NO742520L - - Google Patents

Description

" Tekstavlesningsanordning for dra' taskriver''

Det finnes en rekke forskjellige trykkemekanismer som brukes i_ telegrafsystemer, databehandlingssystemer og liknende, der en eller annen komponent i skriveren eller trykkeanordningen dekker for en del av deri teksten som sist er skrevet på et utskriftafk. F.eks.

i en punktmatrisetrykkeanordning av det slag som er vist i US-patent nr. 3 670 861, gjør trykkemekanismens vogn og skrivehode det vanskelig å lese de par tegn som sist er trykket. I denne samme maskinen og i andre liknende trykkemekanismer der utskriftarket er understøttet av en valse under trykke-operasjonen, kan det strekke seg en bøylestang tvers over arket for å holde det på valsen, og

denne vil ofte tildekke den nest siste linjen eller andre deler av den sist trykkede tekst. I andre trykke-anordninger, som anvender

punktmatrise, trykkehode eller andre trykkemekanismer, kan et fargebånd dekke til hele den siste linjen av den trykte teksten.

Tildekning av den siste del av den trykte teksten tilveiebringer betydelige vanskeligheter for operatøren av trykke-anordningen. Hvis trykkeanordningen brukes til å nedtegne data som innføres ved hjelp av et tastatur som er en del av eller direkte tilknyttet trykke-anordningen, kan ikke operatøren lett bestemme om det er gjort en feil i den siste del av teksten uten å skape en diskontinuitet i operasjonen, som ved å føre fr^em utSskriftarket til en synlig posisjon. Hvis en mulig feil ganske enkelt blir ignorert, går det tid tapt ved at det er nødvendig å nedtegne en annen tekst etter at det feilaktige parti har nådd et punkt der det kan ses i trykkeanordningen. Der trykke-anordningen brukes til å- nedtegne mottatte telegrafsignaler eller andre data- . signaler som stammer fra et fjerntliggende punkt, kan ikke operatøren lett bestemme om en spesiell overføring er blitt full-ført, som i de tilfeller signalet fra det fjerne sted ikke omfatter en linjemating eller et annet passende signal for fremføring av utskriftarket til en avlesningsposisjon ved slutten av en spesiell melding. Under slike omstendigheter kan det oppstå betydelige forsinkelser av den totale operasjon før operatøren ved den mot-tagende trykke-anordningen kan bestemme om en melding virkelig er slutt, slik at utskriftarket kan føres frem til en posisjon som tillater lesning av den siste del av teksten. Hvis operatøren tar denne avgjørelsen for tidlig og fører frem arket for snart, kan resultatet bli et hull i teksten eller endog en fordreining av noe av tekstmaterialet, spesielt om maskinen gjenopptar trykkingen mens operatøren forskyver utskriftarket til en synlig posisjon.

En løsning på dette problemet som anvendes i konvensjonelle skrivemaskiner og andre liknende trykk-anordninger, er å frembringe en forskyvning av fargebåndet eller andre tildekkende komponenter på trykke-anordningen, slik at hele teksten blir avdekket ved fullføringen av trykningen av hvert tegn. Denne løsningen er ikke hensiktsmessig eller praktisk i mange trykkeanordninger, spesielt i trykke-anordninger som arbeider ved høye hastigheter, siden den innfører unødig mekanisk bevegelse og vibrasjon. Ved mangei trykke-anordninger, spesielt punktmatrisetrykkeanordninger, er de mekaniske problemer ved å bevege den dekkende delen av trykkeanordningen så vanskelige at det er nærmest umulig.

Det er derfor et hovedformål med oppfinnelsen å frembringe et nytt og forbedret tekstavlesningssystem for en dataskriver som aktiveres av signaler, av den type der en eller annen komponent slik.som skrivehode eller fargebånd, tildekker den siste linjen eller en annen del av den trykte teksten, hvilket system-forskyver utskriftarket til en tekstavlesningsposisjon hver gang inngangssignalet blir avbrutt og tilbake til en trykkeposisjon hver gang inngangssignalet blir gjenopptatt.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe et nytt og forbedret tekstavlesningssystem for en signalaktivert dataskriver som ikke påvirker den normale kontinuerlige drift av skriveren og som tillater en høy effektiv arbeidshastighet for skriveren.

Et spesielt formål med oppfinnelsen er å frembringe et nytt

og forbedret tekstavlesningssystem for en signalaktivert dataskriver som tillater full lesning av den siste del av den trykte tekst på ethvert tidspunkt som trykkingen avbrytes, selv om avbrytelsen

er relativt kort, uten å forvrenge eller forstyrre tekstens utseende.

Et spesielt formål med oppfinnelsen er å frembringe et nytt

og forbedret tekstavlesningssystem for en signalaktivert dataskriver med høy hastighet, som har en forholdsvis enkel og økonomisk konstruksjon, som ikke krever noen mekaniske forandringer av skriveren, og som tåler langvarig drift med .lite eller intet vedlikehold og utgifter.

Oppfinnelsen er følgelig rettet. mot en tekstavlesningsstyring for en dataskriver for trykking av et datatekstsymbol på

et utskriftark som respons på et inngangssignal som omfatter en rekkefølge av kodeord som representerer symboler som skal trykkes eller ikke-trykkfunksjoner for skriveren, av den type som omfatter et datalager for registrering av inngangssignalet, en trykke-mekanisme som reagerer på data régistrert i datalagret ved å nedtegne symboler på et utskriftark, og midler til forskyvning av utskriftarket mellom en trykkeposisjon i hvilken en eller annen komponent i skriveren dekker en del av den sist trykte teksten på utskriftarket, og en tekstavlesningsposisjon der den siste del av teksten er synlig. Tekstavlesningsstyringen omfatter en avlésningsdetektor koplet til datalageret, for frembringelse av et avlesningssignal som indikerer fravær av et kodeord i et utgangsnivå i datalageret,

og en trykningsgjenopptakningsdetektor koplet til datalageret.og til•avlesningsdetektoren for å frembringe et trykningsgjenopptaknings-signal som indikerer registreringen av et kodeord i utgangsnivået

tildatala<g>eret etter at utskriftarket er blitt forskjøvet til sin tekstavlesningsposisjon. Tekstavlesningsstyringen omfatter videre midler for å tilføre avlesnings- og trykkegjenopptakningssignalene til forskyvningsanordningen for utskriftark for å påvirke forskyvningsanordningen til å forskyve arket til sin avlesningsposisjon og for å tilbakeføre arket til sin trykkeposisjon. Figur 1 er en perspektivskisse av en høyhastighets punkt-matrisedataskriver av det slag hvor tekstavlesningssystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse er særdeles anvendelig. Figur 2 er et forenklet riss av trykkemekanismen til

skriveren på figur 1, med deksler fjernet og tastaturet utelatt.

Figur 3 illustrerer formen av de tegn som trykkes av

skriveren på figur 1 og 2.

Figur 4 er et blokkskjema over et styresystem for

skriveren på figur 1 og 2, innbefattet en tekstavlesningsstyring i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, og

Figur 5 er et detaljert skjematisk logikkskjerna av en form

av tekstavlesningsstyringen innbefattet på figur 4.

Figurene 1 og 2 illustrerer en høyhastighets trykkemaskin 10, omfattende en telegrafsender og -mottaker, der tekstavlesningsstyringen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes med betydelige fordeler.Trykkeanordningen 10 frembringer tegn i punktmatriseform som vist på figur 3.

