NO744075L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører elektrostatiske. ark som er spesielt egnet for elektrografisk kopiering eller for elektrofotografisk kopiering ved at man belegger minst én overflate a'v et substrat, med en vandig blanding som består av en lateks av en kopolymer som inneholder fra 0,5$ til 8$ av metakrylsyre eller maleinsyre. og resten består av (a) eh .styren-forbindelse, (b) et konjugert dienhydrokarbon eller en alkylester av akrylsyre eller av metakrylsyre og eventuelt små mengder av andre ikke-ioniske monomerer og deretter tørke det belagte ark. Ved fremstillingen av elektrostatiske ark for elektrografisk kopiering kan man blande et pigment med lateksen'før belegningstrinnet i en mengde som ikke er større enn 2 deler for hver del lateks, beregnet på tørrstoffbasis.. Ved fremstillingen av elektrostatiske ark for elektrofotografisk kopiering blandes et foto-ledende materiale med lateksen før belegningstrinnet i en mengde på fra 4 til 16 deler, fortrinnsvis fra 6 deler til 12 deler for hver del lateks, beregnet på tørrstoffbasis.

Betegnelsen "elektrofotografisk kopiering" anvendes : for•kopieringsmetoder som anvender f oto-ledningsevne. Metoden.' utføres ved selektiv utladning av et ladet område ved hjelp av foto-ledningsevne. Betegnelsen "elektrofotografisk ark" eller

"foto-ledende ark" anvendes for tynne materialer som har en passende form eller konfigurasjon og som har et sjikt av foto-ledende materiale' som er istand-til å motta en elektrostatisk ladning'og som er særlig egnet for kopiering ved anvendelse av foto-lednings-• evnen.

Betegnelsen "elektrografisk kopiering" anvendes for

kopieringsmetoder som anvender elektrostatiske ladninger på dielektriske overflater og som ikke omfatter foto-ledningsevne.

Betegnelsen "elektrografisk ark" eller "dielektrisk ark" anvendes for tynne materialer som har en ønsket form eller konfigurasjon og som har et dielektrisk sjikt som spesielt er egnet for elektrografisk kopiering. Ved elektrografisk kopiering anvendes vanligvis selektiv ladning av det dielektriske ark, skjønt man kan utføre selektiv utladning av et ladet ark. Betegnelsene "elektrostatiske ark" omfatter både dielektriske ark og fotoledende ark.

lateksen som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse er en stabil, vandig, kolloidal dispersjon. Det konjugerte dienhydrokarbon inneholder fortrinnsvis hydrokarboner som inneholder fra 4 til 10 karbonatomer og ålkylester av akrylsyre eller metakrylsyre, og det er foretrukket at alkyldelen inneholder fra 1 til 18 karbonatomer, fortrinnsvis fra 4 til 10 karbonatomer. Den kopolymeriserte metakrylsyren eller maleinsyren utgjør fortrinnsvis fra 1 til 5$ av kopolymervekten.

Anvendbare styren-forbindelser omfatter f.eks. styren og alkyl-substituerte styrener slik som styren, vinyl-. toluen, ar-etylstyren, ar,ar-dimetylstyren og p-t-butylstyren. ' Eksempler på estere av akrylsyre og metakrylsyreQ |er metiylakrylat, etylakrylat, n-propylakrylat, isopropylakrylat, n-butylakrylat, t-butyl-akrylat, amylakrylat,■heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, oktyljakrylat, 3>5>5-trimetylheksylakrylat,

■decylakrylat, dodecylakrylat, cetylakrylat, oktadecylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, n-propylmetakrylat, n-butyl-metakrylat, t-butyl-metakrylat, isobutylmetakrylat, n-amylmetak-rylat, isoamylmetakrylat, heksylmetakrylat, 2-etylbutyl-metakrylat, oktylmetakrylat, 2-etylheksyl-metakrylat, 3>5>5-trimetyl-heksyl-metakrylat, decylmetakrylat, dodecylmetakrylat og okta-decylmetakrylat.

