NO742608L - - Google Patents

Description

Luktfj erningsmiddel

Foreliggende oppfinnelse vedrører luktfjerningspreparater.

. Luktfjerningspreparater inneholder ofte astring-gerehde metallsalter, spesielt aluminium-, sink- eller zirconium-salter som antitranspirasjonsmidler som kan hemme frigjøringen av

{legemsvæsker fra svettekjertler, og derved begrense produksjonen av kroppslukt som kommer av bakteriespaltningen av disse væsker.

En av de store ulempene ved å anvende disse astring-gerende metallsalter når de påføres på huden er at det dannes flekker og at tøyet rotner i nærheten av det behandlede område. Disse salter kan for eksempel forårsake hvite utfelninger på tøyet som er vanskelig å fjerne og som eventuelt kan føre til at tøyet går i stykker, særlig dersom det er fremstilt fra bomullsfibre. Det er også klart at noen brukere.finner at kontakten av astringerende metallsalter med huden kan forårsake en ubehagelig stikkende følelse og dessuten.at den kjemiske forstyrrelse av naturlige prosesser som svetteproduksjon er ~uønsket.

Andre luktfjerningspreparater for påføring til huden inneholder germicider, slik som for eksempel heksaklorofen, klorheksi-din, tribromsalicylanilid og kvaternære ammoniumforbindelser slik som-cetyltrimetylammoniumbromid som kan være til stede i tillegg til

eller i steden for astringerende metallsaler. Disse germicider virker slik at de hindrer hurtig formering av bakerier og andre mikro-organismer som kan forårsake kroppslukt ved spaltningen av hudrester og eksudater som inkluderer svette. Det har også vist seg at germicider som anvendes i slike preparater kan danne flekker på tøy i nærheten av det behandlede område og det danner seg brune flekker.

Som tidligere angitt oppstår kroppslukt vanligvis som

et resultat av bakterievirkning på hudrester og eksudater. Imidlertid vil det forstås at før de materialer som lukter kan oppdages av nesen, er det nødvendig at de fordampes i luften hvor de vil utøve et partsialtrykk i konkurranse med andre flyktige materialer.

Det har nå vist seg at det er mulig, selv når preparatene som påføres til huden ikke inneholder antitranspirasjonsmidler som astringerende metallsalter og germicider av de grunner som er angitt ovenfor, og undertrykke uønsket kroppslukt ved å påføre skinnet et spesielt organisk luktfjerningsmiddel. Det vil fremgå at tilstede-værelsen av et slikt middel på huden nedsetter i en viss utstrekning damptrykket av forbindelsene som har årsaken til kroppslukt og således gjør dem? mindre flyktige og tilsynelatende luktfrie.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie

et kosmetisk aksepterbart luktfjerningspreparat som er hovedsakelig fritt for astringerende antitranspirasjonsmidler og germicider, og preparatet består av fra 0,1 til 20vekt<9>0 av et organisk luktfj erningsmiddel, et drivstoff og/eller et fortykningsmiddel, idet det organiske luktfjerningsmiddel erkarakterisert vedat det har den egenskap, ag når det bringes likevekt med 1/9. del av sin vekt med morfolin ved 37°C, at det nedsetter partsialtrykket av morfolin med mere enn 65% av. det som utøves av morfolin alene.

Det bør forklares at morfolin ble valgt som en stan-dard for å fastsette størrelsen på den reduserende virkning på damp-

trykket av en serie av forsøksmaterialer som potensielle organiske luktfjerningsmidler, siden det viste seg å korrelere godt med den subjektive vurdering av det samme forsøksmaterialer når det gjelder undertrykkelsen av kroppslukt bedømt ved hjelp av et panel av trenede eksperter. Gradering av forsøksmaterialene etter økende effektivitet når det gjelder å redusere partsialtrykket av morfolin tilsvarte virkelig nøyaktig deres evne til.: å undertrykke kroppslukt slik som vurdert av panelet.

For at et materiale skal være et effektivt luktfj erningsmiddel ifølge oppfinnelsen bør det ha den egenskap, at når det bringes i likevekt med en niendedel av sin vekt med morfolin ved 37°C, at det reduserer partsialtrykket av morfolin med mere enn 65%

av detyéom utøves av morfolin alene. Fortrinnsvis er materialet et som reduserer partsialtrykket av morfolin på denne måten med mer enn 801.

