NO314771B1 - Boreramme for en undervanns brönnhode-sammenstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en boreramme for en undervanns brønn-hode-sammenstiling, for boring av et flertall av brønner.

Det finnes to konvensjonelle metoder for boring av en fralands-under-vannsbrønn. Den første av disse går ut på å bore og sette et lederør mellom en overflate-plattform og sjøbunnen, for deretter å bore en overflatebrønn ved bruk av et plattform-brønnhode. Utblåsningssikringen (BOP) plasseres på overflate-brønnhodet. Etterfølgende foringsrørstrenger landes i overflate-brønnhodet. Brøn-nen kompletteres ved å henge opp kompletteringsrør fra brønnhodet og installere et plattform-ventiltre. En andre metode går ut på å bore og sette et lederør i sjø-bunnen ved bruk av et flytende borefartøy med brønnhodet plassert på bunnen. En undervanns-bore-BOP må nedføres på et bore-stigerør til sjøbunnen og koples til undervanns-brønnhodet. En undervannsbrønn bores med foringsrørhengeme anbrakt i undervanns-brønnhodet, hvoretter brønnen kompletteres ved å anbringe et ventiltre på sjøbunn-brønnhodet. En alternativ undervanns-mulighet er å bruke et horisontalt ventiltre og deretter kjøre røret.

Etterhvert som industrien beveger seg lenger fra land og utenfor kontinentalsokkelen, skjer det en drastisk øking av de aktuelle vanndybder idet reservoarer nedover flanken til kontinentalsokkelen og på sjøbunnen oppdages. Disse vanndybder utelukker bruk av konvensjonelle plattformer med deres billige boreteknik-ker. Flytende- eller strekkstag-produksjonsplattformsystemer kan benyttes, men deres bore-fotspor i reservoaret er begrenset og krever derfor perifere sjøbunn-undervannsproduksjon-støttebrønner. Undervannsfelt innebærer meget kompli-serte undervanns-konstruksjoner og krever kostbar rigg-intervensjon.

Én måte man har forsøkt å øke fotsporet til en produksjonsplattform på, er å anordne et hellende lederør. I et slikt arrangement er lederøret understøttet i vinkel med plattformen, slik at det kan kjøres inn med en vinkel for derved å øke sideavstanden mellom plattformens fundament og det sted der lederøret møter sjøbunnen. Et slikt arrangement er imidlertid komplisert og kostbart, ettersom det krever en spesialkonstruksjon for å understøtte lederøret i vinkel. Dessuten vil systemet ikke virke på dypt vann uten en understøttelse for lederøret på forskjellige steder mellom overflaten og sjøbunnen som ikke er tilgjengelig fra en flytende plattform.

En annen US-patentsøknad som ble innlevert av søkeren samme dag som foreliggende søknadsprioritetsbegrunnende US-søknad, viser en metode for boring av en offshore-undervannsbrønn, som omfatter installering av en stigerørled-ning slik at den er hovedsakelig vertikalt opplagret ved et produksjonsdekk belig-gende hovedsakelig ved sjøoverflaten og avviker gradvis mer fra vertikalretningen med økende sjødybde, idet stigerørledningen fikseres ved sjøbunnen i en ikke-vertikal orientering, og brønnen bores inn i sjøbunnen i vinkel med vertikalretningen.

Da stigerørledningen er hovedsakelig vertikalt understøttet ved produk-sjonsdekket, er det mulig å bruke konvensjonell plattformbore- og produksjonstek-nikker som medvirker til å holde borekostnadene på et minimum. Ettersom stige-rørledningen er understøttet ved overflaten og ved sjøbunnen, og avviker gradvis mer fra vertikalretningen mellom overflaten og sjøbunnen, er det ikke nødvendig med noen støtte langs den mellomliggende strekning, men om nødvendig kan det besørges ved hjelp av oppdriftsmoduler.

