NO740054L - - Google Patents

Description

" Fremgangsmåte for blekning av masse fra ved"

Hele fremgangsmåten for fremstilling av papir kan oppdeles i to hoveddeler, nemlig overføringen av ved til masse og deretter overføringen av masse til papir. Foreliggende fremgangsmåte ved-rører fremstillingen av masse fra ved og.mer spesielt en særlig fremgangsmåte som anvendes ved fremstillingen av masse fra ved, nemlig blekningen av massen.

Fremstillingen av masse av ved omfatter hovedsakelig forandringen av de kjemiske bestanddeler av ved. Ved består hovedsakelig av cellulosefibre og et komplekst kjemisk materiale som betegnes lignin. For å skaffe tilveie en masse fra ved som er anvendbar for fremstillingen av papir ønsker man å bibeholde cellulosefibrene og enten fjerne lighinet som opprinnelig var bundet til disse eller forandre ligninets kjemiske form slik ,at man får de ønskede egenskaper. De første trinnene ved fremstillingen av masse består vanligvis i at man oppdeler veden til flis og deretter kjemisk behandler de dannede flis.

Mer detaljert reduserer man veden til flis for å optimalisere den frie overflaten, flisen overføres til et kar og blandes med de forskjellige kjemikalier, vanligvis under høye trykk og temperaturbetingelser, hvorved kjemikaliene virker på ligninet og oppløser en del av dette. I papirindustrien betegner man denne første delignifisering som oppslutning.

Etter at massen er kokt eller oppsluttet er det resulterende materiale vanligvis en mørkfarget cellulosefiber.

Den mørke fargen skyldes at ikke alt lignin er blitt fjernet under oppslutningen, og som et resultat av oppslutningen er rest-ligninet mørkere enn i sin naturlige tilstand. Den oppnådde massen betegnes som ubleket masse og kan føres direkte til papir-fremstillingen for anvendelse ved fremstillingen av papir, som ikke behøver å være hvitt eller farget, men som har den mørke fargen til massen, f.eks. kraftpapir for papirposer, papir for fremstilling av bølgepapp etc.

Mange papirtyper krever imidlertid at massen er hovedsakelig hvit. Således oppstår det et behov for å overføre den ublekede eller mørkfargede massen til en bleket eller hovedsakelig hvit masse. Fremgangsmåten for å bleke masse har vært i bruk en rekke år og som et resultat av vitenskapelige undersøkelser har man utviklet en rekke blekemetoder. Mens det ville være lærerikt å omtale en rekke av disse metoder, kan man imidlertid generelt si at hensikten med alle disse metoder er enten (1) å oppnå ytterligere delignifisering av massen eller (2) å kjemisk forandre ligninet i massen slik at man får de ønskede optiske egenskaper. Det vil dessuten forstås at resultatet bare kan ansees som vellykket dersom dette ikke resulterer i et altfor stort angrep på cellulosefibrene. Med andre ord, siden hovedhensikten med koke-metoden er å skaffe tilveie cellulosefibere vil en blekeprosess som forbedrer de optiske egenskaper av massen, men som alvorlig angriper fibrene (fiber-nedbrytning) vil være uakseptabel.

I tillegg til at en vellykket blekemetode ikke bør resultere i

en stor fiber-nedbrytning, bør kostnadene være minst mulig for den tilsvarende forbedring i de optiske egenskaper.

Når det gjelder optiske egenskaper er det vanlige mål eller indeks på disse lyshet og mer spesielt den såkalte lyshet GE. Som et mål på de relative lysheter har masse direkte fra kraft-metoden, etter vasking, vanligvis en lyshet GE på fra 15-30,

mens sterkt bleket masse har en lyshet GE i området fra 85 til 90.

Når det gjelder noen av de vanlige blekemetodene som er blitt utviklet, så er klorering en av de eldste slike metoder som enda vanligvis anvendes. Ved moderne massefremstilling er vanligvis klorering det første trinn i flertrinns-blekemetode.

