NO750384L - - Google Patents

Description

Anordning for å rette en avbildning ay en informasjonsstruktur på en omformer.

Oppfinnelsen angår en anordning for å rette en avbildning a<y>en informasjonsstruktur sram er anordnet på eller.i en hovedsakelig flat opptegningsbærer, på en omformer ved hjelp av et optisk element, omfattende en lyskilde som via det optiske element og opptegningsbæreren kaster lys på en lysfølsom detektor som er forbundet med en styreinnretning som styrer det optiske element.

En slik anordning er bl.a. kjent fra nederlandsk patent-søknad 7.3Q5.517 hvor en lysstråle i noe avstand fra og parallelt med den optiske aksé for det optiske element projiseres på dette element, avbøyés i dette og reflekteres av informasjonsbæreren og via det optiske, element å avbildes igjen på et plan som svarer til det ønskede avbildningsplan på informasjonsstrukturen, i hvilket påan er anordnet en lys.følsom detektor som består av to lysføl-somme elementer som er atskilt med en smal spalte. Hvis avbildningen av. informasjonsstrukturen opptrer i det Ønskede avbildningsplan, blir den eeflekterte stråle avbildet i den smale spalte mellom de to lysfølsomme elementer og elementene leverer samme signal. Hvis informasjonsstrukturen er for nær det optiske element, vil avbildningen åv informasjonsstrukturen befinne seg foran det ønskede avbildningsplan og den reflekterte lysstråle vil. falle på siden av spalten, slik at det ene lysfølsomme element mottar mere lys og dermed avgir et sterkere signal enn det andre element, og derved blir styreinnretningen virksom og det optiske element som i fore-liggende element består av en enkelt linse beveges så langt fra

informasjonsstrukturen at avbildningen av denne blir riktig plassert. I det tilfellet at informasjonsstrukturen er for langt fra det optiske element, vil dette beveges mot informasjonsstrukturen.

Det siste er tilfelle f.eks. når man anbringer en oppteg ningsbærer, f.eks. en videoplate på et gj engi ve Ises apparat... Det optiske element er da trukket tilbake så langt at opptegningsbæreren ikke kan komme i kontakt, med elementet når opptegningsbæreren anbringes, slik at ødeleggelse av opptegningsbæreren unngås.

Den ønskede avstand mellom det optiske eleisent og opptegningsbæreren er imidlertid så liten ( i størrelsesorden 250^u)og under innstillingen er hevegelseshatigheten så stor at det optiske element kan beveges3å langt ut over den Ønskede stilling at Ødeleggelse av opptegningsbæreren ikke kan utelukkes.

Hensikten mdd oppfinnelsen er å unngå denne ulempe.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det optiske element er forbundet med en innretning som leverer et signal som er et mål for det optiske elements bevegelseshastighet, og at utgangen fra denne innretning er forbundet med inngangen i styreinnretningen.

Denne hastighet kan detekteres på forskjellige måter, f.eks. ved å måle variasjonen av kapasiteten mellom to overfor, hverandre liggende metallplater.

En fordelaktig utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen går ut, på at den består av en taehometergeneratorspole. Denne spole kan;være anbragt rundt det optiske element på ganske enkel måte og kan samvirke med et magnetisk system som er anbragt i et hus i hvilket det optiske element er bevegelig anordnet. Spenningen som induseres i spolen er da proporsjonal med hastigheten som det optiske element beveges med.

Med fordel kan det mellom anordningen og den andre inngang iBtyreinnretningen være anordnet en terskelkrets som leverer et utgangssignal når spenningen sam følge av hastigheten overskrider en bestemt verdi.

Ved å tilføre denne spenning til styreforsterkeren på sådan, måte at spenningen motvirker en økning av forsterkningen eller også bevirker en minskning, blir hastigheten av det optiske element begrenset til en slik verdi, at styreinnretningen er I stand til tilstrekkelig å bremse elementet når det riktige punkt er nådd. Naturligvis er det mulig å velge terskelverdien symmetrisk i forhold til retningen av hastigheten. Dette er å foretrekke i det tilfellet at informasjonsstrukturen er anbragt på den side av opptegningsbæreren som vender mot det optiske element. Hvis informa-, sjonsstrukturen imidlertid er anordnet på deri andre side og av-

lesningsstrålen passerer opptegningsbærerens materiale for å reflekteres fra den andre side, eller hvis et annet lysgjennom-trengelig materiale befinner seg mellom den optiske struktur og elementet, f.eks. en flekk på den side som vender mot det optiske element, vil dette reagere hurtig på dette materialet, hvilket er uønsket. I dette tilfellet er det å foretrekke at det optiske element beveges bort fra informasjonsstrukturen og hastigheten re-duseres dvs. terskelverdien senkes.

