NO336385B1 - Fremgangsmåte og apparat for å bestemme et fluids strømningshastighet i et rør - Google Patents

Abstract

Det anordnes en fremgangsmåte for måling av et fluids strømningshastighet i et langstrakt legeme ved på flere steder langs det langstrakte legeme å avlese virvelforstyrrelser som konvekteres med fluidet, og korrelere utdata fra de ulikt plasserte følere. Fremgangsmåten innbefatter følgende trinn: anordning av en gruppe bestående av minst to følere plassert på forutbestemte steder langs det langstrakte legeme, hvor hver føler ved en forutbestemt avsøkningsfrekvens skal avsøke fluidtrykket på det sted hvor føleren er plassert; oppsamling av de avsøkte data fra hver føler på hvert av et antall øyeblikk i tid som strekker seg over en forutbestemt avsøkningsvarighet; og konstruksjon av en såkalt graf ut fra de oppsamlede data, hvor denne graf viser en dispersjonsrelasjon for forplantningen av akustiske trykk som springer ut fra virvelforstyrrelsene, idet konstruksjonen av grafen er basert på korrelasjon av de avsøkte data frembrakt av minst en av følerne, med de avsøkte data skaffet ved hjelp av minst en annen av følerne, og ved autokorrelasjon av de avsøkte data frembrakt av hver føler. Fremgangsmåten innbefatter vanligvis også følgende trinn: bruk av en kjennetegnsuttrekkingsteknikk for å identifisere en konvektiv rygg i grafen; bestemmelse av den konvektive ryggs orientering i grafen; og bestemmelse av strømningshastigheten ut fra en forutbestemt korrelasjon mellom strømningshastigheten og retningskoeffisienten for den konvektive rygg i grafen.

Description

FREMGANGSMÅTE OG APPARAT FOR Å BESTEMME ET FLUIDS STRØMNINGSHASTIG-HET I ET RØR

Den foreliggende oppfinnelse gjelder fagområdet som omhandler behandling av ure-gelmessige trykksignaler, for eksempel som innenfor sonarområdet, og nærmere bestemt det område som dreier seg om måling av et fluids hastighet når fluidets strøm-ningsretning er kjent, som for eksempel som når fluidstrømmen er begrenset til et rør.

En ikke-intrusiv måling av strømningshastighet er ønskelig i mange situasjoner, herunder for eksempel ved boring etter olje og gass, hvor strømningshastigheten til pro-duksjonsfluidet som inneholder oljen og gassen og pumpes opp fra en formasjon, må overvåkes og reguleres for effektiv utvinning. Fluidstrømningshastigheter i slike anvendelser er typisk i størrelsesorden noen titalls fot pr. sekund (1 fot pr. sekund = 0,3048 m pr. sekund) gjennom rør med en innvendig diameter på mindre enn 6"

(152,4 mm).

Uttrykket "strømningshastighet" benyttes her i betydningen gjennomsnittshastigheten for blandingen i røret. Strømningshastigheten står i sammenheng med den volumetriske strømningsmengde gjennom rørledningens tverrsnittsareal (dvs. volumstrøm-ningsmengde = strømningshastighet ganger tverrsnittsareal).

Standard strømningsmåleinnretninger ifølge tidligere kjent teknikk innbefatter blender og venturirør. Slike innretninger er intrusive og fordrer måling av trykkdifferanse på to steder i strømmen. Trykkdifferansen settes så i sammenheng med strømningsmeng-den. Andre typer målere innbefatter turbinmålere som snurrer rundt i strømmen. En slik måler relaterer rotasjonshastigheten til strømningsmengden. Ultralydmålere måler typisk forskjellen i gjennomgangstid med og mot strømmen i et rør. En slik måler relaterer forskjellen i gjennomgangstid til strømningsmengden. Alle disse målere er enten intrusive eller krever bruk av elektronikk.