Ved kloreringen blandes den ublekede massen med klor og vann som virker klorerende, oksyderende eller på annen måte løseliggjør ligninet, enten i det sure kloreringssysternet eller i et på-følgende alkaliseringstrinn.

Alkaliseringen er en metode som vanligvis anvendes ved blekning av masse og som vanligvis anvendes som et andre trinn etterfulgt av en første behandling slik som klorering. I et alkaliseringstrinn bringes kort sagt den forbehandlede massen i berøring med en basisk løsning som vanligvis er natriumhydroksyd-løsning. Virkningen av dette trinn er ytterligere å fjerne ligninet. Selv om alkaliseringen kan anvendes som et første trinn i en blekemetode, anvendes den mest effektivt etter et trinn slik som klorering, siden kloreringstrinnet gjør at ligninet blir spesielt løselig i en alkalisk løsning. Alkaliseringstrinnet fjerner dessuten en vesentlig mengde av materialet som vil hindre blekevirkningen av de følgende trinn, f.eks. de påfølgende oksydative bleketrinn.

En tredje blekemetode betegnes som hypoklorittblekning. Denne bleketeknikken er en av de eldste former for kjemisk blekning av masse og er attraktiv for fremstillingen av masse siden de kjemikalier som anvendes er effektive og økonomiske. Skjønt hypoklorittblekningen i førsten ble anvendt alene, er den mest vanlige praksis i dag å anvende den etter kloreringen og alkaliseringen. Hypoklorittblekningen er spesielt anvendbar for masse som inneholder en vesentlig mengde lignin siden hypokloritt ved begynnelsen av hypokloritt-trinnet vil omsette seg hurtigere med lignin enn cellulosen og vanligvis vil mesteparten av hypoklorittet bli forbrukt før cellulosenedbrytningene tar til i en vesentlig grad. Typiske hypokloritter som anvendes er kalsiumhypokloritt og natriumhypokloritt.

En av de viktigste masseblekningsmetoder som anvendes idag er klordioksydblekningen. Denne blekemetode er en relativt nyutvikling, den ble ikke anvendt i noen vesentlig grad før for ca. 25 år siden. Idag er den meget anvendt. At man ønsker å anvende denne blekemetoden kommer av at (1) den vil bleke nesten en hvilken som helst type masse til en høy lyshet med en god fargestabilitet (liten tilbakegang i lyshet); blekevirkningen oppnås med liten ødeleggelse av massestyrken og det er utviklet en rekke metoder for fremstilling av klordioksyd i cellulose-fabrikken.

Ved klordioksydblekningen fremstilles klordioksyd som en gass og absorberes deretter i vann. Den resulterende løsningen bringes deretter i berøring med massen og resulterer i oksydasjon og klorering av lignin til vannløselige forbindelser. I noen tilfeller anvendes klordioksyd sammen med klor som et første bleketrinn.

Skjønt klordioksydblekningen kan anvendes som det eneste trinn i en blekemetode er den vanligvis anvendt i kombinasjon med andre bleketrinn slik som beskrevet ovenfor. F.eks. er det vanlig å benytte en alkalisering eller hypoklorittbehandling etterfulgt av en klordioksydbehandling.

Siden de blekemetoder som vanligvis anvendes idag er flertrinnsmetoder hvor det anvendes mer enn ett bleketrinn,

har industrien utviklet en forkortelse for å betegne de spesielle sekvenser av bleketrinn. Kloreringstrinnet betegnes således med bokstaven "C", alkaliseringstrinnet betegnes ved hjelp av bokstaven "E", et hypoklorittbleketrinn som "H",.et klordioksyd-bleketrinn som "D" og en kombinert klor og klordioksydbehandling som "CD". Når man anvender denne nomenklatur kan en vanlig blekesekvens betegnes som CEDED og ville indikere en blekesekvens som består av klorering, alkalisering, klordioksydblekning, alkalisering og klordioksydblekning.

En forbedret masseblekningsmetode som anvender klordioksydblekning og alkalisering eller hypoklorittbehandling er det område som omfattes av foreliggende oppfinnelse.

