NO750073L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for belegning og tetning av kantene hos porose materialer, såsom sponplater, trefiberplater og lignende cellulose-baserte formlegemer.

Det er et generelt problem at plate-materiale av ovennevnte type er porose i kantene og derfor ikke kan males for sparkel er blitt pålagt eller kantlister er blitt pålimt. Sparkling av platekanter utfores for oyeblikket for hånden selv hos store mobel-fabrikanter og er meget arbeids- og tids-krevende. Påliming av lister anvendes hos mobel- og snekker-industrier i stort omfang, men er et relativt dyrt kantbelegnings-alternativ. Påliming av list skjer ofte med såkalt smeltelim, som er fol-somt for varme og opplosningsmiddel, hvorfor limfugen mykner

og listen kan losne fra kanten i forbindelse med lakktorkning. Det har også blitt foreslått å belegge platekanter med termo-plastiske polymermaterialer, hvilke oppvarmes til flytende

form og påfores ved hjelp av oppvarmede valser eller bakker for

å få en slett eller onsket profilert overflate. Varme- og opplosningsmiddelfolsomheten hos termoplast-beskyttelsen har også her en ulempe, hvorfor denne metoden ikke. har fått noen praktisk anvendelse.

Det er kjent å forsterke kantene og hjornene hos trefiberplater og gipsplater ved å impregnere kantene med forstivningsmiddel, f.eks. herdbare karbamid- og fenolharpikser. Impregneringen skjer ved dypping, spraying eller bestrykning, hvorved man etter-streber en betydelig inntrengning i det porose sjiktet. Herde-plastbpplosningem må derved være lav-viskos og uten fyllmiddel. Herdingen av harpiksen skjer ved varmebehandling i ovn. På

denne måten erholdes imidlertid ikke en tett og jevn kantflate juten at man må sparkle kantene for maling. Det har også blitt

i

!foreslått å tette stokk-endene ved å behandle endeflatene med ikke fylte og ikke modifiserte karbamidformaldehyd-harpikser. Erfaringen viser at slike harpikssjikt blir spro og lett krakelerer med tiden, hvorved herdeplastfiImen blir utett.

Det er videre kjent å herde sponplater ved å innpresse under trykk et herdemiddel, f.eks. et bindemiddel, fra kantflåtene, ved anvendelse av flere injeksjonsanordninger som bringes til å ligge tettende an mot kantflaten. Som bindemiddel anvendes dyr- eller plantelim eller termoplaster. Denne metode er altfor komplisert, fordrer dyr utrustning og gir ingen jevn kant.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse karakteriseres ved at kantene av porose platematerialer og lignende belegges med en termoplast-modifisert herdeplastopplosning eller dispersjon, inneholdende herdere, fyllmiddel og eventuelt formslippmiddel og/eller fargepigment og med en slik viskositet at en begrenset penetrering i kanten erholdes og dessuten en belegning på selve kantflaten, som etter herding gir en jevn, tett og målbar flate. Med termoplastmodifisert herdeplastopplosning menes en opplosning eller dispersjon som foruten herdeplastforkondensat inneholder termoplastmateriale dispergert.

Sammensetningen av belegningskomposisjonen ifolge oppfinnelsen kan variere innen folgende grenser, som referer seg til vekts-prosent:

Herdeplasten kan utgjores av karbamidharpiks eller melaminharpiks. I visse tilfeller kan også fenol- og resorcinol-harpiks anvendes, når ikke lyse f lates j ikt kreves. Som termiD-Jplast kan inngå polyvinylacetat, polyakrylsyre-estre eller ' pI ol" ymetakrylsyreestere. Som fyllmiddel kan inngå 0 kaolin, tremel eller bariumsulfat. Som slippmiddel kan inngå metallstearater eller oleater, såsom sinkstearat eller ammoniumoleat. Som pigment kan inngå titandioksyd eller fargepigment. Som herdere kan inngå ammoniumsalter.

Opplosningens eller dispersjonens viskositet skal avpasses etter porositeten hos den platekant som skal belegges. Meget porose kanter behover en hoyviskos opplosning og mindre porose kanter krever en relativt lavviskos opplosning eller dispersjon. Viskositeten hos herdeplastopplosningen eller di spersjonen kan derfor variere innenfor vide grenser, f.eks. 4.000 cp til 300.000 cp, fortrinnsvis mellom 70.000 og 150.000 cp.

