NO744333L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskemiddelblandinger og spesielt vaskemiddelblandinger som inneholder karboksymetyloksyravsyre.

eller et salt derav som vaskeevnebygger. Disse forbindelser ble

nylig åpenbart som vaskeevnebyggesalter for. forbedring av ren-gjør ingsevnen til vaskemiddelblandinger, og for å erstatte de konvensjonelle kondenserte fosfat-vaskeevnebyggere, som er beskrevet fullstendig i søkerens norske søknad nr. 4490/70.

Som forklart i ovennevnte patentskrift, er karboksymetyl-oksysuksinatene biologisk nedbrytbare og ikke-evtrofierende forbindelser som er utmerkede som erstatning for de etablerte fosfat-vaskeevnebyggere, som mistenkes å være en faktor ved evtrofiering av innsjøer. Imidlertid er graden av tøyvaskeevne som forbrukeren . er blitt vant til ved bruken av polyfosfat-byggede vaskemiddelblandinger, ikke helt nådd ved den alminnelige anvendelse av trinatrium-karboksymetyloksysuksinat som erstatning for polyfosfåtene.

Det er følgelig et formål ved foreliggende oppfinnelse å forbedre rengjøringseffektiviteten av en karboksymetyloksysuksinat-bygget vaskemiddelblanding.

Det er nå oppdaget at tøyrengjøringseffektiviteten til en karboksymetyloksysuksinat-bygget vaskemiddelblanding kan forbedres i betydlig grad ved at det innblandes et oksygenfrigjørende blekemiddel.Produktene i henhold til oppfinnelsen kan naturligvis også anvendes til rengjøring av andre flater.

I henhold til oppfinnelsen omfatter en vaskemiddelblanding fra ca. 5 til ca. 40 vekt% av minst én vaskeforbindelse, fra ca.

10 til ca. 60 vekt% karboksymetyloksyravsyre eller et alkalimetall-, ammonium- eller substituert ammoniumsalt derav, og fra ca. 5 til ca. 50 yekt% av et oksygenfrigjørende blekemiddel. Betegnelsen "alkalimetall" inkluderer natrium, kalium og litium, og de to først-nevnte alkalimetall-kationer ér foretrukket. Egnede substituerte ammoniumsalter er C-^-C^-mono-, di- og trialkylammonium-rT' C-^-C^-mono-, di- og trialkanolammoniumsalter og morfoliniumsalter, som naturligvis må være vannløselige eller dispergerbare for vaskeformål.

Produktene i henhold til oppfinnelsen er nyttige .både

under sure og alkaliske betingelser, særlig innen pH-området ca.

3 til ca. 12, men alkaliske vaskebetingelser (pH 8,5-11,0) er mer vanlige.for tøyvask og er derfor av størst interesse.

Fremgangsmåten for fremstilling av karboksymetyloksyravsyre og dens salter er beskrevet i ovennevnte patentskrift. Saltene kan fremstilles ved omsetning av mileinsyre og glykolsyre i nærvær av kalsium- eller andre jordalkalimetall- eller sink-kationéx, i vann ved tilbakeløpskjølingstemperaturer, fulgt av avkjøling, til-setning av natriumkarbonat og deretter filtrering for fjerning av det resulterende toverdige metallkarbonat og slik at man får en løs-ning av trinatrium-karboksymetyloksysuksinat. Andre salter kan fremstilles på lignende måte eller ved nøytralisering av den frie syre i vandig løsning.

Karboksjymetyloksyravsyre og dens salter er stabile over-

for de oksygenfrigjørende blekemidler..

Betegnelsen "oksygenfrigjørende blekemiddel" slik den her brukes, skal bety enhver uorganisk peroksyforbindelse som er i stand til å få sitt oksygen frigjort som elementært oksygen eller som hydrogenperoksyd eller i form av sine salter under de betingelser som vanligvis anvendes for vasking, bleking eller desinfisering. De oksygenfrigjørende midler kan kreve en aktivator eller promotor

for å hjelpe til med frigjøringen av oksygen, spesielt under anvendelse ved temperaturer som ikke er vesentlig høyere enn dem som man gjerne støter på i automatiske tøyvaskemaskiner, f.eks. ca. 50

til 60°C.

