NO744038L - - Google Patents

Description

Olefin-hydratiseringskatalysator.

Foreliggende oppfinnelse vedrører olefin-hydratiseringskatalysatorer.

Bruken av glass som bærermateriale for katalysatorer

har bred omtale i den tekniske litteratur. Uemaki et al (CA 74:

75964 og 73:3^08) benyttet f.eks. glasskuler som et fast fortynnings-middel for en fosforsyreimpregnert kiselgurkatalysator. Bruken av glass.eller kvarts, til forskjell fra porøst glass eller glass-

kuler, som bærer for H-^PO^for fremstilling av en' katalysator er beskrevet i Langlois et al, Petroleum Refiner 31, nr. 8, 1952 og i fransk patent nr. 1.294.712. Bruken av porøst glass som bærer for katalysatorer andre enn olefin-hydratiseringskatalysatorer er beskrevet flere steder inkludert i fransk patent nr. 1.492.495

og DOS 1.814.253. Bruken av ikke-porøst glass eller glasskuler som katalysatorbærer er også beskrevet i mange publikasjoner inkludert US-patent nr. 2.847.475 og rumensk patent 48.909.

Det er nå funnet at en. forbedret olefin-hydratiseringskatalysator kan fremstilles under anvendelse av en bærer av porøse glasskuler med høyt silisiumdipksydinnhold og med strukturelle og overflateegenskaper. De fosforsyreimpregnerte glasskuler utgjør en effektiv katalysator og har høy trykkstyrke.

Foreliggende oppfinnelse angår en olefin-hydratiseringskatalysator og mer spesielt en olefin-.hydratiser.ingskatalysator omfattende porøse glasskuler impregnert med vandig fosforsyre og med høyt silisiumdioksydinnhold og med spesifikke strukturelle og overflateegenskaper.

Ifølge foretrukne utførelser av oppfinnelsen blir

porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold og med spesielle'strukturelle og overflateegenskaper, impregnert med vandig fosforsyre og den resulterende katalysator anvendes i et fast sjikt i en dampfase-olefin-hydratiseringsprosess.

Bæreren er porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold og er kjennetegnet ved følgende egenskaper: Partikkelstørrelse og form - partikler, fortrinnsvis kuleformet med Martin diametere- på 0,5~25,0 mm, fortrinnsvis 2,0-4,8 mm (Martin diameter er avstanden mellom motsatte sider av partiklen målt på tvers av partiklen og langs en linje som halverer projeksjonsarealet). (Martin et al, Trans. Ceram. Soc. (Eng.) 23, 61 (1924))

Varmestabil ved temperaturer opptil 1000°C. Kjemisk motstandsdyktig og mekanisk stabil overfor innvirkning av vandig H-^POjij ved konsentrasjoner opptil 70 vekt-% ved temperaturer opptil 270°C i opptil 1000 timer.

Den midlere trykkstyrken til glasskulene bestemmes på en "Chatillon Pellet Strength tester" som måler den minste kraft som skal til for å knuse en partikkel mellom parallelle plater.

Egnede' glasskuler er kommersielt tilgjengelige. Et eksempel er type "lC2"-porøse glasskuler. Slike mikroporøse katalysatorbærere av glass kan alternativt fremstilles ved ihjelp av kjente metoder, f.eks. slik som beskrevet i DOS 2.309-449. Porøst glass fremstilles ved varmebehandling av en glasstype til et punkt hvorved mikrofase-separering til en. silisiumdioksydrik mikrofase og en annen utlutbar mikrofase oppnås, fulgt av avkjøling og deretter utluting av den utlutbare fase slik 'at man står igjen med en porøs struktur bestående hovedsakelig av

silisiumdioksyd. Et slikt glass er alkali-borsilikatglass hvori

mikrofasene er en silisiumdioksydrik fase og en soda-bor-oksyd-rik fase. Den sistnevnte fase kan utlutes med en mineralsyre og dermed etterlate én porøs silisiumdioksydstruktur. Et eksempel på et slikt glass er usmeltet "'Vycor"-glass. Det utlutede porøse glass fra "Vycor" ("Vycor code 7930") har en kjemisk sammensetning av 96% silisiumdioksyd, 3% boroksyd og 0,5%■R20^+R02(hovedsakelig A120^ og Zn02) og spor av Na20 og As20^.