Selv om tidligere kjent teknikk beskriver mange fremgangsmåter for måling av strøm-ning, både intrusive strømningsmålere og strømningsmålere basert på ikke-intrusive metoder, som for eksempel å måle tiden det tar for et ultralydsignal å forplante seg "tur-retur" mellom to følere. For mange anvendelser behøves en fremgangsmåte for bestemmelse av strømningshastighet som er genuint ikke-intrusiv, dvs. en som ikke krever kontakt med det avsøkte fluid og er elektronisk passiv.

Publikasjonen WO 00/00793 kan betraktes å beskrive en fremgangsmåte for måling av en parameter til et fluid i et langstrakt legeme, hvor fluidet i alt vesentlig beveger seg gjennom det langstrakte legemet langs det langstrakte legemets lengste akse, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: anordning av en gruppe bestående av minst to følere plassert på forutbestemte steder langs det langstrakte legemet, hvor hver føler ved en forutbestemt avsøkningsfrekvens skal avsøke fluidtrykket på det sted hvor føleren er plassert; og oppsamling av de avsøkte data fra hver føler på hvert av et antall øyeblikk i tid som strekker seg over en forutbestemt avsøkningsvarighet.

Følgelig fremskaffer den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og samsvarende apparat for måling av et fluids strømningshastighet i et langstrakt legeme, hvor fluidet i alt vesentlig beveger seg gjennom det langstrakte legeme langs det langstrakte le-gemes lengste akse, idet fluidet fører med seg en virvelforstyrrelse ved en hastighet som er i korrelasjon med strømningshastigheten, hvor virvelforstyrrelsen forårsaker svingninger i fluidtrykket nær forstyrrelsen, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en gruppe bestående av minst to følere plassert på forutbestemte steder langs det langstrakte legeme, hvor hver føler ved en forutbestemt avsøknings-frekvens skal avsøke fluidtrykket på det sted hvor føleren er plassert; oppsamling av de avsøkte data fra hver føler på hvert av et antall øyeblikk i tid som strekker seg over en forutbestemt avsøkningsvarighet; og konstruksjon av i det minste en del av en såkalt /r-«-graf ut fra de oppsamlede data, hvor denne viser en dispersjonsrelasjon for forplantningen av akustiske trykk som springer ut fra virvelforstyrrelsene, idet konstruksjonen av /c-«-grafen er basert på korrelasjon av de avsøkte data frembrakt av minst én av følerne, med de avsøkte data skaffet ved hjelp av minst én annen av følerne, og ved autokorrelasjon av de avsøkte data frembrakt av hver føler.

I et ytterligere aspekt av oppfinnelsen omfatter fremgangsmåten videre følgende trinn: bruk av en kjennetegnsuttrekkingsteknikk for å identifisere en konvektiv rygg i /f-co-grafen; bestemmelse av den konvektive ryggs orientering i /r-w-grafen; og bestemmelse av strømningshastigheten ut fra en forutbestemt korrelasjon mellom strømningshastigheten og retningskoeffisienten for den konvektive rygg i /c-cw-grafen.

Ovennevnte og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå ved lesing av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnel sen, hvor denne beskrivelse gis som et eksempel under henvisning til den ledsagende tegning som er en graf som sammenligner resultatene av den foreliggende oppfinnelse for en rekke strømningshastigheter, med resultatene som er oppnådd ved bruk av en standard referansemåling.

Oppfinnelsen er basert på den observasjon at virvelforstyrrelser i et strømmende fluid (og andre forstyrrelser som konvekterer med strømmen) skaper støy som kan avleses ved hjelp av trykkfølere, og at virvelforstyrrelsene enten beveger seg ved samme hastighet som det strømmende fluid eller ved en hastighet som kan korreleres med has-tigheten til det strømmende fluid. Korrelasjonen kan utføres ved å utnytte det som noen ganger kalles dispersjonsforholdet knyttet til konvektive forstyrrelser (dvs.

co = uk, hvor» er vinkelfrekvensen til støyen som skapes av virvelforstyrrelsene, u er forstyrrelsens hastighet, og k er støyens bølgetall). Konvektive forstyrrelser i et strømmende fluid kan sees på som forstyrrelser som er stedfaste i fluidet. Disse forstyrrelser er forbundet med en romvariasjon. Siden forstyrrelsen kan sees på som festet til fluidpartiklene, vil romvariasjonene resultere i tidsvariasjoner når de avleses av faste følere. Rombølgelengden av forstyrrelsene som beveger seg med fluidet, er dermed forbundet med tidsvariasjonene som observeres av de faste følere. Den foreliggende oppfinnelse gjør bruk av gruppebehandlingsteknikker for å identifisere dette forholdet og således bestemme fluidets konveksjonshastighet.

