NO750192L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstillingen av gass fra gassfrembringende materialer, såsom kull, oljeskifer , lignit, etc, og mer spesielt til gassdannelsesmetode og apparat hvor det foretas en kontinuerlig innmating av klumpformede gassfrembringende partikler i en høytrykks forgåssingssone eller beholder.

En rapport som ble skrevet for "U.S, Interior Department Office of Coal Research" i desember 1972, med titel "Evaluation of Coal-Gasification Technology", konkluderte med at situasjonen med hensyn til naturgassforråd ved det tidspunkt var tilstrekkelig kritisk til å rettferdiggjøre de største anstrengelser for å utvikle de beste og mest Økonomiske metoder så hurtig som mulig for fremstilling av ekstra gass med rørledningskvalitet fra kull. Den hurtig-arbeidende industrikommi.te som frembragte rapporten anførte at ved tidspunktet for rapporten "Lurgi"-fastsjikts kullforgasset utgjorde den eneste kullforgassingsprosess som var klar for kommersiell anvendelse. Et skjematisk strømningsdiagram av Lurgis forgasser er vist på fig. 3-69, side 5/106 i "Gas Engineer's Handbook (Industrial Press, Inc., 1969-utgaven)". Som bakgrunn kan det vises til kapitel

9 i denne håndbok, side 3/100 til 3/111

Analysen av Lurgis fast.sjiktsprosess som ble fremlagt av den ovennevnte industrikommite er angitt på side 37 i rapporten og sier følgende:<rt>Utfellings3j.ikt-forgassingsprosessen (Lurgi) er basert på en avvekslende metode med innmating av kull og fjerning av aske gjennom låsetrakter idet forgassingen finner sted i et beveget sjikt av klumpformet kull. Problemet med kullinnmating pluss behovet for omrøring av laget med en vannkjølt roterende arm eller en lignende røreinnretning begrenser de enkelte forgassingsenheter til relativ liten størrelse og lav gjennomgang. Ved forbrenningsprosesser i de Forenede Stater ble disse teknikker forlatt for 30 til 50 år siden til fordel for anvendelsen ,av pulverisert kull ved høy forbrennings-hastighet i store anlegg. Store kapitalbesparelser og besparelser av driftskostnader bør være mulig hvis de samme metoder kan tilpasses til høytrykks kullforgassing. Det er av denne grunn at kommiteen anbefaler en stor oppmerksomhet til utprøving av et antall prosesser for å bestemme så hurtig som mulig den eller de to som gir den beste teknologiske og økonomiske fordel for forgassingsanlegg".

Således kan det sies at alle de andre forgassings- eller gassdannelsesprosesser som ble vurdert av utvalget omfatter innmating av pulverisert kull og anvendelsen av pulverisert kull ved gass-dannelsen. I minst en av disse prosesser blir pulverisert kull innmatet som.en oppslemming. Ved utviklingen av denne prosess er det bemerket som en ulempe at fordelen med oppslemmingsinnmating i noen grad er motbalansert av tilberedelsen av oppslemmingen og gjenvinningen av den væske som er benyttet til oppslemmingen, særlig olje, og den varme som er nødvendig i gjenvinningstrinnet.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en gassdannelsesprosess og et apparat av fastsjiktstypen som omfatter kontinuerlig innmating av klumpformete gassfrembringelsespartikler, såsom kull, i en høytrykks forgassingssone eller beholder. Ved foreliggende fremgangsmåte er det blitt mulig å benytte kommersielle erfaringer som er oppnådd ved driften av fastsjikts gassfrembringelse og å unngå ulempene som er bemerket av utvalget , slik at det oppnås en løsning av gassdannelsesproblemene uten at det er nødvendig å benytte prosessene med pulverisert kull. I' samsvar med prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse blir disse hensikter oppnådd ved først å blande sammen klumpformet kull som mates med en væske for dannelsen av en oppslemming og at innmatingen håndteres i oppslemme^ form. Mens en oppslemmet innmating av pulverisert kull er kjent, har man ved prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse eliminert de ulemper som ble påpekt av utvalget ved dannelsen av oppslemminger av pulverisert kull. Således har man funnet at energibehovet for å bevirke en separering av pulverisert kull fra væskemediet alle er vesentlige på grunn av at det er nødvendig å foreta en separering av vesken som fester seg til flaten på partiklene mer enn at den frie væske eksisterer i rommet mellom partiklene. Man har funnet at dette energibehov er materielt sett redusert når kull foreligger i klumpform i stedet for i pulverisert form, da overflatevolumforholdet for de faste stoffer er betydelig mindre* Ved foreliggende system er partiklene separert fra hovedlegemet til væsken som fyller rommet mellom partiklene ved ganske enkelt å bevege partiklene oppover gjennom den" fri væskeflate som er i forbindelse med, trykkbetingelsene i forgassingssonen eller beholderinniøpet, hvilken frie væskeflate gir én effektiv avtetning. Den øvre bevegelse kan hensikts-messig utøves ved dreining av en enkel skruetransportør. Vann eller andre vasker som fester seg til flaten på partiklene fjernes ved anvendelse av varme i forgassingssonen eller beholderen, men da det er en relativt liten overflate pr. volum av fast stoff i sammen-ligning med den meget store flate pr. faststoffvolum ved pulverisert kull, er varmebehovet for å bevirke separasjonen av overflatevannet ikke et betydelig energitap som i tilfelle med pulverisert kull. Dessuten innspares med det foreliggende system den energi som kreves for pulverisering.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det ikke bare det faktum at en oppslemming benyttes og heller ikke det faktum at kullpartiklene mates inn i trykkomgivelsen ved bevegelse oppover gjennom en fri væskeflate i forbindelse med trykkomgiveIsene. Den fordel-aktige anvendelsen av en kontinuerlig mating åv klumpformet kull inn i en trykkomgiveIse i samsvar,med prinsippene i foreliggende oppfinnelse krever i tillegg en pumping av oppslemmingen på en slik måte at pumpen virker bare på vseskekomponenten. Dette oppnås ved foreliggende oppfinnelse ved å tilveiebringe en lavtrykks vaskebegrensende bane som likeledes inneholder et volum med en fri flate i forbindelse med trykkbetingelsene under de i innløpet til forgasseren. Denne trykkbetingelae er fortrinnsvis atmosfærisk og tillater en enkel mating av kullpartiklene i lavtrykksvæsken ved en gravitasjons-bevegelse nedover gjennom den frie flate. Med partiklene i væsken i lavtrykksbanen etter hverandre følgende økende volum av partikler og innført væske fjernes fra forbindelsen med den første bane og bringes i forbindelse med den andre bane ved et sted mellom pumpestillingen og matestiIlingen inn i forgasseren.

