann.

Et ytterligere mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en medikamentbeholder for langtidslagring av vandige medikamenter, så som vandige løsninger av insulin eller humant veksthormon.

Med oppfinnelsen tilveiebringes en medikamentbeholder for lagring av et flytende medikament omfattende ett eller flere aktive medikamenter, vann og m-kresol og/eller fenol og/eller benzylalkohol, kjennetegnet ved at den omfatter en distal og en proksimal endedel og en vegg, og minst to deler av veggen er av et polymermateriale, hvor veggdelene av polymer har en tykkelse på mellom 0,3 mm og 3 mm, fortrinnsvis mellom 0,5 mm og 1 mm, en lystransmisjon ved 400 nm på 25 % eller mer målt gjennom begge de motstående veggdeler av beholderen når beholderen er fylt med vann, ved å anvende et standard spektrofotometer og luft som referanse, og veggdelene av polymer er av et materiale omfattende minst 70 vekt% av et kopolymermateriale bestående av alifatisk-sykliske eller bisykliske hydrokarboner med 5- til 7-leddet ring eller ringer og etylen eller propylen, idet materialet har en glassomvandlingstemperatur over 50 °C målt med differensiell skanningkalorimetri ved å kutte stykker fra beholderveggen og oppvarme disse i en aluminiumpanne fra 10 °C til 270 °C med en hastighet på 10 °C/min, idet glassomvandlingstemperaturen bestemmes som temperaturen ved infleksjonspunktet, og en densitet på 0,95 g/cm<3> eller mer.

Materialet kan inneholde opp til 5 vekt% additiver, særlig valgt blant antioksidanter, smøremidler som stearater og silikoner, overflateaktive midler, nukleeringsmidler og klaringsmidler, og opp til 30 vekt% inerte fyllstoffer, så som glassartikler med en refraksjonsindeks omtrentlig lik refraksjonsindeksen for polymermaterialet, idet den totale mengde tilsetningsstoffer og fyllstoffer utgjør opptil 30 vekt%.

Som forklart over må materialets spredning og absorpsjon av synlig lys være lav for å kunne kontrollere kvaliteten på medikamentet i beholderen. Kvalitetskontrollen kan være en visuell inspeksjon med hensyn til fremmedpartikler, suspensjons homogenitet, sedimentering av krystaller, utfellinger i løsninger, fibrelering eller polymerisering av peptider eller proteiner i løsninger, og forandringer i medikamentløsningens absorpans-spektrum.

Mest kritisk er forandringer som påvirker konsentrasjonen av det aktive medikament eller medisinen i løsning, og av disse kan polymerisering eller utfelling være svært vanskelig å observere for brukeren, særlig dersom beholderen har lav lystransmisjon.

For noen insulinformuleringer er det viktig at en diabetespasient visuelt kan observere dersom mer enn 3 % av insulinet har polymerisert. Polymerisert insulin kan visuelt og med et spektrofotometer bli observert som en forandring i lystransmisjon. Den typiske forandring i transmisjon for en insulinløsning hvor 3 % av insulinet har polymerisert, tilsvarer transmisjonsforandringen i en 1:400 Ph.Eur-standard og en typisk forandring i transmisjon for en insulinløsning hvor 30 % av insulinet har polymerisert, tilsvarer transmisjonsforandringen i 1:40 pH.Eur-standard. (1997 European Pharmacopeia, kapittel 2.2 Physical and Physicochemical Methods, 2.2.1 Clearity and Degree of Opalescence of Liquids.)

I en glassbeholder forandres transmisjonen typisk fra ca. 94 % til ca. 45 % med en 1:40 Ph.Eur ved 400 nm og 0,9 mm veggtykkelse. I et amorft syklisk polyolefin forandres transmisjonen typisk fra ca. 85 % til ca. 41 % med en 1:40 Ph.Eur, forandringer som visuelt kan oppfattes av øyet. I høytransparent polypropylen forandres transmisjonen typisk fra ca. 40 % til ca. 18 %. I et mindre transparent polypropylen forandres transmisjonen typisk fra ca. 15 % til ca. 6 %, eller til og med fra ca. 4 % til ca. 3 %, hvor alle forandringer er bestemt ved å anvende en 1:40 pH.Eur.

