NO320227B1 - Fremgangsmate og apparat for a bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal under belastning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal, spesielt en transponder i en kommunikasjonssatellitt under belastning.

Karakteristikkene for en kommunikasjonskanal kan endre seg i løpet av levetiden for utstyret som benyttes. Ulike tester kan utføres, ikke bare ved begynnelsen av levetiden,'men også gjentatt i løpet av levetiden, for å verifisere at kommunikasjonskanalen tilfredsstiller forhåndsbestemte spesifikasjoner. Vanligvis utføres disse testene uten normal trafikk, dvs. uten at kommunikasjonskanalen benyttes for overføring av et kommunikasjonssignal. Dette scenariet vil forklares i det følgende i nærmere detalj med henvisning til kommunikasjonssatellitter, men uten å begrense oppfinnelsen beskrevet videre nedenfor til bare denne anvendelsen, selv om oppfinnelsen er spesifikt anvendbar i dette området.

US-A-5546421 viser en selvkompenserende spredt spektrum hybridkobling i en kommunikasjonsstasjon, idet det kompenseres for hybridkoplingens karakteristikk når denne er tilknyttet en kommunikasjonskanal.

I en kommunikasjonssatellitt settes en kommunikasjonskanal opp av en transponder i satellitten, omfattende flere komponenter slik som en mottaksantenne, en inngangsdemultiplekser, en effektforsterker, en utgangsmultiplekser og en sendeantenne. Transponderkarakteristikker, slik som amplituderespons og gruppeforsinkelse, måles ikke bare ved begynnelsen av levetiden for romfartøyet på bakken, etter oppskyting eller i bane, men også i løpet av levetiden. Disse målingene utføres konvensjonelt uten normal trafikk på transponderen, dvs. uten et nyttesignal (eng.: payload signal) som overføres til og retransmitteres av transponderen.

Nødvendigheten av å slå av nyttesignalet under tester representerer en betydelig ulempe ikke bare for brukeren av transponderen, siden kommunikasjonen avbrytes, men også for operatøren av satellitten, siden testene må utføres på en hurtig måte for å holde avbrytelsen så kort som mulig. I noen tilfeller er det umulig å avbryte kommunikasjonen via kommunikasjonskanalen, slik at komponentene i disse kanalene ikke kan testes etter å ha blitt satt i drift.

US-A-4 637.017 vedrører overvåkning av inngangseffekten til en transponder i et TDMA-kommunikasjonssatellittsystem. I TDMA-systemer er bare en enkelt bærefrekvens tilstede ved inngangen for vandrebølgerørforsterkeren (eng.: the travelling wave tube amplifier), som derfor kan opereres nær metningspunktet for TWT-en i fravær av ulinearitet og intermodulasjon. For å måle inngangs-backoff, overfører en overvåkningsstasjon et CW-pilotsignal innen forsterkerens båndbredde. I beskyttelsestiden (eng.: the guard time) mellom skurer måler overvåkningsstasjonen det ikke-undertrykte pilotnivået avgitt av forsterkeren. Mens en bakkestasjon overfører en umodulert bærer under bærergjenvinning eller en bærer modulert ved klokkefrekvensen under klokkegjenvinning, måler overvåkningsstasjonen det undertrykte pilotnivået undertrykt av den ulineære interaksjonen mellom pilot og bærer. Graden av pilotundertrykkelse er relatert til inngangseffekt-backoff for bæreren ved et forhold som er tidligere målt eller teoretisk avledet. Forholdet mellom bærer og undertrykt støy bestemmes ved å måle bærernivået under bærergjenvinning og ved å måle den undertrykte støyen under bærer- eller klokkegjenvinning gjennom et støyfilter sentrert vekk fra et hvilket som helst av de overførte signaler eller deres intermodulasjonsprodukter.

DE-A-36 44 175 beskriver en fremgangsmåte for å overføre via en satellitt data og tilleggsinformasjon for å kontrollere henholdsvis datakanalen eller datanettverket. Tilleggsinformasjonen overføres som en pseudo-støysekvens, slik at den samme frekvensen kan benyttes for dataoverføring og tilleggsinformasjonsoverføring.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal, spesielt en transponder i en satellitt, uten nødvendigheten av å avbryte trafikken via kommunikasjonskanalen.

