NO743686L - - Google Patents

Description

■r -' ,

Bipolår enhet for en elektrolysecelle.

Foreliggende oppfinnelse angår en bipolar enhet og bipolare celler som inneholder slike enheter, særlig bipolare

celler for elektrolyse av vandige oppløsninger av alkalimetall-. klorider.

I britisk patent nr. 1.348.785 er beskrevet en bipolar. enhet for en elektrolysecelle som omfatter a) en anode bestående av en plate av et hinnedannende metall som på én av sine

overflater har et belegg omfattende et aktivt elektrodemateriale,

hvilken anode.er elektrisk ledende bundet over en vesentlig del

av sin overflate til en første plateav jern eller stål og b) en katode bestående av et perforert plate av jern eller stål paral-,

lell til og i avstand fra, men elektrisk forbundet med den første plate av jern eller stål.

Bindingen av platen av anodemetail med don første plate av jern eller, stål kan utføres for eksempel ved lodding eller slaglodding ay platene med hverandre, og en særlig fordelaktig loddemetbde er beskrovet i britisk patent nr. 1.236.997. Ved

denne metode blir platen av anodemetail belagt med ot "for-tinningsM-aretall eller legering vdd å opphete platen mens overflaten som skal belegges er dekket med et fortinniirgsmetall eller legering i smeltet tilstand, og å bevege en med ultralyd ekssitert sonde over stort sett hele overflaten som skal belegges, idet sonden

er i kontakt med overflaten og med det.smeltede metall eller legering. Den således erholdte belagte plate blir deretter loddet til den første plate som har vært for-fortinnot.

<M>Fortinnings"-m©tallet eller legeringen ér et metall

eller legering .som vil danne et belegg på en plate av anodemetallet. ^

eller en,legering derav, som vil tillate at den således holdte belagte plate kan brukes- i en konvensjonell lbddeprosess. Passende fortinhingsmetaller omfatter tinn, sink og kadmium. .Passende fortinningsløgeringer omfatter binære legeringer av tinn , med sink, bly, antimon eller vismut og ternære tinnholdige legeringer, , for eksempel en tinn/sink/bly-legering. pet foretrekkes å bruke en sink/tinn-legering .■

For-fortinningen av den første plate av jern eller stål kan hensiktsmessig utføres på konvensjonell måte ved opphetning

av overflaten som skal bindes med for eksempel en bly/tinn-legering eller en bly/yismut-legering.. Om ønsket, kan fortinningsmetallet eller legeringen være det samme for.foftinning av både anodeplaten

og den første piate. Et stort område av legeringer kan brukes for lodding av platene med hverandre. Passende loddelegeringer omfatter for

eksempel bly/tihn-logeringer eller bly/vismut-legéringer.

1 En annen metode for å binde sammen den første plate

av jern eller stål og anodeplaten er å bruke et elektrisk ledende bindemiddel. Hvilket som helst passende bindemiddel kan brukes,

innbefattet époksyhårpiksér som er fylt med et.pulver av ledende

-metall, for eksempel sølv eller sink. Vanligvis omfatter opoksy-harpikser kondensåsjonsproduktet av bisfenol A med epiklorhydrin

som kan vare herdnet med et passende kryssbindingsmiddel„ såsom en amin. Binderaidien©inneholder fortrinnsvis mellom 50 og 90 vektprosent av metall. Hår .man bruker slike binderaidler er det

fordelaktig at de anbringes på plater som skal bindes sammen og som deretter holdes sammen under et trykk av for eksempel 1,4 til 3,5 kg/cm<2>mens bindemidlet herdesp for eksempel ved en temperatur av; 100°C til 180°G.

Fortrinnsvis blir belegget av aktivt elektrodemeteriale anbrakt på platen av anodemetail, før bindihgstrinnét.

De forannevnte bipolare enheter kan med fordel brukes i celler for elektrolyse av alkalimetallklorid-oppløsninger. De bipolare enheter som blir fremstilt ved hjelp av den ovenfor beskrevne ultralyd-loddemetode forårsaker liten eller ingen hydrering av det hinnedannénde metall (med hydrering forstås her dannelsen av et hydrid av det hinnedannende/hetall under elektrolysen ved diffusjon ay hydrogenatomer fra den første metallplate av jern eller stål til platen av det hinnedannénde metallj. På den annen side er bipolare enheter fremstilt vod å bruke et elektroledende bindemiddel ikke

så fordelaktig i denne' henseende, og det kan enda foreko-me hy~dreringsproblemer.