Fremgangsmåten til fremstilling av porøst glass- med høyt silisiumdioksydinnhold ble først rapportert av Nordberg, J. Am. Ceram. Soc 27, 299-305 (1944). Det er vist (Zhdanbv et al, CA. 58:8743) at porevolumene til de porøse glass avhenger av innholdet av alkalimetalloksyd i det innledende glass og også av det spesielle alkalimetall. Porestørrelsen, dvs. porediameterene, kan'reguleres innen noen Å ved hjelp av temperaturen og varigheten av en

preliminær varmebehandling. (Dobychin et al, C.A.. 60:14228 (1964)).

Glasskulene som anvendes som bærer i foreliggende oppfinnelse må ha høy porøsitet fordi de må inneholde en vensentlig mengde vandig H^PO^og-likevel ha en tørroverflate. Ingen av disse betingelser kan oppnås dersom glasset er ikke-porøst. Den vesentlige mengde av vandig fosforsyre for et gitt part ikkelvolum eller -størrelse er nødvendig for høy katalysatoraktivitet og den tørre tilstand er nødvendig for å unngå korrosjon av H-^PO^på reaktorveggene ved at katalysatoren ligger inntil disse vegger. Når porøse glasskuler med de ovennevnte egenskaper er ufullstendig mettet med et høyt konsentrasjonsnivå av H-^PO^, oppnås disse hensikter.

Man får et tap av fosforsyre fra katalysatoren under hydratiseringsreaksjonen på grunn av en mekanisme som ikke er kjent. En hypotese er at det finner sted en reaksjon mellom etylen og fosforsyre i porene slik at det dannes et flyktig, men termisk ustabilt etylfosfat. En del av dette materiale forflyktiges ut av porene før dekomponering til fosforsyre og etylen og før dets reaksjon med vann for dannelse av alkohol og fosforsyre. Således kan H^PO^ bringes ut av porene. Den samme reaksjon kan finne sted utenfor porene hvor den høye lineære gasshas.tighet gir adgang for en meget hurtigere bevegelse før dekomponering eller reaksjonen finner sted. Prosessen forløper inntil- syren passerer ut av reaktoren.

Glasskule-bæreren impregneres med fosforsyre og dette gir en olefin-hydratiseringskatalysator. Dette kan oppnås ved å fylle kulene i en beholder inneholdende vandig fosforsyre eller ved å fylle fosforsyre i en beholder inneholdende kulene, alt etter ønske. Beholderen som anvendes for å impregnere kulene kan hensiktsmessig være olefin-hydratiseringskatalysatoren. Tilstrekkelig syre anvendes til å dekke kulene, hvilke gis anledning til å gjennombløtes i syren i et tilstrekkelig tidsrom hvoretter syren får avdreneres. Gjennombløtingsprosessen kan gjentas en eller . flere ganger etter ønske. H-^PO^-oppløsningen kari alternativt sprøytes inn i glasskulen-e under anvendelse av en meget liten dråpestørrelse, 0,001-0,005 mm, inntil bæreren er mettet. Ved dette punkt er fosforsyreinnholdet, definert som vekten i gram av 100/2-H-^PO^i en cm katalysator, fastsatt. De impregnerte porøse,

glasskuler kan deretter tørkes på egnet måte, slik som med varm sirkulerende gass, f.eks. nitrogen eller etylen, ved en forhøyet temperatur slik at man oppnår den tørre katalysator.

