NO742262L

NO742262L -

Info

Publication number: NO742262L
Application number: NO742262A
Authority: NO
Inventors: F Mesek
Original assignee: Johnson & Johnson
Priority date: 1973-07-09
Filing date: 1974-06-20
Publication date: 1975-01-10
Also published as: FI209374A7; DK364574A; US3952124A; PH13343A; AT355539B; ES427933A1; CH570494A5; JPS5048269A; CA1037368A; AU7100374A; FR2236434A1; NL7409269A; ATA562474A; GB1473882A; SE7408942L; BE817460A; DE2432723A1; BR7405615D0; ZA744355B

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av flerlagsvevnad.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret ikke-

vevet bane og en fremgangsmåte for fremstilling av slike baner. Banene som fremstilles ifølge den nye fremgangsmåten er fortrinnsvis fremstilt av lange og korte fibre, d.v.s. lange tekstilfibre og papirmasse-fibre, med banens fibre tilfeldig orientert og anordnet slik at banen får forskjellige konsentrasjoner av lange og korte fibre i forskjellige partier av banetykkelsen.

Fibre klassifiseres vanligvis etter lengden, idet forholds-vis lange eller tekstilfibre er lengre enn ca. 6,35 mm og vanligvis mellom 12,7 og 63,5 mm lange. Betegnelsen "lange fibre" refererer seg her til tekstilfibre med større lengde enn 6,35 mm og fibrene kan være av naturlig eller syntetisk opprinnelse. Betegnelsen "korte fibre" refererer seg her til papirmasse-fibre,

som tremassefibre eller bomulls-linters med lengder under ca.

6,35 mm. Skjønt det er på det rene at korte fibre vanligvis er betydelig rimeligere enn lange fibre, er det også i mange tilfelle på det rene at det er ønskelig å forsterke et produkt av korte fibre ved å inkludere en blanding av lange fibre i produktet.

Ikke-vevede materialer er stutlkturer som vanligvis består av en samling eller bane av fibre, som er ført sammen tilfeldig eller systematisk med mekaniske, kjemiske eller andre hjelpemidler. Disse materialer er velkjente og har i løpet av de siste 25 år fått stor betydning på konsumentmarkedet, det industrielle marked og på sykehusområdet. Typiske anvendelsesformål på sykehusområdet er sykehushetter (hospital caps), smekker til bruk ved tannbehandling, øyetamponger, skjørt, håndklær, lommetørklær, bånd, poser, gardiner, manufakturvarer etc.

Det kan oppnås betydelige omkostningsbesparelser i en ikke-vevet bane ved bruk av korte fibre. På grunn av den lave strekkfasthet av baner som er frsmstilt av korte fibre, er det upraktisk bare å benytte seg av slike korte fibre. Følgelig har tidligere kjente baner av korte fibre vært uønskelige i handelen, ikke bare på grunn av deres ringe strekkfasthet, men også på grunn av den økende støvingseffekt som oppstår når enkelte fibre skilles fra banen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en kombinert bane som bibeholder de fordelaktige funksjonelle særtrekk at den er behagelig å ta på, har god strekkfasthet som gir dimensjonen stabilitet og baneintegritet, samtidig som den er rimelig.

Banen ifølge foreliggende oppfinnelse dannes av to halvdeler, som er bundet sammen som laminat for dannelse av en sammensatt bane. En halvdel dannes av lange fibre og korte fibre i en gitt gjennomsnittskonsentrasjon. For at banen skal bli behagelig å ta på og få godt fall, omfatter en flate av den ene halvdelen en blanding av lange og korte fibre, som er anriket med lange fibre i forhold til gjennomsnittskonsentrasjonen. For at omkostningene skal reduseres til et minimum, omfatter den andre flaten av nevnte første halvdel en blanding av lange og korte fibre som er anriket med korte fibre i forhold til gjennomsnittskonsentrasjonen. Innenfor nevnte

halvdel avtar konsentrasjonene av lange og korte fibre med økende

avstand fra de respektive anrikede flater, slik at det dannes et overgangsparti i første halvdel av banen. Reduksjonen i fiberkonsentrasjoner fra den ene flate til den andre skjer tvers gjennom banen, slik at det ikke forekommer noen skarp grense mellom en konsentrasjon og en annen og slik at konsentrasjonen av spesielle fibre ved enhver dybde er lavere enn konsentrasjonen på en dybde som ligger nærmere den ene flaten og høyere ved en dybde som ligger nærmere motstående flate, skjønt ikke nødvendigvis i samme forhold. En andre halvdel er bundet til den kortfiber-anrikede flate av første halvdel og utmerker seg ved en ytterflate, motstående den bundne flaten, som har større strukturell stabilitet enn den kortfiber-anrikede flate for første halvdel. På denne måte er den sammensatte bane ifølge oppfinnelsen forsynt med to ytterflater som har betydelig strukturell integritet, men med et indre parti av rime-lige korte fibre. Ved en foretrukket utførelsesform er andre halvdel lik første halvdel og bundet til denne i et speilbildeforhold.

