NO318655B1 - Fremgangsmate og sender for kringkasting av lokalradioprogrammer i et fellesradiobolgenett, og fremgangsmate og mottaker for a motta nettets programmer - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for kringkasting av lokalradio-programmer, slik det er angitt i innledningen av patentkrav 1, en sender for kringkasting ihh til denne fremgangsmåte, nærmere angitt i krav 7, en fremgangsmåte for å motta lokal-radioprogrammer i et fellesradiobølgenett, slik det er angitt i krav 9, og en mottaker for å motta lokalradioprogrammene ihh til fremgangsmåten, nærmere angitt i krav 10.

Siden noen år tilbake er det utviklet et jordbundet digitalt overføringsprinsipp som også kan gi god overføringskvalitet sammen med en mobil mottaker, nemlig en kvalitet som kan sammenliknes med digitale overføringer, såvel som med en forbedret "frekvens-økonomi". Med benevnelsen DAB (digital audiokringkasting) for lydradio, såvel som DVB (digital videokringkasting) for videooverføring ihh til kjente fremgangsmåter kringkastes overføringsdata i et fellesradiobølgenett. Derved oppnår man en særdeles god utnyttelse av overføringsrfekvensene.

Fra patentskriftet WO 88/00417 A3 kjenner man en slik overføringsrfemgangsmåte for koding og modulasjon av data. Disse data kodes først ved tilføyelse av en feilbeskyttelseskode for å forbedre feilimmuniteten ved overføringen ytterligere. Deretter skjer modulasjonen, og på denne måte far man et større antall bærefrekvenser hvor signalet fasemoduleres med det signal som skal overføres, og bærefrekvensene blir omfordelt både i tids- og frekvensområdet.

Denne fremgangsmåte for overføring har imidlertid ulempen av at all den informasjon som foreligger i fellesradiobølgenettet må være identisk formatert. Siden et fellesradiobølgenett ifølge de aktuelle planer og etablerte konfigurasjoner skal kunne være landsdekkende vil det ikke lenger være mulig å bare overføre informasjon regionalt.

Denne ulempe er omgått i DE 4222877 C2, hvor en fremgangsmåte tilbys for overføring av regional forskjellig informasjon i ett og samme fellesradiobølgenett. Man overfører informasjonen i tidsluker som ikke er okkupert av noe fellesradiobølgenettsignal, med hjelp av de bærefrekvenser som data overføres ved, også i de øvrige tidsluker. Til forskjell fra ren fellesradiobølgenettoverføring kringkastes disse data i frekvensmultipleks og ved forskjellige bærefrekvens for hver sender, slik det har vært vanlig i sendesystemer i UHF-området. Således brukes i prinsippet to forskjellige overføringsrfemgangsmåter i tidsmultipleks. Derved kan man sende ut den største del av overføringsdata i det frekvensøkonomiske fellesradiobølgenett, samtidig med at en mindre del av de aktuelle data og som kan ha utelukkende lokal interesse sendes ut i frekvensmultipleks fra senderen.

Likevel har man ulempen med at overføringskapasiteten for lokale kringkastings-sendere ikke vil være tilstrekkelig, siden bare en relativt liten tidsluke vil være ledig for signaler innenfor fellesradiobølgenettet, ihh til den standardiserte COFDM-fremgangsmåte.

Fra DE 4237692 Cl kjennes en mottaker for digital kringkasting og som er realisert ved en spesielt gunstig koplingsanordning hvor man ved omkopling av et allpassfilter kan dele opp det mottatte signal i reelle og imaginære signalkomponenter samtidig med at man nedtransponerer signalene til mellomfrekvensnivå. Derved vil de reelle og imaginære signalkomponenter foreligge i tidsmultipleks, og man kan spare mottakerkomponenter som ellers ville vært nødvendig for parallell signalbehandling av real- og imaginærdelen.

Fra DE 4223194 Cl kjennes en fremgangsmåte og en kopling for å bestemme geografisk posisjon av en mottaker i et fellesradiobølgenett. Det dannes svevningsfrekvenser i mottakeren fra de enkelte sendere som sender med innbyrdes konstant faseforskjell til overføringssignalet. Faseforskjellen til flere svevningsrfekvenser fra forskjellige sendere muliggjør posisjonsbestemmelsen i likhet med det kjente prinsipp for hyperbelnavigasjon, system Decca eller Loran-C.