H-jjPO^ som benyttes for impregnering av glasskulene anvendes som en vandig oppløsning hvori'ortofosforsyrekonsentra-sjonen er<*>i området 12-85%, og fortrinnsvis i området på ca. 50-60%. Impregneringstemper.aturen kan være i området 20-200°C, men er fortrinnsvis i område på ca. 25-50°C. Kulene får Vanligvis anledning til å gjennombløtes i syre i 15 minutter til 5 timer eller mer og fortrinnsvis i ca. 2 timer. Et lenger tidsrom kan benyttes, men er vanligvis unødvendig. Overskudd flytende syre får vanligvis anledning til å avdrenere.s i 0,5~2 timer. Det vandige oppløsning.smiddel for fosforsyren kan eventuelt inneholde etanol og/eller en liten prosentandel av et fuktemiddel slik som polyoksyetylen for å hjelpe fyllingen av porene i kulene med syre. ;Tørkingen av de impregnerte glasskuler kan oppnås på en hvilken som helst egnet måte, men bevirkes fortrinnsvis i det minste delvis under en strøm av en egnet gass slik som nitrogen eller etylen med varme tilført enten utvendig til reaktoren eller ved forvarming av gassen. Den sistnevnte metode foretrekkes. ;De impregnerte kuler kan f.eks. være lufttørket i 3~24 timer, fortrinnsvis 10-15 timer, og deretter ovnstørket i 1-4 timer, 'fortrinnsvis ca. 2 timer, ved en temperatur på 100-200°C, fortrinnsvis ca. 110°C.. ;Omfanget av tørkingen reguleres slik at det totale porevolum i kulene ikke okkuperes av H^PO^, dvs. bæreren .er ikke fullstendig-mettet. Volumet som opptas av syren er mindre enn 100% av det totale porevolum,-fortrinnsvis ca. 40-85%. Graden ;av umettethet vil naturligvis variere avhengig av konsentrasjons-graden av dén benyttede syre og også av styrken på den vandige H-^PO^-oppløsning som anvendes i impregneringen. Når f.feks. 55% syre benyttes er det foretrukket at ca. 70% av porevolumet, etter tørking, er fylt med H-^PO^. Siden bæreren ikke- er mettet befinner vesentlig all syre seg i porene og overflaten er dermed tørr og man unngår korrosjon av reaktorveggene. ;Katalysatoren ifølge oppfinnelsen anvendes for å hydratisere olefiner til alkoholer og etere. Katalysatoren kan benyttes i kjente prosesser og den er spesielt nyttig for omdannelse av monoolefiner med 2-10 karbonatomer, slik som etylen, propylen og butylen. Den er spesielt nyttig ved etylenhydratisering til etanol og dietyleter. Hydrat iseringsreaksjonen omfatter vanligvis føring av en gassformig blanding av olefin og vann i kontinuerlig kontakt med katalysatoren ved forhøyede temperaturer og trykk. Denne prosess er i seg selv velkjent og behøver ikke beskrives nærmere i detalj her. ;I den foretrukne kontinuerlige dampfasehydratiserings-prosess anvendes en reaksjonstemperatur på 235-350°C, fortrinnsvis ;245-300°C, ■ et trykk på 35-105 kg/cm<2>', fortrinnsvis 63-87,5 kg/cm<2>manometertrykk, et molforhold mellom vann og etylen på. 0,4-2,0, fortrinnsvis 0,5_0,8, og en damphastighet på 5-100, fortrinnsvis 15-35 liter/min./liter katalysator under standardbetingelser som er 1 atmosfæres trykk og oa. 25°C. Ortofosforsyreoppløsning tilsettes til reaktoren for å erstatte det som går tapt fra reaktoren. Katalysatoren ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved ;en midlere trykkstyrke (50 partikler) på over 4,5 kg, et fosforsyreinnhold på 0,030-1,01, fortrinnsvis 0,048-0,48 og helst 0,16-0,48 g/cm ■ x katalysator, og et høyt aktivitetsnivå med hensyn til olefin-hydratisering til alkoholer og etere. Selv om katalysatoren primært er egnet for drift i fast sjikt, kan den også benyttes i en prosess med beveget sjikt. ;I det ovenstående er teorien bak oppfinnelsen omtalt,;men oppfinnelsen skal naturligvis ikke begrenses av denne, teori. Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere. Med mindre' annet er angitt er alle delangivelser.og prosentangivelser basert på vekt. ;Eksempel I;228,6 g (375 ml) porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold (type "1C2"; Pittsburgh Plate Glass Company) med følgende egenskaper. ; ; ble neddykket i 55% vandig H-^PO^i 2 timer ved omgivelsestempera-tur (23°C), og deretter drenert og tørket i 3 timer ved 105°C. Den midlere trykkstyrke for'den resulterende katalysator ;(basert på 50' partikler) var 6,3 kg med 0% med- en trykkstyrke 0,90 kg, et fritt fosforsyreinnhold på 27,93% med. tilsvarende innhold av 0,282 g H^PO^ per cm^ katalysator. ;300 ml (302,9 g) av denne katalysator ble fylt i en reaktor med en lengde på 35 cm og en indre diameter på 4,03 cm, ;hvilken reaktor var forsynt med en stålkappe. Etter påfylling av katalysatoren og lukking av reaktoren, ble varm olje ved 264°C sirkulert gjennom kappen for å oppvarme katalysatoren. Da temperaturen i sjiktet var nådd 236°C, ble en dampblandning av etylen og vann i et molforhold mellom vann og etylen på 0,558 ført nedover gjennom sjiktet ved en damphastighet på 30,14 standard (25°C,' 1 atmosfæres trykk) liter pr. minutt pr. liter katalysator og ved et trykk på 70 kg/cm 2manometertrykk. ' Reagert avløpsgass ble ført gjennom en pneumatisk operert ventil som regulerte reaksjonstrykket og gjennom hvilken avløpsgasstrykk ble redusert til atmosfæretrykk. ;Ettersom reaksjonen forløp ble det oppnådd en stabil tilstand hvorved sjikttemperaturene nær toppen og bunnen av sjiktet var 265 og 271°, respektivt, og trykket var 70 kg/cm<2.>For å måle katalysatorakviviteten under stabile tilstandsbetingelser, ble ;-avløpsgassen avledet og ført gjennom en spesiell passasje i,nøyaktig 1 time for oppsamling av data. Avløpsgassen ble avkjølt i en kondenser under anvendelse av vann ved 20°C som kjølemiddel og en flytende fase kondenserte og denne fasen inneholdt hovedmassen av syntetisert alkohol sammen-med vann. Ikke-kondensert gass ble deretter ført gjennom: et vasketårn hvori* flytende metanol rant nedover kolonnen i motstrøm til gasstrømmen for å vaske ut etanol og eter. Disse komponenter ble målt i metanolvas:keoppløsningen

