NO744703L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår nye substituerte butynylkarbamater med herbicid virkning, samt herbicider inneholdende disse forbindelser, og deres anvendelse som herbicider.

Bruken av 4~klorbutyn-2-yl-N-(3-klorfenyl)-karbamat som herbicid er kjent (DT-AS 1 137 255). Dets virkning er imidlertid liten.

Det ble nå funnet at butynylkarbamater med formelen Is

hvor R1 betyr en arylrest som på enkelt eller blandet måte eventuelt er substituert med ett eller flere halogenatomer, nitrogrup-2 per, alkylgrupper, alkoksygrupper, halogenalkylrester, R betyr hydrogen eller en alkylrest (metyl, etyl, propyl, isopropyl, bu-tyl, isobutyl, sek.butyl) eller en halogenalkylrest (B-kloretyl), • har en god herbicid virkning. De nye substituerte butynylkarbamater med formelen I kan fremstilles ved omsetning av et 4-hydroksybutyn-2-yl-karbamat med den generelle formel II hvor R<1>har samme betydning som ovenfor, med et aminosulfonylhalo-genid med den generelle formal III hvor R 2 har samme betydning som ovenfor, og hvor x er halogen (for eksempel klor eller brom). Denne fremstillingsmåte er foretrukket. Likeledes kan de nye butynylkarbamater med den generelle formel I fremstilles ved omsetning av en forbindelse med den generelle formel IV

hvor R 2 har samme betydning som ovenfor, med et isocyanat med den

generelle formel V hvor R<1>har samme betydning som ovenfor, eller med et fosgen og et amin med den generelle formel VI

hvor R1 har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelsene med de generelle formler,II, III og IV er generelt kjent eller kan fremstilles som følger: Forbindelser med den generelle formål II kan fremstilles ved omsetning av en 1,4-butyndiol og et isocyanat med formelen V, eller fosgen og et amin med formelen VI. Forbindelser med formelen III kan blant annet fremstilles etter de fremgangsmåter som er beskre-vet i Liebigs Ann. Chem. 729 40 - 51 (1969). Forbindelser med formelen IV kan fremstilles ved omsetning av en 1,4-butyndiol og en forbindelse med formelen III R NHSOjX, hyor x er halogen.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel 1

Til en oppløsning av 23,95 vektdeler 4-hydroksy-butyn-2-yl-N-(3-klorf enyl)-karbamat i 650vektdeler metylenklorid ble det ved 0-5°c og under omrøring samtidig tilsatt 20,8 vektdeler metyl-aminosulfonylklorid (ca. 90%'s) og 16,6 vektdeler trletylamin. 30 minutter etter at reaksjonen var fullført ble reaksjonsblandlngen behandlet med isvann, fortynnet vandig saltsyre, vann, natriumbi-karbonatoppløsning og til slutt igjen med vann. Etter inndamping av den med magnesiumsulfat tørrede metyienkloridoppløsning fikk man 33 deler råprodukt, sm.p. 99-102°C.

Etter omkrystallisering fra 1,2-dikloretan/benzen smelter forbindelsen ved 103-105°c.

Forbindelsen 4-metylaminosulfonyloksy-butyn-l-yl-N-(3-klor-fenyl)-karbamat har følgende formelt

De følgende forbindelser med den generelle formel I ble fremstilt analogt den i eksempel 1 beskrevne metode, idet man gikk ut fra det tilsvarende 4-hydroksy-butyn-2-yl-substituerte karbamat og et tilsvarende aminosulfonylklorid.

De virksomme stoffer har en sterk herbicid virkning og kan derfor anvendes som ugrasdrepende midler eller til bekjempelse av uønsket plantevekst. Om midlene anvendes som totale eller selektive midler avhenger hovedsakelig av den mengde virksomt stoff som anvendes pr. flateenhet.

Mad ugras eller uønsket plantevekst menes alle enfrøbladede og tofrøbladede planter som vokser på steder hvor de Ikke er øns-ket.