Halvdelene ifølge foreliggende oppfinnelse kan dannes konvensjonelt ved en luftleggings-teknikk og deretter bindes sammen for dannelse av den sammensatte bane. Slike teknikker er forbedret i den senere tid. Forbedringer er f.eks. angitt i US patent (US patentansøkning 108 5k6 av 21, jan. 1971 (Ruffo et al.).

En av luftleggings-teknikkene som er angitt i ovennevnte patent og benyttet som foretrukket teknikk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for dannelse av en eller begge halvdeler omfatter følgende trinn: fibre av to forskjellige typer mates til separate fiberåpningsorganer med gitte hastigheter for dannelse av en gitt gjennomsni11skonsentrasjon av lange og.korte fibre i hver halvdel, idet fibrene fra de forskjellige fiberkilder tas hver for seg, fibrene fra hver kilde får sveve i adskilte gasstrømmer og gass-strømmene rettes iallefall i begynnelsen mot hverandre og kombineres for dannelse av en kombinert bæregasstrøm. Ved gass:fiber-volum-forhold på over 12.000:1 har fibrene i de enkelte gasstrømmer tilstrekkelig innbyrdes avstand, slik at fibre i hver gasstrøm vil krysse de tilstrømmende fibre i den andre gasstrøm, hvis gasstrømmene føres sammen i en vinkel uten særlig hastighetsreduksjon, og etter avleiring.av fibrene dannes en ikke-vevet halvdel som utmerker seg ved en konsentrasjon av lang© fibre som overstiger gjennomsnittskonsentrasjonen i en flate og en konsentrasjon av korte fibre som overstiger den gjennomsnittlige konsentrasjon i den andre flate og med en overgangssone mellom flatene, slik at konsentrasjonen av lange og korte fibre gradvis avtar fra den flate som har maksimal konsentrasjon mot motstående flate. Ved denne fremgangsmåte for dannelse av de enkelte halvdeler benyttes en kombinasjon av teknikker som omfatter taklegging av fibrene under luft-leggingspro-sessen og kontrollert påføring av bindemiddel, hvilket samvirker med fordelingen av korte og lange fibre i halvdelene for opprettholdelse av strukturell integritet av laalvdelene.

De foretrukne halvdeler som kalles "overgangs"-baner, kombineres deretter ved laminering med de masse-anrikede flatene i anlegg mot hverandre for dannelse av den endelige bane ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen.

Det kan tenkes flere alternative utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, hvor det benyttes en enkelt overgangsbane som med den masse-anrikede flate føyes sammen med en andre halvdel med større strukturell stabilitet enn den masseanrikede flaten av overgangsbanen.

Blant de utførelsesformer som er av spesiell interesse er de, hvor det som andre halvdel brukes andre baner, som kan fremstilles i overensstemmelse med ovenstående patent (patentansøkning). Som angitt i nevnte patentskrift, kan flere forskjellige bahetyper fremstilles i apparater, hvor fibre fra to separate oppdelende organer bringes til å sveve i separate gasstrømmer som fører til en felles kanal, avhengig av den grad av sammenblanding av fibre som mulig-gjøres av en ledeplate i kanalen. Regulering av ledeplatens verti-kale stilling kan føre til dannelse av en av følgende baner: 1) en bane av jevnt blandet sammensetning over hele banens tykkelse eller av to forskjellige banetyper av ikke-enhetlig sammensetning over hele banetykkelsen, nemlig 2) en bane med ytterlag som består av fibre fra to forskjellige fiberkilder og,et mellomliggende lag som er en blanding.av fibrene fra hver kilde eller 3) en bane av to lag fibre fra hver fiberkilde, hvor lagene bare er sammenflettet i anleggsflaten.