Det er nå funnet en fremgangsmåte for å binde platene sammen som omfatter bruken ay et elektroledende bindemiddel, men som gir den bipolare enhet gode antihydrerende egenskaper.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebrakt en bipolar enhet for en elektrolytisk celle som omfatter: a) et laminat av 1) en plate ay et hinnedannénde metall som på en overflate har et elektrokatalytisk aktivt belegg, hvilket plate

virker som anode, 2) en første plate .av jern eller stål, og -3)

et uavbrudt metallisk mellomlag anordnet mellom platene, hvilket metallisk mellomlag er elektrisk og mekanisk forbundet med minst én av nevnte plater ved hjelp av et elektroledéndéobindemiddel,

idet det metalliske mellomlag er av en slik art at det vesentlig minsker diffusjon av hydrogenatomer fra den første plate av jern eller stål til platen av det hinnedannénde metall når den bipolare enhet er i bruk i cellen, og b) en katode bestående av en»plate av jern eller stål som er parallell til og i avstand fra, men

elektrisk forbundet med den første plate av jern eller stål.

Med "et hinnedannénde metall" menes i beskrivelsen et av metaller titan, zirkonium, niob, tantal eller wolfram eller en legering bestående i hovedsaken av ett av disse metaller og med anodiske polarisasjonsegenskaper som kan sammenlignes med egenskaper av rent metall. Det foretrekkes å bruke titan alene eller

en legering basert på titan og med polarisasjonsegenskaper som er sammenlignbare med egenskapene av titan. Eksempler av slike legeringer cr titanzirkonium-legeringer inneholdende Opptil 14$ zirkonium,

legeringer av titan med opptil 5% av et plåtinagruppematall, såsom platina, rhodium- eller iridium og legeringer av titan med niobium* eller tantal inneholdende opptil 10% av legeringsbestanddelen.

Et vidt område av metaller eller raetall-legeringer kan brukes som metallisk mellomlag,i samsvar med oppfinnelsen. Passende metaller omfatter aluminium, kobolt, kobber, bly, nikkel, platina, sølv, tinn og sink. Passende legeringer omfatter binære legeringer inneholdende en større mengde av tinn og en mindre mengde av vismut,

kadmiump bly eller sink, binære legeringer inneholdende en større mengde av vismut og en mindre mengde av kadmium, bly, tinn eller sink, binære legeringer inneholdende en større mengde kadmium og en mindre mengde av vismut eller sink, binære legeringer inneholdende en større mengde av sink og en mindre mengde av vismut, kadmium, bly eller tinn og binære legeringer inneholdende en større mengde av bly og en mindre mengde av tinn (eller stort sett like mengder derav). Andre passende legeringer omfatter ternsre tinnholdige legeringer inneholdende mindre mengder av sink og bly.

, Det. metalliske mellomlag kan være tilstede som en uavbrudt metaliplato som er innsatt mellom den ytre plate ev et hinnedannénde metall og den ytre plate av jern eller stål, og som er forbundet med de motstående indre overflater av disse plater ved hjelp av et elektroledende bindemiddel. Det metalliske mellomlag er imidlertid fortrinnsvis tilstede som metallisk belegg på én eller begge de motstående indre flater av nevnte plater, idet disse plater er bundet sammen ved hjelp av det elektroledénde bindemiddel. Det

foretrekkes spesielt å anbringe det metalliske belegg på den indre overflate av platen av jern eller stål. De forannevnte belegg kan anbringes ved kjente metoder, såsom elektroplettering, ikke-elektrisk plettering, vakuumaysettings, metallforstøvning og fortinnångo Det er særlig fordelaktig å fortinne de indre overflater av jern eller stål, skjønt fortinningen av de indre overflater av det hinnedannende metall kan utføres véd hjelp av den i britisk patent nr.

1.236.997 beskrevne ultralyd-fortinningsmetode. Passende fortinnings-metaller for jern eller stål omfatter selve tinn, og passende for-tinnings-legeringer omfatter legeringer av tinn og bly og legeringer ay bly og vismut.

