NO322023B1

NO322023B1 - Sementpanel med forsterkede kanter

Info

Publication number: NO322023B1
Application number: NO20001278A
Authority: NO
Inventors: Marc-Andre Mathieu
Original assignee: Nat Gypsum Properties Llc
Priority date: 1997-09-12
Filing date: 2000-03-10
Publication date: 2006-08-07
Also published as: DE69809447D1; AU740691B2; US20010000738A1; EP1012422A1; EP1012422B1; CA2211984A1; CA2211984C; CZ2000897A3; CN1111631C; PL339262A1; DK1012422T3; HK1033684A1; DE69809447T2; ES2189230T3; CZ294902B6; PT1012422E; PL197858B1; IL135011A0; US6488792B2; NO20001278L

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår forsterkede sementpaneler eller bord omfattende en semeritkjerne, hvor bordene eller panelene er forsterket med stoff på utsiden. Mer spesielt, angår den paneler eller bord hvis motsatte brede overflater er forsterket med nettverk av fibere som kan være festet på overflaten, f.eks. festet til eller nedsenket like nedenfor sementoverflaten. Enda mer spesielt, angår den foreliggende oppfinnelse et sementbord hvis langsgående kanter er forsterket med nettverk av fibere. Et slikt sementpanel eller bord kan f.eks. være et lettvektbetongpanel, bakkingsbord for fliser eller lignende.

Ordet "sement-" som brukt her skal forstås å henvise til hvilket som helst materiale, substans eller sammensetning som inneholder eller er utledet fra en hydraulisk sement, som f.eks. Portland sement (se nedenfor). Uttrykket "slam" skal forstås som å henvise til en flytbar blanding, f.eks. en flytbar blanding av vann og en hydraulisk sement. Uttrykket "kjerneblanding" skal forstås å henvise til en blanding av sement, vann og aggregat (så som sand, ekspandert skifer eller leire, ekspanderte polystyrenkuler, slagg eller lignende materialer - se nedenfor), så vel som, om ønsket eller nødvendig, ytterligere tilsetninger så som skummingsmidler, modifiseringsmid-ler og lignende.

Uttrykket "slamgjennomtrengelig forsterkningsnett" skal forstås som å karakterisere et nett som må være egnet for bruk til fremstilling av et betongpanel, ved å ha åpninger som er tilstrekkelig store til å tillate gjennomtrengning av sementslam eller slamkomponent av en kjerneblanding inn i og gjennom åpningene for å tillate (mekanisk) bånding av nettet til kjernen enten ved f.eks. å være sementert til kjernen eller ved å være nedsenket i en overflate og kjernen i et panel.

Uttrykket "slam-ugjennomtrengelig nett" skal forstås som å karakterisere et nett som må være ugjennomtrengelig for vann eller som må være i stand til å filtrere ut eller begrense inntrengning av faststoffer i slam, for å motvirke (mekanisk) bånding av nettet til kjernen ved sementmaterialet.

Det må forstås her at uttrykket "festet til" i forbindelse med en forsterkningsnettkomponent (f.eks. nett, matte, stoff, vev, osv.) betyr at nettkomponenten kan være festet til f.eks. en overflate ved et eller annet passende middel, så som et klebemiddel, ved en sement, eller ved å være nedsenket i eller umiddelbart nedenfor overflaten av en respektiv flate slik at nettkomponenten er effektivt bundet til kjernen, dvs. et herdet eller satt sementmateriale som strekker seg gjennom mellomrommene i fiberlage-ne.

Med tanke på de ovenstående definisjoner, må det forstås at uttrykket "festet til den nevnte kjerne ved" i forbindelse med en forsterkningsnettkomponent (f.eks. nett, matte, stoff, vev, osv.) betyr at nettkomponenten ikke strekker seg utenfor den spesifiserte overflate, område eller lignende, dvs. den er begrenset til det spesifiserte overflateområdet. F.eks. i forbindelse med et forsterkningsnett for en bred overflate indikert som å være festet til en kjerne ved en bred overflate, betyr at nettet er begrenset til å være festet til den brede overflaten.

Uttrykket "vevet" som brukt her må forstås som å karakterisere et materiale, så som et forsterkningsnett, (f.eks. matte, stoff, vev eller lignende) som å omfatte fibere eller filamenter som er orientert; hvor orienterte fibere eller filamenter er plassert på en organisert måte.

Uttrykket "ikke-vevet" som brukt her må forstås som å karakterisere et materiale, så som et forsterkningsnett (f.eks. matte, stoff, vev eller lignende) som må omfatte fibere eller filamenter som er orientert (som beskrevet ovenfor) eller som er ikke-orientert; hvor ikke-orienterte fibere eller filamenter er plassert på en tilfeldig måte.

I alminnelighet, kan et forsterket sementpanel eller bord festes på en veggramme for konstruksjon av en vegg, og spesielt for konstruksjon av en vegg hvor man kan møte høye fuktighetsforhold. Et slikt veggpanel kan frembringe et langvarig substrat for fuktige eller våte områder, så som dusjrom og baderom, og gi høy anslagsmotstand hvor det er et stort antall mennesker som sirkulerer.

F.eks. kan et slikt forsterket sementpanel eller bord brukes som et substrat for keramiske fliser i baderom, dusjrom, svømmebassengrom og andre områder hvor veggen er utsatt for hyppig vannspruting og høy fuktighet. Så snart panelet er festet på veggrammen, kan et vegg-overflatemateriale, som ønsket eller nødvendig, i sin tur festes på denne, som f.eks. keramiske fliser, tynn murstein, tynne marmorpaneler, stukko eller lignende. Forsterkede sementpaneler eller bord som har kjerner utformet av en sement-sammensetning med overflater forsterket med et lag av stoff båndet til den er kjent, se f.eks. US patent nr. 1 439 954, US patent nr. 3 284 980, US patent nr. 4 450 022, US patent nr. 4 916 604, osv.

Forskjellige prosesser for fremstilling av slike sement-bord eller paneler er også kjent. Britisk patentsøknad nr. 2 053 779 beskriver f.eks. en fremgangsmåte for kontinuerlig produksjon av en byggeplate som omfatter plassering av et gjennomtrengelig stoff på en nedre støtteoverflate, påføring av et slam av sement-materiale på stoffet, bringing den eksponerte overflate av slammet i kontakt med et annet stoff slik at slammet trenger igjennom stoffet for å danne en tynn, kontinuerlig film på den ytre overflate av stoffet.

På grunn av dets sementbeskaffenhet, kan en sementplate ha en tendens til å bli forholdsvis sprø.

Sementveggplater eller paneler er ofte festet ved sine marginale kanter på bygningsrammen, f.eks. med slike festemidler som spiker, skruer og lignende. Slike festeanordninger som skruer eller spiker installeres nær kanten (mindre enn 1/2 tomme) er det høyst ønskelig at kanten er i stand til å beholde tilstrekkelig strukturell in-tegritet, slik at panelet forblir festet på veggdelen, dvs. at panelet har forholdsvis strekkmotstand mot festeanordningen, og slik at festeanordningen ikke vil trekkes gjennom eller bryte gjennom platens kant.

Det er kjent å øke styrken av kantområdene ved å pakke stoffet som dekker en bred overflate av platen rundt kanten for å overligge stoffet på den motsatte siden av platen.

US patent nr. 4 916 004, beskriver f.eks. et sementbord som har et vevet nett av glassfiber straks under overflaten, hvor nettet i en bred overflate fortsetter under overflaten av begge de langsgående kanter, med de to nettene i et tilstøtende eller overlappende forhold langs lengdekanten på den motsatte overflate. Se også US patent nr. 5 221 386 og 5 350 554.

US patent nr. 4 504 533, beskriver f.eks. en gipsplate i hvilken et sammensatt vev av ikke-vevet fiberglassfilt og en vevet fiberglassmatte dekker de øvre og nedre overflater av en gips-kjerne mens bare den nedre ikke-vevede fiberglassfilt er pakket rundt de langsgående kanter av gipskjernen slik at den ikke-vevede glassfiberfilt strekker seg delvis innover på den øvre overflate av kjernen, slik at kantområdene er dekket bare med ikke-vevet fiberglassfilt.

US patent nr. 1 787 163 beskriver derimot en gipsplate hvor sideveggområ-dene omfatter en separat strimmel av U-formet stoff som strekker seg fra en bred overflate over kanten til den andre brede overflate; hvor stoff-benene på denne sepa-rate strimmel hver strekker seg inn i kjernelegemet nedenfor en respektiv plate av fi-bermaterialet som dekker en respektiv bred overflate, dvs. benene er neddykket under den brede overflaten, og spesielt under den brede overflatens forsterkende anordning.

Problemet som er felles for alle fremgangsmåter for produksjon av fibernett-forsterkede sement-paneler forblir fremdeles hvordan man effektivt kan forsterke langsgående kanter av sementpaneler. Problemet er spesielt vanskelig når økonomien av kontinuerlig produksjon er ønsket. Glassfibernett er et vanlig forsterkningsstoff, og brukes i form av en fiberglasstrie. Den åpne fiberglasstrien kan være forholdsvis lett skadet, og har ofte åpninger av en slik størrelse at kjernematerialet kan passere gjennom når tilstrekkelig kraft blir tilført, og således redusere integriteten av bordet.

Derfor kan kantene være spesielt skjøre, slik at forsiktighet er nødvendig når man manipulerer eller installerer et slikt sement-bord eller panel.

Det ville fordelaktig å være i stand til å ha en vekslende måte for å lage en alternativ type panel utformet slik at når en spiker, skrue eller lignende festeanordning settes inn nær kanten av et panel, kan den nettforsterkede kant minimalisere kant-brekking av spiker eller skrue eller lignende festeanordning, og således frembringe sikkert feste av panelet på en rammestruktur.

Det ville f.eks. være fordelaktig å være i stand til å spesiallage forsterknings-karakteristikkene av de langsgående kanter av et panel ved å være i stand til å velge en ønsket forsterkningsnett-komponent, som er forskjellig fra det nett som brukes for den brede overflate av en veggpanelkjerne, og er i stand til å velge en ønsket feste-teknikk for den langsgående kant. Det ville fordelaktig f.eks. å være i stand til å ha et panel eller et bord hvor kantforsterkningsnettet kan være forskjellig fra forsterkningsnettet på den brede overflate, (f.eks. av en forskjellig substans, og forskjellige meshåpninger, eller ikke-orienterte fibere eller filamenter istedenfor orienterte fibere eller filamenter).

Det ville være fordelaktig å kunne ha et panel hvor den langsgående kantoverflate av panelet kan være mer eller mindre fri for sementmateriale, for å tillate at den langsgående kantoverflate brukes som et støttesubstrat for en visuell merkning, så som farge, bilder, symboler, ord, osv., dvs. slik at en merkning ikke vil være dekket opp under fremstillingsprosessen av sementmaterialet.

Det ville være fordelaktig å kunne ha et middel for å behandle sidekantene på bordet under fremstillingsprosessen, på en slik måte at man forsterker bordets struk-turelle kvaliteter og dets bruk for det tiltenkte formål. Det ville spesielt være fordelaktig å være i stand til å ha et middel for å fremstille kantene på bordet på en slik måte at det ville ha slagbestandige kanter og ville kunne konstrueres til å være i stand til å tilby en forholdsvis høyere lateral trekkmotstand mot festeanordninger i kantom-rådet enn i det sentrale kjerneområdet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor ifølge patentkrav 1 et sementpanel med en langsgående sidekantoverflate, to motstående brede flater og en langsgående marginal kant, omfatende en langsgående sidekantflate og et marginalt område av hver av de to brede flater,

omfattende en lettvekt sementkjerne, første og andre forsterkningsnettkom-ponenter med bred flate, og en kantforsterkningsnettkomponent

hvor den første og andre forsterkningsnettkomponent hver er festet til kjernen ved en respektiv bred flate av panel,

hvor kantforsterkningskomponenten omfatter en kantstrimmeldel som er festet til kjernen på et marginalt område av den langsgående marginale kant,

kjennetegnet ved at den første og andre forsterkningsnettkomponent med bred flate og kantforsterkningskomponenten er utformet og anbrakt slik at kantstrimmeldelen overlapper forsterkningsnettkomponenten med bred flate på et marginalt område av den langsgående marginale kant.

Fordelaktige utførelsesformer av sementpanelet er angitt i de uselvstendige krav 2-16.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer videre som angitt i krav 17 en fremgangsmåte for fremstilling av et forsterket sementpanel med en forsterket langsgående kant omfattende:

forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann,

forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektsaggregat og vann,

tilveiebringelse av et panelformende støttesubstrat,

tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett,

legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støtte-substrat,

avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett, og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingen,

avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over vellingsforsterkningslaget for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate,

legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett,

kjennetegnet ved at den første og andre plate av forsterkningsnett og båndet av forsterkningsnett er utformet og anbrakt slik at båndet av forsterkningsnett overlapper en av de brede plater av forsterkningsnett i et respektivt marginalt område av den langsgående kant.

Fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten er angitt i de uselvstendige krav 18-28.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre ifølge patentkrav 29 et apparat for fremstilling av et forsterket sementpanel som har forsterkede langsgående kanter, omfattende: (a) en anordning for forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, (b) en anordning for forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektsaggregat og vann,

(c) en anordning for tilveiebringelse av et panelformende substrat,

(d) en anordning for tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett,

(e) en anordning for legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støttesubstrat, (f) en anordning for avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, (g) en anordning for avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre brev flate, (h) en anordning for legging av den andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede plate og ligger over den første plate av forsterkningsnett,

kjennetegnet ved at anordningen for tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett blir avsatt slik at båndet av forsterkningsnett er lagt over det panelformende støttesubstrat eller over den øvre brede flate slik at båndet overlapper den første eller andre plate av forsterkningsnett ved ytre marginalt parti av panelet.

Fordelaktige utførelsesformer av apparatet er angitt i de uselvstendige krav 30-35.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan et panel være utstyrt med forsterket bredsideoverflate som følger: vevet av stoff plasseres på en støttevevdel (for eksempel en beskyttelsesfilm av plast), et sementslam blir matet til den øvre overflate av vevet, og så spredt jevnt utover vevet i en styrt mengde ved hjelp av en doktor (blad, stav eller rulle) anbrakt med justerbar avstand fra støttedelen. Vevet trekkes ut av sporet som dannes av doktoren og støttedelen, og påfører dermed den ønskede belegg av slam på det første forsterkningsnett; kjerneblandingen blir så påført. Deretter blir det andre vev påført den øvre overflate av kjernelaget mens laget av slam blir vibrert i kontakt med stoffet eller vevet til slammet trenger gjennom vevet, og dette er fullstendig innesluttet.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan en brodel være ikke-nedsenket i en langsgående sidekantoverflate.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan et støttesubstrat omfatte et transportbånd (understøttet på tapp) og en beskyttende film. Om ønsket eller nødvendig kan den beskyttende film utelates, men i et slikt tilfelle kan det være nødvendig å belegge et spesielt transportbånd med et middel så som et antiklebemiddel.

Som nevnt ovenfor, ifølge den foreliggende oppfinnelse kan de første og andre kantstrimmeldeler av et U-formet kantforsterkningsnett festet på den nevnte kjerne ved respektive marginale områder av en respektiv longitudinal marginal kant ved å sementeres til denne, eller om ønsket å bli nedsenket i de respektive brede overflater. En brodel kan som ønsket også sementeres til eller som ønsket nedsenkes i en respektiv langsgående kantoverflate. På den annen side trenger ikke en brodel om ønsket å bli festet til en respektiv longitudinal kantoverflate, men kan bare ligge an mot en slik overflate eller om ønsket bli atskilt fra denne; i sistenevnte tilfelle kan brodelen være vann-ugjennomtrengelig, slik at f.eks. et sementmateriale ikke vil væ-re i stand til å passere inn i eller gjennom brodelen under fremstillingen av et panel, slik at det er mulig f.eks. å utstyre den utsatte siden av brodelen med ønsket merkning, som beskrevet ovenfor.

Et sementbord eller panel ifølge den foreliggende oppfinnelse kan konstrueres til å brukes som et bakkingsbord for fliser, tynn mursten, tynne Stener, syntetisk eller naturlig stukko, maling, utvendig isolasjon og overflatesystemer eller andre overflatesystemer som kan påføres betong. Den kan være av en interiør- eller eksteri-ørgrad, og kan brukes i slike steder som kjøkkener, baderom, dusjrom, korridorer, utvendige vegger, eller hvilket som helst sted som trenger vannbestandighet og slag-bestandighet. Den brukes til å konstruere brannsikre delevegger.

Som man kan forstå, ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan et sementpanel ha en sammensatt eller sandwich-lignende konstruksjon hvor en sementkjerne er av-grenset på hver av sine to hoved- eller brede overflater ved en respektiv forsterkningsnettkomponent av fibermateriale; hvor hver forsterkningsnettkomponent er festet til panelkjernen ved en respektiv hovedoverflate av denne.

De langsgående kantoverflater av et panel kan også være dekket eller avstengt med en kantforsterkende nettkomponent. Den kantforsterkende nettkomponent kan festes til den longitudinale kantoverflate, bare ligge an mot den longitudinale kantoverflate eller bli atskilt fra denne. Denne type av forsterkningsnettkomponent kan f.eks. ha en U-formet konfigurasjon som diskutert ovenfor. Alternativt, om ønsket, kan den longitudinale kantoverflate eller en del av denne være åpen, dvs. ikke dekket ved forsterkningsnettmaterialer. I dette sistnevnte tilfelle kan en eller begge av de marginale områder nær en longitudinal kant på motsatte brede overflater være utstyrt med en kantforsterkende del.

Et panel ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ha en langsgående kantoverflate som kan være mer eller mindre fri for sementmateriale for å tillate at en langsgående kantoverflate kan brukes som et støttesubstrat for visuell merking, så som farge, bilder, symboler, ord osv., dvs. det forsterkende nett kan være utformet slik at et merke-støtteområde ikke ville bli dekket opp under fremstillingsprosessen av sementmaterialet.

Den forsterkende nettkomponent eller deler av denne, enten for en bred eller hovedoverflate eller for langsgående kantoverflate, kan være i form av et vevet eller ikke-vevet stoff eller nett så som et vevet nett eller strie, et ikke-vevet nett, et ikke-vevet gjennomtrengelig nett eller matte osv. Passende fiberfilamenter kan utformes til et vevet materiale ved benyttelse av en passende fremgangsmåte så som strikking eller veving. Passende fiberfilamenter kan formes til ikke-vevet materiale ved benyttelse av en passende fremgangsmåte så som liming eller fusjon.

Det forsterkende nett for en bred overflate kan f.eks. være i form av et vevet nett eller ikke-vevet orientert nett. På den annen side kan et nett for en langsgående kantoverflate være i form av et ikke-vevet nett, spesielt et ikke-vevet, ikke-orientert nett.

Et vevet nett for en bred overflate kan f.eks. være sammensatt av glassfibere og være i form av vevet eller strikket stoff eller strie. Når et glassfibernettverk brukes sammen med et alkalisk sementmateriale, f.eks. høyt alkalisk Portland sementsammensetning, kan glassfibrene lages av alkalisk bestandig glass eller ha et beskyttende resinbelegg slik at skade som kunne resultere av en reaksjon med alkaliske sementmaterialer, kan bli minimalisert. Dette kan oppnås ved å belegge fibrene med et alkalisk bestandig belegg så som epoksyresin. Det forsterkende nett kan f.eks. være et fiberglass strie, spesielt et vevet nett av vinyl (f.eks. polyvinylklorid) belagt glassfiber-garn.

Forsterkernettet for en bred overflate kan, om ønsket, alternativt være i form av et ikke-vevet orientert stoff eller vev, båndet med et passende syntetisk resin eller ved varme. Nettet kan være av ikke-vevet orientert glassfibervev. Et ikke-vevet glassfibervev kan være av resin bandede fibere eller filamenter, f.eks. fibere båndet med urea-formaldehyd, og kan ha en vekt på omkring 17,36-34,72 kg/m<2>, og fibret kan f.eks. ha en diameter på f.eks. 10 til 20 mikrometer.

Et vevet eller ikke-vevet orientert nett av andre materialer kan imidlertid brukes for å forsterke en bred overflate av et panel. Et slikt nett kan f.eks. være et ikke-organisk materiale som f.eks. av metall (f.eks. stålfiber), av asbest, av alumina, av sirkonia, av karbon eller lignende. Alternativt kan et nett være av syntetisk materiale så som f.eks. organiske polymerfibere, f.eks. nylonfibere, polyvinylidenkloridfi-bere, polyesterfibergarn belagt med PVC, aramidresinfibere (f.eks. som solgt under handelsnavnet Kevlar), polyolefinfibere, f.eks. polyetylen eller polypropylen; av flu-orinert polyolefin, f.eks. polyvinylidenklorid eller polytetrafluoroetylen; eller poly-amidfibere; eller av polyesterfibere, f.eks. poly(etylentereftalat); eller av cellulosefi-bere og lignende.

Nettstørrelsen og fiberdiameteren for et vevet eller ikke-vevet orientert nett brukt til å forsterke den brede eller hovedoverflaten på kjernen kan velges i henhold til den styrke som er ønsket i bordet og størrelsen av aggregatet i betongblandingen. Et nett for en bred flateforsterkning kan f.eks. ha en relativt løs tråd- eller nett av tall per tomme (renning x fyll), som f.eks. fra 4x4 til 18x18, og 10x8 osv., for de fleste formål.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan forsterkningen av kantene og margi-nene på et sementbord eller panel oppnås ved å bruke en separat type vevet eller ikke-vevet nett eller matte stoff sammenlignet med det forsterkningsnett som brukes for de brede overflater; forsterkningsnettet for kantoverflaten kan med fordel være et ikke-vevet, ikke-orientert nett. F.eks., et forsterkningsnett for de longitudinale kanter kan ha relativt tette mellomrom sammenlignet med et forsterkningsnett som brukes for brede overflater, 17,36-34,72 kg/m . De relative tette mellomrom gjør festing av bordet på en veggramme med spiker eller skruer sikrere, på grunn av en større mengde nettmaterialer per overflateenhet enn det som er til stede for de sentrale områder av hovedoverflaten eller de brede overflater av panelet.

Fibrene i et ikke-vevet nett for å forsterke en longitudinal marginal kant kan være enten tilfeldig fordelt eller orientert. I det første tilfellet vil den longitudinale kant på bordet ha i hovedsak samme bruddstyrke i de longitudinale og transversale retninger. I det sistnevnte tilfellet, kan de longitudinale kanter av bordet ha høy styrke i transversal retning, men lavere styrke i longitudinal retning eller vise versa. Ved således å variere vevkarakteristikkene, kan kantene gjøres sterkere i en spesiell retning, eller øket styrke kan frembringes på ønskede steder, f.eks. langs bordets kanter, ved bruk av vev med passende fiberfordeling.

Nettstørrelsen og fiberdiameteren for ikke-vevet orientert nett brukt til å forsterke det longitudinale marginale kantoverflater nær den longitudinale kantoverflate kan også velges i henhold til den styrke man ønsker i den longitudinale kant. Et nett for en longitudinal kantmarginoverflate kan imidlertid f.eks. ha en tettere vevning eller mellomrom enn det som brukes for de brede overflater, dvs. f.eks. et tråd eller nettantall som er tettere enn 10x8. Forsterkernettene for de marginale kantoverflater kan således ha forholdsvis små åpninger, som f.eks. med et 16x10 tall 2, 54 per cm, kan brukes for å sikre den ønskede eller nødvendige gjennomtrengningen av stoffet langs kantmarginene med sementsammensetningen.

Det ikke-vevede nett for forsterkning av en longitudinal marginal kant kan f.eks. omfatte ull-lignende matter eller filter av fibere anordnet på en ikke-orientert måte. De ikke-vevede, ikke-orienterte nettforsterkningsmaterialer kan være i tredi-mensjonal form, hvor fibrene definerer sammenbundne tomrom. I alminnelighet, er de ikke-orienterte nett som kan benyttes i forsterkningen av de longitudinale marginale kanter, generelt de i hvilke tomrommene er relativt små i størrelse, dvs. at fibrene i nettet, matten eller filten er forholdsvis tett pakket, f.eks. 17,36-34,72 kg/m .

Et nett for å forsterke en longitudinal marginal kant kan være av et materiale som beskrevet ovenfor for nettet for å forsterke de brede overflater av et panel. Et slikt nett kan f.eks. være av et syntetisk materiale (f.eks. en polymer) som beskrevet ovenfor. Det kan spesielt være av polypropylen eller en polyester. Fibrene i det ikke-vevede nett, kan bli holdt på plass ved nålstikking, eller i tilfelle med fibere utledet fra syntetiske materialer så som det ovenfor beskrevne polymer, ved smelte-bånding eller liming (med et passende klebemiddel) av de individuelle fibere til hverandre ved krysningspunkter.

En illustrasjon av de ikke-vevede romstoffer som kan benyttes til å fremstille strukturen ifølge oppfinnelsen er materialet synfab, som er beskrevet nedenfor.

Om ønsket kan matten være en blanding av to eller flere forskjellige typer av fiber, eller to eller flere matter av forskjellige fibermaterialer kan brukes.

Fibrene i matten kan være flerfilament eller monofilament.