Alle disse variasjoner er nyttige som den andre halvdel som skal føyes sammen med den masse-anrikede flate av en overgangsbane ifølge oppfinnelsen. Ved ikke-enhetlige produkter 2) eller 3) er det kortfiber-flaten jfioai dndre halvdel som lamineres med overgangsbanen, slik at flaten med de lengre fibre forblir en ytterflate

etter laminering.

I tillegg til. de ovennevnte produkter som kan brukes som andre halvdel omfatter oppfinnelsen også k) et lag fremstilt utelukkende av lange fibre og 5) et lag fremstilt utelukkende av tremassefibre. Førstnevnte utførelse 4) er ikke foretrukket fordi den er kostbar og sistnevnte utførelse 5) er ikke foretrukket, fordi den krever ytterligere et ytterlag (som et vevet lag eller et plast-filmlag) som forsterkning og for at den ikke skal støve.

Som nærmere omtalt nedenfor, vedrører foreliggende oppfinnelse som foretrukne utførelsesformer en overgangsbane som er forbedret ved tilføyelse av en annen bane med større strukturell stabilitet enn den kortfiber-anrikede flate av overgangsbanen, slik at den resulterende, sammensatte bane har forbedrede egenskaper hva angår grep og styrke og at de korte fibres tilbøyelighet til å støve i den sammensatte banes indre derved reduseres.

Skjønt den sammensatte bane ifølge foreliggende oppfinnelse dannes av to halvdeler, skal det bemerkes at betegnelsen "halvdel" ikke nødvendigvis beifeyr at hver del er nøyaktig av samme tykkelse som den andre eller nøyaktig 50$> av den sammensatte banes tykkelse. Halvdelene kan variere hva angår deres tykkelse, men når de gjør det, bør det tynnere parti omfatte minst 20% av den sammensatte banes totale tykkelse.

I tegningen er noen utførelseseksempler av oppfinnelsen<g>jengitt. Fig. 1 viser et forenklet, skjematisk oppriss av en foretrukket utførelsesform av produksjonslinjen for fremstilling av en bane ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forstørret tverrsnitt av banen, tatt etter linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 og k viser forstørrede tverrsnitt av halvdelene, tatt etter linjene 3-3 og k- k i fig. 1. Fig. 5-7 viser forstørrede tverrsnitt som illustrerer alternative utførelsesformer av en halvdel som kan erstatte halvdelen ifølge fig. h. Fig. 8 viser et forstørret tverrsnitt av ytterligere en utførelsesform av hele den sammensatte bane som egner seg for et spesielt formål.

Skjønt foreliggende oppfinnelse kan omfatte utførelses-former av mange slag, er det i tegningen vist og nedenfor nærmere omtalt en forétrukket utførelsesform av oppfinnelsen og modifikasjoner av denne. Disse utførelsesformer er dog ment som eksempler på oppfinnelsens prinsipp og skal på ingen måte begrense oppfinnelsen. Oppfinnelsens ramme vil bli angitt i kravene.-

Banen 10 (fig. 2) er en endelig bane fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse og dannet ved sammenføyning av to overgangsbaner (20 (fig. 3) og 20' (fig. k) . Ettersom strukturell integritet er et hovedhensyn ved dannelsen av barnene ifølge oppfinnelsen i enhver utførelsesform, føyes en overgangsbane til en annen bane på slik måte at den overgangsbane-flate som er anriket med lange eller stapel fibre danner en ytterflate i den endelige bane. Motstående ytterflate av den endelige bane har større strukturell stabilitet enn den kortfiber-anrikede flate av overgangsbanen.

Banen 10 (fig. 2) dannes fortrinnsvis under utnyttelse

av en luftleggings-prosess, f.eks. som den som er angitt i ovennevnte US patentskrift (Ruffo et al.) for fremstilling av to separate overgangsbaner som føyes sammen for dannelse av en endelig fler-sjikts-bane med motstående ytre hovedflater 12 og 12' og et midtparti lk. Overgangssonene mellom flatene 12,12' og miriifi&partiet lk utmerker seg ved avtagende konsentrasjoner av lange tekstilfibre fra flatene mot midtpartiet. Flatene 12 og 12' omfatter fortrinnsvis en større vektandel av lange tekstilfibre og en mindre vektandel korte cellulosefibre (sammenliknet med de gjennomsnittlige konsentrasjoner av disse fibre i hver overgangsbane) spredt anordnet og blandet med de førstnevnte fibre. Midtpartiet lk består fortrinnsvis av en større vektandel korte cellulosefibre og en mindre vektandel lange tekstilfibre (sammenliknet med de gjennomsnittlige konsentrasjoner av disse fibre i hver overgangsbane) spredt anordnet og blandet med de korte fibre. Det skal bemerkes at mens midtpartiet er betegnet som element lk av identifikasjonshensyn, foreligger ingen skarp grense mellom dette og flatene 12,12', idet sammenset-ningen forandrer seg gradvis.