Nedsettelsen av partsialtrykket av morfolin kan for eksempel bestemmes ved hjelp av "headspace"-analyse ved å anvende gass-væske-kromatografi. Etter en slik metode plasseres en standard-mengde morfolin i en forseglet beholder og bringes i likevekt ved 37°C i 20 minutter. Temperaturen på 37°C er valgt siden dette omtrent tilsvarer den normale hudtemperatur. Like paralellvolumer av atmosfæren i beholderen tas ut og underkastes gass-væske-kromatografi og mengden av morfolin som er tilstede fastsettes på basis av areal under morfolintoppe.n og dette kan registreres automatisk. Denne størrelse er direkte proporsjonal med damptrykket som utøves av morfolin i den lukkede beholderen.

Denne bestemmelsen utføres ved å anvende en blanding

av en vektdel av morfolin og ni vektdeler av det materiale som skal undersøkes som et mulig luktfjerningsmiddel. Mengden av morfolin som er tilstede ved atmosfæren i beholderen måles igjen'ved hjelp av gass-væske-kromatografi og man får et mål på materialets partsialtrykk.

Forsøksmaterialer som nedsetter partsialtrykket av morfolin på en slik måte at man Jjare får 65% av den opprinnelige verdi anses som uegnede idet deres effektivitet som luktfjerningsmidler sansynligvis er minimal. Forsøksmaterialer som imidlertid nedsetter partsialtrykket av morfolinet mer enn 65% av sin opprinnelige verdi er umiddelbart egnet for anvendelse som luktfjerningsmidler i.preparater ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det vil forstås at noen organiske materialer som til- fredstiller morfolinprøven kan av andre grunner være uegnet for på-føring til huden i luktfjerningspreparatet. De kan for eksempel irritere eller på annen måte ikke være sikre for topisk anvendelse eller de kan selv ha en uønsket lukt. Av denne grunn er preparater som inneholder organsiske luktfjerningsmidler ifølge oppfinnelsen begrenset til de som er "kosmetisk aksepterbare" ved at de er sikre å anvende og ikke er uønsket på annen måte.

En foretrukket gruppe av organiske luktfjerningsmidler som har den nødvendige undertrykkelse av lukteegenskaper ifølge foreliggende oppfinnelse /er alifatiske forbindelser som har en rett kjede med to til ti karbonatomer og som minst har to hydroksygrupper bundet til denne kjeden.

Eksempler på disse alifatiske hydroksyforbindelser

er:

Etandioler slik som etylenflykol, dietylenflykol og trietylenglykol; Propandioler er slik som 1,2-propandiol og 1,3-propandiol;

Butandider er slik som 1,3-butandiol, 1,4-butandiol og 2,3-butandiol; Pentandiler er slik som 1,5-pentandiol og 27metyl-2,4-pentandiol (heksylenglykol);

Heksandioler er slik som 1,6-heksandiol, 2 ,5-heksandjL°l og 2-etyl-1,3-heksandiol;

Heptandioler er slik som 1,7-heptandiol;

Dekandioler er slik som 1,10-dekandiol]7

Andre forbindelser som har passende luktnedsettende egenskaper på grunn av sin damptrykknedsettende virkning i morfolin-prøven er de følgende:

Urinstoff

Propionamid Cykloheksanon

Di-oktyl-ftalat

n-dodekan

Glycerol-tripalmitat

2-etoksyetylacetat

Di-butylftalat

Di-etylftalat

Glycerol

Polyvinylalkohol

Listen over egnede organiske luktfjerningsmidler må ikke anses å være fullstendig, men angir bare et foretrukket valg av disse.

Mengden av luktfj erningsmiddel som er tils.tede i preparatet er fra 0,1 til 20vektl. Fortrinnsvis utgjør det organiske luktfj erningsmiddel fra 0,5 til lOvektl av preparatet.

På den ene side vil et preparat som inneholder mindre enn 0,1 vekti av et organisk luktfjerningsmiddel vil sansynligvis ikke vise seg å.være effektivt når det gjelder å undertrykke uønsket lukt; på den annen side vil preparater som inneholder mer enn 20 vekti av et slikt organisk luktfjerningsmiddel sansynligivs etterlate den behandlede huden i en uønsket fuktig, klebrig eller oljeaktig tilstand.