I enkelte felt kan reservoaret være forholdsvis nær sjøbunnen. I slike tilfeller er det utilstrekkelig dybde til at en konvensjonell undervannsbrønn som starter vertikalt ved sjøbunnen kan avvike i tilstrekkelig vinkel til å få adgang til reservoar-formasjoner som ikke allerede dreneres av nærliggende vertikal- eller avviksbrøn-ner. Følgelig er det bare mulig å nå et begrenset reservoarområde. Med dette arrangement er en del av dette avvik fra vertikalretningen allerede besørget før sjø-bunnen blir nådd, slik at det kreves mindre avvik under grunnen, hvilket tillater boring av brønner med høyere vinkel eller horisontale brønner over lange strekninger langs reservoaret. Dette gir bedre adgang til reservoarer som ligger nær sjøbunnen. Den viktigste fordel med dette arrangement, oppstår imidlertid når vannet er tilstrekkelig dypt til at stigerørledningen kan avvike inntil den er horisontal ved sjø-bunnen. Når stigerørledningen blir horisontal, blir det mulig å strekke den en betydelig avstand langs sjøbunnen før det bores inn i sjøbunnen slik at bore-fotsporet til en plattform kan økes betydelig uten boring.

Selv om systemet ifølge den samtidige søknad representerer en vesentlig forbedring idet den muliggjør øking av størrelsen av fotsporet til en plattform, krever den at stigerørledningen skal kunne tåle hele produksjonstrykket og over stige-rørledningen pr. brønn.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en boreramme som angitt i de etterfølgende krav.

I borerammen er det fortrinnsvis anordnet midler for å motta en BOP for installering under brønnboring og -komplettering.

En ytterligere ulempe med systemet ifølge den samtidige søknad, er at den krever én stigerørledning pr. brønn. Dette kan være et problem for et stort reservoar, ettersom hver stigerørledning krever en brønnslisse på plattformen. De hengende laster som skyldes foringsrørstrengene og de tunge slamsøyler vil kreve høy dekkstøtte fra en stor strekkstag-plattform når et stort antall brønner bores og kompletteres. Dessuten er boreområdet med dette konsept begrenset til den maksimale bore-utstrekningen fra et enkelt punkt. Et stort felt vil nå kreve flere plattformsystemer eller man må gå tilbake til bruk av et undervannsfelt-system for fjerntliggende brønner.

Oppfinnelsen er særlig fordelaktig når flere brønner kan bores fra en enkelt boreramme. I dette tilfelle er borerammen en knutepunkt-boreramme, utstyrt med et antall utløpsporter som er tilknyttet hvert sitt brønnhode og ventiltre, og en portvelger er anordnet for selektiv tilkopling av innløpsporten til én av utløpspor-tene, idet fremgangsmåten videre omfatter boring inn i sjøbunnen selektivt gjennom flere enn én utløpsport, idet portvelgeren anvendes selektivt for å gi adgang til hver utløpsport.

Derved muliggjøres boring av flere brønner fra en enkelt bore-stigerør-ledning.

Boringen gjennom utløpsporten kan enten utføres direkte inn i sjøbunnen, eller kan utføres indirekte når ovennevnte knutepunkt-boreramme er en første-trinn-knutepunkt-boreramme gjennom én eller flere andretrinn-knutepunkt-borerammer, som hver har en innløpsport, et antall utløpsporter, og en portvelger for selektivt å forbinde innløpsporten med en av utløpsportene, idet minst én av ut-løpsportene i førstetrinn-knutepunkt-borerammen er forbundet med en boreledning til innløpsporten i en andretrinn-knutepunkt-boreramme. Det er mulig å kople andretrinn-knutepunkt-borerammene på en liknende måte til én eller flere tredjetrinn-knutepunkt-borerammer som hver har en innløpsport, et antall utløpsporter, og en portvelger for selektivt å forbinde innløpsporten med hvilken som helst av utløpsportene, slik at det kan konstrueres en gren-konfigurasjon omfattende man-mange brønner, for å dekke et stort område av et reservoar ved bruk av bare en enkelt bore-stigerørledning. Ytterligere knutepunkt-boreramme-trinn kan om nød-vendig tilføyes.

Borerammen er fortrinnsvis utstyrt med minst én innskjæring for opptak av forskjellige brønnkomponenter så som ventiltreet og/eller BOP'en, idet hver komponent er montert på en skliramme og kan forlenges til tett anbringelse i borerammen.

I tilfellet med knutepunkt-borerammen, inngår det fortrinnsvis ytterligere et antall utløpsporter, og en portvelger for selektivt å sette innløpsporten i forbindelse med hver av utløpsportene.