Passend© elektroledende bindemidler som kan brukes omfatter epoksyharpikser som er fylt med et pulver av et ledende j metall, for eksempel kobberp sølv.eller sink. Generelt, omfatter epoksyharpikser kondensasjonsproduktet av biifenol A med epiklor-hydriri som kan hørdnes/nod et passende kryssbindingsmiddel, såsom en amin. Binderaidlene inneholder fortrinnsvis mellom 50 og 90 vektprosent av metall. I praksis blir det elektroledende bindemiddel påført på de overflater av platene som skal bindes sammen og.-sora deretter er holdt sammen1 under trykk og ved forhøyet terape-råtur, mons bindomidlet herdes. Passéndé trykk er 1 til 20 kg/cm

• for eksempel 4 til 16 kg/cm . Passende, temperaturer er 100°C til 200°C, særlig 150°C"til 180°C. Det elektrokatalytisk aktive belegg er et ledende be-légg som er motstandsdyktig mot elektrokjemisk angrep, men er aktivt når det gjelder overføring av .elektroner mellom elektrolytten og anoden. Det elektrolytisk aktive materiale kan hensiktsmessig bestå av ett eller flore platinagruppearetallerp for eksempel platina,, rhodiump iridium, ruthenium, osmium og palladium og/eller oksyder derav, eller ot annet metall eller en forbindelse som

vil virke som anode og som er motstandsdyktig mot elektrokjemisk oppløsning i cellen, for eksempel rhenium, rheniumtrioksyd, magne-

r titt, titannitrid og borider, fosfider og silicider av platina-gruppemetaller.;Beiegget omfatende et aktivt elektrodemateriale

kan også inneholde elektronisk ikke-ledende oksyder, særlig oksyder av anodemetaller,, såsom av titan og/oller av andre metaller, såsom tinn," som.kjent i teknikken, fer å forankre det,Åktive' elektrodemateriale fastere i den understøttende hinnedannénde metallstruk-tur, og for å øke dets motstand mot oppløsning i cellen..

Foretcukne belegg omfatter selve platina, platina-gfuppera©tall-oksyder>særlig rutheniumoksyd, og spesielt blandinger av platiriagruppe-metalloksyder og hinnedannénde metalloksyder, for eksempel rutheniumoksyd og titandioksyd. Platinametallbélegg kan dannes for eksempel ved elektroaysetning på det.hinnedannénde metall, for eksempel som beskrevet i britisk patent nr. 1.237.077.

r Platinagruppemetallør og dores forbindelser, særlig oksyder, kan létt fremstilles ved hjelp av varmedekomponoringsmetoder som beskrevet for eksempel i britisk patent nr. 1.147.442, nr. 1.195.871,v/nr. 1.206.863 og nr, 1.244/650.

Med uttrykket "perforert plate" menes en gjennomhullet

eller gitterformet plate, såsom en plate med mange hull, trådduk, vevet nettverk eller en plate av ekspandert metall, som, om Ønsket,

kan være flattrykt i Fortrinnsvis har den perforerte plate en form av vevet nettverk.

De bipolare enheter ifølge oppfinnelsen brukes med

fordel i bipolare celler av den i britisk patent nr. 1.348.785

beskrevne art som egner seg spesielt for elektrolyse av vandige

oppløsninger av alkalimetallhalogenider.

I henhold til oppfinnelsen ér det således også tilveiebrakt en bipolar celle omfattende: a) en ende-anode av hinnedannénde metall som på overflate har et elektrokatalystisk aktivt belegg, b) en ende-katode bestående av :en perforert plate av jern eller stål anordnet parallell til anoden og c) innsatt mellom katoden og anoden i det minste en bipolar enhet ifølge oppfinnelsen, idet katoden,den eller de bipolare enheter og

anoden er anordnet i serie, således at en aktiv katodeoverflate er

parallell til og vender mot, men er isolert og i avstand fra en tilstøtende anodeo-erflate, hvorved det dannes et anodekammer,

hvilket anodekammer er forsynt med et innløp for elektrolytten

og utløp for væsker og gasser..= V

Endeanoden og ende-katoden er fortrinnsvis konstruert av det samme materiale som anoden og katoden av den bipolare enhet.

Fortrinnsvis, er et diafragma anbrakt mellom hver tilstøtende anode og katode. Vanligvis er diafragmaet i kontakt med den perforerte katodeplate. Det kan brukes hvilket som helst dia-fragmamatefiale, men- det foretrekkes at diagragmaet er konstruert

av polytetrafluoretylen (PFTE), for eksempel ved hjelp a<y>metoden beskrevet i britisk patent nr. 1.081.046. Andre passende dia-

fragmamaterialer omfatter asbest som kan for eksempel anbringes på

den perforerte plate ved'å neddyppe platen i en oppslemraing av asbest og ved å bruke vakuum for å trekke asbest på platen.

