NO750226L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en anordning for elektrisk eller radioelektrisk, tosidig overforing mellom en sentralstasjon og et visst antall terminal stasjoner, hvor terminal-stasjonene respektivt er utstyrt med apparater for visuell gjengivelse, så som fjernskrivere, i hvilke rammen, den så-kalte "enhetsramme", for gjengivelse av en visuell enhet,

kalt "tegn", består av N^*^ felter fordel på kolonner og;N2linjer, idet hvert felt kan innta to visuelt forskjellige tilstander som funksjon av det tegn som skal gjengis. ;Oppfinnelsen tar sikte på en overforingsanordning som tillater forenkling av terminalstasjonenes utstyr, og som samtidig gjor overforingen driftsikker. ;Overforingsanordningen ifolge oppfinnelsen er kjennetegnet;ved at overforingene fra sentralstasjonen mot terminalstasjo-nene arbeider med rastere i (N^ + 1) grupper på bits, idet visse rastere i såkalt "tegnkode" består av et forste på forhånd bestemt prefiks, kalt tegnprefiks, på ^ bits, fulgt av grupper på bits som representerer de tilstander som skal påfores feltene i en enhetsramme for gjengivelse av et tegn, idet de andre rastere, i "tjenestekode", brukes til anrop og forskjellige fjernstyringer, heri innbefattet fjernstyrin-gen av de nevnte apparater, som omfatter et annet, på forhånd bestemt prefiks, såkalt "tjenesteprefiks" på ^ bits, idet N1*N2<=^r ri^eli9tjenesteinf ormas jon.

Fortrinnsvis vil de meldinger som sendes fra terminalstasjo-nene mot sentralstasjonen, og som omfatter et visst antall på forhånd bestemte meldinger som er forkortet ved hjelp av kon-jvensjonelle kodeord, foranledige en tilbakemelding fra sentral-

I

stasjonen bestående av en tegn- eller tjenesteraster som tolkes av terminalstasjonen slik at denne får en tydelig og konkret kontroll på god overforing og god tolkning av den melding den har sendt.

Oppfinnelsen vil forstås bedre, og andre trekk vil fremgå ved hjelp av nedenstående beskrivelse under henvisning til tegningene, hvori

fig. 1 er et skjema for en utformning av en terminalstasjon,

fig. 2 og 3 er detaljerte skjemaer av elementene i fig. 1, og

fig. 4 er et skjema av en utformning av en sentralstasjon som kan samarbeide med terminalstasjonen i fig. 1.

I de forskjellige skjemaer er ikke vist de bestemte synkroni-seringsanordninger som skriver seg fra vanlig teknikk, i den hensikt å gjore tegningene tydeligere og fremstillingen enklere.

De betraktede stasjoner kan f.eks. tilhore en administrativ eller kommersiell organisasjon, omfattende ett eller flere sentra til hvilke er knyttet desentraliserte enheter.

Hvert senter er da utstyrt med en "sentralstasjon", og de tilknyttede enheter med tilsvarende "terminalstasjoner".

I den beskrevne utformning arbeider overfbringene i vekseldrift i hver retning ved hjelp av en hvilken som helst kon-vensjonell modulasjonsart, hvis moduleringssignal for sentralstasjonens vedkommende består av et FSK-signal (FSK = Frequency shift keying = frekvensskiftnokling), idet en lav frekvens Fq svarer til "bit0", og en lav frekvens F^svarer til "bit 1".

Ved grunnmodulasjon består alle de signaler som sendes av sentralstasjonen, av rastere på (N^+ 1) suksessive grupper

på N2bits, enten horende til "tegnkoden" eller til "tjenestekoden".

Antallene N, og ^ bestemmes, som angitt ovenfor, av karakte-ristikkene for enhetsrammen i det visuelle gjengivelsesapparat

!

som brukes i terminaistasjonene.

I dette eksempel antas det at disse apparater er Philips fjernskrivere typeA4, for hvilke N = 7 og N2= 7.

