NO743654L

NO743654L -

Info

Publication number: NO743654L
Application number: NO743654A
Authority: NO
Inventors: D R Buckle; B C C Cantello; H Smith
Original assignee: Beecham Group Ltd
Priority date: 1973-10-11
Filing date: 1974-10-10
Publication date: 1975-05-05
Also published as: ZA745980B; ES430905A1; FR2247231B1; DK530074A; FR2247231A1; NL7413210A; JPS5064273A; ATA806874A; AU7365674A; AT336606B; BE820792A; FI295174A7; DE2448450A1; SE7412712L; GB1434645A

Description

"Analogifremgangsmåte for fremstilling av 3-tetrazol-kumariner med anti- allergen aktivitet" ;

Oppfinnelsen vedrører forbindelser som er nyttige ved inhibering av virkningene av visse typer av antigen/antistoff-reaksjoner, og er derfor nyttig ved profylakse og behandling av sykdommer som assosieres med allergiske eller immunologiske reak-sjoner, f.eks. visse typer av astma og høyfeber, og også ved behandling av rinitt. Oppfinnelsen vedrører også fremstilling av slike forbindelser, og farmasøytiske preparater som omfatter disse.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en klasse forbindelser av formelen (I):

og farmasøytisk akseptable salter derav, hvor R er en alkyl- eller arylgruppe; R^, R2, R3og R^er uavhengige av hverandre hydrogen eller alkyl, alkoksy, aryl, aralkyl, heterocykliske, halogen, karboksylsyregrupper eller farmasøytisk akseptable salt-, ester-eller amid-derivater av karboksylsyregrupper eller acyloksygrupper, eller hvilke som helst to av R^, R2#R3og R4 danner sammen resten av en substituert eller usubstituert karbocyklisk eller heterocyklisk gruppe; idet ovennevnte definisjon av de forskjellige grupper R, R^, R2, R3 og R4er underkastet den forutsetning at når<R>l<=><R>2°R3= R4= H' er R iWce metyl.

Ovennevnte definisjon av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen utelukker 4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin, da denne forbindelse allerede er kjent fra litteraturen (J.Chera.Soc. Perkin Trans. I, 779, 1972). I den nevnte artikkel konkluderer forfat-terne videre med at forbindelsen ikke har noen anti-allergisk aktivitet. Søkeren har overraskende funnet at forbindelsen oppviser vesentlig anti-allergisk aktivitet, og søkerens foreløpige resultater gjør det mulig å tro at forbindelsene av formel (I) ovenfor også er aktive anti-allergiske midler. Gruppen R i forbindelsene (I) er en alkyl- eller aryl-gruppe. Eksempler på egnede alkyl- eller arylgrupper omfatter metyl, etyl, n- og isopropyl, n-, sekreller tert.-butyl, cykloheksyl, cyklopentyl, cykloheptyl og fenyl. En lavere alkylgruppe foretrekkes,.spesielt metylgruppen.

Eksempler på gruppene R^,<R>2,R3 ogR^som kan være til-stede i forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, inkluderer hydrogen, metyl, etyl, n- og iso-propyl, n-, sek.- og tert.-butyl, cykloheksyl, metoksy, etoksy, n- og iso-propoksy, n-, sekr og tert.-butoksy; fenyl; benzyl; pyridyl og tetrazolyl; fluor, klor, brom<q>g jod; karboksyl, alkoksykarbonyl, acyloksymetoksykarbonyl, a-acyl-oksyetoksykarbonyl og acetoksy. I tillegg kan to nabogrupper R^og R2, R2°g R3» R3og R^sammen danne resten av en 1,2-fenylen-eller 1,2 - cykloheksylenring.