Som tidligere angitt anvender moderne blekepraksis en flertrinnsmetode, f.eks. metode slik som C^EDED, CHDED, CEDHD og CEDED. I fig. 1 er skjematisk vist "DED"-delen av en blekemetode. Som vist i fig. 1 går massen fra en tidligere alkalisering eller hypokloritt-trinn til en tykkmassepumpe 11. Massen som går gjennom tykkmassepumpen er i |form av en vandig suspensjon eller slurry og har vanligvis en massekonsentrasjon (konsistens) i området 8 til 14%. Når massesuspensjonen forlater tykkmassepumpen 11 tilsettes en vandig klordioksydløsning og blandes med massesuspensjonen i massemikseren 12. Fra massemikseren 12 går blandingen av massesuspensjon. og klordioksyd til et første blekeapparat for klordioksyd, angitt som 20. Enheten 20 er representativ for moderne blekeenheter for klordioksyd og omfatter en oppstrøms, pre-retensjonsrør 13 og et nedløpstårn 14. Nedløpstårnet 14 er vanligvis dessuten oppdelt i to deler, en øvre del 15 betegnes som retensjonssonen og den nedre del 16 betegnes for fortynningssonen. Bleketårnene for klordioksyd slik som vist i fig. 1 er kjent for fagmannen på området og også beskrevet i eksisterende litteratur, f.eks. "The Bleaching of Pulp", Tappi Monograph Series nr. 27. Tårnet kan imidlertid være nedstrøms uten et preretensjonsrør eller oppstrøms uten et preretensjonsrør.

Etter vanlig praksis underkastes massen som føres til tårnet en blekevirkning av klordioksyd mens den er i preretensjons-røret 13 og i retensjonssonen 15 av nedløpstårnet 14 eller i et retensjonskar av en annen form. Idet massejsuspénsjonen går inn i fortynningssonen 16, tilsettes vanligvis vann eller en annen væske til denne, slik som ved 18, for å redusere konsistensen fra ca. 8 til 14% til ca. 2 til 4%. En av hensiktene med konsistensforandringen i fortynningssonen er at man kan anvende en propellerpumpe 17 istedenfor en dyrere tykkmassepumpe.

Foruten å tilsette vann for å oppnå en fortynning eller konsistensreduksjon i fortynningssonen er det vanlig praksis også å utføre en kjemikalietilsetriing ved begynnelsen åv fortynningssonen. Hensikten med denne kjemikalietilsetning er å nøytralisere massesuspensjonen ved å øke pH fra 2-5 (som er vanlig i retensjonssonen) til en pH i området på ca. 6-8. Hensikten med denne pH-forandring, som vanligvis oppnås ved tilsetning av natriumhydroksyd sammen med fortynningsvannet, er å sikre at eventuelt gjenværende klordioksyd overføres til natrium-kloritt. Dersom rester av klordioksyd var tilstede i massesuspensjonen som går ut av klordioksydtårnet,.måtte man nedstrøms anvende dyrt korrosjonsmotstandsdyktig utstyr. Det er kjent fra tidligere at man kan unngå å anvende dyrt utstyr ved tilsetning av natriumhydroksyd (eller andre kjemikalier) som overfører eventuelle rester av klordioksyd til ikke-korrosivt natrium-kloritt. Alternativt kan tilsettes svoveldioksyd for å redusere klorforbindelsene til kloridformen.

Ved utløpet av nedløpsdelen av klordioksydtårnet 20 pumpes massesuspensjonen med lav konsistens (ca. 2-4%) til et vaskefilter 19, som er et vaskefilter av sylindertypen. Vanligvis anvendes filtratet fra et nedstrøms vaskefilter (f.eks. D2~filtratet) for å vaske massen. Dessuten tilsettes natriumhydroksyd til massesuspensjonen idet den kommer ut fra vaskefilteret 19. Natriumhydroksyd tilsettesf ved dette punkt for å heve pH av massesuspensjonen som kommer fra vaskefilteret 19 til en pH i området fra ca. 10-13, som kreves i den følgende alkaliseringsbehandling. Deretter pumpes massesuspensjonen med en konsistens på 8 til 14% og en pH på 10-13 til alkaliseringstårnet 22. I den nederste delen av alkaliseringstårnet 22 tilsettes igjen vaske-filterfiltratet til massesuspensjonen som ved 23 for enda en gang å redusere konsistensen. Massesuspensjonen føres deretter fra alkaliseringstårnet og pumpes Ved hjelp av pumpen 24 til vaskefilteret 25. Etter vasking og konsistensreduksjon føres massen til tykkmassepumpen 27. Deretter underkastes massen en andre klordioksydbehandling (D2~trinnet) som angitt.