Trykkeanordningen 10 omfatter en bunnramme 11 med to vertikale rammeorganer 12 og 13 festet til motstående sider av bunnrammen (figur 2). En.valse 14 er montert på en roterbar aksel 15 som strekker seg mellom de to siderammeorganene 12 og 13. En knott 16

er montert på den ene enden av akselen 15 for å muliggjøre manuell dreining av valsen 14 (figur 1 og 2).

Som man ser best på figur 2 så er det på frontenden av trykkeanordning 10 montert en vognføringsskinne 17 som strekker seg tvers over trykkeanordningen parallelt med valsen 14. En trykkehodevogn 18 er montert på føringsskinnen 17 og er forbundet med endene av et vogninnstillingsbånd 19. Båndet 19 er fortrinnsvis et fortannet bånd av den type som er kjent som et tidsinnstillingsbånd. Den høyre side av båndet 19 strekker seg rundt et drivkjedehjul 21 montert på en aksel 22 som stikker opp fra trykkeanordningens bunn.11. Den motsatte siden av båndet 19 er i inngrep med et annet kjedehjul 23 som er montert på en vertikal aksel 24 ved den venstre side av bunnen 11.

Kjedehjulsakselen 22 er forbundet med en skive (ikke vist) som står i inngrep med en drivrem 25. Drivremmen 25 strekker seg rundt et drivhjul 26 som er montert på akselen til en reversibel skrittmotor 28, heretter referert til som vogndrivmotoren. Vogndrivmotoren 28 er en reversibel motor som dreies en diskret rotasjonsvinkel hver gang en elektrisk signalpuls blir tilført motorensCyiklinger. Der er to margstyrebrytere 31 og 33 montert på rammen 11 i slike stillinger at de aktiveres av vognen 18 (figur 2). Bryter 31 er plassert ved den venstre side av trykkeanordningen 10 og bryter 33 ved den høyre side.

Trykkeanordningen 10 omfatter også en linjematingsakt-ivator 34 som er montert i trykkeanordningens venstre bakre hjørne, på

rammen 11, som vist på figur 2. Aktivator 34 kan omfatte et par solenoider, men utgjøres fortrinnsvis av en reversibel skrittmotor,

noen ganger heretter kalt linjematingsdrivmotoren, som er maken til vogndrivmotoren 28. Det er tilveiebrakt en drivkopling mellom linjematingsdrivmotoren 34 og valsen 14, i den viste utførelsesform omfatter denne drivkoplingen et tannhjul 35 montert på utgangs-akselen til motor 34 i inngrep med et sylindrisk tannhjul 37 som er montert på valseakselen 15. Mesteparten av drivmekahismen for trykkeinnretningen 10 som er vist på figur 2, er omgitt av et deksel 38 som vist på figur 1. Dekselet 38 er- forsynt med en stor oppad-rettet åpning 39 gjennom hvilken valsen og en del av trykkemekanismen kan ses. I en praktisk konstruksjon er åpningen 39 dekket med en gjennomsiktig plate for å beskytte trykkemekanismen.

En rull med utskriftårkmateriale 41 er montert på baksiden av trykkeanordningen 10, som vist på figur 1. Papirarket 41 strekker seg inn i trykkemekanismen, rundt valsen 14, under en bøylestang 54 og tilbake'ut av åpningen 39 i maskindekslet 38. Den del 42 av utskriftarket-41 som stikker opp ved toppen av trykkeanordningen 10, er den del på hvilken data er blitt nedtegnet av trykkeanordningen, som antydet med referansetallet 36.

I den komplette sender og mottaker som er vist på figur 1, er trykkeanordningen 10 montert på et hus 40 for et tilbaketrekkbart elektrisk tastatur 4 3 som omfatter det vanlige sett med taster 44. Tastaturet 43 kan være opplagret for bevegelse mellom en tilbake-trukket lagringsposisjon inne i tastaturhuset 40 og en uttrukket posisjon som vist på figur 1, idet det er anvendt den monterings-konstruksjon for tastatur som er beskrevet i US-patent nr. 3 732 965. Når tastaturet 43 er trukket tilbake inn i huset 40, blir husets

front fortrinnsvis lukket med et lukningsorgan eller en dør 48.

En rekke trykkehodemagneter 51 er montert på trykkehodevognen 18 (figur 1 og 2). I en typisk trykkehodekonstruksjon anvendes det totalt sju trykkhodémagneter 51, som vist i US-patent nr. 3 729 079. Hver av trykkehodemagnetene 51 utgjør en driv-anordning for aksial bevegelse av en individuell trykkestav 52,

(figur 2). Endene av trykkestavene 52 ender i en vertikal lineær rekke som ligger i meget kort avstand fra valsen 14 ved en trykke-stasjon 53 som beveger seg longitudinelt med valsen etterhvert som trykkehodevognen 18 beveges langs føringsskinnen 17 som beskrevet i det følgende. Man vil forstå at en rekke mekaniske detaljer ved trykkeinnretningen 10 som er vist på figur 2, er utelatt.da de er unødvendig for forståelsen av den foreliggende oppfinnelse, disse kan omfatte en tilbakeføringsfjær for tilbakeføring av trykkehodevognen 18 til den venstre margen i trykkeanordningen 10 og en kopling til å frigjøre vogndriften under vogntilbakeførings-bevegelsen. Den foretrukne konstruksjon av trykkehodevognen 18, trykkehodemagnetene 51, og trykkestavene 52 er vist i (detalj i US-patent nr. 3 729 965.

Det kan anvendes slagfølsomt papir som utskriftark 41 i trykkeanordning 10. For mange anvendelser er imidlertid dette forholdsvis kostbare papiret ikke ønskelig. For slike anvendelser er trykkeanordningen 10 utstyrt med et bånd svertet med tusj eller et karbonbånd 55 som strekker seg gjennom trykkestasjonen 53, mellom valsen 14 og ytterspissene av trykkestavene 52. Endene av båndet 55 er tatt opp på spoler 56 og 57. Hvis det anvendes fargebånd er.en passende mekanisme for fremmating av bånd 55 innbefattet i trykkeanordningen.10, men er ikke vist på tegningene.

Den grunnleggende konstruksjon av trykkeanordningen .10 som

er beskrevet ovenfor, er allerede kjent, slik at [diet i denne beskrivelse bare er nødvendig med en kort forklaring av den mekaniske virkemåten til trykkeanordningen. Fjør trykkeanordningen 10 settes i drift blir som beskrevet ovenfor, papirutskriftarket 41 trukket rundt valsen 14, mellom valsen og ytterendene av trykkestavene 52. Startposisjonen for trykkehodevognen 18 er ved den venstre ende av dens bane på skinnen 17, overfor den.venstre marg-bryteren 31. For å trykke det første tegnet, som bokstaven H som er vist på figur 3, blir vognen 18 ført frem et visst antall trinn fra venstre mot høyre, idet vognen 18 drivés av sitt innstillings-

bånd 19 ved hjelp av den drivkraft som tilveiebringes gjennom motoren 28, drivrem 25, og kjedehjul 21. I den illustrerte utførelsesform brukes det åtte diskrete trinn for hvert tegn. I løpet av de første tre trinnene eller kolonnebevegelsene av vognen 18, trykkes det ikke noe på utskriftarket, papiret 41, i løpet

av vognens fem neste trinn blir det trykket et fullstendig tegn ved selektiv aktivering av trykkestavene 52. Det kunne selvsagt vært anvendt et annet format avhengig av kravene til de - symboler som skal trykkes og andre faktorer som ikke er viktige for den foreliggende oppfinnelse.