Således kan eksempelvis de følgende planter bekjempes med midlene ifølge oppfinnelseni

Planter av grasfamillen, så som

Herbicidene ifølge oppfinnelsen Han anvendes i kornkul-turer, så som og i kulturer av tofrøblådédé planter, så som

De mengder som anvendes av midlene ifølge oppfinnelsen, kan variere. Mengden avhenger hovedsakelig av arten av den Ønskede

virkning.

Den mengde som anvendes, ligger i regelen mellom 0,1 og

15 kg eller mer, fortrinnsvis mélloø 0,2 og 6 kg, virksomt stoff pr. hektar. v

Midlene ifølge oppfinnelsen kan blant annet anvendes før plantingen, etter plantingen, før såingen, før plantene kommer opp av jorden, etter at plantene er kommet opp av jorden eller mens kultur- eller de uønskede planter er i ferd med å komme opp av jorden, og midlene kan brukes en eller flere ganger.

Anvendelsen skjer eksempelvis i form av direkte sprøytbare løsninger, pulvere, suspensjoner eller dispersjoner, emulsjoner, oljedispersjoner, pastaer, støvformige midler, strømidler, granulater, ved sprøyting, forstøving, utspreding eller utheIling. An-vende lees formene retter seg helt etter anvendelsesformålets man tar alltid sikte på å oppnå en mest mulig fin fordeling av de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen.

For fremstilling av direkte sprøytbare løsninger, emulsjoner, pastaer og oljedispersjoner kan man bruke mineraloljefraksjoner med midlere til høyt kokepunkt, så som kerosin eller dieselolje, ennvidere kulltjsereoljer etc., samt oljer av vegetabilsk eller ani-malsk opprinnelse, alifatiske, cykliske og aromatiske hydrokarboner, som for eksempel benzen, toluen, xylen, paraffin, tetrahydronafta-lin, alkylerte naftaliner eller deres derivater, for eksempel meta-nol, etanol, propanol, butanol, kloroform, karbontetraklorid, cyk-loheksanol, cykloheksanon, klorbenxen, isoforon etc., sterkt po-lare løsningsmidler som for eksempel dimetylformamid, dimetylsulfok-syd, N-metylpyrrolidon, vann etc.

Vandige bruksformer kan fremstilles av emulsjonskonsentrater, pastaer eller fuktbare pulvere,(sprøytepulvere) eller oljedispersjoner ved tilsetning av vann. ved fremstilling av emulsjoner, pastaer eller oljedispersjoner kan stoffene som sådanne eller løst i olje eller løsningsmiddel homogeniseres i vann ved hjelp av fukte-, klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmidler. Det kan imidlertid også fremstilles konsentrater bestående av virksomt stoff, fukte-, klebe-, dispergerings- eller emulgeringsmiddel og eventuelt løsnings-middel eller olje, hvilke konsentrater er egnet til å fortynnes med vann.

Blant overflateaktive stoffer kan neveess alkali-, jord-alkali-, ammoniumsalter av ligninsulfonsyre, naftalinsulfonsyrér, fenolsulfonsyrer, alkylarylsulfonater, alkylsulfater, alkylsulfo-nater. alkali- og jordalkaUsalter ay dibutylnaftalinsulfonsyre, lauryletersulfat, fettelkoholsulfater, f ettsure alkali- og jord-

alkalisalter; salter av sulfaterte heksadekanoler, heptadekanoler, oktadekanoler, salter av sulfatert féttalkoholglykoleter, kondensasjonsprodukter av sulfonert naftalin og naftalinderivater med formaldehyd, kondensasjonsprodukter av naftalin eller naftalinsul-fonsyrer med fenol og formaldehyd, polyoksyotylén-oktylfenoleter, etoksylert isooktylfenol-, oktylfenol-, nonylfenol, alkylfenol-polyglykoleter, tributylfenylpolyglykoleter, alkylarylpolyeter-alkoholer, isotridecylalkohol, fettalkoholetylenoksyd-kondensater, etoksylert ricinusolje.polyoksyetylenalkyleter, etoksylert poly-oksypropylen, laurylalkoholpolyglykoleteracetal, sorbitolester,

lignin, sulfittavluter og metylcellulose.

