NO744143L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et system

for sveising av identisk krummede metallflater og nærmere bestemt en kombinasjon for fastspenning av et sveiseapparat til de krumme flater, for føring og styring av sveiseapparatet med henblikk på sveising av identisk krummede flater, i overensstemmelse med forutbestemte betingelser, uten hensyn til flatenes stilling.

Da de korrugerte plater er bestemt for anvendelse

ved fremstilling av en relativt stor, fullstendig lukket, selv-bærende konstruksjon som betinger sammensveising av platene fra innersiden, må systemet være forholdsvis lite og av lett vekt samt istand til å utjføre sveising i enhver mulig vinkel,

Systemet må videre være egnet for gjennomførelse av sveisingen

uten medvirkning av fysisk understøttelse, med unntakelse av de krumme flatepartier i tilgrensning til sveisesømmen.

Styresystemer for gjennomførelse av automatiske sveiseprosesser er i og for seg kjent. Styring av et sveiseapparat under påvirkning av forandringer i den vertikale og/eller horisontale posisjon av sveisesømmen, eller vektorres.ultanten av disse, er beskrevet f. eks. i den amerik.anske patentfremstilling serie nr. 874 153, inngitt den 5. november 1969, I slike tilfeller beveges sveiseapparatet og arbeidsstykket i forhold til hverandre, hvorved det sveises en søm eller linje på arbeidsstykket. Variasjoner i den vertikale og/eller horisontale posisjon av sømmen i rommet oppspores av en sonde som avgir et signal som benyttes for å plasere sveisebrenneren ved vektorresul-tanten av disse forandringer.

Anordningen i henh. til oppfinnelsen er likeledes innrettet for automatisk endring av et sveiseapparats posisjon under påvirkning av forandringer i sveisesømmens romlige beliggenhet. I dette tilfelle vil imidlertid sveiseapparatets relative posisjon loddrett på de korrugerte platers hovedplan være gjenstand for forandringer som må foregå regelmessig. Variering av denne dimensjon i forhold til et arbeidsstykke

med en korrugert ytterflate representerer en betydelig avvikelse, sett ut fra den kompliserte beskaffenhet og praktiske anvendlighet av en automatisk sveiseanordning.

Oppsporing av forandringer i sveiseapparatets relative pos'isjon loddrett på et hovedplan, særlig hvis avvikelsene er betydelige, slik som ved de korrugerte flaterpartier i det metall som benyttes i store fraktebeholdere for flytende gass, brenn-stoff o.l., samt utnyttelse av den informasjon som oppnås som resultat av denne oppsporing, for å styre sveiseapparatets posisjonsinnrettning, har vist seg å være vanskelig. Tallrike forsøk har vært utført med henblikk på automatisk sveising av slike beholdere. Ingen av forsøkene har vært vellykket.

Vanskelighetene ved å frembringe et system som gjør det mulig å gjennomføre den ønskede sveising av plater med korrugerte flatepartier, økes på grunn av det ytterligere krav, at intet tilsatsmateriale skal benyttes ved sveisingen av platene. Dette innbærer, at to overlappende, korrugerte plater skal opphetes til smeltepunktet i og sammensmeltes, uten tilsetning av ekstra metallmateriale. Den eksakte plasering av sveiseapparatet er i et slikt tilfelle av ytterste viktighet. Hvis varmen fra sveiseapparatet rettes mot et punkt utenfor over-lapningssonen, vil dette kunne resultere i en gjennombrenning. Selv om en slik feilplasering ikke medfører gjennombrenning av platen, vil oppnåelsen av den ønskede penetrasjon ved sveisingen være avhengig av den nøyaktige plasering av sveiseapparatet.

Et annet moment som må tas i betraktning ved ut-formingen av et system, som i henh. til oppfinnelsen, som er egnet for sveising av korrugerte plater, er muligheten for å variere sveiseapparatets fremføringshastighet i sveiseretningen. Dette er viktig på grunn av virkningene av en tilstedeværende luftmengde på den motsatte side av platen i de korrugerte partier.

En slik luftmengde vil kunne bevirke en varmekonsen-trasjon i platene med derav følgende gjennombrenning. Meins problemet ved sveising av de korrugerte partier krever en økning av bevegelseshastigheten eller en minskning av den tilførte strømmengde, etter at sveiseapparatet er fremført til de korrugerte partier og under den innledende sveising av disse, vil den kompliserte beskaffenhet og graden av retningsforandringen i de korrugerte partier nødvendiggjøre en omvendt korrigering av de variable størrelser, etter at sveisingen av de korrugerte partier er innledet samt ved av-slutningen av fremføringen over disse.

Hovedformålet ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et nytt og forbedret system for automatisk sveising.

Andre formål ved oppfinnelsen innbefatter tilveiebringelsen av et nytt og forbedret sveisesystem som er innrettet for styring av et sveisehode i tre retninger, fremad og bakut, sideveis og/eller oppad og nedad, eller vertikalt, i forhold til den flate som skal sveises, og som omfatter midler for store og små vertikalbevegelser, samt midler for fastholding av sveisehodet i perpendikulær- eller normalretning, eller i en forutvalgt vinkel i forhold til sveiseflaten, selv om flatene som skal sveises, f. eks. korrugerte flater, omfatter bueformede eller andre flatepartier i andre plan enn hovedplanet for de plater som sveises, og hvor det opprettholdes en forutvalgt, konstant bevegelse i en retning i forhold til sveisesømmen, eller med andre ord en konstant hastighet av brenneren i forhold til den søm som sveises, selv om dette krever endring av lineærhastig-heten av sveiseapparatet i sin helhet, og hvor de øvrige bevegelsesretninger forløper i et plan loddrett på den flate som skal sveises, og hvor den langsgående bevegelse av et sveisehode styres i forhold til den flate som skal sveises, samt hvor bevegelsen av et sveisehode mot og fra den flate som skal sveises, foregår under styring.

Andre formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et nytt og forbedret sveisesystem som forbindes med en krummet flate ved innføring av klemelementer i forsenkninger i den krumme flate, og derved forankres fast til denne, og tebm hurtig kan innstilles for, etter behov, å omgripe en krummet flate eller frigjøres fra denne ved omplasering av sveisesystemet, og som på sikker måte kan forankres til en krum flate, uten at flaten beskadiges eller ripes.

Andre formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et nytt og forbedret sveisesystem, hvor penetrasjonsgraden av den varme som frembringes av et sveisehode, opprettholdes under hele sveiseprosessen, og' hvor sveisepenetrasjonen opprettholdes ved regulering av den effektive strømmengde som tilføres systemets sveisehode, samt hvor sveisepenetrasjonen opprettholdes uavhengig av sveisehodets relative stilling.

Ytterligere formål ved oppfinnelsen innbefatter tilveiebringelsen av et nytt og forbedret sveisesystem som, under drift, fremføres automatisk og stort sett i langsgående retning av en plate med krummede partier, tilTdén automatiske fremtrekking avbrytes under den fortsatte styring av systemet, og hvor systemet mekanisk oppsporer vesentlige avvikelser fra et normalt plant parti av en generelt krummet flate og derved deaktiviserer den forprogrammerte sporing av det normalt plane parti, samt hvor systemet erstatter de programmerbare flate-karakteristika for den automatiske sporing av de normalt plane partier av den korrugerte flate ved forekomsten av vesentlige avvikelser fra den normalt plane flate.

Andre formål ved oppfinnelsen består i tilveiebringelse av et nytt og forbedret sveisesystem, hvor fremføringshastig-heten av et sveisehode i forhold til en krummet flate som skal sveises, opprettholdes umiddelbart ved ,ét normalt plant parti av den krumningsforsynte flate, og hvor fremføringshastigheten av et sveisehode i forhold til en krummet flate, umiddelbart ved vesentlige avvikelser fra de normalt plane partier av den krumningsforsynte flate, kan varieres på forutvalgt måte, avhengig av hvilket parti av en .ve.s.entlig avvikelse som befinner seg umiddelbart ved sveisehodet, for opprettholdelse av en konstant sveisehastighet, når sveisesømmen strekker seg langs ikke-plane flater.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe

et nytt og forbedret sveisesystem, hvor sveisehodet fastholdes kontinuerlig i en forutvalgt vinkel, f. eks. loddrett eller rettvinklet mot det aktuelle parti av en krummet eller ikke-plan flate som skal sveises, uten hensyn til den relative retning av den krummede eller ikke-plane flate.