Denne hensikten og andre hensikter oppnås ved en fremgangsmåte for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal som er utformet for å overføre et nyttesignal ved et forhåndsbestemt nivå, omfattende: å generere et første pseudo-støysignal PN(t); å modulere et rent bæresignal f(t) med nevnte første pseudo-støysignal PN(t) for å generere et PN-modulert rent bæresignal s(t); å overføre nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) samtidig med nevnte nyttesignal gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; å motta et mottakssignal s'(t) samsvarende med nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) etter å ha vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; å korrelere nevnte mottakssignal s'(t) med nevnte første pseudo-støysignal PN(t) for å generere et gjenvunnet bæresignal f (t); og å bestemme amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen for kommunikasjonskanalen ved utvalgte diskrete frekvenser på grunnlag av en sammenligning av nevnte rene bæresignal f(t) og nevnte gjenvunnede bæresignal f (t).

Hensikten med oppfinnelsen oppnås også ved hjelp av trekkene i de øvrige patentkravene.

Fordelaktig er nivået for nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) minst 15 dB, fortrinnsvis 25 dB eller mer, mindre enn nivået for nevnte nyttesignal.

I en ytterligere utførelsesform er nevnte første pseudo-støysignal PN(t) en binær pseudo-støysekvens, som fortrinnsvis er generert.ved hjelp av et tilbakekoblet chipregister.

En chiprate for nevnte første pseudo-støysignal PN(t) er mindre enn 5 MChip/s og fortrinnsvis mindre enn eller lik 2,5 MChip/s;

I en ytterligere utførelsesform oppnås nevnte korrelering av nevnte mottakssignal s'(t) og nevnte pseudo-støysignal PN(t) ved å forsinke nevnte første pseudo-støysignal PN(t) og å multiplisere det forsinkede første pseudo-støysignalet PN(t) og nevnte mottakssignal s'(t)-

For å generere en referanse, omfatter fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen videre: å generere et andre pseudo-støysignal PNR(t); å modulere et referansebæresignal fR(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNr(0 for å generere et PN-modulert referansebæresignal SR(t); å overføre nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; å motta et referansemottakssignal SR'(t) samsvarende med nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) etter å ha vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; å korrelere nevnte referansemottakssignal SR'(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) for å generere et gjenvunnet referansebæresignal fR'(t); og å bestemme karakteristikker for komponenter i kommunikasjonskanalen også på grunnlag av en sammenligning av nevnte referansebæresignal fjt(t) og nevnte gjenyunnede bæresignal fR'(t)-

Fordelaktig er nivået for nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) minst 15 dB, fortrinnsvis 25 dB eller mer, mindre enn nivået for nevnte nyttesignal.

I en ytterligere utførelsesform er nevnte pseudo-støysignal PN(t) en binær pseudo-støysekvens som fortrinnsvis er generert ved hjelp av et tilbakekoblet ski ftr egi ster.

I en ytterligere utførelsesform oppnås nevnte korrelering av nevnte referansemottakssignal SR'(t) og nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) ved å forsinke nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) og å multiplisere det forsinkede andre pseudo-støysignalet PNR(t) og nevnte referansemottakssignal SR'(t).

Fremgangsmåten i oppfinnelsen som kjennetegnet ovenfor, er spesielt anvendbar når nevnte kommunikasjonskanal er en transponder i en kommunikasjonssatellitt. Nevnte PN-modulerte referansesignal SR(t) kan overføres gjennom den samme transponderen i satellitten, men da må nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) ikke korrelere med nevnte pseudo-støysignal PN(t). Nevnte PN-modulerte referansesignal SR(t) kan også overføres gjennom en annen transponder i satellitten. Karakteristikkene for nevnte kommunikasjonskanal kan være gruppeforsinkelse og amplituderespons.

De ovenstående hensikter og andre hensikter oppnås også ved hjelp av et apparat for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal som er utformet for å overføre et nyttesignal ved et forhåndsbestemt nivå, omfattende første pseudo-støysignalgenererende midler for å generere et pseudo-støysignal PN(t); første moduleringsmidler for å modulere et rent bæresignal f(t) med nevnte første pseudo-støysignal PN(t) for å generere et PN-modulert rent bæresignal s(t); overføringsmidler for å overføre nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; mottaksmidler for å motta et mottakssignal s'(t) samsvarende med nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) etter å ha vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; og første korreleringsmidler for å korrelere nevnte mottakssignal s'(t) med nevnte pseudo-støysignal PN(t) for å generere et gjenvunnet bæresignal f (t).