Som vist på figur 3 etterlater den innledende bevegelsen

av vognen 18 tre tomme kolonner 61, 62 og 63 foran det første trykte tegnet. I den neste kolonnen 64 blir alle sju trykkestavene 52 drevet i anslag med utskriftarket, noe som frembringer sju vertikale punktavtrykk 59. I det neste trinn.65 i vognens bevegelse blir det dannet bare ett punktavtrykk ved det fjerde, eller midtnivået. Dette gjentas i de to neste kolonnene 66 og 67.

I vognens 18 åttende trinn, blir alle sju trykkestavene 52 igjen aktivert og frembringer sju punktavtrykk i den siste kolonnen [68. Dette resulterer i dannelsen av bokstaven H som vist på figur 2.

På denne samme måten blir det dannet en hel linje med datasymboler (bokstaver, tall eller andre symboler) over utskriftarket 41 på valsen 14 (figur 1), idet vognen 18 beveges fra venstre mot høyre i alt åtte trinn for hvert enkelt symbol.

Ved slutten av hver fullført åtte kolonners bevegelse

av vognen 18 kan denne, det samme om bevegelsen omfatter trykking av et symbol eller ikke,, returneres til den venstre siden av sin bane for å begynne trykking av en ny tekstlinje på papiret 41. Vogntilbakeføringsoperasjonen kan innledes ved et kodeord, for .-vogntilbakeføring som er innbefattet i inngangssignalet, for å styre trykkeanordningen 10. En vogntilbakeføringsbevegelse kan alternativt innledes ved at vognen kommer i inngrep med den høyre grense-bryteren 33. Det vil si at bryteren 33 kan anvendes til å aktivere mekanismen for vogntilbakeføring og linjemating på fullmaktsbasis for å returnere vognen til den innledende venstre posisjon for å begynne på en ny linje og for å mate papirbåndet 41 rundt valsen 14. Før trykking av en ny linje med tekst påbegynnes, blir linjematingsdrivmotoren 34 brakt til å dreie valsen 14 ett eller flere matetrinn ved hjelp av drivkoplingen som utgjøres av tannhjulene 37 og 35, slik at et nytt linjesegment av papiret 41 blir brakt på linje med

vognen 18. Andre ikke-trykkfunksjonskoder kan være innbefattet'

i det mottatte signalet for å styre [andre funksjoner ved trykke-anordningen'.' j

Figur 4 er et blokkskjerna over det grunnleggende styresystemet 70 for trykkeanordningen 10. Inngangstrinnet i styresystemet 70 omfatter en sende-motta-styring 71 som kan anvendes

til å forbinde en inngangslogikkrets 73 til enten tastaturet 43

eller en inngangsoverføringslinje 72. Utgangen fra krets 73

omfatter en rekke datautgangskretser 74 og en signalladekrets 75, alle tilkoplet inngangsnivået i e[£j datalager 76. Datalageret 76

kan være konstruert med et enkelt lagringsnivå for registrering av bare ett kodeord som representerer ett datasymbol eller en enkelt ikke-trykkfunksjon for trykkeanordningen. Datalageret 76 omfatter imidlertid fortrinnsvis en rekke sekvensielt forbundne lagringsnivåer som er istand til å registrere et betydelig antall kodeord.

Utgangsnivået i datalageret 76 er ved hjelp av en rekke datautgangskretser 77 tilkoplet inngangen i en trykkestyrings- og tegngeneratorenhet 79. En trykketaktstyringskrets 78 er også

koplet fra utgangsnivået til datalageret 76 til inngangen av trykkestyrings- og tegngeneratorenheten 79 for å tilveiebringe

en anordning for å koordinere dens operasjoner med de operasjoner som inntreffer i datalageret 76. Det er sju utgangskretser 82 fra enhet 79 til en drivkrets 81 for trykkehodet. Drivkretsene 81

for trykkehodet omfatter på sin side et likt antall utgangskretser som er individuelt koplet til trykkehodemagnetene 51 på vognen 18.

Trykkestyresystemet 70, figur 4, omfatter også passende dekoderkretser for ikke-trykkefunksjoner som er innbefattet i en dekoderkretsenhet 83. Hver av utgangene 77 fra det siste utgangsnivået i datalageret 76 er koplet til en inngang for- funksjons-dekoderen 83. Dekoderen 83 har en vognreturutgangskrets 84 som er tilkoplet inngangen i en vognaktivatorenhet 85. Vognaktivator-enheten 85 mottar også en skrittsignalinngang fra trykkestyrings-

og tegngeneratorenheten 79 gjennom en krets 86. Vognaktivator-enheten 85 har fire utganger som er koplet til et sett vogndriv-kretser 87 som igjen er tilkoplet vogndrivmotoren 28. Både den venstre bryteren 31 og den høyre bryteren 33 er også tilkoplet vogndrivkretsene 87. En linjematingsutgang 91 fra ikke-trykk-funks jonsdekoderen 83 er koplet til inngangen av en linjematings-aktivator 92. Aktivatoren 92 har fire utgangslinjer som er koplet

gjennom linjematingsdrivkretser 93 til linjematingsdrivmotoren 34. Trykkestyringen 70 som er beskrevet så langt, er helt konvensjonell med hensyn til konstruksjon og organisering. Et inngangssignal som omfatter en sekvens med kodeord som representerer både symboler som skal trykkes og ikke-trykkfunksjoner for trykkeanordningen .10 (figur 1 og 2), blir tilført inngangslogikkretsen 73 gjennom sende-motta-styringen 71 (figur 4). Kilden for inngangssignalet kan enten være et tastatur 43 eller en overføringslinje 72. Inngangslogikk-kretsen 73 detekterer den riktige start-stopp-sekvensen for de kS.dede data og omformer dataene fra serieform til parallellform. For[~hvert mottatt kodeord blir en^rekke parallelle utgangspulssignaler og en ladepuls tilført inngangsnivået i datalageret 76 for å registrere kodeordet i datalageret. Ingen andre ytre operasjonssignaler er nødvendige for inngangslogikken 73 under normal drift av,systemet 70.

I datalageret 76 blir de parallelt registrerte data som utgjør hvert kodeord overført fra inngangsnivået til et utgangsnivå, for de fleste operasjonsmodi inntreffer denne overføringen ganske raskt. Når et fullstendig kodeord er registrert i det siste utgangsnivået i datalageret 76, blir det frembrakt, et trykketakt,-styresignal for å starte en trykkesyklus.

For hvert kodeord som representerer et symbol som skal trykkes, blir trykketaktstyresignalet ført til trykkestyrings-logikkretsene i enhet 79 [for å aktivere en indre tidsanordnings-logikk som fører et kolonnetellesignal til tegngeneratoren. Det samme trykksamordningsarrangementet frembringer et samordnings-trinnsignal til vognaktivatoren 85 gjennom krets 86. - -For et kodeord som representerer en ikke-trykkfunksjon, som blir identifisert av dekoSerkretsene 83, blir tegngeneratoren som er innbefattet i enhet 79, sperret av et passende signal som tilføres denne gjennom krets 88.

Etterhvert som hvert mottatt kodeord blir registrert i det siste utgangstrinnet i datalageret 76, blir det.samlet av dekoderkretsene i dekoderenheten 83 for ikke-trykksfunksjoner. På denne måten detekteres vognretur- og linjematingskoder, noe som frembringer passende styresignaler som tilføres vognaktivatoren 85 og linjematingsaktivatoren 92 for styring av disse funksjonene til trykningsanordningen 10. Inngangene til vogndrivkretsene 87 fra avfølingsbryterne. 31 og 33 for vognposisjonen blir (anvendt til interne logiske tilbakestillingsfunksjoner. Den grunnleggende virkemåten til styresystemet 70 er således i det vesentlige lik det system som er beskrevet i US-patent nr. 3- 719 781, til hvilket det henvises for nærmere deltaljer vedrørende den praktiske utforming av styresystemet..