Andre formål ved oppfinnelsen innbefatter et nytt og forbedret sveisesystem som muliggjør en banejustering for anbringelse av et sveisehode umiddelbart inn mot en krummet flate som skal sveises, ved drift av ulike sledeanordninger som tjener for opplagring av systemet og for \ finjustering med henblikk på å plasere sveisehodet nøyaktig mot den krummede flate som skal sveises, idet sveisehodet derved forflyttes i forhold til den krummede flate i overensstemmelse med en avføring av sveisingen av den krummede flate.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe

et nytt og forbedret sveisesystem som omfattet innbyrdes tilpassede tannhjulsegmenter som er dreibar om en felles akse, hvorved et sveisehode kan beveges uavhengig av systemets bevegelse i langsgående retning og i forholdi til den ytre del av buesegmentene, med en større hastighet enn den som vil kunne oppnås ved anvendelse av bare ett tannhjulsegment, hvilket resulterer i en økning av sveisehodets manøver ba rhet..

Andre formål ved oppfinnelsen innbefatter tilveiebringelsen av et nytt og forbedret sveisesystem av en effektiv tyngde som ikke krever mer enn to operatører for at systemet lett skal kunne løftes, og av totaldimensjoner som gjør systemet usedvanlig lettmanøvrerbart under plasering og annen håndtering.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et nytt og forbedret sveisesystem for oppnåelse av ett eller flere av de ovennevnte formål og fortrinn.

Disse og andre formål og fortrinn ved oppfinnelsen

vil fremgå av. etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelser, i forbindelse med de medfølgende tegninger. Fig. 1 viser et perspektivriss, sett forfra, av en foretrukket versjon av sveisesystemet i henh. til oppfinnelsen, Fig. 2 viser et riss, delvis i snitt, av forankrings-elementer i henh. til oppfinnelsen, for fastholding av sveisehodet mot sveiseflaten,

Fig. 3 viser et riss langs linjen 3-3 i fig. 2,

Fig. 4 viser et frontriss av sveisesystemet iflg.

fig. 1,

Fig. 5 viser et sideriss av systemet iflg. fig. 1,

som illustrerer tannhjulsegment-arrangementet,

Fig. 6 viser et øvre planriss av systemet iflg. fig. 1, Fig. 7 viser et blokkdiagram som omfatter en strøm-krets for styring av sveisesystemet, Fig. 8a viser et eksempel på elektrostatisk kort for styring av sveisehodets lineære forskyvning, samt

Fig. 8b viser et eksempel på elektrostatisk kort

for styring av sveisehodets vinkelforskyvning.

For å kunne fremstille en tank eller beholder av betydelig størrelse, uten anvendelse av støttekonstruksjoner på innersiden av beholderen, er beholderens yttervegg konstruk-sjonsmessig utformet med avstiverelementer eller rifler som går i ett med ytterveggen. Disse bærende konstruksjonsdeler er slik anordnet på ytterveggen, at de skjærer hverandre rettvinklet i symmetrisk mønster.Utformingen av den flate som

skal sveises, ved anvendelse av det foretrukne system, er gjenstand for en oppfinnelse som opprinnelig er patentert i Frankrike, og senere i andre land, og konstruksjonen fremstilles vanligvis i form av plater av dimensjon 0.9 eller 3.0 m ganger 0.6 m. En slik beholder fremstilles av innbyrdes overlappende metallplater med de nevnte, avstivende konstruksjonselementer, som er anbragt i de nødvendige stillinger for å danne bunnen, sidene med innbefatning av skråpartier, og oversiden av beholderen.

Beholderen som skal konstrueres ved anvendelse av oppfinnelsen i henh. til ovennevnte patent, utgjør en del av et fullstendig system for transport av flytende gass på havgående skip. Systemet som er kjent under oppfinnerens navn, kalles membransystemet, Tanken som er konstruert av sammensveisede, innbyrdes overlappende plater, er ment å inneholde propan av ekstremt lave temperaturer, slik at det vanligvis gassformede i materiale kan transporteres som en væske.

Da det er ønskelig at tanken er fullstendig tett, er metallplatene sammensveiset langs sømmer som overlapper hverandre i full lengde. Det oppstår en rekke problemer i denne forbindelse. Ett av disse problemer skyldes nødvendigheten av å sammensveise platene i hvilken som helst, spesiell stilling. Et annet problem oppstår som følge av de korrugerte partier

på platene. En automatisk sammensveising av platene med mellomliggende rifler vil kreve et system som er temmelig komplisert.

Et ytterligere problem skyldes kravet om at plateveggene skal være rene, hele og uten skader og riper og liknende, eller mer alvorlige, defekter, når sveisingen er fullført.

Fig. 1 viser et system, generelt betegnet med 10,

for automatisk sveising av overlappende metallplater eller-flater 11 med kryssende konstruksjonsavstiver-elementer eller

rifler 12 og 13. Sveisehodet fastholdes mot sveiseflaten ved hjelp av et antall klemanordninger 14 i henh. til oppfinnelsen, som fast omgriper yttersiden av platene 11 i skjæringspunktene 15 for avstiverelementene.

En føringsskinne 17 er forankret til klemanordningene

14 på slik måte, at skinnens 17 stilling kan justeres i forhold til enhver kant av platen eller flaten 11. Skinnen 17

er videre innstilt parallelt med den kant av platen 11, som skal sveises. En slede 19 som understøtter den øvrige del av sveisesystemet 10, er bevegelig opplagret på føringsskinnen 17.

Med henblikk på opplagringen av sleden 19 på førings-skinnen 17 forsynt med skråflater 20, mot hvilke sleden bringes i anlegg ved hjelp av styreruller 21, hvis stilling kan justeres ved betjening av en låseskrue, som vist i fig. 4.Føringsskinnen 17 er videre forsynt med en tannstang 24 som strekker seg i skinnens 17 fulle lengde. Tannstangen 24 befinner seg i inngrep med en egnet girmekanisme 25 som utgjør en del av sleden 19 og som drives av en styrbar motor 26 som er montert på sleden 19. Ved regulering av strømtilførselen til motoren 26, kan sledeni \19 plaseres i ethvert punkt langs føringsskinnen 17.

Sleden 19 er utstyrt med en første underslede 28

som er forbundet med egnede føringsdeler 29 på sleden 19.

Et skruedrev 30 som befinner seg i inngrep med undersleden 28, drives av en styrbar drivmotor 31. Et første tannhjulsegment 33 er forbundet med den første underslede 28 på slik måte, at dette første tannhjulsegment 33 kan beveges i forhold til den første underslede 28. Denne bevegelse frembringes ved hjelp/^av en annen, styrbar drivmotor 34 som er forbundet med det første tannhjulsegment 33. Et andre tannhjulsegment 36 av identisk konstruksjon er forankret til det første tannhjulsegment 33 og dekker derved dette nøyaktig. En andre underslede 38 som er uavhengig bevegelig i forhold til den første underslede 28,

er fastgjort til det andre tannhjulsegment 36. Denne andre underslede 38 er forsynt med en styrbar drivmotor 39, som ved hjelp av en egnet tannhjulstransmisjon, er forbundet med det andre tannhjulsegment 36.

Den andre underslede 38 understøtter en sveisehodemontasje 41 som omfatter en kontrollenhet 42 for lysbuespenning, som markedsføres av TekTran Division of Air Products&Chemical, i

Inc. og som inngår i et 150 amp. sveisesystem, en sveisebrenner 43 og et mekanisk avfølerorgan 44 for oppsporing av variasjoner i ytterflaten av de plater 11 som skal sveises.

Sveisesystemet 10 omfatter videre en krafttilførsel-skilde 46 som fremstilles av TekTran Division of Air Products & Chemical, inc. Krafttilførselskilden 46 er i vesentlig grad modifisert og derved forsynt med de styreorganer som er' -nød-vendig for dette sveisesystem 40.Krafttilførselskilden 46 og det nødvendige utstyr 49 for frembringelse av lysbuen for sveising av platene 11, er anbragt på en hensiktsmessig hylle 47.