Eksempler på oksygenfrigjørende blekeHprbindelser som er regnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, er: natriumperborat, hvilket foretrekkes,

natriumperkarbonåt (natriumkarbonat-peroksyd) - 2Na2C02•<3H>202/natriumperborosilikat,

natriumdipersulfat, kalium-bimonopersulfat

alkalimetall-perorto-, perpyro- og perpolyfosfater,

disper-isoftalsyre og salter derav,

peroksybenzoesyre;og derivater derav som beskrevet i US-PS

3.075.921, samt

hydrogenperoksyd-urinstoffaddukter.

Aktivatorer for forbedring av blekevirkningen av vann-løselige uorganiske perforbindelser kan være f.eks. ett hvor et overgangselement i det periodiske system tilsettes, f.eks. de vann-uløselige eller dårlig løselige forbindelser av Zn, Cd, Ca, Mg, Al,

Sn, Be, Ti, Sb, Bi og Si02/som er adsorbert på egnede bærere som beskrevet i US-PS 3.398.096.

Andre egnede aktivatorer er organiske persyreforløpere,

dvs. forbindelser som inneholder 1 eller flere, acylgrupper som er tilgjengelige for perhydrolyse, som f.eks., beskrevet i GB-PS

836,988 og 355^735. Spesifikke persyre-blekeforløpere er N-mono-acetyl- og N,N-diacetyl-5,5-dimetylhydantoin, acetylsalicyklisk syre, natrium-p-acetoksybenzensulfonat, natrium-p-kloracetoksy-benzensulfonat, benzoesyreanhydrid, ftalsyreanhydrid, maleinsyre-anhydrid, N,N-diacetylanilin, tetraacetylmetylendiamin, tetra-acetyletylendiamin, triacetylcyanurat, N-benzoylsuksinimid, N-benzoylimidazol, N-acetylimidazol,N,N,N',N<1->tetraacetylglykoluril og N,N<1->diacetylbarbiton.

Hvilke som helst av de konvensjonelle anioniske, ikke-ioniske, zwitterioniske eller amfotere vaskeforbindelser kan anvendes i produktene i henhold til oppfinnelsen, naturligvis for-utsatt at de er "forlikelige med de oksygenfrigjørende blekemidler.

Av økonomiske grunner og med hensyn til generell oppførsel foretrekkes anioniske og ikker-ioniske forbindelser. Blandinger av disse forbindelser er. også til spesiell nytte i lavtskummende vaskemiddelblandinger, spesielt for bruk i skum-intolerante automatiske vaskemaskiner.

Egnede ikke-ioniske vaskeforbindelser inkluderer spesielt

de velkjente etoksylerte alkylfenoler med 6-12 karbonatomer i alkyl-delen, som kan være rettkjedet eller forgrenet, og som har 6-25 molandeler etylenoksyd, og etoksylater av alkanoler med 8-18 karbonatomer pr. molekyl og 5-30molandeler etylenoksyd hvor etylenoksyd-innholdet er minst ca. 52 vekt%.

Andre egnede ikke-ioniske vaskeforbindelser er f.eks.

"Pluronic"-produktene (handelsbetegnelse for produkter fra Wyandotte ChemicalsCorporation) dannet ved kondensering av propy-lenoksyd med propylenglykol til en molekylvekt på ca. 600-2500 for dannelse av en base, fulgt av kondensering av etylenoksyd til denne base i en utstrekning av ca. 20til ca. 90 vekt%, på total molekyl-basis.

De ikke-ioniske vaskeforbindelser er av. spesiell nytte

i produktene i henhold til oppfinnelsen, da de er relativt uføl-

somme overfor nærvær av kalsiumioner fra hårdt vann, og de kan derfor anvendes mer effektivt sammen med karboksymetyloksysuksinat-vaskeevnebyggerne, som er relativt svake sekvesterende midler, såvel som sammen med vaskeevnebyggerblandinger av karboksymetyloksy-suksinatene sammen med slike byggere som natriumtripolyfosfat. Fortrinnsvis anvendes ca. 5 til ca. 20% ikke-ionisk vaskeforbindelse.