Pulver, stjfø- og støvformigé midler kan fremstilles ved blanding eller sammaling av de virksomme stoffer med et fast bære-materiale.

Granulater, for eksempel omhyllings-, impregnerings- og homogengranulater kan fremstilles ved binding av de virksomme stoffer på faste bærematerialer. Faste bærematerialer er eksempelvis mineraImaterialer så som silikagel, kiselsyrer, kiselgeler, silika-ter, talkum, kaolin, attaclay, kalkstein, kalk, kritt, bolus, løss,

leire, dolomitt, diatoméjord, kalsium- og magnesiumsulfat, raagne-siumoksyd, malte harpikser, gjødningsstoffer som for eksempel am-moniumsulfat, ammoniumfosfat, amraonlumnitrat, urinstoff er og vege-tabilske produkter så som mel av korn, bark, tre dg nøtteskall, cellulosepulver og andre faste bærematerialer.

Preparatene inneholder mellom 0,1 og 95 vekt% virksomt

stoff, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90 vekt%.v

Til blandingene eller de enkelte virksomme stoffer kan man, eventuelt først umiddelbart før anvendelsen (tankblanding), tilsette oljer av forskjellige typer, herbicider, fungicider, nematocider,

insekticider, baktericider, sporelementer, gjødningsstoffer, skum-hindrende midler (for eksempel silikoner), vekstrogulotorer, iaot-giftmidler eller andre herbicid virksomme forbindelser, som for :■ eksempel

substituerte aniliner

substituerte aryloksykarboksyloyrer og deres salter, estere og amider,

substituerte etere

substituerte arsonsyrer og deres salter, estere og amider substituerte benziroidazoler

substituerte benzisotiazoler

substituerte isooksazolpyrimidoner

substituerte imidaeoler

substituerte isotiazolpyrimidoner

substituerte ketoner

substituerte naftokinoner

substituerte alifatiske nitriler

substituerte aromatiske nitriler

substituerte oksadiaeoler

substituerte oksadiazinoner

substituerte oksadiazolidindioner

substituerte oksadiazindioner

substituerte fenoler og deres salter og estere substituerte fosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte fosfoniumklorider

substituerte fosfonalkylglyciner

substituerte fosfiter

substituerte fosforsyrer og deres salter, estere og amider substituerte piperidiner

substituerte pyrazoler

substituerte pyrazolalkylkarboksylsyrer og deres salter, estere og amider

substituerte pyrazoliumsalter

substituerte pyrazoliumalkylsulfater

substituerte pyridaziner , substituerte pyridazoner

substituerte pyridinkarboksylsyrer og deres salter,0 estere og amider

substituerte benztiadiazinondioksyder

substituerte benzoksaziner

substituerte benzoksazinoner substituerte benztiadiazoler

substituerte blureter

substituerte kinoliner

substituerte karbamater

substituerte alifatiske karboksylsyrer og deres salter, estere og amider

substituerte aromatiske karboksylsyrer og deres salter/ estere

pg, amider substituerte karbamoylalkyl-tiol- oller ditiofosfater substituerte kinaisoliner

substituerte cykloslkylamidekarbontiolsyrer og deres salter, ©ster© og amider substituerte cykloalRylkarbonaiaido-tiaEolQr

substituerte dikarboksylsyrer og salter, ester© og amider substituert© dihydrobensofurany1sulf onater

substituert© disulfider

substituert© dipyridyltumsoltsr

substituerte ditlokarbamator

oubstituert©ditiofosforsyrer og derec salter,©-ster©og amider substituort© urinotoffer