Det er foretrukket å bruke nett som er fleksible, og for denne grunn er det å foretrekke å bruke forholdsvis tynne matter som har en maksimum tykkelse i størrel-sesorden 0,5 mm til 1 mm (f.eks. opp til 0,2 mm) og å bruke nett laget av forholdsvis tynne fibere, f.eks. med en fiberdiameter på ikke mer enn 1 mm, og spesielt ikke mer enn 0,2 mm (dvs. 200 mikron). Et forsterkende nett, enten det er for de brede overflater eller for de longitudinale marginale kanter, kan båndes til kjernen på hvilken som helst passende måte, med tanke på den forsterkningsrolle som disse nettene skal spil-le. Et forsterkende nett kan f.eks. båndes til en kjerne med et sementslam, f.eks. et Portland sementslam, eller kan båndes med en sementkomponent av en kjerneblanding som strekker seg gjennom åpningene i nettet.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse, trenger ikke en langsgående kantoverflate av en langsgående marginal kant (dvs. en mindre sideoverflate av et panel), å bli forsterket med eller å bli dekket med et forsterkende stoff. Hvis f.eks. en longitudinal kantmargin er forsterket med en U-formet forsterkningsnettkomponent, trenger ikke brodelen av denne, om ønsket, å bli festet til en langsgående kantoverflate. På den annen side, kan brodelen om ønsket bli festet til en longitudinal overflate, som f.eks. ved et klebemiddel, ved sementering eller ved å bli nedsenket i kjerneoverflatens sementmateriale. Som kan forstå fra det ovenstående, vil en bro-del forbinde et par armdeler (dvs. kantstrimmeldeler). Disse armdelene er festet til et marginalt område av en respektiv bred overflate. Slik feste trenger imidlertid ikke å være over hele den laterale bredde. F.eks., et marginalt område kan omfatte et gripeområde og et festefritt område. Det feste-frie området kan grense til den longitudinale kantoverflate. I det sistnevnte tilfellet kan en armdel festes bare til gripeområdet, og ikke til det festefrie området, slik at tverrsnittet av den marginale kant kan vise at en U-formet overflate omfattende overflaten av den longitudinale kant ikke er festet til den U-formede forsterkernettkomponents fjerne endeområde bare hvis armdelene er festet til de marginale kantoverflater. Med tanke på at hensikten med den U-formede forsterkningsnettkomponent er å forsterke den longitudinale kant av et panel, er den laterale bredde av et gripområde fortrinnsvis større (f.eks. vesentlig større) enn den laterale bredde av det festefrie området som grenser mot den longitudinale kantoverflate.

Det forsterkende nett for hovedoverflaten og et nett plassert rundt en longitudinal marginal kantoverflate, kan f.eks. holdes på plass i det herdede produkt ved å tillate at en sementsammensetning innfiltrerer mellomrommene i et slikt nett, slik at i det minste noen av fibrene i nettet kan være nedsenket i den herdede sementsammensetning. I dette tilfellet, for å lette en slik inntrengning i et nett ved sementsammensetningen, bør stoffene omfatte tilstrekkelige eller ønskede grader av tomrom for å tillate at den uherdede sementsammensetning trenger inn i nettet. Med andre ord, et forsterkende nett festet på en bred overflate av en kjerne og i det minste det område av et kant-forsterkningsnett festet til kjernen langs et marginalt område av denne, kan være gjennomtrengelige nett (dvs. gjennomtrengelige for sementslam); åpningene i et nett, strie eller annet stoff skal i dette tilfellet være tilstrekkelig store til å tillate pas-sering av nettets båndingsmateriale, så som et Portland slam, dvs. slik at et nett eller strie blir sementert til eller nedsenket i en flate eller overflate.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan et sementpanel produseres ved å benytte en kjerneblanding alene eller om ønsket ved også å benytte et sementslam.

Som et eksempel, et sementpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan oppnås ved å følge de nedenfor beskrevne trinn. Et første vev av forsterkernett kan først anordnes for en kjerneoverflate som under fremstillingen danner en del av bunn-laget av panelet, og som ikke er så bredt som panelets bredde. En marginal seksjon eller område av den første vev på hver side av sentrum kan plasseres til å overlappe en del av kant-forsterkervevet eller nettet av stoff, og levne de ytre kantområder av dette udekket. De udekkede områder kan så foldes over til å pakke hver av de to kanter av kjernelaget og også å strekke seg over på toppoverflatene av kjernelaget og overlappe forsterkningsnettet for den øvre brede overflate. Et sementslam kan først påføres det første vevet for å nedsenke det i dette, og så påføres for å levne udekket i det minste et ytre område av kant-forsterkningsvevet for å dekke de longitudinale kantoverflater. Senterseksjonen av det første vev mottar kjernelaget etter påføring av slammet hvis det brukes, og det kan også bli lagt ned for å levne udekket de ytre marginale områder av vevet eller nettet som skal pakkes rundt de langsgående kanter. Et annet vev av forsterkningsstoff (som danner topplaget av panelet) som er av samme bredde som det første vev kan legges ned på toppen av kjernelaget for å ligge over dette, og som ønsket eller nødvendig, bli skjøvet like under den øvre overflate av kjernen for å bli nedsenket i toppoverflaten. Båndingsmaterialet så som Portland sementslam kan også om ønsket eller nødvendig påføres det andre vev enten før eller etter at det legges ned på kjernelaget.

En kjerneblanding kan f.eks. omfatte vann, et sementmateriale (dvs. en hydraulisk sement som kan herdes etter hydrering, som f.eks. Portland sement, magne-siasement, aluminasement, gips og lignende, eller en blanding av disse) og en aggre-gatkomponent valgt blant mineral- og/eller ikke-mineral (f.eks. organiske) aggregater. Forholdet av mineralaggregat til hydraulisk sement kan være i forholdet 1:6 til 6:1. Forholdet mellom ikke-mineral aggregat og hydraulisk sement kan være i forholdet fra 1:100 til 6:1.

Partikkelstørrelsesfordelingen av aggregat kan variere over et vidt område, f.eks. opptil omkring 1/3 (f.eks. opptil 1/4) av tykkelsen av panelet eller mindre, som f.eks. fra 0,079 cm til 0,635 cm.

Kjerneblandingen kan spesielt sammensettes til å omfatte en lettvekt mineral-og/eller ikke-mineral (f.eks. organisk) aggregat eller aggregater (f.eks. sand, ekspandert leire, ekspandert skifer, ekspandert perlitt, ekspandert vermikulitt, ekspanderte lukket celle glasskuler, lukket celle polystyrenkuler og/eller lignende). Passende lettvekt aggregater, kan f.eks. spesielt være celleformet. Et passende ikke-mineral lettvekt aggregat er f.eks. ekspanderte lukket celle polystyrenkuler.

Aggregat for bruk i sammensetningen av sementkjerneblandingen kan velges i henhold til den ønskede densitet av det ferdige panel. Aggregat kan f.eks. ha en densitet på opptil 1 922 kg/m3 F.eks. lettvekt aggregater som man oppnår fra ekspanderte former av slagg, leire, skiferleire, skifer, perlitt, vermikulitt og lignende kan produsere paneler med en densitet fra omkring 1 281 til omkring 1 842 kg/m<3>. På den annen side kan et materiale så som lukket celle glasskuler eller plastmateriale så som polystyrenkuler, brukes til å oppnå et panel med en densitet av fra 641 til 1 121 kg/m<3 >eller lavere.

Et sementslam kan f.eks. omfatte vann og et sementmateriale (f.eks. hydraulisk sement som beskrevet ovenfor). Et sementslam, så som en Portland sementslam, er sterk basisk eller alkalisk, med en pH på minst 11, på grunn av nærvær av kalsi-umhydroksid, f.eks. en pH-verdi fra 11 til 14, så som en pH fra 11 til 13, f.eks. en pH fra 12,5 til 13. Et slikt slam har en tendens til å reagere med eller å ha en affinitet for, base-reaktive overflater og har følgelig en markert tendens til å feste seg til disse overflater.

Som nevnt ovenfor er et forsterkningsnett festet på overflaten av et panel. Det er mulig i henhold til den foreliggende oppfinnelse f.eks. å nedsenke et nett i en bred eller smal overflate av kjernen, slik at nettet blir plassert ved eller nær overflaten av bordet for å forbedre styrken av bordet eller panelet, dvs. styrken av panelet blir forbedret hvis et nett er festet ved en kjerneoverflate. Nedsenkingen av forsterknings-fibrene like under overflaten av kjernen kan f.eks. utføres ved en nedsenkningsdybde av gitteret på f.eks. omkring 0,5 mm til omkring 2 mm eller mindre, f.eks. 0,5 mm eller mindre.

Kjerneblandingen kan påføres i hvilken som helst ønsket tykkelse, f.eks. av slike verdier at man er i stand til å oppnå et panel som har standard tykkelsen av byg-geplater. Et panel kan produseres i varierende tykkelse avhengig av sluttbruken: f.eks. tykkelser på 0,64 cm, 0,95 cm, 12,7 cm, 1,59 cm, l,91cm, 2, 54 cm osv.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan man bruke en sementkjerneblan-dingssammensetning som når den herder har celler på grunn av innfanget luft. Følge-lig kan en kjerneblanding f.eks. omfatte eller bestå av et passende luftinnfangnings-eller skummingsmiddel i slike mengder at man produserer den ønskede eller nødven-dige grad av luftinnfangning.

Som nevnt ovenfor blir de første sidekantnett og det første bred overflatenett lagt ned på en passende bærer-understøttet vev. Den bærer-understøttede vev kan f.eks. med fordel være av et ikke-klebende materiale i forhold til sementmaterialet, dvs. bæreren på hvilken bordet blir utformet kan være av materiale som se-mentslammet ikke lett fester seg til. Eksempel på materialer er polyetylen eller poly-propylenfilm, 0,054 - 1,127 mm tykke; polyetylenbelagt Kraftpapir i 13,6 - 45,4 kg styrke.

Som nevnt ovenfor kan det imidlertid være ønskelig å frembringe et kant-overflatenett som ikke er festet til kantoverflaten for å unngå at sementsammensetningen dekker en ønsket merking som skal fremstå på sidekanten av panelet. Dette kan oppnås f.eks. ved å utstyre den ovennevnte kantforsterkningsvev med en hoved-sakelig vann-ugjennomtrengelig ytre overflate motsatt kantoverflaten eller med en fiber- eller filamentstruktur som kan filtrere ut stoffer ved overflaten for å motvirke mekanisk bånding ved herding av sementmaterialet.

Kantforsterkningen kan f.eks. strekke seg innover fra den langsgående kantoverflate, omkring 1, 27 - 6,35 cm.

Som nevnt ovenfor kan polystyren brukes som lettvekt aggregat. Polystyren skal ekspanders i henhold til produsentens instruksjon. Binger og utstyr må være av tilstrekkelig størrelse til å rette seg etter produksjonstakten og tid/oppskrift-kravene. Polystyren skal fortrinnsvis ekspanderes til den ønskede densitet med en toleranse på 1,6 kg/m . Dispenseringsutstyr for antistatisk væske kan anordnes for en fri strøm av materiale inn i målebinger. Roterende ventiler vil tillate inkludering av de nødvendi-ge mengder i kjerneblandingen, f.eks. til nærmeste 0,01 kg.

Som nevnt kan andre midler tilsettes til sementmaterialet, f.eks. et luft-innsamlingsmiddel. Luft-innsamlingsmidler virker som en såpe, unntatt at de er i stand til å skape meget små luftbobler som er synlige bare med et mikroskop. Luft-innsamlingsmidler er ikke nødvendigvis brukt til å gjøre bordet lettere. En gitt mengde av en spesifikk type luft-innsamlingsmiddel kan velges til å skape luftbobler som vil motvirke skade som kan forårsakes ved fryse- og tine-sykler. Boblene kan være så små at vannet ikke har en tendens til å trenge inn i dem, slik at bordets vannabsorp-sjon ikke blir påvirket.

Et panel ifølge den foreliggende oppfinnelse kan således omfatte forholdsvis tynne overflateforsterkningselementer på overflaten, for å således å gi panelet en forholdsvis høy styrke. Panelet kan også ha en kjerne som er forholdsvis lett gjennomtrengelig av spikre, skruer og andre festemidler. Det kan oppnås et panel hvor overflatens kantforsterkningslag er forholdsvis sterk og hard, slik at en spiker eller skrue kan drives gjennom kanten på panelet uten forhåndsboring og uten brekking, selv når den spikres eller skrus nesten ved grensen av kanten på panelet.

Den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Figurene 1 til 4 illustrerer i skjematiske tverrsnittsriss, trinn i utformingen av et eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 5 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et panel laget ifølge de trinnene som er illustrert på figurene 1 til 4; fig. 6 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et annet eksempelpanel laget i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor bare en bred sideoverflate omfatter forsterkningsnett ved den marginale kant; figurene 7 til 11 illustrerer i skjematiske tverrsnittsriss trinn i utformingen av et annet eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse, som har et U-formet kantforsterkningsnett; fig. 12 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et panel laget i henhold til de trinn som er illustrert på figurene 7 til 11; figurene 13 og 13a illustrerer i skjematisk delvis tverrsnittsriss et trinn i utformingen av et ytterligere eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor brodelen ikke er festet til kjernen; figurene 14 og 14a er skjematiske delvise tverrsnittsriss av en forsterket kant på et panel laget i henhold til en prosess som respektivt omfatter de trinnene som er illustrert på figurene 14 og 14a; fig. 15 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av kanten på et annet eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 16 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av kanten på et ytterligere eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 17 er et skjematisk delvis tverrsnittsriss av kanten på enda et eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 18 er et delvis skjematisk perspektivriss av den fremre ende på et apparat i-følge den foreliggende oppfinnelse for å lage et kant-forsterket panel ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 19 er et delvis skjematisk perspektivriss av det sentrale området av det eksempelapparat for hvilket den fremre ende er vist på fig. 18; fig. 19a er et skjematisk forstørret sideriss av sveivsystemet for en støttedel av den første nettlags innretningskomponent vist på fig. 19, og som omfatter dobbelte sveivkom-ponenter; fig. 19b er et skjematisk forstørret grunnriss av sveivsystemet vist på fig. 19a; fig. 19c er et skjematisk forstørret enderiss av sveivsystemet som vist på fig. 19a; fig. 20 er et delvis skjematisk perspektivriss av den bakre ende av det eksempelapparat for hvilket den fremre ende er vist på fig. 18; fig. 21 er et delvis skjematisk perspektivriss av den fremre ende på et apparat ifølge den foreliggende oppfinnelse for å lage et kant-forsterket panel ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor brodelen ikke er festet til kjernen; fig. 22 er et delvis skjematisk perspektivriss av et eksempel på en strimmel-matemekanisme for å mate forsterkningsstrimler til en fremre ende illustrert på fig. 18; fig. 23 illustrerer i et skjematisk perspektivriss en kant-styrketest for en panelseksjon som har en kantforsterkning ifølge den foreliggende oppfinnelse og en panelseksjon som har en kjent rundpakning forsterket kant som illustrert i US patent nr. 5 221 386, av hvilken hele innholdet er tatt inn her ved referanse (se fig. 6 av dette patent).

