NO740775L - - Google Patents

Description

Fenol-al&ehyd-stopeharpiks.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer fenol-aldehyd-harpikser og angår

mer spesielt tilveiebringelsen av en ny rekke av lett håndterbare harpikser som lean herdes ved lav temperatur og lavt trykk og som kan anvendes etter onske for formpressing, stoping, for fremstilling av blandinger for formpressing av storre gjenstander og ark (hittil ofte benevnt lavtrykks-pressmasser), som laminerings-

harpikser og ved fremstilling av såkalte "pre^pregs", med eller uten tilsetning av fyllstoffer.

Det er vel kjent at fenoler og substituerte fenoler kan omsettes med aldehyder for en rekke termo-herdbare harpikser som oftest bare benevnes "fenolharpikser". Disse harpikser fremstilles ved delvis kondensering av en blanding av fenolet og aldehydet, passende med hjelp av en sur eller alkalisk katalysator, til det trinn hvor en såkalt "resolharpiks", eller A-trinns harpiks dannes. Denne harpi les underkastes deretter forming, f .eks. i en form for

å frembringe en formpreseet gjenstand eller et overf latebelagg eller laminering, og herdingen av harpiksen fullfores ved oppvarming og/eller ved katalytisk virkning. Fremstillingen og bruken av slike harpikser er grundig beskrevet i den tilgjengelige litteratur som er meget omfangsrik.

Det er også kjent å innblande forskjellige tilsetningsmidler i resolharpiksen, eller også i den reaktive blanding som frembringer resolharpiksen, for herdingen, og slike tilsetningsmidler omfatter f .eies. fyllstoffer, pigmenter og mylmingsmidler.

Disse fenolaldehyd-harpikser har med hell vært anvendt innen mange områder, men lider av de mangler (i det minste hva angår visse anvendelser) at de er spro, relativt ikke-elastiske og ikke-boyelige og har relativt dårlig værbestandighet. Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny rekke av formpressbare fenolaldehyd-harpiksblandinger som kan anvendes for en lang rekke formål og som i sammenligning med de fenolharpikser som i dag er tilgjengelige, fremviser en storre gradav dimensjons-stabilitet, har bedne aldringsegenskaper, er mer bestandige mot værets innvirkning og omgivelsenes betingelser, har storre elastisitet, ikke er spro og er mer boyelige.

Den foreliggende oppfinnelse vedr5rer således en formpressblanding, og det særegne ved blandingen i henhold til oppfinnelsen er at den består av et alkalikatalysert Æenolaldehyd-resol-kondensasjonsprodukt, en glykol og en sur 7catalysåtor, idet

a) molforholdet mellom fenol og aldehyd i kondensasjonsproduktet er fra l«Xi3 til 3:12.5, b) innholdet av ikke-flyktige bestanddeler i harpiks-sirupen er minst 65 vektprosent basert på sirupen, og c) glykolen er tilstede i en mengde på fra 15 til 47 vektprosent, basert på innholdet av ikke-Blyktige bestanddeler i sirupen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Den glykol som er tilstede i formpressblandingen har muligens et dobbelt formål. For det forste antas det at den reagerer med de reaktive grupar i kondensasjonsproduktet slik at kryssbinding av dette forhindres og slik at den blir kjemisk bundet i den endelige herdede harpiks, og for det annet virker den i egenskap av et fortynningsraiddel, slik at viskositeten av blandingen reduseres og gjor den lettere håndterbare Glykolen kan derfor betraktes som et reaktivt f ortynningsraiddel.

Det skal nevnes at i den foreliggende sammenheng er betegnelsen "glykol" ment å omfatte blandinger av to eller flere glykoler, såvel somlenkle glykoler, og også glykoletere, blandinger av to eller flere glykoletere, og blaiMinger av en eller flere glykoler med en eller flere glykoletere.

Særlig egnede glykoler er dem med den generelle formel HOXOH, hvori X er en toverdig hydrokarbonkjede, en toverdig hydrokarbonkjede av-brutt av et eller flere hetro-atomer, f.eks. eter-oksygenatomer, eller hvilken som helst av de ovennevnte muligheter med en substituent på en eller flere av karbonatomene i kjeden. Substituenten kan f.eks. være en alkylgruppe, en arylgruppe, en alkarylgruppe, en aralkylgruppe, en al&oksygruppe, en aryloksy-gruppe eller et halogenatom.