Fordelaktig er nivået for nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) minst 15 dB, fortrinnsvis 25 dB eller mer, mindre enn nivået for nevnte nyttesignal.

I en ytterligere utførelsesform er nevnte første pseudo-støysignalgenererende midler et tilbakekoblet skiftregister.

En chiprate for nevnte første pseudo-støysignal PN(t) er mindre enn 5 MChip/s, fortrinnsvis mindre enn eller lik 2,5 MChip/s.

I en ytterligere utførelsesform omfatter det ovennevnte apparatet første forsinkelsesmidler for å forsinke nevnte første pseudo-støysignal PN(t).

For å oppnå en referanse, omfatter det ovenstående apparatet videre andre pseudo-støygenerende midler for å generére et andre pseudo-støysignal PNR(t); andre moduleringsmidler for å modulere et referansebæresignal fR(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) for å generere et PN-modulert referansebæresignal SR(t); overføringsmidler for å overføre nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; mottaksmidler for å motta et referansemottakssignal Sr'(0 samsvarende med nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t). etter å ha vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; og andre korreleringsmidler for å korrelere nevnte referansemottakssignal SR'(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) for å generere et gjenvunnet referansebæresignal fR'(t).

Fordelaktig er nivået for nevnte PN-modulerte referansebæresignal s(t) minst 15 dB, fortrinnsvis 25 dB eller mer, mindre enn nivået for nevnte nyttesignal.

I en ytterligere utførelsesform er nevnte andre pseudo-støysignalgenererende midler et tilbakekoblet skiftregister.

I en ytterligere utførelsesform omfatter det ovennevnte apparatet videre andre forsinkelsesmidler for å forsinke nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t).

Summarisk, for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal, f.eks. for en transponder i en kommunikasjonssatellitt, moduleres et rent bæresignal f(t) med et pseudo-støysignal PN(t) og overføres gjennom kommunikasjonskanalen ved et nivå mindre enn nivået for et nyttesignal som overføres via kommunikasjonskanalen samtidig. Det mottatte signalet s'(t) er korrelert med det samme pseudo-støysignalet PN(t) for å oppnå et gjenvunnet bæresignal f (t). Det rene bæresignalet f(t) og det gjenvunnede bæresignalet f (t) benyttes sammen for å bestemme de ønskede karakteristikkene. Siden det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) overføres ved et lavt nivå, er det mulig å utføre målinger uten å slå av nyttesignalet.

Den viktigste fordelen ved fremgangsmåten og apparatet i samsvar med oppfinnelsen er selvsagt-at nyttesignalet ikke må slås av for å utføre målingene. Dette begrenser betraktelig den nødvendige nedetiden for vedlikehold og verifikasjon av kommunikasjonskanalen, og øker således tilgjengeligheten for tjenester.

En annen svært viktig fordel er. det faktum at det med denne fremgangsmåte og apparat er mulig å måle karakteristikker for komponenter i

kommunikasjonskanalen under realistiske forhold. I en satellittransponder er f.eks. IMUX og OMUX- filtrene bølgelederfiltre, og karakteristikkene for disse filtrene endrer seg med temperaturen. Normalt varmes ikke filtrene opp uniformt under drift, men de varmes opp avhengig av nyttesignalet. Når nyttesignalet er slått av, endres temperaturfordelingen sammenlignet med normal drift, selv om testsignalene tilveiebringer en viss effekt for å varme opp filtrene. Med konvensjonelle metoder kan karakteristikker således ikke bestemmes under de forholdene som er tilstede i kommunikasjonskanalen under belastning. I den foreslåtte fremgangsmåten er i tillegg spektraleffekttettheten for målesignalet betraktelig mindre enn spektraleffekttettheten for nyttesignalet, slik at det er mulig å karakterisere oppførselen for kommunikasjonskanalen under de mest realistiske omstendigheter.

En videre fordel med oppfinnelsen er at omformingsfrekvensen for opplink/nedlink, i tilfelle av en satellittkommunikasjonskanal, kan måles uten avbrytelse av nyttesignalet og samtidig med de andre målingene.