Foretrukne undergrupper av forbindelser av formel (I) inkluderer dem hvor: (a) R^er halogen; (b) R2 er lavere alkyl, spesielt metyl (c) R2og R3er begge lavere alkyl, spesielt metyl; og (d) R3er lavere alkoksy. Eksempler på spesifikke forbindelser i henhold til oppfinnelsen inkluderer følgende, samt deres farmasøytisk akseptable salter: 6-brom-4-metyl-3-(tetrazol-5-y1)kumarin;

6-klor-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

3- (tetrazol-5-yl)-4,6,7-trimetylkumarin;

6-brom-4-etyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

8-klor-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

4- étyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

4-metyl-8-nitr0-3-(tetrazol-5-y1)kumarin;

6-metoksy-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

6,8-diklor-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl) kiimarin;

4,6,8-trimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

/4-n-propyl-3-(tetrazol-5-yl) kumar in;

4.6- dimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

4.7- dimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

78-benzo-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

4-fenyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

6,7-dietyl-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

4,6,7-trimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

8-brom-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin;

7-metok3y-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin=

Egnede farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene (I) inkluderer ikke-toksiske metallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, aluminium- eller kalsiumsalter.

Oppfinnelsen tilveiebringer også farmasøytiske preparater som omfatter en eller flere farmasøytisk akseptable bærere og en forbindelse av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt deravs

hvor R er en alkyl- eller arylgruppe; R^, R2, R3 og R4er uavhengig av hverandre hydrogen eller alkyl, alkoksy, aryl, aralkyl, heterocykliske grupper, halogen, karboksylsyregrupper eller farmasøytisk akseptable salt-, ester- eller amid-derivater av karboksylsyregrupper, eller acyloksygrupper, eller hvilke som helst to av R^, R2»R3og R4danner sammen resten av en substituert eller usubstituert karbocyklisk eller heterocyklisk gruppe; idet ovennevnte definisjon av de forskjellige grupper R, R^, R2#R3og R4er underkastet den forutsetning at når R^» R253 R3» R4= H, er R ikke metyl.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen kan presenteres som et mikrofint pulver for innåndning, f.eks. som et snusemiddel eller i kapsler eller hård gelatin. De kan også presenteres sammen med en steril, flytende bærer for injeksjon. Noen av forbindelsene av formel (I) er aktive når de administreres ad oral vei, og i slike tilfeller kan preparatene i henhold til oppfinnelsen være i form av tabletter, kapsler, piller eller siruper. Preparatene i henhold til oppfinnelsen presenteres fortrinnsvis i enhetsdoseform, eller i en form i hvilken pasienten kan administrere en eneste dose til seg selv. Om ønskes, kan en liten mengde av en bronkiodilator-forbindelse, f.eks. isoprenalin, innarbeides i preparatene både for å inhibere hosterespons når preparatet innåndes, og for å tilveie-bringe øyeblikkelig lettelse under et astma-anfall. Den effektive dose av forbindelse (I) er avhengig av den spesielle forbindelse som velges, men ligger generelt i området fra 0,1 mg/kg/dag til 100 mg/kg/dag.

Den presise identitet av den farmasøytiske bærer er ikke viktig, og standard farmasøytisk praksis kan følges.

I et annet spesielt aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter 4-metyl-3-(tetrazol-5- yl)kumarin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, sammen med en eller flere faste, farmasøytisk akseptable bærere. Egnede bærere inkluderer gelatinkapsler, laktose, mannitol og lignende.

Forbindelser i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter omsetning av det passende 3- cyanokumarin med ammoniumazid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et inert organisk løsningsmiddel, f.eks. dimetylformamid, ved en temperatur over romtemperatur. Ammoniumazidet dannes fortrinnsvis også in situ, f.eks. ved omsetning av natriumazid med ammoniumklorid.

Det følgende eksempel 1 illustrerer fremstilling av den kjente forbindelse 4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kuraarin., og er tatt med da den biologiske aktivitet av forbindelsen er bekreftet nedenunder. Eksemplene 2-11 illustrerer fremstilling av noen av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

4- metyl- 3-( tetrazol- 5- vl) kumarin

En løsning av 3-cyano-4-metylkumarin (7,94 g; 0,043 mol) i dimetylformamid (DMF) (45 ml) ble tilsatt til en blanding av natriumazid (2,92 g; 0,044 mol) og ammoniumklorid (2,36 g; 0,044 mol), og den omrørte blanding ble oppvarmet på dampbad i 24 timer. Etter fjerning av løsningsmidlet under redusert trykk ble 100 ml vann tilsatt og det faste stoff filtrert fra. Surgjøring av fil-tratet, og ytterligere vandige ekstrakter, ga ovennevnte forbindelse; smp. (EtOH) 213-214°C. (Funneti C, 57,58; H, 3,51;

N, 24,41; ci]H8<N>4<0>2krever: C, 57,89; H, 3,53; N, 24,55%).