Fra DE 4341211 er kjent en fremgangsmåte og en koplingsanordning for å legge inn data i et overføringssignal. En sender for informasjon i et regionalt område i et fellesradiobølgenett legges inn i et DAB-signal frekvens- og tidssynkront. Derved muliggjøres kringkasting av regionalt forskjellig tilleggsinformasjon i et fellesradiobølgenett hvis overføringssignaler normalt er identiske.

Fra DE 4314045 er kjent en fremgangsmåte for overføring av digitale og kompri-merte audio- og/eller videosignaler som er tilordnet ett eller flere kringkastingsprogrammer. Den datastrøm som overføres via overføringskanalen deles opp i flere deldatastrømmer som på sin side overføres i frekvens- og/eller tidsmultipleks.

Som mål for denne oppfinnelse søkes å komme frem til en ny fremgangsmåte og en ny koplingsanordning for en sender og en mottaker, slik at man kan sende ut kringkastingsprogrammer i et lokalt fellesradiobølgenett, og videre søkes muliggjort rask omkopling mellom de enkelte kringkastingsprogrammer man har til rådighet.

Dette mål anses nådd ved de trekk som fremgår av patentkravene 1, 7,9 og 10.

Oppfinnelsens fremgangsmåte fremviser den fordel at man har mulighet for å dele opp en overføringskanal i delkanaler som kan kringkaste programmer via samtlige eller bestemte sendere i nettet. Videre har man i mottakeren automatisk omkopling av dekodingen i avhengighet av en signatur som overføres i informasjonskanalen, og som følge av denne signatur som er tilføyd den overførte informasjon fastslås i mottakeren om den aktuelle mottatte informasjon i overføringskanalen kommer via en delkanal eller ikke, dvs at det fastslås om overføringskanalen er oppdelt i delkanaler eller ikke.

Fremgangsmåten ifølge krav 2 fremviser den fordel at utbredelsesområdet for et lokalt kringkastingsprogram kan begrenses, og derved hindres det tilfelle at mottakeren, f.eks. etter en søkesyklus kommer til å ta imot et lokalt kringkastingsprogram som inneholder lokale nyheter for et mer fjerntliggende område. Videre muliggjøres at overgangskanaler kan belastes flere ganger når avstanden mellom senderne som bruker disse kanaler er stor nok.

Fremgangsmåten ifølge krav 3 fremviser den fordel at det overføres en signatur i en styrekanal FIC (Fast Information Channel), i form av styredata beregnet for mottakeren, for å registrere om overgangskanalen er delt opp i delkanaler eller ikke. Derved unngås kostbare og tidsintensive utredninger for identifikasjonen, som opptar overgangskanalen og som dessuten må dekodes. Videre muliggjør informasjonen at en mottaker blir tildelt en bestemt deloverføirngskanal i avhengighet av mottakerens posisjon. På denne måte muliggjøres en begrensning av utbredelsesområdet for et lokalt kringkastingsprogram.

Fremgangsmåten ifølge krav 4 fremviser den fordel at signaturen eller generelt identifikasjonen som vedrører om overføringskanalen er delt opp i delkanaler eller ikke, blir overført i fellesradiobølgenettet, og derved trengs ingen overføringskapasitet for den regionalt overførte informasjon ved "nullsymbol". Den forskjellige informasjon som overføres fra sender til sender blir overført i samsvar med den regionalt forskjellige informasjon, og derved oppnås en optimal frekvensøkonomi, siden den informasjon som overføres i fellesradiobølgenettet går på normal måte, mens den informasjon som skal fordeles forskjellig blir overført i frekvensmultipleks.

Fremgangsmåten ifølge krav 5 fremviser den fordel at man muliggjør en rask veksling i mottakeren av de mottatte kringkastingsprogrammer, hvilket særlig er gunstig ved mottaking av kringkastingsprogrammer som er begrenset til mindre regioner, og derved unngås ventetid ved stadig nye søkesykluser.