Som spesifikke eksempler nevnes etylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, monopropylenglykol, dipropylenglykol, tripropylen-glykol, butylenglykol, polyetylenglykoler, poSiypropylenglykoler, substituerte glykoler som £.eks. monoglyceryl-kresyleter og substituerte polypropylenglykoler. Særlig egnede glykoler er dem hvori hydroksylgruppene er beliggende i avstand fra hverandre

langs karbonkjeden og ikke er knyttet til nabo-karbonatomer.

En særlig foretrukket glykoj: er dipropylenglykol. Åv polyetylen-glykolene, med den generelle formel HO(CH^CH^O). H, hvori n er et helt tall enten el eller storre, er egnede forbindelser for bruk ved oppfinnelsen dem med en molekylvekt på ikke over 300. I de tilfeller hvor en blanding av glykol eller glykoler og polyglykoler eller en blanding av polyglykoler anvendes, bor hovedandelen av blandingen ikke være en polyetylenglykol med en molekyl velet storre enn 300.

R&solharpiks-^kondensasjonsproduktene kan fremstilles fra en lang rekke fenoler som er substituert på en slik måte at en termo-herdende harpiks kan dannes. Eksempler, bortsett fra fenol,

er kresol, f.eies. ra-kresol, xylenol og etyl-fenol. Blandinger av disse kan anvendes for å framstille resolharpiksen, og mindre mengder resorcinol kan også inkluderes sammen med fenolet eller fenolblandingen.

Egnede aldehyder er formaldehyd og dets polymere form para-formaldehyd, og andre aldehyder med opp ti 7 karbonatomer, f .eks. heptaldehyd.

Resolharpiks-kondensasjonsproduktene kan også være co-Sondensatar av en eller flere av disse fenoler og ett eller flere aldehyder. Videre kan kondensatene inneholde en andel av aminoformaldehyd-kondensater, enten tilsatt som separat fremstilte amino-forma1dehyd-kondensater eller i form av fenolaminoformaldehyd-co-kondensater. Eksempler påppassende arainoforbindelser er di cy andi amid, urinstoff og urinstoff-derivater, og triaziner som f.eks. melamin, melaminderivaterr, bensoguanamin og beslektede forbindelser. Mengden av aminoformaldehyd kondensat er foretrukket slik at molforholdet mellom aminoforbindelser og fenol ikke overstiger 30% (dvs. 30 moldeler aminoforbindelse pr. 100 moldeler fenol).

Resolharpiksene fremstilles ved å kondensere den spesielle fenol med det spesielle aldehyd i molforholdet 1.3 til 2.5 mol aldehyd pr. mol fenol, spesielt 1.5 til 2.0 mol aldehyd pr. mol fenol.

Kår fenolaldehyd-kondensatene modifiseres ved tilsetning av amino formaldehyd-kondensater, bor aminoforbindelse sformaldehyd-forholdene for de sistnevnte være innenfor folgende molgrensers Urinstoff (eller urinstoffderivater): forraaldehyd - lsl.5 til Is3.0;

Melaiaitti (eller melaminderivater) eller andre triazinforblndelsers formaldehyd - lsl.5 til Is 6.0;

Dicyandiamid : formaldehyd - ls1.0 til 1:2.0.

Hvis den modifiserende aminoformaldehydtilsetning er tilstede som et ko-kondensat med fenolaldehyd kondensatet, bor det samlede molforhold mellom aldehyd og fenol pluss arainoforbindelser være slik at det kan representeres aritmetrisk som separate forhold fenol:aldehyd og aminoforbindelsesformaldehyd som faller innenfor de ovenstående grenser.

Fenolaldehyd-resolharpiksen bor fremstilles ved en alkalisk kondenseringsmetode, idet man passende anvender hydroksydet, oksydet eller karbonatet av et alkalimetallene (gruppe IA i det periodiske system), eller en blanding av disse som kondensasjons-katalysator. Sn passende katalysator er natriumhydroksyd.

Mengfen av alkalikatalysator bs£r være slik at mengden av katalysator, eller et produkt avledet fra denne (f.eks. alkalimetallsaltet oppnådd ved noytralisering av katalysatoren), i harpikssirupen (inklusive glykol) ikke overstiger 2.5 vektprosent. Mengden av katalysator er generelt ikke mer enn 1.5 vektprosent basert på vekten av anvendt fenol (ikke mer enn 1.8% i tilfellet av en substituert fenol), og foretrukket mellom 0.6 og 8% på samme basis.