Det er åpenbart at pasienten har best mulighet til å observere et slikt problem i en medikamentbeholder hvor transmisjonen er høy og hvor forandringene er store. I praksis anbefales at transmisjonen i en 3 ml beholder med veggtykkelse på 0,9 mm og fylt med en kommersiell insulinløsning, som Actrapid 100 IU/ml (Novo Nordisk A/S), er høyere enn 25 % ved 400 nm for å være i stand til visuelt å observere en polymerisasjon på over 3 %.

Noen få egnede materialer for emballering av parenterale medikamenter preservert med m-kresol er uventet funnet blant gruppen polyolefinmaterialer. Som forklart over må et materiale oppfylle et antall spesifikasjoner for å kunne forhindre m-kresol og vann i å forsvinne fra medikamentformuleringen, og for å gjøre det mulig å foreta en visuell inspeksjon av produktkvaliteten.

Medikamentbeholderne ifølge den foreliggende oppfinnelse bør fortrinnsvis oppfylle følgende krav: Veggdelene av polymer må ha en m-kresol-permeabilitet på under 0,0072 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % relativ fuktighet (rf) ved at polymerveggen holdes i kontakt med en vandig 3 mg/ml m-kresol-løsning, og en vannpermeabilitet på under 0,4 g/m /24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % rf, mer foretrukket har veggdelene av polymer en m-kresol-permeabilitet på under 0,0055 g/m<2>/24 h, og enda mer foretrukket under 0,0020 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % rf ved å holde polymerveggen i kontakt med en vandig 3 mg/ml -kresol-løsning, og fortrinnsvis har veggdelene av polymer en vannpermeabilitet på under 0,35 g/m<2>/24 h, mer foretrukket under 0,30 g/m<z>/24 h, og enda mer foretrukket under 0,20 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12% rf.

Fortrinnsvis har veggdelene av polymer en vannpermeabilitet på under 0,025 g/m /24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 8 °C og 13 % rf i 36 måneder, mer foretrukket under 0,021 g/m<2>/24 h. M-kresol, benzylalkohol og fenol er alle organiske løsningsmidler med svært lav løselighet i vann. M-kresol er mindre polar enn fenol og benzylalkohol og vil derfor diffundere hurtigere enn fenol og benzylalkohol i et svært hydrofobt miljø. Videre vil løseligheten av m-kresol være høyere i et hydrofobt miljø, så som en syklisk polymer. Selv om fenol og benzylalkohol har mindre molekyler enn m-kresol og siden størrelsen kan være viktig for diffusjonshastigheten, så er det funnet at tapet av fenol eller benzylalkohol vil være mindre enn tapet av m-kresol, og det vil derfor være tilstrekkelig å bestemme tapet av m-kresol.

Det er foretrukket at medikamentbeholderen, særlig for parenterale medikamentanvendelser, oppfyller følgende krav: Vanntapet bør være mindre enn 1,5 % etter lagring ved 37 °C og 12 % rf i 3 måneder, og være mindre enn 1 % etter lagring ved 8 °C og 13 % rf i 36 måneder. For en 3 ml beholder med innvendig diameter på 9,25 mm, tilsvarer dette en permeabilitet ved 37 °C på ca. 0,35 g/m<2>/24 h og ved 8 °C på ca. 0,021 g/m<2>/24 h.

Tapet av m-kresol bør være mindre enn 10 % for hele beholderen, og fortrinnsvis mindre enn 7,5 % for beholderens veggdeler av polymer etter lagring ved 37 °C og 12 % rf i 3 måneder. For en 3 ml beholder med innvendig diameter på 9,25 mm og en veggtykkelse på 0,9 mm, tilsvarer dette en permeabilitet på ca. 0,0053 g/m<2>/24 h.

Det er funnet en gruppe polymerbeholdere som møter spesifikasjonene, nemlig beholdere omfattende amorfe polymerer bestående av alifatisk-sykliske eller bisykliske hydrokarboner med 5- til 7-leddet ring eller ringer og etylen eller propylen, idet materialet har en glassomvandlingstemperatur over 50 °C målt med differensiell skanningkalorimetri ved å kutte stykker fra beholderveggen og oppvarme disse i en aluminiumpanne fra 10 °C til 270 °C med en hastighet på 10 °C/min, idet glassomvandlingstemperaturen bestemmes som temperaturen ved infleksjonspunktet, og en densitet på 0,95 g/cm<3> eller mer.

