NO341003B1 - Smartkort - Google Patents

Description

Oppfinnelsens felt

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et smartkort omfattende en prosessor og et første grensesnitt for anvendelse i kommunikasjon med en terminal, der prosessoren omfatter ATR genereringsmidler for å generere et ATR signal, og mer bestemt et smartkort i et dobbeltkortsystem for anvendelse med en terminal slik som automatisk kassemaskin (minibank) eller salgskortleser (POS) eller med en kommunikasjonsterminal, dvs. en mobiltelefon.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Tidligere har et magnetisk kort blitt anvendt som et bankkort eller kredittkort. I et magnetisk kortsystem er personlig identifikasjonsdata for å identifisere en bruker av det magnetiske kortet, og er kjent som et passord, lagret i det magnetiske kortet, og samsvar mellom passordet som blir elektromagnetisk lest fra det magnetiske kortet lastet til kortleseren og et passord som blir manuelt inntastet av korteieren blir sjekket for å bestemme om brukeren av kortet er en gyldig korteier. Imidlertid ligger de følgende problemene i det magnetiske kortet.

For det første kan passordet som blir registrert på det magnetiske kortet være lest av enkel maskinvare og derfor kan anvendelse av en uautorisert person lett oppnås.

For det andre skal passordet kun være kjent av eieren. Imidlertid er maskinvare for å skrive passordet nødvendig og en person som tilbereder kortet er kjent med passordet.

For det tredje er sikkerhetsbeskyttelsen for et minibank- eller kredittkort ikke perfekt og hindringen av passordlekkasje er ikke perfekt. Likevel kan ikke passordet være endret av eieren og kortet blir anvendt etter at en annen person har blitt bekjent med passordet.

For å overkomme problemene nevnt over omtaler US patentnr. 4,758,718, med tittel "High Security IC Card with an Updateable Password" av Fusjisaki og andre, et IC-kort som har en mikroprosessor og et minne. I figur 1 benevner nummer 10 et IC-kort som har et identifikasjonsmedium for å identifisere en person, nummer 11 benevner en mikroprosessor for å styre registrering og oppdatering av passorddata, nummer 12 benevner et kommunikasjonsgrensesnitt for å tilkoble med en terminal-anordning, nummer 13 benevner et tastatur for å taste inn passorddataene, nummer 14 benevner en fremvisningsanordning, slik som en LCD for å fremvise passorddataene, nummer 15 benevner et minne som har området for å lagre data som er nødvendig for registrering og oppdatering av passordet, nummer 16 benevner et passordminneområde i minnet 15, hvor passordområdet har 16 bit, nummer 17 benevner et område for å lagre antallet ganger sammenfall av passordet ikke er tilstede i minnet 15, nummer 18 benevner et område for å lagre data som representerer en type og attributter for IC-kortet 10, og nummer 19 benevner et batteri. Minnet 15 har et passordregistreringsområde hvor passordet skal bli registrert og et passordoppdateringsområde hvor oppdatert data for å oppdatere passordet, som er registrert i registreringsområdet, blir lagret. Passordet blir lagt inn av en tasteoperasjon og mikroprosessoren styrer registreringen av passordet og registrerer passordet som blir lagt inn i passordregistreringsområdet. Når det registrerte passordet skal endres blir antallet ganger inntastingsfeil for passordet registrert i mikroprosessoren sjekket basert på data satt på forhånd i passord-oppdateringsområdet. Dersom antallet ganger med feil er mindre enn et forhåndsbestemt tall, blir registreringsområdet så vel som passordoppdaterings-området slettet og et nylig inntastet passord blir tillatt å bli registrert i registreringsområdet.

Nå til dags blir IC-kort eller såkalte "smartkort" anvendt i mange applikasjoner, slik som betaling ved et salgspunkt (kjent som "bankkort"), offentlige telefoner, betaling for parkering, betaling for bompenger, mobiltelefoner (for eksempel SIM-kort), helsetjenester, offentlig transport eller elektronisk kasse. Hver av disse applikasjon-ene er tilknyttet et spesifikt kort: et bankkort, et telefonkort, et parkeringskort, et SIM-kort for GSM-telefoni, og så videre.