Utstyret for frembringelse av sveise-lysbuen er ved et egnet kabelsystem forbundet med strømkilden 46^;og, ved en enkeltkabel 48, med brenneren 43. Strømkilden 46 er i sin tur, ved et egnet kabelsystem, forbundet med den øvrige del av sveisesystemet 10.

Klemanordningene 14 som er vist i fig. 1, må kunne understøtte sveisesystemet 10, uansett den relative stilling av platene 11. I denne henseende er platene 11, under konstruksjonen av den Ønskede beholder, plasert horisontalt, vertikalt eller i kombinasjoner av disse retninger. Ved fastgjøring av klemanordningene 14 til ytterflaten av platene 11 er det imidlertid et krav, at klemanordningene 14 ikke innvirker ugunstig på platenes ytterflate, ved påføring av skader eller riper.

Antallet klemanordninger 14 som benyttes for å understøtte sveisesystemet 10, er avhengig av lengden av de plater 11 som skal sveises. Det foretrekkes i denne forbindelse, for en plate 11 med en lengde av bare 0.9 m, at systemet under-støttes av to klemanordninger 14. Hvis derimot lengden av den plate som skal sveises, er tre meter, vil det fortrinnsvis benyttes fire klemanordninger 14, for tilfredsstillende under-støttelse av systemet. Som det videre fremgår av fig. 3, er klemanordningene 14 forsynt med en låsetapp 50, slik at systemet effektivt kan gjøres ubevegelig i forhold til klemanordningene 14 og dermed til platen 11. Hvis det bare benyttes to klemanordninger 14, er begge forsynt med virksomme låsetapper 50, slik at sveisesystemet kan innrettes i forhold, til kanten av en plate 11 og fastlåses urokkelig. Ved anvendelse av mer enn to klemanordninger 14 er imidlertid bare to av disse klemanordninger 14 utstyrt med virksomme låsetapper 50, mens de øvrige klemanordninger 14 i realiteten er flytende anordnet i forhold til føringsskinnen 17.

Et parti av en av klemanordningene 14 og platen 11

er vist i fig. 2. Klemanordningene 14 omfatter et første element 52 som er fast forankret til en ramme 53, samt et andre element 54 som er fastgjort til rammen 53 på slik måte, at det andre element 54 kan beveges glidende i forhold til rammen 53. Låsetappen 50 som er vist i fig. 3, er delvis synlig i fig. 2. Den ene side 56 av såvel det første element 52 og det andre element 54 har en overflateutforming i overensstemmelse med et tverrsnitt av et av de avstivende konstruksjonselementer, i dette tilfelle 12, i platen. Det første (52) og andre (54) element er utformet slik, at elementet bare bringes i berøring med de avstivende konstruksjonselementer 12 og 13.Beskadigelse eller riping av et stort sett plant flateparti av platene 11 vil således normalt ikke kunne forekomme.

En andre flate 57 av det første element 52 er utformet symmetrisk med en andre flate av det andre element 54,. slik at de første og andre flater motsvarer et tverrsnitt av skjæringssonen 15 mellom plateytterflatens avstivende konstruksjonselementer 12 og 13.

Platenes 11 flatepartier er, som ytterligere vist i det ovennevnte, franske patent, utformet slik, at det dannes 'forsenkninger 58 i skjæringssonen for de avstivende konstruksjonselementer 12 og 13. Forsenkningene 58 er symmetrisk beliggende ved hver enkelt skjæringssone 15 for de krummede partier 12 og 13 i ytterflaten av platen 11.Forsenkningene 58 danner faste forankringspunkter for klemanordningene 14, hvorved enhver bevegelse mellom platen 11

og klemanordningene 14 forhindres.

Når flatene eller platene 11 er plasert i ønsket stilling, for påfølgende sveising, fastgjøres sveisesystemet 10 til platen 11, slik som tidligere beskrevet. Da sveisingen skal foregå langs den overlappende kant av platen, blir systemet 10, ved justering av føringsskinnen 17 i forhold til klemanordningene 14, som tidligere beskrevet, anbragt parallelt med sveiseretningen. Ved denne bevegelse bringes sveisebrenneren 43 i flukt med kanten av den plate 11 som skal sveises.

På dette tidspunkt aktiviseres systemet 10 ved innledende betjening av en kontrolltavle 60 (fig. 1) ved krafttilførselskilden 46, ,eller et f jernkontrollsystem (ikke vist). Etter en nødvendig innledningsperiode, for å bringe brenneren 43 i funksjon, begynner systemet 10 å beveges i sin bane langs platen 11. platene er utformet slik, at sveisingen alltid vil påbegynnes i kanten' av det stort sett plane parti 55, og ikke i kanten av et av de konstruktive avstiverelementer eller krumninger 12 og 13.

Brenneren 43 fortsetter sveisingen ved gitt hastighet, strømtilførsel, strømmengde og pulsvarighet, som programmeres av strømkilden 46. Styringen av disse funksjoner og drifts-forhold er nærmere beskrevet i en etterfølgende del av denne beskrivelse. ved aktiviseringen av den styrbare motor 26 som befinner seg i inngrep med tannstangen 24 på føringsskinnen 17, vil sleden beveges i langsgående retning i forhold til sveisebanen, hvorved brenneren fremføres langs kanten av platen 11. Tidsreguleringen og mengden av krafttilførselen til den styrbare motor 26 er en funksjon av platens 11 overflate-karakteristika. Selv om det ønskes en spesiell fremførings-hastighet langs sveisebanen, vil således kompliserte bevegelser av sveisehodemontas j'& n 41, som følge av møtet med de konstruktive avstiverelementer eller krumninger 12 og 13, kunne nødvendiggjøre en reduksjon av sledens 19 fremføringshastighet i langsgående retning.

To vesentlige trekk ved innrettningen av brenneren 43 skal opprettholdes under brennerens 43 bevegelse langs den kant av platen 11, som skal sveises. For det første skal brenneren 43 befinne seg hele tiden i stort sett samme, forutvalgte avstand fra ytterflaten av platen 11. For det andre skal brenneren 43 til enhver tid stå loddrett på den flate som skal sveises.

Det første av disse krav imøtekommes ved hensiktsmessig regulering av den styrbare drivmotor 31 som befinner seg i inngrep med skruedrevet 30 som bevirker bevegelse av den første underslede 28 i retning mot eller fra den flate som skal sveises, samt en motor 61 på kontrollenheten 42 for lysbuespenningen, som bevirker bevegelse av brenneren 43 i forhold til den andre underslede 38.

Det andre krav blir oppfylt som et direkte resultat av den bevegelse av det første tannhulsegment 33 i forhold til den første underslede 28, som fremkalles ved aktivisering av den styrbare drivmotor 34, samt den bevegelse av den andre underslede 38 i forhold til det andre ta/nnhjulsegment 36, som oppnås ved aktivisering av den styrbare drivmotor, 39.

Som tidligere nevnt innledes sveisesystemets 10 funksjon ved at brenneren 43 fremføres langs en rett linge som stort sett sammenfaller med den kant av platen 11, som skal sveises.Brenneren 43 er slik plasert, at sveisingen av platen 11 gjennomføres når denne bevegelse er startet. Kontrollenheten 42 /for lysbuespenningen, som er konstruert

for oppsporing av endringer i den lysbue som utvikles på platens ytterflate, vil, ved en eventuelt opptredende, mindre avvikelse i ytterflaten, justere avstanden mellom brenneren 43 og ytterflaten, ved å aktivisere motoren 61, hvorved brenneren 43 føres, mot eller fra ytterflaten.

Under brennerens 43 fremføring i langsgående retning langs det stort sett plane parti 55 av platen 11, vil den mekaniske avføler 44 aktiviseres ved enhver påtruffet avvikelse av vesentlig størrelse fra den normalt plane flate. Disse opptredende, betydelige avvikelser vil under vanlige om-stendigheter motsvare tilstedeværelsen av de konstruktive avstiverelementer eller korrugerte partier 12 og 13. Ved aktiviseringen av den mekaniske avføler 44 Jvil sveisesystemets 10 funksjon bringes under styring av en innstilt sekvens av kontrollfunksjoner.