Senderen ifølge krav 7 fremviser for fremgangsmåten ovenfor spesielle kretser og komponenter som tjener til å forskyve eller omfordele de enkelte kringkastingsprogrammer via delkanalene, ved mottakingen i en mottaker som bygger på kjente prinsipper, hvorved man får bedre støysikkerhet. Videre fremviser senderen en kopling som innpasser de lokale kringkastingsprogrammer i overføringssignalet på tids- og frekvenssynkron måte. Det foreligger en kopling for å fremskaffe en spesiell signatur som overføringskanalen identi-fiseres ved, når kanalen er delt opp i delkanaler. Samtidig blir således ved hjelp av denne signatur overført informasjon om hvilken delkanal som gjelder for de enkelte regioner, dvs hvilken delkanal som kan brukes for mottaking i en bestemt lokal region.

Senderen ifølge krav 8 fremviser den fordel at den har en kopling som sørger for et styresignal for synkronisering av mottakerne, slik at disse automatisk blir synkronisert til den riktige deloverføirngskanal.

Fremgangsmåten for å motta lokale kringkastingsprogrammer ifølge krav 9 fremviser den fordel at den overførte signatur såvel som styreinformasjonen for synkronisering av mottakerne til en av delkanalene, blir utnyttet og således muliggjør mottaking av flere kringkastingsprogrammer via en enkelt overføringskanal.

Mottakeren ifølge krav 11 fremviser den fordel at en styreenhet muliggjør at mottakeren blir styrt i avhengighet av den overføringskanal som den er synkronisert til, og slik at mottakingen av flere kringkastingsprogrammer kan foregå i flere delkanaler.

Mottakeren ifølge krav 10 fremviser den fordel at en av delkanalene og derved et av kringkastingsprogrammene automatisk kan velges, og for slikt valg står flere muligheter åpne.

For å begrense utbredelsesområdet for et bestemt kringkastingsprogram tilvises med fordel den informasjon som overføres i styrekanalen, en deloverføringskanal for den aktuelle mottaker, men alternativt kan mottakeren selv ved hjelp av en koplingsanordning som reagerer på feltstyrken ved mottakingen, utnytte delkanalvalget og derved bare benytte delkanaler som gir tilstrekkelig overføringskvalitet. En ytterligere mulighet består i at mottakeren gis informasjon om sin posisjon, overfører denne informasjon med tilsvarende informasjon sendt til den fra en sender, og som følge forskjellen fastslår om en bestemt over-føringskanal kan dekodes eller ikke. De valgkriterier som ligger til grunn for dette kan også overføres fra senderen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere, idet det vises til de tilhørende tegninger av et utførelseseksempel, og fig. 1 viser et fellesradiobølgenett med tilordnede sendere, og fig. 2 viser et sendersignal fra en av nettets sendere.

I det her beskrevne utførelseseksempel gås ut fra at en overføringskanal er delt opp i to delkanaler, og dette betyr at overføringskapasiteten som en overføringskanal i hele fellesradiobølgenettet stiller til rådighet blir delt opp i to deler, nemlig de to kapasitetsdeler som hver av delkanalene representerer. Det er også mulig å dele opp den tilgjengelige totale overføringskapasitet for overføringsrfemgangsmåten i enheter med vilkårlig størrelse.

Oppdelingen i delkanaler kan skje på den måte at man i et første område av et fellesradiobølgenett kringkaster et første kringkastingsprogram og i et annet fjerntliggende område sender ut et annet program. Man vil i et slikt tilfelle kunne fa interferens i grenseområdet mellom programmene, og for å redusere denne interferens bør synkroniseringen av mottakerne styres via en signatur eller identifikasjon slik at man i interferensområdet ikke får synkronisering på en av de lokale begrensede delkanalene.

En annen mulighet for oppdeling i delkanaler kan skje ved reduksjon av den overføringskapasitet som trengs for kringkastingsprogrammene. Ved f.eks. omkopling til monodrift kan et bestemt programs informasjonsinnhold halveres, hvilket muliggjør over-føring av to monoprogrammer i en enkelt overføringskanal. Man har dessuten muligheten til datareduksjon og -kompresjon av programinnholdet, og ved hjelp av signaturen signaliseres overfor mottakeren at det bare er en delkanal som skal dekodes for å ta imot det kringkastingsprogram som sendes via overføringskanalen. Endelig har man muligheten av bare å tillate dekoding av en av delkanalene ved styring av dekodingen ved hjelp av signaturen.