I det følgende vil en utførelseform at oppfinnelsen bli beskrevet i nærmere detalj og med henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et skjematisk diagram av en transponder i en kommunikasjonssatellitt; Fig. 2 viser et skjematisk diagram av en første utførelsesform av et apparat i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 3a og 3b viser diagrammer som representerer måleresultater; Fig. 4 viser et skjematisk diagram av en andre utførelseform av et apparat i

samsvar med oppfinnelsen.

Med den hensikt å beskrive en utførelsesform av oppfinnelsen, viser fig. 1 komponentene i en transponder i en kommunikasjonssatellitt som et eksempel på en kommunikasjonskanal.

En transponder i en kommunikasjonssatellitt omfatter en mottaksantenne 1 for å motta et opplinkssignal sendt fra en bakkestasjon (ikke vist). Et utgangssignal fra nevnte mottaksantenne 1 mates til en inngangsdemultipl ekser (IMUX) 3 etter frekv ensom forming i frekvensomformeren 2. Nevnte, i nngangsdemultiplekser 3 omfatter flere første filtre 4-1 til 4-n for å separere individuelle signaler i signalet fra antennen. Typisk er ett filter tilveiebrakt for hvert signal som skal separeres fra de andre signalene mottatt via nevnte mottaksantenne 1 og samsvarer med en kommunikasjonskanal. De n utgangssignalene for nevnte inngangsdemultiplekser 3 mates til et samsvarende antall høyeffektforsterkere 5-1 til 5-n, hvor i hver av disse et vandrebølgerør (TWT) anvendes for å forsterke utgangssignalene for nevnte inngangsdemultiplekser 3.1 det hver av nevnte høyeffektforsterkere normalt opereres ved sitt metningspunkt, ville multiple signaler skape intermodulasjonsprodukter og forvrengning av signalene. Forsterkerens utgangssignaler føres gjennom andre filtre 6-1 til 6-n, som er del av en utgangsmultiplekser (OMUX) 7, som kombinerer de n forsterkerutgangssignalene. Utgangssi gnålet for nevnte utgangsmultiplekser 7 mates til en sendeantenne 8 for å sendes til det ønskede området på bakken.

Siden filtrene tilveiebrakt i inngangsdemultiplekseren (IMUX) 3 og utgangsmultiplekseren (OMUX) 7 har en sterk innflytelse på ytelsen av transponderen, vi] fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen forklares i det følgende med hensyn til måling av to spesifikke karakteristikker, nemlig amplituderespons og gruppeforsinkelse, for disse komponentene i transponderkommunikasjonskanalene, i det fremgangsmåten i oppfinnelsen er spesielt egnet for denne anvendelsen. De samme eller andre karakteristikker for andre komponenter i kommunikasjonskanalen kan imidlertid bestemmes ved hjelp av fremgangsmåten og apparatet i samsvar med oppfinnelsen.

I samsvar med oppfinnelsen, i en bakkestasjon som vist i fig. 2, genereres et pseudo-støysignal PN(t) ved hjelp av en pseudo-støysignalgenerator 9, f.eks. et tilbakekoblet skiftregister eller en minneinnretning hvor en sekvens av verdier for et pseudo-støysignal er lagret. Pseudo-støysignalet PN(t) har en svært skarp autokorrelasjonsfunksjon med null forsinkelse. Dette tillater å bestemme tidsforsinkelsen mellom det lokalt genererte pseudo-støysignalet PN(t) og et mottatt signal som er forsinket pga. propageringstiden. Et rent sperresignal f(t) med en variabel frekvens, som endres som forklart videre nedenfor, er modulert med nevnte pseudo-støysignal PN(t) ved hjelp av en første multiplikator 10 for å danne et PN-modulert rent bæresignal s(t) = PN(t) x f(t). Chipraten for pseudo-støysignalet PN(t), som bestemmer båndbredden for dette signalet, er valgt slik at båndbredden for det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) er smalt, sammenlignet med de forventede spissene i gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen. Typisk kan chipraten for pseudo-støysignalet velges mindre enn 5 MChip/s.

Det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) mates til en oppomformer 11 og via en høyeffektforsterker 12 til en antenne 13 som overfører det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) til transponderen i kommunikasjonssatellitten under test. Fra synspunktet for en bruker som overfører er nyttesignal til satellitten, forblir transponderen imidlertid brukbar under testen, og kan kontinuerlig forsynes med et nyttesignal.