Borerammen kan bestå av to deler, et hus brønnhodet og andre brønn-hode-komponenter, det andre hus portvelgeren. Dette bidrar til å minske størrel-sen av de enkelte komponenter.

Orienteringen til innløp- og utløpsportene og midlene for forankring av hoveddelen er fortrinnsvis slik at når knutepunkt-borerammen er fiksert til sjøbunnen, åpner portene hovedsakelig horisontalt.

Eksempler på en boreramme i samsvar med foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives, i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvor: fig. 1 er et skjematisk riss av en felt-sammenstiiling ifølge det første eksempel;

fig. 2 er et skjematisk grunnriss av et felt-anlegg;

fig. 3 er et skjematisk grunnriss av en første- eller andretrinns-boreramme med en boreledning;

fig. 4 er et skjematisk grunnriss av en endetrinn-boreramme;

fig. 5 er et skjematisk riss av et første eksempel på en knutepunktforbindelse;

fig. 6A og 6B er skjematiske tegninger av et andre eksempel på en knutepunkt-forbindelse;

fig. 7 er et riss lik fig. 3, som viser brønnplaten med en bore-stigerørledning;

fig. 8 til 14B er skjematiske tegninger som viser trinnene ved brønn-komplettering; og

fig. 15 er et skjematisk riss av et andre felt-eksempel, hvor det anvendes en frittstående bore-stigerørledning.

Fig. 1 viser et eksempel på en strekkstag-produksjonsinstallasjon 1 som er vist ved sjø-overflaten og som er forankret til en eventuell lagercelle 3 ved hjelp av fortøyningsben 4. Fra produksjonsinstallasjonen er et antall bore-stigerørledninger 5A, 5B opphengt innledningsvis vertikalt, men gradvis avvikende fra vertikalretningen med økende sjødybde. Ledningen 5A har tilstrekkelig krumning til at den på det tidspunkt hvor den når sjøbunnen 6 er horisontal og kan strekke seg en betydelig horisontal strekning langs sjøbunnen. Ved det ønskede sted ender rørledningen 5A ved en førstetrinn-knutepunkt-boreramme 7 hvorfra det strekker seg et par forede brønner 8 mot produksjonsreservoaret 9, idet hver brønn ender ved et forlengingsrør eller sil 10.

En rørledning 5B er av liknende konstruksjon, med det ene unntak at den ikke er horisontal ved sjøbunnen. Isteden er den festet i en skrå vinkel til en gli-deramme 11 og den forede brønnen 8 strekker seg med samme vinkel inn i sjøbunnen.

I tillegg til de to brønnene 8 som strekker seg fra førstetrinn-knutepunkt-borerammens 7 utgangsdeler, strekker det seg en borerørledning 12 fra en ytterligere utgangsdel over sjøbunnen 6 til en andretrinn-bore-boreramme 13. Andretrinn-bore-borerammen 13 er av samme konstruksjon som førstetrinn-bore-borerammen 7, idet opptil to brønner 8 strekker seg inn i produksjonsformasjonen og en borerørledning 14 strekker seg over sjøbunnen til en tredjetrinn-knutepunkt-boreramme 15. Da dette kan være sistetrinn-borerammen, er den av en litt annen konstruksjon, ved at tre brønner 8 strekker seg fra denne boreramme inn i formasjonen 9.

Et alternativt opplegg for knutepunkt-borerammene er vist i grunnriss i fig. 2.1 dette tilfelle, istedenfor noen brønner som dannes ved førstetrinn-knutepunkt-borerammen 7, tre borerørledninger 12 som strekker seg til hver sin andretrinn-knutepunkt-boreramme 13. Disse andretrinn-knutepunkt-borerammer er av samme konstruksjon som andretrinn-knutepunkt-borerammene ifølge fig. 1, idet to brønner 8 og en borerørledning 14 strekker seg fra hver andretrinn-knutepunkt-boreramme. Dette muliggjør tre tredjetrinn-knutepunkt-borerammer 15 som igjen er konstruert på samme måte som tredjetrinn-knutepunkt-borerammene ifølge fig. 1, hvor hver har tre brønner 8 som strekker seg til formasjonen.

For ytterligere å utvide system-området, kan det benyttes en brønn-boreramme som via en borerørledning er forbundet med en knutepunkt-boreramme. Brønn-borerammen vil da inneholde brønnhodet, ventiltre-innskjæringen og BOP-innskjæringen, og respektive produksjon-/bore-rørsystemer.