Kontrollfunksjonene programmeres inn i systemet 10 ved anvendelse av en rekke elektrostatiske avleseranordninger

63 (vist i fig. 1) for variabel informasjon. De elektrostatiske avleseranordninger 63 som benyttes ved foreliggende oppfinnelse, er kjent under betegnelsen."Data-track Model

5310 card programmer" og er levert av Research, Inc. samt innarbeidet i strømkilden 46 ved endring av strømkretser og beslag. Anvendelsen av disse "Data-track"-avleseranordninger 63 er nærmere beskrevet i et etterfølgende avsnitt av beskrivelsen.

Den innledende kontrollfunksjon i den innstilte sekvens startes idet overgangen til det krummede parti 12 eller 13 oppspores av den mekaniske avføler 44.Brennerens 43 innstillingsvinkel i forhold til platen 11 forandres derved suksessivt. Denne vinkel forandres som et direkte resultat av en samtidig aktivisering av de styrbare drivmotorer 34 og 39, hvorved sveisehodemontasjen 41 svinges i forhold til ytterflaten av platen 11. Informasjonen som fremkaller vinkelforandringen, programmeres av den ene av de elektrostatiske avleseranordninger 63.

MeWs brennerens 43 vinkel forandres, vil sleden 19 fortsatt drives av den styrbare motor 26 i langsgående retning.Brenneren 43 'kan dessuten beveges mot og fra ytterflaten av platen 11, ved hjelp av motoren 61 i den kontrollenhet 42 for lysbuespenningen, som inngår i sveisehodemontasjen 41. Prosessen fortsetter på denne måte, helt til brenneren 43 er dreiet i en stilling stort sett parallell med det plane flateparti 55 av platen 11. Den aktiviserte brenner 43 har i løpet av dette tidsrom sveiset hele buelengden 65 i overgangen mot det krummede parti 12 eller 13, samt det plane parti 55 av platen 11.

Som tidligere omtalt, blir brennerens 43 vinkelbevegelse tilveiebragt ved aktivisering av de styrbare drivmotorer 34 og 39. Ved hjelp av disse motorer beveges henh. det første tannhjulsegment 33 i forhold til den første underslede 28 og den andre underslede 38 i forhold til det andre tannhjulsegment 36.

Da der første (33) og det andre (36) tannhjulsegment er fast forbundet med hverandre, vil den samtidige aktivisering av de styrbare drivmotorer 34 og 39 resultere i en stillingsforandring aiv brenneren 43, som motsvarer to ganger den vinkelbevegelse som kan oppnås ved hjelp av en enkelt av motorene 34 og 39.

Den pxaktiske virkning av dette arrangement er at brenneren 43, for å innta en spesiell l,v]inkelstilling, vil behøve halvparten av den tid som ville medgå for å bringe brenneren i en identisk posisjon ved hjelp av bare ett av disse tannhjulsegmenter.

Fig. 5 viser stillingen av sveisebrenneren 43 umiddelbart ved innledningen av den påfølgende kontrollfunksjon i den innstilte sekvens. Når brenneren har fullført sveisingen av buelengden 65 i overgangssonen mot det krummede parti 12

eller 13, samt den plane flate 55, innledes den andre del av den innstilte sekvens for styring av brennerens 43 bevegelser.. Den sjByrbare [Tmo¥6r~| 26 for frembringelse av sledens 19 bevegelse

i langsgående retning, er utkoblet under denne del av sveiseprosessen. Mellom dette punkt og toppunktet 66 av det krummede parti.12 eller 13, d.v.s. et punkt hvor et utadragende, tilnærmet rettlinjet parti 62 av. krumningen går over i det bueformede parti ved det utvendige ytterpunkt av krumningen,

styres brenneren 43 ved variabel informasjon som programmeres av den elektrostatiske avleseranordning 63, og som omfatter brennervinkelen og den lineæffe". separasjon fra den stor-t- sett plane flate 55.'Den eneste justering i retning mot eller fra angjeldende flateparti som sveises, frembringes ved hjelp av motoren 61 under styring av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen. Når lineærseparasjons-informasjonen bevirker bevegelse av den første underslede 28 bort fra ytterflaten av platen 11, vil brennervinkel-informasjonen bevirke aktivisering av de styrbare drivmotorer 34 og 39, hvorved brenneren 43

svinges til perpendikulærstiIling mot ytterflaten av det krummede parti 12 eller 13.

En tredje del av den innstilte sekvens styrer brennerens 43 bevegelse fra overgangen mot toppartiet 66 ved det utadragende, tilnærmet rettlinjede parti 67 av krumningen og til overgangen ved det motsvarende, innadragende, tilnærmet rettlinjede parti 68 av krumningen. Den styrbare motor 26 for frembringelse av sledens 19 bevegelse i langsgående retning er re-aktivisert i dette tidsrom. Motoren 61 som normalt styres av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen, er imidlertid utkoblet under denne del av sveiseprosessen. Styringen av brennerens 43 bevegelse foregår derfor utelukkende under innvirkning av sledens 19 langsgående bevegelse, brennervinke~len og lineærseparasjonen fra den stort sett plane flate 55.

Denne tredje del av den innstilte sekvens resulterer

i at brenneren 43 gjennomfører størstedelsen av den dreiebevegelse som er mulig ved hjelp av det første og det andre tannhjulsegment henh. 33 og 34. ved bevegelsen av den første underslede 28, under styring av lineærseparasjons-informasjonen, opprettholdes avstanden mellom brenneren 43 og ytterflaten av det ikrummede parti 12 eller 13 under denne del av sekvensen.

Den fjerde del av den innstilte sekvens innledes ved overgangen mellom toppartiet 66 og det innadragende parti 68

av krumningen 12 'eller 13,<x>og avsluttes ved begynnelsen av

buelengden 65 i overgangen til det stort sett plane parti555' av platen 11. på samme måte som i forbindelse med det utadragende parti 68 av krumningen, er den styrbare motor! 26, for bevegelse i langsgående retning, utkoblet i dette tidsrom. Den nødvendige styring av brennerens 43 bevegelse foregår følgelig under innvirkning av brennervinkelen, lineærseparasjonen og kontrollenheten 42 for lysbuespenningen. Ved ytterenden av dette parti er brenneren 43 plasert stort sett parallelt med det plane parti 55

av platen. I denne posisjon vil det første (33) o' g det andre (36) tannhjulsegment samt den andre underslede 38 befinne seg praktisk talt ved yttergrensen for en dreiebevegelse i urviserretning, som vist i fig. 5.

Under den siste del av den innstilte sekvens for styring av brennerbevegelsen er brenneren 43 plasert i stilling for sveising av buelengden 65 ved overgangen mellom det krummede parti 12 eller 13 og det plane parti 55 av platen. På samme måte som tidligere blir brennervinkelen atter forandret suksessivt ved aktivisering av de styrbare drivmotorer 34 og 39 under styring av bevegelsen av det første (33) og andre (36) tannhjulsegment og den andre underslede 38. Sledens 19 bevegelse i langsgående retning frembringes ved aktivisering av den styrbare motor 26. Videre vil brennerens 43 bevegelse i retning mot og fra det flateparti som skal sveises, frembringes av motoren 61, under styring av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen.

Når brenneren 43 til sist, under innvirkning av brennervinkelen, er dreiet til en stilling loddrett mot det plane parti 55 av platen 11, vil buelengden 65, og følgelig det krummede parti 12 eller 13, være fullstendig sveiset. Styringen av brennerbevegelsen tilbakeføres på dette tidspunkt til den forutvalgte, automatiske virkemåte. Denne prosess fortsettes deretter, helt til et annet, krummet parti 12 eller 13 påtreffes av den mekaniske avføler 44. De elektrostatiske avleseranordninger 63 tilbakeføres automatisk etter anvendelsen, og er derved klar for et annet, krummet parti.