I de ytterligere utførelser går man ut fra at informasjonsoverføringshastigheten (dataraten) for to kringkastingsprogrammer kan reduseres ved omkopling til monodrift, og at hvert monokringkasitngsprogram blir overført i en delkanal MP1 hhv MP2 (mono). Begge kanaler kan etterpå sammen danne en overføringskanal for et stereokringkastingssignal (en kanal SP2).

Fig. 1 viser et fellesradiobølgenett A med åtte sendere Sl - S8. Fra senderne Sl - S6 i nettet A sendes ut forskjellige monokringkastingsprogrammer, i tillegg til at samtlige sendere sender ut stereoprogrammer. Fra senderne Sl - S3 sendes et første lokalt monoprogram ut, og fra senderne S4 - S6 sendes et andre lokalt monoprogram ut. Senderne S7 og S8 kringkaster intet program. Siden de lokale programmer bare sendes ut i mono behøver de bare den halve overføringskapasitet, i forhold til et stereokringkastingsprogram.

Derved far man mulighet for å sende ut to lokale programmer i en enkelt overføringskanal SP2 (se fig. 2).

For at det ikke skal oppstå forstyrrelser, særlig interferensforstyrrelser sendes de to monoprogrammer ut i sin respektive monokanal MP1 hhv PM2, og disse to har altså halve overføringskapasiteten av den stereokanal SP2 de sammen kan danne.

Fig. 2 viser som eksempel overføringsrammen for et overføringssignal GS i fellesradiobølgenettet A. Signalet GS starter med et nullsymbol NULL som overfører regionalt forskjellig informasjon RI. Denne informasjon overføres ikke i fellesradio-bølgenettet, men på annen kjent måte, f.eks. på en annen senderfrekvens som er spesifikk for hver sender, slik dette er kjent fra kortbølgekirngkasting. Etter nullsymbolet følger et fasereferansesymbol TFPR (Time Frequency Phase Reference). Dette symbol blir, som de følgende symboler i overføringsrammen sendt ut i fellesradiobølgenettet og tjener til synkronisering av mottakerne. Det neste symbol er FIC for styring av mottakerne med hensyn på oppdeling i overføringskapasitet for de etterfølgende datasymboler DS i rammen. Et første datasymbol danner en første overføringskanal SP 1, og i den neste kanal SP2 er det som allerede nevnt plass til to monokringkastingsprogrammer, et program i hver kanal MP1 og MP2. Oppdelingen av kanalen SP2 i to kanaler skjer fordelaktig i frekvensområdet, idet den båndbredde som brukes for overføring i fellesradiobølgenettet deles opp i minst to frekvensblokker, slik at det står minst en slik blokk til rådighet for hver monokanal MP1 og MP2.

I tillegg til dette eller alternativt kan man dele opp i tidsområdet, og ved oppdeling i flere tids- og/eller frekvensblokker kan man fa bedre immunitet overfor frekvens- og/eller tidsselektive forstyrrelser i overføringskanalen.

For å muliggjøre en rask og feilfri registrering av en slik oppdeling av en stereokanal SP2 til to monokanaler MP1 og MP2, ved mottakingen, overføres en stereo/monosignatur SMK som registreres ved mottakingen og tilkjennegir hvilket datasymbol DS og dermed hvilken overføringskanal SP som er delt opp i to monokanaler MP1 og MP2. Derved koples mottakeren automatisk om til monodrift når det gjelder dekodingen, såfremt den er innstilt og synkronisert til stereooverføirngskanalen SP2.

Signaturen SMK kan f.eks. overføres i styrekanalen FIC, og derved kan mottakeren utnytte tilleggsinformasjon RI som overføres i nullsymbolet slik at denne mottaker allerede fra starten av kan bestemme dette, ved at informasjon blir overført fra senderen, om hvilken av monooverføirngskanalene MP1 eller MP2 det lokale monokringkastingsprogram kan mottas i.

Alternativt kan denne tilvisning av deloverføirngskanal tillagt den regionalt forskjellige informasjon RI for samtlige delkanaler i fellesradiobølgenettet, i styrekanalen

FIC.