Det er fordelaktig at utløp fra anodekamraerne er forbundet med et skumbrytende rom som ligger, fjernt fra anodekammerné, for eksempel som beskrevet i britisk patent nr..1.123.321. I en

slik anordning er. det skumbrytende rom forbundet med innløpené til

/anodekammere, for eksempel-ved en passende kanal.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en sammensatt enhet

som kan brukes som forløper for en bipolar enhet omfattende a) et laminat av en plate av hinnedannénde metall, en første plate av

Jern eller stål og et uavbrudt metallisk mellomlag innsatt mellom

* disse plater,.hvilket metallisk mellomlag er elektrisk og mekanisk forbundet med minst en av nevnte plater ved hjelp av et elektroledende bindemiddel , .idet det metalliske mellomlag ér av en slik art at det vesentlig minsker diffusjon av hydrogenatomer fra den første plate av jern eller stål til nevnte plate av hinnedannénde metall når den sammensatte enhet er i bruk i en bipolar enhet i en celle og b) eri perforert plate ay jern eller stål parallell til og

i avstand fra, men i elektrisk forbindelse med don første plate av jern eller stål.

Oppfinnelsen er i det følgende illustrert, men ikke begrenset ved hjelp av følgende eksempler:

Bksempel 1

Bn sammensatt enhet ifølge oppfinnelsen var konstruert som følger:

Fire prøver av titanplaté ble renset på overflaten

som skulle bindes0ved hjelp av en roterende pusseskive og deretter avfettot ved behandling med métyl-kloroform.

Fire prøver av en plate av bløtt stål ble renset og avfettet som beskrevet ovenfor vedrørende titanplater, og deretter

. belagt med et lag av loddemiddel. Det ble brukt følgende lodder midler: 1) "soldo flux" - pulverformet 70% bly/30% tinn-legering blandet med et ammoniumklorid-basert flussmiddel.

2) "cerrobase solder" en 55% vismut/45% bly-legering

3) "Tinmans solder'<*>- en 50% bly/50% tinn-legering,

4) "plumbers solder" - en 70% bly/30% tinn-tegeririg.

Bn blanding inneholdende 100 vektdeler av "Araldite resin AY 18", 75 vektdeler av "Araldite Hardener HZ|18" ("Araldite"--produkteryér fremstilt av Ciba Limited) og 82 vektprosent basert på vekten av harpiksen og herdingsmidlet) av sinkstøv ble børstet

på overflatene av titan og det belagte bløte stål. De belagte plater ble satt til side for 40 timer ved 22°C før den sammensatte enhet ble satt sammen. Den sammensatte enhet ble deretter satt sammen

og presset mellom opphetede bord ved 180°C under et trykk av 4 kg/ r cm i 15 minutter. Man lot den sammensatte enhet avkjøle seg lang-somt mens den enda var under trykk, og trykket ble deretter utløst.

Den således dannede sammensatte enhet ble,undersøkt på hydrogén-opptagelsen ved innføring i en diafragmacelle og ved I å bruke platen av bløtt stål som katode i cellen.

Mettet natriumklorid-oppløsning ble elektrolysert i cellen ved 90°C med en strøm som var ekvivalent med en katodisk tett-;

het av 2,6 kg.amp/m . Etter 28 dager ble den sammensatte enhet fjernet og hydrogeninnholdot av titanplatbn ble analysert ved

hjelp av "en yak,uurasmeltemetode" i hvilken små prøver av titan ble smeltet under nedsatt trykk og de derved frigjorde gasser ble samlet opp og.analysert på hydrogen.