Resolharpiksen nøytraliseres foretrukket umiddelbart etter fremstillingen, f.eks. med melkesyre, selv om dette ikkerer helt nodvendig. Vanlig vil glykolen blandes sammen med resolharpiksen etter dannelsen av den sistnevnte. Det er imidlertid mulig,

å innblande glykolen under kondenseringen av fenol og aldehyd (eller ko-kondenseringen som omtalt tidligere) for å fremstille resolharpiksen. I alle fall innblandes glykol i harpiksblåndingen i en mengde, basert på innholdet av ikke-flyktige bestanddeler i

harpikssirupen ("harpikssirup" betyr fenolaldehydkondensatet/ ko-kondensåtet, men inkluderer ikke glykolen, syrekatalysator eller eventuelle andre tilsetninger) på 15 til 47:ivektprosent.

Den ndyaktige mengde glykol som skal anvendes bestemmes i hvert enkelt tilfelle ut fra den bruk som er påtenkt for harpiksblandingen. Hår således f.eks. blandingen tenkes anvendt for fremstilling av "pre-pregs", er glykolen passende tilstede i en mengde på 25 til 47%, foretrukket 26 - 38%, og mest foretrukket 30 - 34%, basert på v åleten av de ikke-f lyktige bestanddeler av harpikssirapen.

Innholdet av ikke-flyktige bestanddeler i harpikssirupen er foretrukket ikke mindre enn 65 vektprosent av sirupen. ETår imidlertid føarplkssirupen skal anvendes sammen med en hygroskopisk katalysator eller fyllstoff, kan sirupen inneholde vann utover den mengde som tillates av denne definisjon av innholdet av ikke-flyktige bestanddeler, opp til den mengde som vil bli absorbert av katalysatoren eller fyllstoffet og opp til et maksimalt overskudd på 8 vektprosent av harpikssirrjpen når en hygroskopisk katalysator anvendes og 12 vektprosent av harpikssirupen når et hydroskopisk fyllstoff anvendes. ÉJår både en hydroskopisk katalysator og et hygroskopisk fyllstoff anvendes kan disse maksimale mengder legges sammen.

Viskositeten av harpikssirupen bor være slik at viskositeten av blandingen av sirup, inklusive glykolene, og syrekatalysator ved tidspunktet for bruken ikke overstiger 250 poise ved 20°C. Selv om pH ikke er noen.vesentlig parameter for harpikssirupen, er det for maksimal lagringstid uten syrekatalysator foretrukket at pH

er omtrent 7.

Katalysatoren, dvs. herdekatalysatrren, som anvendes i forbindelse med blandingene av resolfaarpiks og glykol for å frembringe berdbare harpiksblandinger bor være en sur katalysator, og er foretrukket en sterkt sur katalysator. Eksempler omfatter oksalsyre, fosforsyre, paratoluen sulfonsyre, benzensulfonsyre,

xylen sulfonsyre, svovelsyre, saltsyre og blandinger av disse syrer. En typisk blanding omfatter fosfor-syre, oksalsyre og p-toluen sulfonsyre. Mengden av syrekatalysator som tilsettes til den

glykolholdige harpikssirup er ilike kritisk, men den tilsatte mengde bor være slik at pH i harpikssirupen reduseres til 2.0 eller mindre under den etterfølgende herde-reaksjon.

Som nevnt ovenfor avhenger den noyaktige sammensetning av harpiksblandingen i stor utstrekning av den spesielle bruk de er tiltenkt, og det er funnet at ved å variere mengden av glykol i blandingen er det mulig å variere viskositeten i harpiksen i en

slik grad at den kan brukes som f.eks. en harpiks for laminering

av glassfiber, impregneringsharpiks (for dannelse av "pre-pregs"), stopeharpiks eller en harpiks for formpressing.

Typiske harpiksb&andinger omfatter de folgende komponenters

(a) en fenolaldehyd resol (alkalikatalysert og eventuelt noytralisert)/ vannblanding, passende en opplosning med 75 - 76 % faststoffinnhold.

<b) en glykol i en mengde på fra 15-47 vektprosent baserttpå innholdet av ikke-flyktige bestanddeler i (a)s

(c) en sur kateiysator, som lean være en latent katalysator.