Eksempler på konjugerte dienhydrokarboner er butadien, isopren, 2,3-dimetyl-l,3-butadienj3»4-dimetyl-l,3-heksa-dien, piperylen, metylpentadien, 2-neopentyl-l,3-butadien og 4,5-dimetyl-l,'3-oktadien.

Om ønsket, kan tilsettes små mengder av andre ikke-ioniske monomerer som kopolymeriserte bestanddeler av lateksen. Ytterligere monomerer omfatter, f.eks. akrylnitril, metakryl-nitril, kloropren, vinylklorid, .vinylidenklorid, akrylamid, klor-styren og bromstyren.

De vandige dispersjoner som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles passende fra de ovenfor beskrev-ne monomerer ved hjelp av konvensjonell' emulsjonspolymerisasjon ved sur pH ved å anvende små mengder av konvensjonelle emulga torer og katalysatorer som gir frie radikaler vanligvis i en mengde fra 0,01 til 3$>fortrinnsvis fra 0,5 til 1,2$, basert på vekten av monomerene under vanlige betingelser for omrøring, tid, trykk og temperatur, ved å anvende enten satsvis, økende eller kontinuerlig tilsetning av monomerene, vann og andre bestanddeler til et reaksjonskar eller til en serie av slike kar eller ved polymerisasjon i en spiralreaktor. Når lateksblandingen skal. inneholde maleinsyre er den vanlige fremgangsmåten å anvende maleinsyreanhydrid ved emulsjonspolymerisasjonen, som deretter hydrolyserer uten ytterligere trinn under dannelse av syren. Metodene som anvender porsjonsvis eller kontinuerlig tilsetning av monomerene, særlig av metakrylsyre eller maleinsyre (maleinsyreanhydrid), er foretrukne.

' Katalysatorene er av en type som gir fri radikaler og er passende per-oksygenforbindelser; f.eks. uorganiske per-sulfater slik som natriumpersulfat, kaliumpersulfat og ammonium-persulfat; uorganiske peroksyder slik som hydrogenperoksyd;

organiske hydroperoksyder slik som kumenhydroperoksyd og t-butyl-hydroperoksyd; organiske peroksyder slik som benzoylperoksyd,. acetylperoksyd, lauroylperoksyd, pereddiksyre og perbenzoesyre, enkelte ganger aktivert ved hjelp av vann-løselige reduserende midler, slik som en ferroforbindelse, natriumbisulfit eller hyd-roksylaminhydroklorid - og andre materialer som gir frie radikaler, slik som 2,2,-azobisisobutyrnitril.

'Selvom det ikke er nødvendig ifølge foreliggende oppfinnelse, anvendes fordelaktig emulgatorer i den vandige dispersjon for stabilisering av dispersjonen og/eller for å regulere partikkelstørrelsen.- Vanligvis tilsettes, minst én anionisk emulgator og In eller flere av de kjente ikke-ioniske emulgatorer

kan også være tilstede.

Mengden av emulgator under plolymeri sas jonen er vanligvis fra 0,05 til 1 del, fortrinnsvis fra 0,1 til 0,8 deler, pr. 100 deler monomerer på vektbasis.

Noen ganger tilsettes en del av eller alle disse overflateaktive midler til polymerisasjonsblandingene som en komponent av.den på forhånd fremstilte kimlateks. Ved en slik fremgangsmåte tilsettes til små. mengder av en kimlateks vann, monomerer, katalysatorer som gir fri radikaler og eventuelt andre bestanddeler av emulsjonspolymerisasjonsresepten porsjonsvis eller på en kontinuerlig måte, under omrøring av innholdet [i polymerisasjonssonen under trykkbetingelser som er passende for den anvendte monomérblanding og en temperatur som er passende for deftl spesielle katalysatorsystem som anvendes, slike tempera-turer ligger vanligvis mellom 0°C og 115°C.

