NO335455B1 - Vindu, luke e.l. med sperreforsynt svingarmbeslag - Google Patents

Abstract

Vindu, omfattende en karm (2) og ei ramme (4), svingbart festet i karmen (2) med en svingarmsammenstilling (3). Nevnte sammenstilling har ei baseplate (5), festet til en karmsidedel, hvorved én ende av en øvre svingarm (6) er fleksibelt festet ved toppen av baseplata (5) og én ende til en nedre svingarin (7) er festet til bunnen av basen på en tilsvarende måte. De andre endene til armene er fleksibelt festet til toppen av rammeplata (8), der den nedre enden av hvilke støtter en svingeaksel (9) som skal innføres i den respektive sidedelen av ramma. Frigjørbare låseelementer blir montert mellom ramma og karmen i tillegg til tilhørende sammenstillingsdeler, henholdsvis for en svingebegrensning av ramma i forhold til karmen, hvilken begrensning kan oppheves. I samsvar med oppfinnelsen blir nevnte stoppeelementer montert tilstøtende svingesentret til ramma, delvis ved nevnte rammeplate (8) og delvis ved nevnte baseplate (5). I det minste én av nevnte sperreanordninger kan trekkes ut og bli innført, henholdsvis, på teleskopisk vis.

Description

Vindu, luke e.l. med sperreforsynt svingarmbeslag

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et vindu, luke eller lignende med en svingarmsammenstilling som er forsynt med sperreanordninger, av typen som er angitt i ingressen til patentkrav 1.

Bakgrunn

En svingarmsammenstilling omfattende sperreanordninger er allerede kjent fra for eksempel SE B 464 482. Ved hjelp av en slik sammenstilling kan ei vindusramme svinges fra en lukket stilling til en delvis åpnet stilling, i hvilken sperreanordninger starter å virke for å stanse svingebevegelsen fra å bevege seg mot en større åpningsvinkel. Formålet med denne stansen er primært å hindre barn fra å falle ut gjennom vinduet. Under vindusvask, maling etc. er det imidlertidønskelig å kunne åpne vinduet ytterligere eller faktisk å dreie rammen rundt en halv rotasjon, som gjøres ved manuell aktivering av sperreanordningene, hvorved disse sperreanordningene forlater sin inngrepsstilling med nevnte sammenstilling, slik at ramma da kan svinges og eventuelt låses igjen i forhold til karmen og sammenstillingen etter en svingebevegelse på en halv rotasjon, det vil si at en låsing av vinduet må være mulig, også når ramma har blitt dreiet omtrent 180°.

Fra NO 179804 C beskriver et beslag for vendevindu, omfattende en festeplate forbundet med vinduskarmen, en rammebærearm forbundet med vindusrammen og to mellomliggende støttearmer som forbinder rammebærearmen med festeplaten. Vindusrammens svingemulighet er regulerbart avgrenset av en barnesikring, omfattende en første sikringsanordning og en samvirkende andre sikringsanordning. Sikringsanordningene er festet ved beslagdelenes nedre ender. Den ene sikringsanordning er forbundet med rammebærearmen og den andre sikringsanordning er forbundet med festeplaten.

Fra WO 03 021066 Al er det kjent en anordning ved svingbeslag for vinduer, hvor beslaget omfatter et karmfeste for feste til en vinduskarm, en stang for feste til en vindusramme og et antall mellomliggende armer mellom karmfestet og stangen, innrettet til å omsvinge vinduet fra en lukket stilling til en åpen stilling, og et utløsbart låseorgan som er ordnet til karmfestet for å muliggjøre åpning av vinduet fra en begrenset åpning til den åpne stillingen. Et låseorgan er dreibart ordnet til karmfestet, og et utadragende parti av låseorganets nedre del er innrettet til å gå i inngrep med et sperreorgan, så som en hake, på stangen.