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i mer detalj i henhold til tegning-ene, gjennom eksempler, uttrykt ved et panel (f.eks. veggplater) som har en sementkjerne bestående av en hydraulisk sement og aggregat av en lettvekt type. Tegninge-ne er av skjematisk type, er ikke tegnet i målestokk, og i noen tilfeller er elementer overdrevet for illustrasjonsformål.

Figurene 1 til 4 illustrerer i en serie av tverrsnittsriss en sekvens av trinn i en fremgangsmåte for fremstilling av et eksempel på et kantforsterket panel ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor de langsgående kantoverflater ikke er stengt av. I disse figurene indikerer henvisningstallet 1 et transportbånd, dvs. en støttedel og refe-ransetallet 2 indikerer en beskyttelsesfilm som er understøttet og brakt frem av transportbåndet 1. Beskyttelsesfilmen 2 er bredere enn panelet som skal lages.

På fig. 1 er det vist et vev av et første ikke-vevet orientert glassnett 3 med tidligere påført Portland sementslam 4 påført over bredden i et lag. Det første ikke-vevede orienterte glassnett 3 er også tidligere lagt på beskyttelsesfilmen 2 slik at det overlapper et par av første bånd 5 og 6 av polypropylen ikke-orientert nett som tidligere ble lagt på beskyttelsesfilmen 2 i et parallelt atskilt forhold, hvor de første båndene 5 og 6 er plassert langs marginseksjonene 7 og 8. Som man kan se er margin-seksj onene 7 og 8 dekket av det første ikke-vevede orienterte glassnett 3 og ved slammet 4 slik at både de første ikke-vevede orienterte glassnett 3 og de første båndene 5 og 6 er slambelagt.

På fig. 2 er det vist en kjerneblanding 10 som er plassert på det slambelagte første ikke-vevede glassnett 3 for å bli spredt over bredden av dette i et lag.

På fig. 3 er det vist et annet ikke-vevet orientert glassnett 12 som er plassert på den øvre overflate av kjerneblandingen 10 over bredden av dette. Dette andre ikke-vevede orienterte glassnett ble plassert under press eller påvirkning av en vibrerende pressanordning som presset det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12 inn i den øvre overflate av kjerneblandingen, dvs. for å nedsenke det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12 i den øvre overflate av kjerneblandingen 10.

På fig. 3 er et ytterligere par av andre bånd av polypropylen ikke-orienterte nett 14 og 15 også vist i ferd med å bli plassert på det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12 i respektive margseksjoner 7 og 8 motsatt det tidligere nedlagte første bånd 5 og 6. Disse andre båndene 14 og 15 er likeledes lagt ned under press eller påvirkning av den vibrerende presseanordning som presser disse båndene inn i den øvre overflate av kjerneblandingen på toppen av det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12. Bunnen av kjerneblandingen 10 er båndet til nettet 3 ved slam 4. På denne måten er et kantforsterket panel utformet som vist på fig. 4. Det kantforsterkede panel har et par motsatte longitudinale kantoverflater 19 og 20. Hver av de marginale seksjoner 7 og 8 har et par marginale områder, nemlig områdene 22 og 23 og 24 og 25, som er forbundet med respektive brede overflater av panelet. Fig. 5 viser et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et panel laget ifølge trinnene som illustrert på figurene 1 til 4. Den viser f.eks. at den longitudinale kantoverflate 20 ikke er stengt av ved f.eks. en nett-brodel som forbinder de respektive første og andre bånd, som skal diskuteres i forbindelse med figurene 7 til 12.1 dette tilfellet, som man kan forstå, er de longitudinale kantoverflater av kjernen eksponert. Som kan forstå fra fig. 5, definerer en longitudinal kantoverflate 20 og et respektivt par av marginale områder 24 og 25 en longitudinal marginal kant, og på samme måte for den andre motsatte side av panelet. Fig. 6 viser et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et videre panel laget ifølge de trinn som er illustrert på figurene 1 til 4, unntatt at de første båndene er utelatt fra prosedyren slik at panelet bare har kantforsterkninger på grunn av det andre bånd; og følgelig er de samme henvisningstall brukt til å betegne felles elementer. Det viser også den longitudinale kantoverflate 20 som ikke er stengt av ved f.eks. en nett-brodel slik at de longitudinale kantoverflater på kjernen er eksponert. Figurene 7 til 11 illustrerer i en rekke av tverrsnittsriss en sekvens av trinn i en fremgangsmåte for fremstilling av et annet eksempel på et kantforsterket panel ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor de longitudinale kantoverflater er avstengt. I disse figurene er de samme henvisningstall brukt til å betegne elementer felles med de som er vist på figurene 1 til 6.

På fig. 7 er et vev av et første ikke-vevet orientert glassnett 3 vist med tidligere påført Portland sementslam 4 plassert over dens bredde i et lag. Det første ikke-vevede orienterte glassnett 3 er også tidligere plassert på beskyttelsesfilmen 2 slik at det overlapper et par brede bånd 5a og 6a av polypropylen ikke-orientert nett som tidligere er plassert på beskyttelsesfilmen 2 i et parallelt atskilt forhold. De brede båndene 5 a og 6a er plassert langs marginseksjoner 7a og 8a, og er bare delvis dekket av det første ikke-vevede orienterte glassnett 3. Som man kan se er marginseksjonene 7a og 8a bare delvis dekket av det første ikke-vevede orienterte glassnett 3 og ved slammet 4, slik at mens det første ikke-vevede orienterte glassnett 3 er totalt slambelagt, er de brede båndene 5a og 6a bare delvis slambelagt, dvs. ytre områder 30 og 31 av båndene 5 a og 6a er levnet udekket. På den annen side, hvis man ønsker det kan slam påføres slik at man ikke dekker de brede båndene 5a og 6a i det hele tatt.

På fig. 8a er en kjerneblanding 10 vist etter å ha vært plassert på det slambelagte første ikke-vevede orienterte glassnett 10 for å være plassert over bredden av dette i et lag som igjen levner udekket de ytre områder 30 og 31. Alternativt, om man ønsker det, kan slammet 4 strekke seg lengre utover de brede båndene 5a og 6a enn kjerneblandingen 10, eller vise versa. Slammet 4 kan f.eks. forlenges utover lengre enn kjerneblandingen for å lette festing (f.eks. sementering) av båndene til den langsgående kantoverflate av panelkjernen, eller til og med den motsatte brede overflate ved en respektiv longitudinal marginal kant.

På fig. 9 er det vist et annet ikke-vevet orientert glassnett 12 som er plassert på den øvre overflate av kjerneblandingen 10 over bredden av dette, igjen slik at man levner udekket de ytre områder 30 og 31. Dette andre ikke-vevede orienterte glassnett er som før plassert under press eller påvirkning av en vibrerende pressanordning for å nedsenke det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12 i den øvre overflate av kjerneblandingen 10.

På fig. 10 er de to ytre områder 30 og 31 av de brede båndene 5a og 6a brettet oppover til en stående posisjon ved en passende føringsanordning.

På fig. 11 er de ytre områder 30 og 31 bøyd eller brettet ved passende anordning over på det andre glassnett 12 i respektive marginseksjoner 7a og 8a for å danne respektive U-formede kantforsterkernett festet til de første og andre nettene 3 og 12. De bøyde ytre områder 30 og 31 er likeledes plassert under press eller påvirkning av den vibrerende presseanordning som presser de fjerne endene ned i den øvre overflate av kjerneblandingen på toppen av det andre ikke-vevede orienterte glassnett 12.

På denne måten er det utformet et kantforsterket panel som vist på fig. 11. Det kantforsterkede panel har et par motsatte longitudinale kantoverflater 19 og 20. Hver av de marginale seksjoner 7 og 8 har et par marginale områder, nemlig områdene 22 og 23 og 24 og 25, som er forbundet med respektive brede overflater av panelet.

Fig. 12 viser et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et panel laget i henhold til trinnene illustrert på figurene 7 til 11. Den viser f.eks. den longitudinale kantoverflate 20 som avstengt med en nett-brodel 36 av det U-formede kantforsterkernett, hvor denne brodel 36 forbinder respektive første og andre kant-strimmeldeler 38 og 39. I dette tilfellet, som man kan forstå, kan brodelen festes til kjerneblandingen på grunn av infiltrering av sementmaterialer inn i eller gjennom strukturen av brodelen. Som man også kan forstå fra fig. 12, definerer en longitudinal kantoverflate 20 og et respektivt par av marginale områder 24 og 25 en longitudinal marginal kant; og på lignende måte på den andre motsatte side av panelet.

Som nevnt ovenfor kan et kantforsterket panel ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatte et U-formet kantforsterkningsnett hvor en brodel ikke trenger å festes til en respektiv longitudinal kantoverflate, men kan bare ligge an mot en slik overflate, eller om ønsket bli atskilt fra denne. I dette tilfellet kan brodelen f.eks. være av en vann-ugjennomtrengelig type slik at sementmaterialet fra slammet i kjerneblandingen ikke kan passere inn i eller gjennom brodelen under fremstillingen av panelet. Det er mulig f.eks. å anordne et bredt bånd så som båndene 5a og 6a med en sentralt plassert, i det minste i hovedsak vann-ugjennomtrengelig longitudinal sone på kjernesiden av dette. Sonen kan være anordnet ved hjelp av hvilken som helst mekanisme som kan gjøre den sentrale sone ugjennomtrengelig, f.eks. ved å påføre en vanntett tape, ved å påføre en passende maling, ved å påføre et voksmateriale osv., til den sentrale sone. I et slikt tilfellet er det f.eks. mulig å påføre den motsatte eksponerte side av brodelen en ønsket merking i form av f.eks. en farge, ord osv. Passende materialer er som følger: festetape, maskeringstape, gjennomsiktig forsendelsestape, elektrisk tape eller annen selvklebende tape; størrelse 1, 27 cm til 10,16 cm bredt, fortrinnsvis 3,81 cm bredt, laget fortrinnsvis av polyetylen, papir, men kan også lages av andre ugjennomtrengelige eller semiugjennomtrengelige materialer.

Materialbelegg: akrylmaling, oljemaling, ferniss, voks, silikon tettemiddel, påført med rulle eller sprayutstyr i en bredde fra 1,27 - 10,61 cm bred, fortrinnsvis 3,81 cm bred. Belegget kan være ugjennomtrengelig eller semiugjennomtrengelig. Materiale: ikke festende film: 0,0254 - 1,127 mm tykk, 1,27 - 10,61 cm bred, fortrinnsvis 3,81 cm bred; laget fortrinnsvis av: polypropylen, polyetylen, papir, men kan også lages av andre ugjennomtrengelige eller semiugjennomtrengelige materialer. Fig. 13 viser et skjematisk delvis tverrsnittsriss i likhet med fig. 7, men hvor det brede bånd 6a er utstyrt med en sentral, longitudinal, i det minste i hovedsak vann-ugjennomtrengelig sone definert ved en i det minste i hovedsak vanntett tape 40 som er festet (f.eks. limt) til kjernesiden av båndet 6a. En lignende vanntett tape kan om ønsket også påføres det brede bånd 5a. Når det gjelder resten av prosessen som illustrert på figurene 7 til 11, er disse de samme. Fig. 14 viser et skjematisk delvis tverrsnittsriss av en forsterket kant på et ytterligere panel laget ifølge en prosess som vist på figurene 7 til 11, men med den mo-difikasjon som er vist på fig. 13. Som man kan se er panelet forskjellig fra det panel som er illustrert på fig. 12 idet den vanntette tape 40 ligger an mot en langsgående sidekant av kjernen, og ligger som i en sandwich mellom kjernesidens kantoverflate og brodelen 36. Nærvær av tapen 40 under fremstilling motvirker at brodelen blir festet til kjernen, ved sementering eller nedsenkning. Siden tapen er i det minste i hovedsak vanntett, vil ikke den ytre eksponerte overflate av brodelen, som i dette tilfellet er utstyrt med bokstaver, bli dekket med sementmaterialet, og bokstavene er eksponert slik at de kan ses i det endelige panelprodukt.