Pumpen i den andre kretsformede høytrykksbane i foreliggende system utgjør den primære sirkulasjonsfunksjon og må ikke utøve funksjonen med å presse væske og partikler fra et atmosfærisk trykk til trykket for forgasserinnløpet som pumpen ved de tidligere kjente innmatinger av pulverisert oppslemming. Trykket for væsken i den andre banen ved foreliggende oppfinnelse holdes som nevnt ved forbindelsen mellom forgasserens innløpstrykk og den frie flate i banen. Pumpen er anordnet som tidligere anført hovedsakelig for å bevirke en sirkulasjon og følgelig partikkeltransport.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kombinasjon av apparatkomponenter - for å gjennomføre fremgangsmåten som omtalt ovenfor, og som benytter enkelte apparatkomponenter som i og for seg er kjent. Disse hensikter oppnås ved en fremgangsmåte og et apparat" som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksemplet som er utført på tegningen, som viser: Pig. 1 et skjematisk str#mningsdiagram som illustrerer trinnene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og apparatet for gjennomføring av fremgangsmåten,

fig. 2 et forstørret vertikalt delsnitt av overførings-innretningen vist på fig. 1 forbundet med det tilhørende utstyr,

fig. 3 et perspektivriss av overføringsinnretningen,

fig. M et perspektivriss som viser visse.deler av overførings innretningen på fig. 3 med delene trukket fra hverandre, og

fig,.'5 et skjematisk strøraningsdiagram som viser en forenklet utførelse for fremgangsmåteri og apparatet ifølge oppfinnelsen.

Med henvisning til tegningene er det i fig. 1 vishet skjematisk strømningsdiagram som illustrerer prinsippene som anvendes ved fremgangsmåten for kontinuerlig mating av kull til en kontinuerlig arbeidende kullforgasser under trykk av typen med fast sjikt.

På tegningene er kullforgasserbeholderen angitt med 10 og som tidligere nevnt er forgasseren av den konvensjonelle kontinuerlige typen med fast sjikt som har et innløpstrykk i størrelsesorden 2å,l kg/cm og mere, som står i forbindelse med et utløp 12 ved toppen av beholderen. Inn i innløpet blir det tilført kull i overensstemmelse-med prinsippene ifølge oppfinnelsen. Oppvarmet gass for å bevirke omdannelsen av kull til gass blir tilført forgasserbeholderen 10 gjennom et innløp 14 nær bunnen av beholderen. Asken eller rester av fast materiale av kullpartikler som er dannet i forgasserbeholderen 10, blir fjernet gjennom et bunnutløp 16. Gassene som blir produsert inne i forgasserbeholderen 10, blir kontinuerlig fjernet gjennom et gassutløp 18 næe toppen av beholderen. Man vil forstå at den

•nøyaktige konstruksjon og driften av forgasseren 10 kan være av en hvilken som helst konvensjonell konstruksjon som er av den typen hvor forgåssingen blir utført kontinuerlig under trykk på en slik måte at de små kullpartiklene, f.eks. med en nominell diameter på 3,18 mm og mindre, inne i forgasserbeholderen 10 vil innvirke på

hendelsesforløpet på en ufordelaktig måte.

Fremgangsmåte med innmating av kull, oljeskifer eller gassprodusérende materiale til forgasserbeholderen 10 omfatter etablering av en kontinuerlig strøm åv væske langs en første«strøm-nings vei, generelt ved 20 i fig. 1. Væsken kan være av en hvilken som helst passende sammensetning slik aorn vann eller lignende, og en foretrukket sammensetning er olje og tjærer, noe som vil bli forklart i mer detalj senere. Som vist blir det igangsatt sirkulasjon i den første strømningsveien 20 ved at der er anordnet en pumpe 22 ved et pumpested i strømningsveien, og denne pumpen tjener til å etablere og opprettholde strømmen i sirkulasjonsveien. Ved et innmatningssted for kull, som, sett i strømningsretning, ligger bortenfor purapestédet av pumpen 22 i strømningsveien 20, blir det tilført kullpartikler av en på forhånd bestemt størrelse (f.eks. fra ca. 6 mm til ca. 50 mm nominell diameter) inn i væsken. De nevnte eksempler på Øvre og nedre grenser for det foretrukne størrelsesområde er tilnærmelser, og det kan benyttes variasjoner særlig med hensyn til den tilnærmede øvre grense som kan utstrekke seg vesentlig under den angitte grense på ca. 50 mm. Variasjonen nedover for den nedre grense er mer kriti&k, idet den ikke bør strekke seg utover en verdi som innbefatter vesentlige mengder partikler med en størrelse som uheldig påvirker gassdanneIsesprose3sen. StørreIsesområdet er hovedsakelig bestemt av3elve gassdannelsesprosessen, idet innmatningssysternet ifølge oppfinnelsen kan håndtere enhver partikkelstørrelse som er nødvendig. Hvis man ser ut fra egenskapene til bare innmatnings-systemet, er det ønskelig å øke den nedre grense for å øke forholdet mellom flate og volum for partiklene for derved å redusere varme-energien som kreves for å fjerne overf latesrøeske som omtalt ovenfor og redusere den øvre grense for å redusere siitasjeeffektene på utstyret.

Apparatet for å utføre innføringen av kull til strømnings-veien ved matestedet er generelt illustrert ved 24. Kullet som blir innført i væsken ved matestedet, blir blandet inn i og strømmer med væsken langs den første mateveien 20 til et overføringssted hvor suksessive volumer av kullpartikler som er blandet inn i væsken, blir fjernet fra forbindelsen med den første strømningsveien, mens væske med kullpartikler som er mindre enn den på forhånd nevnte på forhånd bestemte størrelse blir tillatt å fortsette sin strømning langs den første strøraningsveien.