Eksempel 2

6- brom- 4- metvl- 3-( t etrazol- 5- yl) kumarin

Lignende behandling av 6-brom-3-cyano-4-metylkumarin (smp. 187-192°C) gav tetrazolylforbindelsen, smp. (EtOH) 238-239°C.

(Funnet: C, 43,02; H, 2,30; N, 18,24; Ci;LH7BrN402krever:

C, 43,27; H, 2,50; N, 18,38%).

Eksempel 3

6- klor- 4- metyl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin s Omsetningen av 6-klor-3-cyano-4-metylkumarin med ammoniumazid som beskrevet i eksempel 1 gav ovennevnte forbindelse, sm<p.>(EtOH) 219-223°C. (Funnet: C, 50,30» H, 2,69; N, 21,33;

Cj^^ClN^ krever: C, 50,04; H, 2,84; N, 21,63%).

Eksempel 4

3-( tetrazol- 5- yl)- 4, 6, 7- trimetylkumarin

Omsetningen av 3-cyano-4,6,7-trimetylkumarin (smp. 193°C) med ammoniumazid som beskrevet i eksempel 1 gav 3-tetrazolylderivatet, smp. (EtOH) 226-228°C. (Funnet: C, 60,93; H, 4,72;

N, 21,86; ci3<H>i2<N>4°2krever: c> 60,75; H, 4,85; N, 21,87%).

Eksempel 5

4. 6- dlmetyl~ 3-( tetraaol- 5- yl) kumarin

Til en løsning av 3-cyano-4,6-dimetylkumarin (16,43 g, 0,083 mol) i DMF (88 ml) ble det tilsatt natriumazid (5,69 g) og ammoniumklorid (4,60 g). Etter omrøring ved 10OOc i 29 timer ble den avkjølte blanding avdrevet for løsningsmiddel under redusert trykk og det resterende, faste stoff ekstrahert med vann. Sur-gjøring av ekstraktene gav tetrazolylderivatet som et hvitt, fast stoff, smp. (EtOH) 206-209°C. (Funnet: C, 59,25; H, 4,46;