En annen kjent flertrinnsblekemetode som har fått en viss interesse følger en CEDHD-serie og er beskrevet i US patent 3.595.74 3. Ved denne fremgangsmåten anvendes et hypokloritt-trinn istedenfor det andre alkaliseringstrinnet som vist i fig. 1.

Ifølge foreliggende oppfinnelse utføres en alkaliseringsbehandling eller en hypoklorittbehandling i nedstrømsdelen av et blekeapparat for klordioksyd. På denne måten er det ikke nødvendig med et adskilt alkaliseringstrinn eller hypokloritt-trinn og det er ikke nødvendig med et vaskefilter. Dessuten unngår man kostnadene og driftsutgiftene for et vaskefilter og et alkaliseringstårn eller et hypokloritt-tårn.

Fig. 1 viser skjematisk en kjent blekemetode DED.

Fig. 2 viser skjematisk fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en apparatur for utførélse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Kort fortalt har vi oppdaget at en alkaliserings- eller hypoklorittbehandling av masse fra ved kan utføres i nedstrøms-delen av et konvensjonelt klordioksyd-blekeapparat.

På fig. 2 er vist skjematisk forskjellige utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. Betrakter man fig. 2 nærmere ser man at en rekke prosessenheter er identiske til de tilsvarende enheter vist i fig. 1. I fig. 2 er således tykkmassepumpene 11 og 27, klordioksydmikserne og de to klordioksydtårnene 20 og 40 de samme som vist i fig. 1..

Etter en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse og ifølge tidligere kjent praksis tilsettes natriumhydroksyd til massesuspensjonen ved begynnelsen av fortynningssonen 16.

Ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen og i motsetning til tidligere kjent praksis tilsettes tilstrekkelig alkalisk materiale, f.eks. natriumhydroksyd, for å heve pH av massesuspensjonen til en pH på minst ca.10. Eksempelvis heves pH til ca. 10-13,

og fortrinnsvis i området 10-12. Overraskende har det vist seg at dersom pH av massesuspensjonen i fortynningssonen i et konvensjonelt klordioksydtårn justeres således, finner det sted tilstrekkelig alkaliseringsbehandling i fortynningssonen slik at man unngår behovet for et påfølgende alkaliseringstårn.

Etter en annen utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse tilsettes alkalisk materiale, f.eks. natriumhydroksyd, på toppen av nedstrømsdelen av et konvensjonelt klordioksydtårn, dvs. ved begynnelsen av retensjonssonen, som angitt ved hjelp av den stiplede linjen 30. Alkalisk materiale tilsettes igjen i en tilstrekkelig mengde for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området ca. 10-13, og fortrinnsvis ca. 10-12. Når det alkaliske materiale tilsettes på toppen av nedstrømsdelen av tårnet bør det anvendes en massemikser, som ikke er vist i figurene, på toppen av tårnet. På denné~måte unngår man et påfølgende alkaliseringstårn og et mellomliggende vaskefilter

og ikke ,'désto mindre oppnår man en total blekevirkning som tilsvarer den tidligere kjente. I begge tilfeller kjøres bleke-apparatet for klordioksyd 20 etter kjente metoder, f.eks. en fortynningsstrøm tilsettes ved begynnelsen av fortynningssonen for å redusere konsistensen av massesuspensjonen til ca. 2-4%. Konsistensen av massesuspens jonen i preretens jonsrøre|t 13 og retensjonssonen 15 i nedstrømståmet 14 kan holdes i området ca. 8 til 14%.