Rasterenes forste gruppe på ^ bits utgjor på samme tid et startsignal og en identifisering av koden, som kan være tegn-eller tjenestekode.

Det skal bemerkes at en enkelt gruppe på bits for = 7, som foranlediger 128 forskjellige rekker, vanligvis er langt tilstrekkelig for de tjenestemeldinger som skal sendes.

Anordningen ifolge oppfinnelsen forener fordelen ved sending

av rastere av konstant lengde med informasjoner uten overflodighet for gjengivelse av de tegn for hvilke flere feil ikke er nok til å hindre gjenkjennelse av tegnet, og rikelige tjenestemeldinger. I dette siste tilfelle kan nemlig dårlig fortolk-ning av tjenestemeldingene fore til alvorlige forstyrrelser.

Idet det antas at hver tjenestemelding kan uttrykkes utvetydig av en rekke b^, h^...bNpå ^ bits, kan overforingen, med overflodighet, drives ved for hver av de N, siste grupper å

danne et koderaster som funksjon av rekken b,, b ...b .

1zN2

Idet det antas at hver tjenestemelding kan uttrykkes utvetydig av en rekke b^, b^-.-bj^på N, bits, kan overforingen, med overflodighet, drives ved ^ ganger på rad å repetere hver bit b, , b„...b.T .

12

Vanligvis er begge losninger mulige. I foreliggende eksempel, hvor for ovrig = N2, skal det antas at man bruker den forste f remgangsmåte.

For sendingene fra terminaistasjonene består det modulerende signal av "bi-frekvente" ord, hvorav hvert består av et halvtog av svingninger med en frekvens f^ fulgt av et halvtog med en frekvens fy Frekvensen f. kan velges i en gruppe på 8 på forhånd bestemte frekvenser, f-, til f0, idet frekvensen f.

I ib j

i

velges i samme gruppe, men forskjovet med en frekvens f , den'såkalte repetisjonsfrekvens, når den er lik f^, idet frekvensen f ved mottagelsen da tolkes som gjentagelse av f^.

Dette gir 64 bi-frekvente ord, hvorav 40, som representerer tegn, sifre, setningstegn etc, brukes for meldinger som ikke kan forutsees, mens hvert av de andre 24 bi-frekvente ord alene representerer en på forhånd bestemt melding.

I fig. 1 omfatter den viste terminalstasjon en sender-mottaker-stasjon 11, av hvilken som helst kjent type for HF-, VHF-eller UHF-radioforbindelser.

Stasjonens lavfrekvensutgang er forbundet med en FSK-demodulator 12 hvis utgang i digital form gjenoppretter de fra sentralstasjonen mottatte rastere.

Utgangen fra demodulatoren 12 er forbundet med inngangen på en logisk krets 13, som skal beskrives ved hjelp av fig. 2. Denne logiske krets foretar folgende: a. Gjenkjenner prefiks STC (start av tegnkoderasterene) og

prefiks STF (start av tjenestekoderasterene).

b. Identifiserer i annet tilfelle, under hensyntagen til overflodigheten, den tjenestemelding som uttrykkes av rasterene. I forste tilfelle angir den på sin multipel-utgang 132 med N2tråder (representert av en enkelt forbindelse) suksessivt de N1grupper på N2 bits som representerer et tegn. I det annet tilfelle avgir den på mul-tipelutgang 133 med N2tråder de N2bits som representerer den sendte tjenestemelding.

Den logiske krets 13 omfatter likeledes to hjelpeutganger

134 og 135, hvis rolle skal forklares senere.

Stasjonen omfatter en fjernskriver av den ovenfor nevnte type, såvel som sin binære styre-enhet, representert ved blokk 14, som mottar signalene fra utgangene 132, 133, 134 og 135 på den logiske krets 13.

j

Videre omfatter stasjonen en enhet 15, bestående av et tastatur med 64 taster som styrer en tonegenerator. De 64 taster svarer til de 64 "bi-frekvente ord" som kan sendes. Trykk på en tast bevirker at det på utgang 151 på tastatur 15 fremkommer et tilsvarende LF-signal, som overfores til modulasjonsinngangen 112 på sender-mottakeren 11.