Som vist i fig. 1, dannes banen ifølge oppfinnelsen av to overgangsbaner 20 og 20' som er luftlagt hver for seg og deretter føyet sammen ved sammenføyningsorganer 29. Etter sammenføyning be-handles banene med et bindemiddel, som en automatisk tverrbindende akrylemulsjon, for at de sammenføyede baner skal få strukturell integritet. Et bindremiddel som er blitt brukt med betydelig hell er en lateks av polyetyl-akrylat kopolymer som inneholder små mengder akryl-nitril og en tverrbindende monomer, handelsført under varemerket "HYCAR 2600 X 120<*>. Bindemidlet bør fortrinnsvis ha lav viskositet, d.v.s. en vifekositet under 5 centipoise.

Halvdelene 20 og 20' av banen 10, som omtalt ovenfor, fremstilles fortrinnsvis i overensstemmelse med den prosess som er angitt i ovennevnte US patentskrift. Hver halvdel har en gjennomsnittlig konsentrasjon av korte fibre som ikke overstiger 6,35 mm lengde. De gjennomsnittlige korte fibre har en lengde på l/l6" - 3/l6". Halvdelene fremstilles først ved posisjonene 21 og 21', som virker på samme måte og følgelig er gitt samme henvisningstall. Under beskrivelsen av fremgangsmåten vil bare en stasjon bli omtalt, men det vil være innlysende at denne beskrivelse like fullt gjelder den andre stasjonen.

Halvdelen 20 fremstilles ved at det først mates korte cellulosefibre 22 og lange tekstilfibre 23 til et fiberåpnings-

og blanfeapparat 26, som har formen av to separat roterende forrivere 24 og 25, som beskrevet i ovennevnte US patentskrift. Fibrene 22 og 23 mates frem til åpningsorganene 24 og 25 med ønsket hastighet for dannelse av en bane 20 med ønsket gjennomsnittlig fiberkonsen-trasjon. I tillegg til å åpne fiberkildene 22 og 23 og spre fibrene vil apparatet 26' også la fibrene fra hver kilde sveve i separate gasstrømmer som er rettet mot hverandre og kombineres for dannelse av enobæregasstrøm, hvor fibrene fra hver separate strøm krysser hverandre. Ved denne anordning vil fibrene fra forriveren 25 være tilbøyelig til å avleires på et oppstrøms parti av det perforerte belte 27 og fibrene fra forriveren 24 er tilbøyelige til å avleires lengre nedstrøms på de tidligere avleirede fibre fra forriveren 25. . De avleirede fibrene fortettes på beltet 27 ved hjelp av en sugeboks 35 som ved hjelp av sugevifter med stor hastighet trekker luft gjennom beltet 27 og de avleirede fibre. Hver halvdel 20 utmerker seg ved en hovedflate 12 nær beléé<t:t27, som er anriket med lange fibre og en annen hovedflate 15 som er anriket med korte fibre. Konsentrasjonene av lange og korte fibre avtar med økende avstand fra de anrikede flatene.

Banene 20. og 20' som kommer fra apparatet 26 og 26' føres av transportører 28,28' til et sammenføyningsapparat 29, hvor banene anbringes på hverandre, slik at den sammenføyde bane 10 utmerker seg

ved ytterflater 12 og 12' som er anriket med lange fibre.

Den sammensatte bane 10 føres deretter av en transportør 3P til en bindestasjon 31»hvor banen gjennom-bindes med et bindemiddel av den type som er nevnt ovenfor fra kilden 32. Bindemidlet anbringes på en flate av banen 10 fra kilden 32 og den sammensatte bane passerer over en sugekilde 33» som trekker bindemidlet gjennom banen og fjerner enhver overskytende bindemiddeloppløsning.

Den sammensatte bane 10 tørkes deretter ved å passere gjennom tørkestasjonen 40. Tørkestasjonen omfatter fortrinnsvis to trinn: a) et første trinn som skal fremme tørkevirkning gjennom hele den kombinerte banes dybde og som er skjematisk antydet ved en boks 4l og b) et andre trinn som skal påføre banens ytterflater varme og som er betegnet ved en rekke dampkanner 42 og 43 som roterer i vekslende retninger..