Ett av problemene som blir støtt på under daglig bruk av et slikt utvalg med kort ligger i at ett av kortene muligens ikke er tilgjengelig når det skal anvendes, uansett om det er gjenglemt hjemme, kreditten har løpt ut, eller det er utgått. I tillegg er administrasjon og bæring av ulike kort er upraktisk. Derfor er det et stort behov for de såkalt "flerapplikasjonskortene".

For eksempel omtaler US Patentnr. 6,325,293, med tittel "Method and System for Using a Microcircuit in a Plurality of Applications" av Moreno et mikrokretskort omfattende anordning for å aktivere en standardapplikasjon som skal utføres, anordning for å aktivere en målapplikasjon som skal utføres, og bryteranordning for å aktivere kortet til å være konfigurert på kommando enten som et standard-applikasjonskort eller som et målapplikasjonskort. Figur 2 viser organisasjonen og den generelle driftssekvensen for fremgangsmåten derav.

Som vist i figur 2 omfatter abonnementet tatt ut av en klient 20 fra radiotelefon-operatøren 21 som opererer brukerens radiotelefon 22 ikke kun generell radio-telefontjeneste men også en spesialtjeneste, for eksempel parkeringsbetaling, hvor beløpet vil være innbefattet som en spesifikk artikkel i den månedlige listingen av telefonbruk mottatt fra operatøren 21 (fakturering representert av 23).

Etter å ha parkert en bil i nærheten av en elektronisk "betal-og-vis" parkometer-maskin 24 som er programmert til å akseptere betaling fra forhåndsbetalte kort utstedt av byen 25, kan sjåføren oppdage at ingen anvendbare parkeringskort er tilgjengelige eller at kortet er utslitt eller ugyldig. For å utføre betaling som kreves av maskinen, kobler brukeren inn en "parkerings"-kommando på radiotelefonen, for eksempel ved å trykke på en knapp 26 eller ved å velge et valg i en meny som gir valgfrie tjenester som tilbys av telefonoperatøren. Denne kommandoen forårsaker at SIM-kortet 27 for radiotelefonen blir "rekonfigurert" som et parkeringskort. Brukeren ekstraherer så kortet 27 fra radiotelefonen og setter det (pil 28) inn i maskinen 24, som oppfatter kortet som å være et parkeringskort, og kortet blir deretter operert og debitert som sådan. Brukeren setter deretter kortet (pil 29) inn igjen i radiotelefonen 22, hvor det blir lest av radiotelefonen, som automatisk rekonfigurerer det for GSM-funksjonen.

Selv om slike flerapplikasjonskort er teknisk gjennomførbare er de praktisk svært vanskelig å implementere, som demonstrert av ulike pionerforsøk helt siden oppfinnelsen av selve IC-kortet.

Med den utstrakte anvendelsen av smartkort i mobilindustrien, slik som SIM for GSM, USIM for WCDMA, RUIM for CDMA2000 og PIM for PHS-nettverk, har et stort antall applikasjoner blitt utviklet ved å anvende smartkort som er tilstede i mobiltelefonen (SIM/USIM/RUIM/PIM, heretter henvist til som UICC, universalintegrert kretskort) for å tilveiebringe sikkerhetsanordninger. Mobiloperatører sørger for sikkerhet for anvendelsen av mobiltjeneste ved å autentifisere nøklene lagret i smartkortet som mobiloperatører utsteder til abonnentene. I tillegg tilveiebringer mobiloperatører også tilleggstjenester som mobil bank, mobil aksjehandeltjeneste ved å lagre nøkler tilveiebrakt av bankene eller andre tjenesteleverandører i SIM-kortene. Nøklene blir manipulert gjennom et applikasjonsgrensesnitt utviklet av SIM-programverktøy (STK) som også er til stede i selve SIM-kortet. Når telefoner med WAP (trådløs applikasjonsprotokoll) ble tilgjengelig ble WIM (trådløs identitetsmodul) også utviklet av SIM-kortleverandørene for å sikre WAP-sikkerhet ved å lagre sertifikat og PKI-algoritme i selve SIM-kortet (SWIM-kort) eller annet frittstående WIM-kort som kan settes inn i en annen kortluke i mobiltelefonen.