Styresystemet 70 innbefatter imidlertid en logisk tekst-avlesningsenhet 101 som har et antall forskjellige innganger. En første inngang 102 til tekstavlesningslogikken 101 blir utledet fra det siste utgangstrinnet i datalageret 76. Inngang 103 til logikkenheten 101 tas fra det nest siste lagringsnivå i datalageret 76. Inngang 104 er en linjematingsinngang som er utledet fra dekoderenheten 83 for ikketrykkfunksjoner, der [den vanlige linjé-matingsforbindelsen 91 kan være utlatt. Ytterligere innganger til logikkenheten 101 kan være fremskaffet fra andre deler av styresystemet 70, avhengig av de spesielle kretser som anvendes i dette systemet 70. Et fullstendig logisk arrangement for tekstavlesningsstyringen 10 1 er i det følgende beksrevet i detalj i forbindelse med figur 5. Tekstavlesningsstyringen 101 omfatter videre minst to utgangskretser 105 og 106 forbundet til linjematingsaktivatoren 92. Ytterligere utganger for logikkenheten 101

kan også være nødvendige, som i den spesiell kretsen på figur 5.

Den logiske tekstavlesningsenh!e<_>ten 101 omfatter avlesnings-detektorer, til hvilken inngang 102 er koplet, for frembringelse-

av et avlesningssignal som indikerer fravær av et kodeord i det siste nivået i datalageret 76.Tekstavlesningsstyringen 101 omfatter videre en detektoranordning for trykkegjenopptakning som er internt koplet til avlesningsdetektoren og eksternt til datalageret ,76, for frembringelse av et trykkegjenopptakningssignal som indikerer registrering av et kodeord i et utgangsnivå i datalageret 76. Det er denne trykkegjenopptakningsdetektoren som tilføres inngangssignalet fra krets 103 som er koplet til det nest siste nivå i datalageret 76. Utgangsforbindelsene 105 og 106 blir brukt til å føre avlesningssignalet og trykkegjenopptakningssignalet til forskyvningsanordningen for utskriftarket som omfatter linjematings-aktivator 92, drivkretsene 93, linjematingsdrivmotor 34 og den mekaniske koplingen 35,37 til valsen 14.

Når det under drift ikke er lagret noe kodeord i det siste utgangsnivået i datalageret 76, blir denne tilsjtanden detektert av avlesningsdetektoren i logikkenheten 101. Hvis tilstanden vedvarer et gitt minste tidsrom, blir et utgangssignal tilført linjematingsaktivatoren 92 for å aktivere linjematingsdrivkretsene 93 ..og energisere linjematingsdrivmotor 34 til å dreie valsen 14 et eller flere bevegelsestrinn, for derved å føre frem utskriftarket 41 til en posisjon ved hvilken den siste linjen i den trykte teksten ikke lenger er dekket av fargebåndet 55, trykkehodevognen 18, bøylen 54, eller noen annen del av trykkemekanismen (se figur 1). I et typisk system blir utskriftpapiret 41 ført frem to linjematingstrinn for å komme klar av eventuelle dekkende komponenter i trykkemekanismen og anbringe papiret i en stilling der hele teksten er synlig. I e'n' gitt trykkeanordning kan på den annen side et enkelt linjematingstrinn være tilstrekkelig, eller det kan være nødvendig med tre eller flere trinnbevegelser for å oppnå denønskede avlesningsposisjon.

Når et nytt kodeord deretter når det nest siste nivå i datalageret 76, vil et utgangssignal på linjen 103 trigge trykkegjenopptakningsdetektoren i logikkenheten 101. Når dette skjer genereres det et trykkegjenopptakningssignal som tilføres linje-matingsaktivator 92 for igjen å aktivere arkforskyvningsmekanismen og bevege utskriftarket tilbake til den opprinnelige posisjon for trykning av en ytterligere del av teksten. På denne måten blir kontinuiteten i teksten ikke forandret og det innføres ikke noen overflødig linjemating så vidt formatet av den trykte tekst angår,

i forbindelse med avlesningsoperasjonen. På den annen side er den siste del av teksten alltid synlig hver gang trykkeanordningen 10

ikke er i ferd med en trykningsoperasjon.

Det er i høy grad ønskelig med en tidsforsinkelse i operasjonen av den logiske tekstavlesningsenffetén 101. Hvis trykke-anordningen 10 aktiveres fra tastaturet 43, kan det være ganske sjenerende for operatøren hvis papirarket 41 hopper frem og tilbake mellom sin avlesnings- og trykningsposisjon i de korte mellomrommene mellom skriving av de enkelte bokstaver som kan inntreffe når operatøren sakker noe på farten. På den annen side er det ikke spesielt ønskelig med en for lang forsinkelse. Vanligvis er forsinkelsen i fremføringen av arket til avlesningsposisjon, når der ikke er noe kodeord lagret i det siste utgangsnivået i datalageret 76, i størrelsesorden et halvt sekund, skjønt dette kan varieres etter som det passer hver enkelt bruker.

Som det vil fremgå av den foregående beskrivelse, vil ikke tilføyelsen av tekstavlesningsstyringen omfattende logikkenheten 101 og dens forbindelser med de andre komponentene i styresystemet 70, forstyrre den vanlige kontinuerlige drift av trykkeanordningen, og endrer ikke hastigheten av den kontinuerlige drift. Fullstendig avlfésning av den trykkede tekst blir muliggjort, hver gang trykningen avbrytes, uten hensyn til om trykningen blir styrt av et lokalt signal fra et tastatur eller fra'~et mottatt telegraf-signal. Der er ingen forvrengning eller forstyrrelse av den trykte tekst, og styringen er helt automatisk og krever ingen mekaniske forandringer av trykkeanordningen. Da logikkenheten 101 helt ut kan konstrueres med halvlederkretser, er det mulig med langvarig drift med lite eller intet spesielt vedlikehold eller utgifter,

og den-er forholdsvis enkel og økonomisk i konstruksjon.

Figur 5 illustrerer en spesiell form av den logiske

enheten 101 som kan anvendes i punktmatrisetrykkeanordninger for høy hastighet av den kommersielle type som nå. lages av Extel Corporation. I den spesielle konstruksjon åv avlesningsdetektorlogikken 101 som er vist på figur 5, omfatter inngangslinjen 102

fra det siste lagringsnivået i datalageret 76 en seriebryter 100. Bryteren 100 brukes til å kople ut tekstavlesningsstyringen 101

om ønsket, f.eks. dersom en ekstra langsom operatør bruker tastaturet 43 er det bedre å kople ut tekstavlesningsstyringen. Linje 102 ér koplet til en inngang i en monostabil krets 120 som er innkoplet for å virke som en tidsforsinkelseskrets. Tidsforsinkelseskretsen omfatter en motstand 107 koplet til den ene terminalen i den monostabile kretsen og til en strømforsyning B+ gjennom et potensiometer 108. En kondensator 109 er innbefattet i tidsforsinkelseskretsen og er koplet over to terminaler i kretsen 120.

En utgangsforbindelse tas fra den monostabile kretsen 120 til inngangen i en NAND-port 110.

Et ytterligere inngangssignal til innretningen 120 blir frembrakt fra utgangen av en OG-port 111 som har to innganger 112

og 113. Utgangen fra port 111 blir også tilført den ene inngangen av en OG-port 114. En andre inngang til port 114 tas fra inngangslinjen .102 gjennom en inverter 115. Utgangen fra port 114' blir koplet til en tidsforsinkelseskrets som omfatter en seriemotstand 116 - og en kondensator 117 som er koplet til systemets jord. Det felles tilkoplingspunktet til motstand 116 og kondensator 117 er koplet som en andre inngang til port 110.