Slike sperreanordninger fungerer i prinsippet på en tilfredsstillende måte. I en sammenstilling omfattende slike sperreanordninger skjer det imidlertid en stor kraftutveksling, det vil si typisk i en størrelsesorden på 1:5 - 1:20, det vil si at en kraft, påført på den nedre delen av ramma, når vinduet delvis er åpnet, vil bli ganget opp opptil 20 ganger når ramma når sperreanordningene. Beregninger for to sammenstillinger som nå selges har vist at kraften som sperreanordningene blir utsatt for, vil være henholdsvis omtrent 8 og 3,5 ganger kraften som er rettet utover på den nedre rammekanten. Følgelig har sperreanordningene og sammenstillingen av nødvendighet blitt dimensjonert i samsvar med disse forholdene, som har resultert i større dimensjoner, større materialforbruk og andre hensyn. Allikevel har man ikke lykkes i å unngå en tendens til påfallende elastisitet. Én forverrende omstendighet er at konstruksjonen av sperreanordningene er slik at monteringen vil bli gjort på kun én karmside, ettersom ramma skal svinges en liten avstand utover, samtidig som sperreanordningene åpnes opp, noe som temmelig sannsynlig ikke kan bli gjort av bare én person på to karmsider samtidig. I tilfelle hvor én sperreanordning vil bli påført på kun én karmside, vil en last på ramma på den andre karmsiden, spesielt i bunnområdet til ramma, tillate dannelse av elastisitetskrefter i ramma, ettersom det på den nevnte andre siden ikke er noen sperreanordning som bremser og sperrer disse kreftene og kreftene på den andre siden kan være aktive hele veien opp til det øvre festet til ramma, ettersom det er nødvendig å tillate svakhet i ramma, spesielt dersom vinduene er forholdsvis vide. Følgelig vil det ved slike allerede kjente konstruksjoner være vanskelig å begrense ventilasjonsåpningen, spesielt på rammesiden som er vendt vekk fra sperreanordningen, til for eksempel ikke bredere enn 100 mm, for en viss forutbestemt belastning.

En annen ulempe kan være det faktum at et barn kan se og lære hvordan sperreanordningene blir åpnet. Dersom det kun er én sperreanordning kan resultatene være katastrofale. En annen ulempe kan være at sperreanordningene er anordnet i et område hvor det er mulig å sette fast fingrene sine, som selvfølgelig er en mye større risiko for barn. Det er også unektelig en fjern, men ikke desto mindre ikke-oversebar risiko, for at sperreanordningene stopper å fungere på den ønskete måten, spesielt etter lang tids bruk, noe som resulterer i vanskeligheter ved lukking av vinduet. Dersom disse korrekte styringene er åpne, vil låsefunksjonen og/eller funksjonene til ramma settes på spill.

Det er for eksempel upassende å bruke slike styringselementer som gravitasjonskraften og/eller fjærer og/eller visse foreskrevne monteringsstillinger. Endelig kan visse ulemper oppstå dersom sperreanordningene blir anordnet i en sammenstilling, som allerede, på grunn av sin konstruksjon, behøver vesentlig plass. Dersom en slik plass måøkes på grunn av sperreanordningen, må kanskje visse ekstraordinære steg foretas for å begrense den nødvendige plassen for sperreanordningen og dens funksjon.

Formål

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er så langt som mulig å motvirke og fortrinnsvis eliminere de ovennevnte ulempene. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er ytterligere å utvikle teknikkens stilling i dette tekniske feltet i ytterligere henseender.

Oppfinnelsen

Disse formålene blir oppnådd i samsvar med oppfinnelsen med et vindu, en luke eller lignende, med en svingarmsammenstilling med sperreanordning, av typen beskrevet i innledningen, som hovedsakelig angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Beregninger har vist at kraften som sperreanordningen i samsvar med oppfinnelsen blir utsatt for, vil bare være omtrent 2 ganger den utoverrettede kraften på den nedre rammekanten. Videre vil armene til sammenstillingen ikke bli utsatt for disse kreftene, men kreftene vil kun virke mellom den ytre sammenstillingsarmen og karmplata, via sperreanordningen. I allerede kjente løsninger er kreftene i sperreanordningen aktive mellom karmplata og den nedre sammenstillingsarmen, og blir utvekslet med utvekslingsvirkning i den nedre sammenstillingsarmen med en ytterligere utveksling i den ytre armen.

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelsen, med henvisning til figurene, som viser noen få foretrukne, men kun eksemplifiserende utføre Isesf orme r.