Det amorfe kopolymermateriale består fortrinnsvis av alifatisk-sykliske hydrokarboner med 5- til 7-leddet ring eller ringer og etylen, og fortrinnsvis er kopolymermaterialet fullstendig amorft, dvs. at det har en krystallinitet på mindre 1 vekt%. Mest foretrukket er det amorfe kopolymermaterialet av typen solgt under varemerket "Topas", markedsført av Schott og Hoechst (se tabell 1).

Det foretrekkes også at beholderens veggdeler av amorf polymer har en lystransmisjon ved 400 nm på 60 % eller mer, og mer foretrukket en lystransmisjon ved 400 nm på 75 % eller mer, målt som spesifisert over.

Beholderens veggdeler av amorf polymer har en densitet fortrinnsvis mellom

0,95 g/cm og 1,05 g/cm , mer foretrukket ca. 1,02 g/cm .

Glassomvandlingstemperaturen (Tg) er fortrinnsvis minst 75 °C, og mer foretrukket minst 100 °C, målt som spesifisert over. Vanndampsterilisering er mulig for sterilisering av beholdere som har Tg over disse temperaturer. For beholdere av polymerer som har lavere Tg, er gammasterilisering anvendelig.

Generelt gjelder at jo høyere forholdet mellom sykliske bestanddeler og lineære bestanddeler i kopolymeren er, jo høyere vil polymerens Tg være. Vannbarriere-egenskapene henger sammen med innholdet av syklisk bestanddel i polymeren, idet vannbarrieren øker med redusert mengde syklisk bestanddel i forhold til lineær bestanddel, inntil en viss grad. Fortrinnsvis omfatter polymermaterialet minst 20 % lineært olefin, fortrinnsvis minst 50 % lineært olefin, så som etylen.

I henhold til dette er glassomvandlingstemperaturen fortrinnsvis høyst 200 °C,

så som høyst 170 °C, mer foretrukket høyst 150 °C.

Den amorfe polymer utgjør fortrinnsvis minst 75 vekt%, mer foretrukket mer enn 95 vekt%, og mest foretrukket 98 vekt% eller mer, av et kopolymermateriale, så som et polyolefin.

Den gjenværende del av materialet kan fortrinnsvis være opptil 5 vekt% additiver, særlig valgt blant antioksidanter, smøremidler som stearater og silikoner, overflateaktive midler, nukleeringsmidler og klaringsmidler, og inerte fyllstoffer som glasspartikler med en refraksjonsindeks som er omtrent lik refraksjonsindeksen for polymermaterialet, idet den totale mengde additiver og fyllstoffer utgjør opp til 30 vekt%.

Beholderen ifølge oppfinnelsen, med polymerveggdeler av amorft polymermaterialet, kan ha enhver egnet form. Det foretrekkes at den innvendige veggoverflate, og fortrinnsvis også beholderens utvendige veggoverflate, har en hovedsakelig sylindrisk form, av den grunn at dersom et fleksibelt gummistempel roteres noen få grader i beholderen, så kan det bare beholde sin tettende virkning dersom beholderens innvendige overflate har en hovedsakelig sylindrisk form.

Beholderen kan fortrinnsvis være en patron hvor den distale endedel omfatter en gjennomtrengelig forsegling, og den proksimale endedel omfatter et stempel. Slike patroner er kjent i faget.

Veggdelene av polymer utgjør fortrinnsvis minst 30 %, fortrinnsvis mer enn 50 %, og mer foretrukket mer enn 80 % av veggarealet.

Beholderen kan ha tykkere og tynnere veggdeler. En forbedret gjennomgang kan oppnås ved å minske tykkelsen på en eller flere deler av beholderveggen. Dette vil åpenbart påvirke barriereegenskapene i disse deler. Beholderen kan få forbedrede barriereegenskaper ved å øke tykkelsen på en eller flere deler av beholderveggen.

En foretrukket utførelsesform av beholderen ifølge oppfinnelsen er en patron som har en polymervegg med sylindrisk innside og en distal endedel omfattende en forsegling som det kan stikkes hull på, og en proksimal endedel omfattende et stempel, idet veggen har varierende tykkelse slik at det tilveiebringes et svært transparent vindu.