Konvensjonelle tilsetninger for lateksblandinger

kan omfatte små, men vanlige mengder, og tilsetningen foregår'

på' kjent måte. 'Slike materialer omfatter f.eks. kjedeoverfør-ingsmidler, polymerisasjonsavbrytere, puffermidler, antiskum-ningsmidler, gelateringsmidler, myknere, nyanseringsmaterialér, baktericider eller andre preserveringsmidler.

Den vandige dispersjonen, dvs. lateksblandingene, fremstilles vanligvis ved. tørrstof f innhold fra 30 til<r>JOfaifortrinnsvis fra 4-0 til. 55 vekt-prosent.

Partikkelstørrelsen av lateksen varierer vanligvis fra 1300 til 25OO A, skjønt større og mindre partikkelstørrelser kan også anvendes.

Ved fremstillingen av de elektrografiske ark kan .lateksen som er angitt ovenfor påføres substratet direkte eller tørkes for å gi et dielektrisk belegg eller lateksen kan blandes med et pigment i en hvilken som helst /mengde opp til et forhold på 2 deler,' fortrinnsvis inntil 1 del, pigment til hver del lateks, beregnet på tørrstoffbasis. Pigmentene er finfordelte materialer, vanligvis hvite eller nesten hvite i farge, og kan være clay slik som clay av kaolintypen eller china-clay, kalsiumkarbonat, titandioksyd, talkum, sinkoksyd og.bariumsulfat. Dersom pigmentene inneholder vesentlige mengder „av vannløselige:materialer, særlig ioniske materialer, bør de vaskes med vann for å fjerne forurens-ninger før de dispergeres i lateksen.

Ved fremstillingen av fotoledende ark dispergeres et fotoledende materiale i lateksen før den vandige blandingen påføres arket.'De fotoledende materialer omfatter fotoledende uorganiske pigmenter og organiske fotokonduktorer. Et spesielt foretrukket fotoledende pigment er sinkoksyd. Andre foretrukne pigmenter er titandioksyd, sinksulfid, sinkselenid, kadmiumsulfid og kadmiumselenid. Imidlertid kan anvendes hvilke som helst av de konvensjonelle fotoledende pigmenter ifølge foreliggende oppfinnelse. De fotoledende materialer anvendes i mengder fra 4 til l6 deler, fortrinnsvis' fra 6 til 12 deler, for hver del lateks beregnet på tørrstoffbasis.

Ved fremstillingen av de elektrografiske ark eller ved fremstillingen av de fotoledende ark predispergeres vanligvis pigmentene og fotoledende materialer i vann ved hjelp av et pigmentdispergeringsmiddel, slik som kaliumtripolyfosfat, tetra-natriumpyrofosfat og ammoniumsalter av styren/maleinsyreanhydrid-kopolymerer. Pigmentdispersjonen blandes deretter med lateksen i det ønskede forhold.

Det er ofte fordelaktig å tilsette til den resulterende blanding et fotografisk følsomt fargestoff eller fargestoff-blanding når man fremstiller fotoledende ark.

De pigmenterte eller ikke pigmenterte vandige beleg-ningsblandinger. for elektrografiske ark eller pigmenterte vandige belegningspreparater for fotoledende ark påføres det ønskede substrat ved å anvende konvensjonelt blelegningsutstyr slik som luft-knivjvalsebestryker eller bladbestryker, og de belagte ark tørkes deretter på vanlig måte, f.eks. ved hjelp av dampoppvarmede valser, tunneltørkere, infrarøde oppvarmningsenheter eller dielektriske tørkeenheter.

Et foretrukket substrat for elektrostatiske eller fotoledende ark ifølge foreliggende oppfinnelse ef et papirark.. 'Papirarket som skal påføres belegget kan være limet\på én eller begge sider, og/éller kan være behandlet med hygroskopiske salter, elektroledende harpikser, kjønrøk, metalliske pulvere og lignende for å øke den elektriske ledningsevne av papiret. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til anvendelsen av papir som substrat, og andre konvensjonelle substrater, som enten kan være fleksible eller stive og ha en hvilken som helst størrelse, kan anvendes. Vanligvis er substratet elektrisk ledende eller semi-ledende. Substratet kan f.eks..være ark av elektrisk ledende plast eller metall. Elektrisk ikke-ledende ark av plast, slik som polyetylentereftalat, eller av glass, belegges vanligvis på én eller begge sider med et elektrisk ledende sjikt i tillegg til det dielektriske belegg eller fd! é& fotoledende belegg ifølge foreliggende oppfinnelse. Dersom et elektrisk ledende sjikt ikke hefter til et ikke-ledende substrat 'som er påført de.tl dielektriske belegg eller det fotoledende belegg, må en elektroiedende bærer være i intim kontakt med-arket under kopieringsmetoden.