Det er derfor ifølge oppfinnelsen fordelaktig å velge terskelverdien asymmetrisk i forhold til hastighetsretningen, slik at innvirkningen av hastig heten i en retning er forskjellig fra den annen retning.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under hen-visning til tegningene. Fig- 1 viser skjematisk hvorledes en endring av stillingen ay det optiske element påvirker strålebanen. Fig. 2 viser et blokkskjema for en styreinnretning hvor terskelverdien for en terskelkrets er symmetrisk i forhold til hastighetsretningen.

Fig. 3 viser det samme for asymmetrisk terskelverdi.

Fig. 4 viser en kurve for styrespenning og strøm i

styreforsterkeren3om funksjon av forskyvningen.

Fig. 1 viser en lysstråle 1 som projiseres på det optiske element L parallelt med dets optiske akse 0-0<*>og brytes i det optiske element og reflekteres tilbake fra opptegningsbæreren R via det optiske element L til en avbildning i planet A?A'. På sin vei til det optiske element L passerer lysstrålen en spalte S

som skiller to lysfølsomme elementer og L2som ligger iav-bildningsplanet A-A'. Når opptegningsbæreren befinner seg i riktig avstand d fra det optiske element L, er strålebanen antydet med ubrutte linjer. I det tilfellet vil avbildningen a<y>lysstrålen falle sammen med spalten S. Når anrstanden fra det optiske element L til opptegningsbæreren R er større enn den ønskede avstand, f .eks. d^, vil strålebanen rsvære som antydet med strek-prikkede linjer og avbildningen av strålen befinner seg foran avbildningsplanet A-A», hvilket betyr at det lysfølsomme element Lj mottar mere. lys enn det lysfølsomme element L2, slik at det lys-følsomme element leverer en større spenning og har lavere motstand; enn; det lysfølsomme element 1^. Når avstanden fra opptegnings- . bæreren er mindre enn den ønskede avstand, f.eks. dg, avbildes lysstrålen bak avbildningsplanet A-A* som antydet med sbrekede linjer, og det lysfølsomme element L0 mottar mere lys enn det lys-følsomme element L^, slik at elementet I>2 leverer en større spenning og har mindre motstand enn elementet L^.

Pig. 2 viser en styreinnretning som består av en styre-sløyfe som inneholder en differehsialforaterker D som tilføres spenning både fra det lysfølsomme element h^og spenning fra det lysfølsomme element L2. Utgangsspenningen frå differensialforsterker-en D tilføres en styreforsterker A2som driver en spole som er forbundet med det optiske element L. Spolen er anordnet i et konstant magnetfelt og vil bli beveget når strømmen passerer spolen. Styresløyfen styrer således det optiske element L i avhengighet av posisjonsavvikelsen. Utgangsspenningen fra atachoraetergenerator-spolen T som består av en spole som er anordnet rundt og forbundet med det optiske, element L og som fortrinnsvis .er anbragt på samme spoleform som spolen S^, leverer en spenning som er et mål for hastigheten av det optiske element L og tilføres via en forsterker A^til en serieforbindeIse av to identiske motsatt forbundne zenerr-dioder Z^^og Z2 som danner en terskelkrets Dr hvis terskelverdi er symmetrisk i forhold til hastighetsretningen. Utgangsspenningen

fra serieforbindelsen av de to zenerdioder Z^ og Z2 tilføres en

. inngang i styreforsterkeren A^ som tilveiebringer forsyningen av det optiske element L og denne utgangsspenning er motsatt spenningen som opptrer som ét resultat av posisjonsavvikelsen og som

tilveiebringer forskyvning av spolen S^*På denne måte blir hastigheten begrenset til en bestemt verdi.

Fig. 4 viser det relative forhold mellom strømmen I gjennom spolen på det optiske element L og forskyvningen Ad av det optiske element L i forhold til posisjonen av opptegningsbæreren R i ønsket avstand fra det optiske element L.