Beholderveggen kan fortrinnsvis fremstilles ved sprøytestøping, spesielt dersom hoveddelen av veggen er fremstilt av polymermaterialet.

Oppfinnelsen angår også anvendelse av medikamentbeholderen ifølge oppfinnelsen til lagring av et medikament omfattende ett eller flere preservativer. Medikamentet er fortrinnsvis en vandig løsning eller suspensjon av humane veksthormoner, eller en vandig insulinløsning eller insulinsuspensjon, fortrinnsvis omfattende mellom 25 og 600 IU insulin, mellom 0,1 og 5 mg fenol eller benzylalkohol, og mellom 0,5 og 5 mg m-kresol per ml medikament.

I eksempelene er det blitt benyttet følgende metoder for å bestemme material-egenskapene:

Permeabilitet

Materialene ble støpt som 3 ml beholdere med utvendig diameter 11,05 mm, innvendig diameter 9,25 mm, og følgelig veggtykkelse på 0,90 mm. Beholderne ble lukket i en ende med en kork av brombutylgummi, og i den andre ende med et brombutyl/natur-gummi-laminat. M-kresol-permeabiliteten ble målt ved å lagre beholderen med insulin (Actrapid, lOOU/ml, Novo Nordisk AS) ved 37 °C, 13 % relativ fuktighet (rf) i 3 måneder.

Vannpermeabiliteten ble målt ved å lagre beholderen med insulinformulering (Actrapid, lOOU/ml, Novo Nordisk AS) ved 37 °C, 13 % rf i 3 måneder, og ved 8 °C, 13 % rf i 6,12 og 18 måneder.

M-kresol-permeabilitet

Tapet av m-kresol ble målt etter en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C med en HPLC-størrelsesekskluderende metode ved å anvende isokratisk eluering med en mobil fase og en Waters Protein-Pak 1-125 kolonne, med følgende sammensetning: 600 g iseddik, 600 g acetonitril, 2,8 g L-arginin og vann tilsatt inntil 4000 g. Fryste standarder ble anvendt for å korrigere for drift i HPLC-systemet. Glassbeholdere med samme dimensjoner som plastbeholderne ble anvendt for å korrigere for tap gjennom gummikorken og gummi-lukkingen. Permeabiliteten ble beregnet.

Vann-permeabilitet

Vann-permeabiliteten ble målt som vekttap etter testperioder på 3, 6 og 18 måneder. Tapet var lineært med tiden i testperioden, og resultatene kan derfor bli ekstra-polert til 36 måneder ved 8 °C. Glassbeholdere med samme dimensjoner ble benyttet som referanse.

Transmisjon

Transmisjonen ble målt med et standard spektrofotometer ved å benytte luft som referanse. Beholderen ble anbrakt med lysstrålen vinkelrett på plastoverflaten, slik at lysstrålen passerte gjennom beholderveggen, gjennom vannløsningen og det inneholdte vann, og ut gjennom den motsatte beholdervegg og til detektoren. Med denne oppstilling passerte lyset gjennom den doble veggtykkelse. Diameteren på lysstrålen ble holdt liten sammenlignet med diameteren på beholderen for å unngå refleksjon fra beholderoverflaten.

Densitet

Plastmaterialenes densitet ble bestemt ved å måle volumetrisk forandring i en vandig løsning, inneholdende et overflateaktivt middel, når en kjent vektmengde plast ble fylt i væsken.

Etyleninnhold

Etyleninnholdet ble målt ved å anvende proton-NMR.

Glassomvandlingstemperatur

Glassomvandlingstemperaturen for de sykliske polyolefinmaterialer ble bestemt med differensiell skanningkalorimetri, DSC. Prøver kuttet fra beholderne ble puttet i aluminiumpanner. Prøvene ble deretter oppvarmet fra 10 °C til 270 °C med en hastighet på 10 °C/min. Glassomvandlingstemperaturen ble bestemt som temperaturen for infleksjonspunktet ved forandringen i varmestrøm forbundet med glassomvandlingen i materialet.

Materialer

I eksemplene ble materialene i tabell 1 benyttet.