Blokktastaturet og fremvisningsskjermen for mobiltelefonen forenkler det innsatte smartkortet med større brukergrensesnitt og den mobile egenskapen for fjerntilgang til tjenesteleverandører oppnår ytterligere målet med tjenestemobilitet. For å kunne oppnå tjenestemobilitet er tjenesteleverandører som banker, kredittkortutstedere, transportkortutstedere, sertifikatutstedere og børsmeglere ivrig etter å samarbeide med mobiloperatørene for å utstede forbedrete SIM-kort for å tilby tjenester som faller inn under deres fagområde. Imidlertid er forsyning og administrasjon av SIM-muligheten og -funksjonalitetene styrt av mobiloperatørene og det danner derfor et lukket system hvor kun avtalte parter har tillatelse til å delta. Videre er forholdet mellom tjenesteleverandører og mobiloperatører én av felles mistillit og begge har tilsvarende agendaer over sikkerhetsstyring og betalingsmetoder. Denne forblir hovedhindringen for utvikling av mobilsikkerhetstjenester.

I mobiltelekommunikasjonsverden er et annet fremkommende behov basert på smartkort såkalt "multippelt SIM-eierskap", som indikerer trenden for en enkel mobiltelefonbruker som besitter mer enn ett SIM-kort, som kan være utstedt av ulike mobiloperatører. Trenden oppstår på grunn av de følgende grunnene:

• å ha separate kontoer for personlig og jobbanvendelse

• å ha separate SIM for ulike operatører av ulike land når under reise for å spare roaming-avgifter • å ha separate SIM kor ulike tjenesteplaner, slik som samtaler på dagtid og utenfor rushtid

• å ha separate SIM for ulike reklametariffpakker for å spare kostnader

En spesiell mobiltelefon med dobbeltbrikke eller dobbellukemulighet ble introdusert for å løse de ovennevnte sakene ved å tilveiebringe en ytterligere brikkeluke på mobiltelefonen for at tjenesteleverandøren eller annen mobiloperatør kan utstede sitt eget smartkort eller SIM som lagrer dens egne hemmelige nøkler. Imidlertid er de spesielle telefonene normalt kostbare og ikke godt akseptert av brukeren, og danner derfor et fragmentert markedsområde som tjenesteleverandører kan spille med.

Det er derfor et behov for å tilveiebringe et smartkort som kan rette opp de ulempene ved kjent teknikk og løse de nevnte problemene.

Videre vises til EP 0858046 A som omhandler en portabel kortleser, US 20040089717 A1 som omhandler et adapter for å frembringe forskjellige tilkoblingsgrensesnitt til et minnekort som innføres i adapteret, og WO 0129762 A som omhandler et adapter for å frembringe flere tilkoblingsgrensesnitt for et kretskort som innføres i adapteret. Ingen av disse omtalte dokumentene omhandler et smartkort som ikke bare kan frembringe sin egen smartkortfunksjon, men som også kan virke som en terminal eller smartkortleser.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Dette avsnittet ekstraherer og kompilerer noen trekk ved den foreliggende oppfinnelsen; andre trekk vil være omtalt i de etterfølgende avsnittene. Det er ment å dekke ulike modifikasjoner og tilsvarende innretninger som er innbefattet innenfor omfanget ved de vedlagte krav.

Ifølge et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen frembringes et smartkort omfattende en prosessor og et første grensesnitt for anvendelse i kommunikasjon med en terminal, der prosessoren omfatter ATR genereringsmidlerfor å generere et ATR signal, kjennetegnet ved at smartkortet har et andre grensesnitt for anvendelse

i kommunikasjon med et annet smartkort og RST-genereringsmidler for å generere et reset-signal (RST) for det andre smartkortet, hvorved det andre smartkortet tillattes å bli kontrollert av nevnte smartkort.

Fortrinnsvis omfatter prosessoren ytterligere en buffer for å motta og lagre et ATR-signal (Svar på reset (Answer To Reset)) fra det andre smartkortet.

Fortrinnsvis omfatter prosessoren genereringsmidler for PTS-forespørsel (protokolltypevalg (Protocol Type Selection)) for å generere et PTS-forespørselsignal for et annet smartkort.

Fortrinnsvis omfatter prosessoren ytterligere responsgenereringsmidler for PTS for å generere et PTS-responssignal for terminalen.

Fortrinnsvis omfatter prosessoren ytterligere avgjørelsesmidler for PTS for å bestemme om PTS-forespørselsignalet kan godtas av både terminalen og et annet smartkort.