Det fremgår klart av en kombinasjon av fig. 1 og 2, hvorledes et meget stort reservoarområde kan dekkes fra en enkelt produksjonsinstallasjon 1.

Detaljer ved knutepunkt-borerammene skal nå beskrives i forbindelse med fig. 3 og 4, der fig. 3 viser en andretrinn-knutepunkt-boreramme 13 og fig. 4 viser en tredje- eller endetrinn-knutepunkt-boreramme 15. Hver knutepunkt-boreramme består av en hoveddel 16 med fire peler 17, én i hvert hjørne, for befestigelse av knutepunkt-borerammen til sjøbunnen. En innløpsport 18 mottaren borerørled-ning 12,14. Innløpsporten fører til en teleskopisk svivelenhet 19 som under installering er festet i midtslag, og frigjøres når installeringen er komplett for å tillate dreie- og varmeekspansjon av borerørledningen. Til teleskop-svivelenheten 19 er det direkte koplet en knutepunktforbindelse 20 som kan være av hvilken som helst kjent, egnet konstruksjon for selektivt å sette innløpet 12 i forbindelse med én av tre grener 21, 22, 23. To eksempler på egnede knutepunktforbindelser er gitt i fig.

5 og 6A og 6B som nedenfor beskrevet.

Ifølge et første eksempel på en knutepunktforbindelse vist i fig. 5, er en

permanent knutepunkthylse 32 plassert i borerammen, slik at den kan dreie om en ende 33 nær innløpsporten 18. Hylsen kan beveges ved hjelp av et par mekaniske eller hydrauliske hylsemanøvreringsenheter 34 som kan bevege hylsen slik at inn-løpsporten korresponderer med hvilken som helst av de tre grener 21, 22, 23.

Hver gren er forsynt med en isolasjonsenhet 35 for derved å tillate hvilken som helst gren, så som grenene 21, 23 som ikke brukes for å lukkes eller avtettes, men åpner grenen 22 som skal bores.

I det alternative arrangement vist i fig. 6A og fig. 6B, er den permanente knutepunkthylse 32 erstattet av én av flere knutepunkthylser så som den rette knutepunkthylse 36 og awiks-knutepunkthylsen 37 avhengig av grenen som det kreves adgang til. Den rette knutepunkthylse 36 gir således adgang til den sentrale boring 22, men avvikshylsen 37 gir adgang til gren 21. En avvikshylse med et speilbilde i forhold til den som er vist i fig. 6B kan brukes til å gi adgang til grenen 23. Den passende hylse innkjøres i rammen og låses ved hjelp av låser 38 nær innløpsporten. En skruelinje 39 på hylsen står i inngrep med en skruelinje i rammen for å sikre at hylsen er korrekt orientert. Når det kreves adgang til en annen gren, trekkes hylsen og en hylse av en annen utforming kjøres inn. Som i det foregående eksempel, er fluid-isolasjonsenheter 35 anordnet nær grenene som ikke er i bruk.

Konstruksjonen av boreramme-knutepunktet under knutepunktforbindelsen avhenger av hvorvidt utløpsporten brukes for en brønn 8, eller en borerørledning 12,14. Dersom det dreier seg om andretrinn-knutepunkt-borerammen 13 vist i fig. 3, gir den sentrale gren 22 en forbindelse med en borerørledning 14, mens de to yttergrener 21, 23 er anordnet for brønner 8. For den første knutepunkt-boreramme 7 vist i fig. 2, vil forstås at alle tre grener vil være de samme som den sentrale gren 22 i fig. 3, for å tillate tilkopling av tre borerørledninger, mens i fig. 4 er alle grenene de samme som yttergrenene 21, 23 i fig. 3, for å tillate boring av tre brønner.

Hver brønn som en borerørledning 12, 14 er tilkoplet, er ganske enkelt forsynt med en borerørledning-trekke- og koplingsenhet 24 som borerørledningen 12, 14 er forbundet med.

Hver gren hvorfra en brønn bores, omfatter i retning bort fra knutepunkt-forbindelsesgrenen 23, en fluidisolasjonsenhet 25, en teleskopkopling 26, en horisontal BOP 27, et horisontalt rørpass-ventiltrelegeme 28, en brønnhode-kopling 29 og et horisontalt brønnhode 30.