Etter en ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen har det vist seg at det er mulig å oppnå en hypoklorittblekevirkning i fortynningssonen i en konvensjonell blekeapparatur for klordioksyd. Ved denne utføreIsesformen ifølge oppfinnelsen tilsettes et alkalisk materiale, slik som natriumhydroksyd, til massesuspensjonen som går til fortynningssonen 16 av nedstrøms-tårnet 14. Tilstrekkelig alkalisk materiale tilsettes for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området på ca. 10-13, og fortrinnsvis ca. 10-12. Dessuten tilsettes, som antydet ved hjelp av den stiplede linjen 31, natriumhypokloritt til massesuspensjonen på toppen av fortynningssonen 16. På denne måten finner det sted en tilstrekkelig hypoklorittbehandling i fortynningssonen 16 i nedstrømstårnet 14 slik at man oppnår en "DH" blekesekvens og således ikke trenger et påfølgende hypokloritt-tårn. Som vil forstås av fagmannen kan ikke den nøyaktige mengde av natriumhypokloritt som må tilsettes til massesuspensjonen for å oppnå hypoklorittblekevirkning forutsies, siden den nødvendige mengden avhenger av slike forskjellige faktorer som opprinnelig lyshet av massen, tidligere blekebehandlinger som massen har vært underkastet, temperaturen av massesuspensjonen i hypokloritt-trinnet og den ønskede sluttlyshet. Mengden av tilsatt natrium-

hypokloritt bestemmes således vanligvis empirisk. I almindelighet tilsettes imidlertid en natriumhypoklorittmengde i området på

0,1 til 0,6% og fortrinnsvis 0,2 til 0,4% som tilgjengelig klor basert på oynstørr masse.

Nødvendigheten av å heve pH av massesuspensjonen når man utfører hypoklorittbehandlingen som beskrevet ovenfor kommer av at temperaturen av massesuspensjonen i nedstrømsdelen 14 i en blekeapparatur for klordioksyd vanligvis er ca. 65,6-90,6°C og ved disse temperaturer er det nødvendig med en høy pH for å unngå fibernedbrytning under hypoklorittbehandlingen. Forøvrig-når det gjelder spørsmålet om fibernedbrytning er det antatt at den hypoklorittbehandling ikke kan påbegynnes på toppen av nedstrøms-delen 14 dersom ikke temperaturen reduseres vesentlig, siden man i ét slikt tilfelle ville få en forlenget oppholdstid og kombinasjonen av høy temperatur og hypoklorittbehandling ville resultere i et uønsket-angrep på cellulosefibrene. Den relativt korte oppholdstid av massen i fortynningssonen, f.eks. ca. 10

minutter, tillater således tilsynelatende en hurtig hypoklorittblekning og finner sted uten et tilsvarende angrep på cellulosefibrene.

For å bestemme virkningsgraden, ut fra synspunktet optisk lyshet og eventuelt kostnadsbesparelser, som resulterer fra å

utføre en alkalibehandling i fortynningssonen i en blekeapparatur for klordioksyd slik som vist i fig. 2 (en "D/E"-behandling)

eller å utføre en hypoklorittbehandling i fortynningssonen i en blekeapparatur for klordioksyd som vist i fig. 2 (en "D/H"-behandling),

ble utført eksperimenter ved å anvende som et utgangsmateriale masse som var blitt underkastet en CpE-blekeserie. Resultatene av disse forsøk er oppsummert i den følgende tabell:

Blekebetingelser som anvendes i de forskjellige trinn ovenfor fremgår av den følgende tabell:

I tabell 1 ser man en rekke interessante resultater.

Den opprinnelige lyshet for D/E og D/H-behandlingene tilsvarer på en tilfredsstillende måte den opprinnelige lyshet som oppnås fra den konvensjonelle DED-behandling. På lignende måte tilsvarer den endelige lyshet for D/E og D/H-behandlingene på tilfredsstillende måte den endelige lyshet for massen fra den konvensjonelle DED-behandling. Man kan virkelig se at massen som er behandlet etter D/E-fremgangsmåten har en høyere endelig lyshet enn massen som er behandlet etter den konverisjonelle DED-fremgangsmåten. "Post Color Number" i tabell 1 er en indeks for lyshetsstabiliteten hvor et lavt "Post Color Number" angir øket fargestabilitet.