Som man kan se på fig. 14, går tapen 40 mer eller mindre bare på tvers av bredden av kjernesidens kantoverflate. Alternativt, som ønsket eller nødvendig, kan en i hovedsak vann-ugjennomtrengelig tape strekke seg inn i en eller begge de tilstø-tende marginale områder av de brede overflater. Som nevnt ovenfor, kan et marginalt område ha et gripeområde og et festefritt område. Men henvisning tilbake til fig. 14, er eksempler på plasseringen av slike festefrie områder betegnet ved henvisningstallene 42 og 43; gripområdene okkuperer resten av de marginale områder. Hvis et panel skal ha en eller begge de festefrie områder 42 og 43, kan den ovennevnte prosess for fremstilling som beskrevet i forhold til figurene 13 og 14 f.eks. modifiseres ved å benytte en bredere vann-ugjennomtrengelig tape. Figurene 13a og 14a angår en slik prosess for anordning av et panel som har slike festefrie soner langs begge sidekantene; på figurene 13a og 14a er de samme henvisningstall brukt som i forhold til figurene 13 og 14, for å betegne felles elementer. På fig. 13a er den bredere vann-ugjennomtrengelige tape betegnet ved henvisningstallet 40a. Som man kan se fra fig. 14a, har tapen 40a i den endelige panelkonfigurasjon et U-formet tverrsnitt (om noe utflatet); dvs. en U-formet overflate omfattende overflaten på den longitudinale eller sidekant er ikke festet til den U-formede forsterkningsnettkomponent. Bare fjerne en-deområder av strimmeldelene er festet til de marginale kantoverflater av gripområdene. For den konfigurasjon som er vist på fig. 14a er den fjerne del av strimmeldelene festet til kjernen i gripområdene 45 og 46.

På figurene 7 til 14a er de første og andre kant-strimmeldeler 38 og 39 mer eller mindre av samme lengde. Ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan disse delene om ønsket eller nødvendig være av forskjellig lengde. Figurene 15 til 17 viser skjematisk delvis riss av eksempelpaneler ifølge den foreliggende oppfinnelse hvor strimmeldelene er av forskjellig lengde. Fig. 15 viser en strimmeldel 38a som er lengre enn strimmeldelen 39a. Fig. 16 viser en strimmeldel 38b som er noe lengre enn strimmeldelen 39b; fig. 17 viser en strimmeldel 38c som er kortere enn strimmeldelen 39c.

For illustrasjonsformål angår figurene 7 til 13 og 14 paneler hvor forsterkningsnettet for de brede overflater strekker seg mer eller mindre i hele bredden av den brede overflate på et panel. Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det imidlertid fordelaktig å ha paneler hvor sidekantene på forsterkningsnettet for den brede overflate ikke strekker seg i hele bredden av den brede overflate på panelet, men er noe forskjøvet fra panelkanten, som man kan se på figurene 15, 16 og 17. Den forskjøvne avstand kan f.eks. være fra 3,2 til 6,4 mm. Andre forskyvningsavstander kan også brukes, imidlertid med tanke på at kant-forsterkningsnettet fremdeles må overlappe kantene på det brede overflatenett i marginale områder på de brede overflater. Det forskjøvne området er betegnet ved henvisningstallene 41a og 41b på figurene 15 til 16. For å gi rom for slike forskjøvne områder kan prosesstrinnene som diskutert ovenfor i forbindelse med figurene 7 til 13 og 14 modifiseres, f.eks. ved å bruke bred overflatenett som fremdeles er sentrert på plass som vist på disse figurene, men for hvilke bredden ved hver sidekant er kortere med den ovennevnte mengde (dvs. av-kortet med fra 3,2 til 6,4 mm). I dette tilfellet ville kjerneblandingen bli plassert slik at den strekker seg forbi brede nett kantene f.eks. ved de ovennevnte forskyvningsavstander.

Det henvises nå til figurene 18 til 21. Disse figurene illustrerer et apparat for fremstilling av et eksempelpanel ifølge den foreliggende oppfinnelse, som benytter en eksempelmetode for fremstilling også ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 18 illustrerer en oppstrømsdel av eksempelapparatet; fig. 9 illustrerer en sentralt område av eksempelapparatet; fig. 20 illustrerer et nedstrømsdel av apparatet; fig. 21 illustrerer en alternativ oppstrømsdel av eksempelapparatet som ligner den på fig. 18, men som omfatter en tape-påføringssone; og fig. 22 illustrerer en oppstrøms-bånd-matningsstasjon for å mate et par sideforsterkende båndnett til apparatets opp-strøms del vist på fig. 18.

Med henvisning til fig. 18, har apparatet et transportsystem bestående av et endeløst transportbånd 50 så vel som tilhørende driv- og returruller. Returrullen 52 er vist på fig. 18; drivrullene (ikke vist) er plassert på den andre enden av transportbåndet, og er utformet på hvilken som helst passende måte for å være i stand til å gi be-vegelser til beltet slik at det beveger seg i en arbeidsretning som vist ved pilen. Apparatet har også et støtte- eller formingsbord 54. Transportsystemet og bordet 54 er anordnet slik at transportbåndet 50 er i stand til å bevege seg glidende over overflaten på bordet 54 slik at bordet er i stand til å understøtte transportbåndet, så vel som materialet som er plassert på dette.

Apparatet omfatter en beskyttelsesfilm-innretningskomponent for innretning av en beskyttelsesfilm 55 på transportbåndet. Beskyttelsesfilmen 55 blir matet fra en rull av slik film (ikke vist). En beskyttende film 55 er plassert på båndet for å beskyt-te det og å unngå nødvendigheten for å påføre et slippmiddel på dette. Filmen 55 bør være bredere enn bordets bredde, f.eks. bredere med minst 12,7 - 17,78 cm eller mer. Beskyttelsesfilmen 55 kan f.eks. være laget av polyetylen, 0,076 til 0,127 mm i tykkelse.

Beskyttelsesfilmens innretningskomponent omfatter en innretningsstang 56 så vel som støttedeler 57 og 58 som holder innretningsstangen 56 i en forutbestemt avstand ovenfor transportbåndet 50. Innretningsstangen 56 er passende festet til støt-tedelene 57 og 58 (f.eks. ved sveising, bolting osv.); støttedelene 57 og 58 er lignende festet til bordet 54.

Lengre nedstrøms har apparatet en påføringsstasjon for sidekantforsterkning, for å påføre et par atskilte bånd 60 og 62 av forsterkningsnett på beskyttelsesfilmen. Påføringsstasjonen for sidekantforsterkning har et par kantbånd innretningskomponenter 64 og 66 som er utløsbart glidbare langs et transversalt skinneelement 67 festet på sidekantene av bordet ved stående støttedeler 68 og 69, slik at skinneelementet 62 er passende atskilt ovenfor transportbåndet. Skinneelementet omfatter to parallelle atskilte spor. Disse bånd-innretningskomponentene er utformet slik at de er plassert for påføring, på beskyttelsesfilmen, i de to parallelle bånd 60 og 62 av forsterkningsnett i passende marginale posisjoner i henhold til panelets eller bordet ønskede bredde. Båndene 60 og 62 kan være av tilstrekkelig bredde (f.eks. 10,2 - 12,7 cm) for å dekke de øvre og endre marginale kantområder (5,1 - 7,62 cm brede), og gi en 2,54 cm minimum overlapp av de øvre og nedre brede overflateforsterkningsnett som nevnt nedenfor.

Båndene 60 og 62 av forsterkningsnett kan f.eks. være laget av et syntetisk ikke-vevet, ikke-orientert materiale. Disse båndene 60 og 62 kan f.eks. ha en tykkelse på 0,25 - 0,51 mm og en densitet på 7,36 - 34,72 kg/m<2>. Båndene 60 og 62 kan f.eks. være av polypropylen. Båndene 60 og 62 kan f.eks. være i form av en rull med diameter på 50,8 - 127 cm, men fortrinnsvis 76,2 cm, f.eks. for å gi en lengde på 500 til 1000 lineære yards.

Båndinnretningskomponentene 64 og 66 har hver en skinnegrepdel respektivt betegnet ved henvisningstallene 71 og 72 for utlesbar griping av skinneelementet 67 for utløsbart å feste disse komponentene til skinnelementet 67 ved en forutbestemt posisjon på dette. Hver bånd-innretningskomponent 64 og 66 omfatter en øvre støt-tearm (respektivt betegnet med henvisningstallene 74 og 75) og en nedre glidestangarm (respektivt betegnet med henvisningstallene 76 og 77) som er festet til en stående støtteplate (respektivt betegnet med henvisningstallene 78 og 79) som stikker ut fra hver av skinnegrepdelene 71 og 72 på tvers av den longitudinale akse for skinneelementet 67. De øvre støttearmer 74 og 75 stikker ut mer eller mindre i rett vinkel fra en respektiv plate 78 eller 79 som blir festet på hvilken som helst passende måte (f.eks. ved sveising). Den nedre glidestangarm 76 og 77 er respektivt dreibart festet på platen 78 og 79 ved hvilken som helst passende dreieanordning 80 og 81 (f.eks. en hengsel). Båndinnretningskomponentene har hver en halvrund plate 82 og 83 festet ved de fjerne ender av de øvre støttearmer 74 og 75; disse halvrunde platene 82 og 83 er hver utstyrt med et bueformet innretningsbord 84 eller 85. Den fjerne ende på hver av de nedre glidestangarmer 76 og 72 har en oppadvendt gjenget endedel som strekker seg oppover i rette vinkler med resten av glidestangarm en gjennom et respektivt spor 84 og 85. En respektiv tilstrammingsmutter 88 eller 89 er plassert på en respektive gjenget endedel ovenfor en respektiv plate 82 eller 83. Like i nærheten av undersiden på hver plate 82 og 83 har det øvre endeområde en transversal kantdel som stikker ut slik at når en respektiv mutter 88 eller 89 skrus nedover, vil kantdelen ligge an mot undersiden av en respektiv plate 82 eller 83 for å klemme en respektiv nedre glidestangarm 76 eller 77 ved en forutbestemt bueposisjon. Løsning av mutterne 88 eller 89 tillater at den nedre glidearmstang 76 eller 77 blir dreiet rundt dreieanord-ningen 80 eller 81 til en ønsket bueposisjon.

Hver av skinne-gripedelene 71 og 72 er også utformet slik at de er i stand til utløsbart å klemme en respektiv bånd-innretningskomponent 64 eller 66 ved en forutbestemt posisjon på skinneelementet 67. Gripedelene 71 og 72 har hver øvre klemmeplater (respektivt betegnet med henvisningstallene 91 og 92), nedre klemmeplater (respektivt betegnet med henvisningstallene 94 og 95) og et par utløsbare til-stramningsbolter (respektivt betegnet med henvisningstallene 97 og 98). De øvre klemmeplatene 91 og 92 er utstyrt med ugjengede åpninger som skaftene på boltene 97 og 98 stikker igjennom. På den annen side er de nedre klemmeplater 94 og 95 utstyrt med gjengede åpninger som er i stand til å engasjere de tilsvarende gjenger på skaftene på boltene 97 og 98 som passerer inn i disse gjennom åpningen mellom sporene av skinneelementet 67. Som man kan forstå vil rotasjon av boltene 97 eller 98 i en retning ha en tendens til å tilstramme en respektiv klemmeplate til skinneelementet 67 for å feste en respektiv innretningskomponent 64 eller 66 til skinneelementet 67, mens rotasjon i den motsatte retning vil ha en tendens til å løsne grepet på klemmeplatene på skinneelementet 62 slik at innretningskomponenten 64 eller 66 kan forskyves som ønsket langs skinnen. Posisjonen for glidestangarmene 76 og 77 er således justerbare.

Som vist på fig. 18, kan begge glidestangarmene 76 og 77 holdes i en vinkel på 45° i forhold til bevegelsesretningen for transportbåndet, slik at båndene 60 og 62 som blir matet til dette i en vinkel på mer eller mindre perpendikulært til bevegelsesretningen av transportbeltet 50 er i stand til å endre retning og bli plassert i et parallelt atskilt forhold på beskyttelsesfilmen 55. Justerbarheten på båndinnretningskomponentene 64 og 66 betyr at de også kan beveges i forskjellige posisjoner for å produsere paneler med forskjellig bredde (f.eks. paneler som har en bredde på 81,28 cm, 91,44 cm eller 121,92 cm brede bord).

Båndene 60 og 62 kan f.eks. innrettes slik at deres kanter ikke er utenfor kantene på beskyttelsesfilmen 55. Avstanden mellom den ytre kant på båndene 60 og 62 og de ytre kanter på beskyttelsesfilmen 55 kan f.eks. være fra 0 cm til 1,27 cm.

Det henvises nå til fig. 19 hvor apparatet har en første bred overflateforsterk-nings-påføringsstasjon for å påføre et bunn- eller nedre nettlag på beskyttelsesfilmen 55 og båndene 60 og 62. Den første bred overflate forsterknings-påføringsstasjon har en første nettlags innretningskomponent for å påføre bunn- eller det nedre lag av forsterkningsnettet 100 på beskyttelsesfilmen 55 for å overlappe deler av hver av de ovennevnte sidekantforsterkningsbånd 60 og 62. For det nærværende eksempelapparat er det nedre lag av forsterkningsnettet 100 dimensjonert og sentrert slik at avstanden mellom de ytre kanter på forsterkningsnettet 100 og de respektive ytre kanter på forsterkningsbåndene 60 og 62 er mer eller mindre de samme. Det nedre lag av forsterkningsnett 100 kan være av fiberglass eller polypropylen.