Eksempel

Figurene viser i detalj:

Figur 1 den øvre delen av ei vindusramme, innført i en karm med en sammenstilling i samsvar med oppfinnelsen, hvorved ramma er lukket; Figur 2 sammenstillingen i Figur 1, med ramma i en ventilasjonsstilling; Figur 3 hele karmen og ramma med sammenstillingen i Figur 1, med ramma i en frigjort, høyere åpen stilling; Figur 4a-c et sideriss, et enderiss og et frontriss, henholdsvis, av sammenstillingen i Figur 1 i den lukkete stillingen; Figur 5 et sideriss av sammenstillingen i Figur 4, i en åpen stilling mellom den sperrete stillingen og ventilasjonsstillingen; Figur 6 et sideriss av sammenstillingen i Figur 4, i en sperret ventilasjonsstilling; Figur 7a og b et sideriss og et enderiss, henholdsvis, av sammenstillingen i Figur 4, i en ikke-låst ventilasjonsstilling; Figur 8 et sideriss av sammenstillingen i Figur 4, i en noe mer åpnet stilling enn ventilasjonsstillingen; Figur 9a og b et sideriss og et enderiss, henholdsvis, av sammenstillingen i Figur 4 i en høyere åpnet stilling; Figur 10a og b et sideriss og et enderiss, henholdsvis, av sammenstillingen i Figur 4, i en lukkefase mellom en ventilasjonsstilling og en lukkestilling; Figur lia et sideriss av sammenstillingen i Figur 4, i en noe mer fremskredet lukkefase enn risset vist i Figur 10a; Figur 12 flere riss fra forskjellige retninger av sentrale sperreanordningsdeler til sammenstillingen i samsvar med Figurene 1-11, i en funksjonell stilling mellom Figurene 4 og 5; Figur 13 de korresponderende rissene som i Figur 12, av en alternativ sperreanordningsutførelse i samsvar med oppfinnelsen; Figur 14a og b diametrale delriss av sammenstillingen og sperreanordningsdelene i Figur 12; Figur 15 et riss som korresponderer med Figur 14b, av en modifisert dreietapputførelse; og Figur 16 riss som korresponderer med Figur 12, av en annen modifisert sperreanordningsutførelse i samsvar med oppfinnelsen.

I figurene har de samme eller lignende delene de samme referansenumrene. Således betegner 1 et vindu, en dør eller lignende, i sin helhet, omfattende en karm 2, i hvilken, ved hjelp av en svingarmsammenstilling 3 i samsvar med oppfinnelsen, ei vindusramme er svingbart forankret, som på en kjent måte kan svinges 180°, når vinduet for eksempel skal vaskes.

Svingarmsammenstillingen 3 omfatter ei fundamentplate 5, festet i en karmdel, innenfor dens øvre del på den innvendige siden, på hvilkens topp den ene enden til en øvre svingarm 6 er leddet festet, og på hvilkens bunn, på samme vis, den ene enden til en nedre svingarm 7. De andre endene til disse svingarmene er leddet festet ved sine øvre deler til ei rammeplate 8, hvis nedre ende bærer en svingaksel 9 som skal innføres i et respektivt sidestykke av ramma, som på sin topp er forsynt med et glidebeslag 10, som blir ført i et langsgående spor 11 i nevnte vertikale karmdel. To svingarmsammenstillinger og to glidebeslag er fordelaktig tilveiebrakt, én på hver side, mellom sidedelene til karmen og ramma, henholdsvis. Alle viktige sammenstillingsdeler er fordelaktig laget av metall. Den nedre enden til ramma er videre forsynt med et håndtak (ikke vist), konstruert for å bli benyttet for å lukke vinduet ved den nedre enden til karmen.

Ei slik ramme kan som regel svinges 180° for å forenkle rengjøring, maling etc. Det er imidlertid ikkeønskelig at en slik svingebevegelse kan bli utført uhindret, for eksempel av barn. Følgelig er sperreanordninger, betegnet med 12 i sin helhet, montert tilstøtende rammas svingarmsenter, fortrinnsvis én sperreanordning ved hver side av vinduet. Én sperreanordningsdel 13 er montert ved en sidedel av ramma og en annen sperreanordningsdel 14 ved den tilstøtende sidedelen til karmen. Sperreanordningene kan i prinsippet festes til ramma og karmen, henholdsvis, men dette blir betraktet som mindre hensiktsmessig enn en kombinasjon med svingarmsammenstillingen, i hvilken den nedre enden til rammeplata 8 kan forsynes med nevnte sperreanordningsdel 13, mens den nedre enden til fundamentplata 5 kan forsynes med den nevnte andre sperreanordningsdel 14. Der hvor det passer kan nevnte plater nedover danne forlengelser 33 og 34, henholdsvis, forbi svingarmakselen 9 og den frie akselen 35 til den nedre svingarmen, henholdsvis, for å huse og å støtte henholdsvis nevnte sperreanordningsdeler. Disse kan, omønskelig, også bytte plass i forhold til hva som er vist i figurene.