Et annet interessant resultat som fremgår av tabell 1

er retensjonstiden for massesuspensjonen for E-fasen av D/E-behandlingen eller. H-fasen av D/H-behandlingen. Man legger således merke til at retensjonstiden for begge disse faser var 10 minutter, mens retensjonstiden for E-fasen i DED-sekvensen var 60 minutter. Det fremgår derfor at behandlingstiden i forbindelse med D/ED eller D/HD-sekvensen er vesentlig kortere enn behandlingstiden for den konvensjonelle DED-sekvensen, skjønt man hovedsakelig oppnår den samme lyshet i begge tilfeller.

Tabell 1 viser også noe annet av betraktelig interesse, nemlig dé;tj reduserte forbruk av kjemikalier i forbindelse med D/ED-sekvensen eller D/HD-sekvensen sammenlignet med DED-sekvensen. Som det vil fremgå gir blekesekvensen ifølge foreliggende oppfinnelse reduserte kjemikalieomkostninger.

En oppsummering av tallene i tabell 1 viser at bleke-sekvensene ifølge foreliggende oppfinnelse gir masse av en lyshet som tilsvarer en konvensjonell blekesekvens, ved en redusert behandlingstid og ved reduserte kjemikaliekostnader. Det er inn-lysende at tallene i tabell 1 selvfølgelig ikke viser den vesentlige reduksjon i kostnader til utstyr som kunne realiseres dersom det ble bygget et blekeri for å kunne utnytte alle for-delene ved oppfinnelsen. I et slikt blekeri ville de opprinnelige kapitalkostnadene f.eks. bli redusert med kostnadene av et alkaliseringstårn eller hypokloritt-tårn og vaskefilteret som vanligvis anvendes i forbindelse med et slikt tårn. Dersom eventuelt oppfinnelsen anvendes i forbindelse med konvensjonelle blekerier vil driftskostnadene i forbindelse med et alkaliseringstårn eller et hypokloritt-tårn og vaskefilteret unngås. Dessuten vil anvendelsen av fremgangsmåten, som pekt på ovenfor, redusere behandlingstiden og driftskostnadene.

Som tidligere angitt anvendes vanligvis klordioksyd-bleketårn som vist i fig. 1 og 2 i industrien og omfatter et preretensjonsrør som kan være av oppstrømstypen. Skjønt det

ofte er ønskelig å anvende et preretensjonsrør er det kjent at massen kan underkastes en klordioksydbehandling i et jtårn som ikke omfatter et preretensjonsrør og som enten kan være et opp-strømstårn eller et nedstrømstårn. Et oppstrømstårn for klordioksyd som ikke omfatter et preretensjonsrør er vist i fig. 3. Som angitt i fig. 3 kan også anvendes et klordioksydtårn uten et preretensjonsrør ifølge oppfinnelsen.

I fig. 3 ser man at tårnet 49 omfatter en oppstrømsdel 50 og en nedstrømsdel 52. Tårnet 49 i fig. 3 er eksempelvis vist som et oppstrømstårn hvor en massesuspensjon går gjennom en tykkmassepumpe 11, blandes med klordioksyd, går gjennom en mikser 12 og går til tårnet 49 ved bunnen. Etter å ha kommet inn i tårnet 49 går blandingen av masse-klordioksyd opp gjennom opp-strømsdelen eller retensjonssonen 50. Deretter passerer blandingen gjennom nedstrømsdelen eller fortynningssonen 52. Ifølge oppfinnelsen kan det i nedstrømsdelen 52 av tårnet 49 utføres enten en alkalisering eller en hypoklorittbehandling. For å sikre en alkalisering tilsettes tilstrekkelig alkalisk materiale, for eksempel natriumhydroksyd, til massen som går til fortynningssonen for å heve pH av massesuspensjonen til en pH i området ca. 10 til 13, og fortrinnsvis 10 til 12. Dersom man ønsker å utføre en hypoklorittbehandling, heves pH av massesuspensjonen til en pH i området på ca. 10 til 13, fortrinnsvis 10 til 12 og tilsettes en tilstrekkelig mengde natriumhypokloritt. I begge tilfeller tilsettes også et fortynningsmiddel, slik som filtratet fra et vaskefilter, i en mengde som er tilstrekkelig for å senke konsistensen av massesuspensjonen til ca. 2 til 4%. Etter å ha gått gjennom nedstrømsdelen 52, hvor oppholdstiden kan være ca. 10 minutter, går den behandlede massen fra tårnet 49 og kan føres til andre enheter for ytterligere behandling.