Under tørkingen av en bane ved varmepåvirkning av bane-flåtene gjør det seg gjeldende en tendens hos bindemiddeloppløsningen til å emigrere mot varmekilden, når vannbæreren fordamper.

Overflate-oppvarming som eneste tørkemetode kan føre til at så meget bindemiddel emigrerer at dette får en uheldig virkning på styrken av de indre deler av den sammensatte bane. Det fore-trekkes derfor at en del av oppvarmingen gjennomføres på en måte som gjør varmen tilgjengelig i banens indre, som dielektrisk oppvarming, infrarød oppvarming eller oppvarming med en sterk varmluftstrøm som fører varme inn i banens indre ved konveksjon.

De relative fordampningsandeler som oppnås i første og annet trinn avhenger av de egenskaper som ønskes i det endelige stoff. Det er ønskelig å fremkalle tilstrekkelig migrasjon til hovedflatene for at disse skal få ønsket styrke og slitasje-motstand, men ikke så meget at flatene blir harde eller stoffets midte blir så svekket at

delaminering kan skje ved vanlig bruk.

Etter at tørkingen er fullført, føres den endelige bane 10 til iidere behandling, som trykking, kutting og pakking for anvendel-sesformålet.

Ved enkelte anvendelsesformål for banen kan det være ønskelig at den er lettere å delaminere. For baner som er beregnet for slik bruk kan første tørketrinn reduseres til et minimum eller unn-væres helt for at det skal finne sted større migrering av bindemidlet til de motstående flater og mindre bindemiddel skal bli igjen i banens midtparti. For andre formål kan det på den annen side være ønskelig å fremkalle maksimal sikkerhet mot delaminering og for baner til slike formål kan første dampkannetørking reduseres til et minimum.

For noen formål kan det være ønskelig å gjennombinde hver banehalvdel for seg og deretter føye dem sammen. For dette formål vil bindestasjoner i likhet med stasjonen 31 anbringes nær tran-sportørene 28,28<*>, som selvsagt ville være perforerte belter. Ved denne apparattype vil bindestasjonen 31 fjernes og en bindemiddel-, påfører kan anbringes mellom banene 20 og 20' ovenfor sammenføynings-apparatet 29 for avleiring av bindemiddel på anleggsflåtene.

Som nevnt ovenfor, kan andre halvdel være av en av forskjellige typer så lenge ytterflaten (motstående den flate som er bundet til den tremasseanrikede flate for første banehalvdel) har større strukturell integritet enn den tremasseanrikede flate for overgangsbanen. Figurene 5-7 viser noen alternative utførelser av andre banehalvdel. - Fig. 5 illustrerer en halvdel 120 som utmerker seg ved et parti 115 med homogen tykkelse av jevnt blandede lange og korte fibre, anordnet i et lag mellom partiet 113 av korte fibre og partiet 112 av 1-ange fibre. Utførelseseksemplet ifølge fig. 5 har sammenheng med utførelsen ifølge fig. 9 i ovennevnte US patentskrift og fremstilles, når ledeplaten mellom forriverne holdes på et mellom-nivå, som vist i fig. 6 i det amerikanske patentskriftet. I denne utførelse er kortfiberdelen bundet til den kortfiber-anrikede flate av overgangsbanen 20. Fig. 6 viser en annen alternativ baneutførelse 220 for andre halvdel, som utmerker seg ved et parti 215 av korte fibre nær eh flate og et parti 212 av lange fibre nær den andre flaten. Ut-førelsen ifølge fig. 6 har sammenheng med utførelsen i fig. 10 i det amerikanske patentskriftet og fremstilles, når ledeplaten mellom forriverne holdes på et lavt nivå, som vist i fig. 7 av US patentskriftet. Denne utførelsesform er i prinsippet grensetilfellet for utførelsen ifølge fig. 5»hvor laget med jevn blanding er redusert til null tykkelse.

En tredje alternativ utførelse 320 av andre halvdel er vist i fig. 7. Banen 320 er utelukkende laget av ett enkelt lag av en jevn blanding av lange og korte fibre. Utførelsen ifølge fig. 7 har sammenheng med utførelsen ifølge fig. 8 i US patentskriftet og frem stilles, når ledeplaten mellom forriverne holdes på et høyt nivå, som vist i fig. 5 i US patentskriftet. I prinsippet utgjør denne utførelse motsatte grensetilfelle av utførelsen ifølge fig. 5, hvor det jevnt blandede lag strekker seg over hele tykkelsen av halvdelen.