Rammeplata 8 bærer, med sin fortrinnsvis forbi svingakselen 9 nedoverragende del 34, nevnte første sperreanordning 13 og er også fordelaktig selv konstruert som en del av den samme. En vesentlig del av sperreanordningsdelen 13 er et føringsspor 16, som er åpen mot den andre sperreanordningsdelen 14, hvilkens munning 17 blir innsnevret av klør 18 som er vendt mot hverandre, hvis utside består av styreflater 19 for nevnte andre sperreanordningsdel, for eksempel i form av bøyninger, mens de innvendige sidene 20 til klørne hovedsakelig er vinkelrette på føringssporet, for å danne stoppemidler for nevnte andre sperreanordningsdel. Føringssporet 16 er anordnet i planet til rammeplata eller i et plan som er planparallelt med rammeplata. Sperreanordningsdelen 13 er anordnet i det minste hovedsakelig i planet til svingarmene og opptar følgelig ikke noe ytterligere rom på tvers langs svingarmsammenstillingen. Sperreanordningsdelen 14 er anordnet hovedsakelig i planene til svingarmene og rammeplata 8, og opptar følgelig heller ikke noe ytterligere rom på tvers av svingarmsammenstillingen.

I samsvar med en foretrukket utførelsesform som er vist i figurene, er den første sperreanordningsdelen 13 teleskopisk formet for å øke sin aktive lengde. Til dette formålet er midjen 15 til et holdeelement 21 med en C-formet profil, festet på rammeplatas mot fundamentplata 5 vendte side, for eksempel ved hjelp av skruer, nagler eller sveising 22, med en del 24. Nevnte midje omfatter et føringsspor 23, som i sammenstillingens lukkete stilling er i det minste hovedsakelig sammenfallende med nevnte føringsspor, og således er kløvet i tillegg til nevnte del 24, som er anordnet lengst bort fra den andre sperreanordningsdelen, og som kan være den eneste eller den hovedsakelige festesonen, hvorved en egnet begrenset bøyning rundt en skrue, en nagle eller lignende 22 kan tillates. Holdeelementets 21 sporlignende langsgående sider 25 holder og styrer en løper 26, som i sin lengst innførte stilling går imot et stoppeelement, for eksempel et ben 27 med en vinkel fra rammeplata 8 mot den tilstøtende karmsidedelen. I den andre retningen hindres løperen 26 fra å bli dratt ut av holdeelementet ved hjelp av en stoppeanordning, for eksempel i retning mot hverandre pressete deler 28, til nevnte sporlignende langsgående sider. Disse delene stanser løperens forskyvning i retning mot den andre sperreanordningsdelen 14 ved at løperen er forsynt med innbyrdes i motsatt retning ragende, i de sporlignende langsgående sidene 25 styrte ører 29, hvilke ører således går mot delen 28 i løperens lengst uttrukne stilling. Løperen har platelignende form og for øvrig formen som beskrevet innledningsvis, med et styringsspor, mot hverandre rettete klør og en lengst bort fra den andre sperreanordningsdelen anordnet del, fra hvilken nevnte ører rager ut, men som selvfølgelig ikke er fast til rammeplata. Mensørene til løperen blir styrt av de langsgående sidene 25 med nøyaktig glidepasning, blir løperens langsgående sider 31 bare eller i hovedsak styrt av nevnte del 28, som danner en innsnevring. Endelig er til og med rammeplata forsynt med et styringsspor 32 som er sammenfallende med tidligere nevnte styringssporene, det vil si holdeelementets styringsspor ligger over styri ngssporet til holdeelementet. På denne måten dannes tre ulike, i sammenstillingens lukkete stilling, innbyrdes overliggende styringsspor.

Den andre sperreanordningsdelen 14 omfatter en dreietapp 36, som fortrinnsvis er montert i fundamentplateforlengelsen i ei stasjonær hylse 37, som strekker seg gjennom nevnte forlengelse og rager ut et stykke fra forlengelsens karmside, for med den således utragende delen å bli ført inn og festet, for eksempel med presspasning, i et ikke vist blindhull i karmen. Dreietappen er friksjonsstyrt og uttrekkingssikkert innsatt i hylsa, for eksempel ved at hylsa og/eller dreietappen fremviser ett eller flere spor 38, 39, henholdsvis 40, omfattende en O-ring 41, henholdsvis en fjærring 42.

