NO336013B1 - Dobbeltvegget rør for transport av fluider som er utstyrt med en innretning for å begrense forplantningen av en knekk i det ytre rør, samt fremgangsmåte for å begrense forplantningen - Google Patents

Description

DOBBELTVEGGET RØR FOR TRANSPORT AV FLUIDER SOM ER UTSTYRT MED EN INNRETNING FOR Å BEGRENSE FORPLANTNINGEN AV EN KNEKK I DET YTRE RØR, SAMT FREMGANGSMÅTE FOR Å BEGRENSE FORPLANTNINGEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning og en fremgangsmåte for å begrense forplantningen av en knekk i et dobbeltvegget (eller dobbeltmantlet) rør som består av to, henholdsvis et indre og et ytre, koaksiale rør atskilt ved hjelp av et ringrom, idet dette rør er et stivt rør for transport av fluider, slik som hydrokarboner, og som er innrettet til å være neddykket.

Et stivt rør eller slange legges vanligvis på havbunnen fra et fartøy som kalles en rør-leggingslekter. Leggingen kalles S-legging når røret antar en S-form mellom rørleg-gingslekteren og havbunnen, og det kalles J-legging når røret antar form av en J. I sistnevnte tilfelle anordnes en lederampe på rørleggingslekteren, hvilken rampe enkelte ganger er neddykket i vannet.

Det stive rør som skal legges, oppbevares på rørleggingslekteren enten i rørseksjoner med en fast, men forholdsvis kort lengde, hvor rørseksjonene sammenføyes etter hvert som leggingen går fremover, eller det fremstilles som et meget langt rør på land og vikles så på en lagringstrommel som befinner seg på rørleggingslekteren, idet røret så vikles av nevnte trommel under leggearbeidet. Disse leggearbeider beskrives i API (American Petroleum Institute)-dokument "Recommended Practice 17 A", fra 1987.

Når røret har forlatt lekteren, og under leggingen av nevnte rør, er det viktig at sistnevnte ikke gjennomgår noen plastisk deformasjon under bøying, hvilket ville resulte-re i ovalisering av røret, hvor nevnte ovalisering forårsaker et "svakt singulærpunkt" som ville kunne bidra til initiering av et sammenbrudd. Dessuten kan det hydrostatiske trykk som utøves mot røret når dette legges på havbunnen på store dyp (typisk større enn 300 m og muligens ned til 2000 m og mer), være tilstrekkelig til å initiere en radial knekk som har en tendens til å forplante seg langs røret i begge retninger. Knekken vil selvsagt fortrinnsvis dannes ved et "svakt singulærpunkt" når et slikt eksisterer på røret. Når knekken oppstår, er det så nødvendig å skifte ut i det minste det partiet eller den delen av røret som omfatter det knekte eller sammentrykte område. Knekkens forplantningstrykk uttrykkes gjennom følgende formel:

hvor oo er stålets flytegrense, T er rørtykkelsen og D er rørets utvendige diameter, og hvor parametere A og P er gitt i amerikansk anbefaling API RP lill (nemlig A = 24, p = 2,4) eller i norsk anbefaling DNV OS/F100 (nemlig A = 26,7, p = 2,5). For å kunne stå i mot forplantningen av en knekk, må det tilsvarende trykk være større enn det hydrostatiske trykk.

For å unngå dette problemet er det mulig å øke rørets tykkelse, slik at forplantningstrykket er større enn det hydrostatiske trykk, men dette gir en betraktelig økning av både kostnader og rørvekt, spesielt i tilfelle av dobbeltveggede, stive rør.

For å forhindre forplantningen av en lokal knekk eller lokale knekker, er det også blitt foreslått å utstyre røret med enkelte innretninger eller anordninger kalt knekkstoppe-re. API Recommended Practice lill gir ulike anbefalinger og formler som angir over hvilke dybder stopperne anbefales, er nødvendige eller er helt uunnværlige. Slike innretninger ble først foreslått i sammenheng med enkeltveggede, stive rør.