Egnede katalysatorer omfatter syrer og syresalter som f.eks. benzensulfonsyre eller 67% p-toluen sulfonsyre (i mengder opp til 20 vektprosent basert på vekten av (a)), fosforsyre ( i en mengde på opp til 15% av 70% fosforsyre basert på (a)$, svovelsyre il en mengde på opp til 8% av 30% H^ SO^ basert på (a)), eller oksalsyre; (d) vann og andre flyktige materialer, i en mengde som ikke overstiger 35 vektprosent basert på vekten av komponent (a). Denne flyktige komponent inkluderer alt vann og andre flyktige materialer (f.eks. formaldehyd og uomsatt fenol) som er tilstede i resol-losningen, og alt vann som er tilstede i glykol og katalysator.

Til å begynne med, som forklart ovenfor, kan resinharpiks-blåndingen inneholde mer enn denne mengde av flyktig material, f.eks. når det skal dannes "pre-pregs", men innholdet av flyktige komponenter bor reduseres for formpressingen finner sted. I enkelte tilfeller, f.eks. når det anvendes en stor mengde fyllstoff, f.eks. 25 vektprosent basert på (a), kan vannmengden i blandingen okes over den mengde som tillates i henhold til den ovenstående definisjon, f.eks. med opp til 12 vektprosent, basert på (a), hvis overskuddet av vann absorberes av fyllstoffet.

I tillegg til det urinstoff som kan foreligge i form av urinstoff-forraaldehydkondensat, eller som et ko-kondensat mad fenolaldehydkondensatet, kan harpiksblandingen inneholde urinstoff tilsatt som monomert urinstoff etter kondensasjonsprosessen. JKtengde urinstoff tilsatt på denne måte bor ikke overstige 10 vektprosent, basert på fenolaldehydkondensatet, eller aminomodifisert fenol-aldehydkondensat eller fenolaminoformaldehyd ko-kondensat, for tilsetningen av glykol.

Blandingene kan også inneholde en andel av en ellereflere av forbindelsene raelamin, di cyan di amid og beslektede forbindelser.

Blandingene vil vanlig bli levert til konsumenten i to deler, hvorav den ene inneholder komponent (a) og den annen komponent (c), med mindre katalysatoren (c) er en latent katalysator, hvor da blandingen kan fremstilles i en samlet del. Komponentene (b) og (d) kan inkluderes i den del av blandingen som inneholder komponent (a), eller i den del av blandingen som inneholder komponenten (c),

eller de kan fordeles mellom de to deler av blandingen.

For harpikser som er særlig egnet for fremstilling av "pre-pregs" eller blandinger for lavtrykks-formpressing, er glykolkomponenten (a) passende tilstede i en mengde på 20 til 35 vektprosent, f ^cs.

22 til 27 vektprosent basert på vekten av (a), og katalysatoren eller katalysatorldsningen er passende tilstede i en mengde på

0.5 til 14 vektprosent, foretrukket 2 til 7 vektproseStfii, regnet på samme basis. Disse harpiksblandinger kan herdes i en hvilken som helst onsket utstrekning, ved en passende styring av tiden og/eller temperaturen for herdingen, og kan anvendes med fordel ved impregnering av matter av glass eller andre materialer for å danne "pre-pregs".

Ved fremstilling av blandinger for formpressing av store gjenstander og ark kan fyllstoffet f.eks. være fibre av glass, asbest eller andre syrebestandige fibre, glimmer eller leire. Fyllstoffene,

når disse anvendes, kan være tilstede i samme mengder som dem de vanlig er tilstede i kjente blandinger for formpressing av store gjenstander og ark. Det er imidlertid et vesentlig trekk at blandinger med ønskelige egenskaper kan sammensettes uten fyllstoffer, eller med bare små mengder 5s£eks. bare 5% regnet på resolvekten) av fyllstoffer.