I utførelsen vist i Figur 14 er hylsa og tappen like lange og rommer mot hverandre anordnete spor 39, henholdsvis 40, i tappbasen 30, henholdsvis hylsebasen 46, en fjærring 42, mens et spor 38 i tappbasen rommer en O-ring 41 sammenpresset mellom sporet og hylsa, for på denne måten å skape friksjon. Hylsa blir forankret ved stuking med materialet rundt en boring eller lignende 43 i karmplatas forlengelse.

I utførelsen vist i Figur 15, rager tappbasen 30 frem over hylsas fra forlengelsen vendte ende, og fremviser her et spor 39 for en fjærring 42. Ved sin andre ende fremviser tappen en flens 44, mellom hvilken og den i den øvrige sylindriske tappkroppen samt en avfasing 45 i hylsa en O-ring 41 er innført under sammenpressing og dermed friksjonsdannelse. Den i dette tilfellet noe kortere hylsa dannes i dette tilfellet gjennom utstuking av materiale fra forlengelsen, hvorved til og med et ringspor 47 dannes for opptak av flensen 44.

Fra tappkroppen rager et stoppelement 48 med multifunksjon mot sperreanordningsdelen 13. Stoppeelementets skulder 48 har i en viss dreiestilling en stoppefunksjon og i en annen stilling, for eksempel 90° dreiet med eller mot urviseren i forhold til nevnte dreiestilling, en frigjøringsfunksjon. Dette blir oppnådd, fortrinnsvis ved å konstruere skulderdelen som ei plate, hvis bredde til tverrsnittsformen er dobbelt så stor som dens tykkelse. På denne måten kan tykkelsen passere mellom klørne 18, men ikke bredden, som hovedsakelig fyller ut styresporets bredde og tar, ved forskyvning, med løperen, ved å gå mot dennes indre sider 20. Endelig er stoppelementets styringsdel 49 bøyet i rett vinkel i forhold til skulderen, rundt disse vide sidene og er konstruert som en ensidig utragende flik, hvis sider 50 fordelaktig divergerer fra skulderdelen for å forenkle en innføring, som beskrevet nedenfor. Styringsdelen 49 er bredere enn føringssporet 16, slik at styringsdelen ikke kan passere gjennom styringssporet på tvers. Rammeplatas styringsspor 32 divergerer utover, i det minste innenfor området til munningen, som er utformet med mykt avrundete anslagsflater 51.

En slik utformet svingarmsammenstilling fungerer på følgende måte:

Figur 4 representerer vinduets, eller lignende, lukkede stilling. Løperen er helt innført i holderen og styringsdelen 49 inntar sin prinsipielle sperrestilling med plata på tvers og fliken tvangsstyrt inn i rammeplatas styrespors innerste del. Figur 5 viser svingarmsammenstillingen etter en initial bevegelse av ramma, omtrent halvveis mellom stengnings- og luftestilling. Løperen har ennå ikke blitt flyttet, men styringsdelen har med sin plateformete skulder gått imot klørnes indre sider. Figur 6 representerer rammas luftestilling, som også kan stanses i denne stillingen med i og for seg kjente midler, for eksempel en sperrearm (ikke vist) montert nederst på den nedre svingarmen, hvilken sperrearm kan svinges til å gå omtrent rettvinklet imot rammeplatas ben 27. I denne stillingen har løperen blitt trukket ut av holderen og holdes med sine klørs indre sider fast ved styringsdelens plateformete skulder. Figur 7 korresponderer med Figur 6, men styringsdelen har manuelt og mot virkningen til den innebygde styrte friksjonen blitt svinget 90° nedover, alternativt oppover, slik at den plateformete skulderen blir eksponert med en smal side mot munningen 17 og dermed kan passere ut gjennom denne for helt å frigjøre ramma og tillate dennes maksimale svingning med omtrent 180° eller mer. Figur 8 viser at sperreanordningsdelen 13 nettopp har forlatt inngrepet med sperreanordningsdelen 14. Heretter endrer sperreanordningsdelen 14 ikke stilling på grunn friksjon, spesielt friksjonen generert av O-ringen 41. Figur 9 representerer et en svingarmsammenstillings-stilling, hvor ramma har blitt svinget lengre ned, omtrent som vist i Figur 3.

I samsvar med Figur 10 har ramma og dens rammeplate blitt svinget tilbake innenfor luftestillingen, hvorved løperen har blitt forskjøvet inn og den plateformete delen har blitt passert av munningen 17. Mot den fortsatt hovedsakelig tverrgående styringsdelen 49 har rammeplata begynt å gå imot med en av sine anslagsflater 51, og har således svinget styringsdelen 49 noe utover i forhold til styringsporets 32 innerste del.