Bevegelsen av brenneren 43 i forhold til den flate

som skal sveises, styres til enhver tid av strømkilden 46 av den modifiserte form som omfatter de elektrostatiske avleseranordninger 63a, b, c, d, e og f. Fig. 7 viser strømkilden 46

og de tilknyttede styrekretser, generelt betegnet med 70.

Sveisehodemontasjen 41 omfatter brenneren 43, den mekaniske avføler 44, kontrollenheten 42 for lysbuespenningen og motoren 61 som, ved mottakelse av overensstemmende instrukser fra kontrollenheten 42, gjennom en ledning 75a fra en avføler-anordning 75, beveger sveisehodemontasjen 41. Det inngår dessuten et lineærpotensiometer 71 i sveisehodemontasjen 41. Dette lineærpotensiometer 71 er utstyrt med en slepekontakt 72 som beveges sammen med brenneren 43 under styring av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen. Posisjonen av slepekontakten 72 bevirker frembringelse av en spenning som er proporsjonal med den avstand som gjennomløpes av brenneren 43. Ved hjelp av en egnet strøm-krets, så som en balansert brokrets, sammenliknes denne spenning,

i en aktiviseringskrets 73, med en spenning som leveres av strømkilden 46 gjennom en forbindelsesledning74. Den spenning som leveres av strømkilden 46, er et resultat av en forutvalgt verdi for lengden av lysbuen mellom brenneren 43 og det flateparti som skal sveises. Hvis den lysbuelengde som oppspores av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen, ikke overensstemmer med den forutvalgte verdi, aktiviseres motoren 61, hvorved brenneren 43 føres i riktig retning helt til spenningsverdiene overensstemmer med hverandre.

Den korrekte spenning og strømstyrke for sveisingen overføres til brenneren 43 fra strømkilden 46, i foreliggende versjon gjennom tre elektrostatiske avleseranordninger 63a, b og c. En første, elektrostatisk avleseranordning 63a".regulerer sveisestrømmen til brenneren 43. Da det er nødvendig at strømmen varieres under sveising av ulike flatepartier, anvendes verdien på en måte som tillater nødvendig variasjon av strømmen.

Den effekt som overføres til brenneren 43 er prinsipielt i form av en likestrømspenning med en strømstyrke som bestemmes av den første, elektrostatiske avleseranordning 63a. Det er imidlertid ønskelig, at det pålegges en vekselstrømspenning på denne likestrømspenning. Vekselstrømspenningen bevirker en pulsering av den effekt som overføres til brenneren 43, hvilket har en gunstig virkning. Pulseringen får det smeltede metall til å flyte, istedet for å danne pøler, og vil derved gi en jevn sveisesøm. vekselstrømspenningen som overføres til brenneren 43, blir i den foreliggende versjon regulert av to elektrostatiske avleseranordninger 63b og c.

Den første av de to avleseranordninger, 63b, regulerer vekselstrømspenningens amplitude. Den andre avleseranordning,

63c, regulerer lengden av det tidsrom hvorunder vekselstrøm-spenningen opptrer, d.v.s. pulsvarigheten. Selv om pulshelningen, d.v.s. pulsenes stigning og synkning, ikke er kontinuerlig styrt i foreliggende tilfelle, men istedet er forutinnstilt ved hjelp av strømkilden 46, vil kontinuerlig styring av pulshelningen kunne gjennomføres ved anvendelse av en ytterligere, elektrostatisk avleseranordning.

De tre elektrostatiske avleseranordninger 63a, b og c er, gjennom egnede strømkabler henh. 76, 77 og 78, forbundet med strømkilden 46. Avleseranordningene 63a, b og c er i sin tur forbundet med brenneren 43 ved hjelp av strømkabler henh. 79a,

b og c.

Funksjonen av den styrbare motor 26 som beyirker bevegelse av sleden 19 i langsgående retning i forhold til føringsskinnen 17 og ytterflaten av platen 11, styres av en- elektrostatisk avleseranordning 63d. Denne elektrostatiske avleseranordning 63d som ved en strømkabel 80 er forbundet med strøm-kilden 46, er videre, gjennom en kabel 81, forbundet med den styrbare motor 26. Som tidligere beskrevet, er aktiviseringen av den styrbare motor 26 uvariabel under sveisingen av de stort sett plane flatepartier 55. Straks den mekaniske avføler 44 oppsporer tilstedeværelsen av et krummet parti 12 eller 13, forandres aktiviseringen av den styrbare motor 26. Den mekaniske avføler 44 er i dette øyemed forbundet med den elektrostatiske avleseranordning 63d som betjener den styrbare motor, 26, ved hjelp av en strømledning 82a. Den styrbare motor 26 vil derved drives med forutvalgt hastighet, helt til den mekaniske avføler 44 bevirker styring av krafttilførselen ved hjelp av avleseranordningen 63d.

I forbindelse med sveisesystemets 10 utgangstilstand

er den første underslede 28 på forhånd innstilt i en stasjonær posisjon. Bare når den mekaniske avføler 44 oppsporer tilstedeværelsen av et krummet parti 12 eller 13 i den plate 11 som skal sveises, blir den styrbare drivmotor 31 aktivisert, for å bevege den første underslede 28. På dette tiffspunkt vil en annen, elektrostatisk avleseranordning 63e, ved hjelp av en strømledning 82b fra den mekaniskeaavføler 44, bevirke aktivisering

av den styrbare drivmotor 34, hvilket resulterer i den ønskede bevegelse av den første underslede 28. Fig. 8a viser en fremstilling av et kort 84 for den elektrostatiske avleseranordning 63e, som inneholder den nødvendige informasjon for frembringelse av de ønskede bevegelser av den første underslede 28. Da den plate 11 som skal sveises, kan innta hvilken som helst stilling i forhold til horisontal-planet og vertikalplanet, er bevegelsene av den første underslede 28, i foreliggende eksempel, generelt betegnet som den lineære separasjon mellom brenneren 43 og det stort sett plane parti 55 av platen 11, Som det fremgår av fig. 8a, er informasjonen representert ved en bølgeform 85 som stort sett motsvarer den virkelige form av det krummede parti som skal sveises. Det er derfor nødventig, at informasjonen på kortet 84 forandres for hvert spesielt krummet parti som skal sveises. Den elektrostatiske avleseranordning 63e er elektrisk forbundet med strøm-kilden 46 gjennom en kabel 87 og likeledes forbundet med den styrbare drivmotor 31 gjennom en kabel 88. Fig. 5 viser et potensiometer 90 som er anordnet for inngrep med skruedrevet 30 som drives av den styrbare drivmotor 31, ved hjelp av en tannhjulstransmi/sjon 91 (vist i fig. 4) .

Når skruedrevet 30 roterer vil en aksel i potensiometret 90 bringes i rotasjon, hvilket resulterer i frembringelsen av en unik motstand, avhengig av bevegelsen av den første underslede 28. Denne unike motstand blir, via en forbindelsesledning 115, utnyttet av en aktiviseringskrets 92 for den styrbare drivmotor 31, som er forbundet med den elektrostatiske avleseranordning 63e ved hjelp av en ledning 117.

Når overgangen til et krummet parti 12 eller 13 oppspores av den mekaniske avføler 44, vil dette medføre aktivisering av de behørige, elektrostatiske avleseranordninger 63 63d, e og f samt strømkilden 46. Avleseranordningen 63e for bevegelse av den første underslede 28 ved hjelp av elektriske forbindelsesledninger henh. 82a, b, c og d vil, når informasjonen på kortet 84 angir at den første underslede 28 må beveges, bevirke tilførsel av kraft til den styrbare drivmotor 31.

Denne krafttilførsel vil fortsette, helt til aktiviseringskretsen 92 for denne motor 31 angir at ytterligere krafttilførsel er unødvendig.