N, 22,86; C^<H>^^ krever: C, 59,50; Qa, 4,16; N, 23*13%). ;Eksempel 6;4. 7- dimetvl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin;Ved en analog fremgangsmåte som den som ble anvendt i eksempel 5, ble 3-cyano 4,7-dimetylkumarin (22,71 g; 0,114 mol) omdannet til sitt tetrazolylderivat. Det hadde smp. (EtOH) 211-214°C. (Funnets C, 59,72; H, 4151; N, 23,15; c12HioN4°2 krever: C, 59,50; H, 4,16; N, 23,13%). ;Eksempel 7;8- klor- 4- metyl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin;Omsetningen av ammoniumazid med 8-klor-3-cyano-4-metylkumarin som beskrevet i eksempel 1 gav ovennevnte produkt, smp. (EtOH) 230-232°C. (Funnets C, 50,23; H, 3,05; N, 21,55; ;Cl, 13,22; C^^ClN^ krevers C, 50,30; H, 2,69; N, 21,33; ;Cl, 13,50%). ;Eksempel 8;7, 8- benzo- 4- mety1- 3-( t etrazol- 5- yl) kumarin ;Omsetning av 7,8-benzo-3-cyano-4-raetylkumarin (20 g; ;0,107 mol) med ammoniumazid i DMF som beskrevet i eksempel 1, gav tetrazolylderivatet som et hvitt, krystallinsk fast stoff. Det hadde smp. (EtOH) 249-251°C. (Funnets C, 63,35; H, 3,71; ;N, 19,66; c15HioN4°2krevers c» 64,74; H, 3,62; N, 20,13%). ;Eksempel 9;4- etyl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin;Ved en lignende fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 1, ble 3-cyano-4-etylkumarin omdannet til sitt tetra-zolyldérivat, smp. (EtOH) 210-212°C. (Funnet: C, 59,33; H, 4,29; ;N, 23,25; ci2H10N4°2 k5r6Ver: C'59,50; H, 4,16; N, 23,12%). ;Eksempel 10;4- n- propyl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin;Omsetningen av 3-cyano-4-n-propylkumarin (41,67 g; ;0,196 mol) med ammoniumazid som beskrevet i eksempel 1, gav ovennevnte produkt, smp. (EtOH) 178-181°C. (Funnet: C, 61,03; ;H, 4,95; N, 22,48; ci3Hj.2<N>4°2krevers C'60,93; H, 4,72; ;N, 21,86%). ;Eksempel 11;4- fenyl- 3-( tetrazol- 5- yl) kumarin;På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 3-cyano-4-fenylkumarin (12 g; 0,049 mol) omdannet til sitt tetrazolylderivat, smp. (EtOH) 230-232°C (d). (Funnets C, 66,06; H, 3,74; ;N, 19,5<3;><C>ie^o<11>^ krevers c»66,20; H, 3,47; N, 19,30%). ;Eksempel 12;a) 3- cyano- 6, 7- dietyl- 4- metylkumarin;En blanding av 4,5-dietyl-2-hydroksyacetofenon (29 g; ;0,151 mol) og etylcyanoacetat (24 ml) ble tilsatt til en løsning av natrium (0,70 g) i etanol (200 ml), og blandingen hensto i 1 time ved romtemperatur. Etter kokning under tilbakeløp i 3 timer ;ble blandingen avkjølt og det hvite, krystallinske utfellingspro-dukt filtrert fra. Rekrystallisering fra etanol gav materialet med smp. 169°C. (Funnet: C, 74,53; H, 6,37; N, 5,81; ci5Hi5N02;krever: C, 74,67; H, 6,27; N, 5,80%). ;b) 6, 7- dietyl- 4- metyl- 3( tetrazol- 5- yl) kumarin;Under anvendelse av den fremgangsmåte som er beskrevet i ;eksempel 5, ble 3-cyano-6,7-dietyl-4-metylkumarin (17 g; 0,07 mol) omdannet til sitt tetrazolylderivat, smp. (EtOH) 202-204°C. ;(Funnets C, 63,28; H, 5,97; N, 19,56; c15<H>i6<N>4<0>2 krever:;C, 63,34; H, 5,67; N, 19,71%). ;Biologiske resultater;Alle de kumariner som ble fremstilt i henhold til de foranstående eksempler, ble underkastet biologisk testing. Test-systemet var den passiv-kutane anafylaksetest for rotter (PCA-testen) som er beskrevet nedenunder, under (ii). (i) Serum som inneholdt varmelabilt homocytotropisk antistoff, ble dyrket i rotter ved en fremgangsmåte som er lik den som ble anvendt avMota (I. Mota Immunology 1964, 7, 681). ;Hann-Wistar-rotter aV vekt 250-300 g ble injisert intra-peritonealt med 0,5 Bordatella pertussis-vaksine (som inneholdt 4 x 10^° døde organismer per ml) og subkutant med 0,5 ml av en(emulsjon av hjelpestoff. Det ble tatt blodprøver av rottene ved kardialpunktur på dag 18, blodet ble samlet opp og separert og serumet lagret ved -20° og tinet bare én gang før bruk. (ii) PCA-testen var lik den som er beskrevet av Ovary og Bier (A. Ovary og O.E. Bier, Proe.Sos.Eixp. Biol.Med. 1952, 81, 584) og av Goose og Blair (J. Goose og AMJ.N. Blair, Immunology 1969, 16, 769). ;0,1 ml av hver av seks dobbelte seriefortynninger av serumet i 0,9% saltvann ble injisert intradérmalt på forskjellige steder på den barberte ryggflate av Wistar-rotter med vekt 250-350 g. 72 timer senere ble dyrene utfordret ved hjelp av intravenøs injeksjon av 0,3 ml av 1% ovalbumin blandet med 0,1 ml av en 5% løsning av Pontamine Sky Blue farvestoff i isotonisk saltvann som var pufret med Sørensen-puffer pH 7,2 (P.B.S.). Rottene ble slaktet etter 20 minutter, og diameteren av de blå utslettområder på antistoff-injeksjonsstedene ble målt. Utgangsfortyn-ningen av serumet ble justert slik at det ikke var noen respons etter utfordringen på injeksjonsstedet med den*høyeste fortynning og en maksimal respons ved den laveste fortynning. Typisk ble det anvendt seks dobbelte seriefortynninger av serumet fra 1/4 til .. 1/128.