Fortrinnsvis omfatter prosessoren ytterligere en klokkeregulator for å tilveiebringe en klokkefrekvens for et annet smartkort.

Mer fordelaktig omfatter prosessoren ytterligere kommandoavgjørelsesmidlerfor APDU (applikasjonsprotokolldataenhet (Application Protocol Data Unit)) for å avgjøre om et APDU-signal utstedt fra terminalen er tilknyttet smartkortet eller et annet smartkort.

Mer fordelaktig omfatter prosessoren ytterligere kommandogenereringsmidlerfor APDU for å generere et kommandosignal for APDU for et annet smartkort.

Mer fordelaktig omfatter prosessoren ytterligere en buffer for å motta og lagre et responssignal for APDU fra et annet signal.

Mer fordelaktig omfatter prosessoren ytterligere responsgenereringsmidler for APDU for å generere et responssignal for APDU for terminalen.

Mer fordelaktig er smartkortet tilveiebrakt med en antenne for å kommunisere med en kontaktløs terminal.

Mer fordelaktig omfatter smartkortet et SIM-kort (abonnentidentitetsmodul), USIM-kort (universal abonnentidentitetsmodul), UIM-kort (brukeridentitetsmodul) og RUIM-kort (flyttbar brukeridentitetsmodul).

Mer fordelaktig omfatter enten nevnte smartkort eller det andre smartkortet et ATM kort.

Kort beskrivelse av figurene

De ovennevnte formål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå mer tydelig for fagpersoner innenfor fagfeltet etter å ha gjennomgått den følgende detaljerte beskrivelsen og medfølgende figurer, hvor

Figur 1 viser et blokkdiagram over et konvensjonelt IC-kort.

Figur 2 viser et diagram over ulike anordninger og spillere ifølge en annen konvensjonell fremgangsmåte. Figur 3 viser et blokkdiagram over en første utførelse av et smartkort i et dobbeltkortsystem for anvendelse med en transaksjonsterminal ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figur 4 viser et blokkdiagram over en andre utførelse av et smartkort i et dobbel kortsystem for anvendelse med en kommunikasjonsterminal ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og Figur 5A og 5B viser flytdiagrammer over en fremgangsmåte for transaksjon ved anvendelse av et dobbeltkortsystem ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen omtaler et smartkort i et dobbeltkortsystem og en fremgangsmåte for å anvende det samme, og formålene og fordelene ved den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå mer tydelig for fagpersoner innenfor fagfeltet etter å ha gjennomgått den følgende detaljerte beskrivelsen. Den foreliggende oppfinnelsen behøver ikke være begrenset til de følgende utførelsene.

Første utførelse

Det vises til figur 3 som illustrerer et blokkdiagram over en første utførelse av et smartkort i et dobbeltkortsystem for anvendelse med en transaksjonsterminal ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Som vist i figur 3 omfatter dobbeltkortsystemet for anvendelse med transaksjonsterminalen 30 et første kort 32 og et andre kort 31. Det første kortet 32 har et første minne 321 for å lagre første identifikasjonsinformasjon for anvendelse i en måltransaksjon med en transaksjonsterminal 30. Den andre terminalen 31 omfatteren prosessor310, en RST-genereringsanordning 314b, et andre minne 311, et tredje minne 312, et fjerde minne 313 og en klokkeregulator 34a. Det andre minnet 311 lagrer andre identifikasjonsinformasjon for anvendelse i en måltransaksjon med transaksjonsterminalen 30. Det tredje minnet 312 lagrer transaksjonsrelatert informasjon. Det fjerde minnet 313 lagrer første personlig informasjon som ikke er sikret av det første kortet 32. Klokkeregulatoren 34a mottar et klokkesignal fra transaksjonsterminalen 30 via CLK-linje 34 og tilveiebringer et annet klokkesignal til det første kortet 32 via CLK-linje 37. Klokkesignalet tilveiebrakt av klokkeregulatoren 34a kan være det samme eller annerledes enn det som blir tilveiebrakt av transaksjonsterminalen 30.

Imens er det første kortet 32 installert med et første operativsystem og det andre kortet 31 er installert med et andre operativsystem. Det andre kortet 31 kan spille rollene for et smartkort og en kortleser samtidig for å styre det første kortet 32.