En logisk krets 16, som skal beskrives senere ved hjelp av

fig. 3, sikrer folgende funksjoner:

a. Innstilling av sender-mottaker 11 på sending eller mottaking ved hjelp av et signal som avgis på dennes utgang 161, som er forbundet med en styreinngang på sender-mottakeren 11.

b. Operasjonstillatelse- eller forbud for tastaturet 15

ved hjelp av det signal som avgis på utgangen 162, som er forbundet med en inngang på tastaturet.

c. Operasjonstillatelse- eller forbud for fjernskriveren

14 ved hjelp av det signal som avgis på utgangen 162,

som er forbundet med en inngang på fjernskriveren.

For dette formål mottar kretsen 16 på sine innganger 164 og 166 de signaler som avgis fra utgangene 133 og 135 på kretsen 13, og på sin inngang 165 mottar den et signal som avgis fra en hjelpeutgang 152 på tastaturet 15, som tolker "slutt-på-sendingen" av et bi-frekvent ord.

Fig. 2 viser en utformning av kretsen 13 i fig. 1.

Denne omfatter en klokke 31 som avgir et signal hvis frekvens er lik k ganger frekvensen av de mottatte bits, idet k minst er lik 8. Disse pulser påtrykkes klokke-inngangen H på et skiftregister 33 med kN2 trinn, hvis inngang er forbundet med inngangen 130 på den logiske kretsen 13. Hver mottatt bit blir da samplet k ganger, og de k samples av hver bit, blir etter tur registrert i registeret.

Utgangsspenningene fra alle trinn i registeret 33 påtrykkes henholdsvis de kN^innganger på en sammenlikner 34 omfattende |kN2elementære sammeniiknere, som henholdsvis på en forste inngang mottar utgangssignalene fra de kN2trinn i registeret 33, og på en annen inngang mottar de signaler som oppnås ved k ganger å gjenta hver bit i prefikset for tegnkodens raster, eller kortere sagt, i "starttegnet", slik at ved en perfekt mottaking av et starttegn, avgir hver elementær sammenlikner et likhetstegn. Utgangene fra de kN2elementære sammenliknere er forbundet med de kN2innganger på en anordning som avgir et signal når antallet av dens matede innganger er storre enn en terskelverdi som er en forholdsvis stor brokdel, f.eks. ca.

90%, av dens totale antall innganger, idet utgangen fra denne siste anordning utgjor sammeniiknerens utgang. De kN2utganger fra registeret 33 er likeledes forbundet med kN2innganger på en sammenlikner 35 av samme oppbygning som sammeniikneren 34, bortsett fra det som vedrorer de bits som påtrykkes de andre innganger på de elementære sammenliknere, slik at den avgir et signal når de i registeret 33 innskrevne bits på gyldig måte kan betraktes som resultant av mottakingen av en "startmelding".

Utgangene fra sammeniiknerne 34 og 35 er henholdsvis forbundet med sett-inngangen "1" i tilstand 1 (logisk 1) for en bistabil vippe 40, og til inngangen "0" på samme vippe via to OG-porter 50 og 51, som på deres annen inngang mottar utgangssignalet fra en annen bistabil vippe 53. Som man vil se, går vippe 53 til logisk 1 ved slutten av hvert raster, slik at ved begynnelsen av et nytt raster, blir portene 50 og 51 åpnet for passasje av utgangspulsen fra den ene eller den andre sammenlikner. Utgangen 41 fra vippen 40 gir da et logisk 1 etter deteksjon av et starttegn, og dens kompiernentærutgang 42

logisk 1 etter deteksjon av en startmelding.

Utgangene fra portene 50 og 51 er på sin side forbundet med en ELLER-krets 36, hvis utgang er forbundet med "0"-inngangen på vippen 53, hvilket hindrer at senere deteksjon av en eventuell rekke på N2bits, som gjengir et startsignal, bringer systemet til å fuske.