Det ble testet forbindelser med hensyn på evne til å redusere diameteren av utslettområdene på injeksjonsstedene av for-tynninger av antistoff som hadde mindre enn maksimal respons på alle kontrollprøver. Mengder av forbindelsene ble administrert til rotter, hver mengde til en testgruppe på seks dyr på et spesifisert tidspunkt fØr intravenøs utfordring med ovalbumin. Diameterne av de blå utslettområder som utviklet seg på testgruppene av dyr; ble sammenlignet med dem på en kontrollgruppe bestående av seks dyr som var behandlet på samme måte som testgruppen, men som ikke hadde fått forbindelsen som skulle testes.

a =» Gjennomsnittet av summen av diameterne av utslettområdene som er produsert i testgruppen av dyr på de antistoffsteder hvor hele kontrollgruppen av dyr gav mindre enn maksimal respons.

b Gjennomsnittet av summen av diametere av utslettområder produsert hos kontrollgruppen av dyr ved de antistoffsteder hvor alle dyr gav mindre enn maksimal respons.

Den foretrukne administreringsmetode var en løsning av testforbindélsen oppløst i puffer pH 7,2 og nøytralisert med natriumbikarbonat.

BIOLOGISKE RESULTATER

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I)t

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor R er en alkyl-eller aryl-gruppe» <R>1<#> R2 , R3 ogR4 er like eller forskjellige og hver er hydrogen eller en alkyl-, alkoksy-, aryl-, aralkyl-, heterocyklisk, halogen- eller karboksylsyre-gruppe eller et farma-søytisk akseptabelt salt-, ester- eller amid-derivat av en karboksylsyre-gruppe, eller en acyloksy-gruppe, eller hvilke som helst to av R^ , R2 ,R3 og R4 danner sammen resten av en substituert eller usubstituert karbocyklisk eller heterocyklisk gruppe; forut- satt at når R^ =» R2 = R^ - R4 H, så er R ikke metyl, karakterisert ved omsetning av en forbindelse av formel:

med ammoniumazid.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav ^ karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor R er en lavere alkylgruppe.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor R er en raetyl-

4. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 -3, karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor R4 er halogen.

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor Rj er en lavere alkylgruppe.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor R2 og R^ begge er lavere alkylgrupper.

7. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det anvendes en forbindelse hvor Rg er en lavere alkoksygruppe.

8.F remgangsmåte som angitt i krav 1 for fremstilling av en forbindelse som er utvalgt blant: 6-brom-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 6—klor—4—metyl-4-(t© trazol-5—yl)kumarin; 3- (tetrazol-5-yl) -4,6,7-trimetylkums.rin; 6-brom-4-etyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 8-klor-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin: 4- etyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 4-raetyl-8-nitro-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 6- metoksy-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 6,8-diklor-4-inetyl-3-(tetrazol-5-yl) kumarin; 4,6,8-trimetyl-3-(t etrazol-5-yl)kumarin; 4-n-propyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 4.6- dimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 4.7- dimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 7.8- benzo-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 4-fenyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 6,7-di ety1-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 4,6,7-trimetyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 8-brom-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin; 7- metoksy-4-metyl-3-(tetrazol-5-yl)kumarin.