Det andre kortet 31 er koblet til transaksjonsterminalen 30 via tre linjer: RST-linje 33, CLK-linje 34 og l/O-port 35, hvilke linjer er naturlig i tillegg til en strømforsyningslinje VSS og en jordingslinje GND. Dessuten er transaksjonsterminalen 30 en smartkortleser for en bærbar anordning eller en fast terminal som minibank eller POS: Videre er det første kortet 32 koblet til det andre kortet 31 via tre linjer: RST-linje 36, CLK-linje 37 og l/O-port 38, som vist. Faktisk er det andre kortet 31 tilveiebrakt med to l/O-porter, l/O-port 35 og l/O-port 38 for å kommunisere med henholdsvis transaksjonsterminalen 30 og det første kortet 32. Riktignok er det andre kortet 31 i stand til å mestre ulike kommunikasjonsprotokoller for l/O-porten 35 og l/O-porten 38. Ifølge den første utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen er det andre kortet 31 også i stand til å utstede kommandoer for applikasjonsprotokolldataenhet (ADPU) gjennom l/O-porten 38 til det første kortet 32, og det andre kortet 31 tilveiebringer klokkesignaler til det første kortet 32 gjennom CLK-linje 27. Med andre ord fungerer det andre kortet 31 både som et smartkort og en smartkortleser ved å styre det første kortet 32.

Vanligvis sender et smartkort en ATR (svar på reset) via l/O-porten til en kortleser etter at en forsyningsspenning VCC, en klokke CLK og et reset-signal RST har blitt påført. Datastrengen og dataelementene for ATRen er definert og beskrevet mer detaljert i ISO/IEC 7816-3 standard. Grunnformatet for ATR er vist i tabell 1.

De første to bytene, betegnet TS og TO, definerer ulike fundamentale overførings-parametre og tilstedeværelsen av etterfølgende bytes. Grensesnittkarakterene definerer spesielle overføringsparametre for protokollen, som er viktig for den etterfølgende dataoverføringen. De historiske karakterene beskriver graden av smartkortets basisfunksjoner. Sjekkarakteren, som er en sjekksum av de foregående bytene, kan valgfritt være sendt som den siste byten for ATRen, avhengig av overføringsprotokollen. Dessuten er denne datastrengen for ATR alltid sendt med en delerverdi og omfatter ulike data som er relevant for overføringsprotokollen og kortet. Som kjent viser smartkortet ulike dataoverføringsparametre i grensesnittkarakterene for ATR, slik som overføringsprotokollen og karakterventetiden.

Dersom en terminal ønsker å modifisere én eller flere av disse parametrene må et protokolltypevalg (PTS) videre være utført før faktisk iverksettelse av protokollen. Terminalen kan anvende dette for å modifisere bestemte protokollparametre så lenge dette er tillatt av kortet.

I den foreliggende oppfinnelsen, med henvisning til figur 3 og 5, omfatter prosessoren 310 for det andre kortet 31 en buffer 318, en genereringsanordning for ATR 319, en avgjørelsesanordning for PTS 315a, en forespørselsgenererings-anordning for PTS 315b, en responsgenereringsanordning for PTS 315c, en kommandoavgjørelsesanordning for APDU 316a, en kommandogenererings-anordning for APDU 316b og en responsgenereringsanordning for APDU 317. I transaksjonen bestemmer en transaksjonsterminal 30 om et første kort 32 eksisterer etter å ha fått strøm tilført (trinn S500 og S501). Dersom et første kort 32 ikke eksisterer i et transaksjonssystem vil da transaksjonsterminalen 30 utføre en standardtransaksjon med det andre kortet 31 (trinn S502). Dessuten kan standardtransaksjonen også være kontaktløs kommunikasjon med en annen terminal via en antenne som er tilveiebrakt i det andre kortet 31. I dette tilfellet er kommunikasjonen gjennom en radiokommunikasjon. På den andre siden, dersom et første kort 32 eksisterer så vil transaksjonsterminalen 30 utføre i et dobbeltkortsystem. I et dobbeltkortsystem går alle signaler som skal sendes til det første kortet 32 gjennom det andre kortet. Med andre ord kommuniserer ikke transaksjonsterminalen 30 direkte med det første kortet. Dvs. at det andre kortet 31 er en slave til transaksjonsterminalen 30, men også master til det første kortet 32. Derfor blir resetsignaler (RST2) utstedt fra transaksjonsterminalen 30 kun sendt direkte til det andre kortet 31, uansett om transaksjonen er relatert til det første kortet 32 eller det andre kortet 31. Idet det andre kortet mottar RST2 vil deretter RST-genereringsanordningen 314b generere et resetsignal (RST1) til det første kortet 32 (trinn S503). Etter å ha mottatt RST1 svarer det første kortet 32 med et svar-på-reset-signal (ATR1) til bufferen 318 (for eksempel først-inn-først-ut buffer (FIFO)) for det andre kortet 31 (trinn S504). Etter å ha mottatt ATR1 fra det første kortet 32 genererer ATR-genereringsanordningen 319 for det andre kortet 31 et nytt svar-på-reset-signal (ATR2') til transaksjonsterminalen 30 /trinn S505).