Kretsen 13 omfatter på den annen side en rytme-regenerator 37 som mottar kretsens inngangssignaler og de pulser som avgis fra jklokken 31, og som ved å bruke overgangene i det innkommende signal, ifolge kjent teknikk avgir et utgangssignal med frekvensen for de mottatte bits sentrert på midten av bits'ene. Utgangspulsene fra regeneratoren 37 påtrykkes klokke-inngangen på et skiftregister 38 med N2trinn, hvis bit-inngang er forbundet med inngangen 130 på den logiske kretsen 13.

Utgangen fra regeneratoren 37 er på sin side forbundet med en N2~deler 39 som mottar dens pulser, idet denne deler kan bestå av en teller og omfatte en nullstillings-inngang Z forbundet med utgangen på ELLER-porten 36, slik at denne gir en utgangs-puls etter å ha mottatt siste bit i en gruppe på N bits i et annet raster enn startrasteret, og for mottaking av forste bit i det folgende raster, såfremt denne gruppe ikke er den siste. Utgangen på deleren 39, som utgjor utgangen 134 på den logiske

krets 13, avgir da et gruppeslutt-signal som foruten sin an-vendelse i kretsen 13, i egenskap av kolonneslutt-signal påtrykkes fjernskriveren.

Utgangene fra de N~trinn i registeret 38 er henholdsvis forbundet med inngangene på N2vipper av type D, som samlet er representert ved blokken 43, idet disse vipper inntar eller bibeholder logisk 1 eller logisk 0 alt etter nivået av det signal som påtrykkes deres inngang, når deres klokke-inngang mottar en puls.

Disse klokkepulser avgis av en OG-port 45 som på sine to innganger henholdsvis mottar signalet fra utgangen 41 på vippen 40 og utgangspulsene fra deleren 39. Utgangene fra vippene i enheten 40 utgjor multipelutgangen 132 på den logiske kretsen 13.

Utgangen fra deleren 39 er på sin side forbundet med inngangen på en Nj^-deler 46, som kan bestå av en teller som nullstilles på sin inngang Z samtidig som deleren 39 nullstilles av utgangspulsene fra ELLER-porten 36, idet deleren på sin utgang avgir et rasterslutt-signal.

En krets 47 omfatter N2innganger som henholdsvis er forbundet med utgangene på de N2trinn i registeret 38 over en elektronisk ibryter 48 bestående av OG-porter og hvis sperresignal avgis fra i en OG-port 49, som mottar utgangssignalet fra deleren 39 og utgangssignalet fra vippen 40. De N2innganger på kretsen 47 er inngangene på de N tellere som nullstilles ved begynnelsen av hvert raster ved hjelp av utgangspulsene fra ELLER-porten 36, og som påtrykkes inngangen Z på kretsen 47, idet hver tellers telling oker med én enhet hver gang bryteren lukkes og derved påtrykker en puls til tellerinngangen. Hver teller etter-folges av en dekoder som avgir logisk 1 i det oyeblikk den tilknyttede tellers telling har nådd 4, dvs. (N1+ l)/2. Et antall på N2OG-porter mottar henholdsvis utgangssignalene fra de N2dekodere, og åpnes ved rasterslutt av et rasterslutt-signal som avgis fra utgangen på deleren 46, idet utgangene fra de N2porter utgjor multipelutgangen 133 fra den logiske kretsen 13.

Utgangssignalet fra deleren 46 påtrykkes "1"-inngangen på vippen 53 og den forste inngangen på OG-porten 44, hvis annen inngang mottar signalet fra utgangen 42 på vippen 40. Utgangen 135 på porten 53 avgir et signal for "slutt-på-tjenesteraster".

Fig. 3 viser en utformning av kretsen 16 i fig. 1.