Hver overgangsbane er totalt fremstilt av en gitt gjennomsnittskonsentrasjon av korte fibre, eom tremassefibre eller bomulls-lintérs .og en gitt gj ennomsnitt skonsentras j on av lange fibre, som

rayon-, polyester-, celluloseacetat-, nylon- og andre fibre. Gjennomsnittskonsentrasjonen av lange fibre kan ha varierende prosent-tall - innenfor et område fra 2% til 50%, fortrinnsvis fra 10% til 25%, hvor resten består av korte fibre - f.eks. blandinger av 25% rayonfibre og 75% tremassefibre.

Andelen av lange fibre i den anrikede flate av overgangsbanen er økt med minst 30% av den gjennomsnittlige konsentrasjon, mens andelen av lange fibre er redusert med samme mengde i den tre-massef iber-anrikede flaten. I ovennevnte eksempel, med en gjennomsnittlig konsentrasjon av 25% rayonfibre og 75% tremassefibre betyr en anrikning av minst 30% lange fibre en konsentrasjon på minst 32,5% rayon på den flaten og en konsentrasjon av minst 82,5% tremassefibre på den andre flaten.

Mens det ved den foretrukne utførelsesform benyttes to sammenføyde overgangsbaner 20 og 21, JgkåtL det bemerkes at overgangs-banene kan være forskjellige, hva angår de benyttede lange og korte fibre, gjennomsnittskonsentrasjonene, tykkelsene eller anriknings-graden i hver flate.

For enkelte formål kan det være fordelaktig å bruke forskjellige lange fibre i halvdelene ifølge fig. 3 og 4, på grunn av de forskjellige påkjenninger pa motstående sider av den sammensatte bane og de forskjellige krav som stilles til hver side. Når den sammensatte bane skal brukes som topplag i en bleie, f.eks., kan en flate (som er beregnet på å komme i kontakt med spedbarnets hud) være rik på lange rayonfibre, som gir den ønskede styrke i kombinasjon med et glatt grep). Motstående side (som skal vende mot bleiens indre) kan være rik på lange fibre av vann-uoppløselig polyvinyl-alkohol, som til tross for det ruere grep kan brukes for å fremkalle den ønskede styrke mer effektivt på grunn av materialets utmerkede binde-egenskaper. Alternativt kan stoffet være rikt på lange polyesterfibre på én ytterflate for å gi overlegen glatthet og rik på mindre kostbare lange fibre på motstående flate.

For enkelte formål, f.eks. når den endelige bane brukes

til bleier eller lommetørklær, er det ønskelig å motvirke binde-midlets vannavstøtende egenskaper. For dette formål kan et overflateaktivt stoff, fortrinnsvis et ikke-jbnisk overflateaktivt stoff, inkluderes i en bindemiddelsuspensjon. Et ikke-jonisk overflateaktivt stoff som har vist seg hensiktsmessig er polyoksyetylen sorbitan monolaurat handelsført under varemerket "Tween 20".

Ved typisk påføring reguleres bindemiddelsuspensjonen slik at den tilfører stoffet et tillegg av faste stoffer i området ca.

4-<§>-%til 9% basert på stoffets vekt, hvorav fra ca. 0,15 til ca. 0,30% utgjør mengden av overflateaktivt stoff. I baner med meget lavt antall lange tekstilfibre vil bindemiddel-mengden ligge på den høyere siden av ovennevnte område. Det skal bemerkes at ovennevnte overflateaktive stoffér modererer og reduserer vannavstøtningen som kan påføres de korte og lange banefibre av bindemidlet som binder dem til et integrert lag.

I sin mest fordelaktige form utnytter oppfinnelsen en andre halvdel som i ytterflaten har større strukturell stabilitet enn den tremasse-anrikede flate for overgangsbanen. I enkelte tilfelle kan ytterlaget av andre halvdel imidlertid forsterkes ved at det klebes til et stoff eller en plastduk. Når ytterflaten av andre halvdel har stor tremassefiberandel, kan et papir-liknende, fortettet, komprimert celluloselag utformes integrert med denne for strukturell forsterkning. Fremgangsmåten for dannelsenav det for-tettede papirliknende lag er kjent f.eks. fra US patent 3 017 304.