Selv om brønnhodeelementene er vist på den samme boreramme som knutepunkt-forbindelsen, kan det være fordelaktig å anordne brønnhodeelemen-tene på en boreramme separat fra knutepunkt-forbindelsen, for å hindre at borerammen blir for stor og uhåndterlig.

Flere av disse elementer i den vertikale modus, er velkjent innen faget.

For å installere systemet blir boreramme-knutepunktene, fordi knutepunkt-borerammene 7, 13, 15 er for store til å kjøres inn fra plattformen, slept eller løftet på plass. Innledningsvis kan de tre sentrale boreramme-knutepunkter 7, 13, 15 vist i fig. 2 festet ved borerørledningene 12,14, slepes på plass og fikseres til sjø-bunnen. Alternativt kan borerammene, for fjerntliggende brønner, være utstyrt med en muffe 39 innrettet til å oppta bore-stigerørledningen 5A som vist i fig. 7. Muffen omfatter en trakt 40 som er opplagret dreibart om en horisontal akse ved hjelp av en dreiekonstruksjon 41. En bore-stigerørende-pakke 42 ved enden av bore-stigerørledningen 5A er innført i trakten 40, der den er låst på plass ved hjelp av en låseinnretning 43. Trakten 40 kan da dreie om den horisontale akse, slik at pakken blir hovedsakelig horisontal ved sjøbunnen, og bore-stigerørledningen er festet til de respektive boringer og deler. Bore-stigerørledningen 5A blir så brakt opp til produksjonsinstallasjonen 1.

Ved dette trinn kan enten brønnene 8 fra de sentrale knutepunkt-borerammer 7, 13, 15 bores selektivt ved bruk av knutepunkt-forbindelsen 20 ved hver boreramme til å velge den riktige gren, eller de ytterligere knutepunkt-borerammer for sidegrenene som vist i fig. 2 kan slepes på plass, fikseres til sjøbunnen, og koples til utløpene fra førstetrinn-boreramme-knutepunktet 7 ved hjelp av borerør-ledningene 12.

En nærmere beskrivelse av boringen og kompletteringen av en typisk brønn følger nå i tilknytning til fig. 8 til 14B.

Fig. 8 viser det opprinnelige arrangement i borerammen mellom en fluidisolasjonsenhet 25 som vil være anordnet umiddelbart til høyre for arrangementet vist i fig. 8 og brønnhodet 30 vist til venstre i fig. 8. Et par føringsvaierfrie skliram-mer 44 er anbrakt i tilhørende innskjæringer i borerammen. Hver skliramme 44 nedsenkes ved bruk av en heiseline som er forbundet med en kjørekloss 45 ved

toppen av sklirammen 44. Den høyre sklirammen omfatter en BOP 27, mens den venstre sklirammen omfatter en brohylse 46. Både BOP'en 27 og brohylsen 46 er utstyrt med et hydraulisk system av dobbeltvirkende stempler 47 og ruller 48 som virker til at de på teleskopisk måte kan forlenges inn i inngreps- og tetningsposi-sjonen vist i fig. 8. Når de er i inngrep, er funksjonsledningene, dvs. drepe-, stru-pe-, service- og styreledningene, koplet på linje.

Med BOP'en 27 og brohylsen 26 på plass, anbringes et lederør 49, som vist i fig. 9, i brønnhodet 30 på et kjøreverktøy 50 og låses og avtettes på plass ved hjelp av låseinnretninger 51. Prosessen er den samme som prosessen for anbringelse av et lederør i et konvensjonelt, vertikalt brønnhode, bortsett fra at det er nødvendig å sikre at kjøreverktøyet og lederøret er sentrert. I dette øyemed er det anordnet radialt innadforløpende føringer 52 i brønnhodet 30, for å innrette lederøret 49 koaksialt i brønnhodet 30. Dessuten innretter styrelagre 53 kjøretøyet 50 i brohylsen 46, for å sikre at det er på linje og sentrert.