Tabell 1 vedrører f.eks. en anvendelse av oppfinnelsen med hensyn til en C^EDED- eller en CpEDHD-blekemetode. Det er selv-følgelig klart at oppfinnelsen er anvendbar i forbindelse med en hvilken som helst blekemetode som omfatter en DE- eller en DH-sekvens.

Claims (31)

1. Fremgangsmåte for blekning av masse med klordioksyd hvor en massesuspensjon og klordioksyd føres gjennom et tårn (20,49) som har en oppstrøms del (15,50) og en nedstrøms del (16,52), karakterisert vedat man hever pH av massesuspensjonen i nedstrømsdelen (16,52) i tårnet (20,49) til en pH i området ca. 10 til 13.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man tilsetter natriumhypokloritt til massen i nedstrømsdelen (16,52) i en mengde som er tilstrekkelig til å gi en hypoklorittbehandling av massen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at mengden av natriumhypokloritt ligger i området 0,1% til 0,6% som tilgjengelig klor basert på ovnstørr masse.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at mengden av natriumhypokloritt ligger i området fra 0,2 til 0,4% som tilgjengelig klor basert på ovnstørr masse.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at pH av massen heves ved tilsetning av et alkalisk materiale.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det alkaliske materiale er natriumhydroksyd.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at klordioksydbehandlingen og hypoklorittbehandlingen utføres som tredje og henholdsvis fjerde trinn i CEDHD-blekesekvensen.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hevningen av pH til ca. 10 til 13 gir en alkalisering i nedstrømsdelen og klordioksydbehandlingen og alkaliseringen er tredje og henholdsvis fjerde trinn i CEDED-blekesekvensen.

9. Fremgangsmåte for blekning av masse hvor massen i rekkefølge underkastes en klordioksydbehandling og deretter en alkaliseringsbehandling, karakterisert ved at man i rekkefølge utfører klordioksydbehandlingen og alkaliserings-behandlingen i samme kar (14,49).

10. Fremgangsmåte for blekning av masse hvor massen i rekkefølge underkastes en klordioksydbehandling og deretter en hypoklorittbehandling, karakterisert ved at man i rekkefølge utfører klordioksydbehandlingen og hypoklorittbehandlingen i samme kar (14,49).

11. Fremgangsmåte for blekning av masse som omfatter de følgende trinn: blander en massesuspensjon med klordioksyd, fører blandingen av massesuspensjon og klordioksyd gjennom et bleketårn (20) som har et preretensjonsrør (13) og en nedstrøms tårndel (14) som omfatter en fortynningssone (16) og underkaster massesuspensjonen en alkaliseringsbehandling, karakterisert ved at man utfører alkaliseringstrinnet i nedstrømsdelen (14) i bleketårnet (20).

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert vedat alkaliseringstrinnet begynner ved toppen av nedstrømstårnet (14).

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at alkaliseringstrinnet begynner ved toppen av fortynningssonen (16) av nedstrømstårnet (14).