I Figur 11 har den sist beskrevne bevegelsen fortsatt og styringsdelen 49 har drøyt halvveis kommet inn i styringssporet 32 med ytterligere svingning av styringsdelen, slik at den plateformete delen nesten helt har blitt stilt på tvers og dermed i sperrestillingen. Figur 4 representerer den fullbyrdete innføringen av rammeplata inn i styringsdelen, hvorved dens platedel fullstendig tar en tverrstilt stilling og følgelig stanser en passasje gjennom munningen uten noen forutgående manuell dreining. Figur 13 viser en alternativ sperreanordningsdel 14, der dog den i karmplata forankringsbare delen stemmer overens med for eksempel Figur 15. Den fra karmplata utragende delen er i stedet for en vinklet styringsdel forsynt med et for eksempel sirkelrundt hode 52, med verktøys- eller nøkkel-profilering, fortrinnsvis en umbrakoskrue, innrettet til å motta en umbrakonøkkel. Denne utførelsen vil gjøre en uautorisert manipulasjon av sperreanordningene enda vanskeligere. Figur 16 viser en alternativ sperreanordning 12, hvor en holder og en i denne styrt løper i stor grad stemmer overens med den tidligere viste og beskrevne utførelsen. Løperen er imidlertid lukket ved sin fremre ende med en tverrstang 54. Sperreanordningsdelen 14 er utformet med en på karmplata eller karmsidestykket anbringbar base 55, fra hvilken base en tunge 56 rager ut i retning mot sperreanordningsdelen 13. Tungen er ved sin ende 57 som vender bort fra basen bøyd tilbake i for eksempel en vinkel på omtrent 150° med en del 58, for omtrentlig i området for tungeskulderen ved basen å være bøyd i retning mot den samme til et stoppeelement 59, og tilbake igjen i omtrentlig den samme retningen til en styringsende 60 med en vinkel som ligger mellom basen og delen 58.

Den i Figur 16 fremviste stillingen tilsvarer en mellomstilling mellom stengnings- og luftestillingen. Dersom man ønsker å stenge vinduet, så glir tungen med delen 58 lengre inn i løperens, henholdsvis holderens styringsspor. Tverrstangen 54 går mot en del av karmsidedelen eller karmplata, og forskyves på den måten helt inn i holderen.

Dersom man ønsker å åpne vinduet frem til luftestillingen, så slår stoppeelementet 59 mot tverrstangen 54 og drar løperen ut av holderen, til løperens ører går imot holderens innsnevringsdel 28. Dersom man ønsker å åpne vinduet enda mer, så presser man styringsenden 60 mot basen, hvorved stoppeelementet går fri fra tverrstangen.

Dersom man ønsker å tilbakeføre vinduet til lufte- eller lukkestilling, vil den skrånende delen 58, når sperreanordningsdelene er sammenførte, treffe tverrstangen og bli skjøvet av denne mot tungeskulderen, til sperreanordningene har passert tverrstangen og tungen returnerer til sin stoppestilling på grunn av sin iboende elastisitet.

I denne utførelsen kan sperreanordningsdelen 14 konstrueres på mange andre måter enn det som har blitt vist og beskrevet, henholdsvis. Den kjennetegnes ved at den er festet til karmplata eller den respektive karmsidedelen, ved at den kan skyves innover av en styringsende 60 for å bli frigjort, og at den har et stoppeelement 59. Den kan for eksempel være tilvirket som ei hylse med en fjærende knapp, som er forsynt med en styringsende og et stoppeelement.

Den foreliggende oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformene beskrevet ovenfor og vist i figurene, men kan modifiseres og supplementeres på en vilkårlig måte innenfor omfanget av den oppfinneriske idéen og de følgende patentkravene.

Claims (9)