Stopperen kan være bevegelig, som beskrevet i dokument US 3.747.356. Ifølge dette dokument forslås det å forbinde en sylinder med en kabel, å plassere sylinderen innvendig i en rørseksjon og deretter spole av røret og kabelen samtidig, slik at sylinderen holdes i rørseksjonen mens sistnevnte legges, inntil røret kommer i berøring med havbunnen. Sylinderen bringes så opp igjen for å plasseres i en ny rørseksjon som skal legges, idet denne så sammenføyes med den forrige seksjon. Følgelig vil enhver knekk som kan tenkes å oppstå mellom rørleggingslekteren og havbunnen under legging av røret, umiddelbart bli stoppet, og den vil dermed ikke få forplante seg langs rørseksjonene. En slik anordning gir imidlertid ingen løsning eller noen grad av effekti-vitet når det gjelder å stoppe knekker som eventuelt forplanter seg etter at røret er ferdig lagt på havbunnen.

Dette er grunnen til at faste stoppere er blitt foreslått, hvor disse plasseres på steder langs røret. Avstanden som skiller to stoppere, bestemmes etter prisen på disse innretninger sammenlignet med kostnaden ved å skifte ut den sammenklemte seksjonen mellom to innretninger. Som regel plasseres disse innretninger langs det stive rør med mellomrom på 100 til 300 meter. Ved lokalt å øke rørets treghet, vil disse innretninger gjøre det mulig å stoppe forplantningen av en knekk.

Ifølge en første løsning brukes en innvendig, eller fortrinnsvis en utvendig, forsterk-ningskrage (eventuelt i to deler, hvor den utgjør et "klammer"). Således foreslås det i US 3.768.269 å øke rørets stivhet lokalt ved å plassere forsterkningskrager med jevne mellomrom, hvor lengden på disse kragene varierer mellom 1 og 2,5 meter. En slik løsning gjelder kun for rør som legges i seksjoner, siden forsterkningskragene kan monteres og festes til rørseksjonene ved fabrikken og deretter transporteres til legge-stedet ved hjelp av rørleggingslekteren. Når røret er langt og er viklet på en lagringstrommel, blir det så å si umulig å vikle røret med forsterkningskrager på en trommel, siden disse vil føre til rette eller nesten rette partier som ikke kan deformeres under vikling av røret på lagringstrommelen. For å lette dette problemet, kan det tenkes å montere og feste forsterkningskragene under leggearbeidet. Dette ville imidlertid medføre at leggingen måtte avbrytes med jevne mellomrom for å montere og feste forsterkningskragene. Ifølge en alternativ løsning kjent gjennom dette samme patent eller gjennom dokumenter GB 1.383.527 eller US 5.458.441, kan den lokale forsterkning ta form av en tykkere, mellomliggende muffe sveiset til rørendene.

US 5.433.252 beskriver et dobbeltvegget rør som er dimensjonsstabilt og som består av et indre rør anordnet i et ytre rør. Det indre røret holdes atskilt fra det ytre røret ved hjelp av avstandsstykker anordnet enten på det ytre rørets innvendige overflate eller på det indre rørets ytre overflate.

Ifølge en andre løsning benyttes en spiralstang på rørets utvendige vegg. For å gjøre det mulig å vikle røret på en trommel, foreslår derfor US 4.364.692 å vikle en stang tett omkring røret for å danne et visst antall vindinger som i endene kan sveises til selve stangen og/eller til røret.

Ifølge en annen utførelse kan vindingene bestå av enkeltvise vindinger, hvor de to endene av disse sveises, og hvor disse plasseres med jevne mellomrom langs den del av røret som skal forsterkes.

Så lenge røret er et enkeltvegget rør, kan diameterøkningen i de forsterkede partier være akseptabel. Når røret derimot er av dobbeltvegget eller rør-i-rør type, det vil si et ytre rør eller bærerør hvori et indre rør eller strømningsrør føres inn, vil økningen i det ytre rørs diameter være uakseptabel ved transport og lagring av lange lengder dobbeltveggede rør når røret legges ved å vikle av stive rør.

