NO336131B1 - Fremgangsmåte og system for å levere visualiserte brønnloggedata til en kunde - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og et system for å forsyne en kunde med brønnloggedata innbefatter å mate inn brønnstedsdata fra kunden, å anbefale en brønnsonde- (8, 5, 6, 3, 39) og analyseprogram-kombinasjon ved å benytte brønnstedsdataene, å behandle brønnloggedata ved å benytte kundeinnmatet informasjon og brønnsonde- og analyseprogram-kombinasjonen til å fremskaffe behandlede brønnloggedata, å betrakte de behandlede brønnloggedata ved å benytte en interaktiv betraktningsanordning (84), å manipulere kundedomeneinformasjonen, og å oppdatere de behandlede brønnloggedata på den interaktive betraktningsanordning ved å benytte den manipulerte kundeinnmatede informasjon.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt innsamling og tolkning av brønnloggedata. Mer spesielt angår oppfinnelsen fremgangsmåter og systemer for å levere brønn-loggedata til en kunde.

Kjent teknikk

Brønnlogger er målinger, typisk med hensyn til dybde, av valgte fysiske parametere i grunnformasjoner som gjennomtrenges av et brønnhull. Brønnlogger blir vanligvis registrert ved å innføre forskjellige typer måleinstrumenter i et brønn-hull, å bevege instrumentet langs brønnhullet, og å registrere målingene som tas av instrumentet. Én type brønnloggeregistrering innbefatter å senke instrumentene ved enden av en armert, elektrisk kabel og registrere de målinger som tas med hensyn på den lengde av kabelen som strekker seg inn i brønnhullet. Dybden i brønnhullet blir utledet fra den utstrakte lengde av kabelen. Registreringer tatt på denne måten er hovedsakelig direkte korrelert med måledybde i brønnhullet. Andre fremgangsmåter for måling innbefatter en fremgangsmåter for "logging-under-boring" (LWD, logging while drilling), måling-under-boring (MWD, measurement while drilling), og en lagerloggingsmetode. LWD-metoden innebærer å feste instrumentet til den nedre del av boreverktøyenheten som benyttes til å bore brønnhul-let. LWD- og kabel-verktøy blir vanligvis brukt til å måle de samme typer formasjonsegenskaper, slik som densitet, resistivitet, gammastråling, nøytronporøsitet, osv. MWD-verktøy blir typisk brukt til å måle parametere nært tilknyttet boring, slik som brønnavvik, brønnasimut, vekt på borkrone, slamstrømningshastighet, trykk i borehullets ringrom, osv.

De forannevnte brønnloggingsverktøy kan transporteres inn i og ut av en brønn via en kabel, borerør, oppkveilingsrør, en glatt kabel, osv. Videre muliggjør LWD- og MWD-målemetoder måling i borestrengen mens borkronen skjærer, eller måling under føring av rørseksjoner ned eller opp forbi en seksjon i et borehull som er blitt boret ved et tidligere tidspunkt.

Noen måleverktøy benytter et telemetrisystem som bygger på trykkmodula-sjon, som modulerer trykket i et borefluid (slam) som strømmer gjennom innsiden av boreverktøyenheten for å fremskaffe brønnloggedata. En meget større mengde med brønnloggedata blir imidlertid lagret i en registreringsanordning anordnet i loggeinstrumentet, som blir avspurt når instrumentet hentes opp fra borehullet. Denne informasjonen blir typisk registrert med hensyn på tid. En registrering av instrumentposisjon i brønnhullet med hensyn på tid tatt ved jordoverflaten, blir så korrelert med tid/måle-registreringen som er innhentet fra instrumentlagringsan-ordningen for å generere en konvensjonell "brønnlogg" av målinger med hensyn på brønnhullsdybde.

Brønnlogger blir vanligvis presentert på en grafisk form som innbefatter et antall gitre eller "spor" som hver er skalert fra en valgt, minste verdi til en valgt øvre verdi for hver måletype som presenteres i det spesielle spor. Et "dybdespor" eller skala, som indikerer dybden i brønnhullet, er typisk posisjonert mellom to av sporene. Avhengig av den spesielle brukers behov kan et hvilket som helst antall eller en hvilken som helst type målinger presenteres i ett eller flere av sporene. En typisk brønnloggpresentasjon av en enkelt måling er i form av en hovedsakelig kontinuerlig kurve eller trase. Kurver blir interpolert fra diskrete måleverdier lagret med hensyn på tid og/eller dybde i en datamaskin eller i et datamaskinlesbart lag-ringsmedium. Andre presentasjoner innbefatter gråskala- eller fargeskala-interpo-lasjoner av valgte måletyper for å frembringe ekvivalenten til et visuelt bilde av borehullsveggen. Slike "bildepresentasjoner" har vist seg nyttige i visse typer geologisk analyse.

Tolkning av brønnloggedata innbefatter korrelasjon eller annen bruk av en

meget stor mengde med hjelpeinformasjon. Slik hjelpeinformasjon innbefatter den geografiske posisjonen til brønnhullet, geologisk og brønnloggings-informasjon fra tilstøtende brønnhull, og a priori geologisk/petrofysisk kunnskap om formasjonene. Annen informasjon innbefatter de instrumenttyper som brukes, deres mekaniske

utforming og registreringer vedrørende deres kalibrering og vedlikehold. Ytterligere andre informasjonstyper innbefatter den aktuelle banen til brønnhullet som kan tra-versere en betydelig geografisk avstand i horisontalplanet med hensyn til brønn-hullets overflateposisjon. Anne informasjon for bruk til tolkning av brønnloggedata innbefatter data om progresjonen ved boring av borehullet, den type borefluid som brukes i brønnhullet og omgivelseskorreksjoner som kan anvendes på det spesielle loggeinstrument som er brukt.