Resultatene er vist i:det følgende:

For å sammenligne, gav bruken av sinkfylt epoksyharpiks alene, for å binde ubelagte plater av titan og bløtt stål, en hydrogenopptagelse av titan på 750 ppm (deler. pr. million). Enn-videre, gav en sammensatt enhet erholdt ved å binde eksplosivt en titanplate med en plate av bløtt stål en hydrogen-opptagelse av titan på700 ppm. Eksempel 2 •. ... Titanplate.n ble belagt med en sink/tinn-legering (25% sink, 75% tinn) ved å bruke ultralyd-metoden beskrevet i britisk patent nr. i.236.997 på følgende måte: TitanpTaten ble forsynt med en vegg for å danne en demning som omsluttet området som skulle'forbindes med stålplaten. Titanplaten ble anbrakt på en het plate med overflaten som skulle behandles liggende' øverst, og ble opphetet nedenfra til ca. 3C0°C til 410°C. En sink/tinn-legering (25% sink, 75% tinn) ble tilsatt til demningen inntil legeringen, etter smelting, nettopp fylte - demningen. En med ultralyd ekssitert sonde, bestående av en halv-. bølgelengde-resonåns. stålsohde .(med en naturlig frekvens, av 20 kg/cs) koblet til en maghetorestriksjons-transduktor, ble dyppet ned i den smeltede legering inntil den kom i berøring med titanoverflaten. Sonden ble deretter flyttet.fra side til side aens man holdt den i berøring med overflaten, dg mens den var neddyppet i den smeltede legering j inntil hele overflaten kom i kontakt. ' Sonden ble da f jer-

net og man lot legeringspverskuddét dryppe av fra platen* Etter kjøling, bie den behandlede overflate skrapet av med en flat

"stang, så at det bare var tilbake en tynn hinne av legeringen bundet til platen.

Den belagte titanplate ble deretter bundet med platen av bløtt stål ved hjelp av med sink fylt epoksyharpiks, ved å bruke den i eksempel 1 beskrevne metode..

;Den således dannede sammensatte enhet ble undersøkt

på hydrogen-opptagelse ved å innføre den i en diafragmaeelle og å bruke platen av bløtt stål som katode i den samme celle. Mettet natriumkloridoppløsning bl©elektrolysert

i cellen ved 90°C med en strøm som var ekvivalent med en katodisk tetthet av 1,5 kg.amp/m .Etter 28 dager ble den sammensatte

enhet fjernet bg hydrogeninnholdet ay titanplaten ble analysert som beskrevet ovenfor.

Hydrogeninnholdot av titanplaten uar 23 ppm.

Claims (25)

1. Bipolar enhet for en elektrolysecelle, karakterisert ved at den omfatter a) et laminat av: 1) en plate av et hinnedannénde metall som på en overflate har et elektrokatalytisk aktivt belegg, hvilken plate virker som anode, 2) erf første plate av jern eller stål, og 3) et uavbrudt metallisk mellomlag anordnet mellom nevnte plater, hvilket metallisk mellomlag er. elektrisk og mekanisk forbundet med minst en av nevnte "plater ved hjelp av et elektroledende binde middel, og det metalliské mellomlag er av en slik art at det vesentlig minsker diffusjon av hydrogenatomer fra den første plate av jern eller stål til platen av det hinnedannénde metall når den bipolare enhet er i bruk i cellen, og b) en katode bestående av en perforert plate av jern eller stål som er parallell til og i avstand fra, men elektrisk forbundet med den første plate av jern eller stål.

2. Bipolar enhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at det metalliske mellomlag består av aluminium, kobolt, kobber, bly, nikkel, platina, sølv, tinn eller sink.

3. Bipolar enhet som angitt i krav 1, k a r a kt e r i- s e r t ved at det metalliske mellomlag er en binær legering inneholdende en større mengde av tinn og en mindre mengde av vismut, kadmium, bly eller sink, en binær legering.inneholdende en større mengde a <y> vismut og en mindre mengde av kadmium, bly, tinn eller sink, en binær legering inneholdende en større mengde av kadmium og en mindre mengde av vismut eller sink, en binær legering inne holdende en større mengde av sink og en mindre mengde av vismut, kadmium, bly eller tinn, én binær legering inneholdende en større mengde av bly og en mindre mengde av tinn (eller vesentlig like mengder derav), eller en ternær legering inneholdende en større mengde av tinn og en mindre mengde av sink eller bly.

4. Bipolar enhet som angitt-i krav 1-3, karakterisert ved at. det metalliske mellomlag er tilstede som en uavbrudt metallplaté som er innsatt mellom den ytre plate av hinnedannénde metall og den ytré plate av jern eller stål, og som er forbundet med de motstående indre overflatér av nevnte plater ved hjelp av et elektroledende bindemiddel.