Et ytterligere alternativ består i overføring av signaturen SMK sammen med den regionalt forskjellige informasjon RI i nullsymbolet, og derved kan signaturen også, i tillegg til nummeret for stereooverføirngskanalen SP2 som er delt opp i to monooverføirngskanaler MP1 og MP2, også inneholde informasjon om den monooverføirngskanal MP1 eller MP2 som kan mottas.

I det følgende skal det beskrives en sender som muliggjør overføring av lokale monokringkastingsprogrammer, og denne sender har i tillegg til de kjente elementer, kretser og koplinger for konvensjonelle sendere for fellesradiobølgenett også ytterligere, spesielle kretser: Først skal nevnes en koplingsanordning for forskyvning eller omkasting (ty.: Verwiirfelung) av monokringkastingsprogrammer i de for dette avsatte tids- og frekvensblokker i monooverføirngskanalene MP1 eller MP2 tilhørende overføringssignalet GS, og derved blir monoprogrammet tids- og frekvensstyrt for innføyning i overføringssignalet GS som avbrutte digitalsekvenser (data burst). Disse sekvenser kan ligge i basisbåndet, i et mellomfrekvensbånd eller i senderfrekvensbåndet, i avhengighet av ved hvilket frekvesnivå tilføyelsen skjer. I enkelte tilfeller må man i tillegg utføre en signalblanding av monoprogrammene for å komme inn til det ønskede frekvensnivå.

Deretter har man i den beskrevne sender en tilkopling av monoprogrammet for overføringskanalene MP1 eller MP2 i sendersignalet GS, og tilkoplingen kan skje både i basisbåndet, ved mellomfrekvens eller på senderfrekvensnivå.

Videre er det tilføyd en koplingsanordning for å etablere en signatur SMK, og denne anordning skaffer til veie en informasjon som gjelder stereooverføringskanalen SP2, idet denne er delt opp i to monooverføirngskanaler MP1 og MP2. Dersom signaturen ikke sendes fastslår mottakeren at bare stereoprogrammer blir overført. Overføringen kan skje både i fellesradiobølgenettet via en styrekanal FIC, såvel som med den regionalt forskjellige informasjon RI. I det siste tilfelle skal man være oppmerksom på at hver sender Sl - S8 i et nett A hvor lokale monoprogrammer MP1 og MP2 blir sendt ut, at også signaturen SMK blir kringkastet, idet dette er nødvendig for å hindre at noen mottaker blir synkronisert til en stereokanal SP2 som er delt opp i to monokanaler MP1 og MP2, når en slik mottaker er i et område hvor ingen av monokanalene kan mottas.

Endelig må en slik sender ha en koplingsanordning som for hver sender koder individuelt monooverføringskanalene, slik at mottakeren kan synkroniseres via disse kanaler. Kodingen skjer i samsvar med kodingen av den regionalt forskjellige informasjon RI, siden fellesradiobølgenettets A enkelte sendere oftest har forskjellige monoover-føringskanaler MP1 eller MP2. Sender f.eks. en sender S7 eller S8 intet lokalt monokringkastingsprogram blir heller ingen tilsvarende kode overført. Alternativt kan tilvisning for monooverføringskanalen i avhengighet av mottakerstedet overføres i styrekanalen FIC for samtlige regionale programmer som blir sendt via fellesradio-bølgenettet.

Siden monokringkastingsprogrammene i fellesradiobølgenettet også overføres i monokanalene MP1 og MP2, men ikke fra samtlige sendere Sl - S8 i et nett A vil det være mulig å utnytte disse monokanaler flere ganger, og da skal det bare passes på at to sendere i et fellesradiobølgenett A og som bruker samme monooverføringskanal ligger så langt fra hverandre at de ikke forstyrrer hverandre.

Arbeidsmåten og de ytterligere kretser for en mottaker for å motta lokale mono-lmngkastmgsprograrnmer, i sammenlikning med kjente fellesradiobølgenettmottakere, slik det f.eks. fremgår av patentskriftet De 4237692 Cl, skal gjennomgås nå: Først brukes i en slik spesialmottaker en krets for dekoding og utnyttelse av signaturen SMK. Mottas en slik signatur registreres i mottakerens styreenhet hvilken stereooverføringskanal SP2 som er delt opp i to monokanaler MP1 og MP2, og derved kan signaturen f.eks. overføres i styrekanalen FIC eller sammen med den regionalt forskjellige informasjon RI. Styreenheten gir videre informasjon om mottakeren er synkronisert til kanalen SP2 eller ikke, og hvis den ikke er det vil ikke arbeidsgangen være forskjellig fra en konvensj onell fellesradiobølgenettmottaker.