Dessuten, når det stive rør som skal legges er produsert i lange lengder på land og så er viklet på en trommel på rørleggingslekteren, er løsningene som anbefales i de ovennevnte dokumenter, ikke hensiktsmessige, ettersom de enten benytter lange for sterkningskrager med en lengde på mellom 1 og 2,5 meter, som i US 3.768.209, eller vikling av en forsterkningsstang omkring det stive rør, som i US 4.364.692.

I tilfelle av dobbeltveggede rør, består stoppeinnretningen som regel av en krage montert på rørets ytre rør. Når røret legges ved å bruke en lekter for legging av et avspolet stivt rør, må denne innretning monteres fortløpende med leggearbeidet (den er ikke oppspolbar), hvilket øker leggekostnadene betydelig.

I den hensikt å løse disse problemer og å tilveiebringe dobbeltveggede rør som kan vikles opp, på tross av forplantningsstopperne, har søkeren allerede foreslått spesielle innretninger.

Ifølge søknad FR 99/08540 sveises et parti av et fleksibelt rør eller en fjær til den innvendige vegg i det ytre rør for å gi en lokal økning av det ytre rørs treghet og danne en fleksibel forplantningsstopper som kan spoles opp.

Ifølge søknad FR 99/15216 består forplantningsstopperen av et ringrom fylt med har-piks som injiseres før eller under leggingen, og som kan herdes først etter leggingen dersom lengden av rommet for harpiksen er for stor til at dette kan vikles i herdet tilstand. Rommet fungerer slik at det overfører belastninger mot det ytre rør, til det indre rør.

Ifølge søknad FR 00/00849 består stopperen av en skillevegg i stål som, i likhet med de foregående løsninger, overfører belastninger fra det ytre rør til det indre rør.

Alle disse innretninger for å stoppe knekkforplantning medfører derfor en forsterkning av det ytre rør, som kan utsettes for denne forplantning, hvorved det ytre rørs treghet økes direkte eller indirekte.

Innretningene som er utviklet av søkeren, gir meget gode resultater og er virksomme ned til dybder i størrelsesorden 2500 meter. I enkelte anvendelser hvor dybden er mindre, kan disse innretninger representere urimelige kostnader i forhold til de faktis-ke behov.

Det er et formål med oppfinnelsen å anordne en forplantningsstoppende innretning for et oppspolbart, dobbeltvegget rør, hvilken innretning er meget enkel å produsere og montere, og som er virksom selv ved store havdybder.

Formålet med oppfinnelsen oppnås gjennom en fremgangsmåte for å begrense forplantningen av en knekk som oppstår på et ytre rør av et dobbeltvegget, stivt rør for transport av hydrokarboner, hvilket stive rør består av to koaksiale rør, henholdsvis et indre rør og et ytre rør som er atskilt av et ringrom, hvor dette stive rør er av spolbar type,karakterisert vedat fremgangsmåten består i: - å bestemme den maksimale deformasjon som det ytre rør kan utsettes for uten at nevnte knekk forplanter seg som følge av det hydrostatiske trykks virkning, og - å føre inn en innretning som er forbundet med det indre rør og ikke med det ytre rør, i ringrommet mellom de to rør, hvilket begrenser deformasjonen av det ytre rør til mindre enn nevnte maksimale deformasjon.

Dermed går oppfinnelsen imot de kjente innretninger; i stedet for å forsterke det ytre rør på en slik måte at dette ikke deformeres, forsterkes det ikke, men den deformasjon det kan motstå, gis en maksimalverdi, idet denne maksimalverdi bestemmes gjennom beregning eller gjennom eksperiment, avhengig av det hydrostatiske trykk og det ytre rørs egenskaper.

Oppfinnelsen vedrører også det rør som gjør bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, nemlig et dobbeltvegget, stivt rør for transport av hydrokarboner, hvor det stive rør består av to koaksiale rør, henholdsvis et indre rør og et ytre rør som er atskilt av et ringrom, hvor det stive rør er av oppspolbar type og innbefatter en innretning for å begrense forplantningen av en knekk som oppstår på det ytre rør,karakterisert vedat nevnte innretning består av en radial stoppeinnretning som er forbundet med det indre rør, hvilket muliggjør en lokal kollaps med verdi G i det ytre rør, idet G er valgt slik at forplantningen av en knekk i det ytre rør stoppes.