En beskrivelse av virkemåten av de elektrostatiske avleseranordninger 63a, b, c, d, e og f vil hér.;være på sin plass. Et typisk kort for anvendelse i avleseranordningen har et homogent, elektrostatisk felt som strekker seg over hele ytterflaten av kortet. Informasjon innkodes på kortet ved frembringelse av en linje eller bølgeform som avbryter det. homogene, elektrostatiske felt. Avlesning av informasjonen fra kortet gjennomføres ved beregning av den posisjon hvor det homogene felt avbrytes. Det frembringes en spenning som er representativ for denne posisjon. I den foreliggende versjon er posisjonen for avbruddet av det homogene felt fastlagt i forhold til en forutvalgt grunnlinje. Grunnlinjen er angitt som en funksjon av sveisebanen eller den langsgående avstand langs en plate som skal sveises. Spenningene som representerer posisjonen for avbruddet av feltet, blir på denne måte utnyttet for å bestemme ikke bare den ønskede grad av bevegelse, men dessuten bevegelsesretningen.

Etter at den styrbare drivmotor 31 ' éiP] aktivisert, i forbindelse med styringen av den første undersledes 28 bevegelse, vil motoren 31 motta stoppinstruks i form av et signal fra aktiviseringskretsen 92, som 'overføres gjennom en ledning 116. Dette stoppsignal er et resultat av en sammenlikning mellom spenningen fra den elektrostatiske avleseranordning 63e, som angir posisjonen for fe.ltavbruddet, og en spenning som frembringes av den unike motstand i potensiometret 90. Denne sammenlikning foregår ved anvendelse av hvilken som helst strømkrets som er egnet for en slik oppgave, f. eks. en balansert bro. Når den unike motstand i potensiometret 90 er praktisk talt ekvivalent med en motstand av en verdi som er tilstrekkelig til å opprette den spenning som er representativ for avbruddet av det elektrostatiske felt, vil aktiviseringskretsen 92 produsere et signal som stopper motoren 31.

Enhver etterfølgende forandring i posisjonen for feltavbruddet vil forårsake motsvarende forandringer i posisjonen av den første underslede 28, som et direkte resultat av aktiviseringen av den styrbare drivmotor 31.

De styrbare drivmotorer 34 og 39 aktiviseres samtidig med hverandre, som tidligere beskrevet. De to motorers 34 og 39 funksjon styres derfor av en elektrostatisk avleseranordning 63f. Fig. 8b viser et kort 84 som er bestemt for å avleses av den elektrostatiske anordning 63f, og som inneholder den innkodede informasjon for styring av motorene. Informasjonen på kortet 84 er representativ for brennerens 43 vinkelforskyvning i forhold til den plate som skal sveises. På samme måte som ved det kort 84 som leverer lineærseparasjonsinformasjon, vil linjen 95 som er opprettet på kortet 84, avbryte det homogene, elektrostatiske felt og forårsake frembringelse av en spenning. i forbindelse med vinkelforskyvning vil spenningen representere både en retning og omfatningen av dreiebevegelsen for oppnåelse av en ønsket vinkelforskyvning.

Den styrbare drivmotor 34 befinner seg i inngrep med

det første tannhjulsegment 33, ved hjelp av en tannhjulstransmisjon 99, og bibringer derved tannhjulsegmentet 33 en sv[ingebevegelse i forhold til den første underslede 31, når motoren 34 aktiviseres.

Fig. 5 og 6 viser et tannhjul 96 som likeledes befinner seg i inngrep med det første tannhjulsegment 33, Dette tannhjul 96

er fast forankret til en aksel 97 i et lineærpotensiometer 98

som er montert på den første underslede 28. Et annet tannhjul (ik!ke vist) befinner seg på samme måte i inngrep med det -andre tannhjulsegment 36, og er fast forankret til en aksel (ikke vist)

i et lineærpotensiometer 100 som, i dette tilfelle, er montert på den andre underslede 38.

I likhet med de øvrige motorer bringes de styrbare drivmotorer 34 og 39 i virksomhet ved hjelp av en ledning 101

som er forbundet med den elektrostatiske avleseranordning 63f, idet det krummede parti 12 eller 13 oppspores av den mekaniske avføler 44. Den elektrostatiske avleseranordning 63f er gjennom en kabel 102 elektrisk forbundet med strømkilden 46.

Tilstedeværelsen av det krummede parti 12 eller 13

vil bevirke, at anordningen 63f begynner avlesning av informasjonen fra kortet 84. Hver gang avbruddet ,av det homogene, elektrostatiske felt avviker fra en grunnlinje, vil avleseranordningen 63f, som tidligere forklart, frembringe en spenning som er karakteristisk for graden og retningen av avvikelsen.

Straks det oppstår en avvikelse i informasjonen, aktiviseres de to styrbare motorer 34 og 39. Den spenning som frembringes av avleseranordningen 63f overføres til aktiviseringskretsene 104 og 105 for hver av motorene 34 og 39 ved hjelp av ledninger henh. 106 og 107. De motstandsverdier som produseres som et resultat av 'rotasjonen av akslene i potensiometrene 98 og 100, forbindes elektrisk med aktiviseringskretsene 104 og 105 ved hjelp av ledninger henh. 108 og 109. I likhet med de andre aktiviseringskretser 73 og 92 blir motstandene fra potensiometrene 98 og 100 samt fra avleseranordningen 63f, som følge av informasjon om en avvikelse fra grunnlinjen, sammen-liknet ved hjelp av elektriske anordninger, f. eks. balanserte brokretser, som bevirker utkobling av kraftoverføringen til de styrbare drivmotorer 34 og 39 gjennom ledninger 110 og 111, når motstandsverdiene er praktisk talt ekvivalente.

Strømkilden 46, kontrollenheten 42 for lysbuespenningen samt de elektrostatiske avleseranordninger 63a, b, c, d, e og f vil samtlige kreve modifisering i varierende grad. I forbindelse med strømkilden 46 som er levert av TekTran Division of Air Products&Chemical, Inc., er hovedmengden av forandringene et direkte resultat av de elektrostatiske avleseranordninger 63a til og med f er innlemmet i styringen av sveisesystemet 10.

Modifiseringen av kontrollenheten 42 for lysbuespenningen er begrenset til tilføyelsen av lineærpotensiomefret*^71, som er anordnet for å bevirke bevegelse av slepekontakten 72 i overensstemmelse med brennerens 43 bevegelse, samt montasjen av brenneren 43 og den mekaniske avføler 44.

De elektrostatiske avleseranordninger 63a til og med

f som leveres av Research, Inc., krever betydelige modifiseringer. Avleseranordningene 63a til og med f har den funksjon å motta

et kort med innkodet informasjon samt, på kommando, å drive kortet gjennom anordningen og forbi en stasjon, hvor den relative posisjon av avbruddet i det normalt homogene, elektrostatiske felt oppspores. ved et punkt i kortets bevegelsesbane gjennom anordningen, hvor grunnlinjen gjenopprettes, blir kortet automatisk tilbakeført til den utgangsposisjon som kortet inntar etter å være innført.

Sveisehastigheten av systemet 10, eller i hvert fall den ønskede maksimalhastighet, overstiger den hastighet hvormed kortet kan drives gjennom de elektrostatiske avleseranordninger 63a til og med 63f, slik disse opprinnelig er levert, vok kortets fremføringshastighet direkte påvirker hastigheten av brenneren 43 som styres av avleseranordningene 63a til og med f, vil korthastigheten utgjøre en kritisk faktor. Avleseranordningene 63a til og med f er av denne grunn modifisert med henblikk på økning av kortets bevegelseshastighet gjennom avleserstasjonen.

Kortene som skal avleses av de elektrostatiske avleseranordninger 63a til og med f, blir dessuten fortrinnsvis forandret fysisk-, for å forhindre at de forskjellige kort som skal avleses av anordningene, innføres på uriktig måte i anordningene.

Modifikasjoner, forandringer og forbedringer av den utførelsesform av oppfinnelsen som omfatter av foreliggende beskrivelse kan være åpenbare for fagfolk som har forstått oppfinnelsens prinsipper og teorier.Rammen for det patent.som i søkes utstedt er følgelig ikke begrenset til de spesi^lie utforminger av oppfinnelsen, som er beskrevet, men bør istedet begrenses til det tekniske fremskritt som er en følge av oppfinnelsen.