Mye av denne hjelpeinformasjonen kan anvendes på en hvilken som helst brønnlogg registrert med en spesiell type brønnloggingsinstrument. Et instrument som måler naturlig forekommende gammastråling ("gammastråle"), harf.eks. om givelsesmessige korreksjoner som svarer bare til instrumenttypen. Hver gamma-strålingsanordning av kabeltypen med en valgt ytre diameter fra en spesiell kabel-operatør, har for eksempel de samme omgivelsesmessige korreksjoner for "slam-vekt" (borefluid-densitet). Andre typer hjelpeinformasjon blir gjort tilgjengelig fra borehullsoperatøren (typisk en olje- og gass-produserende entitet). Eksempler på denne type informasjon innbefatter brønnhullets geografiske posisjon og eventuell informasjon fra andre brønnhull i nærheten. Ytterligere andre typer hjelpeinformasjon innbefatter registreringer av innledende og periodisk kalibrering og vedlikehold av det spesielle instrument som brukes i et spesielt brønnhull. Det foregå-ende er bare et lite delsett av de typer med hjelpeinformasjon som kan brukes ved tolkning av en spesiell brønnlogg.

Fig. 1 viser en typisk måte for innsamling av brønnloggedata ved hjelp av en "kabel", hvor en samling eller en "streng" med brønnloggingsinstrumenter (inn-befattende sensorer eller "sonder" 8, 5, 6 og 3 som vil bli nærmere forklart) er sen-ket ned i et brønnhull 32 boret gjennom en grunnformasjon 36 ved én ende av en armert elektrisk kabel 33. Kabelen 33 strekker seg inn i og kan trekkes ut av brønnhullet 32 ved hjelp av en heiseanordning 11 eller en lignende transportan-ordning som er kjent på området. Kabelen 33 overfører elektrisk kraft til instrumentene 8, 5, 6, 3 i strengen og kommuniserer signaler som svarer til målinger tatt av instrumentene 8, 5, 6, 3 i strengen til en registreringsenhet 7 på jordoverflaten. Registreringsenheten 7 innbefatter en anordning (ikke vist) til å måle den utstrakte lengde av kabelen 33. Dybden til instrumentene 8, 5, 6, 3 i brønnhullet 32 blir utledet fra den utstrukne kabellengde. Registreringsenheten 7 innbefatter utstyr (ikke vist separat) av typer som er velkjente på området for å foreta en registrering med hensyn til dybden av instrumentene (sensorene) 8, 5, 6, 3 i brønnhullet 32.

Sensorene 8, 5, 6 og 3 kan være av en hvilken som helst type som er vel-kjent på området for de formål som oppfinnelsen angår. Disse innbefatter gamma-strålingssensorer, nøytronporøsitetssensorer, elektromagnetisk induksjon-resistivi-tetssensorer, kjernemagnetiske resonanssensorer og gamma/gamma-densitets-sensorer (volum). Slike sensorer som 8, 5 og 6 befinner seg i en "sondemandrel" aksialt utstrakt sylinder) som kan operere effektivt nær midten av borehullet 32 eller forskyves mot siden av brønnhullet 32. Andre sensorer, slik som en densitets-sensor 3, innbefatter en sensorpute 17 anordnet på én side av sensorhuset 13 og har én eller flere deteksjonsanordninger 14. I noen tilfeller innbefatter sensoren 3 en strålingskilde 18 for å aktivere formasjonene 36 i nærheten av brønnhullet 32. Slike sensorer reagerer typisk på en valgt sone 9 på én side av brønnhullet 32. Sensoren 30 kan også innbefatte en kaliperarm 15 som tjener både til å forskyve sensoren 30 sideveis til siden av brønnhullet 32 og til å måle en tilsynelatende indre diameter av brønnhullet 32.

Den instrumentkonfigurasjon som er vist på fig. 1, er bare ment å illustrere innsamling av "brønnloggedata" generelt ved hjelp av en "kabel", og er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en typisk konfigurasjon for innsamling av brønnloggedata ved å benytte et system 39 for logging-under-boring (LWD) og måling-under-boring

(MWD). LWD/MWD-systemet 39 kan innbefatte én eller flere vektrørseksjoner 44, 42, 40, 38 som er koplet til den nedre ende av et borerør 20. LWD/MWD-systemet 39 innbefatter en borkrone 45 ved den nedre ende for å bore brønnhullet 32 gjennom jorden 36. I dette eksempelet blir boring utført ved å rotere borerøret 20 ved hjelp av et rotasjonsbor 43. Boring kan imidlertid også utføres ved hjelp av topp-drev og oppkveilingsrør-boring med motorer nede i borehullet. Under rotasjon er røret 20 opphengt i utstyr på en borerigg 10 som innbefatter en svivel 24, som gjør det mulig for røret 20 å rotere mens det opprettholdes en fluidtett forsegling mellom innsiden og utsiden av røret 20. Slampumper 30 trekker borefluid ("slam") 26 fra en tank eller grop 28, og pumper slammet 26 gjennom det indre av røret 20, ned gjennom LWD/MWD-systemet 39, som indikert med pilen 41. Slammet 26 passerer gjennom åpninger (ikke vist) i borkronen 45 for å smøre og avkjøle borkronen 45, og for å løfte borkaks inn gjennom ringrommet 34 mellom røret 20, LWD/MWD-systemet 39 og brønnhullet 32.

Vektrørseksjonene 44, 42, 40, 38 innbefatter sensorer (ikke vist) som tar målinger av forskjellige egenskaper ved grunnformasjonene 36 som borehullet 32 bores gjennom. Disse målingene blir typisk registrert i en registreringsanordning (ikke vist) anordnet i én eller flere av vektrørseksjonene 44, 42, 40, 38. LWD-systemer som er kjent på området, innbefatter typisk én eller flere sensorer (ikke vist) som måler formasjonsegenskaper slik som densitet, resistivitet, gammastråling, nøytronporøsitet, osv., som beskrevet ovenfor. MWD-systemer som er kjent på området, innbefatter typisk én eller flere sensorer (ikke vist) som måler valgte boreparametere, slik som inklinasjon og asimutal bane for brønnhullet 32. MWD-systemer tilveiebringer også telemetrien (kommunikasjonssystemet) for eventuelle MWD/LWD-verktøysensorer i borestrengen. Andre boresensorer som er kjent på området, kan innbefatte aksial kraft (vekt) påført LWD/MWD-systemet 39, og støt-og vibrasjons-sensorer.