ved hjelp av gass-væskekromatografi og ble også gjenvunnet ved destillasjon. Etylenvolumet i avløpet ble målt. Etanol- og eterinnholdet i den kondenserte vandige fase ble også målt ved gass-væskekromatografi og deretter gjenvunnet ved destillasjon. Resultatene etter 35 timer var som følger: Utbytte av alkohol

og eter var 0,17 og 0,03 liter (ved 20°C) pr. liter katalysator pr. time, respektivt. Omdannelsene av etylen til etanol og eter var 5,83% og 1,31%, respektivt.

Eksempel 2

228 g (275 ml) av porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold (type "lC-1", Pittsburgh Plate.Glass'Company) og

med følgende egenskaper:

ble neddykket i 55% vandig fosforsyre i 3a5timer-ved omgivelses-temperatur (23°C), avdrenert i 2 timer og deretter tørket i 17 timer ved 105°C hvilket ga en sluttvekt på 362,2 g,- Analyse viste at den resulterende katalysator inneholdt 34,90% fri H^PO^og at den midlere trykkstyrke var 13,55 kg. Syreinnhold.et tilsvarer en syremengde på .0,34 g H^PO^pr. cm . katalysator.

300 ml (292,9 g) av katalysatoren ble .tilført til reaktoren som beskrevet i. eksempel 1, og ble benyttet som beskrevet i .nevnte eksempel for å hydratisere etylen kontinuerlig til etanol i dampfase under følgende betingelser: trykk 70 kg/cm 2, molforhold mellom vann. og etylen 0,55,.damphastighet for reaktanter

29,22 liter/min./liter katalysator under standardbetingelser., og innløps- og utløpsgass-temperaturer på 262 og 264°C, respektivt. Sjikttemperaturen. ved toppen og bunnen av sjiktet var 265 og 278°C,

respektivt. Resultatene fra hydratiseringen etter 2\ time var utbytter av alkohol og eter på 0,165 og 0,05 liter (ved -20°C) pr. liter katalysator pr. time ved omdannelser av etylen til alkohol og til eter på 5,89$ og 2,03%, respektivt.