Utgangen fra port 110 er koplet til en inverteringsinngang

i en bistabil vippekrets 118. En sette-inngang på vippen 118 er koplet til strømforsyningen B+ og den andre sette-inngangen på vippen er koplet til systemets jordpotensial. Utgangen fra vippen 118 er koplet til den ene inngangen i en NOR-port 119 som er

innbefattet i en låse-krets 121 for et papirmatingsminne omfattende en andre maken NOR-port 122. Utgangen fra port 119 er koplet til en inngang i port 122 og utgangen fra port 122 er koplet til den andre inngangen i port 119. Utgangen fra port 122 er også koplet til en linje 123 som strekker seg til de kretsene i trykke-anordningen (ikke vist) [som sperrer for vanlige trykkeoperasjoner.

Utgangen fra port 119 er også koplet til en inngang i en første mellomliggende styreport, NAND-porten 124. En andre inngang til porten 124 tas fra utgangen av en monostabil krets 125, som er nærmere beskrevet i det følgende, idet utgangen fra den monostabile kretsen 12 5 også.er koplet til en inngang i en andre mellomliggende styreport, NAND-porten 126. Utgangen fra port 126 er koplet tilbake til den andre inngangen i port 122 i papirmatingsminnets låsekrets 121 og er også koplet til en inngang i en NOR-port 127 i en andre låsekrets 128 som heretter refereres til som den bidireksjonale papirmatingsminne-lås. I låsekretsen 128 blir porten 127 paret med en andre NOR-port 129. En inngang til port 129 blir avledet fra utgangen av den mellomliggende styreport 124. Utgangen fra port 12 9 er også koplet tilbake til den andre inngangen på port 127

og utgangen fra port 127 er koplet til den andre inngangen på port 129 for å gjøre låsekonfigurasjonen fullstendig. Utgangen fra port 12 9 er også koplet tilbake til den andre inngangen til port 12.6 gjennom en tidsforsinkelseskrets som omfatter en seriemotstand 131

og en shuntkondensator 132, idet kondensatoren 132 er koplet til systemets jord.

Utgangen fra port 129 utgjør utgangskretsen 105 fra den logiske, tekstavlesningsstyre-enheten 101 til linjematingsaktivatorkretsene 92 i styresystemet 70 (se figur 4). På figur 5 er en del av linjematingsaktivatorkretsene vist, omfattende en dobbel OG-ELLER inverteringsport 134 og to bistabile vipper 135 og 136. Linje 105 er koplet direkte til en inngang på port 134 og er koplet til den andre tilhørende inngangen på port 134 gjennom en inverter 137. En utgang fra port 134 er koplet til to sette-innganger for vippen 135, en direkte forbindelse er anvendt for en av disse inngangskoplingene og den andre forbindelsen føres gjennom en inverter 138. Den inverse utgangen fra port 134 er likeledes koplet til en innretning med en direkte forbindelse og den andre gjennom en inverter 139. To forbindelser er frembrakt fra utgangene 141 og 142 på vippe 135 tilbake til port 134. Likeledes er utgangene 143 og 144 fra innretningen 136 koplet tilbake til inngangene på port 134. De fire linjene 141 til 144 tilveiebringer de nødvendige signalpulsforbindelser fra linjeraatingsaktivator-kretsen 92 til linjematingsdrivkretsene 93 som energiserer motor 34 til en linjematingsoperasjon (se figur 4).

Den logiske tekstavlesningsenheten 101, i den konstruksjon som er vist på figur 5, omfatter en ytterligere inngangslinje 145

som tilfører et tegnsluttsignal (EOC) til en inverteringsinngang i en bistabil vippekrets 146. De to normale sette-inngahgerie for vippekretsen 146 er begge koplet til strømforsyningen B+. En utgang fra vippen 146 er koplet til en inngang til en OG-port 147 hvis andre inngang er koplet direkte til inngangslinjen 145 for tegnsluttsignalet EOC. Utgangen fra port 147 er koplet til en triggerinngang for den monostabile krets 125. Den andre trigger-inngangen for denne kretsen 12 5 er koplet til systemets jord og to terminaler på innretningen 125 er koplet til en tidsforsinkelseskrets som omfatter en kondensator 148 og en motstand 14 9 som er koplet til strømforsyningen B+. Innretningen 125 virker som en monostabil krets som frembringer meget kortvarige signaler på utgangslinjen som er koplet til en inngang på hver av de mellomliggende styreportene 124 og 126.

Avlesningsstyringen 101 (figur 5) omfatter videre en låse-krets 150 for.linjematingsminnet som omfatter to NOR-porter 151 og 152. Utgangen fra port 151 er koplet til en inngang i port 152

og utgangen fra port 152 er koplet til en inngang i port 151. Portens 151 utgang er koplet til en linje 153 som strekker seg til trykketaktgiyeren i enhet 79 i sentralsystemet 70. Utgangen fra

port 152 i linjematingsminnet 150 er koplet til en inngang i en NOR-port 154 hvis utgang er koplet til en linje 155 som fører et hastighetstaktsignal til generatorkretsen 79, for bruk i en trykkéanordning og som innbefatter en trykketaktgiver med flere hastigheter.

Utgangen fra port 152 er også koplet til en inngang i en OG-port 156. Den andre inngangen til port 156 er trinnsignalet, utledet fra linje 86 (figur 4). Utgangen fra port 156 er koplet til inverteringsinnganger for begge vippekretsene 135 og 136 til linjematingsaktivatorenheten 92.

Et andré tegnsluttsignal (EOC) til avlesningsdetektorlogikken. 101 blir tilført på en linje 145A. Dette signalet EOC er det inverse av det signalet EOC som er tilgjengelig på linje 145.

Signalet EOC fra linje 145 A blir tilført vippen 118 som et . resettingssignal. Det blir også tilført hver av de to vippene 135

og 136. i linjematingsaktivatoren 92. , Dette samme signalet EOC blir tilført en inngang på en NAND-port 159. Port 159 mottar et annet inngangssignal fra utgangen av port 11? i låsekretsen 121 for papirmatingsminnet. Signalet fra utgangen av port 119 blir også tilført vippen 146 og er koplet til den ene inngangen av NAND-

porten 161." Utgangen fra port 159 er koplet til ehinnjgang på en NOR-port 166. En andre inngang til port 166 blir avledet fra utgangen av port. 147. Utgangen fra port 166 utgjør den andre inngangen til port 151 i låsekretsen 150 for linjematingsminnet.

Den andre inngangen til port 161 tas fra inngangskretsen 103 og utledes frå det nest siste nivået i datalageret 76 ■ (figur;-4) . Linje 103 er også tilkoplet den andre inngangen i port 154. Utgangen fra port 161 er koplet til en inngang i en ELLER-port 162

som har sin utgang koplet til den gjenværende inngangen i port 152

i låsekretsen 150. Den andre inngangen til port 162 blir avledet fra utgangen i en ELLER-port 163. En av de to inngangene til port 163 blir tatt fra utgangen av vippen 118 og den andre inngangen til port 163 omfatter linjen 104 (figur 4) som blir anvendt til å tilføre en linjematingsinstruks fra hovedstyre-systemet.