LWD/MWD-systemet 39 innbefatter typisk en slamtrykk-modulator (ikke vist separat) i én av vektrørseksjonen 44. Modulatoren (ikke vist) utfører et telemetri-signal til den strømmen av fluid 26 inne i systemet 39 og røret 20 hvor telemetri-signalet blir detektert ved hjelp av en trykkesensor 31 anordnet i slamstrømnings-systemet. Trykksensoren 31 er koplet til deteksjonsutstyr (ikke vist) i overflateregistreringssystemet 7A, som gjør det mulig å gjenvinne og registrere informasjon overført ved hjelp av den telemetrimetode som benyttes av MWD-delen av LWD/MWD-systemet 39. Som forklart innbefatter telemetrimåten et delsett med målinger tatt av de forskjellige sensorer (ikke separat) i LWD/MWD-systemet 39. Telemetrien til loggeverktøyene kan også bestemmes ved å benytte kabel (ikke vist), eller elektrisk MWD-telemetri (dvs. bruk av elektriske signaler overført gjennom formasjonen). Resten av målingene som er tatt av sensorene (ikke vist) i LWD/MWD-systemet 39, kan overføres til overflateregistreringssystemet 7A når LWD/MWD-systemet 39 blir trukket ut av brønnhullet 32.

På tilsvarende måte som fremgangsmåten og systemet for kabelinnsamling, som er vist på fig. 1, er systemet og fremgangsmåten for LWD/MWD-innsamling, som er vist på fig. 2, bare ment å tjene som et eksempel på hvordan data blir innsamlet ved å benytte LWD/MWD-systemer, og er ikke på noen måte ment å begrense oppfinnelsens omfang.

En typisk presentasjon av brønnloggedata er vist på fig. 3. Datapresentasjonen som er vist på fig. 3 er typisk sammensatt hovedsakelig i sin helhet av data

som er registrert ved hjelp av brønnloggingsinstrumenter og innført i registrerings-systemet av en operatør ved brønnstedet. Som beskrevet ovenfor blir brønnlogge-dataene typisk presentert på en skala av rutetypen som innbefatter et antall dataspor 50, 54, 56. Presentasjonen som er vist på fig. 3, er et standardformat som

f.eks. er foreskrevet i Standard Practice 31 A, publisert av the American Petroleum Institute, Washington, D.C. som innbefatter tre slike spor. Sporene 50, 54, 56 innbefatter en topptekst 57 som indikerer den eller de datatyper for hvilke en kurve eller kurver 51, 53, 55, 59 er presentert i hvert spor. Et dybdespor 52 som viser den målte dybde (eller alternativt dybde målt slik som sann vertikal dybde) for

dataene, er anordnet lateralt mellom det første 50 og det annet 54 dataspor. Dyb-desporene 52 kan alternativt benytte en tidsbasert skala. Datakurver 51, 52, 53, 54 er presentert i hver av sporene 50, 54, 56 som svarer til den informasjon som er vist i toppteksten 57. Eksempelet på datapresentasjonen på fig. 3 er bare ett eksempel på datapresentasjon som kan brukes i forbindelse med en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen, og er ikke ment å begrense oppfinnelsens omfang.

En presentasjon som vist på fig. 3, kan i de forskjellige kurver 51, 53, 55, 59 innbefatte "rådata", slik som verdier av spenninger, detektortellinger, osv. som vir-kelig er registrert av de forskjellige sensorer i brønnloggingsinstrumentet (ikke vist på fig. 3), eller viser mer vanlig verdier registrert av sensorene og omformet til verdier for en parameter av interesse, slik som naturlig gammastrålingsnivå, resistivitet, akustisk forplantningstid, osv. Disse presentasjonene kan generelt foretas bare fra selve rådataene og universelt anvendte skalerings- og korreksjons-faktorer. Likevel kan andre presentasjoner av de forskjellige kurver innbefatte data som ikke er påført omgivelsesmessige korreksjoner. Rådata og slike minimalt korrigerte data kan f.eks. registreres på brønnstedet uten at det er nødvendig å innføre bety-delige mengder med andre data enn dataregistreringene fra selve instrumentene.

En kunde spesifiserer tradisjonelt de forskjellige typer brønnloggingsverk-tøy som skal brukes til å fremskaffe brønnloggedata (f.eks. gruppeverktøy for in-duksjonsavbildning (AIT, Array Induction Imager Tool), elementinnfangningssonde (ECS, Elemental Capture Sonde), osv.). Det finnes mange forskjellige brønnlogg-ingsverktøy og tilsvarende analyseprogramvare tilgjengelig på området. Hvert brønnloggingsverktøy (eller sett med brønnloggingsverktøy) og tilsvarende pro-gramverktøy for analyse, er imidlertid bare egnet for noen forhold, og noen typer sensorer, men ikke for andre. Det er en forvirrende, tidkrevende oppgave å bestemme hvilke brønnloggingsverktøy og tilsvarende analyseprogramvarer som skal brukes for å fremskaffe et visst sett med loggeverktøymålinger under et visst sett med forhold. Avhengig av dyktighetsnivået og erfaringen til kunden, er et bredt sett med brønnloggingsverktøy og programvareverktøy for analyse (hvorav noen tilveiebringer informasjon som ikke er relevant eller i noen tilfeller ikke gir nok informasjon) velges. I noen tilfeller er valget av en gitt verktøystreng og program-verktøy for analyse (dvs. et sett med brønnloggingsverktøy) basert på kundens tidligere erfaring. I andre tilfeller blirforhåndsplanleggingen utført av kunden for å bestemme om en gitt verktøystreng og gitte programvareverktøy for analyse gir de forventede resultater. Valg av det riktige sett med brønnloggingsverktøy (dvs. verktøystrengen) er avgjørende viktig siden typisk bare én mulighet finnes til å innsamle brønnloggingsdata for en spesiell brønn.