I praksis bestemmes G i sammenheng med lengden L på innretningen. Dette er fordi den forplantningsstoppende innretning tvinger deformasjonen av det ytre rør (ovalise-ringen av dette) til å "omformes" til en større diameter, og dermed å gå fra et forholdsvis langstrakt, elliptisk tverrsnitt til et mindre langstrakt, elliptisk tverrsnitt med samme omkrets, idet dette tverrsnitt tilsvarer et knekkforplantningstrykk som er stør-re enn det hydrostatiske trykk. For å stoppe forplantningen av knekken, må innretningen imidlertid være lang nok til å kunne spre forplantningsenergien. Spesielt må denne lengde være stor nok til at "omformingen" av den utflatede ellipse i stoppeinnretningen ikke fremkaller, gjennom ren geometrivirkning, en ny deformasjon i en ut-flatet ellipse på den andre siden av innretningen, hvor denne ellipse ligger i rett vinkel på den første ellipse, og hvor den nye deformasjon igjen ville kunne forplante seg.

Selv om de verdier av G og L som skal brukes derfor er helt avhengige av det aktuelle tilfelle, nemlig de geometriske og fysiske egenskaper ved det dobbeltveggede rørs og det omgivende hydrostatiske trykk som det er konstruert for, er det en empirisk regel å anordne en innretning med en lengde på mellom 0,3 og 5 ganger, fortrinnsvis mel lom 0,5 og 3 ganger, det ytre rørs ytre diameter, og en radialtykkelse på mellom 0,1 og 0,9 ganger, fortrinnsvis mellom 0,3 og 0,8 ganger, tykkelsen av ringrommet. Det vil imidlertid forstås at desto større lengden er, desto mindre kan tykkelsen være, og vis versa.

Oppfinnelsen er spesielt anvendelig på doble rør som er forsynt med avstandsholdere. Avståndsholderne utgjør de avstandsringer som jevnt langsetter røret sentrerer det indre rør som er belagt med et varmeisolasjonslag for å forhindre at nevnte varmeisolasjon kommer i kontakt med det ytre rør. Disse avstandsholdere anbringes vanligvis for hver 2,5 meter. De har som regel en tykkelse på 70 til 80% av ring rom mets tykkelse, og deres lengde er mindre enn 100 mm for å begrense varmetap. De er vanligvis laget av plast, for eksempel nylon. Selv om tykkelsen av avstandsholderne i enkelte tilfeller kan være kompatibel med en verdi som tilsvarer en forplantningsstopp, brukes de i praksis ikke for dette formål fordi, på den ene side, lengden av disse er for kort til å spre forplantningsenergien, og fordi, på den andre side, de har en tendens til å krype over tid og under belastning.

I én utførelse er nevnte innretning en sammenhengende eller usammenhengende seksjon av det indre rør med en økt tykkelse.

I en annen utførelse er nevnte innretning en fjær som er festet til det indre rør.

I en annen utførelse består nevnte innretning av en rekke ringer som er festet til det indre rør.

I en annen utførelse består nevnte innretning av en muffe plassert over varmeisolasjonen mellom to avstandsholdere.

I en annen utførelse består nevnte innretning av krager plassert løst omkring varmeisolasjonslaget.

I en annen utførelse består nevnte innretning av pinnebolter som holdes sammen ved hjelp av elastiske bånd.

I alle utførelser er innretningen laget av et sterkt materiale som ikke er tilbøyelig til å krype, for eksempel epoksyharpiks eller stål.

Ytterligere fordeler og trekk vil fremgå tydeligere ved lesing av den etterfølgende be-skrivelse av oppfinnelsen, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor:

Figur 1 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en første utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 2 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en andre utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 3 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en tredje utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 4 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en fjerde utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 5 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en femte utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 6 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en sjette utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; Figur 7 er et lengdesnitt gjennom en del av en dobbeltvegget, stiv seksjon som er forsynt med en syvende utførelse av den forplantningsstoppende innretning ifølge oppfinnelsen; og Figur 8 er et tverrsnitt langs snittlinje VIII-VIII gjennom innretningen på Fig. 7.