Ved å betrakte virkemåten til den logiske avlesnings-detektorenheten 101 i den på figur 5 viste form som en del.av styresystemet 70 (figur 4), kan det til å begynne med antas at trykkeanordningen .10 (figur 1 og 2) er opptatt med en tryknings-operas-jon aktivert av signaler fra tastaturet 44 eller' av et mottatt signal på overføringslinjen 72 (figur 4). Ved opptreden av enhver avbrytelse i inngangssignalet til styresystemet 70, nås det en tilstand der det ikke registreres noe kodeord i det siste utgangsnivået i datalager 76 (figur 4). Opptreden av denne tilstand frembringer et signal på linje 102 som føres til den tids-forsinkende monostabile innretning 120 som et triggersignal. Hvis et nytt kodeord blir registrert i det siste trinnet i datalageret før tidsforsinkelsesintervallet til innretningen 120 er utløpt (tidsintervallet er regulerbart og bestemmes av kretselementene (107-109) , vil den resulterende forandring i signalpolariteten på linje 102 effektivt tilføre et sperresignal til port 110, gjennom inverter 115 .og port 114. Under disse forhold blir ikke papirarket 41 (figur 1) ført frem til en avlesningsposisjon og tryknings- operasjonen fortsetter på vanlig måte. Som bemerket ovenfor blir tidsforsinkelsesintervallet for innretning 120 vanligvis innstilt for en størrelsesorden på et halvt sekund, men det er muligheter for variasjoner ved justering av potensiometeret 108.

Når tidsforsinkelsen til den monostabile innretningen 120 utløper, fører den et åpningssignal til port 110. Dette signalet føres som et aktiveringssignal til vippekretsen 118 medmindre port 110 er blitt sperret ved tidligere registrering av et kodeord i utgangsnivået til datalageret, som beskrevet ovenfor, eller porten 110 på andre måter sperres av signal fra port 114. Hvis trykke-vognen har beveget seg langt nok til høyre slik at den høyre marg-bryteren er blitt aktivert, blir port 110 sperret av. et signal avledet fra inngangslinjen 112 og tilført port 110 gjennom port 111

og port 114. Hvis det likeledes pågår en vognreturoperasjon i trykkeanordningen, blir porten 110 sperret av et signal som tilføres logikkenheten 101 over inngangslinjen 113, under utnyttelse av den samme grunnkretsen. I alle disse tilfellene ansees det ikke ønskelig å innlede en tekstavlesningsoperasjon.

Hver gang vippen 118 blir aktivert, som beskrevet ovenfor,

blir en tekstavlesningsoperasjon startet. Et utgangssignal tilføres fra innretningen 118 til port 152 i linjematingsminnelåsen 150, gjennom portene 163 og 162. Dette innleder en linjematingsoperasjon på hovedsakelig samme måte som et linjematingssignal på inngangslinjen 104, en vanlig linjematingsoperasjon beskrives nedenunder.

Når linjematingsminnelåsen er satt, blir et åpningssignal tilført fra port 151 via linje 153 for å starte driften av trykketaktgiveren. I tillegg blir et utgangssignal fra port 152 ført gjennom port 154 til linje 155. Dette signalet på linje 155 er et åpningssignal som holder trykketaktgijvreren i drift med høy hastighet inntil låsen 150 blir resatt. Utgangssignalet fra port 152

i låsen 150 blir også ført til en linje 171 forbundet med linjematingsdrivkretsene 93 (figur 4). Signalet på linje 171 er et åpningssignal som anvendes til å føre arbeidsspenning til drivkretsene 93. Med låsen 150 satt fører i tillegg utgangen fra port 152 et kontinuerlig åpningssignal til port 156.

Med trykketaktgiveren i drift blir en rekke trinnsignal-pulser ført til port 156 (figur 5) på inngangslinjen 86. Fordi port 156 er åpen, blir trinnpulsene ført til kretsene 135 og 136. Totalt åtte pulser er nødvendig for hver linjematingsfremføring i

et typisk system slik som den kommersielle skriveren til Extel

Corporation. Trinnpulsene som føres til vipper 135 og 136,

bringer disse innretningene til å generere en rekke utgangspulser på linjene 141-144, i forutbestemt rekkefølge, som aktiverer linjemåtingsdrivkretsene 93 (figur 4) for å enérgisere motor 34. Rekkefølgen av pulssignalene på linjene 141-144 er slik at linje-matedrivmotoren blir aktivert i en retning som fører utskriftarket frem mot en tekstavlesningsposisjon. Den fremadskridende bevegelse av arket fortsetter så lenge port 156 er åpen og trinn-signalene opptrer på linje 86.

Når tekstavlesningsoperasjonen er innledet ved aktivering

av vippen 118, blir utgangssignalet fra innretningen 118 også ført til port 119 for å sette papirmatingsminnelåsen 121.. Med låsen 121

i sin satte tilstand, fører port 119 et åpningssignal til den mellomliggende port 124, til innretning 146 og til port 161, alt som forberedelse på de derpå følgende operasjoner. Det samme signal blir tilført port 159 som et sperresignal, noe som forhindrer at port 159 slipper gjennom et signal EOC så lenge papirmatingsminnelåsen 121 forblir i sin satte stilling. Settingen av papirmatingsminnelåsen 121 fremkaller også et sperresignal på utgangen av port 122 i låsen. Dette sperresignalet føres over linje 123 til passende kretser i trykkestyringen og tegngeneratoren 74 for å sperre for vanlige trykningsoperasjoner.

Når trykketaktgiveren har gått gjennom en første hel syklus,.' blir tegnsluttsignalene fremkalt og ført til den logiske enheten 101 på inngangslinjene 145 og 145A. Inngangssignalet (EOQi på linje 145A blir ført til den bistabile vippekretsen 118 for å resette vippen. Dette medfører ikke noen øyeblikkelig forandring i kretsoperasjonen siden utgangen fra vippen 118 bare anvendes til å sette låsene 121 ogv150 og disse to låsene forblir i sine satte tilstander. Inngangssignalet EOC på linje 145A blir blokkert ved port 159, til hvilken port et sperresignal tilføres fra port 119 i papirmatingsminne-

låsen 121. Imidlertid blir signalet EOC ført til vippene 135 og

136 for å klargjøre disse innretningene for en andre operasjons-syklus.

Det første signalet EOC på linje 145, som identifiserer fullføringen av en enkel linjematingsfremføring av utskriftarket

mot tekstavlesningsposisjonen, blir ført til port 147 og blir sperret fordi det har motsatt polaritet av det tilgjengelige signal som tilføres port 147 fra vippen 146. Signalet EOC på linje 145 blir

også ført til vippen 146 som et aktiveringssignal. Den resulterende forandring i tilstanden til vippekretsen 146 forandrer• utgangssignalet fra denne innretningen, slik at port 147 vil bli åpnet ved opptreden av det neste signal EOC på linje 145. Trykketaktgiveren forblir if.clrift som angitt ovenfor, og papir f remmatingen går gjennom en andre linjematingsfremføring som respons på de fortsatte trinnsignaler som tilføres logikkenheten .101 på inngangslinjen 86.

Når en fullstendig andre linjefremføring er utført, blir et andre tegnsluttpulssignal ført til logikkenheten 101 over linje 145. Dette signalet EOC som også tilføres port 147, svarer nå i polaritet til det signal som påføres port 147 fra vippen 146 ; Følgelig blir det fremkalt et utgangssignal på port 147, og dette signalet blir ført gjennom port 166 til porten 151 for å resette lin jematingsminnelåsen 150. Med låsen 150 resatt blir åpning.s-utgangssignalet for taktgiveren på linje 153 avbrutt, noe som stanser driften av trykketaktgiver- og tegngeneratoren 79 (figur 4). Åpningsinngangen til port 156 blir også avbrutt, slik at ytterligere trinnsignaler ikke lenger kan føres, til innretningene 135 og 136 via linje 106. Dessuten blir åpningsutgangssignalet på linje 171,

til linjematingsdrivkretsene 9 3 avbrutt, slik at ytterligere trinnpulser ikke-kan tilføres linjematingsmotoren 34. På denne måten blir den fremadgående bevegelsen av utskriftarket 41 stoppet etter to hele linjematingstrinn, med arket i en tekstavlesningsposisjon som er uforstyrret av trykkeanordningskomponenter slik som vognen 18, bøylen 54, båndet 55, eller liknende (figur 1). Samtidig resetter signalet EOC fra linje 145A igjen vippene 135 og 136 for etter- ■ følgende operasjoner.