Når verktøystrengen er blitt valgt og brønnloggedataene fremskaffet på brønnstedet, mater videre kunden vanligvis inn en rekke verdier i et analyse-pro-gramvareverktøy (f.eks. FEQL, et analyseprogram for utførelse av beregninger på overflaten for tolkning av brønnloggedata). I tradisjonelle programvareverktøy for analyse, slik som FEQL, kan kunden bes om å mate inn opp til 61 parametere. Analyseverktøyet benytter de verdier som er innmatet av kunden og rådataene som er fremskaffet fra verktøystrengen til å generere et brukbart resultat. Avhengig av dyktighetsnivået til kunden, kan nytten av verdiene variere, og følgelig resul-tere i varierende grader av robusthet i de nyttbare resultater.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å forsyne en kunde med brønnloggedata, omfattende:

å mate inn brønnstedsdata i en prosessor,

kjennetegnet ved at

prosessoren automatisk behandler instruksjoner for å anbefale en brønn-verktøy og programvare-kombinasjon ved å benytte de innmatede brønnstedsda-ta;

å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte en anbefalt brønnverktøy- og programvare-kombinasjon;

å behandle de fremskaffede undergrunnsdata ved å benytte kundeinnmatet informasjon og programvaren; og

å gjøre de behandlede data betraktbare.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også et system for å levere brønn-loggedata til en kunde, omfattende:

en innmatingsanordning for å motta brønnstedsdata,

kjennetegnet ved

en prosessor til å behandle instruksjoner for å anbefale en brønnverktøy- og programvare-kombinasjon ved å benytte de innmatede brønnstedsdata;

et brønnloggingssystem for å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte den anbefalte brønnverktøy- og programvare-kombinasjon;

en prosessor for å behandle de data som er innsamlet av brønnloggings-systemet ved å benytte kundeinnmatet informasjon og programvaren; og

en betraktningsanordning for å betrakte de behandlede data.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten og systemet i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Det beskrives en fremgangsmåte for å forsyne en kunde med brønnlogge-data. Fremgangsmåten omfatter å mate inn brønnstedsdata i en prosessor; prosessoren behandler automatisk instruksjoner for å anbefale et brønnverktøy og en programvarekombinasjon som bruker de innmatede brønnstedsdata; å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte en anbefalt brønnverktøy- og programvare-kombinasjon; å behandle de fremskaffede undergrunnsdata ved å benytte informasjon innmatet av kunden og programvaren; og å gjøre de behandlede data betraktbare.

Det beskrives også et system for å levere brønnloggedata til en kunde. Systemet omfatter en innmatingsanordning for å motta brønnstedsdata; en prosessor for å behandle instruksjoner for å anbefale en brønnverktøy- og programvare-kombinasjon ved å benytte de innmatede brønnstedsdata; et brønnloggingssys-tem for å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte den anbefalte brønnverktøy-og programvare-kombinasjon; en prosessor for å behandle de data som er innsamlet av brønnloggingssystemet ved bruk av informasjon innmatet av kunden og programvaren; og en betraktningsanordning for å betrakte de behandlede data.

Det beskrives videre et system for å levere brønnloggedata til en kunde. Systemet omfatter en prosessor for å akseptere brønndata; prosessoren er innret-tet med instruksjoner for automatisk å mate ut en brønnverktøy- og programvare-kombinasjon basert på brønndataene; prosessorinstruksjonene innbefatter å ak-sessere en flerdimensjonal matrise som innbefatter celler svarende til brønnsteds-egenskaper; og en prosessor for å behandle data fremskaffet ved å benytte brønnverktøy- og programvare-kombinasjonen, hvor prosessoren omberegner dataene basert på nylig innmatede eller manipulerte brønndata; og en betraktningsanordning for å fremvise de behandlede data.

Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå tydelig av den følg-ende beskrivelse og de vedføyde patentkrav.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser en typisk innsamling av brønnloggedata ved å benytte et instrument opphengt i en kabel. Fig. 2 viser et typisk innsamlingssystem for brønnloggedata ved bruk av en LWD/MWD-metode.

Fig. 3 viser et eksempel på en presentasjon av brønnloggedata.

Fig. 4 viser et typisk nettkoplet datamaskinsystem.

Fig. 5 viser et flytskjema som gir detaljer ved fremgangsmåten i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 viser en representasjon av en todimensjonal matrise i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 7 viser et skjermbilde på en interaktiv betraktningsanordning i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse

Utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger. Like elementer på tegningene er vist med de samme henvisningstall.

I den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen blir det angitt mange spesielle detaljer for å gi en mer grundig forståelse av oppfinnelsen. Det vil imidlertid være opplagt for fagkyndige på området at oppfinnelsen kan praktiseres uten disse spesielle detaljene. I andre tilfeller er velkjente trekk ikke blitt beskrevet i de-talj for å unngå å tilsløre oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et system for å levere brønn-loggedata til en kunde. I én eller flere utførelsesformer tillater videre en interaktiv betraktningsanordning kunden å manipulere behandlede brønnloggedata. Kunden kan også manipulere behandlede brønnloggedata ved å benytte bare parametere innenfor kundens domene.

Oppfinnelsen kan implementeres på praktisk talt en hvilken som helst type datamaskin uansett hvilken plattform som benyttes. Som vist på fig. 4, innbefatter f.eks. et typisk nettkoplet datasystem 70 en prosessor 72, et tilordnet minne 74, en lagringsanordning 76 og mange andre elementer og funksjonaliteter som er typiske for dagens datamaskiner (ikke vist). Datamaskinen 70 kan også innbefatte innmatingsanordninger, slik som et tastatur 78 og en mus 80, og utmatingsanord-ninger slik som en monitor 82. Det nettkoplede datasystem 70 er koplet til et regi- onnett 81, f.eks. internett, via nettkoplingsforbindelser (ikke vist). Fagkyndige på området vil forstå at disse innmatings- og utmatings-anordningene kan ha andre former som kjent på området.