5. Bipolar enhet som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at det metalliske, mellomlag er tilstede som et metallisk belegg på en eller begge de motstående indre overflater ay nevnte plater, og at platene er bundet sammen ved hjelp av et elektroledende bindemiddel.

6. Bipolar enhet som angitt i krav 5, karakterisert ved at det metalliske belegg en anbrakt på den indre overflate av platen av jern eller stål.

7. Bipolar enhet som angitt i krav 5, karakterisert ved . at det metalliske belegg er anbrakt på den indre overflate av det hinnedannénde metall. '

8. Bipolar enhet som angitt i krav 7, karakterisert ved at det metalliske belegg er anbrakt på den indre overflate av det hinnedannénde metall ved hjelp av ultralyd-metoden beskrevet i britisk patent nr. 1.236.997. .

9. Bipolar enhet som angitt i hvilket som helst av de forangående krav, k ar å k teri s e r t ved at det hinnedannénde metall er titan eller en legering derav.

10. Bipolar enhet som angitt i hvilket som helst av de forangående krav, karakterisert ved åt det elektroledende bindemiddel omfatter en époksyharpiks fylt med et pulver av et ledende metall.

11. Bipolar enhet som angitt i krav 10, k a r a k t e r i- s e r t ved at epoksyharpiksen omfatter kondensasjonsproduktet av bisfenol A med epiklorhydrin.

12. Bipolar enhet som angitt i krav 11, karakterisert ved at den dessuten omfatter et kryssbindingsmiddel.

13. Bipolar enhet som angitt i krav ^. karakterisert ved åt kryssbindingsmidlet er en amin.

14. Bipolar enhet som angitt i krav 10-13, karakterisert ved at det ledende metall er kobber, sølv eller sink.

15. Bipolar enhet som angitt i krav 10-14, karakterisert ved at det elektroledende bindemiddel inneholder fra 50 til 90 vektprosent av det ledende metall.

16. Bipolar enhet som angitt i hvilket-som helst av de forangående krav, karakterisert ved at det elektrokatalytisk aktive belegg.omfatter minst et metall fra . platinagruppe eller et oksyd derav og et oksyd av et hinnedannénde metall.

17. Bipolar enhet som angitt i krav 16, karakterisert ved at belegget omfatter, en blanding av rutheniumoksyd og titandioksyd.

18. Bipolar celle, karakterisert ved at den omfatter: a) en endeanode av et hinnedannénde metall som på en overflate har et elektrokatalytisk aktivt belegg, b) en endekatode. bestående av en perforert plate av jern eller stål •parallell med anoden, og c) innsatt mellom katoden og anoden i det minste en bipolar enhet ifølge oppfinnelsen, idét katoden, den eller de bipolare enheter og anoden er anordnet i serie, så at en aktiv katodeoverflate er parallell til og vender mot, men er isolert og i avstand fra et anodekammer, hvilket anodekammer er forsynt med et innløp for elektrolytten og utløp for væsker og gasser.

19. Sammensatt enhet til bruk som forløper for en bipolar enhet, karakterisert ved at den omfatter a) et laminat av en plate av hinnedannénde metall, en første plate av jern eller stål, og et uavbrudt metallisk mellomlag anordnet mellom nevnte, plater, hvilket metallisk mellomlag er elektrisk og mekanisk forbundet med minst en av. nevnte plater ved hjelp av et elektro- ^ ledende bindemiddel, og er av en slik art at vesentlig minsker diffusjon av hydrogenatomer fra den første plate av jern eller stål til platen.av hinnedannénde'metall når den sammensatte enhet er i bruk som bipolar enhet i en celle, og b) en perforert plate av jern eller stål, parallell til og i avstand fra, men i elektrisk forbindelse med den første plate av jern eller stål.

20..: • Sammensatt enhet som angitt i krav 20, som beskrevet i;eksempel 1.

21. Sammensatt enhet som angitt i-krav 20, som beskrevet i eksempel 2.

22. Fremgangsmåte for fremstilling av klor og alkalilut, karakterisert ved at man elektrolyserer en vandig oppløsning av et alkalimetallklorid i en elektrolytisk celle som angitt i krav 18.

23.. Fremgangsmåte som angitt i.krav 22, karakterisert ved at alkalimetallkloridet er natriumklorid.

24. Klor fremstilt ved fremgangsmåten som angitt i krav 22 eller 23.. '••

25. Alkalilut fremstilt ved fremgangsmåten som angitt i ; ' krav 22 eller 23. ...