Da harpiksene f6r endelig herding har flyteegenskaper og boyelighet som for termoplastmaterialer, kan de "pre-pregs" og blandinger for formpressing av store gjenstander og ark som er dannet fra harpiksene formes med teknikk med lavt trykk og lav temperatur som f.eks. "blåseforming" og vakuumfonning, som normalt forbindes med termoplastiske materialer. Det er enkelte ganger dnskelig at gjenstander som er formpresset fra fenolharpikser skal være av en brennbar natiar. Det er mulig å oppnå slik brennbarhet av gjenstandene som er forrapresæt fra harpiksene sied i harpiksblandingen å inkludere en begrenset mengde av en alkoTiol, et ketom eller en ester. Egnede alkoholer omfatter metylalkoho1, etylalkohol, propylalkohol og butylalkohol, egnede ketoner omfatter aceton og metyletylketon, og egnede estere omfatter etylacetat, og disse kan inkluderes i harpiksblandingene i opp til 10 vektprosent,

passende 4 til 10 vektprosent, basert på den totale vekt av blandingen.

Evnen for de nye harpikser til å flyte, og fdlgelig være egnet som stopeharpikser, gjor dem nyttige for belegging av gulv. De kan således spres eller bringes til å flyte" ut på et gulvunderlag på omtrent samme måte som cementmortel bres ut, og de vil etter hvert herde til å gi et tiltrekkende, fast og dimensjonsstabilt gulv.

En annen nyttig anvendelse av de nye harpikser er ved fremstilling

av konstruksjonsmaterialer fra arkformede fibermaterialer som f.eks. fiberplater. Disse fremstilles fra trefibre og et fordelaktig material kan fremstilles ved å blote en plate, f .eies. en trefiber-plate, i en opplosning av harpiks inneholdende en sur katalysator

feom kan være en latent katalysator) i opp til 24 timer inntil det er oppnådd et innhold av harpiks-faststoffer på omtrent 15 vektprosent basert på vekten av fibre. Den impregnerte plate fjernes fra 15sningen og får renne av, og blir så delvis herdet, så langt som "B"-trinnet hvor harpiksen ikke lenger er klebrig. Platen kan så anbringes i en presse og harpiksen herdes fullstendig. Trykk behover ikke anvendes, men presseplatene hjelper til med å gi platen en pen overflate. På grunn av det forhold at harpiksen ikke er klebrig i det nevnte "3"-trinn, vil platene ikke kfebe til presseplatene, og dette er en stor fordel i sammenligning med plater impregnerte med vanlige harpikser, som gjerne vil klebe til presseplatene.

Da hoye temperaturer og hoye trykk ikke trenges for plater impregnert med de nye harpikser, opptrer det ingen gass-dannelse (dvs. utvikling av gassbobler) og produktet vil folgelig ha en overlegen kvalitet. Produktet er således en meget hård, ikke spro, lett bearbeidbar plate.

Ved et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, når blandingene sammensettes slik at don endelige herding av formpress-stykket gjennomfures ved herding av resolen i nærvær av minst 4 vektprosent av resolen av urinstoff eller et urinstoffderivat og/eller melamin og/eller dieyaidiamid og/eller et uirinstoff-, melamin- og/eller dicyandiamid-aldehydlcondensat, og minst 5 vektprosent av resolen av en organisk reduserende syre og/eller fosforsyre eller et av . dennes derivater, er det resulterende formpress-stykke omtrent fargelQst og forblir fargelost med tiden.

Egnede organiske reduserende syrer er f.eks. oksalsyre, melkesyre og salisylsyre enten alene éi&ér i 'kombinasjon med fosforsyre eller et av dennes derivater. Videre kan små mengder av sterke syrer, f.eks. 1 til 5 vektprosent av resolen, som f.eks. svovelsyre eller paratoluensulfonsyre, tilsettes for å påskynde herdingen. Disse syrer er oppldselige i dipropylenglykol og kan lett innblandes i reaksjonsblandingen i losning i denne glykol.

Oppfinnelsen skal nå illustreres ved hjelp ali folgende eksempel-vise utforelsesformer.

Eksempel 1

Fenol (1 mol) og formaldeh<y>d(2 mol) ble kondensert i et vandig medium med omtrent 80°C under anvendelse av 0.8 vektprosent av fenolen av natriumhydroksyd til å gi en resolharpiks, idet alle komponenter som ble tilsatt eller skulle tilsettes var i det vesentlige fri for metallioner, dvs. at de ikke inneholdt mer enn 5 deler pr. million av fargegivende metallioner. Vannet ble fjernet

ved avdestillsring under vakuum og pH i blandingen ble så regulert

til 6.5 og dette ga en resollosning med 75% faststoffer med en viskositet på omtrent 40 poise ved 15°C. Deretter ble 25 vektprosent av resolen (dvs. 33% basert på innholdet av ikke-flyktige bestanddeler) dipropylenglykol tilsatt etterfulgt av 6 vektprosent av resolen av urinstoff, 15 vektprosent av resolen av en 33%

losning av oksalsyre i alkohol og omtrent 8 vektprosent av resolen av en 50% 15sning av paratoluensulfonsyre i vann. Den resulterende blanding kunne herdes ved 60°C til å gi en hård termoherdet harpiks som var omtrent fargelSs og som ble funnet å forbli farge-los i lang tid.