Elektrografiske ark eller fotoledende ark anvendes for kopiering på vanlig måte når det gjelder elektrostatisk kopiering. Ved den elektrograf iske metode ^underkastes det elektrostatiske ark en kilde for elektrostatisk oppladning i de ønskede forutbestemte områder for å gi en elektrisk ladning i disse områder, som holdes i en tilstrekkelig tid slik at det kan frem-kalles et synlig bilde på arket. 'En vanlig metode for bilde-dannelse er selektivt å energisere stiftelektroder i et trykk-hode i en.avstand av 0,076 til 0,89 mm fra den dielektriske overflaten av arket. Bildet fremkalles•ved å anbringe en toner på overflaten av det belagte ark som hefter til den ladede delen av arket. Det behandlede ark kan oppvarmes kort tid til en temperatur som er tilstrekkelig høy til å smelte partiklene i toneren til arket. For fremstilling av kopier ved anvendelse av fotoledende ark, lades disse først i mørke på overflaten med en jevn elektrostatisk ladning og den låjdede "overflaten utsettes for et bilde gjennom et linsesystem.. " Lys fra ikke-bildeområder av materialet som kopieres gjør at ladningen på arket i de tilsvarende områder utlades, mens områder som tilsvarer bildet som skal kopieres forblir oppladet. Det påføres deretter en toner som hefter til den oppladede delen av arket. Overskudd av partikler av toneren fjernes og def] gjenværende partikler fikseres i stil-ling, f. eks. ved oppvarmningf^-slik at man smelter partiklene til arket når det gjelder tørre tonere eller fordamper den resterende suspensjonsvæsken ved flytende tonere.

Tonere som anvendes.' ved elektrograf isk kopiering eller elektrofotografisk kopiering er av kjent type på området og består vanligvis av ladede partikler som inneholder en harpiks

eller et farget materiale slik somkjønrøk. I et flytende frem-kallingssystem er partiklene suspendert i en isolerende organisk væske, slik som._.kerosen eller mineralløsningsmidler. Den flytende suspensjon påføres arket enten ved påsprøytning på arket eller ved å dyppe arket i den flytende suspensjon. Størsteparten av overskuddsvæsken får lov til å renne av arket og resten fjernes ofte ved hjelp av en luftstrøm som kan være. vara. I et tørt system blandes ofte de termoplastiske, tonerpartiklene med jern-partikler og blandingen bringes i berøring med en magnet. Den resulterende "magnetiske børste" føres over det- belagte arket som har selektivt oppladede områder og tonerpartiklene hefter til de ladede områder mens jernpartiklene forblir, på magneten. Overskuddet av tonerpartikler børstes vanligvis fra arket, og partik-• lene som hefter til de ladede områdene smeltes til substratet

ved oppvarmning.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Alle deler og prosentangivelser er på vektbasis, dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1.