I samsvar med oppfinnelsen er nivået for det overførte PN-modulerte rene bæresignalet s(t) tilstrekkelig mindre enn nivået for nyttesignalet, f.eks. omlag 15 til 25 dB eller mer, slik åt nyttesignalet ikke blir merkbart forringet. Av denne grunn kan det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) overføres mens kommunikasjonskanalen er i bruk, dvs. samtidig med at et nyttesignal blir overført til transponderen i satellitten fra den samme eller fra en annen bakkestasjon.

Frekvensen for det rene bæresignalet f(t) endres slik at det sveiper fra den laveste til den høyeste frekvensen i passbåndet for filtrene i satellittranspondéren, eller en hvilken som helst annen komponent i en generell kommunikasjonskanal under test. Det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) har en smal båndbredde pga. pseudo-støysignalet PN(t), slik at amplituderespons og gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen kan bestemmes ved utvalgte diskrete frekvenser, slik det vil forklares i det følgende.

I utførelses formen benyttes antennen 13 også til å motta signalet som er retransmittert av transponderen i satellitten, med andre ord signaler som har vandret gjennom kommunikasjonskanalen. Utgangssignalet for antennen 13 er ført gjennom en nedomformer 14 for å oppnå et mottakssignal s'(t) som er matet til en andre multiplikator 15 som også mottar det samme, men forsinkede, pseudo-støysignalet PN(t). Forsinkelsen er generert ved hjelp av forsinkelsesmidler 16 som er satt slik at utgangen av den andre multiplikatoren 15 blir maksimal. Derved er mottakssignalet s'(t) multiplisert, med andre ord korrelert, med nøyaktig det samme pseudo-støysignalet PN(t) som har blitt benyttet for å generere det PN-modulerte rene bæresignalet s(t), og det er oppnådd et gjenvunnet bæresignal f (t) som bare er forsinket og dempet i sammenligning med det rene bæresignalet f(t). Amplituderesponsen, som samsvarer med dempningen av det gjenvunnede bæresignalet f (t), og gruppeforsinkelsen, som samsvarer med forsinkelsen for det gjenvunnede bæresignalet f(t), for transponderen i satellitten, som et eksempel på en generell kommunikasjonskanal, kan således lett bestemmes. Gjennomløpstiden for et smalbåndsignål ved dets senterfrekvens samsvarer med gruppeforsinkelsen for filtrene dersom fasen kan approksimeres lineært i signalbåndbredden. Chipraten for PN-signalet bestemmes tilsvarende.

Så lenge det angår kommunikasjonssatellitter, er det tilstrekkelig å bestemme amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen over passbåndet for en transponder bare relativt til amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen ved senterfrekvensen for passbåndet. Derfor er det tilstrekkelig å forsinke pseudo-støysignalet PN(t) slik at amplituden for det gjenvunnede bæresignalet f (t) blir maksimal, og å subratrahere amplituden og forsinkelsen ved senterfrekvensen fra henholdsvis amplituden og forsinkelsen ved. enhver annen frekvens i passbåndet.

Fig. 3a og 3b viser typiske måleresultater for amplituderespons (fig. 3a) og gruppeforsinkelse (fig. 3b) som oppnådd ved fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.

I tilfelle av en satellittkommunikasjonskanal, dvs. en transponder, bør det bemerkes at avstanden til. satellitten kan endres under målinger pga. satellittens bevegelser. Dømpningen av strekningstapet mellom bakkestasjonen og satellitten kan også endres under målinger, pga. atmosfæriske effekter. Siden amplituderespons og gruppeforsinkelse i den ovenstående utførelsesformen bestemmes ved å subtrahere amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen ved senterfrekvensen fra de respektive verdier ved andre diskrete frekvenser, kan en feil oppstå pga. de tidligere omtalte satellittbevegelsene og atmosfæriske effekter eller andre påvirkninger.