Et apparat som innlemmer den foreliggende oppfinnelse for bestemmelse av en fluid-volumstrømningsmengde i et rør, hvor dette innbefatter en gruppe trykkfølere (trans-dusere) som er anbrakt aksialt langs røret for å avlese trykk i røret på de respektive steder. Hver trykkføler gir et signal som angir trykket i røret på det sted hvor føleren befinner seg, på hvert øyeblikk i en rekke avsøkningsøyeblikk. Et dataakkumulatorre-gister akkumulerer signalene fra trykkfølerne, og leverer de data som er akkumulert over en avsøkningsperiode til en prosessor som utfører en rom/tids-(todimensjonal) transformasjon av følerdataene fra xt-området til /cco-området, og deretter bestemmer det som kalles en k- æ- graf. Det er funnet at det å gjøre tilstøtende følere i gruppen ulike før beregning av /r-«-grafen bidrar til å belyse den konvektive rygg i strømmer hvor den akustiske eller andre bølgelengdeforstyrrelser dekker over virvelforstyrrelsene.

For å beregne /c-«-grafen av enten trykksignalene eller de ulike trykksignaler, må prosessoren bestemme bølgelengden og dermed (rom-)bølgetallet k, samt (tids-) frekvensen og dermed vinkelfrekvensen w av ulike spektralkomponenter av Iyd(trykk)bølgene som skapes av virvelforstyrrelsene. Det eksisterer flere algoritmer som er offentlig tilgjengelig for å utføre rom/tidoppdelingen av følergrupper.

I det tilfelle at det er passende virvelforstyrrelser tilstede, vil den k- co- graf som dermed bestemmes, oppvise en struktur som kalles en konvektiv rygg. Den konvektive rygg representerer konsentrasjonen av forstyrrelsene som konvekterer med strøm-men, og gir et matematisk uttrykk for forholdet mellom romvariasjonene og tidsvariasjonene som beskrives ovenfor. En slik graf vil vise en tendens til at k- co- parene fore-kommer mer eller mindre langs en linje med en viss (helning) (retningskoeffisient), idet (helningen) angir strømningshastigheten, som beskrives i nærmere detalj neden-for, k- co- grafen som bestemmes på denne måte, sendes så til en konvektivryggidenti-fikator som gjør bruk av én eller flere kjennetegnsuttrekksmetoder for å bestemme plasseringen og orienteringen (helningen/retningskoeffisient) av en eventuell konvektiv rygg som er tilstede i k- co- grafen. Til slutt brukes informasjon som innbefatter den konvektive ryggs orientering (retningskoeffisient), av en analysator for å bestemme strømningshastigheten.

Prosessoren gjør bruk av standard såkalte stråleomformende algoritmer, dvs. algoritmer som behandler følersignalene ved bruk av ulike forsinkelser for å skape hensikts-messige faseforhold mellom signalene som leveres av de ulike følere, for derved å skape synkronisert antennegruppefunksjonalitet. Med andre ord transformerer stråle-omformingsalgoritmene tidsområdesignalene fra følergruppen til disses rom- og tids-frekvenskomponenter, dvs. til et sett med bølgetall som gis av k = 2n/\, hvor X er bøl-gelengden til en spektralkomponent, og tilsvarende vinkelfrekvenser som gis av w =

2tw. Tidligere kjent teknikk beskriver mange algoritmer som brukes i rom- og tidsopp-deling av et signal fra en synkronisert følergruppe, og den foreliggende begrenser seg ikke til noen bestemt algoritme. Oppfinnelsen er her basert på den oppdagelse at slike teknikker kan brukes til å bestemme strømningsmengde, dvs. at signalene som forår-sakes av virvelforstyrrelser som konvekterer med en strøm, er tidfaste og har en ko-herenslengde som er lang nok til at det er praktisk å plassere følere med avstand til hverandre og fremdeles holde seg innenfor koherenslengden.