Det er også nødvendig å tilsette luktfjerningsmidlet

et drivmiddel eller et fortykningsmiddel, eller både et drivmiddel og et fortykningsmiddel, avhengig av anvendelsen av preparatet.

Når preparatet for eksempel skal anvendes i form av

en emballasje under trykk, slik som en aerosolbeholder, tilsettet et drivmiddel til preparatet.

Drivmidlet kan enten være en gass som lar seg fortette til væske eller en permanent gass eller en blanding av en gass som lar seg fortette til væske og en permanent gass.

Eksempler på drivmidler av gass som lar seg fortette til væske er halogenkarboner slik som drivmiddel 12 eller blandinger slik som 11/1.2, 11/1.2/1.14, 11/12/22, 12/114, 12/2.2/114, hydrokarbon-drivmidler slik som butan, isobutan, propan, pentan eller isopentajn eller visse blandinger derav.

Eksempler på egnede permanente gasser er karbondioksyd, nitrogen og dinitrogenoksyd.

Mengden av drivmiddel i preparatet vil være avhengig

av arten av preparatet og også typen av trykkforpakning som anvendes til preparatet. Vanligfl/As vil drivmidlet utgjøre fra 0,1 til 99,9 vekti av preparatet.

Når preparatet skal anvendes som en viskøs lotion,

for eksempel fra en aplikator med rullende kule, anvendes et fortykningsmiddel for å gi preparatet de ønskede flyteegenskaper som passer til denne aplikator.

Eksempler på fortykningsmidler er naturlige gummier slikéom tragacant, gummi acacia, locust bean gummi eller syntetiske gummier slik som hydroksymetylcellulose, hyErpksypropylcellulose, metylcellulose, karboksymetylcellulose og Carbopol en karboksyvinyl-polymer. Noen uorganiske materialer, slik som pyrogen silisiumdioksyd, utfelt siliciumdioksyd eller kaolintyper, slik-som Bentonitt, kan anvendes for å fortykke preparatene. Det kan også anvendes alginater eller polyvinylpyrollidon for dette formål.

Det er også mulig å fremstille preparater i form av

en fast stift ved å tilsette natriumstearat eller andre såper som fortykningsmidler som er velkjente når det gjelder fremstillingen av luktfjerningsstifter, for å gi preparatet en tilstrekkelig egnet fasthet for denne type produkt.

Vektmengden av fortykningsmiddel som tilsettes til preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse er den som er egnet for produkttypen, såvel som den som er kjent på området. Vanligvis kan fortykningsmidlet tilsettes i en mengde fra 0,01 til 30vekt$, avhengig av egenskapene av det valgte fortykningsmiddel og arten av preparat.

Det vil forstås at de nevnte drivmidler og fortykningsmidler ikke utgjør noen fullstendig liste, men bare tjener som eksempler på noen som er egnede for anvendelse i luktfjérnings-preparater ifølge oppfinnelsen.

Det er også vanlig å tilsette til preparatene en flytende løsningsformidler eller fortynningsmiddel som tjener som løsningsmiddel eller fortynningsmiddel for det organiske luktfj erningsmiddel . Dersom preparatet skal anvendes i form av en trykkforpakning slik som en erosollboks, kan den flytende løsningsfor-midler eller fortynningsmiddel være gassdrivmiddel som kan for-

tettes til væske eller en blanding av et drivmiddel og et annet løsningsmiddel eller fortynningsmiddel.

Eksempler på løsningsmidler eller fortynningsmidler

som vanligvis anvendes av vann og etanol. Mengden av løsningsmiddel eller fortynningsmiddel som anvendes vil vanligvis utgjøre balansen av preparatet, det vil si fra 0,1 til 99,9vekt°a.

Det er også mulig å tilsette andre ingredienser i luktfjerningsmidlene, slik som emulgatorer, parfyme, talkum, silisiumdioksyd og fargestoffer. Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder luktfjerningspreparatet dessuten et vannabsorberende, ikke - astringerende antitranspirasjonsmiddel av den typen som er angitt i britisk patentsøknader nr. 51815/73 og 11156/74.

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende eksempler.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer et luktfjerningspreparat som skal anvendes i en trykkforpakning.

Aerosolproduktet ble fremstilt ved å blande sammen de følgende ingredienser

Den oppnådde løsningen ble fylt på vanlige aerosol-bokser og fordelt til 99 paneldeltagere som ble spurt om å vurdere virkningen som luktfjerningsmiddel.