Ved en nyttig utførelsesform hvor det benyttes et fortettet, papirliknende lag, fremstilles to halvdeler som overgangsbaner og de tremasse-anrikede flater fuktes lett før de føres sammen for dannelse av den sammensatte bane, som deretter utsettes for sammenpressing. Derved dannes et stoff (vist i fig. 8) med en konsentrasjon av lange fibre i hver hovedflate 420 og 421, en konsentrasjon av korte fibre i det indre 412 og et fortettet, komprimert, papir-liknende celluloselag 4l6 i midtpartiet. Et slikt stoff kan med eller uten etterfølgende bindemiddel-påføring brukes som hånd-kle.

Den ikke-vevede bane ifølge oppfinnelsen, som angitt ovenfor, har fordelaktige egenskaper når den brukes som fremstilt. For enkelte formål kan den sammensatte bane imidlertid omfatte et mellomliggende produksjonsstadium og kan deles eller delamineres i to halvdeler før den endelige bruk. I produksjonslinjen, hvor hastighejrsgrensen bestemmes av grensen for lineær gjennom-bindings-kapasitet eller grensen for lineær tørkekapasitet, kan linjens produktivitet økes ved at det anordnes en sammensatt bane for gjennom-binding eller for tørking, hvorpå den sammensatte bane deles langs sin midtlinje for fremstilling av to halvdeler. Den bane som fremstilles ved apparatet ifølge fig. 1 er spesielt hensiktsmessig for denne produksjonstype idet de spredte fibre avleires på det perforerte beltet på takleggingsvis i banens lengderetning. Denne taklegningsvirkning fremkaller en bane som motstår deling i en retning (mot taklegningsretningen) men kan deles jevnt i taklegningsretningen. US patent 3 483 051 angir en fremgangsmåte som kan benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse for deling av den endelige bane i to overgangsbaner.

Delingen av en sammensatt bane i to adskilte banehalvdeler kan også være fordelaktig når det er ønskelig å ha et lavt binde-middelinnhold i den baneflate som er anriket med korte fibre. Som nevnt ovenfor, tenderer tørkeprosessen til å konsentrere bindemidlet i ytterflatene og en banehalvdel som fremstilles direkte (uten å være laminert til en annen bane under fremstillingen) ville ha til-nærmet like konsentrasjoner av bindemiddel i begge hovedflater. En sammensatt bane vil derimot tendere til å ha lav konsentrasjon av

bindemiddel i midtplanet og vil når den deles gi lav konsentrasjon av bindemiddel i den kortfiberanrikede flate.

Ved fremstilling av banen ifølge oppfinnelsen ved fremgangsmåten ifølge fig. 1, er boltene 20,20' beveget mot hverandre og halvdelene som fremstilles på dem føyes sammen i de frie flatene som er rike på korte fibre. Om ønsket, kan beltet 20' imidlertid anordnes slik at det beveges i samme retning som beltet 20 og fiberkildene 22' og 23' kan ha omvendt posisjon i forhold til beltebevegelsen, slik at de korte fibre primært avleires oppstrøms og er anriket i flaten som befinner seg i kontakt med beltet. I dette tilfelle vil banen som dannes på beltet 20 * taes av beltet og transporteres oppå banen som er fremstilt på beltet 20, slik at den kortfiber-ahrikede flate som opprinnelig var i kontakt med beltet 20' kommer i kontakt med den kortfiberanrikede frie flate av banen på beltet 20. I dette tilfelle vil takleggingen av fibrene på begge halvdeler være i samme retning, og dette kan være fordelaktig for visse formål.

Banen ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles på ett enkelt belte i stedet for på et par belter som beltene 20 og 20'. Fiberkildene 22' og 23' kan sammen med forriverne 24' og 25' og ledeplaten 21' flyttes slik at de befinner seg over beltet 20 noe nedstrøms for de sammenliknbare organer 22,23,24,25 og 21. I dette tilfelle vil en strøm rik på lange fibre, som er krysset over fra forriveren 25 bli avleiret først, deretter vil en strøm rik på korte fibre krysset over fra forriveren 24 avleires, så vil en strøm rik på korte fibre krysset over fra forriveren 24' avleires og til sist vil en strøm rik på lange fibre krysset over fra forriveren 25' avleires.