Konvektive forstyrrelser, herunder konvektive virvelforstyrrelser, har en dispersjonsrelasjon som kan beregnes tilnærmelsesvis ved hjelp av rettlinjeligning

hvor u er konveksjonshastigheten (strømningshastigheten). En graf over k- co- par som oppnås gjennom en spektralanalyse av følerprøver forbundet med konvektive forstyr-

reiser, vises slik at energien i en forstyrrelse som spektralt motsvarer et bestemt par, er vist på grafen, viser det som kan beskrives som en i alt vesentlig rett rygg, en rygg som i teorien om turbulente grensesjikt kalles en konvektiv rygg. Det som avleses er ikke avgrensede, konvektive forstyrrelseshendelser, men i stedet et kontinuum av muligens overlappende hendelser som danner en tidsmessig stasjonær, i alt vesentlig hvit prosess over det aktuelle frekvensområde. Med andre ord fordeles de konvektive forstyrrelser, som for eksempel de som genereres av turbulente grensesjikt, over en rekke lengdeskalaer og dermed tidsfrekvenser.

Forstyrrelser med disse egenskaper som konvekterer med et fluid forbi følergruppen, transformeres opp på ryggen ved hjelp av prosessoren, idet terminologien rygg er passende fordi en k- co- graf ved hjelp av en eller annen symbolikk angir/f-co-parenes energi i k- co- p\ anet (dvs. energien som formidles av k- co- spektralkomponenten). Dermed gir identifikasjon av den konvektive rygg i k- co- p\ anet en måte å bestemme den konvektive hastighet på. For strømninger i rør er den konvektive hastighet av ustabile trykksvingninger som er knyttet til virvelforstyrrelser, nært relatert til den gjennomsnittlige volumetriske fluidhastighet, og dermed volumstrømningsmengden (strøm-ningshastighet) i røret. I enkelte situasjoner vil en virvelforstyrrelse være forbundet med rene toner eller sett med toner, og den korresponderende k- co- graf vil derfor ikke ha en rygg, men i stedet kun en del av en rygg.

Så snart en k- co- graf er blitt generert, bruker konvektivryggidentifikatoren én eller annen kjennetegnsuttrekksmetode for å skjelne en konvektiv rygg og dennes orientering i k- co- p\ anet. I tillegg til å bruke automatiserte metoder, kan man finne en konvektiv rygg selv ved manuell, visuell undersøkelse. I den foretrukne utførelse brukes en såkalt skråstablingsmetode, en metode hvor den akkumulerte frekvens av k- co- parene i k- co- grafen langs ulike stråler som stråler ut fra origo, sammenlignes, idet hver enkelt stråle er forbundet med forskjellige prøvekonveksjonshastigheter (ved at en stråles retningskoeffisient antas å være strømningshastigheten eller er korrelert med strøm-ningshastigheten på kjent måte). Konvektivryggidentifikatoren fremskaffer informasjon om de ulike prøvekonveksjonshastigheter, informasjon som stort sett refereres til som konvektivrygginformasjon. Analysatoren undersøker konvektivrygginformasjonen og bestemmer, ut fra forutsetningen om den rettlinjede dispersjonsrelasjon som gis av ligning (1), strømningshastigheten og dennes usikkerhet.

Den behandlingsteknikk som her brukes for å bestemme et fluids strømningshastighet, ligner en løsningsmåte som er utviklet for bestemmelse av lydbølgers forplantnings- hastighet gjennom et fluid. Forskjellen ligger i forstyrrelsens rom- og tidskarakteristika i de to tilfeller.