Eksempel 3

En isolert trykkreaktor for forsøk i stor målestokk fylles med porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold og med egenskaper som beskrevet i eksempel 1.

55% vandig H^PO^pumpes inn i reaktoren inntil de porøse glasskulene er fullstendig neddykket. Etter et.opphold i syren på 2 timer avdreneres syren. Katalysatoren har en trykkstyrke, våt eller tørr, over 4,5 kg. Katalysatoren tørkes ved føring av tørr etylen ved 110°C gjennom sjiktet. Den forbedrede katalysator fremstilt in situ på denne måte anvendes ved kontinuerlig dampfase-hydratisering av olefin til tilsvarende alkoholer og etere som, følger: Forvarmet (til ca. 260°C) etylen og vanndamp (i et molforhold mellom vann og etylen på ca. 0,6) og,, senere, resirku-lerte gasser, komprimeres til ca. 63 kg/cm abs. og føres deretter'kontinuerlig ned gjennom katalysatorsj-iktet i en damphastighet

nær 30 liter/min./liter, (ved standard betingelse) katalysator, hvilket bevirker at sjiktet.oppvarmes til reaksjonstemperatur og til slutt på grunn av reaksjonsvarmen til en endelig temperatur

' ved stabil tilstand. Den gassformige avløpsreaksjonsblanding av-kjøles under trykk og den resulterende flytende blanding separeres i en høytrykksseparator. Dampstrømmen fra separatoren føres til en alkoholvasker hvor alkohol utvaskes med vann og den vaskede gass føres til en resirkulerings-kompressor og deretter'(etter rensing av en liten strøm) returneres til reaktoren. Vaske-oppløsningen kombineres med den flytende fasen fra. høytrykks-separatoren og føres inn i.i en eter-strippingskplonne hvor eter og andre lette komponenter fjernes, sendes til en avgasskdmpressor, deretter til resirkuleringskompressoren og til slutt resirkulert til reaktoren.

Den fortynnede alkoholoppløsning fra bunnen av eter-■stripperen konsentreres i en pre-rektifiseringskolonne, hydrogeneres deretter katalytisk for å omdanne biprodukt-karbonylgrupper til alkoholgrupper og for å mette biprodukt-umettede forbindelser (f.eks. omdanne akrolein til n-butandl) for lett . fjerning via destillasjon., Bunnproduktet fra pre-rektiviseringskolonnen resirkuleres til alkoholvaske-kolonnen fordi dette produkt i det vesentlige utgjøres av vann. Etter hydrogenering renses alkoholen

.videre, ved ekstraktiv destillasjon og rektifisering for kontinuerlig avgivelse av et meget rent alkoholprodukt. 55% vandig H^PO^-oppløsning tilsettes til sjiktet ved toppen for å erstatte syre

som er gått tapt fra sjiktet.

Eksempel 4

Katalysator fremstilles fra 228 g (375 ml) porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold og av typen "1C-2" som i eksempel 1. En 300 ml (303 g) tilførsel av katalysatoren anbringes i reaktoren som beskrevet .i eksempel 1 og anvendes for kontinuerlig katalytisk hydratisering i fast sjikt og dampfase av propylen med vann til isopropanol og isopropyleter under anvendelse av en modifikasjon av den metode som er beskrevet i eksempel 1.

Etter anbringelse av katalysatoren og lukking av reaktoren, sirkuleres varm olje ved 202°C gjennom reaktorkappen for å oppvarme katalysatoren.' Når temperaturen i sjiktet når 200°C, føres en dampformig blanding av propylen og vann i ,et molrforhold mellom vann og propylen på 0,57 ned gjennom sjiktet med en damphastighet på 4l liter/min./liter (ved standardbetingelse) katalysator, ved et trykk på 30,8 kg/cm manometertrykk. Reagert avløpsgass føres gjennom en pneumatisk drevet ventil som regulerer reaksjonstrykket og gjennom hvilken avløpsgass-trykket reduseres til atmosfæretrykk.