Eksempel 2

Harpiksene kan også anvendes ved formpressing ved lave trykk og temperaturer på grunn av at delvis herdede blandinger med relativ lav viskositet kan fremstilles.

En resolldsning ble fremstilt som i eksempel 1 inneholdende 75% faststoffer og mesl en viskositet på 20 poise ved 15°C. Deretter ble dipropylenglykol tilsatt i en mengde av 25 vektsprosent av resolen (dvs. 33% basert på innholdet av ikke-flyktige bestanddeler) og en andel av asbestfiber-fyllstoff etterfulgt av 5 vektprosent av resolen av en 65% losning av paratoluensulfonsyre i vann. Ben resulterende bladding ble delvis herdet til en begynnende geldannelse ved oppvarming. Denne gel ble så anvendt for formpressing av en gjenstand ved lavt trykk og lav temperatur. Gelen ble innfort i en formpresse og oppvarmet hvoretter den lett flot til den onskede form og ved fortsatt oppvarming herdet den til en hård termoherdot gjenstand.

Eksempel 3

For å fremstille en blanding som omtrent ikke inneholder noen sterkt flyktige komponenter og således er egnet for fremstilling av en gl ass fiber forsterket harpiksgjenstand, ble en blanding fremstilt på hoyaktig samme måte som i eksempel 1 med den unntagelse at oksalsyren ble tilsatt ved å være opplost i dipropylenglykolen og alkoholen ble utelatt.

Eksempel 4

Fenol (20 mol), melamin (3.5 mol), urinstoff (1.55 mol) o§ formaldehyd (47 mol) ble kondensert i vandig medium i nærvær av 0.5% natriumhydroksyd, beregnet på vekten av fenol, som katalysator. Ved slutten av kondensasjonen tite harpiksen avkjolt til 50°C ved

å utsettes for vakuum og sirupen ble ndyfcralisert til en pH på

6.5 ved tilsetning av melkesyre. Til denne sirup ble tilsatt 5.0% urinstoff og 17% dipropylenglykol til å gi en harpiks med et faststoffinnhold på 75% og en viskositet på 30 poise ved 20°C.

Ved hjelp av en meget spesiell utvelgelse av komponenter, «Sås. ett alkalikatalysert fenolaldehyd-kondensasjonsprodukt, et reaktivt glykol-fortynningsmiddel, og en sur katalysator for den endelige lierding av blandingen, er det mulig å fremstille en harpiksaktig formpressblanding med enestående og overraskende egenskaper.

Denne spesielle utvelgelse av komponenter har fort til en harpiks med et meget styrbart "B"-trinn hvorved harpiksen fremviser mange av de egenskaper som normalt forbindes med termoplastiske materialer. Det nevnte "B"-trinn for materialet kan varieres ved passende styring av tiden og temperaturen for herdingen, for å frembringe produkter i området fra spro til meget boyelige. Materialene kan, som det er beskrevet, anvendes som materialer for formpressing eller stoping med eller uten innblanding av fibermaterialer eller andre fyllstoffer, som overflatematerialer, som impregneringsmaterialer, f.eks. for fremstilling av såkalte "pre-pregs" og laminater. De kan formpresses og herdes med lave temperaturer og lave t ryi de. Produktene har god varmemot st ånds-evne, liten tendens til rokutvileiing,er ikke giftige, er motstands-dyktig©overfor flammegjennomtrengning og flammespredning, og tilfredsstiller den forskrift som gjelder for brifiisk standard med hensyn til overflatespredning av flammer.

En annen meget nyttig egensltap ved hårpiksblandingene er deres evne til å danne skum eller andre cellestrukturer som lean anvendes for dekorative, isolerende og leonstruksjonsmessige formål. Skorn-produkt ene kan dannes på konvensjonell måte.