Fremgangsmåten vedrører også etablering av én kontinuerlig strøm av væske langs en andre strømningsvei på et energinivå som er høyere enn energinivået i den første strømningsveien. Strømnings-veien med det høye energinivået er generelt angitt ved 26 i fig. 1. Som vist blir den andre strømningsveien 26 gjort sirkulerende ved at det er anordnet éh pumpe 28 ved et pumpested i strømningsveien, og hvor pumpen tjener til å etablere og opprettholde strømmen i sirku-lasjons veien. Ved et overføringssted inne i den andre strøinnings-veien og hvor stedet, sett i strømningsretning, ligger bortenfor pumpestedet, blir suksessive volumer av kullpartikler og iblandet væske som blir fjernet fra forbindelsen med den første strømnings-veien, satt i forbindelse med den andre strømnings veien. Freidgaags-måtene hvorved suksessive volumer av kullpartikler som er iblandet i væsken, blir fjernet fra forbindelse med væsken i den første strømningsveien og satt i forbindelse med væsken i den andre strømning3veien med høyere energinivå, blir utført ved et enkelt apparat.for overføring av kull eller et sluseapparat, generelt angitt med 30 på tegningene. Apparatet 30 er fortrinnsvis konstruert i samsvar med det. som er anført i det svenske patent nr. 174.09<*>1 og nr. 324.949.

Ved et tømmested inne i den andre strømningsveien og hvor tømmestedet, sett i strømningsretning, ligger bortenfor overførings 3tedet, blir væsken og iblandede kullpartikler begrenset innenfor et volum på en slik måte at det oppstår en fri væskeover-flate adskilt fra forgasserinnløpet 123om er i forbindelse med gassinnløpstrykket til forgasserbeholderen 10, mens væske og kullpartikler som er mindre enn den på forhånd bestemte størrelse, blir tillatt å fortsette å strømme bortenfor, sett i strømningsretning, tømmestedet. Kullpartiklene i det begrensede volumet blir i det vesentlige kontinuerlig beveget oppover gjennom den frie væskeover-flaten og inn i innløpet av forgasserbeholderen 10.. Begrensningen av volumet og bevegelsen av kullet blir utført.ved en mekanisk separator generelt angitt ved 32 på tegningene. Apparatet 32 er fortrinnsvis oppbygget i samsvar med det som er angitt i U.S. patent nr. 3.429.773. H.S. patent nr. 3.843.468 viser et annet apparat3ora kan benyttes.

Foreliggende oppfinnelse behandler også den vesentlige kontinuerlige rensing av væsken som strømmer i den første og den andre strømningsveien og som har iblandet kullpartikler som er mindre enn den på forhånd bestemte størrelse, ved i det vesentlige kontinuerlig fraseparering av disse små kullpartiklene. I den skjematiske anordningen som er illustrert i fig. 1 blir denne separeringen utført i begge strømningsveiene, selv om man forstår at slik separering kan bli utført bare i en av strømningsveiene. I det skjematiske diagrammet som er vist i fig. 1, blir separeringen i hver strømningsvei utført ved sentrifugalseparering»generelt angitt med 34 og 36 anbragt henholdsvis i den første og den andre st rømnings ve i en ved separeringsstedene for s>må kullpartikler mellom overføringsstedet og pumpestedet i den første strømningsveien og mellom tømmestedet og pumpestedet i den andre strømningsveien.

Måleapparat og raateapparat 24 for kull kan være av en hvilken som helst konstruksjon, og anordningen som er skjematisk illustrert i fig. 1, omfatter et transportbånd 40 som tjener til å føre kullpartikler av den på forhånd bestemte størrelse fra et tilførselssted (ikke vist) til den åpne øvre enden av en trakt-lignende beholder 42, hvor den nedre enden står i forbindelse med den åpne øvre enden av et hus 44. Huset 44 har en generelt sylindrisk form med sin akse anbragt horisontalt og har en bladrotor eller et stjernehjul 46 innmontert for rotasjon omkring en akse konsentrisk med aksen av huset 44. Stjernehjulet 46 blir drevet av en ytre kraft med en jevn hastighet for å sikre en vesentlig kontinuerlig jevn innføring av kullpartikler inn i væsken i den første strøni-ningsveien. Dersom det er ønskelig, kan beholderen 42 vibreres,

som for eksempel ved en vibreringsinnretning 48 for å sikre en konstant strøm av kullpartikler ned i stjernehjulhuset 44.

Den åpne nedre enden av stjernehjulhuset 44 står i forbindelse med den åpne øvre innløpsenden av et matekammer 50 for kull som definerer kullmatestedet i den første strømningsveien 20. Den åpne nedre enden av kullraatekammeret 50 står i direkte forbindelse med en øvre innløpsende 52 i et hus 54 av overføringsapparatet 30. Kullmatekammeret 50 mottar væske i den første strømningsveien 20 fra pumpen 22 ved hjelp av en ledning 56 som tømmes inn i kullmatekammeret nær den åpne Øvre enden av dette, noe som er best vist i fig. 2. Væsken og små kullpartikler som strømmer fra en åpen nedre ende 58 i sluseapparatet 30 langs den første strømningsveien 20, blir ledet til sentrifugalseparatoren 34, som for eksempel ved en ledning 60. Endelig fullfører den rensede væsken fra separatoren 34 sin sirkulasjon langs den første strømningsveien 20 ved å bli ledet til sugesiden av pumpen 22, som f.eks. ved en ledning 62.

Huset 54 til overføringsinnretningen 30 omfatter også et innløp 64 som mottar væske med høyt energinivå som strømmer i den andre strømningsveien 26 og kommer fra pumpen 28, som for eksempel ved en ledning 66 og et utløp 68 som tømmes inn i en ledning 70 som fører til det mekaniske separeringsapparatet 32. Overføringsinnret-ningen 30 er vist i hel strek i fig. 2 i forbindelse med den første strømningsveien 20 og i forbindelse med den andre strømningsveien 26 er vist stiplet inntegnet. Som best vist i fig. 3 og 4 innbefatter overføringsinnretningen 30 et hjul med lommer 72 som inneholder to rader av diametralt gjennomgående lommer 74, og hver rad inneholder to gjennomgående lommer loddrett på hverandre3lik at det fremkommer fire åpne åpninger likt avstandsplassert rundt periferien av hjulet for hver rad. De to radene med lommer er parallelle, og en rad er 45° forskjøvet sirkulært fra sin nærliggende rad som best vist i fig. 4. Hjulet med lommer 72 er omsluttet av huset 5** og montert for rotasjon inne i en husforing 76. Som best vist i fig. 3 har foringen 76 fire åpninger 78, 80, 82 og 84, som er likt avstandsplassert rundt periferien av huset og stemmer overens med henholdsvis innløpet 52, innløpet 64, utløpet 58 og utløpet 68. Hver åpning er mer enn to ganger så bred som summen av to lommer 74 i hjulet med lommer og en delevegg 86 er plassert midt i hver husåpning for å separere den samme i to parallelle åpninger, som klart avbildet i fig. 2 og 3.