De samme paneldeltagere ble deretter spurt om å vurdere på lignende måte en komersiell tilgjengelig luktfjerningsmiddel som inneholder 3,5 vekti aluminiumklorhydrat som et antibakterielt middel, sammen med 21 heksylenglukol.

Statistisk analyser av resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell mellom de to produkter med hensyn til deres evne til å kontrollere kroppslukt. Det fremgår således at det var unødvendig å anvende aluminiumklorhydrat i preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 2

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av et aerosolprodukt.

De følgende ingredienser ble blandet sammen:

Luktfjerningsmidlet ble deretter fylt på aerosol-beholdere på vanlig måte og produktet kan anvendes som et luktfj erningsmiddel og har utmerkete egenskaper når det gjelder å undertrykke kroppslukt.

Eksempel 3

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av et luktfjerningsmiddel som skal anvendes i en aplikator med rullende kule.

De følgende ingredienser ble blandet sammen:

Det fortykkede, flytende produkt som ble fremstilt på denne måte anvendes i form av en aplikator med rullende kule og gir, når den er tørr, en glatt film på huden som er gode egenskaper når det gjelder å absorbere svette og som fungerer godt når det gjelder å undertrykke kroppslukt.

Eksempel 4

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av et luktfjerningspreparat som skal anvendes i en aplikator med rullende kule.

De følgende ingredienser ble blandet sammen:

Det fortykkete, flytende produkt som ble fremstilt på denne måten ga et produkt med utmerkete kroppsluktnedsettende egenskaper for anvendelse i en aplik/ator med rullende kule.

Eksempel 5

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av et aerosolprodukt.

De følgende ingredienser ble blandet sammen:

Aerosolproduktet ble fylt på en aerosolbeholder på vanlig måte og man fikk et produkt for nedsettelse av kroppslukt med en homogenfase når den ble sprøytet på huden. Tween 81 fungerer som en emulgator for å sikre at etylenglykol lett dispergeres i drivmidlet når aerosolbeholderen rystes før bruk.

Eksempel 6

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av et luktfj erningsmiddel som skal anvendes i en aplikator med rullende kule.

De følgende ingredienser ble blandet sammen:

Det fortykkede, flytende produkt som ble fremstilt på denne måten gir et produkt med en utmerket undertrykkelse av kroppslukt som kan anvendes i en aplikator med rullende kule.

Claims (9)

1. Kosmetisk aksepterbart luktfjerningspreparat som hovedsakelig er fritt for astringerende antitranspirasjonsmidler og germicider, karakterisert ved at preparatet inneholder fra 0,1 til 20 vekt-! av et organisk luktfjerningsmiddel, et drivmiddel og/eller et fortykningsmiddel, og at det organiske luktfjerningsmiddel er karakterisert ved at det har den egenskap, at når det. bringes i likevekt med en niendedel av sin vekt med morfolin ved 37°C, at det nedsetter partialtrykket av morfolin med mer enn 65! av det som utøves av morfolin alene.

2. Luktfjerningspreparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel har den egenskapen at det nedsetter partialtrykket av morfolin med mer enn' 80! .

3. Luktfjerningspreparat som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel utgjør fra 0,5 til 10 vekt-! av preparatet.

4. Luktfjerningspreparat som angitt i kravene 1,2 eller 3, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel er en alifatisk forbindelse som inneholder en rett kjede med 2 til 10 karbonatomer og som inneholder minst 2 hydroksygrupper bundet til kj eden.

Luktfjerningspreparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel er en alifatisk diol.

6. Luktfjerningspreparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel er valgt fra gruppen som består av dioler som omfatter etandioler, propandioler, butandioler, pentandioler, heksandioler, heptandioler, dekandioler og blandinger av disse.

7. Luktfjerningspreparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luktfj erningsmidlet er 2-metyl-2,4-pentandiol.

8. Luktfjerningspreparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det organiske luktfjerningsmiddel er 2-etyl-l,3-heksandiol.

9. Luktfjerningspreparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at.det organiske luktfjerningsmiddel er valgt fra gruppen som består av Urinstoff propionamid cykloheksanon di-oktylftalat n-dodekan glyceroltripalmitat 2-etoksyetylacetat dibutylftalat dietylftalat glycerol polyvinylalkohol og blandinger derav.