Blant egnede anioniske vaskeforbindelser kan nevnes spesielt alkylarylfsjulfonatene, mer spesifikt de velkjente alkylbenzen-sulfonater hvor alkylgruppen fortrinnsvis har en rett kjede med ca. 11 til ca. 15 karbonatomer, eller blandingér derav, og hvor den sulfonerte fenylgruppe er vilkårlig beliggende langs alkylkjeden. Alkylsulfatsaltene kan også anvendes, spesielt natriumalkylsulfater hvor alkylgruppen er rettkjedet eller forgrenet, i alt vesentlig mettet, og har et gjennomsnitt på ca. 12 til ca. 18 karbonatomer. Ytterligere anvendelige anioniske vaskeforbindelser inkluderer al-kansulfonater som har ca. 8 til ca. 18 karbonatomer, fortrinnsvis ca. 10 til ca. 14 karbonatomer, dinatriumsalter av a-sulfonerte fett-syrer eller metyl- og etylesterne derav, eller alkalimetall-acyl-isetionater med ca. 12 til ca. 18 karbonatomer i acylgruppene. En spesielt godt egnet blanding av anioniske vaskeforbindelser omfatter ca. like vektdeler av (I) et natriumsalt av et sulfatert kondensat av en alifatisk en-verdig alkanol med ca. 12-14 karbonatomer og et gjennomsnitt på ca.

3 molandeler etylenoksyd, og

(II) natriumalkylbenzensulfonater hvor benzenringen er vilkårlig beliggende langs en lineær alkylgruppesom har et.gjennomsnitt på ca. 13 karbonatomer.

Om ønskes kan vaskekomponenten være en kvaternær ammonium-forbindelse, f.eks. cetyltrimetylammoniumbromid, dodecyldimetyl-benzylammoniumklorid eller stearyltrimetylammoniumbromid; eller en amfotær ellerfzwitterionisk vaskeforbindelse kan anvendes f.eks. hydroksyalkylmetyltaurin, fi- (heksadecyldietylammonio)-propionat eller 3-(tetradecyldimetylammonio)-etan-l-sulfonat.

Andre anvendelige vaskeforbindelser er beskrevet i lit-teraturen, f.eks. i Schwartz og Perry, "Surface Active Agents", og i Schwartz, Perry & Berch "Surface Active Agents & Detergents", publisert av Interscience i henholdsvis 1948 og 1958.

Anvendelsen av natriumtripolyfosfat og salter av karboksymetyloksysuksinat som blandede vaskeevnebyggere er et foretrukket, aspekt ved oppfinnelsen, idet mengden av ytterligere nat-riumtripolyfosf at er fra ca. 5 til ca. 20% av blandingene, og for-holdet mellom karboksymetyloksysuksinat og natrium/Eripolyfosfat er fra ca. 10:1 til 1:1. på denne måte kan det oppnås god balanse med hensyn til vaskeevne, fordi natriumtripolyfosfat er en sterkt sekvesterende vaskeevnebygger, mens anvendelsen av karboksymetyloksy-suksinatsaltet fremfor bare natriumtripolyfosfat som bygger gir forbedret blekeeffektivitet. Naturligvis forenkler anvendelsen av de lave mengder av natriumtripolyfosfat også overholdelsen av nye lover i land hvor fosforinnholdet i vaskemiddelblandinger er blitt underlagt restriksjoner.

Andre vaskeevnebyggere kan være tilstede i produktene i henhold til oppfinnelsen i små mengder i forhold til det før nevnte karboksymetyloksysuksinatsalt. Eksempelvis kan det være tilstede natriumkarbonat, natriumsilikat, andre kondenserte fosfater, orto-fosfatér, borater,, andre eterkarboksylater, stivelse- eller cellu-lose-avledede polykarboksylater eller polyakrylater. Dessuten kan konvensjonelle additiver være tilstede, f.eks. smussbærende midler, hydrotroper , korrjos jonshindrende midler, f arvestoff er , par f ymer ,

optiske hvitemidler, fyllstoffer, skumforsterkende midler, skum-nedsettende midler, antikakemidler, alkaliske forbindelser, puffere,

enzymer og lignende.

De oksygenfrigjørende blekemidler vil bli utvalgt på bak-grunn av sin virkning på de andre vaskemiddelingredienser som . er ment å skulle brukes sammen med dem, og med hensyn til produktets form, som kan være fast, f.eks. pulverformet eller som tabletter, eller det kan være flytende. Når det anvendes i partikkelform, kan det oksygenfrigjørende blekemiddel være innkapslet for økning av dets lagringsstabilitet.

Oppfinnelsen'skal i det følgende illustreres ved hjelp av eksempler, hvor deler og prosenter angir vekt med mindre annet er angitt.