Ettersom reaksjonen forløper oppnås en stabil tilstand hvorved sjikttemperaturen nær toppen og bunnen av sjiktet er 200 og 211°C, respektivt og trykket er 30,8 kg/cm<2>. For å måle katalysatoraktivitet ved stabil tilstand, avledes avløpsgass gjennom en spesiell passasje i nøyaktig 1 time for oppsamling av data. Avløpsgassen avkjøles i en kondenser under anvendelse av vann ved 20°C som kjølemiddel og en flytende fase kondenseres, hvilken fase består'av hovedmengden av syntetisert alkohol sammen med vann. Tkke-kondensert gass føres deretter gjennom et vaske-- tårn hvori flytende metanol renner nedover gjennom kolonnen i motstrøm til gasstrømmen for å vaske ut isopropanol og isopropyleter. Disse'.(.komponenter måles i metanolvaskematerialet, ved hjelp av gass-væskekromatografi•og blir gjenvunnet ved destillasjon. Propylenvolumet i avløpet måles. Isopropanol- og isopropyleter-innholdet i den kondenserte vandige fase måles også ved gass-væskekromatografi og'gjenvinnes deretter ved destillasjon. Resultatene etter ca. 3 timer er som følger: Utbytte av isopropanol er 0,31 liter (ved 20°C)/liter/time. Omdannelsene av propylen til isopropanol og isopropyleter er 6,03% og 0,015%, respektivt. Omdannelsen til aceton er 0,011%.

Claims (10)

1. Olefin-hydratiseringskatalysator, karakteri--. sert ved at den omfatter fosforsyreimpregnerte porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold, hvilke kuler, før impregnering, har egenskaper av partikler med en Martin-diameter på 0,5-25 mm, eh porevolum på 0,4-1,0 cm^/g, en midlere porediameter på 30-1000 Å, en volumtetthet på-0,5-0,8. g/cm^, en midlere trykkstyrke (50 partikler) på over 4,5 kg, en utvidelseskoeffisient (0-3 00 <Q> C) på 0,5-0,8 x 10~ <6> , et overflateareal på 50-300 m <2> /g og et silisiumdioksydinnhold på over 95%, idet H-^ PO^ -mengden i katalysatoren er 0,03-l,01 gram syre/liter' katalysator og idet volumet som opptas av fosforsyre som vandig oppløsning er mindre enn 100% av en kules porevolum, og ved at katalysatoren har en vesentlig fosforsyrefri overflate.

2. Katalysator ifølge krav 1, karakterisert ved at Martin-diameteren på en kule er 2,0-4,8 mm.

3. Katalysator ifølge krav 1 eller 2, karakt er'i - sert ved at H^PO^-mengden er 0,048-0,48 gram syre/cm- <5> katalysator.

4. ' Katalysator ifølge krav 3, karakterisert ved at H^ PO^ -mengden er 0,16-0,48 gram syre/cm^ katalysator.

5. Katalysator ifølge krav 1-4, karakterisert ved at fosforsyren opptar ca. 40-85% av porevolumet i en glasskule.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av en olefin-hydratiseringskatalysator omfattende fosforsyreimpregnerte porøse glasskuler med høyt silisiumdioksydinnhold,, karakterisert ved impregnering av glass»partikler med en Martin-diameter på 0,5-25 mm, et porevolum på 0,4-1,0 cm^/g, en midlere porediameter på 30-1000,Å, ■ en volumtetthet på 0,5-0,8 g/cm-', en midlere trykkstyrke (50 partikler) på over 4,5 kg,.en ekspansjonskoeffisient (0-300°C) p, 0,5-0,8 x 10 , et overflateareal på' 50-300 m /g og et .silisiumdioksydinnhold på over 95%, med en vandig 12-85% fosforsyreoppløsning, og at de således impregnerte kuler deretter tørkes slik.at syren opptar mindre enn 100% av det totale porevolum i en kule.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at tørkingen reguleres slik at syren opptar ca. 40-85% av det totale porevolum i en kule.

8. Fremgangsmåte ifølge krav . 6 eller 7, karakterisert ved at den vandige fosforsyreoppløsning er en 20-70% oppløsning.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at konsentrasjonen er ca.55%-

10. Fremgangsmåte for hydratisering av en olefin til tilsvarende alkohol ved føring av en gassformig blanding av olefin og vann i kontakt med en katalysator, karakterisert ved at man anvender katalysatoren ifølge hvilke som helst av kravene 1-5-