For å drive kjøreverktøyet langs bore-stigerørledningens horisontale sek-sjoner, er kjøreverktøyet utstyrt med et stempel 54 med en tetning 55 som setter kjøreverktøyet i stand til å bli fremdrevet av hydraulisk trykk som påføres stempel-elementet 54 i pilenes 56 retning. Det kan være hensiktsmessig å ha flere stempler koplet i serie for å fordele kreftene som vist i fig. 9B og for å sikre at kjøreverk-tøyet alltid beveges, selv om en tetning hos et stempelelement svikter. Stempelet eller hvert stempel 54 er utstyrt med et antall tilbakeslagsventiler 54A som gjør det mulig å kjøre kjøreverktøyet uten hydraulisk trykk. Alternativt er tilbakeslagsventilene 54A differensialventiler, som tillater avlufting av hvert stempel når et visst dif-ferensial er nådd. Dette innebærer at det hydrauliske trykk kan deles mellom de forskjellige stempler. F.eks. kan tilbakeslagsventilene, for et totalt hydraulisk trykk på 1500 psi, anordnes slik at hvert av de fem stempler påføres 300 psi.

En retur-fluidbane utgjøres av en serviceledning (eng.: utility line) 56A hvis gjennomstrømning styres ved hjelp av et par ventiler 56B.

Serviceledningen er ført tilbake til boreinstallasjonen for å utgjøre et middel for sirkulering av bore-stigerørledningen. Under kjøring kan foringsrør-returnerin-ger fra brønnfluidene som drives foran stempelet returneres til overflaten. Serviceledningen vil også ta fortrengte fluider fra brønnen under sementering av forings-rør-strengene.

Ved uttrekking av bore-stigerørledningen ved hjelp av kjørestrengen, vil serviceledningen bli brukt til å trykk-assistere kjørestrengen ut og sikre at brønn-/ bore-stigerørledningen holdes ved et innstilt trykk.

Med lederøret 49 på plass, anbringes et mellom-foringsrør 57 som semen-teres ved bruk av konvensjonelle teknikker, låses og avtettes på samme måte som vist i fig. 10. Også her er installeringen av mellom-foringsrøret generelt lik en konvensjonell, vertikal installasjon, men mellom-foringsrøret er utstyrt med radialt utadforløpende føringselementer 58 for å sikre at det sentreres i lederøret 49.

BOP'en 27 blir teleskopisk tilbaketrukket, brohylsen inntrukket og fjernet på sin føringsvaierfrie skliramme, og erstattet av et horisontalt rørpass-ventiltre 28 på en liknende føringsvaierfri skliramme 44. Ventiltre-funksjonene er koplet på linje (eng.: in line), dvs. produksjons- og ringrom-strømningsledningene. BOP'en 27 er teleskopisk gjeninnkoplet, slik at systemet låser og tetter mellom brønnhodet 30 og fluid-isolasjonsenheten 25 som vist i fig. 11.

En trykkfast borehull-beskyttelseshylse 60 er anbrakt i ventiltreet og er korrekt orientert ved hjelp av en skruelinje 61 som vist i fig. 12. Boring kan nå finne sted gjennom hylsen 60 og mellom-foringsrøret 57.

Som vist i fig. 13, blir produksjons-foringsrørstrengen 62 så anbrakt i brønn-hodet og sementert ved bruk av konvensjonelle teknikker. Produksjon-foringsrør-strengen 62 sentreres ved hjelp av radialt forløpende føringer 63 på et styrt kjøre-verktøy.

Det er nødvendig med videre boring inn i reservoaret forforlengelsesrøret eller silene. Disse er sementert eller avtettet ved bruk av konvensjonelle nedihull-teknikker.

Beskyttelseshylsen 60 blir så trukket opp og en rørhenger 64 nedført på et undervannstest-ventiltre 77 inn i ventiltreet 28 og korrekt orientert ved hjelp av skruelinjen 61 som vist i fig. 14A. Side-produksjonsboringen 65 i ventiltreet 28 inn-rettes på linje med en sideboring 66 i rørhengeren 64 som vist i fig. 14B. Rør-hengerens 64 hovedboring plugges med en plugg 64A fulgt av en ventiltre-plugg 67 som inneholder sin egen boring-plugg 67A. Brønnen er nå klar for produksjon. Produksjonsfluid strømmer ut av ventiltreet 28 gjennom sideboringene 65, 66 under styring av to ventiler 68. Adgang til ringrommet skjer gjennom sideboringer 69 og midler for brønn-overvåking er anordnet på vanlig måte. En rørpass-ventiltre-kryssløpsventil, overhalingsventil 77 og indre og ytre ventiltre-sirkuleringsventiler 78A og 78B er anordnet.