substituert©heksabydrb-l-H-knrbotioater substituerte hydantc-åner substituerte hydrasider

substituert© hydrasoniumsalter

substituert©pyridiner substituerte pyridinkarboksyleter 1 ■ substituert© pyridinoner eebstituert©pyrimidiner s substituert© pyrimldoner

substituert© pyrrolidinkarboksylsyr©og dennes saltor, ©ster© og-amider substituert©pyrrolidiner

substituerte pyrrolidoner ..substituert©/arylsulfonsyrer og dores, salter/ester©og amider - ' substirusrt©: • styraner ..'''Substituerte totrahydro-oksédioBindioner substituort© tetrahydro-oksadiaEoldioner, substituerte tetrahydrometanbindoner substituert©tetrahydro-dioEOl-tioner substituert©tøtrahydro-tiadiaBin-tioner substituert©tetrahydro-tiadiasoldioner

substituert© aromatiske tiokarbokoylsyreamider

substituert© tiokarboksylsyrer og deres salter, estere og amider substituert®; tiolkarbamater ' substituert© tiourinstoff©r substituerte tiofosforsyrer og deres salter, ester© og amider.

substituerte triaziner

sugstituerte triazoler

substituerte uraciler

substituerte uretidindioner.

De sistnevnte herbicide forbindelser kan bringes til anvendelse før eller etter de virksomme enkeltstoffer eller blandinger ifølge oppfinnelsen.

Tilblandingen av disse midler til herbicidene ifølge oppfinnelsen kan skje i vektforholdet 1:10 til 10:1. Det samme gjelder for oljer, fungicider/ nematocider, insekticider, baktericider, mot-giftmidler og vekstregulatorer.

Eksempel 2

I et drivhus ble forskjellige planter ved en veksfchøyde på 2-18 cm behandlet med de virksomme stoffer

4-metylaminosulfonyloksy-butyn-2-yl-N-(3-klorfenyl)-karbamat (I)

4-etylarainosulfonyloksy-butyn-2-yl-N~(3-klorfenyl)-karbamat (II)

og det virksomme sammenligningsstoff

4-klor-butyn-2-yl-N-(3-klorfenyl)-karbamat (III).

De anvendtejmengder var i hvert tilfelle 0,5 kg virksomt stoff pr. hektar og var i hvert tilfelle dispergert eller emulgert i 500 liter vann pr. hektar.

Etter 2-3 uker ble det slått fast at de virksomme stoffer

I og II viste en bedre herbicid virkning ved samme forenlighet med kulturplantene enn det virksomme stoff III.

Forsøksresultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Eksempel 3

I et drivhus ble leirholdig sandjord fy lit i forsøkakasser, og frø av forskjellige planter ble sådd. Umiddelbart deretter fulgte behandling med

4-metylarainosulfonyloksy-butyn-2-yl-N-(3-klorfenyl)-karbamat (I)

4-«tylaminosulfony,lokay-butyn-2-yl-N-(3-klorfenyl)-karbamat (II)

og til sammenligning med

4-klor-butyn-2-yl-N-(klorfenyl)-karbamat (III),

i hvert tilfelle med en anvendt mengde på 2 kg virksomt stoff pr. hektar, dispergert eller emulgert i 500 liter vann pr. hektar.

Etter 3-4 uker ble det slått fast at de virksomme stoffer I og II viste en bedre herbicid virkning ved samme forenlighet med kulturplantene enn sammenligningsmiddelet III.

Resultatet vil fremgå av den følgende tabell.

Claims (1)

1. Herbicid,karakterisert vedat det inneholder et butynylkarbamat med formelen

   1 hvor R betyr en arylrest som eventuelt er enhetlig eller blandet substituert med et eller flere halogenatomer, nitrogrupper, alkylgrupper, alkoksygrupper, halogenalkylrester, og hvor R 2 betyr hydrogen eller en alkylrest eller en halogenalkylrest.