Ved komposisjonens fremstilling går man hensiktsmessig ut fra

to komponenter A og B, hvilke for anvendelsen blandes i like deler. ' Komponent A består av herdeplastopplosningen med tilsetning av uorganiske og organiske fyllmidler og komponent B av termoplastdisper sjon med tilsetning av herdere, uorganiske fyllmidler og eventuelt formslippmiddel.

Ved anvendelse av kaolin som fyllmiddel, og etter blanding av komponentene A og B erholdes en komposisjon med tiksotrope egenskaper som forhindrer en avrenning av den påforte komposisjonen fra vertikale flater (kanter). Dessuten motvirkes for dyp inntrengning i kantens porose deler ved pressing og varming samt forhindring av at det derved utpressede overskuddet av komposisjonen tilsmusser de tilliggende plateflåtene.

Den modifiserte herdeplastopplosningen eller dispersjonen kan påfores på kantene med dyse eller valse- eller spalte-applikator.

Pressing og herding av plastkomposisjonen kan skjer med en oppvarmet metallist eller endelost metallbånd. For å forhindre fastliming av komposisjonen på metallet kan komposisjonen inne-holde formslippmiddel og/eller kan metallisten eller metallbåndet belegges med f.eks. teflon.

[ eksempel 1

I den folgende tabell angis sammensetningen av tre komposisjoner I, II og III ifolge oppfinnelsen. Alle sifre angir vektsdeler.

Viskositeten hos komposisjonene ligger mellom 70.000 og 150.000 cp. Etter påforing på kanter av bordbelagte sponplater, pressing med et trykk på ca. 5 kg/cm^ og herding ved 160°C i 15 sekunder, erholdes jevne og tette kantbelegninger som kunne males med bare et strok.

EKSEMPEL 2

To komposisjoner, fremstilt ifolge nedenstående tabell, den ene inneholdende termoplast og den andre ikke.

|Kanter av en 22 mm sponplate belegges med disse komposisjoner, presses med ca. 3 kp/cm^ trykk og herdes ved 160°C og i 30 sekunder. På de således behandlede kantflåtene plasseres en dråpe butylacetat og tiden for fullstendig inntrengning bestemmes til 350 - 450 sek. resp. 60 - 80 sek. ved behandling med komposisjoner IV resp. V. Resultatet viste således at belegninger med komposisjoner inneholdende termoplast var betydelig tettere enn med komposisjoner uten termoplast. Butylacetat er et vanlig forekommende opplosningsmiddel i lakkfarger.

EKSEMPEL 3

Fremstilling av belegningskomposisjon ved blanding av like vektsdeler av to komponenter A og B.

En 78%'ig vannopplosning av en melaminharpiks, metanol-foretret til 0,6 - 0,8, foretringi?grad anvendes, med god. lag-ringsstabilitet. Med foretringsgrad menes forholdet mellom antallet hydroksylgrupper og antallet etergrupper i harpiksen, Polyvinylacetatet anvendes som en 56%'ig vanndispersjon og var elektrolyttstabil. Viskositeten av blandingen A + B var ca. 15.000 cp og pH ca. 7.

Blandingen var anvendbar i 24 timer og herdet etter pålegning på kanter etter 20 sekunder ved 160°C. De dannede kantbelegningene var tette og målbare.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for belegning og tetning av kantene hos spon- og trefiber-plater og lignende cellulosebaserte formlegemer,karakterisert vedat kantene belegges med en termoplast-modifi sert herdeplastopplosning eller dispersjon, inneholdende herdere og fyllmiddel og eventuelt formslippmiddel og/eller fargepigment og med en slik viskositet at en begrenset penetrering i kantenes porose deler erholdes og dessuten en belegning på kantflaten, som etter herdning gir en jevn, tett og målbar flate.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat den termoplastmodifiserte herdeplasten er modifisert karbamidharpiks eller melaminharpiks.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat herdeplastopplosningen eller dispersjonen er modifisert med polyvinylacetat, polyvinylkloridacetat, polyakrylsyreestere eller polymetakrylsyreestere.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat herdeplastopplosningen eller dispersjonen inneholder kaolin, tremel eller bariumsulfat som fyllmiddel og/eller pigment, såsom titandioksyd.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert vedat herdeplastopplosningen eller dispersjonen inneholder formslippmiddel, såsom metallstearat eller oleat.