Det vil være innlysende for fagmannen at variasjoner og modifikasjoner av- de spesielle utførelsesformer som er omtalt ovenfor kan gjennomføres uten at man forlater oppfinnelsens ramme som angitt i kravene.

Claims

1. Ikke-vevet bane, karakterisert ved at den omfatter: to sammenføyde, gjennom-bundne halvdeler, hvor hver halvdel har en hovedflate som vender utad i banen, hvor en første ikke-vevet halvdel utmerker seg ved en gitt gjennomsnittskonsentrasjon av lange fibre og korte fibre, og hvor første halvdel har lange fibre i overskudd i forhold til nevnte gjennomsnittskonseitrasjon i en ytterflate og korte fibre i overskudd i forhold til nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i den andre hovedflate og har en overgang av fiberkonsentrasjoner mellom hovedflåtene, og en andre ikke-vevet halvdel bundet til første halvdel i den flate hvor konsentrasjonen av korte fibre er i overskudd i forhold til den gjennomsnittlige konsentrasjon, idet andre halvdel i sin ytterflate har en konsentrasjon av lange fibre i overskudd i forhold til konsentrasjonen av lange fibre ved nevnte bundne flate for første halvdel. 2. Ikke-vevet bane som angitt i krav 1, karakterisert ved at andre halvdel utmerker seg ved en gitt gjennom-

snittskonsentrasjon av lange og korte fibre og har lange fibre i overskudd i forhold til nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i en hovedflate og korte fibre i overskudd i forhold til nevnte gjennomsnittskonsentrasjon i den andre hovedflate og en overgang av fiberkonsentrasjoner mellom hovedflåtene.

3. Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at de lange fibre i første og annen halvdel er innbyrdes forskjellige. k, Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at de lange fibre i første og annen halvdel er av samme fibermateriale. 5. Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at de korte fibre i nevnte første og annen halvdel er av samme fibermateriale. 6. Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at de korte fibrene i første og annen halvdel er innbyrdes forskjellige. 7. Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at første og annen halvdel er av samme tykkelse. 8. Ikke-vevet bane som angitt i krav 2, karakterisert ved at første og annen halvdel har forskjellig tykkelse. 9. Ikke-vevet bane som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte andre halvdeler omfatter et lag som utmerker seg ved en jevn blanding av lange og korte fibre, lagt mellom et lag av korte fibre og et lag av lange fibre, idet nevnte andre halvdel er bundet til første halvdel langs kortfiber-laget. 10. Ikke-vevet bane som angitt i krav 1, karakterisert ved at andre banehalvdel omfatter to lag omfattende et første lag av korte fibre og et andre lag av lange fibre, idet andre halvdel er bundet til første halvdel langs kortfiber-laget. 11. Fremgangsmåte for fremstilling av ikke-vevet, flersjikts-bane som inneholder lange og korte fibre fra to halvdeler, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: l) dannelse av en første halvdel ved a) at en separat mengde av hver nevnte fibertype tilføres, b) at fibrene spres i en gitt gjennomsnittskonsentrasjon på steder med kort innbyrdes avstand c) at de spredte fibrene fra hver mengde bringes til å sveve i hver sin gass-strøm, d) at hver gasstrøm som bærer de svevende fibrene rettes mot hverandre, e) at gasstrømmene kombineres ved å føres sammen i en vinkel mot et felles punkt for dannelse av en enkelt kombinert gass-strøm, idet avstanden mellom fibrene i første og annen strøm er stor nok til å tillate et flertall fibre i hver strøm til å krysse fibrene i den andre strøm og f) at den kombinerte gasstrøm rettes meit en beveget perforert flate som tillater gasspassasje gjennom flaten men filtrerer fibrene og understøtter dem som en bane, hvor-ved første halvdel dannes, som utmerker seg ved korte fibre i overskudd i forhold til nevnte gitte gjennomsnittskonsentrasjon i en flate og lange fibre i overskudd i forhold til nevnte gitte gjennom-snittskonsentras jon i den andre flaten og en overgang av fiberkonsentrasjoner mellom flatene, 2) dannelse av en andre halvdel med større strukturell stabilitet i det minste i en flate, enn nevnte kortfiberanrikede flate for første halvdel, og 3) sammenføyning av nevnte annen halvdel med den kortfiber-anrikede flate for første halvdel med flaten med større strukturell stabilitet motsattvendt for dannelse av fler-sjikt-banen. 12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at andre halvdel er lik og anordnet speilvendt i forhold til første halvdel.