Stort sett må et signal for svar-på-reset forekomme mellom 400 og 40.000 klokkesykluser etter at transaksjonsterminalen 30 utsteder et reset-signal. Med en klokkefrekvens på 3,5712 MHz tilsvarer dette til et intervall på 112us til 11,20ms, mens ved 4,9152 MHz er intervallet 81,38us til 8,14ms. Dersom transaksjonsterminalen 30 ikke mottar ATRen innenfor dette intervallet gjentar den aktiveringssekvensen flere ganger (vanligvis opp til tre ganger) for å forsøke å detektere en ATR. Dersom alle disse forsøkene feiler antar terminalen at kortet er feilaktig og av den grunn svarer. Dersom ATR1 blir sendt til det andre kortet 31 etter det andre kortet 31 mottar RST2 fra transaksjonsterminalen 30, som nevnt ovenfor vil det da imidlertid være vanskelig for ATR1 å svare innenfor tiden. For å overkomme dette problemet er RST-genereringsanordningen 314d for det andre kortet derfor programmert til spontant å generere et reset-signal (RST1) til det første kortet 32 idet det andre kortet 31 får tilført strøm uavhengig av mottak av RST2 fra transaksjonsterminalen 30. Dvs. at RST-genereringsanordningen 314b venter ikke nødvendigvis til RST2 blir sendt fra transaksjonsterminalen 30 før den sender RST1 til det første kortet 32 for å unngå forsinket svar til transaksjonsterminalen 30. Derfor bevarer det andre kortet 31 ATRIen sendt fra det første kortet 32 i en buffer 318 helt til RST2 blir mottatt. På denne måten kan ATR sendes umiddelbart etter RST2 blir utstedt.

Etter at transaksjonsterminalen 30 mottar et ATR-signal fra ATR-genereringsanordningen 319 så sender terminalen deretter kontinuerlig et forespørselssignal for PTS (protokolltypevalg (PTS1) til det andre kortet 31 for å utføre PTS-forhandling (trinn S506). Deretter vil forespørselsgenereringsanordningen for PTS 315b for det andre kortet 31 generere et PTS-forespørselssignal (PTS2) til det første kortet 32. Som svar på PTS2 sender det første kortet 32 et PTS-responssignal (PTS3) tilbake til det andre kortet 31. Følgelig bestemmer PTS-bestemmelsesanordningen 315a for det andre kortet 31 om protokollen, som er indikert av det første PTS-forespørsels-signalet utstedt fra transaksjonsterminalen 30, er i stand til å bli utført av både det første kortet 32 og det andre kortet 31 ifølge PTS3 som er sendt fra det første kortet 31. Etterfølgende vil responsgenereringsanordningen for PTS 315c for det andre kortet 31 sende et annet PTS-responssignal (PTS4) til transaksjonsterminalen 30. Denne sekvensen vil fortsette helt til den indikerte protokollen for transaksjonsterminalen 30 blir akseptert mellom transaksjonsterminalen 30 og det andre kortet 31, og mellom det andre kortet 31 og det første kortet 32.