BOP'en er bare nødvendig mens brønnen bores og kompletteres. Når disse operasjoner er fullført, kan BOP'en fjernes og erstattes av en teleskopisk røren het. BOP'en kan så brukes for komplettering av den neste brønnen.

Ut fra dette skal det forstås at bore-foringsrøret for hver brønn strekker seg bare så langt tilbake som det horisontale brønnhode 30 og at produksjonsfluidet føres gjennom det horisontale rørpass-ventiltreet 28. Hvilken som helst av brøn-nene 8 kan således bores og bringes i produksjon mens andre av brønnene 8 bores. Dette gjør det mulig å installere systemet på en fasevis måte som gjør det mulig å bringe ekstra grener i produksjon etterhvert som feltet utvikles eller be-stemmes. Det er også mulig å intervenere i hvilken som helst boret brønn på hvilket som helst tidspunkt uten å forstyrre andre borede brønner.

En alternativ konfigurasjon er vist i fig. 15. Denne er i de fleste henseender lik arrangementet vist i fig. 1. Forskjellen ligger i den omstendighet at bore-stige-rørledningen 5A er ført fra en flottørenhet med en stigerør-isolasjonsenhet 72 som er forankret til sjøbunnen via strekkstag 73. Flottørenheten med stigerør-isolasjonsenheten 72 er forbundet med et bevegelig borefartøy 74 ved hjelp av et kort bore-stigerør 75. Produksjonsfluid-strømningsledninger 71, som løper langs sjø-bunnen til lagercellen 3 for strekkstag-produksjonsinstallasjonen eller annen egnet produksjonsinstallasjon som kan være et billig tankskip-system da det ikke må støtte noen stigerør. Dette arrangement gjør det mulig å plassere brønnsystemet meget lengre fra strekkstag-produksjonsinstallasjonen. Det er også anordnet en grundtvanns-frakoplingsmekanisme 76 på flottørenheten med stigerørisolasjon 72 for å gjøre det mulig å frakople det bevegelige borefartøy uten å trekke bore-stige-rørledningen 5A.

Claims (6)

1. Boreramme (7, 13, 15) for en undervanns brønnhode-sammenstilling på en sjøbunn, innrettet for tilkobling til en bore-stigerørledning (5A) og for gjennomfø-ring av en annen rørledning derigjennom, hvor borerammen (7, 13, 15) omfatter en hoveddel, midler (17) for fiksering av hoveddelen til sjøbunnen (6), en innløps-port (18) for opptak av en bore-stigerørledning (5A) i vinkel med vertikalretningen, karakterisert ved et brønnhode (30) som skråner i vinkel med vertikalretningen, og som er tilgjengelig ved hjelp av den andre rørledning gjennom inn-løpsporten, og midler for opptak av andre brønnhode-komponenter som er slik innrettet at de blir tilgjengelige ved hjelp av den andre rørledning gjennom innløpet og gir adgang til brønnhodet.

2. Boreramme ifølge krav 1, karakterisert ved at innrettingen av innløpsporten (18) og brønnhodet (30) er slik at når borerammen (7, 13, 15) er fiksert i sjøbunnen (6), er innløpsporten og brønnhodet hovedsakelig horisontale.

3. Boreramme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den videre omfatter minst én innskjæring for opptak av forskjellige brønnkomponenter, idet hver komponent er montert i en skliramme (44) og forlenget for å anbringes og ■avtettes i borerammen.

4. Boreramme ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den videre omfatter et antall utløpsporter (21, 22, 23) innrettet til å oppta den andre rørledning, og en portvelger (20) for selektivt å sette innløpsporten (18) i forbindelse med utløpsportene.

5. Boreramme ifølge krav 4, karakterisert ved at den er i to deler, én som opptar brønnhodet (30) og andre brønnhodekomponenter, idet den andre opptar portvelgeren (20).

6. Boreramme ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den videre omfatter et flertall av bore-rørledninger (12, 14) som strekker seg over sjø-bunnen, og/eller et antall lederør (8) som strekker seg inn i sjøbunnen, fra knutepunkt-borerammens utløpsporter, og er tilgjengelige for innløpsporten.