Den første nettlag innretningskomponent omfatter en innretningsstang 102 så vel som støttedeler 104 og 105 som holder innretningsstangen 102 i en forutbestemt ønsket avstand ovenfor transportbåndet 50. Støttedelene 104 og 105 kan være justerbare eller ikke-justerbare som ønsket eller nødvendig.

På fig. 19 er støttedelene vist justerbare slik at innretningsstangen kan skyves oppover og nedover så vel som forover i bevegelsesretningen for transportbåndet og bakover i den motsatte retning. Den følgende beskrivelse skal gis i forbindelse med støttedel 104, men samme henvisningstall vil bli brukt til å betegne felleselementer for støtteelementet 105.

Det henvises nå til figurene 19, 19a, 19b og 19c. Støttedelen 104 har et støt-teelement 107 anordnet på toppen av denne, med et påmontert kroneelement 108 som har en gjenget kanal. Støttedelen 104 har en første sveiv 109 ustyrt med et gjenget skaft 110, sveivhåndtak 111, og på den andre fjerne ende et anleggshode 112. Det gjengede skaft 110 er i skrukontakt med den gjengede kanal på kroneelementet 108. Anleggshodet 112 er roterbart festet til et videre sveivlegeme ved å feste det andre skallet 115 på en lagerdel til sveivlegemet 114 og å feste det indre lagerelement 116 som er roterbart i forhold til det ytre skall 115, til anleggshodet 112. På denne måten vil rotasjon av sveiven 109 i en retning forårsake at hodet 112 roterer og skyver mot sveivlegemet 114 mens rotasjon i den motsatte retning vil forårsake at hodet 112 trekker sveivlegemet 114. Støttedelen 104 omfatter en tilleggs- eller annen sveiv 117 som er forbundet på en lignende måte med sveivlegemet 114, og en innretningsstang festedel 119 som i sin tur er festet til innretningsstangen 102 slik at rotasjon av sveiven 117 gjennom sveivlegemet 114 enten bringer stangen 102 til å heves eller senkes. Med hensyn til den andre sveiven 117, er de samme henvisningstall brukt til å betegne elementer som er felles med den første sveiven 109.

Figurene 19a, 19b og 19c viser i detalj det ovenfor beskrevne dobbelte sveivsystem for støttedelen 104.

Apparatet har en slamstasjon bestående av et par slam-kantingsskinne-elementer 121 og 122, en slamskraper eller avretningsstangelement 125 og et slamle-veringssystem. Hensikten med slamstasjonen er å lette festing av forsterkningsnettet 100 til kjerneblandingen ved først å nedsenke nettet 100 i et slamlag før påføring av kjerneblandingen på dette. Dette slamlag vil også tjene til å skape en glatt sideoverflate for panelet. Hvis ønsket kan imidlertid denne slamstasjonen utelates. Hvis slamstasjonen er utelatt, kan det være nødvendig å ta andre skritt for å sikre at forsterkningsnettet festes til paneloverflaten på den ønskede eller nødvendige måte, f.eks. ved å nedsenkes i denne. F.eks., formuleringen av betongblandingen kan modifiseres for å lette nedsenkning av bunnettet i denne. Se US patent nr. 5 221 386 spalte 8, lin-jene 1 til 31 for en beskrivelse av en slik potensiell kjerneblanding. Hele innholdet av dette patentet er tatt med her ved referanse.

Slam-kantingsskinneelementene 121 og 122 er direkte festet på bordet 54 ved koplingselementer 128 og 129, og indirekte ved elementer 130 og 131 festet til benene 134 og 135 på en støttekonstruksjon 137 for å understøtte en slamholdende beholder 140. Kantingsskinneelementene 121 og 122 er festet på en slik plass at de nedre kanter på hver av kantingsskinneelementene 121 og 122 er atskilt fra bordet 54 i tilstrekkelig avstand til å tillate at transportbåndet 50, beskyttelsesfilmen 55 og andre ønskede lag av forsterkningsnett kan passere mellom. Avstanden er imidlertid slik at slam som påføres det nedre nett 100 blir hindret fra å spre seg lateralt forbi disse kantingsskinneelementene 121 og 122. Kantingsskinneelementene 121 og 122 er også atskilt i en ønsket forutbestemt avstand for å sikre at en forutbestemt konstant bredde av slam blir påført det nedre nett 100.

Slamskraperen eller avretningsstangelementet 125 er festet på støttekonstruk-sjonen 137 for slambeholderen 140 ved støttearmer 142 og 144 slik at den nedre kant på avretningsstangelementet 125 er atskilt fra bordet 54 for å definere en avretnings-avstand (dvs. en klemme) som er tilstrekkelig til å tillate at transportbåndet 50, en beskyttelsesfilm 55 og ønskede lag av forsterkningsnett kan passere mellom. Denne av-retningsavstand er imidlertid slik at slam som påføres det nedre nett 100 og som passerer under avretningsstangelementet 125 danner et slamlag av forutbestemt dybde i hvilket det nedre nett 100 er mer eller mindre nedsenket. Avretningsstangelementet 125 kan være av gummi.

Som kan forstås, danner slam-kantingsskinneelementene 121 og 122 og slamskraperen eller avretningsstangelementet 125 en type U-formet hevet barriere-damkonstruksjon med nedre kanter som er atskilt fra bordet, beskrevet ovenfor, med respektive skilleavstander. Ved passende manipulering og synkronisering av hastigheten for transportbåndet 50 og strømningsmengden for slam til det nedre nett 100 mer eller mindre ved munningen av dammen, vil slam som påføres det nedre nett 100 tvinges til å strømme tilbake og skape en oppstrøms slamdam 145 inne i den U-formede barrieredam, som kan være generelt dypere enn disse skilleavstander. På denne måten kan det nedlegges et kontinuerlig slamlag i hvilken det nedre nett 100 er nedsenket. Slamleveringssystemet omfatter slambeholderen 140, en omrøringsanord-ning 147 og en styrbar slamutløpsdel indikert generelt ved henvisningstallet 150. Slambeholderen 140 er understøttet av støttekonstruksjonen 137, og beholderen 140 er festet på støttekonstruksjonen 137 på hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved bolting. Omrøringsanordningen er forbundet med en motor (ikke vist) for å rotere omrø-ringsanordningen. Komponentene av slammet kan være blandet sammen i en separat beholder (ikke vist) og deretter blir levert til slambeholderen 140 på en passende måte (f.eks. gjennom passende kanaler eller manuelt). Så snart den er i slambeholderen 140, virker omrøringsanordningen til å holde slammet i en mer eller mindre homogen blandet tilstand før det blir utløst til det lavere nett 100. Alternativt, om ønsket eller nødvendig, kan slamkomponentene leveres på en passende måte direkte til slam-tanken 140 hvor det blir blandet på grunn av påvirkningen av omrøringsanordningen 147. Den styrbare slamutløpsdelen 150 kan omfatte en ventil (ikke vist), sånn som en portventil, som kan være fjærforspent i lukket tilstand.

Ventilen kan være forbundet med en solenoid type anordning slik at ventilen, som respons på et elektrisk signal, kan åpnes for å utløse slam på det nedre nett 100 med tidsintervaller som er synkronisert bevegelsen av det nedre nett 100 under den. Utløpsdelen 150 er plassert slik at slammet som påføres det nedre nett 100 kan holdes innenfor grensene av den ovenfor beskrevne U-formede barrieredam, og danne den ovennevnte slamdam 145.

Apparatet har også en kjerneblandingsstasjon som er generelt lik slamstasjonen. Kjerneblandingsstasjonen omfatter et par kjerneblandings-kantskinneelementer 155 og 156, en kjerneblanding-avretningsrullekomponent 158 og et kjerneblandings-leveringssystem. Formålet med kjerneblandingsstasjonen er å påføre en kjerneblanding på det slambelagte nedre nett 100 for å danne et kjerneblandingslag som dekker bredden av det nedre nett.

Kjerne-kantingsskinneelementene 156 og 157 er direkte festet på bordet 54 ved forbindelseselementer 159 og 160, og indirekte ved elementer 161 og 162 festet på benene 164 og 165 av en støttekonstruksjon 167 for å understøtte en avretningsrulle 170 slik at den nedre kant av hver av skinneelementene 155 og 156 er atskilt fra bordet 54 med en tilstrekkelig avstand til å tillate at transportbåndet 50, beskyttelsesfilmen 55 og ønskede lag av forsterkningsnett passerer mellom dem. Avstanden er imidlertid slik at kjerneblandingen som påføres det slambelagte nedre nett blir hindret fra å spre seg lateralt utover disse kantingsskinneelementene 155 og 156. Kantingsskinneelementene 155 og 156 er også atskilt i en ønsket forutbestemt avstand for å sikre at en konstant bredde av kjerneblanding blir påført på et slambelagt nedre nett. Kjernekantingsskinneelementene 155 og 156 kan være av polyetylen med høy mole-kylær vekt.

Kjerneblandingsavretningsrullekomponenten omfatter en avretningsrulle 170 og støttekonstruksjonen 167 for å holde rullen 170 på plass. Rullen 170 kan ha en po-lyuretandekket overflate. Rullen 170 har skaftelementer 172 og 174 festet på motsatte ender. Disse skaftelementene 172 og 174 er hver engasjert med respektive lageran-ordninger (ikke vist) anordnet i tverrdelene 176 og 178. Disse lagerdelene tillater at avretningsrullen 170 blir rotert rundt en lengdeakse. Skaftet 172 er festet til en motor (ikke vist) for å bevirke rotasjon av avretningsrullen 170 i klokkeretningen. Motoren er passende utformet f.eks. for å rotere avretningsrullen 170 i klokkeretningen i samme retning som transportbåndet 50, men med langsommere hastighet enn hastigheten for transportbåndet 50.

Avretningsrullen 170 kan være festet på plass eller vertikal justerbar for å variere klemmen mellom rullen og transportbåndet. På fig. 19 er avretningsrullen illustrert som vertikalt justerbar.

Tverrdelene er vertikalt forskyvbare ved et sveivsystem i likhet med det som er vist på figurene 19a, 19b og 19c, slik at avretningsrullen 170 kan forskyves opp og ned slik at klemmen mellom rullen 170 og transportbåndet 50 kan settes til den ønskede lagtykkelse for kjerneblandingen. Sveivsystemet omfatter en enkelt sveivekom-ponent (sveivene er betegnet ved henvisningstallene 180 og 181). Sideendene på tverrdelene 176 og 178 er hver utstyrt med nøkkelelementer som er glidbart engasjert i spor på de indre deler av rulle-støttekonstruksjonen 167. Et av sporene er betegnet med henvisningstallet 184. Som man kan forstå, danner avretningsrullen 170 og kjerneblandings-kantingselementer 155 og 156 også en type U-formet hevet barriere som en kjerneblandingsdamkonstruksjon med lavere kanter som er atskilt fra bordet 54 ovenfor de beskrevne respektive skilleavstander. Ved passende manipulering og synkronisering av hastigheten for transportbåndet 50 og strømningsmengden av kjerneblandingen over på det nedre nett, mer eller mindre ved munningen av kjerneblan-dingsdammen, kan kjerneblandingen som påføres det nedre nett bringes til å strømme tilbake og skape en oppstrøms kjerneblandingsmasse 190 inne i den U-formede barrieredam, som kan være generelt dypere enn disse skilleavstander (dvs. spesielt dypere enn avretningsrullens klemmer). På denne måten kan et kjerneblandingslag 191 bli kontinuerlig lagt ned over det slamdekkede nedre nett.

Kjerneblanding-leveringssystemet omfatter kjerneblandingsbeholderen 192, en omrøringsanordning 193 og en styrbar kjerneblandingsutløpsdel indikert generelt med henvisningstallet 195. Kjerneblandingsbeholderen 192 er understøttet ved støt-tekonstruksjonen 196. Omrøringsanordningen 193 er forbundet med en motor (ikke vist) for å rotere omrøringsanordningen. Komponentene av kjerneblandingen kan være de samme som for slammet, men omfatter aggregat, om ønsket luftinn-fangingsmiddel eller andre ønskede eller nødvendige komponenter. Komponentene i kjerneblandingen kan mikses sammen i forskjellige beholdere (ikke vist) og deretter leveres til kjerneblandingstanken 192 på hvilken som helst passende måte (f.eks. gjennom passende kanaler eller manuelt). Så snart den er i kjerneblandingsbeholderen 192, virker omrøringsanordningen til å holde kjerneblandingen i en mer eller mindre homogen blandet tilstand før den blir utløst til det slamdekkede nedre nett. Alternativt, om ønsket eller nødvendig, kan kjerneblandingskomponentene leveres på hvilken som helst passende måte direkte til kjerneblandingstanken 192 hvor de kan blandes på grunn av påvirkningen av den roterende omrøringsanordning. Den styrbare kjerneblanding-utløpsdel 195 kan omfatte en motorisert arkimedes skrue for leve-ring av kjerneblandingen til det slambelagte nedre nett ved tidsintervaller som er synkronisert med bevegelsen av det slambelagte nedre nett. Rotasjon av skruen kan f.eks. styres ved en timermekanisme som styrer energiseringen og deenergiseringen av skrumotoren. Utløpsdelen 195 er plassert slik at kjerneblandingen som påføres det slambelagte nedre nett kan opprettholdes innenfor grensene av den ovenfor beskrevne U-formede barriere kjerneblandingsdam, og danne den ovennevnte kjerneblandingsmasse.