Den ubrutte linje viser forholdet i tilfelle av bare posisjonsstyring.

Når: en opptegningsbærer anbringes på et gjengivelses-apparat, vil det optiske element L bli forskjøvet et stykke Ad på ca. 3 mm fra opptegningsbæreren. Etter innkopling av gjengivelse dvs. innkopling av styreinnretningen, flyter strømmen I gjennom spolen slik at det optiske element L beveges til et maksimum hvoretter bevegelsen avtar hovedsakelig lineært og snues så igjen og øker innenfor et område EF. Dette område er f.eks.

♦ 100 ,u for en videoplate. Da aksellerasjonen er proporsjonal med strømmen, vil hastigheten øke og ved nådd ønsket posisjon er

hastigheten så stor at det optiske element L i området GF ikke lenger kan bremses tilstrekkelig og opptegningsbæreren R be-

røres og eventuelt ødelegges.

Når hastighetsstyring anvendes, avtar strømmen gjennom3polen S.^ til en verdi null straks terskelverdien for hastigheten er nådd, slik at hastigheten begrenses til en slik verdi at det optiske element kan bremses hurtig nok etter passeringen av punktet G.

Hvis informasjonsstrukturen er anordnet på den 3ide av opptegningsbæreren R som vender fra det optiske element L kan f.eks. en flekk-på den andre side gjøre seg gjeldende. Dette er uønsket og kan unngås ved at styrehastigheten i den nevnte retning gjøres så liten at den ikke kan følge eti slik plutselig variasjon

i den nevnte retning.

Dette kan også oppnås ved anordningen på fig. 2 ved å velge forskjellige zenerspenninger for zenerdiodene. Z^ og Z2.

Fig. 3 viser en lignende styreinnretning hvor det er anordnet en annen terskelkrets. Denne består av to differensialfor.^

sterkere A^og hvis forsterkning kan innstilles hver for seg ved hjelp av variable motstander R^Og R2.

De to forsterkere JR^og A^er ikké symmetriske i forhold til jord, slik at A^virker bare i det tilfellet at avvikelsen av hastigheten av det optiske element L går i en retning, og A^ i det tilfellet at avvikelsen av hastigheten går i den andre retning,

slik at enten dioden D^ eller dioden D2 er ledende. Strømmen gjennom diodene bestemmes av spenningen på styre©lekferoden i

en felteffekttransistor PET som er forbundet parallelt med motstanden Rj som bestemmer forsterkningen i forsterkeren A2. Ved økning av Bpenningen på styreelektroden vil motstanden mellom kilde- og avledningselektroden•i felteffekttransistoren FET avta og dermed vil forsterkningen i forsterkeren A2©g dermed strømmen

I gjennom spolen S^avta.

Ved hjelp av denne terskelkret3 kan forsterkningsfaktoren i de to forsterkere A^ og A^ innstilles hver for seg til vilkårlig verdi, slik at-det er mulig ved hjelp av kretsen å oppnå både,en symmetrisk og en asymmetrisk terskelverdi som kan varieres kontinuerlig.

Claims (5)

1. Anordning for å rette en avbildning av en informasjonsstruktur som er anordnet på eller i en hovedsaklig flat opptegningsbærer, på en omformer ved hjelp av et optisk element, omfattende en lyskilde som via det optiske element eg opptegningsbæreren kaster lys på en lysfølsom detektor som er forbundet med en styreinnretning som styrer det optiske element, k a r a k terisert ved at det optiske element er forbundet med en innretning som leverer et signal som er et mål for det optiske elements bevegelseshastighet, og at utgangenfra denne innretning er forbundet med inngangen i styreinnretnin <g> en.

2.. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av en tachometergeneratorspole.

3.. Anordning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det mellom anordningen og den andre inngang i styreinnretningen er anordnet en térskelkrets som leverer et utgangssignal når spenningen som følge av hastigheten overskrider en bestemt verdi. k..

Anordning ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at terskelkretsens terskelverdi er symmetrisk i forhold til hastighetsretnihgen.

5. Anordning ifølge kravene 1-^3, karakterisert ved at terskelkretsens terskelverdi- er.asymmetrisk i forhold til hastighetsretningen.