Uttrykket "brønnloggedata", slik det brukes i denne beskrivelsen, er ment å innbefatte data vedrørende egenskaper ved grunnformasjoner som er fremskaffet fra brønnull ved å benytte brønnloggingsinstrumenter, og som forklart ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2. Uttrykket "brønnloggedata" skal imidlertid klart forstås og-så å innbefatte andre typer data innsamlet ved brannstedet. Slike data kan innbefatte, uten å være begrensende, boringsdynamiske data slik som borestreng-tor-sjon, borestreng-vekt, borets rotasjonshastighet, pumpetrykk for borefluid og strømningshastighet. Slike data kan også innbefatte beskrivelser av borekaks, bor-ingseksponent, slamgass-kromatograf og andre data kollektivt kjent som "slam-logg"-data. Selv om oppfinnelsen følgelig er relatert til innsamling av "brønnlogge-data", vil man klart forstå at de typer brønnhullsrelaterte data som kan aksesseres og presenteres ved å benytte en fremgangsmåte og et system i henhold til foreliggende oppfinnelse, ikke er strengt begrenset til "brønnloggedata". De typer data som innsamles på brannstedet, kan innbefatte data innsamlet med hensyn på dybde i brønnhullet, med hensyn til tid og med hensyn til begge.

Fig. 5 viser et flytskjema som gir detaljer ved fremgangsmåten i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Innledningsvis blir brønnstedsegenska-per/data fremskaffet (trinn 100). Brønnstedsegenskapene/dataene innbefatter, men er ikke begrenset til, formasjonsegenskaper slik som litologi, åpent hull eller foret hull, formasjonsfluid-type, borkronedimensjon og/eller borehullsdimensjon, borehullsfluid-type og -vekt, formasjonsfall, borehullsawik, temperatur, trykk, osv. I tillegg kan brønnstedsegenskaper/data også innbefatte informasjon om det pro-blem som skal løses eller spesifikk informasjon som skal innsamles, slik som informasjon om å kvantifisere reserver og produserbarhet, informasjon for å optimalisere boringsprosessen, informasjon for å optimalisere avslutninger og perforerin-ger, osv.

Brønnstedsinformasjon kan fremskaffes fra en oljefelt-kunde ("kunde") ved hjelp av en oljefelt-serviceselskaps ("OFS-selskap") salsrepresentant via en ut-spørring og innføres i et datamaskinsystem, som kan være nettkoplet, å kjøre oppfinnelsen (dvs. den programvare som svarer til vedkommende del av oppfinnelsen som muliggjør innmating av brønnstedsegenskaper og foretar en anbefaling om verktøystrengen og analytiske programvareverktøy som kunden bør bruke, basert på brønnstedsegenskapene). Alternativt kan kunden oppfordres til å innføre informasjon i et system som kjører oppfinnelsen. Systemet som kjører oppfinnelsen, kan være beskrevet som et forutbestemt planleggingssystem (dvs. et datasystem som brukes til å planlegge en spesiell jobb, slik som brønnlogging, for å bestemme hvordan avslutning skal optimaliseres). I en utførelsesform av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et grafisk brukergrensesnitt som representerer en flerdimensjonal matrise for kunden eller OFS-salgsrepresentanten. Kunden eller OFS-salgsrepresentanten blir deretter i stand til å velge den spesielle celle i den flerdimensjonale matrise som representerer de brønnstedsegenskaper som finnes på det brønnstedet hvor kunden ønsker å logge.

Den flerdimensjonale matrise kan være utformet slik at hver celle i matrisen er tilknyttet en anbefalt verktøystreng og programvare for behandling av brønnlog-gedata (dvs. programvareverktøy for analyse). I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen kan den flerdimensjonale matrise mer spesielt innbefatte dimensjo-ner som svarer til formasjonskarakteristikker (f.eks. silisiumplastisk, karbonater, osv.), brønndriftsparametere (f.eks. slamtype) og objektiver for brønnlogging som innebærer hvilke beslutninger som skal tas og hvilke data som skal innsamles for fremtidig bruk (f.eks. å velge dybde for formasjonstest, å kvantifisere reserver, å velge avslutningsmetode, osv.). Videre kan hver celle i den flerdimensjonale matrise være tilordnet 0, 1 eller n (n > 1) valgmuligheter (dvs. beste praksis) hvor hver valgmulighet innbefatter en anbefalt verktøystreng og et anbefalt analyseprogram. Fagkyndige på området vil forstå at brønnstedsegenskaper kan være representert på en lang rekke måter og at de ovenfor beskrevne eksempler ikke skal anses å begrense oppfinnelsen.

Programvarevektøyet for analyse (analyseprogrammet) som det er referert til ovenfor, kan innbefatte, men er ikke begrenset til programvare som brukes til å innsamle data fra verktøystrengen, programvare for å tolke de innsamlede data, og programvare for å betrakte de tolkede data. Analyseprogrammet kan videre minimalisere antallet innmatinger (dvs. kundedomene-informasjon) som er nød-vendig for å behandle og tolke de innsamlede data, å forenkle valget av innmat-ingsverdier for kundedomenet, å bestemme kvaliteten/påliteligheten av resultatene fra behandlingen og tolkningen av de innsamlede data, å søre for digital datalevering av dataene (via en CD eller en nettbasert ASP (applikasjonsservice-leveran- dør, application service provider), og å fremskaffe en kompatibel, interaktiv betraktningsanordning (definert nedenfor) som bare tillater kunden å modifisere kundens domeneinformasjon som spesifisert i det anbefalte analyseprogram.

Figur 6 viser en todimensjonal matrise i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Den todimensjonale matrise 100, som er vist på fig. 6, innbefatter en topptekst-rad 102, som definerer litologien (f.eks. skifersand, osv.), og en topptekst-kolonne 104 som definerer svartypene (f.eks. kvantifiserte reserver og produserbarhet, osv.). For hver litologitype/svartype-kombinasjon blir det anbefalte brønnverktøy og analyseprogram tildelt en celle 106-122 som svarer til vedkommende kombinasjon. I noen tilfeller, slik som celle 108, blir bare en verktøystreng-og analyseprogram-kombinasjon (f.eks. verktøystreng B og analyseprogramverk-tøy B) anbefalt. I andre tilfeller blir, slik som celle 106, mer enn én verktøystreng og analyseprogram-kombinasjon (f.eks. verktøystreng A og analyseprogramverk-tøy A, eller verktøystreng A og analyseprogramverktøy A') anbefalt. I tillegg blir i visse tilfeller, slik som i celle 116, ingen verktøystreng eller analyseprogram-anbefalt.