For turbulente grensesjikt fokuserer de turbulente svingningers intensitet seg stort sett mot

hvor 8<*>er grensesjiktets fortrengningstykkelse, en velkjent parameter innenfor gren-sesjikta na lyse. For et tretoms (76mm) rør, hvor det antas at grensesjiktets fortrengningstykkelse er 0,15 ganger rørets radius, er det turbulente energis midtfrekvens i Hz ca. ~10 u (med u i fot pr. sekund). For strømninger i området 1-30 fot pr. sekund (0,3048 - 9,144 m/s) ligger dermed konveksjonsenergien ved tidsfrekvenser på under 10-300 Hz. For en fullt utviklet strømning i et tretoms (typisk) rør er rombølgetallene for denne toppaktivitet omtrent konstant med et bølgetall på 60 ft"<1>, eller uttrykt i bøl-gelengder, omtrent 0,1 fot (0,031 m). Disse estimater brukes til å utforme følergrup-pen på en slik måte at den blir hensiktsmessig plassert for å kunne identifisere den konvektive rygg og dermed gi et mål på strømningshastigheten.

Til sammenligning ligger bølgelengden av en akustisk forstyrrelse (lyd) i et fluid i hvilket lyd ved en frekvens på 10-300 Hz beveger seg ved 5000 fot pr. sekund (1524 m/s), i området 17-500 fot (5,18-152,4 m). Således ser man at selv om forplantningen og fremgangsmåtene for bestemmelse av lydforplantningshastigheten på den ene side og strømningshastigheten på den annen side, er nesten like, er tidsskalaen og lengdeskalaen meget ulike. Dessuten er det knapt åpenbart at man kan bruke samme teknikk som benyttes til å bestemme forplantningshastigheten til en lydbølge, dvs. en bølgelignende forstyrrelse, til å bestemme strømningshastighet ut fra konvek-terte virvelforstyrrelser.

Stråleomformingsmetoder baserer seg også på signalkoherens mellom følerne i føler-gruppen. Det er en betydelig forskjell mellom virvelforstyrrelser og lydbølger også på dette område. Éndimensjonale akustiske forstyrrelser (altså ikke inklusive en virvelforstyrrelse) har typisk store koherenslengder, ofte mer enn tusenvis av fot ved for-plantning i rør. Virvelforstyrrelser har derimot mye mindre koherenslengder, som typisk strekker seg over lengdeskalaer som bestemmes av rørets diameter.

Ved avlesing av både rom- og tidskarakteristika for bølgelignende fenomener ved bruk av en følergruppe, vil fenomenets romlengdeskalaer og koherenslengder begrense gruppens lengdeskala. Følgelig må følerne ved måling av strømningshastigheten gjennom avlesing av virvelforstyrrelser, plasseres tett og innenfor et begrenset aksialom- råde; for strømningshastigheter på mindre enn 30 fot pr. sekund (9,14 m/s) i et rør med en diameter på tre tommer (76 mm) bør følerne normalt plasseres med en innbyrdes avstand på mindre enn 6 tommer (152 mm).

En bestemt utførelse av den foreliggende utførelse gjør bruk av en gruppe på fire føle-re med en innbyrdes avstand på 1,8 tommer (46 mm) på et rør med en diameter på to tommer (51 mm). En k- co- graf er generert på basis av utdata fra de fire følere. Bøl-getallet (romegenskap) er plottet inn på ordinaten og frekvensen (tidsegenskap) er plottet på abscissen. Hvert k- co- pars intensitet er vist ved bruk av høydekurver. Forstyrrelser som forplanter seg fra venstre mot høyre (i strømningsretningen), avbildes i høyre halvplan, og forstyrrelser som beveger seg i motsatt retning, avbildes i venstre halvplan.