14. Fremgangsmåte for blekning av masse som omfatter de følgende trinn: blanding av en~massesuspensjon med klordioksyd, fører blandingen av massesuspensjon og klordioksyd gjennom et bleketårn (20) som har et preretensjonsrør (13) og en nedstrøms tårndel (14) som omfatter en fortynningssone (16) og underkaster massesuspensjonen en hypoklorittbehandling, karakterisert ved at man utfører hypoklorittbehandlingen i fortynningssonen (16) i bleketårnet (20)

15. Fremgangsmåte for blekning av masse av ved med klordioksyd som omfatter de følgende trinn: blande klordioksyd med en massesuspensjon, føre blandingen av massesuspensjonen og klordioksyd gjennom et bleketårn (20) som har et preretensjonsrør (13) og et nedstrømstårh (14) som omfatter en retensjonssone (15) og en fortynningssone (16), karakterisert ved at man hever pH av massesuspensjonen i nedstrømsdelen (14) av tårnet (20) til en pH i området på ca. 10 til 13, og derved får alkalisering i nedstrømsdelen (14) i tårnet (20).

16. ' Fremgangsmåte for blekning som angitt i krav 15, karakterisert ved at pH av massesuspensjonen heves ved tilsetning av et alkalisk materiale.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at det alkaliske materiale tilsettes ved toppen av retensjonssonen (15) og dessuten omfatter blandingen av alkalisk løsning og masse.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at det alkaliske materiale tilsettes på toppen av fortynningssonen (16).

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at konsistensen av massesuspensjonen i preretensjonsrøret (13) og retensjonssonen (13) er ca. 8-14% og dessuten omfatter reduksjonen av konsistensen av massesuspensjonen i fortynningssonen (16) til ca. 2-4%.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at det alkaliske materiale er natriumhydroksyd.

21. Fremgangsmåte for blekning av masse med klordioksyd som omfatter de følgende trinn: blanding av klordioksyd med en vandig massesuspensjon, føre blandingen av massesuspensjon og klordioksyd gjennom et bleketårn (20) som har et preretensjonsrør (13).og et nedstrøms tårn (14) som omfatter en retensjonssone (15) og en fortynningssone (16), karakterisert ved at man hever pH i massesuspensjonen i fortynningssonen (16) i tårnet (20) til en pH i området ca. 10 til 13 og tilsette natriumhypokloritt til massesuspensjonen i en mengde som er tilstrekkelig til å gi hypoklorittblekebehandling av massen i fortynningssonen (16).

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at mengden av tilsatt natriumhypokloritt til massen i fortynningssonen (16) ligger i området fra 0,1% til 0,6% som tilgjengelig klor basert på ovnstørr masse.

23. Fremgangsmåte for blekning av masse med klordioksyd som omfatter de følgende trinn: blander klordioksyd med en massesuspens jon som har en konsistens i området på ca. 8-14%, fører blandingen av massesuspensjon og klordioksyd gjennom et bleketårn (20) som har et preretensjonsrør (13) og et nedstrømstårn (14) som omfatter en retensjonssone (15) og en fortynningssone (16) og redusere konsistensen av massesuspensjonen i fortynningssonen (16) til ca. 2-5%, karakterisert ved at man tilsetter natriumhydroksyd til massesuspensjonen i nedstrømstårnet (14) i en mengde som er tilstrekkelig til å heve pH av massesuspensjonen til ca. 10-12.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 3, karakterisert ved at natriumhydroksyd tilsettes på toppen (30) av nedstrømstårnet (14).

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at massesuspensjonen i nedstrøms-delen (14) av bleketårnet (20) har en temperatur i området ca. 65,6-90,6°C.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at natriumhydroksyd tilsettes på toppen av fortynningssonen (16).

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at massesuspensjonen i nedstrøms-delen (14) i bleketårnet (20) har en temperatur i området ca. 65,6-90,6°C.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 27, karakterisert ved at oppholdstiden av massesuspensjonen -i retensjonssonen (15) er minst ca. 10 minutter.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at det ytterligere omfatter tilsetningen av natriumhypokloritt til massesuspensjonen ved toppen av fortynningssonen (16) i en mengde på mellom ca. 0,1% til 0,6% som tilgjengelig klor av ovnstørr masse.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at massesuspensjonen i nedstrøms-delen (14) av bleketårnet (20) har en temperatur i området ca. 65,6-90,6°C..

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakterisert ved at oppholdstiden av massesuspensjonen i retensjonssonen er minst ca. 10 minutter.