Det vises igjen til fig. 5 hvor en passende verktøystreng og et passende analyseprogram blir valgt ved å benytte brønnstedsegenskapene/dataene. Spesielt verktøystrengen valgt for å innsamle spesielle typer brønnloggedata, og analy-seprogramverktøyet blir valgt for å fremskaffe nøyaktig tolkning av brønnloggeda-taene basert på de spesifikke brønnstedsegenskaper og den anbefalte verktøy-streng. Når verktøystrengen er valgt, blir brønnloggedataene innsamlet (trinn 102). Når brønnloggedataene er blitt innsamlet, blir kunden oppfordret til å innføre kundedomene-informasjon som er nødvendig for enkeltverktøy-behandling (trinn 104). Kundedomene-informasjon vedrører informasjon som ikke kan utledes fra brønn-loggedataene, men som er kjent for kunden. I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen, blir det gjort en anstrengelse for å begrense det nødvendige antall kundeinnmatinger. Kunden blir derfor bare oppfordret til å fremskaffe den informasjon som er nødvendig for kundedomene-informasjonen. Hvis f.eks. verktøystren-gen er ECS, AIT og PlatformEXpress (PEx), så innbefatter kundedomene-informasjonen: tilsynelatende saltholdighet, kation-byttekapasitet (CEC, cation-exchange capacity), porøsitetsgrense, vannmetningsgrense og permeabilitetsgrense.

Etter at kundedomene-informasjonen er matet inn, blir enkeltverktøy-behandlingen utført (trinn 106). Enkeltverktøy-behandlingen blir utført i samsvar med de behandlings/tolknings-metoder som er anbefalt ved bruk av informasjonsinnmatingen i trinn 100. Under enkeltverktøy-behandlingstrinnet blir informasjon fra den anbefalte verktøystreng, brønnloggingsdataene, eller andre kilder brukt til å fremskaffe meningsfylte verdier for visse parametere innenfor de forskjellige algoritmer som benyttes til å utføre enkeltverktøy-behandlingen. Verdiene av disse parametrene blir ikke fremskaffet fra kundedomene-informasjonen. De algoritmer som brukes til å utføre behandling og tilknyttede parameterverdier, kan være for-håndsvalgt i henhold til den flerdimensjonale matrise. De andre kilder som det er referert til ovenfor, kan innbefatte, men er ikke begrenset til en database som inneholder tidligere beregninger utført ved brønnstedet. Disse brønnstedsberegning-ene kan brukes til å generere meningsfylte verdier for parameterne. I tillegg kan en database som inneholder representative normalverdier for de spesielle brønn-stedsegenskaper og statistiske analysemetoder også brukes til å fremskaffe meningsfylte verdier for parameterne.

Når enkeltverktøy-behandlingen er ferdig, blir enkeltverktøy-kvalitetskontrol-len beregnet (trinn 108). Kvalitetskontroll-beregningene kan innbefatte, men er ikke begrenset til, statistiske usikkerhetsfaktorer, total løsningskvalitet for en sam-tidig løsning (f.eks. den samtidige løsning som brukes til å bestemme porøsitet), osv. I en utførelsesform av oppfinnelsen blir enkeltverktøy-kvalitetskontrollberegningene utført ved hvert dybdeinkrement (dvs. "nivå-for-nivå"). Selv om det ikke er vist på fig. 5, kan trinnene 104-108 gjentas etter behov for hvert verktøy som befinner seg i verktøystrengen.

I fortsettelsen av prosessen kan kunden oppfordres til å innføre ytterligere kundedomene-informasjon etter behov, for flerverktøybehandling (trinn 110). Kundedomene-informasjonen for flerverktøybehandling er lik kundedomene-informasjonen som er fremskaffet fra trinn 104. Den ytterligere kundedomene-informasjon blir deretter kombinert med resultatene av enkeltverktøy-behandlingen og benyttet som inngang i flerverktøy-behandlingstrinnet (trinn 112). Flerverktøy-behandlingen blir utført i samsvar med analyseprogramverktøyet som er anbefalt, ved å benytte informasjonsinnmatingen i trinn 100. Når flerverktøybehandlingen er ferdig, blir resultatene av enkeltverktøy-kvalitetskontrollberegningene brukt som innmating for flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene (trinn 114). I en utførelsesform av oppfinnelsen blirflerverktøy-kvalitetskontrollberegningene utført ved hvert dybdeinkrement (dvs. "nivå-for-nivå"). Flerverktøy-behandlingen i trinn 112 benytter typiske algoritmer som er velkjente på området. Under flerverktøy-behandlingen blir videre informasjon fra brønnloggedataene eller andre kilder brukt til å fremskaffe meningsfylte verdier for visse parametere i de forskjellige algoritmer som brukes til å utføre enkeltverktøy-behandlingen. Verdiene av disse parameterne blir ikke fremskaffet fra kundedomene-informasjonen. De algoritmer som brukes til å utføre behandling og tilhørende parameterverdier, kan være forhåndsvalgte i henhold til den flerdimensjonale matrise.

Ved fullføring av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene blir resultatene av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene kontrollert mot en forutbestemt terskel for å bestemme om ekspertanalyse er nødvendig (trinn 116). De forhåndsbestemte terskler indikerer kvalitetsnivået til resultatene fra flerverktøy-behandlingen som er akseptable for kunden, og kan bestemmes ved å benytte industristandarder, sta-tistisk analyse, osv. Hvis resultatene av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene derfor varierer fra de forutbestemte terskelverdier, så blir de behandlede brønn-loggedata sendt til ekspertanalyse. I en utførelsesform av oppfinnelsen kan dataene sendes til ekspertanalyse hvis resultatene av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene over en betydelig del av hele dybdeområdet eller et viktig dybde-intervall er utenfor den forutbestemte terskel.