Kretsens multipelinngang 164, som er forbundet med multipelinngangen 133 på den logiske kretsen 13, mater denne i parallell med de N2bits som utgjor de tjenestekoder som suksessivt mottas på multipelinngangene på tre dekodings-anordninger 61, 62 og 65, som synkroniseres ved hjelp av et signal for "slutt-på-tjenesteraster", som påtrykkes inngangen 166 på kretsen 16.

Forste dekoder 61 avgir logisk 1 når den mottatte tjenestekode er begynnelseskoden for den betraktede terminalstasjons operasjon, og den annen 62 når tjenestekoden er koden for "operasjon slutt" for denne terminalstasjon. Disse to signaler, som definerer operasjons- eller forbindelsestiden med sentralstasjonen, sendes etter behag av operatoren på denne når han vil sende en melding til den betraktede terminalstasjon, eller gi denne anledning til å sende, idet denne annen betraktning selvsagt foregår periodisk.

i Sendingene fra terminalstasjonen foregår bi-frekvent ord etter

bi-frekvent ord på mottakelse av et tilleggssignal, som gjelderialle terminalstasjoner, men som ikke er gyldig for den terminalstasjon som har fått tillatelse til forbindelse.

Derved blir utgangen fra dekoderne 61 og 62 forbundet henholdsvis med "1"-inngangen og "0"-inngangen på en bistabil vippe 63, hvis utgang 162 utgjor utgangen fra kretsen 16, og som tillater eller forbyr operasjon av fjernskriveren 14 og tastaturet 15. Utgangen på vippen 63 er likeledes forbundet med styreinngangen på en lyd- eller lyssignalanordning 64 som signale-rer anrop av stasjonen inntil operatoren avslutter det. Kretsens multipelinngang 164 mater også multipelinngangen på

en tredje dekoder 65, som dekoder tjenestekoden "tillatelse til å la sending passere". Utgangen på dekoderen 65 og utgangen på vippen 63 mater de to innganger på en OG-port 66, hvis utgang er forbundet med "1"-inngangen på en bistabil vippe 67, hvis utgang utgjor utgangen 161 på kretsen 16 og stiller sender-mottakeren 11 i motta-stilling når vippen har logisk 1. Vippens 67 retur-styrekrets i logisk 0 dannes som folger: En monostabil vippe 68, forbundet med utgangen på vippen 67, stilles i sin kvasi-stabile tilstand når vippen 67 går til logisk 1. Varigheten av dens kvasi-stabile tilstand er lenger enn den tid det tar operatoren å bevirke sending av et bi-frekvent ord ved å trykke på en knapp på tastaturet.

Utgangen fra den monostabile vippen 68 er forbundet med en inngang på en ELLER-port 69, hvis annen inngang er inngangen 165 på kretsen 16, og som fra tastaturet 15 mottar et signal som tilkjennegir slutten på sending av et bi-frekvent ord. Utgangen på ELLER-porten 69 er forbundet med "0"-inngangen på vippen 67.

Fig. 4 viser en utformning av sentralstasjonen. Dennes virke-måte er som folger: Som nevnt ovenfor, bestemmer sentralstasjonens operator (ved sending av tjenesterastere for tillatelse til forbindelse og slutt på slik tillatelse) de tidsintervaller i hvilke veksel-forbindelse er etablert med en gitt terminalstasjon, idet

jhvert tjenesteraster er forskjellig for de forskjellige terminal-stas joner.

I

I

I lopet av hver av disse forbindelser kan operatoren på sentralstasjonen umiddelbart overta sendingen akkurat når det passer ham, eller til slutt gi terminalstasjonen tillatelse til sending av et bi-frekvent ord. I dette tilfelle blir det bi-frekvente ord automatisk gjenstand for en tilbakemelding fra sentralstasjonen, idet denne tilbakemelding i sin tur automatisk fol-ges av sending av en ny sendetillatelse for et bi-frekvent ord, osv. Hvis terminalstasjonen opphorer å sende til tross for at den har sendetillatelse, kan operatoren på sentralstasjonen enten gjenoppta eller ikke gjenoppta sendingen og således videre, inntil han gjor slutt på forbindelsen med den betraktede terminalstasjonen ved å sende en tjenestekode "slutt på sendetillatelse".