Med papiret eller andre utskriftark 41 i den ønskede tekst-avlesningsposis jon, må den logiske enheten 101 klargjøres for. en etterfølgende operasjon for å bevege utskriftarket tilbake til trykningsposisjonen.' Denne operasjonen blir innledet av.utgangssignalet fra port 147, som aktiverer den monostabile kretsen 125. .Innretningen 12 5 frembringer et kort åpningssignal som tilføres de mellomliggende portene 124 og 126. Denne åpningspulsen har ingen virkning på arbeidstilstanden til port 126 idet det har feil polaritet, men det bringer.port 124 til å frembringe et utgangssignal som tilføres port 129 i den bidireksjonale papirmatingsminnelåsen .128, og dermed bringer låsen 128 i sin satte tilstand.

Settingen av lås 128 bringer port 12 9 til å frembringe et utgangssignal som tilføres innretningen 134 i linjematingsaktiverings-kretsené 92. Innretningen 134 blir aktivert fra sin opprinnelige arbeidstilstand til en alternativ arbeidstilstand der den frembringer utgangssignaler som tilføres vippene 135 og 136 for å

bringe disse til å frembringe utgangssignaler i en annen rekkefølge for reverserende bevegelse av utskriftarket tilbake til trykningsposisjonen. Utgangssignalet fra port 129 blir også tilført den mellomliggende porten 126 etter en kort tidsforsinkelse, som et åpningssignal for fremtidige operasjoner. Bevegelsen av utskriftarket til tekstavlesningsposisjonen er nå fullført, tekstavlesningsstyre-enheten 101 er klargjort for en etterfølgende bevegelse tilbjake til trykningsposisjonen, og utskriftarket•41 forblir i teksavlesningsposisjonen inntil et nytt kodeord blir registrert i datalager 76.

Når overføringen gjenopptas på linje 72 (figur 4), eller når operatøren igjen begynner å betjene tastaturet 43, blir ytterligere kodeord tilført datalageret 76 gjennom sende-motta-styringen 71 og inngangslogikken 73. Nåjrdet første kodeordet i den nye over-føringen registreres i det nest siste utgangsnivået i datalageret 76, frembringes det et signal på linje 103 som føres til avlesnings-detektorenheten 101.

I logikkenheten 101 (figur 5) aktiverer inngangssignalet

på linje 103 port 154 til å frembringe et utgangssignal på linje 155 og igjen starte trykketaktgiveren til drift under høy hastighet..

■Det samme signalet fra linje 103 blir ført til port 161, som tidligere er blitt klargjort av utgangssignalet fra port 119 i papirmatingsminnelåsen 121. Følgelig frembringer port 161 et utgangssignal som tilføres port 152 i linjematingsminnelåsen 150 gjennom port 162, slik at låsen 150 igjen settes. Med låsen 150

satt, blir et'kontinuerlig åpningssignal ført til trykketaktgiveren gjennom linje 155 og et åpningssignal blir tilført linjematingsdrivkretsene 93 på linje 171, akkurat på samme måte som i den nettopp beskrevne operasjon for fremføring av utskriftarket til en tekst-avlesningsposis jon. Dessuten blir port 156 igjen åpnet slik at trinn-signalene fra trykketaktgiveren som mottas på linje 86, igjen tilføres vippene 135 og 136 for å frembringe en sekvens med trinnpulser på linjene 141-144. Imidlertid er rekkefølgen av signalene på linjene 141-144 nå forandret slik at linjematingsmotoren 34

(figur 4) (blir drevet i revers og papiret eller utskriftarket 41

blir beveget tilbake mot trykningsposisjonen.

Når en tilbakegående bevegelse av utskriftarket er;

ekvivalent med en fremadgående linjematingsbevegelse, men i motsatt retning, er blitt fullført, blir igjen tegnsluttsignalene tilført logikkenheten 101. på linjene 145 og 145A...Det .første signalet EOC

på linje 145 blir igjen tilført vippekretsen 146 for å aktivere vippekretsen og føre et åpningssignal til port 147. Som tidligere er imidlertid ikke åpningssignalet til port 147 fra innretningen 14 6 tilgjengelig samtidig med signalet EOC.på linje 145, og port 147

blir ennå ikke åpnet. Følgelig fortsetter den tilbakegående bevegelsen av utskriftarket som respons på den fortsatte rekken med trinnsignaler som tilføres logikkenheten 101 på linje 86.

Når reverseringsbevegelsen av arket h!ar pågått i to hele sykluser, ekvivalent med, men motsatt av to fremadgående linje-matingsbevegelser, opptrer et annet tegnsluttsignal på hver av inngangslinjene 145 og 145A. Denne gangen har.port 147 et åpningssignal fra vippen 146 og blir dermed aktivert, slik at det frembringes et utgangssignal som føres til den monostabile innretningen 125 og som også føres gjennom port 166 til port 151 i linjematingsminnelåsen 150. Signalet til port 151 tilbakestiller eller resetter linjematingsminnelåsen.

Når linjematingsminnelåsen 150 igjen er resatt, blir åpningsutgangen til trykketaktgiveren på linje 153 avbrutt og styringen av trykketaktgiveren tilbakeføres til de vanlige arbeids-kretsene i trykkeanordningen 10. Trykkehastighetsstyresignalet på. linje 155 blir også. avbrutt av samme grunn. Åpningssignalet som har vært tilført port 156 fra låsen 150, blir brutt slik at etter-følgende trinnsignaler på linje 86 ikke lenger kan aktivere vippene 135 og 136. Åpningssignalet til linjematingsdrivkretsene på

linje 171 blir" også avbrutt.

' Aktiveringen av den monostabile kretsen 125 frembringer et åpningssignal til begge de mellomliggende porter 124 og 126. Hver av portene 124 og 126 har allerede et åpningssignal fra en annen kilde, port 124 blir åpnet av utgangen fra port 119 og port 126

fra utgangen av port 129.

Aktiveringen av port 124 har i dette tilfelle ingen vesentlig virkning på operasjonene. Aktiveringen av port 12 6 derimot frembringer et -utgangssignal som tilføres port 127 for å resette den bidireksjonale papirmatingsminnelåsen 128. Når låsen 128 er resatt, forandrer utgangssignalet fra port 129 polaritet og tilbakefører innretningen 134 til sin opprinnelige tilstand, klar for en etterfølgende linjematingsoperasjon eller en etterfølgende frem-føring av utskriftarket til dets tekstavlesningsposisjon.

Utgangssignalet fra port 126 blir også tilført port 122 i papirmatingsminnelåsen 121 og resetter låsen 121. Med låsen 121 resatt er tekstavlesningsoperasjonen fullført med utskriftarket tilbakeført til den vanlige trykningsposisjon. Dessuten blir sperreutgangssignalet på linje 123 avbrutt slik at den[vanlige trykning kan fortsette. Som tidligere har vippene 135.og 136 blitt resatt av det andre signalet EOC fra linje 145A.