Hvis derimot det i styreenheten fastslås at mottakeren er synkronisert til kanalen SP2 forsøkes dekoding av informasjonen RI, for å finne ut hvilken monokanal MP1 eller MP2 som kan tas inn. Lykkes det ikke med dette fastslås i styreenheten at det nok sendes ut lokale monokringkastingsprogrammer i fellesradiobølgenettet A, men ikke fra den sender som i øyeblikket mottas. Dette betyr at det ikke kommer inn noe signal via stereokanalen SP2, f.eks. i mottakerområdet rundt senderen S7 eller S8, med tilstrekkelig styrke til at man far god nok mottakerkvalitet. Mottakeren koples derved enten til ventestilling eller synkroniseres automatisk til en annen overføringskanal. Kan mottakeren derimot dekode slik at det kommer frem en reell kode som tilviser en monokanal MP1 eller MP2 synkroniseres den må denne kanal og koples til monomottaking for å ta imot monokringkastings-programmet.

Alternativt til direkte tilvisning av en av kanalene MP1 eller MP2 via en sender har man flere valgmuligheter. Man kan på grunnlag av mottakerfeltstyrken fra en av kanalene MP1 eller MP2 velge den kanal som overskrider en viss minste feltstyrke som tilsvarer god mottaking. Videre kan man på grunnlag av geografisk posisjon av mottakeren, i den utstrekning mottakeren selv kan bestemme denne posisjon eller få informasjon om den, velge en monokanal MP1 eller MP2 som benyttes for den nærmest beliggende sender for overføring av et monoprogram. For dette er det nødvendig at hver sender har et identifikasjonssignal eller overfører sin posisjon til mottakeren. Derved må ikke en maksimal avstand mellom senderen og mottakeren overskrides. Ved mottakingen kopler styreenheten i mottakeren også om til monodrift.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for overføring av lokale kringkastingsprogrammer i et felles-radiobølgenett (A), hvorved kringkastingsprogrammene overføres ihh til en flerkanalover-føringsfremgangsmåte hvor overføringstidsluker (NULL) som ikke er okkupert av et fellesradiobølgenettsignal (GS) i tillegg kan overføre regionalt forskjellig informasjon (RI), karakterisert ved at en overføringskanal (SP2) i frekvensområdet og/eller i tidsområdet deles opp i flere deloverføirngskanaler (MP1, MP2), at forskjellige kringkastingsprogrammer blir overført via disse samtidig, og at en signatur (SMK) overføres, som gir mottakeren anledning til å registrere hvilken overføringskanal (SP2) som er delt opp i deloverføringskanalene (MP1, MP2).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at deloverføringskanalene (MP1, MP2) bare brukes av bestemte sendere (Sl - S3, S4 - S6) av synkroniserte sendere (Sl - S8) i fellesradiobølgenettet, hvorved utbredelsesområdet for lokale kringkastingsprogrammer begrenses.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at signaturen (SMK) for hver sender (Sl - S8) i nettet (A) overføres via en styrekanal (FIC), og at signaturen inneholder en informasjon om hvilken av overføringskanalene (SP1, MP1, MP2) som inneholder regionalt forskjellig informasjon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at signaturen (SMK) overføres i fellesradiobølgenettet, og at det i tillegg til den regionalt forskjellige informasjon (RT) overføres informasjon om hvilken av deloverføringskanalene (MP1, MP2) som inneholder regionalt forskjellig informasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 4, karakterisert ved at det for å muliggjøre en forstyrrelsesfri og rask veksling av overførte programmer, sammen med den regionalt forskjellige informasjon (RI) også eventuelt overføres senderfrekvenser for ytterligere mottakbare eller nærliggende fellesradiobølgenett eller andre kringkastingsnett, idet overføringen skjer i en styrekanal (FIC).