For sin interne drift bruker sentralstasjonen et normalisert alfabet, f.eks. ASCII-alfabetet, som omfatter et visst antall "symboler" som oversettes ved hjelp av "sekvenser" av binære signaler.

Til hvert tegn- eller tjenesteraster som kan sendes av sentralstasjonen, er et av disse symboler tilknyttet med dobbel felles-betegnelse ("bi-univoquement"). På den annen side er det selvsagt også dobbelt felles-samsvar mellom de 64 bi-frekvente ord som kan sendes av en terminalstasjon og de 64 rastere som brukes som tilbakemelding av disse 64 bi-frekvente ord.

Sentralstasjonen er vist i fig. 4, og omfatter en sender-mottaker-stasjon 71 hvis LF-utgang er forbundet med en demodulator 72 for bi-frekvente ord, og som omfatter to grupper av utganger 721 og 722, hver omfattende 8 tråder svarende til frekvensene f, til fQ. Et gitt bi-frekvent ord, f. f svarer

te1 3

til påtrykk av de signaler på i tråd i forste gruppe, og den j te tråd i annen gruppe.

De to grupper utganger på demodulatoren 72 er forbundet med

to inngangsgrupper på en dod hukommelse 73 hvis inngangssignaler utgjor anropssignalene, og som i parallell på sin multipel-utgang for hvert mottatt bi-frekvent ord avgir den sekvens av binære signaler som representerer det dertil knyttede symbol Æra det normaliserte alfabet.

i

j • I

Multipelutgangen fra hukommelsen 73 er forbundet med multipel-,inngangen på et apparat 80 for visuell gjengivelse, som ob-serveres av operatoren.

Apparatet 80 mottar fra hukommelsen 73 symboler (i binærdata) som forsyner apparatet med de gjengivelsesinformasjoner og tjenestesignaler som er nodvendige for apparatets arbeide, idet begge sett signaler har sitt utspring i bi-frekvente ord.

En rastergenerator 75, også bestående av en dod hukommelse, mottar på sin multipel-anropsinngang sekvenser av binærsignaler som representerer symboler tilknyttet de rastere som skal sendes, og avgir i rekke for hvert symbol de (N^+ 1)N2bits i rasteret for den tilknyttede tegnkode eller tjenestekode.

Utgangen fra rastergeneratoren 75 er forbundet med modulerings-inngangen på en LF-modulator 74 for FSK (Frequency Shift Keying), hvis utgang er forbundet med modulasjonsinngangen på sender-mottakeren 71.

Multipel-anropsinngangen på rastergeneratoren 75 kan mates selektivt på tre måter ved hjelp av et sett ELLER-porter 76, hver port med tre innganger.

De forste innganger på ELLER-portene, som utgjor multipelinngangen 761, er henholdsvis forbundet med multipel-utgangs-trådene på en tastaturanordning 81, som betjenes av operatoren og som i det antatte normaliserte alfabet avgir de raster-signaler han onsker å sende, som binærsignaler. Dette tastatur brukes til å sette i gang sending av alle rasterene, unn-tatt tilbakemeldingsrasterene og de tjenesterastere som gir tillatelse til sending. De andre innganger på ELLER-portene, som utgjor multipelinngangen 762 på portene 76, er forbundet med utgangen på hukommelsen 73 som påtrykker disse innganger

(som binærsignaler) symbolene for de rastere som skal utgjore tilbakemeldingssignalene. Endelig er de tredje innganger på ELLER-portene 76, som utgjor disses multipelinngang 763, forbundet med utgangen på en anordning 77 som, når den mottar en puls på sin styreinngang, avgir den binære oversettelse av det jsymbol som gjelder sendetillatelse.Denne styre-inngang er for-

bundet med utgangen på en ELLER-port 82 hvis ene forste inngang kan motta en puls ved en manover fra operatorens side. Den annen inngang til ELLER-porten 82 er forbundet med utgangen på en krets som tillater automatisk forsyning av sendetillatelser for et bi-frekvent ord som gis en stasjon så snart den begynner å sende på forste tillatelse som er gitt av operatoren, og dette så lenge den ikke etterkommer en sendetillatelse, eller i unntakelsestilfeller, hvis operatoren ikke indirekte har trukket sendetillatelsen tilbake ved å sende tjenestesignalet "sending slutt" til den betraktede terminalstasjon.