Gruppens måleområde avgrenses ikke bare av virvelforstyrrelses koherenslengder, men også av behovet for å unngå (eller i det minste gjenkjenne) romfolding, som er analogt med tidsfolding. Dersom et følerpar strekker seg over en avstand Ax, kan ikke følerparet skjelne mellom forstyrrelser med en bølgelengde lik 2ax og forstyrrelser med en bølgelengde som er et heltallig multiplum av 2ax. Følgelig er den minste bøl-gelengde som entydig kan løses opp ved hjelp av to følere med en innbyrdes avstand på Ax, gitt ved hjelp av

som tilsvarer et høyeste oppløsbart bølgetall gitt ved hjelp av

For ovennevnte utførelse var det høyeste oppløsbare bølgetall k = 21 fot1 (68.9 nr1). For forstyrrelser med rombølgetall på mer enn Nyquistbølgetallet folder informasjonen seg tilbake i k- co- p\ anet. Likevel kan denne foldede informasjon fremdeles gi nyttig informasjon dersom den tolkes riktig.

På lignende vis bestemmes den høyeste oppløsbare tidsfrekvens ved hjelp av avsøk-ningshyppigheten. For ovennevnte utførelse var avsøkningshyppigheten 5000 Hz, og den hadde derfor en tilstrekkelig båndbredde til å løse opp k- co- grafens frekvensmåle-område på 0-100 Hz.

Som nevnt ovenfor, vil selv en manuell beste tilpasning av en rett linje gi akseptable resultater, selv om automatiske metoder kan brukes til å identifisere en konvektiv rygg og bestemme dennes orientering (retningskoeffisient). Disse automatiske meto der kan også ta hensyn til foldete data. For ovennevnte utførelse, for hvilken det er brukt en k- co- graf, vil i ett eksempel den rette linje som er resultatet av en manuell rett linjetilpasning ha en retningskoeffisient på Aw/ Ak = 17,8 fot pr. sekund (5,425 m/s) (etter at frekvensen v som brukes som ordinat, er omregnet til den tilsvarende vinkelfrekvens co ved å multiplisere frekvensen v med 2x), hvilket, som forklart ovenfor, enten er lik strømningshastigheten eller er korrelert med strømningshastigheten på en bestemt måte.

Det bør bemerkes at en konvektiv rygg kun kommer nær opp til en rett linje. I virke-ligheten vil virvelstrukturer med ulike lengder konvektere ved litt forskjellige hastighe-ter, noe som resulterer i krumning i den konvektive rygg, en krumning som vil være synlig i en k- co- graf. Det rettlinjede approksimasjon vil imidlertid være nyttig når det gjelder å trekke ut et relevant estimat av strømningshastigheten. Det bør også under-strekes at det som faktisk bestemmes ved hjelp av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, er virvelforstyrrelsenes gjennomsnittlige konveksjonshastighet, og dette representerer dermed et tilnærmet resultat for den gjennomsnittlige volumhastighet i røret. Den faktiske strømning er kompleks, og korrelasjonen mellom målt konveksjonshastighet (for virvelforstyrrelser) og gjennomsnittlig volumhastighet kan kreve kalibrering.

Capon-metoden kan også benyttes til å bestemme en beste tilpasning til den konvektive rygg for k- co- grafen. På samme måte som skråstablingsmetoden, summerer Capon-metoden i alt vesentlig k- co- parenes energi på en rett linje forbundet med en prøvekonveksjonshastighet. Summeringen foretas for en rekke prøveha stig heter, og den konvektive rygg har en orientering som er den retningskoeffisient for den rette linje som har den største akkumulerte energi.

Den ledsagende tegningen viser resultatene av én utførelse av den foreliggende oppfinnelse for bestemmelse av strømningshastighet sammenlignet med resultatene av å bruke en standard referansemåling. Strømningsmengden gis i fat pr. dag (barrels per day - bpd), hvor 1000 bpd tilsvarer 158987 liter pr. dag. Utførelsen gjorde bruk av en homogen aksialgruppe på syv trykkfølere og brukte Capon-metoden for å bestemme en k- co- graf. Sammenligningen viserat den foreliggende oppfinnelse giret rimelig nøyaktig estimat av et fluids strømningshastighet i et rør over et praktisk område av strømningshastigheter.