1. Vindu, luke eller lignende (1) omfattende en karm (2) og ei i denne, ved hjelp av sideanordnede svingarmsammenstillinger (3), svingbart festet ramme (4), av hvilke sammenstillinger hver fremviser ei i tilhørende karmsidedel festet baseplate (5), til hvilken baseplate, ved toppen, den ene enden til en øvre svingarm (6) og ved bunnen på en tilsvarende måte, den ene enden til en nedre svingarm (7) er leddet festet, hvorved de andre endene til nevnte armer er leddet festet ved toppen til ei rammeplate (8), hvilkens nedre ende støtter en svingaksel (9), som skal innføres i den respektive sidedelen til ramma, som fortrinnsvis er forsynt med øvre laterale glidebeslag (10), som blir ført i langsgående spor (11) i nevnte karmsidedeler, frigjøringsbare sperreanordninger (12) er montert mellom ramma og karmen og sammenstillingsdelene, koordinert med disse, henholdsvis, for en svingebegrensning, som kan oppheves, av ramma i forhold til karmen, hvorved den nedre rammeenden er forsynt med låseanordninger for låsing av ramma til karmen, og at nevnte sperreanordninger (12) er anordnet på den siden som blir dreiet vekk fra nevnte svingarmer (6, 7), konstruert som en første del (13) ved eller tilstøtende den nedre enden til nevnte rammeplate (8) og konstruert som en andre del (14) ved eller tilstøtende den nedre enden til nevnte baseplate (5), og at i det minste én av nevnte sperreanordningsdeler kan bli skjøvet utover og henholdsvis innover, teleskopisk og således kan bli gjort lengre og henholdsvis kortere,karakterisert vedat sperrefunksjonen til nevnte sperreanordninger (12) er konstruert for å bli opphevet ved en manuell friksjonsstyrt vridning av én av nevnte sperreanordningsdeler (14) til en fri stilling, som ved hjelp av styringsmidler (32), på den andre av nevnte sperreanordningsdeler, separat kan bli endret til en sperrestilling i den endelige fasen til lukkingen av ramma (4).

2. Vindu eller lignende i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat rammeplata (8) støtter, med en del (34), fortrinnsvis nedoverragende forbi svingakselen (9), nevnte første sperreanordningsdel (13) og fordelaktig også selv er konstruert som en del av den samme, og at den første sperreanordningsdelen (13) er et føringsspor (16), åpen i forhold til den andre sperreanordningsdelen (14), hvis munning (17) blir innsnevret av klør (18) som er vendt mot hverandre, den ytre siden til hvilke danner styreflater (19) for nevnte andre sperreanordningsdel (14), for eksempel konstruert som bøyninger, mens de indre sidene (20) til klørne hovedsakelig er ved rette vinkler i forhold til føringssporet for å danne sperreanordninger for nevnte andre sperreanordningsdel (14), at føringssporet (16) er anordnet innenfor planet til rammeplata eller i et plan som er planparallelt med dette, at nevnte første sperreanordningsdel (13) er anordnet i det minste hovedsakelig i planet til svingarmene, og at nevnte andre sperreanordningsdel (14) er anordnet hovedsakelig i planet til svingarmene og rammeplata (8).

3. Vindu eller lignende i samsvar med et av patentkravene 1-2,karakterisert vedat den første sperreanordningsdelen (13) er teleskopisk utformet for å kunne være i stand til å øke sin aktive lengde, som er oppnådd ved bruk av et holdeelement (21), som er C-profil-formet og forsynt med en midje (15), for festing til siden til rammeplata, som vender mot baseplata (5), eller mot den respektive karmsidedelen, hvilken midje har et føringsspor (23), som er i det minste hovedsakelig sammenfallende med nevnte føringsspor i lukkestillingen til sammenstillingen, og således er kløvet i tillegg til en del (24), som er anordnet ved den bortre enden fra nevnte andre sperreanordningsdel (14) eller fortrinnsvis er en festesone, at de sporlignende langsgående sidene (25) til holdeelementet (21) er innrettet til å holde og føre en løper (26), som i sin innførte stilling, ved den bortre enden, støter mot et stoppeelement, for eksempel et ben (27), som er vinklet fra rammeplata (8) mot den tilstøtende karmsidedelen, og at løperen i den andre retningen blir stoppet fra å bli trukket ut av holdeelementet ved hjelp av stoppeelementer, fortrinnsvis mot deler (28) av de nevnte sporlignende langsgående sidene, fortrinnsvis presset mot hverandre og utformet for å stoppe forskyvningen av løperen mot den nevnte andre sperreanordningsdelen (14), ved å forsyne løperen med ører (29) som blir ført i de sporlignende langsgående sidene (25) og som rager i innbyrdes motsatte retninger, hvilke ører er utformet til å støte mot delene (28) i stillingen til løperen, hvor den blir maksimalt uttrukket, at løperen har en platelignende form med et føringsspor, klør som er vendt mot hverandre og en del, som er anordnet ved den bortre enden fra den andre sperreanordningsdelen, fra hvilken del de nevnteørene rager, at de langsgående sidene (31) til løperen blir ført kun eller hovedsakelig av nevnte del (28), og danner en innsnevring, og at rammeplata er forsynt med et styringsspor (32), som er sammenfallende i forhold til styringssporet til holdeelementet og løperen.