Claims (1)

1. Fenolaldehyd-blanding, særlig egnet for formpressing og stoping, karakterisert ved at det omfatter et alkalikatalysert renolaldehyd-resolharpiks-kondensasjonsprodukt, en glykol og en sur katalysator, idet (a) molforholdet mellom fenol og aldehyd i kondensasjonsproduktet er fra 1 s 1.3 til 1: 2.5, (b) innholdet wz ikke-flyktige bestanddeler i harpikssirupen er minst 65 vektprosent basert på sirupen, og (c) glykolen er tilstede i en mengde av 15 til 47 vektprosent, basert på innholdet av ikke-flyktige bestanddeler i sirupen.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at fenolaldehyd-resolharpifes-kondensasjonsproduktet har et molforhold mellom fenol og aldehyd på fra 1 s 1.5 til 1 s 2.0.

3. Blanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at fenolaldehyd-resolharpiks-kondensasj onsproduktet er en fenolformaldehydiasol.

4. Blanding som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at alkalikatalysatoren sem anvendes ved kondenseringsreaksj onen er hydroksydet, olesydet eller karbonatet av et alkalimetall.

5. Blanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at alkalikatalysatoreis er natriumhydroksyd.

6. Blanding som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at glykolen er en forbindelse med den generelle formel HOXOH, hvori X er en toverdig hydrokarbonkjede eller en toverdig hydrokarofonkj ede avbrutt av ett eller flere hetero-atomer, eventuelt substituert på ett eller flere av karbonatomene med en alkylgruppe, en arylgruppe, en alkarylgruppjs/ .en aralkylgruppe, en alkoksygruppe, en aryloksy-gruppe eller et halogenatom, eller en eter derav.

7. Blanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at glykolen er dipropylenglykol.

8. Blanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at gly7colen er etylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, monopropylenglykol, tripropylen-glykol, butylenglykol, en polyetylenglykol, en polypropylen-glykol, eller monoglyceryl kresyleter.

9. Blanding som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at den også inneholder et aminof ormaldehyd kondensat.

10. Blanding som angitt i krav 9, karakterisert ved at aminof ormaldehyd kondensatet er tilstede i form av et ko-kondensat med fenol-aldehyd-resolharpiksksndensatet.

11. Blanding som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at den også inneholder minst en av substanåene urinstoff eller et urinstoffderivat, melamin eller dicyandiamid.

12. Blanding som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at innholdet av ikke*' , flyktige bestanddeler i harpikssirupen er minst 75 vektprosent.

13. Blanding som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at den sure katalysator er en sterk syre.

14. Blanding som angitt i krav 13, karakterisert ved at den sure katalysatoren er en eller flere av substansene oksalsyre, fosforsyre, toluen-sulfonsyre, svovelsyre, saltsyre, bensensulfonsyre eller sylen-sulfonsyre.

16. Blanding som angitt i krav 1-14, karakterisert ved at den også inneholder et forsterkende fyllstoff. ; 16. Blanding som angitt i krav 15, karakterisert ved at fyllstoffet er et fiberformet fyllstoff.

17. Blanding som angitt i krav 1 - 16, karakterisert ved at den også inneholder en mindre andel av en alkohol, et keton eller en ester.

18. Blanding som angitt i krav 17, karakter! sert ved at alkohol, keton eller ester er tilstede i en mengde på 4 - 10 vektprosent basert på den totale velet av blandingen.

19. FSnolaldehyd-harpiksblanding omfattende et kondensasjonsprodukt fremstilt ved alkalisk kondensering av en fenol, et aldehyd og en glykol, og en sur katalysator, idet molforholdet mellom fenol og aldehyd i kondensaronsproduktet, innholdet av ik&e-flyfetige bestanddeler i harpikssirupen, og den mengde av glykol som anvendes er som angitt i krav 1.

20. Fremgangsmåte for fremstilling av en formpresset gjenstand, karakterisert ved at en blanding som angitt i krav 1-19 formes i bnsket form og kondensasjonsproduktet herdes.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at kondensasj onsijrcoduktet herdes i nærvær av minst 4 vektprosent av kondensasjonsproduktet av urinstoff og/eller melamin og/eller dicyandiamid og/eller et urinstoff-melamin- og/eller dicyandiamid-aldehydkondensat og minst 5 vektprosent av kondensasjonsproduktet av en organisk reduserende syre og/eller fosforsyre eller et av dennes derivater.