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den overføringstidslukebredde som er tilordnet en deloverføirngskanal (MP1, MP2), og den tilhørende overføringsbåndbredde omkastes i hhv. tid og frekvens slik at større støysikkerhet oppnås.

7. Sender for overføring av lokale kringkastingsprogrammer i et fellesradiobølgenett (A), hvor kringkastingsprogrammene overføres ihh til en flerkanal-overføringsrfemgangsmåte, og omfattende en koplingsanordning for å sende ut regionalt forskjellig informasjon (RI) i overføringstidsluker (NULL) som ikke er okkupert av et fellessignal (GS) som sendes ut i fellesradiobølgenettet, karakterisert ved en multi-pleksenhet for omkasting i frekvens- og/eller tidsområdet av det tilførte kringkastingsprogram, hvorved det etableres en deloverføringskanal (MP1, MP2), at en koplingsanordning tilføyer dette signal i fellessignalet (GS) som sendes ut i en overføringskanal (SP2), og at en koplingsanordning etablerer en signatur (SMK) som inneholder informasjon om den anvendte overføringskanal (SP2) som er delt opp i deloverføirngskanaler (MP1, MP2).

8. Sender ifølge krav 7, karakterisert ved en koplingsanordning for å frembringe en informasjon for styring av synkroniseringen av en mottaker slik at denne mottar via en bestemt deloverføirngskanal (MP1, MP2), og at en koplingsanordning tilføyer denne informasjon via styrekanalen (FIC) i senderen.

9. Fremgangsmåte for mottaking av lokale kringkastingsprogrammer i et fellesradiobølgenett (A) under overføring ihh til en flerkanaloverføirngsfremgangsmåte hvor overføringstidsluker (NULL) som ikke er okkupert av et fellesradiobølgenettsignal (GS) i tillegg kan overføre regionalt forskjellig informasjon (RI), karakterisert ved at det ved mottakingen settes opp en signatur (SMK) som gjelder oppdeling av en overføringskanal (SP2) i deloverføirngskanaler (MP1, MP2) i avhengighet av den mottatte overføringskanal i mottakeren, for omkopling av dekodingen til en av deloverføringskanalene, og at mottakeren synkroniseres til en av de to deloverføirngskanaler (MP1, MP2) i avhengighet av informasjon som overføres via en styrekanal (FIC) eller en senderidentifikasjon og informasjon om mottakerens posisjon eller den mottakingskvalitet som foreligger.

10. Mottaker for mottaking av lokale kringkastingsprogrammer i et fellesradio-bølgenett (A), hvor kringkastingsprogrammene overføres ihh til en flerkanalover-føringsfremgangsmåte, og omfattende en koplingsanordning for å utnytte regionalt forskjellig informasjon (RI) i overføringstidsluker (NULL) som ikke er okkupert av et fellessignal (GS) i fellesradiobølgenettet, karakterisert ved at en styreenhet utnytter en signatur (SMK) vedrørende en oppdeling av en overføringskanal (SP2) i to deloverføirngskanaler (MP1, MP2), og at koplingen for mottakersynkronisering synkroniserer seg til en av deloverføringskanalene (MP1, MP2).

11. Mottaker ifølge krav 10, karakterisert ved at styreenheten utnytter ytterligere informasjon vedrørende signaturen (SMK), med hensyn til overføringskanalen (SP2) som mottakeren er synkronisert til, slik at styreenheten styrer synkroniseringen av mottakeren til deloverføringskanalene (MP1, MP2), hvilke ble tilvist mottakeren via styrekanalen (FIC) fra senderen i form av overført informasjon, eller at en koplingsanordning utreder overføringskvaliteten via de to deloverføringskanaler (MP1, MP2) og lar styreenheten bruke denne kvalitet som kriterium for synkronisering av mottakerne til en av de to deloverføringskanaler, eller at styreenheten på kjent måte fastlegger mottakerposisjonen og i avhengighet av en senderidentifikasjon som er overført sammen med den regionalt forskjellige informasjon (RI) velger ut en deloverføirngskanal (MP1, MP2) og slik at styreenheten i mottakeren kopler om til denne deloverføirngskanal.

12. Mottaker ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at en demultipleksenhet er innrettet for tilbakekasting av den omkasting i tids- eller frekvensområdet som er utført i senderen.