Så snart en indikert protokoll blir funnet vil transaksjonsterminalen 30 sende et kommandosignal for APDU (c-APDUl) til kommandoavgjørelsesanordningen for APDU 316a for det andre kortet 31 (trinn S507) for å forespørre en transaksjon. Etter å ha mottatt c-APDUl bestemmer kommandoavgjørelsesanordningen for APDU316a om c-APDUl forespøren standard transaksjon eller en måltransaksjon (trinn S508). Dersom c-APDUl en utstedt fra transaksjonsterminalen 30 forespør etter en måltransaksjon vil kommandogenereringsanordingen for APDU 316 for det andre kortet 31 generere et kommandosignal for APDU (C-APDU2) til det første kortet 32 (trinn S509), og deretter utføre måltransaksjon (trinn S510). Det første kortet 32 vil sende en respons-APDU (r-APDU1) til bufferen 318 av det andre kortet 31 etter måltransaksjon er utført (trinn S511). Etter å ha mottatt r-APDU1 fra det første kortet 32 genererer deretter responsgenereringsanordningen for APDU 317 for det andre kortet 32 et annet responssignal for APDU (r-APDU2) til transaksjonsterminalen 30, som indikerer at måltransaksjonen er avsluttet (trinn S512).

I denne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen blir den transaksjonsrelaterte informasjonen skrevet om av prosessoren 310 når en transaksjonsforespørsel utstedt fra det første kortet blir godkjent av transaksjonsterminalen 30, basert på den første eller andre identifikasjonsinformasjonen. For eksempel kan den transaksjons relaterte informasjonen være en balanse for en debetkortverdi, og prosessoren 310 kan øke/redusere balansen når transaksjonen blir utført.

Videre kan det andre kortet 31 detektere tilstedeværelsen av det første kortet 32 ved å kalkulere svartiden for ATR1 fra det første kortet 32 når dobbeltkortsystemet blir satt inn i transaksjonsterminalen; alternativt kan det andre kortet 31 tilveiebringe et brukergrensesnitt, slik som en SIM-applikasjonsprogramverktøymeny for SIM-kortet for at brukeren kan konfigurere tilstedeværelsen av det første kortet dersom dobbeltkortsystemet blir satt inn i en mobiltelefon.

For eksempel blir et kort for salgspunkt, som lagrer verdier, sett på som det andre kortet 31 ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og et minibankkort, som lagrer en bankkonto, blir sett på som det første kortet 32. Begge to har originale funksjoner. I den foreliggende oppfinnelsen kan POS-kortet ses på som et masterkort som også er en kortleser og i stand til å lese minibankkortet i en transaksjonsterminal. Følgelig kan en bruker remittere penger fra bankkontoen som er lagret i minibankkortet til den elektroniske lommeboken for POS-kortet via transaksjonsterminalen ifølge den foreliggende oppfinnelsen. I tilfellet for dobbeltkortsystem i en mobiltelefon er SIM-kortet sett på som det andre kortet, og et POS-kort blir sett på som det første kortet i den foreliggende oppfinnelsen, og en bruker kan etterfylle penger til den elektroniske lommeboken for POS-kortet ved en mobilterminert tekstmelding fra banken som svar på en mobilopprinnelig tekstmelding fra brukeren, for å etterfylle POS-kortet. I dette tilfellet blir mobiltelefonen sett på som terminalen. Således tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et dobbeltkortsystem for anvendelse med to ulike transaksjonsterminaler for å legge til rette for å utføre informasjon i praksis.

Andre utførelse

Det vises til figur 4 som viser et blokkdiagram over en andre utførelse av et smartkort i et dobbeltkortsystem for anvendelse med en kommunikasjonsterminal ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Som vist i figur 4 omfatter dobbeltkortsystemet for anvendelse med kommunikasjonsterminalen 40 et første kort 42 og et andre kort 41. Det første kortet 42 har et første minne 421 for å lagre første identifikasjonsinformasjon som omfatter første personlig informasjon, første hemmelige nøkler og første sikkerhetsfunksjon for anvendelse i kommunikasjon med en fjernterminal 49 via kommunikasjonsterminalen 40. Det andre kortet 41 omfatter en prosessor 410, et andre minne 411, et tredje minne 412 og en valganordning 413. Det andre minnet 411 lagrer andre identifikasjonsinformasjon som omfatter andre personlig informasjon, andre hemmelige nøkler og andre sikkerhetsfunksjon for anvendelse i kommunikasjon med en fjernterminal 49 via kommunikasjonsterminalen 40. Det tredje minnet 412 kan lagre den første personlige informasjonen som ikke er sikret av det første kortet 32. Valganordningen 413 skal bestemme én sikkerhetsfunksjon for det første kortet og det andre kortet som skal utføres. Prosessoren 410 effektuerer eller ikke det første kortet 42 basert på om det første kortet eller det andre kortet blir valgt av valganordningen 413.