Til en lateks som inneholder en kopolymer som består av 6l deler styren, 38 deler biitadien og 1 del metakrylsyre tilsettes tilstrekkelig ammoniumhydroksyd for å justere pH til en verdi på 8,5 + 0,5 og tilstrekkelig vann til å gi et.tørrstoff-innhold på 50$. Lateksen<p>åføres med en trådviklet stav i to forskjellige beleggvekter på et limet råpapir som har en vekt på 20,8 kg pr. ris. De belagte ark tørkes deretter i en ovn ved 105°C i to minutter og veies for å bestemme mengden av påført belegg. Arkene belegges på motsatt side med et elektroledende polymer av poly(vinylbenzyltrimetyl-ammonium-klorid) med en beleggvekt på ca. "0,227 kg pr. ris. Det resulterende belagte papir analyseres ved å skjære ut sirkulære prøver med en diameter på 2,54 cm og måle ladningsmottageligheten og disintegreringshastig-heten ved å anvende en "Most Stati-Tester, Model 169". I appa-ratet monteres sirkulære prøver av dielektrisk papir på en sirku-lær plate som tar to prøver. Ved prøven roterer platene om sine akser med den dielektriske siden av prøvene først mot corona-.utladningen for åfjfede overflaten av de belagte ark og deretter

å føre disse over to elektrometerhoder som måler- potensialet som ligger i overflaten av prøven. Potensialet som måles av elektro-meterhodene tegnes inn på et.skrivediagram som funksjon av tiden. Ladningsmottageligheten og ladningen etter 120 sekunders disintegrering er vist i Tabell I. Ladningsmottageligheten er det maksi-male potensial før potensialet begynner å disintegrere. Ladningen etter 120 sekunder er restladningen etter en disintegreringstid

på 120 sekunder målt fra tiden for maksimalt potensial.

Tabell I omfatter også data for sammenligningseksemplene la,'lb og lc. Disse sammenligningseksempler er fremstilt fra

■ de samme materialer etter samme fremgangsmåte og er analysert på samme måte.som for eksempel 1, bortsett fra at lateksen henholds-vis inneholder en del av kopolymerisert fumarsyre, itakonsyre og ja)kryisyre, istedenfor en del av kopolymerisert metakrylsyre.

Ladningsmottageligheten og ladningen etter 2 minutters disintegrering er vesentlig større for blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse,(som inneholder kopolymerisert metakrylsyre) enn for blandingene som inneholder kopolymerisert fumarsyre, itakonsyre eller akrylsyre.

Eksempel 2.

Lateksen ifølge Eksempel 1 påføres på råpapir på samme måte som i Eksempel 1 med en beleggvekt på 2,49 kg/ris.

Den motsatte side av arket belegges også slik som i Eksempel 1. Det plasseres et bilde på det belagte arket under regulerte fuk-tighetsbetingelser i et elektrografisk kopieringsapparat som består av en kopieringsplate av magnesium som er<p>lasert i kontakt

■med den dielektriske siden av arket og et ark av aluminiumsfolie i kontakt med denTTOedende siden av arket. 'Det tilknyttes en 600-volt likest.rømskilde slik . at det\ negative potensial er knyt-tet til magnesiumtrykkplaten, det positive potensial til alumin-iumsfolien og deretter føres en gummivalse over magnesiumplaten for å sikre god elektrisk kontakt. Etterat kretsen er åpnet,

det resulterende ladede ark av papir er fjernet og dyppet i en tonerløsning som er fremstilt ved å fortynne et tonerkonsentrat til et 50 ganger større volum med isoparaffinhydrokarbon. Toneren er en kolloidal dispersjon av partikler som har en positiv ladning. Disse positive lad|ede] partikler .'tiltrekkes til de negative ladningene som tidligere .er gitt til arket. Overskuddet av

tonerløsning lar man renne av det behandlede papiret. Etter å ha tørket med silkepapir, får arket lov til å tørke i luft ved

omgivelsestemperatur, Sammenligningseksemplene 2a, 2b og 2c

- utføres på samme måte, bortsett fra. at det anvendes de latekser som er beskrevet i sammenligningseksemplene la, lb og le.

Når de belagte ark er analysert ved 50$ relativ fuktighet (R.H.) viser det seg at bildene fra blandinger ifølge oppfinnelsen (med kopolymerisert metakrylsyre) viser god kontrast og god oppløsning, mens bildene fra sammenli<g>ningseksemplene

(2a, .fumarsyre; 2b, itakonsyre og 2c, akrylsyre) er mørke og har dårlig oppløs.hTrJg. Når prøven utføres ved 75$ relativ fuktighet finner man (ajt bildet ved anvendelse av blandinger ifølge oppfinnelsen (kopolymerisert metakrylsyre) har god kontrast og god opp-løsning, mens alle bilder av .sammenligningsblandingen er smurt sterkt utover.