For dette formål omfatter terminalstasjonen en tidsmåler 78, hovedsakelig bestående av monostabile vipper, hvorav den forste trigges av de pulser som mottas fra en hjelpe-utgang 723 på

demodulatoren 72, idet disse pulser markerer slutten på mottakingen av et bi-frekvent ord. Utgangen 782 på tidsmåleren

78 avgir da i lopet av en tid TQ+ et signal som påtrykkes

sende-motta-styreinngangen på sender-mottakeren 71 via en ELLER-port 79, idet dette signal bringer sender-mottakeren i stilling for sending. Tidsintervallet Tq er beregnet slik at det tillater sending av tilbakemeldingssignalet. Ved begynnelsen av tiden T sendes en kort puls fra utgangen 781 på tidsmåleren 78 til ELLER-porten 82, idet tiden T^tillater sending av det tilsvarende tjenesteraster.

Den annen inngang på porten 79 kan, ved operatorens inngripen, motta et signal som bibeholder sender-mottakeren 71 i sende-stilling når operatoren onsker å sende ved hjelp av tastaturet 81.

Videre skal det nedenfor anforte presiseres vedrorende den i forbindelse med fig. 1 til 4 beskrevne anordning.

Hva angår terminalstasjonen, har man hovedsakelig gått ut fra at de for anordningens vekseldrift nodvendige tjenesterastere,

som dekodes av dekoderne 61, 62 og 65 i kretsen 16, så vel som de tjenesterastere som er nodvendige for fjernskriverens drift, blir dekodet i fjernskriverens kretser som synkroniseres ved hjelp av signalet for "slutt-på-tjenesteraster". Det er klart jat normalt kan andre tjenesterastere som brukes til de forskjellige

I

fjernstyringer, sendes av sentralstasjonen, idet disse tjeneste-;rastere dekodes av dekodere så som dekoderne 61, 62 og 65, hvis utgangssignaler dirigeres mot de passende apparater.

Vedrorende sentralstasjonen har man gått ut fra at de mottatte bi-frekvente ord tolker et tegn som skal gjengis av anordningen 80 eller en manover som er nodvendig for dette apparats funk-sjonering og påtrykkes dette i form av normaliserte binære symboler.

I dette tilfelle vil et bi-frekvent ord for et tegn, brukt som tilbakemeldingssignal, foranledige et tegnraster som på terminalstasjonens fjernskriver styrer banen for det tegn som er blitt sendt av terminalstasjonen, eller et raster som, hvis

det eksisterer (hvilket normalt er tilfelle), styrer den tilsvarende manover for terminalstasjonens fjernskriver.

Såfremt denne manover ikke hadde noe motstykke, ville den kunstig bli tilknyttet et annet motstykke, f.eks. tegnet opp ifolge en spesiell skrivemåte tolket av et tilbakemeldingssignal bestående av et tegnraster.

Selvsagt kan bi-frekvente ord sendes i en annen hensikt enn styring av apparatet 80 for visuell gjengivelse, for eksempel fjernstyring av et annet bruker-apparat for bi-frekvente ord som dekoder det eller de normaliserte symboler som vedrorer apparatet.

Terminalstasjonenes apparat for visuell gjengivelse kan være et annet apparat enn en fjernskriver, hvor gjengivelsen kan styres av binære signaler, idet de to visuelt forskjellige tilstander f.eks. kan oppnås ved optiske prosesser.