Utviklingsmaterialene ble mottatt fra firmaene som: Ikke kommersielt tilgjengelige transparente materialer, under utvikling for senere markedsintroduksjon. Utviklingsmaterialene er derfor ikke kommersielt tilgjengelige som sådan, men kan erholdes fra distributøren på forespørsel.

Eksempel 1

Beholdere av fire forskjellige sykliske polyolefiner (se tabell 1) ble fremstilt ved sprøytestøping. De 3 ml beholdere hadde alle utvendig diameter 11,05 mm, innvendig diameter 9,25 mm og således en veggtykkelse på 0,90 mm. Beholderne ble lukket med en kork av brombutylgummi i en ende, og et brombutyl/naturgummi-laminat i den andre ende. Topas-materialene fremstilt av Hoechst er bygget opp av bisykliske monomer-elementer i kombinasjon med etylen-elementer, og CZ-plasten fra Daikyo er bygd opp av monosykliske monomerelementer.

Materialenes vannpermeabilitet ble målt ved tre forskjellige betingelser. M-kresol-permeabiliteten ble målt ved 37 °C. Omtrentlig etyleninnhold ble gitt av produsenten. IGlassomvandlingstemperaturen (Tg) ble målt med DSC. Permeabilitetsdata ved 25 °C for Topas 6015 og 6017 er anslått ut fra data fra produsenten og merket med "<*>".

Som det kan ses av tabell 2, så var beholderne av Topas 8007, Topas 5013 og Topas 6013 utmerkede med hensyn til både transmisjon og barriereegenskaper.

Prøven Topas 8007, med en glassomvandlingstemperatur på 76 °C, hadde svakt lavere permeabilitet enn prøvene av Topas 5013 og Topas 6013, som hadde glass-omvandlingstemperaturer på henholdsvis 137 °C og 143 °C.

CZ-plasten ble undersøkt for sammenligning. Etyleninnholdet i CZ-plasten er null, og følgelig utgjør den sykliske bestanddel 100 % av polymeren. Det høye innhold av syklisk bestanddel påvirket vannpermeabiliteten ved alle prøvetemperaturer, særlig ved 8 °C. Også barriereegenskapene for m-kresol ble redusert sammenlignet med polymerene anvendt i medikamentbeholderen ifølge oppfinnelsen.

Claims (22)

1. Medikamentbeholder for lagring av flytende medikament omfattende ett eller flere medikamenter, vann og m-kresol og/eller fenol og/eller benzylalkohol, karakterisert ved at den omfatter en distal og en proksimal endedel og en vegg, og minst to deler av veggen er av et polymermateriale, hvor veggdelene av polymer har en tykkelse på mellom 0,3 mm og 3 mm, en lystransmisjon ved 400 nm på 25 % eller mer målt gjennom begge de motstående veggdeler av beholderen når denne er fylt med vann, ved å anvende et standard spektrofotometer og luft som referanse, og veggdelene av polymer er av et materiale omfattende minst 70 vekt% av et amorft kopolymermateriale bestående av alifatisk-sykliske eller bisykliske hydrokarboner med 5- til 7-leddet ring eller ringer og etylen eller propylen, idet materialet har en glassomvandlingstemperatur over 50 °C målt med differensiell skanningkalorimetri ved å kutte stykker fra beholderveggen og oppvarme disse i en aluminiumpanne fra 10 °C til 270 °C med en hastighet på 10 °C/min, idet glassomvandlingstemperaturen bestemmes som temperaturen ved infleksjonspunktet, og en densitet på 0,95 g/cm<3> eller mer.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at polymer-veggmaterialet inneholder minst 75 vekt%, fortrinnsvis mer enn 95 vekt%, og mest foretrukket mer enn 98 vekt% av kopolymermaterialet.

3. Beholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at polymer-veggmaterialet omfatter opp til 5 vekt% additiver, fortrinnsvis valgt blant antioksidanter, smøremidler, overflateaktive midler, nukleeringsmidler og klaringsmidler, og opp til 30 vekt% inerte fyllstoffer, fortrinnsvis glasspartikler med en refraksjonsindeks omtrentlig lik refraksjonsindeksen for polymermaterialet, idet den totale mengde additiver og fyllstoffer utgjør opp til 30 vekt%.