4. Vindu eller lignende i samsvar med et av patentkravene 1-3,karakterisert vedat nevnte andre sperreanordningsdel (14) omfatter en dreietapp (36) som fortrinnsvis er montert i baseplateforlengelsen i ei stasjonær hylse (37), som strekker seg gjennom forlengelsen og rager ut en kort avstand fra forlengelsens karmside, for med den således utragende delen å bli ført inn og bli festet, for eksempel med en presspasning, i et ikke vist blindhull i karmen, at dreietappen er friksjonsstyrt og uttrekkingssikkert innsatt i hylsa, for eksempel ved at hylsa og/eller dreietappen fremviser ett eller flere spor (38, 39, henholdsvis 40) som rommer en O-ring (41), henholdsvis en fjærring (42).

5. Vindu eller lignende i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat hylsa og dreietappen rommer spor (35, henholdsvis 40) som er vendt mot hverandre, i henholdsvis tappbasen (30) og hylsebasen (46), med en fjærring (42), mens et spor (38) i tappbasen rommer en O-ring (41) under sammenpressing gjennom sporet og hylsa for å på denne måten danne friksjon, og at hylsa fortrinnsvis er innrettet til å bli festet ved sammenstuking med materialet rundt en boring eller lignende (43) i karmplatas forlengelse.

6. Vindu eller lignende i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat tappbasen (30) rager frem over hylsas fra forlengelsens vendte ende og fremviser her et spor (39) for en fjærring (42), at dreietappen ved sin andre ende fremviser en flens (44), mellom hvilken flens og det i det øvrige sylindriske formede tapplegemet, samt en avfasing (45) i hylsa er innført en O-ring (41) under sammenpressing og dermed friksjonsdannelse, og at hylsa er noe kortere og er dannet gjennom utstuking av materiale fra forlengelsen, hvorved også et ringspor (47) er utformet for opptak av flensen (44).

7. Vindu eller lignende i samsvar med et av patentkravene 1-6,karakterisert vedat et stoppeelement (48) med multifunksjon rager ut i retning mot den første sperreanordningsdelen (13), at skulderdelen til stoppeelementet i en viss vinkelstilling har sperrefunksjon og i en annen stilling, for eksempel 90° vinkelstilling i forhold til nevnte stilling, med eller mot urviseren, har frigjøringsfunksjon, fortrinnsvis ved at skulderdelen har form som ei plate med for eksempel dobbelt så bred som tykk tverrsnittsform, slik at tykkelsen kan passere mellom klørne (18), som hovedsakelig fyller ut styringssporets bredde og tar ved forskyvning med løperen ved å gå imot dennes indre sider (20), at stoppelementets styringsdel (49) er bøyd i fortrinnsvis rett vinkel i forhold til skulderdelen, rundt en av disse bredsidene, og er utført som en ensidig utragende flik, passende med fra skulderdelens divergerende sider (50) for forenkling av styring, og at rammeplatas styringsspor (32) divergerer utover, i det minste i området for munningen, som er utformet med mykt avrundete anslagsflater (51), og at styringsdelen (49) er bredere enn styringssporet (16), slik at styringsdelen ikke kan passere gjennom styringssporet på tvers.

8. Vindu eller lignende i samsvar med et av patentkravene 1-7,karakterisert vedat i nevnte andre sperreanordningsdel (14), omfatter delen som rager fra karmplata eksempelvis et rundt hode (52), med en verktøy- eller nøkkelprofilering (53), fortrinnsvis med en umbrakonøkkelåpning for innføring av en umbrakonøkkel.

9. Vindu eller lignende i samsvar med et av patentkravene 1-7,karakterisert vedat sperreanordningen (12) omfatter en holder og en i denne styrt løper, som er lukket ved sin fremre ende med en tverrstang (54), og at den andre sperreanordningsdelen (14) er utformet med en på karmplata eller karmsidestykket anbringbar base (55), fra hvilken det rager ut en tunge (56) i retning mot den første sperreanordningsdelen (13), at tungen ved sin fra basen vendte ende (57) er bøyd tilbake i en vinkel på eksempelvis omtrent 150° med en del (58) for omtrentlig i området for tungebasen ved basen å være bøyd i retning mot den samme for å oppnå et stoppeelement (59), og tilbake igjen i omtrent den samme retningen til en styringsende (60) med en vinkel, som ligger mellom basen og delen (58).