Eksempel 3.

Det fremstilles dielektrisk belagte papirer som beskrevet, i Eksempel 1 og sammenligningseksemplene la, lb og lc, bortsett fra at mengden av kopolymerisert syre (Eksempel 3>metakrylsyre; sammenligningseksemplene 3a>fumarsyre; 3b, itakonsyre;

3c, akrylsyre). er 4 deler istedenfor 1'del og styren utg.jør 58 deler. Når fremgangsmåten for å oppnå bilder på de belagte papirer utføres som beskrevet i Eksempel 2 ved ' 50$ relativ, fuktighet, får man ingen bilder for blandinger som inneholder kopolymerisert fumarsyre og itakonsyre. Man oppnår bilder'med god kontrast .og god oppløsning for blandinger som 'inneholder kopolymerisert metakrylsyre (Eksempel 3) og akrylsyre (sammenligningseksempel 3c).

Ved 75$ relativ fuktighet oppnås imidlertid et bedre bilde, skjønt noe utflytende, med blandingen som inneholder 'kopolymerisert metakrylsyre,. enn med bla.hdingen som .inneholder akrylsyre'.,

Eksempel 4. Det fremstilles forskjellige.papirark som har et dielektrisk belegg og som belegges som beskrevet i Eksempel 1 med beleggvekter på 2,7-3,6 kg/ris, bortsett fra at lateksen inneholder en kopolymer av maleinsyre fremstilt fra 58 deler styren, 39 deler butadien og '3 deler maleinsyreanhydrid, idet maleinsyreanhydridet hydrolyseres til syreformen under fremstillingen av lateksblandingen. Det oppnås bilde på' papir som har god kontrast og god oppløsning etter fremgangsmåten som er beskrevet i Eksempel 2 ved relative fuktigheter.fra 50 til 85$.

Eksempel 5

Det oppnås belagte papirark som beskrevet i Eksempel 4 ved beleggvekter på 3»2-5>4 kg/ris, bortsett fra at ut-gangslateksen blandes med en tilsvarende mengde på tørrstoff-basis av en pigmentdispersjon fremstilt fra 65 deler av Litho-pone 40 M (en BaSO^-ZnS-koutfeining),"0,3 deler av ammonium-saltet av et styrenmaleinsyreanhydrid-kopolymer og 35 deler vann. Når fremgangsmåten for å oppnå bilder på belagte papirer utføres som beskrevet i Eksempel 2, får man meget skarpe bilder med god oppløsning ved 50$ og 75$ relativ fuktighet. Bildene ved 85$ relativ fuktighet er av middels kontrast og oppløsning.

" Eksempel 6

Det oppnås papirark som har ejti dielektrisk belegg med e!n| beleggvekt på 1,7 og 2,3 kg/ris som beskrevet i Eksempel 2, bortsett fra at lateksen inneholder en kopolymer av 47$ styren, 50$ butylakrylat og 3$ metakrylsyre. Det-oppnås bilder med god kontrast og god oppløsning på belagte ark ved 50$, 75$ og 85$ relativ fuktighet. En prøve med en beleggvekt på 1,7 kg/ris har en ladningsmottagelighet på 660 volt og en restladning på 220 volt etter .2 minutters disintegrering.når den analyseres på en "Most Stati-Tester" som- beskrevet i Eksempel .1.