4. Beholder ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at polymermaterialet består av syklisk 5- til 7-leddet, fortrinnsvis bisyklisk, ring og etylen.

5. Beholder ifølge krav 1-4, karakterisert ved at polymermaterialet omfatter minst 20 % etylen, fortrinnsvis minst 50 % etylen.

6. Beholder ifølge krav 1-5, karakterisert ved at kopolymermaterialet er fullstendig amorft.

7. Beholder ifølge krav 1-6, karakterisert ved at veggdelene av amorft polymer har en lystransmisjon ved 400 nm på 60 % eller mer, fortrinnsvis en lystransmisjon ved 400 nm på 75 % eller mer, målt som definert i krav 1.

8. Beholder ifølge krav 1-7, karakterisert ved at veggmaterialet av amorft polymer har en densitet mellom 0,95 g/cm<3> og 1,05 g/cm3, fortrinnsvis ca, 1,02 g/cm<3>.

9. Beholder ifølge krav 1-8, karakterisert ved at veggmaterialet av polymer har en glassomvandlingstemperatur på minst 75 °C, fortrinnsvis minst 100 °C.

10. Beholder ifølge krav 1 -9, karakterisert ved at veggmaterialet av polymer har en glassomvandlingstemperatur på høyst 200 °C, fortrinnsvis høyst 170 °C, mer foretrukket høyst 150 °C.

11. Beholder ifølge krav 1-10, karakterisert ved at beholderveggen har en innvendig overflate og en utvendig overflate, og den innvendige overflate har en hovedsakelig sylindrisk form.

12. Beholder ifølge krav 1-11, karakterisert ved at den har en innvendig overflate og en utvendig overflate, og at den utvendige veggoverflate har en hovedsakelig sylindrisk form.

13. Beholder ifølge krav 1-12, karakterisert ved at den er en patron hvor den distale endedel omfatter en forsegling det kan stikkes hull på, og den proksimale endedel omfatter et stempel.

14. Beholder ifølge krav 1-13, karakterisert ved at veggdelene av polymer utgjør minst 30 %, fortrinnsvis mer enn 50 %, og mer foretrukket mer enn 80 %, av veggarealet.

15. Beholder ifølge krav 1-14, karakterisert ved at veggdelene av polymer har en m-kresol-permeabilitet på under 0,0072 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % rf ved å holde polymerveggen i kontakt med en vandig 3 mg/ml m-kresol-løsning, og en vannpermeabilitet på under 0,4 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12% rf.

16. Beholder ifølge krav 15, karakterisert ved at veggdelene av polymer har en m-kresol-permeabilitet på under 0,0070 g/m ry /24 h, fortrinnsvis under 0,0055 g/m •}/24 h, og mer foretrukket under 0,0020 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % rf ved å holde polymerveggen i kontakt med en vandig 3 mg/ml m-kresolløsning.

17. Beholder ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at veggdelene av polymer har en vannpermeabilitet på under 0,35 g/m<2>/24 h, fortrinnsvis under 0,30 g/m<2>/24 h, og mer foretrukket under 0,20 g/m<2>/24 h, målt over en lagringsperiode på 3 måneder ved 37 °C og 12 % rf.

18. Beholder ifølge krav 15,16 eller 17, karakterisert ved at veggdelene av polymer har en vannpermeabilitet på under 0,025 g/m /24 h, fortrinnsvis under 0,021 g/m724 h, målt over en lagringsperiode på 36 måneder ved 8 °C og 13 % rf.

19. Anvendelse av en medikamentbeholder ifølge krav 1-18, til lagring av et medikament som omfatter ett eller flere preservativer.

20. Anvendelse ifølge krav 19, hvor medikamentet er en vandig insulinløsning eller insulinsuspensjon, fortrinnsvis omfattende mellom 25 U og 600 U insulin, mellom 0,1 og 5 mg fenol og/eller benzylalkohol og mellom 0,5 og 5 mg m-kresol per ml medikament.

21. Anvendelse ifølge krav 19, hvor medikamentet er en vandig løsning eller suspensjon av humant veksthormon.

22. Anvendelse ifølge krav 19, hvor medikamentbeholderen er helt eller delvis fylt med en flytende medikamentløsning omfattende ett eller flere aktive medikamenter, vann og m-kresol og/eller fenol og/eller benzylalkohol.