Hjulet med lommer 72 kan enten være sylindrisk eller kjegleformet, og slik kjegleform er illustrert i fig. 3 og 4 med en hjuldiameter som øker i retning av et håndratt 88 for justering av klaringen. Kjegleformen av hjulet 72 sørger for justering av klaringen mellom hjulet 72 og husforingen 76, og i tillegg kan økning i klaring på grunn av slitasje bli kompensert ved å dreie håndrattet 88 slik at hjulet 12 skyves mot en drivakselende 90, vist i fig. 3. Lommene 74 gjennom hjulet 72 i en rad overlapper hverandre slik at det fremkommer en passasje gjennom hjulet mens det opprettholdes åpninger på rekke i hjulet rundt periferien av hjulet. Under overlappingen blir lommen trangere, men videre, og slik utvidelse er vist i fig. 2. Innsnevringen er nødvendig for å utføre overlappingen av passasjen og med utvidelse er det sørget for å opprettholde et omtrent konstant tverrsnitt for lommen for strømning av væske og kullpartikler.

Kullpartikler som kommer inn i overføringsinnretningen 30 med væsken gjennom innløpet 52, blir på grunn av tyngdekraften og væskebevegelsen som skyldes væskepumpen 22, trukket gjennom åpningene 78 og 82. En sikt 92 er plassert ved hver åpning 82. Hver sikt har siktåpninger eller spor med en størrelse som tillater at vann og fine kullpartikler med en størrelse (eksempelvis 3,2 mm nominell diameter) som uheldig påvirker gassdannelsesprosessen å gå gjennom og blokkerer for gjennomgang av større partikler innbefattende de i det forut bestemte størreIsesområde, som således holdes i forbindelse med hjullommene 74. Når den fyllte lommen 74 roterer og begynner å nærme seg en posisjon nær loddrett på sin fylleposisjon, blir væsken i den andre strømningsveien 26 fra pumpen 28 tvunget gjennom ledningen 66 og åpningen 80 inn i lommen og bevirker tømming av kullpartikler fra lommen gjennom åpningen 84 inn i ledningen 70. Før lommen igjen roterer til fylleposisjonen, blir alle kullpartiklene tømt inn i ledningen 70 slik at det blir bare væske tilbake i lommen.

Den væske som blir tilbake i lommen, som er væske som strømmer i den andre strømningsvei, blir selv (1) fjernet fra den andre stramningsvei før lommen igjen roteres til fyllestiIling, og (2) satt i forbindelse med væsken som strømmer i den første strømningsvei når lommen igjen roterer til fyllingsstilling. For hvert etterfølgende volum av væske og innførte kullpartikler som er fjernet fra den første strømningsvei og bragt i forbindelse med den andre strømningsvei er det tilsvarende væskevolum som er fjernet fra den andre strømningsvei og bragt i forbindelse med den første strømningsvei. En kontinuerlig lik volumetrisk overføring eller utveksling mellom de to strømningsveier er derfor iboende, hvilken like volumetriske. utveksling likeledes resulterer i strømning av kullpartikler fra den første strømningsvei til den andre strømnings-vei og en lik netto strøm av væske fra den andre strømningsvei til den første strømningsvei.

Rotasjonen av hjulet 72 med lommer er kontinuerlig, men fyllingen og tømmingen av lommene i en enkelt rad av lommer skjer med mellomrom. Siden de nærliggende parallelle rader av lommer som er forskjøvet 45° sirkulært også blir fyllt og tømt med mellomrom, blir summen av disse fyllingene og tømmingene som skjer periodisk i de to radene med lommer, kontinuerlig. Den kontinuerlige operasjonen er en virkning av den sirkulære forskyvningen av de to parallelle radene med lommer, slik forskyvning er vi3t i fig. 4, for når en lomme blir lukket mot innløpsåpningen i huset, blir en lomme åpnet mot den samme åpningen og således opprettholdes alltid et konstant åpent tverrsnitt gjennom fylleåpningene 78 og 82 i den første strømningsveien, og tØmmeåpningene 80 og 84 i den andre strømningsveien gjør fyllesysternet og tømmesysternet kontinuerlig.

Overføringsinnretningen 30 er på en entydig måtekarakterisert vedflere viktige interne egenskaper. Den første av disse er muligheten til å overføre kullpartikler fra en strømningsvei til en annen strømningsvei ved høyere trykk uten at det er nødvendig med faktiske forseglingsoverflater. I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse trenger ikke det roterende hjulet 72 med lommer å komme i nær kontakt med husforingen 76, men kan ha en klaring med denne. Da åpningene 78 og 82 har et lavere trykk enn åpningene 80 og 84, opptrer det en lekkasje i form av væskestrøm fra åpningene 80 og 84 til åpningene 78 og. 82 gjennom klaringen. Væskestrømmen gjennom klaringen blir holdt på et lite nivå ved å holde klaringen liten. Den vesle væskestrømmen sørger for smøring og rensing som hindrer at det roterende hjulet 72 binder seg fast til husforingen 76. En annen enestående egenskap ved overføringsinnretningen 30 er utsilingen av små materialpartikler gjennom sikten. Under fyllingen av en lomme 74 i det roterende hjulet 72, blir små kullpartikler trukket gjennom periferispaltene i sikten 92. Spaltene har en størrelse slik at de fjerner partikler under den på forhånd bestemte størrelse som nevnt tidligere. Den konstruksjonsmessige formen av overføringsinnretningen 30 er slik at det sørges for selvrensing av sikten 92 og slik rensing blir utført ved kanten av lommen i rotasjonshjulet når kanten passerer over spaltene. For det tredje kan foringen 76 være utstyrt med en eller flere spor 94 nær åpningene 80 og 84, som vist i fig. 4. Sporene'94 er utformet med en periferidimensjon som er større enn dimensjonen målt i den radiale retningen, slik at en væskestrøm fra pumpen 28 med høyt trykk inn i lommeåpningene 80 og 84 blir utsatt for en kraftig s j okkvirkning. Følgelig blir sjokkene og vibrasjonene som starter i lommene og brer seg til åpningen svakere og reduserer tilbøyeligheten som kullpartiklene har til å brekke. Til sist har væsken som benyttes som transportmiddel en tendens til å sørge for to innretninger for å hindre kutting av kullpartikler når kanten av det roterende hjulet med lommer lukker fylleåpningene 78 til hjullommen når hjulet 72 roterer med en lav rotasjonshastighet, fortrinnsvis 5 - 10 rotasjo-ner pr. minutt. Væsken sørger for en viss flyteevne for kullpartiklene siden partiklenes tetthet fortrinnsvis bare er fra 1,2 til 1,4 ganger større enn tettheten til væsken. Siden partikkel-tettheten bare er litt større enn væskens tetthet, vil lommekanten ha en tendens til å skyve partiklene vekk istedenfor å klemme eller kutte av partiklene mellom lommekanten og kanten av fylleåpningen til huset. Når lommen som er blitt fyllt, lukkes igjen til fylleåpningen, nærmer lommen i den parallelle raden av lommer seg full åpning mot fylleåpningen slik at det «este av væskestrømmen blir gjennom denne lommen og transporterer alle partiklene inn i denne lommen, slik at det blir ingen eller svært få partikler som blir klemt i stykker av lommen som lukker seg.