Claims (21)

1. Sveisesystem for automatisk sammensveising, langs en søm, av et par metallplater eller -flater, hvis hovedpartier er beliggende i et enkelt plan, hvor hver plate omfatter et krummet parti og hvor i det minste ett krummet parti strekker seg på tvers av sveisesømmen,karakterisert vedat systemet omfatter en sledeanordning, et sveisehode som er montert på sledeanordningen, en føringsskinne for demonterbar opplagring av sledeanordningen, for bevegelse langs skinnen, en sveasebrenner som er montert på sledeanordningen, midler for opplagring av sveisebrenneren, slik at denne kan beveges i flere retninger i forhold til platenes og sveisesømmens plan, midler som under styring av sveisesømbanen opprettholder en forutvalgt avstand mellom brenneren og sveisesømmen idet brenneren krysser hvert av de krummede partier som skjærer sveisesømmen, samt midler for løsgjørbar fastspenning av sledeanordningen til i hvert fall ett av de krummede partier, hvor de sistnevnte midler er innrettet for løsgjørbar fastholdning av føringsskinnen og de anordninger som direkte eller indirekte er opplagret på d denne, i stilling i forhold til sveisesømmen, uten hensyn til planets romlige beliggenhet og den retning hvori planet 'er vendt.

2. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en krummet flate, for fastsveising av et krummet flateparti til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat systemet omfatter kj.em-anordninger for fast forankring av sveiseapparatet til det krummede flateparti, uavhengig av retningen av det krummede flateparti, hvor klemanordningene innbefatter midler for bevegelsesjustering i forhold til den krummede flate, samt en føringsskinne som er forbundet med en tannstang og som under-støttes av klemanordningene, og hvor en sledeanordning som er demonterbart opplagret på føringsskinnen, er forsynt med drivmidler som befinner seg i inngrep med tannstangen, for selektiv innstilling av sledeanordningen i forhold til det krummede flateparti og i langsgående retning av dette, og hvor en sveisehodemontasje som er montert på sledeanordningen, er forbundet med drivmidler for bevegelse av sveisehodemontasjen, perpendikulært i forhold til sledeanordningen, og hvor sveisehodemontasjen er forbundet med sekundære drivmidler for opprettholdelse av sveisehodemontasjens stilling loddrett på det krummede flateparti, samt at det er anordnet styremidler for aktivisering av drivmidlene, for frembringelse av den bevegelse av sveisehodemontasjen i forhold til det krummede flateparti, som resulterer i sammensveising av identisk krummede flater.

3. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en krummet flate, for fastsveising av en krummet flate til en annen, identisk krummet flate,karakterisert vedat systemet omfatter klemanordninger for sikker omgriping av det krummede flateparti, hvorved systemet understøttes uavhengig av stillingsretningen, samt en føringsskinne med en tannstang som understøttes av føringsskinnen, samt drivmidler som befinner seg i inngrep med tannstangen, hvorved sledeanordningen kan beveges i langsgående retning langs foringsskinnen, og hvor sledeanordningen er forbundet med en første underslede som er utstyrt med drivmidler, for frembringelse av bevegelse loddrett mot førings-skinnen, i form av et første buesegment [sjom er forbundet med den første underslede, og hvis ytterside er forsynt med et tannkransparti, mens den første underslede er utstyrt méd drivmidler som befinner seg i inngrep med det første buesegments tannkransparti, for frembringelse av bevegelse i forhold til den første underslede, og hvor 'et andre buesegment, hvis ytterside er forsynt.med et tannkransparti, er fast forankret til det første buesegment og dekker dette nøyaktig, idet det andre buesegment er forbundet med en andre underslede som er utstyrt med uavhengige drivmidler i inngrep med det andre buesegments tannkransparti, for bevegelse av den andre underslede i forhold til det andre buesegment, og hvor den andre underslede er fast forbundet med en sveisehodemontasje som innbefatter et av.føler-organ som avgir signaler ved oppsporing av vesentlige variasjoner i den korrugerte flate, og hvor det er anordnet kontrollmidler for styring av sveisehodemontasjen i ønsket retning i forhold til den korrugerte flate samt i forutvalgt avstand fra flaten som resultat av de signaler som frembringes av avfølerorganet, og som styrer aktiviseringen av de forskjellige drivmidler og bevirker bevegelse av sleden og undersledene.

4. System i samsvar med krav 3, \kl arakterisert ved at klemanordningene er løsgjørbart forankret til forsenkninger som er dannet i den korrugerte flate ved at vesentlig dominerende krumninger er anordnet slik i forhold til hverandre, at de skjæres innbyrdes i et antall forutvalgte posisjoner på den korrugerte flate.

5. System i samsvar med krav \3l,karakterisert vedat det første buesegment medvirker til å bringe sveisehodemontasjen i perpendikulærstilling i forhold til den krummede flate, og at det andre buesegment medvirker til å bringe sveisehodemontasjen i perpendikulærstilling i forhold til den krummede flate samt at det første og det andre buesegment samvirker innbyrdes ved opprettelsen av denne perpendikulærstilling.

6. System i samsvar med krav 3,karakterisert vedat kontrollmidlene omfatter programmerbare inngangskretser som påvirker de drivmidler som bevirker bevegelse av den første underslede, det første buesegment og den andre underslede.

7. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate, for fastsveising av et krummet flateparti til et annet, identisk krummet flateparti, hvor den korrugerte flate omfatter et antall av vesentlig dominerende krumninger som er innbyrdes anordnet på slik måte, at de skjærer hverandre i et antall forutvalgte posisjoner på den korrugerte flate,karakterisert vedat systemet kan understøttes i enhver retning ved hjelp av en første og en andre klemanordning som fast omgriper den krummede flate og hvis gripeflateform er stort sett identisk med formen av de vesentlig dominerende krumninger i den korrugerte flate, idet den første og den andre klemanordning er opplagret innbyrdes bevegelig i en ramme, og idet det er anordnet midler hvorved den første og den andre klemanordning kan fastlåses i stilling i forhold til hverandre og derved avgrense et mellomliggende parti av den korrugerte flate, samt dreiemidler som er fastgjort til rammen og systemet, for selektiv innretting av systemet i et plan parallelt med den krummede flate.

8. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate med et antall vesentlig dominerende krumninger som er innbyrdes anordnet på slik måte, at de skjærer hverandre rettvinklet i et antall forutvalgte posisjoner på den korrugerte flate, hvorved ett krummet flate-parit fastsveises til et annet, identisk krummet flateparti, ka rakte r i^sie r t ved at systemet understøttes av en innretning, bestående av en første og en andre klemanordning, som fast omgriper den krummede flate, idet hver klemanordning omfatter e|t første flateparti som praktisk talt motsvarer formen av et tverrsnitt av en av de ovennevnte krumninger og et andre flateparti som stort sett motsvarer formen av et parti av et tverrsnitt av den krummede flate i en posisjon hvori de vesentlig dominerende krumninger skjærer hverandre, og hvor den første og den andre klemanordning er opplagret i en ramme, hvorved den ene av disse klemanordninger er fast forankret til ramme-n mens den annen klemanordning er glidbart forbundet med rammen, idet glidebevegelsen av den annen av disse første og andre klemanordninger i forhold til rammen kan stoppes i en^rekke selektivt bestemmbare posisjoner, ved hjelp av en låsanordning, og hvor rammen er forbundet, med sveiseapparatet ved hjelp av dreiemidler, for selektiv innrettfing iav sveiseapparatet i et plan parallelt med den krummede flate, idet den første og den andre klem anordning derved kan justeres innbyrdes ved hjelp av låsanordningen og fastgjøres til de vesentlig dominerende krumninger i et antall posisjoner hvori disse krumninger skjærer hverandre, hvorved klemanordningene fast omgriper den krummede flate og understøtter systemet.

9. Apparat i samsvar med krav 8,karakterisert vedat det andre flateparti av den første og andre klemanordning bringes i anlegg mot forsenkninger som er dannet i den korrugerte flate i de forutvalgte posisjoner hvori de vesentlig dominerende krumninger skjærer hverandre.

10. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate, hvorved et krummet flateparti fastsveises til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat systemet omfatter klemanordninger som, uansett retningen, understøtter systemet i forhold til den krummede flate, samt en slede" som understøttes av klemanordningene og som kan anbringes i valgte posisjoner i langsgående retning i forhold til den krummded flate, og en sveisehodemontasje for sveising av den krummede flate, samt et apparat for innretting av sveisehodemontasjen perpendukulært mot den krummede flate nøyaktig i det punkt som sveises, som består av en undersjlede som er glidbart forbundet med sleden, første drivmidler i tilknytning til undersleden, for bevegelse av undersleden loddrett mot sleden, tannkransbuesegmenter som er forbundet med undersleden, og andre drivmidler i tilknytning til undersleden, for bevegelse av tannkransbuesegmentene i en krum[ bane i forhold til undersleden, hvorved sveisehodemontasjen som er forbundet med tannkransbuesegmentene, er dreibar om ethvert punkt hvori undersleden befinner seg, i forhold til sleden.

11. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate, hvorved et krummet flateparti fastsveises til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat systemet omfatter klemanordninger som, uansett retningen, fast omgriper den krummede flate og derved understøtter systemet, samt en slede som understøttes av klemanordningene og som kan anbringes i valgfrie posisjoner i forhold til den krummede flate og en sveisehodemontas je for gjennomførelse av sveisingen, samtet apparat som til enhver tid opprettholder sveiseapparatets stilling perpendikulært mot den krummede flate nøyaktig i det punkt som skal sveises, og som består av en første underslede som er glidbart montert på sleden, første drivmidler i tilknytning til den første underslede, for bevegelse av den første underslede loddrett mot sleden, et første buesegment hvis ytterside er forsynt med et tannkransparti, og som er forbundet med den første underslede, andre drivmidler i tilknytning til den første underslede, som befinner seg i inngrep med tannkranspartiet på det første buesegment, hvorved dette kan beveges i forhold til den første underslede, et andre buesegment hvis ytterside er forsynt med et tannkransparti, og som er fast forankret til det første buesegment og derved dekker dette nøyaktig, samt en andre underslede, forbundet med det andre buesegment, med tilknyttede, uavhengige drivmidler i inngrep med tannkranspartiet på det andre buesegment, for bevegelse av den andre underslede i forhold til det andre buesegment, hvor sveisehodemontasjen er fast forbundet med den andre underslede, hvorved regulert aktivisering av de første og andre drivmidler i tilknytning til den første underslede og de uavhengige drivmidler i tilknytning til den andre underslede resulterer i at sveisehodemontasjen innrettes perpendikulært mot den krummede flate nøyaktig i hvert punkt som skal sveises.

12. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate, hvorved et krummet flateparti fastsveises til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat sveiseapparatets bevegelse styres av et kontrollsystem som omfatter styrbare drivmidler for bevegelse av sveiseapparatet i forhold til den korrugerte flate, strømkretser for forutvalgt styring av drivmidlene, en programmerbar kontrollanordning for variabel styring av drivmidlene, samt et kontrollorgan for selektiv aktivisering av strøm-kretsene og den programmerbare kontrollanordning i overensstemmelse med tilstedværende krumninger i den korrugerte flate.

13. System for automatisk styring av et sveiseapparat i forhold til en korrugert flate med et antall vesentlig dominerende krumninger innenfor et flateparti som stort sett er beliggende i et enkelt plan, hvorved et krummet flateparti fastsveises til et identisk krummet flateparti,karakterisert vedat sveiseapparatets bevegelse styres av et kontrollsystem som omfatter første drivmidler, for bevegelse av sveiseapparatet parallelt med det krummede partis hbyedplan, andre drivmidler, for bevegelse av sveiseapparatet ' loddrett 'mot de første drivmidlers bevegelsesretning og mot det krummede flatepartis hovedplan, tredje drivmidler, for dreining av sveiseapparatet parallelt med de andre drivmidlers bevegelsesretning, første styremidler, for aktivisering av de første drivmidler som styrer sveiseapparatet i forhold til den krummede flates hovedplan, en mekanisk avføler som frembringer signaler i overensstemmelse med de vesentlig dominerende krumninger i den krummede flates hovedplan, andre styremidler, for aktivisering av de første, andre og tredje drivmidler under påvirkning av signalene fra den mekaniske avføler, samt en programmerbar kontrollanordning, for frembringelse av variabel informasjon til de første og andre styremidler og for styring av sveiseapparatet.

14. Kontrollsystem i samsvar med krav 13, karakterisert vedat den programmerbare kontroll anordning omfatter et kort som opptar variabel informasjon ved endring av et effektivt homogent, elektrostatisk felt på kortet, samt en elektrostatisk avføler som oppsporer den variable inrformasjon på kortet som en funksjon av .endringen i det effektivt homogene, elektrostatiske felt.

15. Kontrollsystem i samsvar med krav 13,karakterisert vedat de tredje drivmidler omfatter første og andre buesegmenter, hvis innbyrdes motsvarende ytter-sider er forsynt med individuelle tannkranspartier, samt separate drivmotorer i inngrep med tannkranspartiene, for dreining av sveiseapparatet.

16. Fremgangsmåte for omgriping av en korrugert flate med et antall vesentlig \dbminerende krumninger som er innbyrdes anordnet på slik måte,, at de skjærer hverandre rettvinklet i et antall forutvalgte posisjoner på den korrugerte flate, og hvor sveisesystemet understøttes av et par klemanordninger under sveisingen av et krummet flateparti til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter utforming av et første flateparti i klemanordningene, i overensstemmelse med et tverrsnitt av en av de mange, vesentlig dominerende krumninger, utforming av et andre flateparti i klemanordningene, i overensstemmelse med et tverrsnitt av det krummede flateparti i en posisjon hvori de vesentlig dominerende krumninger skjærer hverandre, montering, på glidbar måte, av klemanordningene i en ramme, plasering av klemanordningene umiddelbart ved det krummede flateparti i en posisjon hvori de vesentlig dominerende krumninger skjærer hverandre, fremføring av klemanordningene til anslag i nevnte posisjon, hvori de veisentlig dominerende krumninger skjærer hverandre, fastlåsing av klemanordningene mot bevegelse i forhold til rammen, samt understøttelse av sveisesystemet ved forankringen til rammedelene.

17. Fremgangsmåte for regulering av den automatiske styring av et sveiseapparat, langs en sveisesøm, i forhold til en korrugert flate med minst en, vesentlig dominerende krumning som krysser sveisesømmen, for fastsveising av et krummet flateparti til et annet, identisk krummet flateparti,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter fremføring av sveiseapparatet langs sveisesømmen, avføling av den vesentlig dominerende krumhing som krysser sveisesømmen, tilveiebringelse av variabel informasjon i overensstemmelse med den vesentlig dominerende krumning, innretting av sveiseapparatet loddrett mot sveisesømmen under partiell styring av den variable informasjon, samt dreining av sveiseapparatet i forhold til den krummede flate under partiell styring av den variable informasjon, for opprettholdelse av sveiseapparatets retning, loddrett mot den krummede flate, under sveisingen av den vesentlig dominerende krumning.

18. Anordning for opplagring av et arbeidshode i driftsstilling i forhold til en flate med minst ett utadragende fremspring hvis sidepartier omfatter forsenkninger som er beliggende mellom nevnte flate og den ytterste del av fremspringet,karakterisert vedat anordningen omfatter klemorganer som, ved å gripe inn i forsenkningene, forankres fast til fremspringet, og hvor arbeidshodet er forbundet med klemorganene og derved utfører en prosess på nevnte flate.

19. Anordning i samsvar med krav 18,karakterisert ved(e~t dreieelement som er anbragt mellom klemorganene og arbeidshodet og som muliggjør selektiv innstilling av arbeidshodet i forhold til nevnte flate.

20. Anordning i samsvar med krav 19,karakterisert vedat dreieelementet muliggjør en dreiebevegelse av arbeidshodet gjennom minst 360 grader.

21. Anordning i samsvar med krav 9,karakterisert vedat den andre delflate i det første og det andre klemorgan omfatter et parti av et relativt bløtt materiale, for å forhindre at det, ved omgripingen av den krummede flate, oppstår skader eller ripedannelser i denne.