Det henvises nå til fig. 20, hvor apparatet har en annen bred overflatefor-sterknings-påføringsstasjon for å påføre et bunn- eller nedre nettlag på kjerneblandingslaget.

Den andre bred overflate forsterkningspåføringsstasjon har en lag-innretningskomponent for å påføre et øvre eller nedre lag av forsterkningsnett 200 på kjerneblandingen. For det nærværende eksempelapparat er topplaget av forsterkningsnettet 200 dimensjonert og sentrert slik at avstanden mellom de ytre kanter på toppfor-sterkningsnettet 200 og de ytre kanter av forsterkningsbåndene 60 og 62 er mer eller mindre de samme som for det nedre laget av forsterkningsnett 100. Topplaget for forsterkningsnett 200 kan være av fiberglass eller polypropylen.

Topplagets eller det øvre nettlagets innretningskomponent omfatter den samme type elementer som de ovenfor beskrevne innretningskomponenter for det nedre nettlag, og de samme henvisningstall betegner felles komponentene. Topplagets eller det øvre nettlagets innretningskomponenter omfatter i hovedsak en innretningsstang 102 så vel som et dobbelt sveivesystem som beskrevet ovenfor, for å jus-tere posisjonen for stangen 102.

Det henvises fortsatt til fig. 20. Apparatet har en ferdigstillingsstasjon. Ferdigstillingsstasjonen omfatter et par føringsgaffelelementer 211 og 212, et par motsatte ferdigstillingskantskinneelementer 214 og 216, en vibrerbar, flytbar utjev-ningsplatedel 220 og et par kantkompresjonsskikomponenter 222 og 224.

Føringsgaffelelementene 211 og 212 omfatter hver galgelignende støttedeler og en tannende som har et par nedadrettede tenner eller fingre, generelt betegnet med henvisningstallene 226 og 227. De galgelignende støttedeler er festet til bordet. Fer-digstillingskantskinneelementene 214 og 216 har hver en føringslensende 230 og 232 som smalner av i oppstrømsretningen slik at den indre overflate smalner av mot den ytre overflate, og toppoverflaten smalner nedover. Spissendene (en av hvilke er betegnet med henvisningstallet 234) av føringslensendene 230 og 232 er hver plassert mer eller mindre rett nedenfor tannenden av et respektivt føringsgaffelelement 211 og 212, dvs. like nedenfor mellomrommet mellom de to tennene. Føringsgaffelelemen-tene 211 og 212 og føringsflensendene 230 og 234 virker sammen til å tvinge marginale nettområder så vel som de marginale områder av beskyttelsesfilmen fra en første horisontal posisjon og oppover mot vertikalt gående posisjon fra hvilken de fjerne kanter av denne så blir bøyd innover og nedover under påvirkning av den vibrerbare flytbare avretningsplatedel 220.

Ferdigstillings-kantskinneelementene 214 og 216 er festet til bordet ved forbindelseselementer 236, 237, 238 og 239 slik at den nedre kant på hver av ferdigstillings-kantskinneelementene er atskilt fra bordet 54 for å definere et tilstrekkelig mellomrom til å tillate at transportbåndet passerer der. Skinneelementene er også atskilt i en ønsket forutbestemt avstand for å sikre at den indre overflate av disse kan glidende ligge an mot respektive panel-sidekanter. Om ønsket kan ferdigstillings-kantskinneelementene 214 og 216 være festet på plass ved de ovennevnte koplingselementer. Om ønsket, kan imidlertid kantskinneelementene være lateralt justerbare for å ta vare på paneler av forskjellige bredder. F.eks. kan koplingselementene ha et ytre skall og en indre teleskopformet del og en justeringsboks; disse elementene er som en illustrasjon betegnet i forhold til koplingen 237, med henholdsvis tallene 250, 251 og 252. Bolten kan passende være festet på hvilken som helst måte til baksiden av det ytre skall slik at rotasjon av bolten i en retning vil forårsake at kantskinneelementet 214 beveger seg lateralt innover, mens en motsatt rotasjon vil forårsake en lateral utadgående forskyvning av kantskinneelementet 214.

Den vibrerbare, flytbare avretningsdel 220 omfatter en langstrakt plate 260 og en vibrator 265 (f.eks. en komprimert luftturbinvibrator) for å forårsake at platen 260 vibrerer opp og ned. Vibratoren er forbundet med en passende energiseringskilde (ikke vist). Platen 260 strekker seg mellom de indre overflater av ferdigstillings-kantskinneelementene 214 og 216, og er tilstrekkelig lang til å overlappe de øvre marginale områder av den øvre brede overflate av panelet som blir laget. Den vibrerbare flytbare avretningsdel 220 er laget av relativt lettvekt materiale slik at den er i stand til å i hovedsak flyte over det øvre nett og fremdeles være i stand til å ri over fjerne deler av sidekantnettene på beskyttende film når panelet passerer under, dvs. for å fullføre innad- og nedad-bøyingen av fjerne kanter på sidekantnettene. Platen 260 kan f.eks. veie fra 9,1 - 27,2 kg, være 7,62 - 22,86 cm bred, og være av alumini-um. Den vibrerbare, flytbare avretningsdel 220 blir holdt i posisjon mot bevegelsen av panelet under ved stoppelementene 270 og 271 som kan ha gummibelagte ender 272 og 273. Vibratoren 265 kan vibrere platen 260 for å bringe det øvre nett så vel som det nett som er bøyd over kanten og overlappe det øvre nett, til å bli nedsenket i overflaten på kjerneblandingslaget.

Som nevnt er den beskyttende film og båndene snudd opp ned (brettet) langs bordets kant. De brettede vevene er betegnet med henvisningstallet 221.

Tilstrekkelig avstand (f.eks. 3,048 - 6,096 m) er med fordel anordnet mellom avretningsrullen og de vibrerende stenger slik at båndet kan bli foldet naturlig, og ut-løse spenningen som kan forårsake at båndet fjærer ut av bordets overflate. Ferdig-stillingskantskinneelementene kan begynne f.eks. fra 6,096 - 1,524 m før vibrerings-platen. Disse kantskinneelementene 214 og 216 hjelper beskyttelsesfilmen og båndene til å bli foldet uten rynker eller ujevnt strekk, og motvirker endringer av borddi-mensjonene når det utsettes for det ovennevnte under vibrasjoner.

Apparatet har et par kantkompresjonsskikomponenter 222 og 224 for å glatte ut kantområdene og å gi kantene en skråning utover (se figurene 15, 16 og 17). Kant-kompresjonsskikomponentene 222 og 224 omfatter hver et skiformet kontaktelement 275 eller 276 for å ri over en kant på panelet. De skiformede kontaktelementene 275 og 276 er festet til støttestangen 280 ved respektive braketter 281 eller 282. Støt-testangen 280 er selv opphengt ovenfor og festet til bordet 54 på motsatte sider av transportbåndet 50 med stående støtteelementer 285 og 286.

De skiformede kontaktelementene 275 og 276 er hver festet til respektive braketter ved et par mutter/skaft-systemer. Det følgende skal beskrive et slikt mutter/skaft-system i forbindelse med komponenten 222; de andre mutter/skaft-systemer er de samme.

Med henvisning til komponent 222, omfatter mutter/skaft-systemet et gjenget skaft 290 og et par muttere; den øvre mutter som er betegnet med henvisningstallet 291. Det gjengede skaft 290 er festet på en ende med ski-kontaktelementer 275, og den andre fjerne ende engasjerer en gjenget kanal i braketten 281; den fjerne ende på skaftet 290 strekker seg gjennom den gjengede kanal og engasjerer den øvre mutter 291. Den andre mutter engasjerer det gjengede skaft like nedenfor braketten 281. Muttrene kan være laget til utløsbart å klemme skaftet 290 til braketten 281 ved passende rotasjon av disse i motsatte retninger. Ved å forskyve mutterne langs skaftet kan skielementene bringes til å utøve mer eller mindre trykk på den tilstøtende pa-nelkant. Et av mutter/skaft-systemene av komponent 222 kan brukes til å variere trykket av den skiformede kontaktelement på utsiden av kanten, og det andre mutter/skaft-systemet kan brukes til å variere trykket på innsiden av den samme kant; i alminnelighet er mer trykk tilført utsiden av kanten enn innsiden av denne, slik at kanten har en noe utad smalnende form (se figurene 15 til 17). I tillegg er det skiformede kontaktelement 275 plassert slik at den skilignende spiss av dette er oppstrøms i forhold til den andre enden, og lengdeaksen for skielementet er plassert transversalt i forhold til panelets lengdeakse. Skjønt mekanismen for å bevirke at skielementet presser ned på kanten er beskrevet som uttrykt ved et mutter/skaft-system, kan andre typer av forspenningsinnretninger brukes, f.eks. et fjærforspent system.

Så snart det er forbi ferdigstillingsstasjonen, kan det langstrakte panelprodukt bli sendt på transportbeltet til hvilken som helst kjent herdingsstasjon (f.eks. en her-deovn). Ved herdestasjonen kan panelet så bli overført fra transportbåndet til en kap-pestasjon hvor panelene blir kappet til riktig størrelse. Før overføring av panelet til kappestasjonen kan beskyttelsesfilmen atskilles og gjenvinnes. Deretter kan de kap-pede paneler bli sendt til en stablings/pakningsstasjon hvor panelene kan bli fuktig herdet for 3 til 7 dager før forsendelse. Slutt-drivrullen for transportbåndet kan være plassert mellom herdestasjonen og kappestasjonen.

Det henvises nå til fig. 21. Denne figuren er den samme som fig. 18, men viser i tillegg et eksempel på en tape-påføringsstasjon for å påføre en klebende tape på kjernesiden av båndene 60 og 62 for å frembringe et panel i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor brodelen ikke er festet til kjernen som beskrevet ovenfor.

Siden fig. 21 unntatt som bemerket ovenfor er den samme som fig. 18, skal ikke fig.

21 omfatte alle henvisningstallene på fig. 18.

Tape-påføringsstasjonen omfatter et par ruller av tape 300 og 301, en gjenget tape/støttestang 302, et antall klemmemuttere (hver generelt betegnet med henvisningstallet 304), stående støttedeler 306 og 308, tapeinnretningskomponenter 310 og 311, og tape-trykktilførselskomponenter 313 og 315.

Rullene av tape omfatter tapekjerner gjennom hvilke tape-støttestangen 302 kan tres, en tapekjerne er dimensjonert slik at en rull av tape er fritt roterbar rundt støttestangen 302. En rull av tape (300 eller 301) blir holdt i i hovedsak en av de forutbestemte posisjoner ved å bli holdt mellom nærliggende klemmemuttere 304. De stående støttedeler 306 og 308 har øvre åpninger som den gjengede stangen 302 strekker seg gjennom. Stangen 302 blir lignende holdt på plass ved klemmemuttere 304. Innretningskomponentene omfatter hver en respektiv arm 320 og 321 som bringer tapen til en første nærhet av de respektive underliggende bånd (60 eller 62) slik at den etterfølgende oppstrøms tape-trykktilføringskomponent 313 eller 315 kan presse ned på tapen slik at klebemiddelet på denne forårsaker at tapen blir festet på båndet. Tape-trykktilførselskomponentene 313 og 315 omfatter hver respektivt et kontaktelement 327 og 328 hengslet på en side til en respektiv støttearm 322 eller 323. Kontaktelementene er forspent ved en respektiv forspenningsfjær 325 eller 326, slik at siden av kontaktelementene motsatt den hengslede side er forspent for å gli over tapen og presse tapen til klebende kontakt med båndet (60 eller 62). Med tape på plass kan et panel som diskutert i forbindelse med figurene 13, 13a, 14 og 14a bli fremstilt. Istedenfor den ovenfor beskrevne tapemekanisme, kunne man bruke en tilsvarende maling-applikator, voks-applikator osv. Fig. 22 viser et eksempel på en mekanisme for å mate forsterkningsstrimler eller bånd 60 og 62 til apparatets fremre ende som illustrert på fig. 18. Som man kan se er hullene av nettbånd 330 og 340 roterbart festet til skaftene 345 og 346; festet kan være i hvilken som helst passende form for å være i stand til å slippe båndene ut om nødvendig. F.eks. kan rullene ha sentrale kjerner 350 og 351 som kan være i stand til å gli over skaftene 345 og 346 på samme måten som roterende hylser. Rullene kan holdes på plass med en blokkeringsarm som er utløsbart skrudd på et respektivt skaft 345 eller 346, hvor blokkeringsarmen begrenser langsgående aksiell beve-gelse av rullene fra skaftet, men ikke rotasjonsbevegelser rundt skaftet. Mekanismen omfatter 45° glidearmer 360 og 370 for å endre bevegelsesretningen for båndene med 90°, så vel som en base-understøttelsesstruktur 380 og 381. Fig. 23 illustrerer i skjematisk perspektivriss en kant-styrketest for en panelseksjon 400 som har en kantforsterker ifølge den foreliggende oppfinnelse, og en panelseksjon 410 som har en kjent rundpakke forsterkningskant så som illustrert i US patent nr. 5 221 386, hvilken hele innholdet er tatt inn her ved referanse (se fig. 6 av dette patentet). Begge panelene er skrudd til atskilte treblokker med skruer; skruene 411 er vist å være like i nærheten av den ytre kant av hver panelseksjon. Som man kan se har panelet ifølge tidligere teknikk 410 en kantfeil, men ikke panelet 400 av den foreliggende oppfinnelse når man benytter en skrue nær kanten. Et panel ifølge den foreliggende oppfinnelse kan således tillate installasjon av festeanordninger nær kanten (0,5 tomme eller mindre) uten å skade dem, og således frembringe en overle-gen feste-strekkmotstand.