Væskebevegelsen som blir frembragt av sentrifugalpumpen 28, transporterer suksessive volumer av kullpartikler og væske fra innretningen 30 via ledning 70 til den mekaniske separator 32. Den mekaniske separator 32 som kan være av en hvilken som helst kjent type, er vist som en skrå transportskrue 96, som ved den nedre enden er omgitt av et sjikt 98, og skruen og sikten er omsluttet av et hus 100. Den mekaniske separator 32 kan være en vertikalkonstruksjon istedenfor den illustrerte skråtypen. En helling på 30 til 60° for den mekaniske separator 32, er funnet å være det optimale. Kullpartikler og væske som føres frem av ledningen 70 entrer den nedre enden av huset 100 og begynner å bevege seg mot innløpsåpningen 12 i forgasseren 10. Væske som førte med seg kullpartikler til huset 100, får anledning til å fortsette bevegelsen langs den andre strømnings-veien gjennom sikten 98 og ledningen 102. Sikten 98 er dimensjonert for å tillate små kullpartikler (f.eks. med 3,2 mm nominell diameter eller mindre) å passere gjennom sikten med væsken. Man vil legge merke til at væskenivået i huset 100 blir holdt konstant. Trån-sportskruen 96 bevirker en kontinuerlig bevegelse av kullpartiklene i dette volumet opp det skrådde huset gjennom overflaten av væskenivået og deretter, på grunn av tyngdekraften, gjennom innløps-åpningen 12 i forgasseren og inn i forgasseren 10. Når kullpartiklene passerer gjennom væskenivåets grenseflate, blir væske for det meste ledet bort fra kullpartiklene, og væskenivået danner en forsegling for å hindre gasslekkasje fra forgasseren 10 gjennom den mekaniske separatoren 32. Væsken og hvilke som helst små kullpartikler blir ført frem gjennom ledningen 102 til sentrifugalseparatoren 36 hvor de små kullpartiklene blir fjernet fra væsken ved sentrifugalkrefter som fremskaffer ren væske til sentrifugalpumpen 28 gjennom ledningen 104. Pra sentrifugalpumpen 28 blir væsken ført frem av ledningen 66 til innløpsforbindelsen eller innløps-åpningen 64 av sluseinnretningen 30 for derved å fullføre kretsen for væskesirkulasjonen.

Væskenivåene i matekammeret 50 og den mekaniske separator 32 blir opprettholdt ved henholdsvis ventilene 106 og 108 for kontroll av væskenivået. Væskenivået i matekammeret 50 har en fri overflate som er utsatt for lavtrykksbetingelse (f.eks. atmosfæren) og væsken som bestemmer den fri overflate danner en del av væsken i den første strømningsvei 20. Væskenivået i separatoren 32 har en fri overflate som er utsatt for høytrykks betingelser svarende til forgåsserinnløpet (f.eks. 21 kg/cm<2>), og væsken som bestemmer den frie overflate danner en del av den væske som befinner seg i den andre strømningsvei 26. Ser man på bevegelsen på væsken inn og ut av hver strømningsvei, bortsett fra nivåkontrollventilene 106 og 108, forstår man at væskenivået til matekammerets senter vil ha en tendens til å stige mens væskenivået i separatoren 32 har en tendens til å falle. Væske som går inn i den første strømningsvei 20 og forlater den andre strømningsvei 26 på grunn av den ovenfor nevnte netto væskestrømning, skriver seg fra den volumetriske utveksling som er iboende i sluseinnretningen 30. I tillegg til den ovenfor nevnte netto væskestrømning mellom veiene, mistes væske fra hver vei ved adhesjon til de fine kullpartikler som kommer ut fra separatorene 34 og 36 og fra den andre strømningsvei ved adhesjon til kullpartiklene som kommer ut fra forgasserinnløpet. Ventilene 106 for kontroll av væskenivået åpnes av en nivåmåler ved stigning av væskenivået i matekarameret 50 og bevirker at væske i den første strømningsvei strømmer fra dette gjennom et ringformet soll 110 og passende ledninger 112 og 114 i serie med ventilen 106 til en kontrolltank 116. En sentrifugalpurape 118 føres bort væske via ledning 120 fra nivåkontrolltanken 116 og presser væske via ledningen 122 til nivå-kontrollvent i len 108. Kivåkontrollventilen 108 åpnes ved nivåmåling av et fall i væskenivået inne i huset 100 for å tilføre væske til den andre strømningsvei 26 via ledningen 124. Siden væske blir tapt gjennom sentrifugalseparatorene 34 og 36 og noe blir tapt til forgasseren 10 som vedheng til kullet, må komplitteringsvæske tilføres til tanken 116 for kontroll av væskenivået.

En betydelig total behandlingsfordel blir oppnådd når væsken som benyttes er olje og lette tjærer, siden disse blir utsatt for behandling--inne i forgasseren og gjenvinnes derfra for å bli benyttet i det minste3om del av kompletteringsvæsken. Slik gjen-vinning er skjematisk illustrert i fig. 1 hvor de varme gassene (som inneholder medbragte damper av olje og lette tjærer) som strømmer gjennom forgasserutløpet 18, etter hvert blir utsatt for.en konvensjonell vaskebehandling som angitt ved 126, for å rense gasset og oppnå et destillat av olje og lett tjære ved 128. Dette destillatet 128 av olje og lett tjære blir deretter ført til tanken 116 via en nivåmåleventil 130. Denne foretrukne ordningen er ikke bare fordelaktig fra et materialeffektivt synspunkt, men også når det gjelder varmeeffektivitet.