Et dobbeltveggede rør 1 med lengdeakse A, vist delvis på Fig. 1, omfatter en indre vegg eller rør 2 ("strømningsrøret"), hvor rørmaterialets diameter og egenskaper er valgt i henhold til fluidet som strømmer i nevnte indre rør, spesielt i henhold til nevnte fluids temperatur og trykk, og en ytre vegg eller rør 3 ("bærerøret") som er skjøvet over det indre rør 2. Det ytre rør 3 har en utvendig diameter som er overdimensjonert i forhold til det indre rør 2 for å gjøre det mulig å anbringe varmeisolasjon i et ringrom 5, og det har en tykkelse som motstår det hydrostatiske trykk som utøves mot nevnte ytre rør 3.

Ifølge oppfinnelsen omfatter det indre rør 2 en sylindrisk seksjon 10 med lengde L. Røret 2 har en tykkelse som mot utsiden er økt med en størrelse H, hvilket etterlater en avstand G til det ytre rør 3. Gjennom beregning eller eksperimenter er G større enn den verdi over hvilken en knekk på det ytre rør 3 forplanter seg under det hydrostatiske trykk, og lengden L er tilstrekkelig til å stoppe forplantningen av en knekk.

Det ble gjort beregninger på en rørkonstruksjon hvis indre rør målte 10 tommer (254,4 mm) for en tykkelse på 12,7 mm, og hvis indre rør målte 6 tommer (152,4 mm) for en tykkelse på 18,3 mm, med et ringrom med en tykkelse på 40 mm. Knekk-forplantningstrykket uten en innretning var 11 MPa (110 bar, tilsvarende en vanndyb-de på ca. 1100 meter). Når innretningen har en tykkelse på 20 mm (0,5 ganger tykkelsen av ringrommet), er forplantningstrykket 16,5 MPa (165 bar, dvs. ca. 1600 meter). Når innretningen har en tykkelse på 32 mm (0,8 ganger tykkelsen av ringrommet), er forplantningstrykket 26 MPa (260 bar, dvs. ca. 2500 meter).

Det ble utført et forsøk med et dobbeltvegget rør som var identisk med det som ut-gjorde grunnlaget for beregningene, hvor det ble laget en forplantningsstoppende innretning med en tykkelse på 32 mm og en lengde på 100 mm. En knekk ble startet på det ytre rør ved et utvendig trykk på 150 bar (tilsvarende det hydrostatiske trykk som eksisterer ved en dybde på 1500 m), og knekken ble stoppet ordentlig ved hjelp av innretningen. Det vil forstås at dersom innretningen hadde hatt en tykkelse på 20 mm, ville lengden av denne innretning måtte være større for å kunne spre forplantningsenergien (idet forplantningstrykket i dette tilfelle er høyere og nær det utvendige trykk). Derimot ville knekken ikke blitt stoppet dersom innretningen hadde hatt en mindre tykkelse (nær det indre rørs utvendige diameter), idet forplantningstrykket i dette tilfelle ville vært mindre enn det utvendige trykk.

Andre illustrerende eksempler på stoppeinnretningen vil nå bli beskrevet.

Figur 2 viser en stoppeinnretning 11 som består av en fjær tilvirket med en tett stig-ning omkring det indre rør, og som er sveiset til dette eller forhindret fra å forskyve seg ved hjelp av én eller to stoppere, eksempelvis ved hjelp av en sveiset ring 6. An-vendelse av en fjær av denne type øker ikke stivheten til det indre rør.

I Fig. 3 består stoppeinnretning 12 av en rekke stålringer som er festet til det indre rør, og som har en bredde som avtar fra senter av innretningen og ut mot dens ender, hvorved belastningen på det indre rør under spoling reduseres. Alternativt kan ringene være laget av epoksyharpiks, hvorved varmetapet ved innretningen begrenses. Ringene kan også være av ens lengde.

På Fig. 4, som viser isolasjonen 4 og avstandsholderne 7, består stoppeinnretningen av en muffe 13 som er plassert mellom to avstandsholdere 7 over varmeisolasjonen 4, og som er festet til avstandsholderne 7. Denne innretning er spesielt fordelaktig, ettersom den ikke griper forstyrrende inn i varmeisolasjonen. Om nødvendig kan mel-lomrommet som skiller avstandsholderne 7, tilpasses stoppeinnretningens lengde L.