Hvis ekspertanalyse av de behandlede flerverktøy-brønnloggedata er nød-vendig, blir resultatene sendt til ekspertanalyse (trinn 118). Ekspertanalysen kan modifisere både kundedomene-informasjon så vel som parameterne i trinn 106. Parameterne og kundedomene-informasjonen blir modifisert under ekspertsanaly-sen inntil resultatene av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene faller innenfor den forutbestemte terskel. Ved fullføring av ekspertanalysen blir de behandlede brønnloggedata pakket og sendt til kunden (trinn 120). Dataene som sendes til kunden, innbefatter de opprinnelige brønnloggedata så vel som de behandlede brønnloggedata og tilhørende resultater av kvalitetskontroll-beregningene. Dataene (dvs. de opprinnelige brønnloggedata så vel som de behandlede brønnlogge-data og tilhørende resultater av kvalitetskontroll-beregningene) blir pakket og sendt til kunden via et hvilket som helst antall konvensjonelle metoder, slik som kompaktplate (CD), digital datalevering, applikasjonstjeneste-leverandør (ASP), osv. Dataene blir levert sammen med et middel til å betrakte dataene og de be-regnede resultater. Hvis resultatene avflerverktøy-kvalitetskontrollberegningen faller innenfor den forutbestemte terskel, så fortsetter prosessen direkte fra trinn 116 til trinn 120.

Når kunden mottar dataene (dvs. opprinnelige brønnloggedata så vel som de behandlede brønnloggedata og tilhørende resultater av kvalitietskontroll-beregningene), betrakter kunden de behandlede brønnloggedata og tilhørende resultater av kvalitetskontroll-beregningene ved å benytte en interaktiv betraktningsanordning (trinn 122). I en utførelsesform av oppfinnelsen er den interaktive betraktningsanordning et grafisk brukergrensesnitt (GUI, graphical user interface) som gjør det mulig for kunden å betrakte resultatene av flerverktøy-behandlingen og kvalitetskontroll-beregningene. Den interaktive betraktningsanordning gjør det spesielt mulig for kunden å manipulere den kundedomene-informasjon som er innført i trinn 104 og 110. Den interaktive betraktningsanordning kan videre være forhåndskonfigurert for bare å gjøre det mulig for kunden å modifisere kundedomene-informasjonen i samsvar med den valgte verktøystreng og analyseprogramverktøyet. Den interaktive betraktningsanordning kan f.eks. være forhåndskonfigurert basert på den spesielle celle som er valgt i den flerdimensjonale matrise.

Hvis kundedomene-informasjonen blir modifisert (enten én eller flere vari-able) (trinn 124), utløser den interaktive betraktningsanordning enkeltverktøy- og flerverktøy-beregningen (trinn 126) og enkeltverktøy- og flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene etter behov (trinn 128). Resultatene av ombehand-lingen og omberegningene blir deretter vist (trinn 122). I en utførelsesform av oppfinnelsen blir programvaren for ombehandling og omberegning av verktøyene integrert i den interaktive betraktningsanordning. Trinn 122-128 kan gjentas så ofte som ønsket av kunden. Hvis kunde ikke ønsker å manipulere noen kundedomene-informasjon, så er prosessen fullført.

Som bemerket ovenfor kan kunden bare innføre og modifisere kundedomene-informasjonen under behandlingstrinnene i fremgangsmåten (dvs. trinnene 106 og 112). Kundedomene-informasjonen innbefatter vanligvis bare et lite sett med parametere, imidlertid vil fagkyndige på området forstå at i et gitt beregnings-messig analyseprogram (f.eks. FEQL) er det et stort antall parametere som kunden kan mate inn. Som nevnt ovenfor inneholder f.eks. FEQL 61 parametere som kan mates inn av kunden. Ved å benytte foreliggende oppfinnelse, hvis verktøy-strengen inneholder ECS, AIT og PEx, og hvis FEQL blir brukt til å behandle brønnloggedataene, så er det bare nødvendig at kunden mater inn fem paramet ere som kundedomene-informasjon (dvs. tilsynelatende saltholdighet, kationbytte-kapasitet (CEC), porøsitetsgrense, vannmetningsgrense og permeabilitetsgrense) med de gjenværende parameterverdier satt ved å benytte metodologi som beskrevet i trinn 106 ovenfor.

Kvalitetskontroll-beregningene som er beskrevet ovenfor i trinn 108 og 114, innbefatter ikke bare beregningene for å verifisere integriteten til de innsamlede brønnloggedata, men også robustheten til resultatene av de behandlede brønn-loggedata. I en utførelsesform av oppfinnelsen blir robustheten til de behandlede brønnloggedata innledningsvis beregnet for enkeltverktøy- og flerverktøy-behandlingen ved brønnstedet og lagret som kvalitetskontroll-flagg ("flagg"). Flagg blir generert for hver av de beregningsmessige nøkkelfaser, f.eks. hvis verktøystreng-en innbefattet ECS, AIT og PEx, ville beregningsfasene innbefatte: mineralogi, porøsitet, permeabilitet, metning og relativ permeabilitet/produserbarhet. Flaggene kan være binære indikatorer hvor en verdi lik null indikerer at resultatet er godt, og en verdi lik én indikerer at resultatet er dårlig. Flaggene kan drives primært av kvalitetskontroll-indikatorene (dvs. integriteten til innsamlede brønnloggedata) på de innmatede målinger. Flagg for forskjellige faser kan også brukes ved utledningen av flagg for etterfølgende faser om det er nødvendig. Flaggene blir deretter sendt til kunden hvor de blir betraktet ved å benytte den interaktive betraktningsanordning. Flaggene kan indikere for kunden hvor de ville like å manipulere kundedomene-informasjonen. Når kundedomene-informasjonen er blitt manipulert, vil videre den interaktive betraktningsanordning oppdatere flaggene etter behov.

Fig. 7 viser et skjermbilde av en interaktiv betraktningsanordning i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Den interaktive betraktningsanordning 84 viser resultater fra flerverktøy-behandlingen, slik som litologi, omgivelsesmessig korrigert gammastråling (ECGR), normal strømning, åpent strømningspotensiale, massevolum, osv. som en rekke kolonner 88. Ved siden av kolonnene er en grafisk representasjon av resultatene av flerverktøy-kvalitetskontrollberegningene 86.