Det skal nu vises til fig. 5 hvor det er vist et skjematisk strømningsdiagram for en forenklet versjon av fremgangsmåten og apparatet. I systemet på fig. 5 blir kull innenfor det foran nevnte partikkelstørrelsesområde matet fra en forrådssilo eller bunker 150 direkte til den åpne øvre ende på en renne 152 ved hjelp av en egnet mateinnretning 104, som har form av en vibrerende transportør. Andre kjente rnateinnretninger kan benyttes, såsom en re3iproserende båndmater. Den vibrerende transportør er foretrukket fremfor innretningen med stjernehjulet 46 som tidligere er beskrevet, da sistnevnte medfører dannelsen av fine partikler da hjulet glir mot kullet.

Anvendelsen av den enkle sylindriske rennen 152 er foretrukket fremfor kammeret 50 med en sylindrisk sikt 110 som tidligere beskrevet. Sikten 110 var anordnet i forbindelse med nivåkontrolltanken 116 og sentrifugalseparatoren 34. Da nivåkontrolltanken 116 og separatoren 34 er eliminert i systemet på fig. 5, kan kostnadene for sikten 110 elimineres sammen med driftsproblemet på grunn av blokkering som kan opptre.

Rennen 152 utgjør en del av den første lavtrykks begrensningsvei hvor et volum av væsken, i dette tilfelle fortrinnsvis vann, opprettholdes med en fri overflate. Som tidligere utstrekker rennen 152 seg til en overførings- eller sluseinnretning 156 med en konstruksjon svarende til apparatet 30 som er omtalt ovenfor. Fra overføringsinnretningen 156 er den første vei bestemt av den første ledning 158 som leder til en sirkulasjonspumpe 162 og den andre ledning som fører fra pumpen 162 tilbake til rennen 152.

Overføringsinnretningen .152 er som tidligere også plassert i en andre krets med høyt trykk som bestemmes av ledningen 164 som leder fra innretningen til en separeringsinnretning 166 med en konstruksjon svarende til apparatet 32, og er videre forbundet med en forgasser 1.68. Den andre kretsen med høytrykk fullføres av en ledning 170 som leder fra separeringsinnretningen 166 til en sirkulasjonspumpe 172 og en ledning 174 som føres fra pumpen 172 tilbake til overføringsinnretningen 156.

Tilførselen av kull med egnet partikkelstørrelse mates direkte inn i rennen 152 med atmosfæretrykk fra siloen eller bunkeren 150 ved hjelp av den vibrerende transportør 154 og faller på grunn av tyngdekraften ned i vannvolumet som forefinnes der gjennom vannets frie overflate. Hastigheten for kullinnmatingen reguleres ved hastigheten som kullet benyttes i forgasseren 168. Høyenergi-væskestrømningsveien tilveiebringes ved hjelp av pumpen 172 for å sluse kull fra sluseinnretningen 156 til separatoren 166. Separatoren 166 løfter kull fra høyenergi-væskevolumet gjennom den frie væskeflate. Lavenergi-væskeveien frembringes av pumpen 160. Kull føres inn i denne vei gjennom en fri væskeflate i rennen 152. Slusen 156 overfører kull fra lavenergiveien til høyenergiveien.

Da kull går inn i lommene til sluseinnretningen 156 og forskyver væske fra høyenergiveien vil lavenergiveien oppta væske og høyenergiveien tape væske. I tillegg vil lekkasje i innretningen 156 bidra til gevinsten og tapet. Gjenvinningen av væske til lavenergiveien resulterer i en stigning i væskenivået i rennen 152. Denne stigning i nivået forhindrer åpningen av nivåkontrollventilen 176 i en ledning 178 som fører fra ledningen 158 for å bevirke at overskudd av væske overføres bort til en uavhengig finseparerings-enhet via ledningen 180. En pumpe kan være anbragt i ledningen 180 nvis separeringsenheten er for langt borte eller hevet for å for-hindre gravitasjonsstrømnings. Det uavhengige finpartikkel-fjernings3ystem kan være av hvilken som helst konstruksjon og plassering, såsom ved kullrenseenheten for tilførsel av kull eller ved et sted hvor finkullet kan benyttes. AV oversiktsgrunner er finpartikkel-fjerningssysternet vist i form av en fortykker 182 som utgjør et vannforråd for vanntapene fra høytrykksveien. Det skal forstås at gjenoppfriskningsvann for høytrykksveien også kan frem-komme fra en annen egnet kilde.

Mengden av gjenoppfriskningsvann reguleres med en nivå-kontrollventil 184 som holder det frie væskenivå i separatoren 166 ved konstant nivå. Gjenoppfriskningsvæsken tilføres til ledningen 170 gjennom en ledning 186 som inneholder en ventil 184 og forster-kes til trykket for høyenergivæsken ved hjelp av pumpen 188 med en sugeledning 190 som fører fra fortykkeren 182. Da det bestandig er en utveksling av væske fra høyenergiveien og en derpå følgende fjerning av væske fra lavenergiveien som skal erstattes av ren væske i høyenergiveien, er det en resulterende stramning av finpartikler med denne væskeutveksling. Alle finpartikler blir fjernet ved gjennomføring gjennom sikten i sluseinnretningen 156. En del av disse finpartikler fjernes ved fyllingen av lommene i innretningen 156. Disse finpartikler som blir tilbake vil bli trukket gjennom sikten i separatoren 166 og resirkuleres til innretningen 156.

Like før fylling med kull vil lommene i innretningen 156 inneholde væske som tidligere var i høyenergivæskeveien. Denne væske vil inneholde finpartikler som har passert gjennom sikten til separatoren 166. Væsken med finpartiklene trekkes gjennom slusesikten ved lommefyIlingen. Netto fjerningen av væske med finpartikler og etterfølgende erstatning med klar væske resulterer i bibeholdelsen av væske i systemet med et lavt finstoff-konsentrasjonsnivå og forhindrer finstoffuttømming i forgasseren.

Det skal forstås at mens foreliggende oppfinnelse vedrører en total gassdannelsesprosess hvor faststoffpartikkelutløpet for forgassingsbeholderen er aske, så omfatter foreliggende oppfinnelse også fremgangsmåte hvor fremstillingen av gass kan betraktes som et biprodukt, f.eks. dekarboniseringsprosesser av alle kjente typer innbefattende særlig forkoksningsprosesser.

Man vil således se at hensikten med foreliggende oppfinnelse har blitt fullstendig og effektivt oppfylt. Det vil imidlertid være klart at den foregående foretrukne spesifiserte utførelse har blitt vist og beskrevet i den hensikt å illustrere de funksjonelle og konstruks j onsrnessige prinsipper av foreliggende oppfinnelse, og det kan foretas endringer uten å avvike fra disse prinsippene.