Eksempel 7

Det oppnås belagte papirer med beleggvekter på 1,54»2,3, 3>2 kg/ris som beskrevet i Eksempel 1 (bortsett fra at lateksen inneholder en kopolymer som består av 55$ styren, 40$ buta-. dien og 5$ metakrylsyre). Det oppnås bilder etter fremgangsmåt.e-eksempel 2 ved ~] relative fuktigheter på 50$, 75$ og 85$. Bildene ved 50<p>g 75$ relativ fuktighet viser god kontrast og oppløs-ning, mens bildene ved 85$ relativ fuktighet viser moderat kontrast og god oppløsning. Et ark med en beleggvekt på 2,6 kg/ris har en ladningsmottagelighet på 56O volt og en restladning på 28O volt etter 2 minutters -disintegrering når det analyseres som angitt i Eksempel 1.

Eksempel 8

Det oppnås belagte papirer med beleggvekter på 1,7

kg/ris og 2,45 kg/ris slik som angitt i Eksempel 1, bortsett fra at lateksen inneholder en kopolymer som består av 60$ styren, 39$ butadien og 1$ metakrylsyre. Det oppnås bilder på belagte papirer som beskrevet i Eksempel 1 ved relative fuktigheter på 50, 75 og

85$. Ved 50 og ved 75$ relativ fuktighet fair man god kontrast og god oppløsning,■mens man ved 85$ relativ fuktighet får middels kontrast og middels oppløsning. Et ark som er belagt med 2,45 kg/ ris har en ladningsmottagelighet: på 340 volt og en restladning etter 2 minutters disintegrering :på 85 volt når det analyseres som,'angitt -i Eksempel 1..

Eksempel 9

Det fremstilles bestrøkne papirark som har beleggvekter på 1,6,.2,77 og 3>45kg/ris som angitt i Eksempel 1, bortsett fra at polymerkomponenten av lateksen er en kopolymer som inneholder 55$ styren, 41$ butadien, 3$ akrylnitril og 1$ met-, akrylsyre. Etter fremgangsmåten i Eksempel 2 oppnås bilder ved" 50, 75 og 85$ relativ fuktighet. Bilder på ark som er belagt med 1,6 kg/ris har god kontrast og god oppløsning ved alle relative fuktighetsverdier. Arkene som har beleggvekter på 2,77°S 3,45 kg/ris, gir. bilder som har dårlig oppløsning, men god kontrast, ved alle relative fuktighetsverdier.

Eksempel 10

En blanding som består av 8,7 deler av sihkbksyd, 0,0l8 deler av et pigmentdispergeringsmiddel som består av ammo-niumsaltet av en styren/maleinsyreanhydrid-kopolymer med lav molekylvekt, 4>3deler vann, 0,03 deler av en<*>5$ metanolløshing av bromfenolblått og 0,03 deler av en 5$ metanolløsning av rhoda-min B males i en kulemølle i' 15 minutter ved 500 omdreininger pr. minutt. ' Til den resulterende suspensjon'tilsettes under omrøring 2jl deler av en lateks som består av 50 vektprosent av en kopolymer av 58 deler styren, 39 deler butadien og 3 déler metakrylsyre. "En del av den resulterende suspensjon påføres med en bestryknings-stav som har en åpning på 0,l8 mm på en vasket aluminiumsfolie med en tykkelse på 0,10 mm, som på forhånd var festet til et flatt underlag med tape. Det skjæres ut en representativ prøve, ;.2 cm ganger 2 cm, som kondisjoneres i mørke i en fuktighetsboks ved 17$ relativ fuktighet i en time. Prøven plaseres i et elek-trometer med roterende skive og underkastes i rekkefølge for 10 sekunders behandling med en 6000-volt negativ koronautladning, 20 sekunders ladningsdisintegrering i mørke og 20 sekunders foto-indusert ladningsdisintegrering under wolframlys som har en inten-sitet på 34»8 lux. ;OvePflateladningene er som følger:; ; . Eksempel 11;Det ble fremstilt et annet fotoledende ark og deretter analysert som beskrevet i Eksempel 10, bortsett fra at polymerkomponenten av.lateksen er en kopolymer som er fremstilt fra 58 deler styren, 39 deler butadien og 3 deler maleinsyreanhydrid, idet anhydridgruppene hydrolyseres til syregrupper under fremstilling av lateksen. De oppnådde overflateladninger er som følger: ; I eksemplene 1-9 er beleggvektene på papir uttrykt;i kg/ris. Når det anvendes substrater som måles i enheter som er forskjellig fra- et ris, får man hovedsakelig de samme vekter pr. ekvivalent overflate. For elektrografiské ark påføres f.eks. fra 0,45"til 3,6 kg, fortrinnsvis fra 0,9 til'1,8 kg£7av kopolymeren pr. 280 m . overflate, beregnet på tørrstoffbasis når det ikke anvendes pigment. Når det anvterides' 'et pigment er de tilsvarende mengder av kopolymer pluss pigment fra 0,9 til 5,44, fortrinnsvis fra 1,36 til 4 kg, pr..'2'80 m . ;For fotoledende ark er beleggvekt en .av kopolymeren og fotoledende materiale fra 3>6 til 22,7 kg>fortrinnsvis fra 5,44 til 10,9 kg pr. 280 m2. *