Eksempler 1&2

Det ble fremstilt to vaskemiddelblandinger, sammen med en sammenligningsblanding A, med de sammensetninger som er angitt nedenunder, vaskeevnene til blandingene ble så målt i en "Terg-0-Tometér"-test under anvendelse av en produktkonsentrasjon på 0,2% i vann av 180 ppm (2:1, Ca++: Mg++) hårdhet ved 50°C, og ved pH 10, under anvendelse av et polyester/bomullsprøvestoff som var kunstig tilsmusset med støvsugerstøv.

Resultatene viser beskjedne forbedringer med hensyn til vaskeevne for de lave mengder av' blekemidler, selv om det kunstige smuss på prøvestoffet ikke er organisk blékbart materiale.

Eksempler 3- 5

En serie vaskemiddelblandinger ble fremstilt ved blanding av følgende ingredienser:

Vaskemiddelblandingene ble så anvendt for vasking av prøvestoff som var sterkt flekket av te, under anvendelse av en produktkonsentrasjon på 0,5 vekt/volum % i både bløtt . (0°H) og hårdt (24°H) vann som var oppvarmet i i?t tidsrom av '11 time til 95°C. Det hårde, vann inneholdt også0,08 ppm Cu som aktivator. for per- boratblekemidlet.

Blekeeffektene var som følger:

Disse resultater viser forbedret blekeytelse i både bløtt og hårdt vann når natriumkarboksymetyloksysuksinat er eneste vaskeevnebygger. Når natriumtripolyfosfatet erstattes delvis med natrium-tripolyfosf at, blir det en viss blekeforbedring i hårdt vann i sammenligning med anvendelse av natriumtripolyfosfat alene i sammenligningsblanding C. Men i bløtt vann fremgår det ikke noen fordel ved anvendelse av de blandede STP- og CMOS-byggere.

Eksempler 6 - 14

Blekeeffektiviteten til en serie forstøvningstørkede vaskemiddelblandinger ble bestemt under anvendelse av standard prøve-stoffer som var•flekket av te, ved en produktkonsentrasjon på 0,5 g/l i vann av 5 og 15° tysk hårdhet, med varierende mengder av per-borat og forskjellige vaskeevnebyggere.

Sammensetningene var som følger:

Mengden av natriumperborat og vaskeevnebyggerne var som følger i eksemplene, med % blekeeffektiviteter angitt for bløtt og hårdt vann.

% Blekeeffektivitet

Bløtt vann (5°TH) 20,5 19,6 15,6 31,8 27,2 19,7 42,7 36,7 34,4 Hårdt vann (15°TH) 24,0 23,0 17,9 .36,2 .32,2 26,3 43,1 39,7 37,9

Disse resultater viser øket blekeeffektivitet ved de høye nivåer av karboksymetyloksysuksinatbygger, ved hvert av per-boratnivåene og i både bløtt og hårdt vann. Enda lavere resultater oppnås når vaskeevnebyggeren er natriumtripolyfosfat alene.

Claims (10)

1.Vaskemiddelblanding som omfatter en vaskeforbindelse, en vaskeevnebygger og et blekemiddel,karakterisertved at den omfatter fra ca. 5 til ca. 40 vekt% av minst én anionisk, ikke-ionisk, zwitterionisk eller amfotær vaskeforbindelse, fra ca. 10 til ca. 60 vekt% karboksymetyloksyravsyre eller et alkalimetall-, ammonium- eller substituert ammoniumsalt derav som vaskeevnebygger og fra ca. 5 til ca. 50 vekt% av et oksygenfri-gjørende blekemiddel.

2.Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter fra ca. 5 til ca. 20vekt% natriumtripolyfosfat, idet vektforholdet mellom saltet av karboksymetyloksyravsyren og natriumtripolyfosfatet er fra ca. 10:1 til ca. 1:1.

3. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat den omfatter fra ca. 10til ca. 30 vekt% av minst én anionisk vaskeforbindelse.

4. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det oksy-genf rig jørende blekemiddel er natriumperborat.

5. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den ytterligere omfatter en blekeaktivator.

6.Vaskemiddelblanding som angitt i krav 5,karakterisert vedat blekeaktivatoren er en persyre-blekeforløper.

7. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat vaskeevnebyggeren er trinatriumkarboksymetyloksysuksinat.

8.Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat mengden av karboksymetyloksyravsyre eller saltet derav er fra ca. 2 5 til ca. 45 vekt% av blandingen.

9.Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat mengden av det oksygenfrig jørende blekemiddel- er fra ca. 5 til ca. 15 vekt% av blandingen.

10.Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter fra ca. 5 til ca. 20 vekt% av en ikke-ionisk vaskeforbindelse .