I denne utførelsen kan enten det første kortet 42 eller andre kortet 41 være et SIM-kort (abonnentidentitetsmodul), USIM-kort (universal abonnentidentitetsmodul), UIM-kort (brukeridentitetsmodul) og RUIM-kort (flyttbar brukeridentitetsmodul), som blir anvendt for ulike mobilkommunikasjonssystemer. Når to SIM-kort blir sett på som henholdsvis det første kortet 42 og det andre kortet 41, kan det andre SIM-kortet integrere begge informasjonene for to SIM-kort, slik som to telefonbøker. Valganordningen er vanligvis presentert ved programverktøymeny for SIM, som tilveiebringer brukergrensesnittet for å velge SIMen som skal anvendes for å registrere mobilnettverket. I praksis er dobbeltkortsystemet i stand til å integrere to SIM-kort inn i en kommunikasjonsterminal, dvs. mobiltelefonen. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan et mobiltelekommunikasjonsselskap tilveiebringe tjenesten til dens bruker for å integrere et gammelt SIM-kort fra et annet selskap med et nytt SIM-kort. Brukeren kan foreta en telefonsamtale med to ulike identifikasjoner ved å velge én av de to SIM-kortene av eget valg.

Mens oppfinnelsen har blitt beskrevet når det gjelder hva som for øyeblikket er betraktet å være de mest praktiske og foretrukne utførelsene, skal det forstås at oppfinnelsen behøver ikke være avgrenset til de omtalte utførelsene. Derimot er den ment å dekke ulike modifikasjoner og tilsvarende innretninger innbefattet innenfor omfanget til de vedlagte krav, som skal samsvares med den bredeste tolkningen for å omfatte alle slike modifikasjoner og tilsvarende strukturer.

Claims (13)

1. Smartkort (31) omfattende en prosessor (310) og et første grensesnitt for anvendelse i kommunikasjon med en terminal (30), der prosessoren (310) omfatter ATR genereringsmidler (319) for å generere et ATR signal, karakterisert vedat smartkortet (31) har et andre grensesnitt for anvendelse i kommunikasjon med et annet smartkort (32) og RST-genereringsmidler (314b) for å generere et reset-signal (RST) for det andre smartkortet (32), hvorved det andre smartkortet (32) tillattes å bli kontrollert av nevnte smartkort (31).

2. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter en buffer (318) for å motta og lagre en ATR (svar-på-reset) signal fra det andre smartkortet (32).

3. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter PST responsgenereringsmidler (315b) for å generere et PTS-responssignal for det andre smartkortet (32).

4. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter PST responsgenereringsmidler (315c) for å generere et PTS-responssignal for terminalen (30).

5. Smartkort i samsvar med krav 3,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter PTS-avgjørelsesmidler (315a) for å bestemme om PTS-forespørselssignalet er aksepterbart av både terminalen (30) og det andre smartkortet (32).

6. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter en klokkeregulator (34a) for å tilveiebringe en klokkefrekvens for det andre smartkortet (32).

7. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter APDU kommandoavgjørelsesmidler (316a) (applikasjonsprotokolldataenhet) for å bestemme om et APDU kommandosignal utstedt fra terminalen (30) er tilknyttet nevnte smartkort (31) eller det andre smartkortet (32).

8. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter APDU kommandogenereringsmidler (316b)for å generere et APDU kommandosignal for det andre smartkortet (32).

9. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter en buffer (318) for å motta og lagre et APDU responssignal fra det andre smartkortet (32).

10. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat prosessoren (310) omfatter APDU responsgenereringsmidler (317) for å generere et APDU responssignal for terminalen (30).

11. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat smartkortet (31) er tilveiebrakt med en antenne for å kommunisere med en annen terminal (30).

12. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat smartkortet (31) omfatter et SIM-kort (abonnentidentitetsmodul), USIM-kort (universal abonnentidentitetsmodul), UIM-kort (brukeridentitetsmodul) og RUIM-kort (flyttbar brukeridentitetsmodul).

13. Smartkort i samsvar med krav 1,karakterisert vedat enten nevnte smartkort (31) eller det andre smartkortet (32) omfatter et ATM kort.