Som man kan forstå fra det ovenstående, ifølge den foreliggende oppfinnelse er det spesielt, f.eks. mulig å fremstille et sementbord som har slagbestandige kanter, ved å påføre kantområdene på bordet et kontinuerlig bånd av syntetisk, alkali-bestandig, ikke-vevet stoff av tilstrekkelig styrke og elastisitet til fullstendig å dekke kanten på bordet med et U-formet forsterkningsnett uten å ofre bæreevnen for sistnevnte. Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det f.eks. mulig å oppnå et sementbord som har glatte longitudinale kanter som kan være anslagsbestandige ved tillegg av et U-formet ikke-vevet stoff som ikke er nedsenket i eller nedenfor den langsgående smale kantoverflate, dvs. forsterkningsnettet i området av den smale overflaten kan ligge an mot eller være vekselvis sementert til denne.

Som et eksempel på et ikke-vevet, ikke-orientert nett som kan benyttes her, kan være SYNFAB beskrevet som polypropylen, stiftfiber, nålstukket, ikke-vevet stoff med de følgende karakteristikker.

De følgende tabeller gir eksempelsammensetninger for slam og kjerneblan-dinger, så vel som visse karakteristikker for et panel laget i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

SLAM- FORMULERING

Claims

1. Sementpanel med en langsgående sidekantoverflate (20), to motstående brede flater og en langsgående marginal kant omfattende den langsgående sidekantflate (20) og et marginalt område (24,25) av hver av de to brede flater, omfatende en lettvekt sementkjerne (10), første og andre forsterkningsnett-komponenter (3, 12) med bred flate, og en kantforsterkningskomponent, hvor den første og andre forsterkningsnettkomponent (3, 12) hver er festet til kjernen ved en respektiv bred flate av panelet, hvor kantforsterkningsnettkomponenten omfatter en kantstrimmeldel (6) som er festet til kjernen på et marginalt område av den langsgående marginale kant, karakterisert ved at den første og andre forsterkningsnettkomponent med bred flate og kantforsterkningskomponenten er utformet og anbrakt slik at kantstrimmeldelen overlapper forsterkningsnettkomponenten med bred flate på et marginalt område av den langsgående marginale kant.

2. Sementpanel ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en kantforsterkningskomponent omfattende første og andre kantstrimmeldeler (6, 15), hvor den første andre kantstrimmeldel (6, 15) er festet til kjernen ved respektive motstående marginale område (24, 25) av den langsgående marginale kant.

3. Sementpanel ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en kantforsterkningskomponent omfattende første og andre kantstrimmeldeler (38, 39) og en brodel (36) som forbinder den første og andre kantstrimmeldel (38, 39) for å danne en U-formet kantforsterkningskomponent.

4. Sementpanel ifølge krav 3, karakterisert ved at det omfatter første og andre U-formede kantforsterkningskomponenter.

5. Sementpanel ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at den første og andre kantstrimmeldel (38, 39) av den U-formede kantforsterkningskomponent er festet til kjernen (10) ved respektive marginale områder (24, 25) av den langstrakte marginale kant, og brodelen (36) er ikke festet til den langsgående sidekantflate (20).

6. Sementpanel ifølge ett av kravene 2-5, karakterisert ved at de marginale områder (24, 25) omfatter en festesone og ikke-festesone, hvor ikke-festesonen grenser mot den langsgående sidekantflate (20) og hvor den første og andre kantstrimmeldel (6, 15, 38, 39) er ikke festet til kjernen (10) ved respektive ikke-festende soner.

7. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at den første og andre forsterkningsnettkomponent (3, 12) med bred flate er forskjøvet innover i forhold til den langsgående sidekantflate (20) av den langsgående marginale kant.

8. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at kantstrimmeldelen (6, 15, 38, 39) er sementert til kjernen (10) ved et marginalt område (24, 25) av den langsgående marginale kant.

9. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at den første og andre forsterkningsnettkomponent (3, 12) med bred flate er av et ikke-vevet rettet nett.

10. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at kantforsterkningskomponenten er av et ikke-vevet ikke-rettet forsterket nett.

11. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at kantforsterkningskomponenten omfatter fibere.

12. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at kantforsterkningsnettkomponenten omfatter polypropylenfibere.

13. Sementpanel ifølge ett av kravene 3-12, karakterisert ved at brodelen (36) er i det vesentlige ugjennomtrengelig for vann.

14. Sementpanel ifølge krav 13, karakterisert ved at brodelen (36) omfatter et lag av i det vesentlige vanntett tape.

15. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at lettvektse-mentkjernen (10) omfatter 30 % til 50 % vektprosent Portlandsement.

16. Sementpanel ifølge foregående krav, karakterisert ved at lettvektse-mentkjernen (10) har en egenvekt på ikke mer enn omkring 1922 kg/m<3>.

17. Fremgangsmåte for fremstilling av et forsterket sementpanel med en forsterket langsgående kant omfattende: forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, tilveiebringelse av et panelformende støttesubstrat, tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett, legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støtte-substrat, avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingen, avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over vellingsforsterkningslaget for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett,karakterisert ved at den første og andre plate av forsterkningsnett og båndet av forsterkningsnett er utformet og anbrakt slik at båndet av forsterkningsnett overlapper en av de brede plater av forsterkningsnett i et respektivt marginalt område av den langsgående kant.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, omfattende: forming av en velling omfattende et sementmateriale over vann, forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, tilveiebringelse av et panelformende støttesubstrat, tilveiebringelse av første og andre bånd av forsterkningsnett, legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støtte-substrat, avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingen, avsetning av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over vellingsforsterkningslaget for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett,karakterisert ved at den første og andre plate av forsterkningsnett og den første og andre bånd av forsterkernett er utformet og anbrakt slik at det første og andre bånd av forsterkningsnett overlapper de brede plager av forsterkningsnett på respektive marginale områder av den langsgående kant.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, omfattende: forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, tilveiebringelse av et panelformende støttesubstrat, legging over det panelformende støttesubstrat et første bånd av forsterkningsnett, legging av en første flate av forsterkningsnett over det panelformede støtte-substrat, avsetning av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingen, avsetning av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over vellingsforsterkningslaget for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett, første plate av forsterkningsnett, legging over den andre plate av forsterkningsnett et andre bånd av forsterkningsnett.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, omfattende: forming av en velling omfattende sementmateriale og vann, forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, tilveiebringelse av et panelformende støttesubstrat, hvor det panelformende støttesubstrat er bredere enn panelet som skal lages, legging over det panelformende støttesubstrat et bånd av forsterkningsnett, legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støtte-substrat slik at den første plate av forsterkningsnett overlapper et forutbestemt parti av båndene for å la en ytre parti av båndene være udekket av den første plate av forsterkningsnett, avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne en velling til forsterkningslaget av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate overligger den første plate av forsterkningsnett, bøying av de ytre marginale partier av båndet oppover til en stående posisjon, bretting av stående partier av båndet innover for å overlappe den andre plate av forsterkningsnett og slik at båndet avgrenser et U-formet kantforsterkningsnett.

21. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-20, karakterisert ved at den U-formede kantforsterkningskomponent omfatter første og andre kantbåndpartier og et broparti som forbinder det første og andre kantbåndparti, hvor bropartiet ikke er festet til en langsgående sidekantflate av panelet.

22. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-21, karakterisert ved at den første og andre plate av forsterkningsnett er forskjøvet innover i forhold til den langsgående sidekantflate av den langsgående kant av panelet.

23. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-22, karakterisert ved at den første og andre plate av forsterkningsnett er laget av et ikke-vevet orientert nett.

24. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-23, karakterisert ved at båndet av forsterkningsnett er laget av et vevet nett eller et ikke-vevet ikke orientert nett.

25. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-24, karakterisert ved at båndet av forsterkningsnett omfatter ikke orienterte fibere.

26. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-25, karakterisert ved at båndet av forsterkningsnett omfatter polypropylenfibere.

27. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 17-26, karakterisert ved at bropartiet av den U-formede komponent er i det vesentlige ugjennomtrengelig for vann.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at bropartiet av den U-formede komponent omfatter laget av i det vesentlige vanntett tape.

29. Apparat for fremstilling av et forsterket sementpanel som har forsterkede langsgående kanter, omfattende: (a) en anordning for forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, (b) en anordning for forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, (c) en anordning for tilveiebringelse av et panelformende substrat, (d) en anordning for tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett, (e) en anordning for legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støttesubstrat, (f) en anordning for avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, (g) en anordning for avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, (h) en anordning for legging av den andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett, karakterisert ved at anordningen for tilveiebringelse av et bånd av forsterkningsnett blir avsatt slik at båndet av forsterkningsnett er lagt over det panelformede støttesubstrat eller over den øvre brede flate slik at båndet overlapper den første eller andre plate av forsterkningsnett ved et ytre marginalt parti av panelet.

30. Apparat ifølge kra 29, omfattende: (a) en anordning for forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, (b) en anordning for forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, (c) en anordning for tilveiebringelse av et panelformende substrat, (d) en anordning for legging over det panelformende støttesubstrat et første bånd av forsterkningsnett, (e) en anordning for legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støttesubstrat, (f) en anordning for avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, (g) en anordning for avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, (h) en anordning for legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett, (i) en anordning for legging over den øvre brede flate et andre bånd av forsterkningsnett, karakterisert ved at det første og andre bånd overlapper det første og andre forsterkningsnett med hensyn til marginale områder av den langsgående kant av panelet.

31. Apparat ifølge krav 29, omfattende: (a) en anordning for forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, (b) en anordning for forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, (c) en anordning for tilveiebringelse av et panelformende substrat, (d) en anordning for legging over det panelformende støttesubstrat et bånd av forsterkningsnett, (e) en anordning for legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støttesubstrat, (f) en anordning for avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, (g) en anordning for avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, (h) en anordning for legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett, (i) en anordning for bøying av de ytre marginale partier av båndet oppover til en stående posisjon, (j) en anordning for bretting av stående partier av båndet innover for å overlappe den andre plate av forsterkningsnett og slik at båndet avgrenser et U-formet kantforsterkningsnett.

32. Apparat ifølge krav 31, omfattende: (a) en anordning for forming av en velling omfattende et sementmateriale og vann, (b) en anordning for forming av en kjerneblanding omfattende et sementmateriale, lettvektaggregat og vann, (c) en anordning for tilveiebringelse av et panelformende substrat, (d) en anordning for legging over det panelformende støttesubstrat et første og andre bånd av forsterkningsnett, (e) en anordning for legging av en første plate av forsterkningsnett over det panelformende støttesubstrat, (f) en anordning for avsetting av vellingen på den første plate av forsterkningsnett og fordeling av den over bredden av den første plate av forsterkningsnett for å danne et vellingsforsterkningslag av forutbestemt tykkelse slik at den første plate av forsterkningsnett er innesluttet i vellingsforsterkningslaget, (g) en anordning for avsetting av kjerneblandingen på vellingsforsterkningslaget og fordeling av kjerneblandingen over den første plate av forsterkningsnett for å danne et kjernelag av forutbestemt dybde som har en øvre bred flate, (h) en anordning for legging av en andre plate av forsterkningsnett over kjernelaget slik at den andre plate av forsterkningsnett er innesluttet i den øvre brede flate og ligger over den første plate av forsterkningsnett, (i) en anordning for bøying av de ytre marginale partier av det første og andre bånd oppover til en stående posisjon, (j) en anordning for bretting av stående partier av det første og andre bånd innover for å overlappe den andre plate av forsterkningsnett og slik at hver av de første og andre bånd avgrenser et U-formet kantforsterkningsnett.

33. Apparat ifølge krav 31 eller 32, karakterisert ved at hvert U-formet kantforsterkningsnett omfatter første og andre kantbåndpartier og et broparti som forbinder det første og andre kantbåndparti, og hvert broparti er ikke festet til en respektiv langsgående sidekantflate av panelet.

34. Apparat ifølge ett av kravene 21-33, som videre omfatter en anordning for påføring av en tape til båndet.

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved at anordning for påføring av en tape til båndet er en anordning for påføring av en i det vesentlige vanntett tape.