Når kretsen 101 på figur 5 brukes, blir-vanlige linje-matingsoperas joner bevirket ved aktivering av linjematingsminnelåsen 150 gjennom et linjematingssignal som tilføres på linje 104 fra dekoderkretsene 83 for ikke-trykkfunksjoner 83 (figur 4). Linjematihgsbevegelsen blir igangsatt og styrt på samme måte som beskrevet ovenfor for en tekstavlesningsoperasjon, bortsett fra at papirmatingsminnet 121 ikke blir satt og ikke noe sperresignal blir tilført port 159 fra port 119. Følgelig blir den vanlige linje-matingsoperas jon avsluttet av det første signalet EOC på linje 145A, hvilket resetter linjematingsminnelåsen 150.gjennom portene 159 og 166. -

Fra den forangående beskrivelse av den spesielle logiske tekstavlesningsstyre-enhet 101 som er illustrert på figur 5, vil det fremgå at tekstavlesningsstyringen omfatter avlesningsdetektoranordninger, spesielt innbefattet den monostabile innretning 120, vippen 118 og låsen .121, som fremkaller avlesnings-signaler som indikerer fravær av et kodeord i det siste utgangsnivået i datalageret 76. Styre-enheten 101 omfatter også . trykningsgjenopptakningsdetektoranordninger, omfattende port 161, som frembringer trykningsgjenopptakningssignaler som indikerer en etterfølgende registrering av et kodeord i det nest siste utgangsnivået i datalageret 76. Låsen 150 og porten 156 blir brukt som koplingsanordninger for å tilføre avlesnings- og tryknings-gjenopptaknings-signalene til forskyvningsanordningene for utskriftarket (linjematingskretsene 92, drivkretsené 93, motor 34, etc.)

i hvert tilfelle som en rekke trinnpulser, for å forskyve utskriftarket 41 til teksavlesningsposisjonen og tilbake til trykningsposisjonen. Hele styringen 101 er konstruert ved hjelp av halv-lederteknikk for å tilveiebringe en lang, i det vesentlige vedlike-holdsfri levetid, og styringen krever ingen forandringer i trykke-

anordningen 10.

For å tilveiebringe en mer fullstendig beskrivelse av den spesielle styring som er vist på figur 5, er spesielle kretsparametere oppført nedenfor. Denne informasjon presénteres kun som en illustrasjon og ikke under noen omstendighet som noen begrensning av oppfinnelsen.

Halvlederanordninger

Impedanser

Claims (12)

1. - Tekstavlesningsstyring for dataskriver for trykning av tekst i form av datasymboler på et utskriftark som respons på et inngangssignal som.omfatter en rekkefølge av kodeord representative for symboler som skal trykkes og for ikke-trykkfunksjoner for skriveren, av den type som omfatter et datalager for registrering av inngangssignalet og en trykningsmekanisme som reagerer på data registrert i datalageret ved å nedtegne symboler på et utskriftark, karakterisert ved at tekstavlesningsstyringen omfatter. anordninger for forskyvning av utskriftarket mellom en tryknings-posisjori der' en komponent i skriveren dekker en del av den sist trykte teksten på utskriftarket, og en tekstavlesningsposisjon der den siste del av teksten er synlig, avlesningsdetektoranordninger koplet til datalageret for frembringelse av et avlesningssignal som indikerer fravær av kodeord i et utgangsnivå i datalageret, detektoranordninger for trykningsgjenopptakning koplet til datalageret og til avlesningsdetektoranordningene, for frembringelse av et trykkegjenopptakningssignal som indikerer registrering av et kodeord i et utgangsnivå i datalageret etter at utskriftarket er blitt forskjøvet til sin tekstavlesningsposisjon, samt koplingsanordninger for effektivt å føre avlesnings- og trykke-gjenopptaknings-signalene til forskyvningsanordninger for utskriftarket slik at utskriftarket forskyves til sin tekstavlesningsposisjon og tilbakeføres til sin trykningsposisjon.

2. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, karakterisert ved at forskyvningsanprdningene for utskriftarket omfatter skriverens linjematingsmekanisme og ved at koplingsanordningene omfatter anordninger for aktivering av linjematingsmekanismen et gitt antall linjematingstrinn i en linje-matingsfretning for å forskyve utskriftarket til tekstavlesningsposisjonen og for aktivering av linjematingsmekanismen det samme antall linjematingstrinn i motsatt retning av linjematingsretningen for å føre arket tilbake til trykningsposisjonen.

3. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, karakterisert ved at avlesningsdetektoranordningene omfatter tidsforsinkelsesanordninger som forhindrer frembringelse av avlesningssignalet medmindre og inntil fraværet av et kodeord i et utgangsnivå i datalageret har vedvart i et gitt tidsintervall.

4. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 3, karakterisert ved at tidsforsinkelsesanordningene er regulerbare og oppviser et område av tidsintervaller.

5. Tekstavlesningsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at tidsforsinkelsen er av størrelsesorden et halvt sekund.

6. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, karakterisert ved at datalageret omfatter et antall sekvensielt aktiverte lagringsnivåer, der avlesningsdetektoren er tilkoplet det siste utgangsnivået i datalageret, og der detektor-anordningen for trykkegjenopptakningen er koplet til det nest siste utgangsnivået i datalageret.

7. Tekstavlesningsstyring ifølge kravl, karakterisert ved sperreanordninger som [forhindrer avlesningsdetektoren i .å virke når skriveren utfører en vognreturoperasjon.

8. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, karakterisert ved sperreanordninger som hindrer at avlesningsdetektoren virker når skriveren trykker slutten av en tekstlinje og ikke er blitt aktivert for å starte den neste linjen.

9. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, karakterisert ved at avlesningsdetektoren omfatter i seriekopling en tidsforsinkelseskrets som krever et inngangssignal .som varer en forutbestemt tid for å frembringe et utgangssignal og som har en inngang koplet til det siste utgangsnivå i datalageret for aktivering som respons på fravær av et registrert kodeord i dette, en låsekrets som blir aktivert fra en normal tilstand til en satt tilstand av utgangen fra-tidsforsinkelseskretsen, og en sperreport som er innskutt mellom tidsforsinkelseskretsen og låsen for å utelukke setting av låsen når et nytt kodeord blir" registrert i det siste utgangsnivået i datalageret før utløpet av tidsforsinkelsesintervallet.

10. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 1, for bruk i en skriver som omfatter en trykketaktgiver for styring av koordineringen av trykkeoperasjonene, karakterisert ved at avlesningsdetektoranordningene er koplet til trykketaktgiveren for å starte trykketaktgiveren uavhengig av enhver trykningsoperasjon, ved initiering av avlesningssignalet, og ved at koplingsanordningene er koplet til trykketaktgiveren og fører trinnsignaler fra taktgiveren til anordningene for forskyvning av utskriftarket så lenge avlesningssignalet er tilgjengelig.

11. Tekstavlesningsstyring ifølge krav 10, karakterisert ved at detektoranordningene for trykningsgjenopptakning også er tilkoplet trykketaktgiveren for å starte trykketaktgiveren uavhengig av enhver trykningsoperasjon, ved initiering av trykningsgjenopptakningssignalet, og ved at koplingsanordningene fører trinnsignaler fra trykketaktgiveren til forskyvningsanordningene for utskriftarket så lenge'trykkegjenopptakningssignalet er tilgjengelig.

12. Tekstavlesningsanordning ifølge krav 11, karakterisert ved anordninger for å avbryte hvert av avlesnings- og trykkegjenopptakningssignalene etter et gitt antall sykler av trykketaktgiveren.