Derfor inkluderer foreliggende oppfinnelse alle modifikasjoner som omfattes innenfor ånden og rekkevidden av de følgende krav.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av gass fra gassdanriende materiale såsom kull, med en forut bestemt partikkelstørrelse i et område hvis nedre grense er ca. 6,4 mm nominell diameter, ved kontinuerlig mating av et forråd av slike partikler inn i innløps-innretninger på en forgasser under et på forhånd bestemt forhøyet innløpstrykk hvor partiklene kontinuerlig oppvarmes under trykk for frembringelse■av gass på en måte som blir skadelig påvirket ved tilstedeværelsen av vesentlige mengder finpartikler med én størrelse mindre enn det forut bestemte størrelsesområde, karakt er i-

sert ved åt den kontinuerlige innmating omfatter følgende trinn: avgrensning av en væske i en første vei innbefattende et første volum som bestemmer den første frie overflate som er utsatt for trykkbetingelser som er lave i forhold til det forhøyede innløp3 -trykk i forgasseren, at det innføres en mengde av partikler med en størrelse innenfor det nevnte størrelsesområde i væsken i den første avgrensede vei nedover gjennom den frie overflate til væsken, at væsken avgrenses i en andre vei som er en krets og innbefatter et andre volum som bestemmer den andre frie overflate som står i forbindelse med det forhøyede trykk i innløpsinnretningen til forgasseren, at det kontinuerlig sirkuleres væske i den andre kretsvei ved pumping av væ3ken ved en pumpestasjon som er avstandspiassert fra det andre volum, at det etterhvert fjernes økende volumer av væske og medførte partikler i den første vei og at de etter hverandre følgende fjernede volumer av væske og medførte partikler bringes i forbindelse med den væske som strømmer i den andre vei ved et sted mellom pumpestasjonen og det andre volum, at partiklene innenfor det nevnte størrelsesområde oppsamles i det andre volum , og at de oppsamlede partikler beveges oppover gjennom den andre frie overflate og inn i innløpsinnretningen til forgasseren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det for hvert etterfølgende økende volum av væske og medførte partikler som fjernes fra den første vei og bringes i forbindelse med den andre vei, fjernes et tilsvare nde øket volum av væske fra den andre vei ved et sted mellom pumpestasjonen og det andre volum, og bringes i forbindelse med væsken i den første vei slik at en lik volumetrisk utvikling mellom de to veier finner sted og således resulterer i en netto strømning av partikler innenfor det nevnte størrelsesområde fra den første vei til den andre vei, og en lik netto strømning av væske fra den andre vei til den første vei.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den andre frie overflate opprettholdes ved et i det vesentlige konstant nivå ved pumping av tilstrekkelig væske fra et væskeforråd inn i den andre vei for å etterfylle nettotapet av væske fra den andre vei til den første vei og andre væsketap fra den andre vei.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3> karakterisert ved at den første frie overflate opprettholdes ved et i det vesentlige konstant nivå ved å føre tilstrekkelig væske fra den første vei til å bibeholde nivået.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at væsken sorn føres fra den første vei for å opprettholde nivået for den første frie overflate behandles for å tilveiebringe en mengde væske fri for fine partikler og at det benyttes denne mengde av væske som væskeforråd for å etterfylle væsketapet fra den andre vei.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5»karakterisert ved at behandlingen som tilveiebringer en slik mengde væske omfatter oppsamling av væske som føres fra den første vei for å bibeholde nivået til den første frie overflate i en fortykker hvor de fine partikler konsentreres i en del av den innførte væske, og at det blir tilbake en mengde av væske fri for fine partikler.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at de etter hverandre følgende økende volum fjernes fra den første vei ved opprettholdelse av en kontinuerlig strømning av væske og medførte partikler fra det før3 te volum til et sted for fjerning av det økede volum i den første vei, at strømningen av partikler innen det forut bestemte størrelsesområde blokkeres ved stedet for fjerning av det økede volum, mens det tillates at væske og partikler som er mindre enn det forut bestemte størrelsesområde strømmer forbi stedet for fjerning av det økede volum og at deretter en mengde av blokkerte partikler og væske som inneholder disse, lik det økede volum fjernes ved fjerningstidspunktet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 73karakterisert ved at den kontinuerlige strømning av væske og medførte partikler fra det første volum opprettholdes ved pumping av en del av væsken som strømmer forbi stedet for fjerning av det økede volum tilbake til det første volum.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at væsken fra væskeforrådet som pumpes inn i den andre vei holdes i det vesentlige fri for fine partikler med en størrelse mindre enn det forut bestemte størrelsesområde ved separering av de fine partikler fra en del av den benyttede væske.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9*karakterisert v ed at delen av benyttet væske fra hvilken de fine partikler separeres strømmer i den første vei mellom stedet for fjerning av det økede volum og det første volum.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at de etterfølgende økede volumer fjernes fra den første vei ved opprettholdelse av en kontinuerlig strømning av væske og medførte partikler fra det første volum til et sted for fjerning av det Økede volum i den første vei, at strømningen av partikler innenfor det forut bestemte størrelsesområde blokkeres ved stedet for fjerning av det økede volum mens det tillates at væske og partikler som er mindre enn det forut bestemte størrelsesområde strømmer forbi stedet for fjerning av det økede volum, og at deretter det fjernes en mengde av blokkerte partikler og væske som inneholder di3 se svarende til det økende volum ved fjerningstidspunktet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den kontinuerlige strømning av væske og medførte partikler fra det første volum opprettholdes ved pumping av en del av væsken som strømmer forbi stedet for fjerning av det økede volum tilbake til det første volum. 