Det bør forstås at de ovenfor beskrevne anordninger kun tjener som illustrasjon til anvendelsen av den foreliggende oppfinnelses lære. Fagfolk på området kan finne opp mange andre modifikasjoner og alternative anordninger uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses ramme slik den fremgår av de vedføyde krav.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for måling av en parameter til et fluid i et langstrakt legeme, hvor fluidet i alt vesentlig beveger seg gjennom det langstrakte legemet langs det langstrakte legemets lengste akse, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: a) anordning av en gruppe bestående av minst to følere plassert på forutbestemte steder langs det langstrakte legemet, hvor hver føler ved en forutbestemt avsøkningsfrekvens skal avsøke fluidtrykket på det sted hvor føleren er plassert; og b) oppsamling av de avsøkte data fra hver føler på hvert av et antall øyeblikk i tid som strekker seg over en forutbestemt avsøkningsvarighet,karakterisert vedat parameteren er fluidets strømningshastighet, idet fluidet fører med seg en virvelforstyrrelse ved en hastighet som er i korrelasjon med strømningshastigheten, hvor virvelforstyrrelsen forårsaker svingninger i fluidtrykket nær forstyrrelsen, og viderekarakterisert vedtrinnene: c) konstruksjon av i det minste en del av en k- co- graf ut fra de oppsamlede data, hvor denne graf viser en dispersjonsrelasjon for forplantningen av akustiske trykk som springer ut fra virvelforstyrrelsene, idet konstruksjonen av k- co- grafen er basert på korrelasjon av de avsøkte data frembrakt av minst én av følerne, med de avsøkte data skaffet ved hjelp av minst én annen av følerne, og ved autokorrelasjon av de avsøkte data frembrakt av hver føler.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor den videre omfatter følgende trinn: d) bruk av en kjennetegnsuttrekkingsteknikk for å identifisere en konvektiv rygg i k- co- grafen; e) bestemmelse av den konvektive ryggs orientering i k- co- grafen; og f) bestemmelse av strømningshastigheten ut fra en forutbestemt korrelasjon mellom strømningshastigheten og retningskoeffisienten forden konvektive rygg i k- co- grafen.

3. Apparat for måling av et fluids parameter i et langstrakt legeme, hvor fluidet i alt vesentlig beveger seg gjennom det langstrakte legemet langs det langstrakte legemets lengste akse, hvor apparatet omfatter: a) en innretning for å anordne en gruppe bestående av minst to følere plassert på forutbestemte steder langs det langstrakte legemet, hvor hver føler ved en forutbestemt avsøkningsfrekvens skal avsøke fluidtrykket på det sted hvor føleren er plassert; og b) en innretning for å samle opp de avsøkte data fra hver føler på hvert av et antall øyeblikk i tid som strekker seg over en forutbestemt avsøk-ningsvarighet; hvor parameteren er fluidets strømningshastighet, idet fluidet fører med seg en virvelforstyrrelse ved en hastighet som er i korrelasjon med strømningshastigheten, hvor virvelforstyrrelsen forårsaker svingninger i fluidtrykket nær forstyrrelsen,karakterisertv e d å omfatte: c) en innretning for å konstruere i det minste en del av en k- co- graf ut fra de oppsamlede data, hvor denne graf viser en dispersjonsrelasjon for forplantningen av akustiske trykk som springer ut fra virvelforstyrrelsene, idet konstruksjonen av k- co- grafen er basert på korrelasjon av de av-søkte data frembrakt av minst én av følerne, med de avsøkte data skaffet ved hjelp av minst én annen av følerne, og ved autokorrelasjon av de avsøkte data frembrakt av hver føler.

4. Apparat som angitt i krav 3, hvor det videre omfatter: d) en innretning for å bruke en kjennetegnsuttrekkingsteknikk for å identifisere en konvektiv rygg i k- co- grafen; e) en innretning for å bestemme den konvektive ryggs orientering i k- co-grafen; og f) en innretning for å bestemme strømningshastigheten ut fra en forutbestemt korrelasjon mellom strømningshastigheten og retningskoeffisienten for den konvektive rygg i k- co- grafen.