Endelig har man antatt at en operator er til stede på hver stasjon. Oppfinnelsen er allikevel også anvendelig innenfor rammen av en stasjon hvor operatoren erstattes av passende mikro-ordnere.

Claims (7)

1.A nordning for tosidig elektrisk eller radio-elektrisk overforing mellom en sentralstasjon og et visst antall terminalstasjoner, hvor terminaistasjonene henholdsvis er utstyrt med apparater for visuell gjengivelse, i hvilke rammen, kalt enhetsramme, for gjengivelse av en visuell enhet, kalt "tegn", består av N1*N2 felter fordelt på N, kolonner og N2 linjer, idet N-^ og N2 > 1, idet hvert felt kan innta to visuelt forskjellige tilstander som funksjon av det tegn som skal gjengis, karakterisert ved at overf bringene fra sentralstasjonen til terminaistasjonene foregår ved hjelp av rastere med(N^ + 1) grupper på N2 bits, hvor visse rastere, kalt "tegn"-koderastere, består av et på forhånd bestemt, forste prefiks, kalt tegnprefiks, på N2 bits, fulgt av N-^ grupper på N2 bits som representerer de tilstander som skal gis feltene i en enhetsramme for gjengivelse av et tegn, idet de andre rastere, kalt "tjeneste"-koderastere, brukes for anrop og forskjellige fjernstyringer, omfattende et annet på forhånd bestemt prefiks, kalt "tjeneste"-prefiks, på N2 bits, og at N1*N2 ^its mec^ overflod avgir tjenestemeldingen.

2. Overforingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de meldinger som sendes av terminaistasjonene, overfores i form av korte enhetsmeldinger som kan anta et begrenset antall (N) forskjellige former, hvorav noen utgjor en del av en lenger melding og andre utgjor meldinger som er sammentrengt ifolge en kode, og at anordningen på sentralstasjonen omfatter automatiske overforingsmidler for et tilbakemeldingssignal for hver mottatt enhetsmelding, og idet nevnte rastere også brukes som tilbakemeldingssignaler, idet N på forhånd bestemte rastere henholdsvis er tilknyttet de N former av enhetsmeldingene.

3. Overforingsanordning som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at, idet N2 bits er tilstrekkelig til utvetydig å karakterisere tjenestemeldingene, gjentar de siste grupper i hvert tjenesteraster samme gruppe på N2 bits som karakteriserer den tjenestemelding som skal sen-|des, og at, idet N er et oddetall, kodingen i terminal- stasjonene av tjenesterasterene utfores ved en flertallsav-gjørelse som bruker de N, gjentakelser av hver bit i den gruppe på N2 bits som karakteriserer tjenestemeldingen.

4. Overforingsanordning som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at, idet N, bits er tilstrekkelig til utvetydig å karakterisere alle tjenestemeldingene, gjentas hver av de 1SL bits som karakteriserer den tjenestemelding som skal sendes, N2 ganger på rad i de N, siste grupper av et tjenesteraster.

5. Overforingsanordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at, idet tegn- og tjeneste-prefiksene ikke er utelukket fra de suksessive grupper på N2 bits, kan de innbefattes i de N^* N2 siste bits i rasterene, idet deteks jonsanordningen for disse prefikser, i terminai stasjonene, omfatter midler som hindrer feilaktig deteksjon av et prefiks mellom deteksjonen av et prefiks og slutten på et raster.

6. Overforingsanordning som angitt i et av kravene 2-5, karakterisert ved at den arbeider i vekseldrift og på sentralstasjonen omfatter midler for automatisk gjenutsending av en ny sendetillatelse etter mottakelse av en enhetsmelding fra en terminalstasjon, og sending av et tilsvarende tilbakemeldingssignal.

7. Overforingsanordning som angitt i et av kravene 2-6, karakterisert ved at hver enhetsmelding består av et svingningstog som etter tur oppviser to frekvenser valgt blant en gruppe av på forhånd bestemte frekvenser.