Som vist i fig. 4, kan et referansesignal SR(t) benyttes for å kompensere de tidligere nevnte målefeilene. I fig. 4 benyttes de samme referansetegnene for de delene som allerede er beskrevet ovenfor, og henvisning gjøres til den ovenstående beskrivelsen for disse deler. Referansesignalet SR(t) er generert ved hjelp av en tredje multiplikator 18 som mottar et andre pseudo-støysignal PNR(t), som ikke er korrelert med det første pseudo-støysignalet PN(t), og som er generert ved hjelp av en andre pseudo-støygenerator 17, og et referansebæresignal fR(t) som kan befinne seg ved en fast frekvens et sted innen passbåndet for den samme transponderen eller i passbåndet for en annen transponder på den samme satellitten med ulik senterfrekvens. På samme måte som i den ovenstående utførelsesformen, overføres et PN-modulert referansebæresignal SR(t) til satellitten, og referansemottakssignalet SR'(t) multipliseres med det andre pseudo-støysignalet PNR(t) for å oppnå det gjenvunnede referansesignalet fR'(t). Mens målesignalene sveipes i frekvens over transponderens passbånd, forblir frekvensen for referansebæresignalet fR(t) ved en fast frekvens. Derfor kan en korrigert amplituderespons og gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen oppnås ved å subtrahere verdiene for referansesignalet fra verdiene for målesignalene ved den respektive tid.

En variasjon av det beskrevne som måler gruppeforsinkelsen, består i måling av fasen for den rekonstruerte bæreren av det PN-modulerte signalet ved en spesifisert frekvens svært nær den første frekvensen, er det mulig å approksimere gruppeforsinkelsen ved frekvensen som befinner seg midt mellom begge målefrekvensene ved å beregne fasedifferansen og å dividere med frekvensdifferansen.

Bare pseudo-støysignaler har blitt omtalt ovenfor, fordi disse signalene kan genereres relativt lett. Sanne støysignaler kan likevel benyttes i fremgangsmåten og apparatet i samsvar med oppfinnelsen. Egenskaper ved sanne og pseudo-støysignaler er velkjent for fagfolk, og er beskrevet f.eks. i Bernard Sklar, «Digital Communications - Fundamentals and Applications», Prentice Hall, 1988.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal som er utformet for å overføre et nyttesignal ved et forhåndsbestemt nivå, karakterisert ved at den omfatter: å generere et første pseudo-støysignal PN(t); å modulere et rent bæresignal f(t) med nevnte første pseudo-støysignal PN(t) for å generere et PN-modulert rent bæresignal s(t); å overføre nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) samtidig med nevnte nyttesignal gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå.mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; å motta et mottakssignal s'(t) samsvarende med nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) etter at det har vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; å korrelere nevnte mottakssignal s'(t) med nevnte første pseudo-støysignal PN(t) for å generere et gjenvunnet bæresignal f (t); og å bestemme amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen for kommunikasjonskanalen ved utvalgte diskrete frekvenser på basis av en sammenligning av nevnte rene bæresignal f(t) og nevnte gjenvunnede bæresignal f (t).

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) har en smal båndbredde slik at gjennomløpstiden for det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) samsvarer med gruppeforsinkelsen ved dets senterfrekvens.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at dempningen for det gjenvunnede bæresignalet f (t) samsvarer med amplituderesponsen for kommunikasjonskanalen.

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at nevnte korrelering av nevnte mottakssignal s'(t) og nevnte første pseudo-støysignal PN(t) oppnås ved å forsinke nevnte første pseudo-støysignal PN(t) og å multiplisere det forsinkede første pseudo-støysignalet PN(t) og nevnte mottakssignal s'(f).

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at pseudo-støysignalet PN(t) er forsinket slik at amplituden for det gjenvunnede bæresignalet f (t) blir maksimal.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at. amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen bestemmes over passbåndet for en kommunikasjonskanal relativt til amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen ved senterfrekvensen for passbåndet.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at amplitude <p>g forsinkelse ved senterfrekvensen subtraheres fra amplituden og forsinkelsen ved en hvilken som helst annen frekvens i passbåndet.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at den videre omfatter: å generere et andre pseudo-støysignal PNR(t); å modulere et referansebæresignal fR(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) for å generere et PN-modulert referansebæresignal SR(t); å overføre nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) samtidig med nevnte nyttesignal gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; å motta et referansemottakssignal SR'(t) som samsvarer med nevnte PN- modulerte referansebæresignal SR(t) etter at det har vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; å korrelere nevnte referansemottakssignal SR'(t) med nevnte andre pseudo- støysignal PNR(t) for å generere et gjenvunnet referansebæresignal fR'(t); og å bestemme amplituderespons og gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen ved utvalgte diskrete frekvenser også på basis av en sammenligning av nevnte referansebæresignal fR(t) og nevnte gjenvunnede bæresignal fR'(t).