Claims (12)

1. Elektrostatisk ark for anvendelse ved elektrografisk kopiering som består av et substrat i form av et fleksibelt eller stivt ark hvortil er bundet minst en overflate av en kontinuerlig dielektrisk film, karakterisert ved at den består hovedsakelig av en kopolymer som inneholder fra 0,5 til 8fo metakrylsyre eller maleinsyre og resten består hovedsakelig av (a) en styrenforbindelse og (b) et konjugert dienhydrokarbon eller en alkylester av akrylsyre-eller av metakrylsyre, idet alkylest-eren inneholder fra 1 til 18 karbonatomer i alkylgruppen.

2. Ark som angitt i krav 1, karakterisert ved at filmen inneholder et pigment i en mengde som ikke er større enn to deler for hver del kopolymer.

3-' Ark som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert ved at mengden av kopolymerisert metakrylsyre eller maleinsyre er fra 1 til 5%«

4. Ark som angitt i krav 3>karakterisert ved at kopolymeren er en kopolymer av metakrylsyre.

5.. Ark som. angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at substratet er papir.

6. Ark som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at substratet også er belagt med eller impregnert med et elektroledende materiale.

7. Ark som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det inneholder et fotoledende materiale i en mengde fra 4 til 16 vektdeler for hver del kopolymer.

8. Ark som angitt i krav 7>karakterisert ved at mengden av fotoledende. pigment er fra 6 til 12 vektdeler for hver del kopolymer.

9. Ark som angitt i krav 7>karakterisert ved at alkylgruppen inneholder fra 4 til 10 karbonatomer..

10. Fremgangsmåte for belegning av minst én overflate av et substrat med en kopolymer, et fotoledende materiale og/ eller et pigment og tørking for fremstilling av et elektrostatisk ark som har en kontinuerlig kopolymerfilm bundet til minst én overflate som angitt i krav 1, karakterisert ved at kopolymeren utfelles fra en lateks som består av 0,5 til Q% metakrylsyre eller maleinsyre og resten består hovedsakelig av ([a]) en styrenforbindelse. og (b) et konjugert dienhydrokarbon eller en alkylester av akrylsyre eller av metakrylsyre, idet esteren inneholder fra 1 til 18 karbonatomer i alkylgruppen, pigmentet foreligger i en mengde fra 0 til 2 deler for hver del lateks beregnet på tørrstoffvekten for fremstilling av et elektrografisk ark, <p> g det fotoledende materiale foreligger i en mengde fra 4 til 16 deler for hver del lateks beregnet på tørr-stoffvekten for fremstillingen av et elektrofpt'ografisk ark.

11.' Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at substratet er papir.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10 eller llQ karakterisert ved at [mghjgden av kopolymerisert metakrylsyre eller maleinsyre er fra 1 til 5$«

13* 'Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 10 til 12, karakterisert ved at mengden av pigmentet er fra 0 til 2 deler for hver del lateks, beregnet på tørrstoffvekten.

14^ 'Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 10 til 12, karakterisert ved at det foto-ledende materiale foreligger i en mengde fra 6 til 12 deler for hver del lateks, beregnet på tørrstoffvekten.■