I tillegg, selv om det ikke er vist på fig. 7, kan kundedomene-informasjonen også justeres via den interaktive betraktningsanordning 84. Den interaktive betraktningsanordning 84 kan f.eks. tillate kunden å manipulere kundedomene-informasjonen via en tekstboks, en loggvisning med grafisk valg ved å benytte en linjevelger som ligger over en forholdskurve (f.eks. en vannresistivitetskurve), en loggvisning med et grafisk valg ved å benytte en linjevelger som ligger over en fordel- ing (f.eks. en T2-fordeling), en tykkelseskryssplotting med grafisk valg ved å benytte en linjevelger som ligger over en kryssplotting av interesse (f.eks. porøsitet som funksjon av netto utbyttefølsomhet), osv.

Den interaktive betraktningsanordning 84 kan videre tillate kunden å manipulere kundedomene-informasjonen for spesifikke soner. Den interaktive betraktningsanordning 84 gjør det f.eks. mulig for kunden å velge en spesifikk sone eller et sett med soner og for hver sone å modifisere kundedomene-informasjonen uav-hengig av andre soner. Sonene kan defineres ved å benytte dybdespor 90.

Utførelsesformer av oppfinnelsen kan ha én eller flere av følgende fordeler. Oppfinnelsen er en enkel, integrert pakke som minimaliserer kundens anstrengel-ser ved å anbefale en verktøystreng med det nødvendige og likevel tilstrekkelige antall og typer av brønnloggeverktøy for levering til kunden basert på den etter-spurte informasjon (f.eks. et gitt sett med omgivelsestilstander og et gitt sett med én eller flere bestemmelser som skal tas). Oppfinnelsen minsker også den mengde innmating som er nødvendig for en kunde og forenkler valget av innmat-ingsverdier i behandlingstrinnet, noe som gjør at resultatene blir mer robuste. Oppfinnelsen forsyner videre kunden med evnen til å modifisere parametere innenfor kundedomenet ved å benytte en interaktiv betraktningsanordning. I tillegg gir oppfinnelsen også resultatene av kvalitetskontrollberegningene i den interaktive betraktningsanordning for å gjøre det mulig for kunden å bestemme kvaliteten av resultatene. I tillegg forenkler oppfinnelsen prosessen med å velge, på forhånd, de korrekte brønnloggeverktøy og analyseprogram-verktøy for de spesielle problemer som kunden møter i et spesielt brønnmiljø. Oppfinnelsen tilveiebringer videre resultater til en kunde på en tidsmessig måte som er lett tilgjengelig under eller umid-delbart etter datainnsamling.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å forsyne en kunde med brønnloggedata, omfattende: å mate inn brønnstedsdata i en prosessor (72), karakterisert vedat prosessoren automatisk behandler instruksjoner for å anbefale en brønn-verktøy- (8, 5, 6, 3, 39) og programvare-kombinasjon ved å benytte de innmatede brønnstedsdata; å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte en anbefalt brønnverktøy- og programvare-kombinasjon; å behandle de fremskaffede undergrunnsdata ved å benytte kundeinnmatet informasjon og programvaren; og å gjøre de behandlede data betraktbare.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandlingen av de fremskaffede undergrunnsdata innbefatter å utføre enkeltverktøy- og flerverktøy-beregninger.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, videre karakterisert vedå sende de behandlede data til automatisk analyse hvis resultatene av enkeltverktøy- eller flerverktøy-beregningene er utenfor fastsatte parametere.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor brønnstedsdata omfatter minst én av den gruppe som består av formasjonsegenskaper, borehullsegenskaper, brønn-verktøy-parametere og borehullsfluid-egenskaper.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor prosessoren anbefaler verktøyet ved å benytte en flerdimensjonal matrise (100), hvor celler i matrisen representerer brønnstedsegenskaper.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandling av de fremskaffede undergrunnsdata omfatter enkeltverktøy-behandling og flerverktøy-behandling.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre karakterisert vedå behandle de fremskaffede undergrunnsdata på nytt ved å benytte manipulert, kundeinnmatet informasjon.

8. System for å levere brønnloggedata til en kunde, omfattende: en innmatingsanordning (78) for å motta brønnstedsdata,karakterisert veden prosessor (72) til å behandle instruksjoner for å anbefale en brønn-verktøy- (8, 5, 6, 3, 39) og programvare-kombinasjon ved å benytte de innmatede brønnstedsdata; et brønnloggingssystem (8, 5, 6, 3, 39) for å fremskaffe undergrunnsdata ved å benytte den anbefalte brønnverktøy- og programvare-kombinasjon; en prosessor for å behandle de data som er innsamlet av brønnloggings-systemet ved å benytte kundeinnmatet informasjon og programvaren; og en betraktningsanordning (84) for å betrakte de behandlede data.

9. System ifølge krav 8, hvor brønnloggedata-prosessoren behandler instruksjoner for å utføre enkeltverktøy- og flerverktøy-beregninger.

10. System ifølge krav 9, hvor prosessoren behandler instruksjoner for å sende brønnloggedataene til automatisk analyse hvis enkeltverktøy- eller flerverktøy-beregningene er utenfor fastsatte parametere.

11. System ifølge krav 8, hvor brønnstedsdataene omfatter minst én av den gruppe bestående av formasjonsegenskaper, borehullsegenskaper, brønnverktøy-parametere og borehullsfluid-egenskaper.

12. System ifølge krav 8, hvor prosessoren benytter en flerdimensjonal matrise (100) til å anbefale brønnverktøyet, hvor cellene i matrisen svarer til brønnsteds-egenskaper.

13. System ifølge krav 8, hvor prosessoren behandler undergrunnsdataene ved å benytte enkeltverktøy-behandling og flerverktøy-behandling.

14. System ifølge krav 8, hvor betraktningsanordningen gjør det mulig for kunden å inndele de behandlede data i et antall soner.