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at en korrigert amplituderespons og en korrigert gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen oppnås ved å subtrahere verdiene oppnådd fra referansebæresignalet fR(t) og det gjenvunnede bæresignal fR'(0 fra verdiene oppnådd fra det rene bæresignalet f(t) og det gjenvunnede referansebæresignalet f (t).

10. Apparat for å bestemme karakteristikker for komponenter i en kommunikasjonskanal som et nyttesignal overføres gjennom ved et forhåndsbestemt nivå, karakterisert ved at det omfatter: midler for å generere et første pseudo-støysignal PN(t); midler for å modulere et rent bæresignal f(t) med nevnte første pseudo- støysignal PN(t) for å generere et PN-modulert rent bæresignal s(t); midler for å overføre nevnte PN-modulerte rene bæresignal s(t) samtidig med nevnte nyttesignal gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; midler for å motta et mottakssignal s'(t) som samsvarer med nevnte PN- modulerte rene bæresignal s(t) etter at det har vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; midler for å korrelere nevnte mottakssignal s'(t) med nevnte første pseudo- støysignal PN(t) for å generere et gjenvunnet bæresignal f (t); og midler for å bestemme amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen for kommunikasjonskanalen ved utvalgte diskrete frekvenser på basis av en sammenligning av nevnte rene bæresignal f(t) og nevnte gjenvunnede bæresignal f (t).

11. Apparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det PN-modulerte rene bæresignalet s(t) har en smal båndbredde slik at gjennomløpstiden for det PN-modulerté rene bæresignalet s(t) samsvarer med gruppeforsinkelsen ved dets senterfrekvens.

12. Apparat i samsvar med et av kravene 10 eller 11, karakterisert ved at dempningen for det gjenvunnede bæresignalet f (t) samsvarer med amplituderesponsen for kommunikasjonskanalen.

13. Apparat i samsvar med et av kravene 10 til 12, karakterisert ved at nevnte korrelering omfatter forsinkelsesmidler for å forsinke nevnte første pseudo-støysignal PN(t) og multipliseringsmidler for å multiplisere det forsinkede første pseudo-støysignalet PN(t) og nevnte mottakssignal s'(t).

14. Apparat i samsvar med krav 13, karakterisert ved at forsinkelsestiden for nevnte forsinkelsesmidler er slik at amplituden for det gjenvunnede bæresignalet f (t) blir maksimal.

15. Apparat i samsvar med et av kravene 10 til 14, karakterisert ved at amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen bestemmes over passbåndet for en kommunikasjonskanal relativt til amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen ved senterfrekvensen for passbåndet.

16. Apparat i samsvar med krav 15, karakterisert ved at amplitude og forsinkelse ved senterfrekvensen subtraheres fra amplituden og forsinkelsen ved en hvilken som helst annen frekvens i passbåndet.

17. Apparat i samsvar med et av kravene 10 til 16, karakterisert ved at det videre omfatter: midler for å generere et andre pseudo-støysignal PNrO); midler for å modulere et referansebæresignal fR(t) med nevnte andre pseudo- støysignal PNrO) for å generere et PN-modulert referansebæresignal SR(t); midler for å overføre nevnte PN-modulerte referansebæresignal Sr(0 samtidig med nevnte nyttesignal gjennom nevnte kommunikasjonskanal ved et nivå mindre enn nivået for nevnte nyttesignal; midler for å motta et referansemottakssignal SR'(t) som samsvarer med nevnte PN-modulerte referansebæresignal SR(t) etter at det har vandret gjennom nevnte kommunikasjonskanal; midler for å korrelere nevnte referansemottakssignal SR'(t) med nevnte andre pseudo-støysignal PNR(t) for å generere et gjenvunnet referansebæresignal fR'(t); og midler for å bestemme amplituderesponsen og gruppeforsinkelsen for kommunikasjonskanalen ved utvalgte diskrete frekvenser også på basis av en sammenligning av nevnte referansebæresignal fji(t) og nevnte gjenvunnede bæresignal fR'(t)-

18. Apparat i samsvar med krav 17, karakterisert ved at en korrigert amplituderespons og en korrigert gruppeforsinkelse for kommunikasjonskanalen oppnås ved å subtrahere verdiene oppnådd fra referansebæresignalet fR(t) og det gjenvunnede bæresignalet fR'(t) fra verdiene oppnådd fra det rene bæresignalet f(t) og det gjenvunnede referansebæresignalet f (t).