Pa Fig. 5 ligner innretningen 14 på innretningen på Fig. 1, med det unntak at tilleggs-tykkelsen er usammenhengende (i tverrsnitt) i stedet for å være sammenhengende, og den kan lages i form av en rekke ringer eller i form av en spiral. Hver ring eller spiral kan lages av en rekke atskilte tilleggstykkelser.

På Fig. 6 består innretningen av to stålkrager 15 som er plassert løst omkring varmeisolasjonslaget 4.

På Fig. 7 og 8 består innretningen av flere sirkler av pinnebolter 16, hvor sirklene er periferisk forbundet med hverandre ved hjelp av elastiske bånd 8. Varmeisolasjonen 4 er lagt inn mellom disse sirkler.

Claims (10)

1. Dobbeltvegget, stivt rør (1) for transport av hydrokarboner, idet røret (1) er beregnet for å neddykkes og utsettes for hydrostatisk trykk, hvor røret (1) består av to koaksiale rør, henholdsvis et indre rør (2) og et ytre rør (3) som er atskilt ved hjelp av et ringrom (5), og hvor dette rør (1) er av spolbar type og innbefatter en innretning for å begrense forplantningen av en knekk som oppstår på det ytre rør (3),karakterisert vedat nevnte innretning består av en radial stoppeinnretning (10-16) som er forbundet med det indre rør (2), og som ikke er forbundet med det ytre rør (3), hvilket muliggjør en lokal kollaps med verdi G i det ytre rør (3), idet G er valgt slik at forplantningen av en knekk i det ytre rør (3) stoppes.

2. Rør (1) ifølge krav 1, hvor nevnte innretning (10-16) har en lengde på mellom 0,3 og 5 ganger, fortrinnsvis mellom 0,5 og 3 ganger, diameteren av det ytre rør (3) og en tykkelse på mellom 0,1 og 0,9 ganger, fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,8 ganger, tykkelsen av ringrommet (5).

3. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte innretning er en sammenhengende eller usammenhengende seksjon (10) av det indre rør (2) med en økt tykkelse.

4. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte innretning er en fjær (11) som er festet til det indre rør (2).

5. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte innretning består av en rekke ringer (12) som er festet til det indre rør (2).

6. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor røret (1) er av en type som omfatter avstandsholdere (7), mellom hvilke det er anbrakt varmeisolasjon (4), og hvor nevnte innretning består av en muffe (13) som er plassert over varmeisolasjonen (4) mellom to avstandsholdere (7).

7. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor røret (1) er av en type som omfatter et varmeisolasjonslag (4), og hvor nevnte innretning består av krager (15) som er plassert løst omkring varmeisolasjonslaget (4).

8. Rør (1) ifølge krav 1 eller 2, hvor nevnte innretning består av pinnebolter (16) som holdes sammen ved hjelp av elastiske bånd (8).

9. Rør (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor innretningen (10-16) er laget av et sterkt materiale som ikke er tilbøyelig til å krype, for eksempel epoksyharpiks eller stål, fortrinnsvis stål.

10. Fremgangsmåte for å begrense forplantningen av en knekk som oppstår på et ytre rør (3) i et dobbeltvegget, stivt rør (1) for transport av hydrokarboner, og som er beregnet for å neddykkes og utsettes for hydrostatisk trykk, hvor røret består av to koaksiale rør, henholdsvis et indre rør (2) og et ytre rør (3) som er atskilt ved hjelp av et ringrom (5), og hvor dette rør (1) er av spolbar type,karakterisert vedat fremgangsmåten består i: - å bestemme den maksimale deformasjon som det ytre rør (3) kan utsettes for uten at nevnte knekk forplanter seg som følge av det hydrostatiske trykks virkning, og - å føre inn en innretning som er forbundet med det indre rør (2) og ikke med det ytre rør (3), i ringrommet (5) mellom de to rør (2, 3) for å begrense deformasjonen av det ytre rør (3).