13« Apparat omfattende i kombinasjon en forgasser for kontinuerlig oppvarmning under trykk av partikler av gassdannende materiale, såsom kull, med et forut bestemt størrelsesområde hvis nedre grense er ca. 6,4 mm nominell diameter, for frembringelse av gass ved å gå frem på en måte som blir skadelig påvirket av tilstedeværelsen av vesentlige mengder av partikler med en størrelse mindre enn størrelsen til det forut bestemte størrelsesområde, hvilken forgasser har innløpsinnretninger som holdes under et forut bestemt forhøyet innløpstrykk under drift og innretning for kontinuerlig mating av partikler i det forut bestemte størrelsesområde til innløpsinnretningen til forgasseren, mens de er under det forut bestemte forhøyede trykk, karakterisert ved at de& kontinuerlige innmatningsinnretning omfatter: innretninger for avgrensing av en væske i den første vei innbefattende et volum som bestemmer en første fri overflate som utsettes for trykkbetingelser som er lave i forhold til det forhøyede innløpstrykk til forgasseren, innretning for innføring av en mengde av partikler i det nevnte størrelsesområde i væsken i den første avgrensede vei nedover gjennom den frie overflate, innretninger for avgrensing av væske i en andre vei som er kretsformet og omfatter et volum som bestemmer en andre fri overflate som står i forbindelse med det forhøyede trykk til innløpsinnretningen til forgasseren, innretninger for kontinuerlig sirkulering av væske i den andre vei ved pumping av denne ved en pumpestasjon som er avstandspiassert fra volumet som bestemmer den andre frie overflate, innretninger for fjerning av etter hverandre følgende økede volum av væske og medførte partikler i den første vei og som står i forbindelse med de etter hverandre følgende fjernede volum av væske og medførte partikler med væsken som strømmer i den andre vei ved et sted mellom pumpestasjonen og volumet som bestemmer den andre frie overflate, innretninger for oppsamling av partiklene i størrelsesområdet i volumet i den andre vei som bestemmer den andre frie overflate, og innretninger for bevegelse av de oppsamlede partikler oppover gjennom den andre frie overflate og inn i innløpsinnretningen for forgasseren. lk. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at det innbefatter innretninger for opprettholdelse av den andre frie overflate ved et i det vesentlige konstant nivå, innbefattende pumpeinnretninger for pumping åv tilstrekkelig væske fra et væskeforråd til den andre vei til å erstatte de foran nevnte netto tap av væske fra den andre vei til den første vei, og andre væsketap fra den andre vei. 15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at det innbefatter innretninger for opprettholdelse av den første frie overflate ved et i det vesentlige konstant nivå ved å føre tilstrekkelig væske fra den første vei til å bibeholde nivået. 16. Apparat ifølge krav 15»karakterisert ved at det innbefatter en fortykker som mottar den væske3 om føres fra den første vei, i hvilken en mengde av væske renses for fine partikler, hvilken mengde væske utgjør væsketilføreélen som skal danne erstatninger den andre vei. 17- Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at innretningene for kontinuerlig fjerning og videreføring av etter hverandre følgende volumer omfatter en sluseinnretning med et hus med et innløp for den første vei og utløp og et innløp for den andre vei og utløp, et hjul som er roterbart anordnet i huset med flere adskilte lommer som utstrekker seg gjennom det for alternativ forbindelse mellom innløpet for den første vei og utløpet, og innløpet for den andre vei og utløpet, ved rotasjon i huset, samt sjiktinnretninger i utløpet for den første vei. 18. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at innløpet for den første vei omfatter to første innløpsåpninger som er aksielt avstandsplassert i forhold til rotasjonsaksen for hjulet, at utløpet for den første vei omfatter to aksielt avstandsplasserte første utløpsåpninger som er aksielt innrettet med og forskjøvet 180° i forhold til de første innløpsåpninger i forhold til rotasjonsaksen for hjulet, at innløpet for den andre vei omfatter to aksielt avstandsplasserte andre innløpsåpninger som er aksielt innrettet med og forskjøvet om 90° i forhold til de første innløps-åpningér, at utløpet for den andre vei omfatter to aksielt avstandsplasserte andre utløpsåpninger som er aksielt innrettet med og forskjøvet om l30° fra de andre innløpsåpninger, at hjullommene omfatter to aksielt avstandsplasserte rekker av lommer som hver inneholder to adskilte lommer med i det vesentlige jevn tverrsnitts-flate, at hver lomme i hver rekke har aksielt innrettede ender som er forskjøvet om l80° i forhold til hverandre med endene på en lomme forskjøvet 90° i forhold til endene på den andre lomme i rekken og 45 ° i forhold til endene på en sammenlignbar lomme i den andre rekke, at formen til endene på lommene står i forhold til formen på åpningene, slik at hver ende under rotasjon av hjulet beveges progressivt fra en stilling i det vesentlige null forbindelse til full forbindelse og så tilbake til i det vesentlige ingen forbindelse med hver etterfølgende port som er aksielt innrettet med den første. 19. Apparat ifølge krav 17, karakterisert ved at hjulet er konisk idet huset er tilsvarende avskrånet og at det er anordnet et innstillingshåndhjul for innsetting av klaringen mellom det koniske hjul og det koniske hus. 20. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved at huset omfatter en foring som samvirker med det roterende hjul med lommer av slitasjegrunner. 21. Apparat ifølge krav 20, karakterisert ved at foringen er utformet med et spor hosliggende kantene som avgrenser de andre innløps- og utløpsåpninger, hvilke spor har en omkrets-dimensjon som er større enn dimensjonen målt i radiell retning, idet sporene avtar i dybde med økende avstand fra kanten til lommen. 22. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at innretningen som avgrenser det andre volum omfatter et trykktett hus med en nedre ringformet del som er utformet med et innløp for mottagelse av væske som strømmer i den andre strømningsvei, og en Øvre ringformet del i trykkforbindelse med innløpet for forgasseren, at partikkeloppsamlingsinnretningen innbefatter en ringformet sikt i huset mellom de øvre og nedre deler av dette, at huset innbefatter en sentral ringformet del som er plassert utenfor den ringformede sikt og med et utløp for gjennomføring av væske og fine partikler i den andre vei nedstrøms for denne, at partikkelbevegelses- innretningen innbefatter en skruetransportør som er anordnet i huset for rotasjon om en skråstilt akse med sin omkrets i det vesentlige samvirkende med de øvre og nedre husdeler og den ringformede sikt. 23. Apparat ifølge krav 13>karakterisert ved at innretningen som avgrenser det andre volum omfatter et trykktett hus med en nedre ringformet del utformet med et innløp for mottagelse av væske som strømmer i den andre strømnin <g> sb ane og en øvre ringformet del i trykkforbindelse med innløpet for forgasseren,,at partikkeloppsamlingsinnretningen innbefatter en ringformet sikt i huset mellom de øvre og nedre deler, at huset innbefatter en sentral ringformet del plassert utenfor den ringformede sikt og med et utløp for gjennomgang av væske og fine partikler i den andre vei nedstrøms for denne, at partikler-bevegelsesinnretningen innbefatter en skruetransportør som er anordnet i huset for rotasjon om en skråstilt akse med sin omkrets i det vesentlige samvirkende med de øvre og nedre husdeler og den ringformede sikt.