NO750548L - - Google Patents

Description

Projeksjonsapparat, særlig for visning av diapositiver, med koblet dobbeltprojeksjon ved billedskifte.

Foreliggende, oppfinnelse angår et proj eks j onsappa-rat for visning av diapositiver hvor man kan joppnå" koblet billed'-overgang, det vil si tilsynekomst av eTf^anfmensmeTlTe"t overgangsbilde mens det nye.bilde tiltar-i styrke mens det foregående avtar og blir borte.

Til denne virkning oppnås vanligvis ved hjelp av

to projektorer som hver er forsynt med en lampe, en samlelinse og et objektiv, samt en synkroniseringsanordning som gjør det mulig å senke progressivt lysstyrken for det ene bilde ned mot null og progressivt forsterke lysstyrken for det neste bilde til normal lysstyrke slik at summen av lysstyrkene er konstant.

Et slikt kjent system har forskjellige ulemper.

For det første tar apparatene stor plass, minst det dobbelte av et vanlig projeksjonsapparat. Dessuten er prisen relativt høy fordi det kreves to optiske apparater som må ha høy kvalitet på grunn av de store krav som de amatører stiller som interes-serer seg for denne teknikk. Endelig er sammenstillingen av apparatene iniviklet og langvarig.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe disse uheldige trekk.

I henhold til oppfinnelsen omfatter det foreliggende apparat, i samme kasse, en enkelt lyskilde med samlelinse og et enkelt objektiv viss optiske akser er forskøvet i forhold til hverandre, to føringer for projiserbare bilder, to elementer med totalref leks jon og to speil med variable refleksjon som slipper igjennom ikke-reflektert lys, anordnet i 45° vinkel og parallelle med hverandre, i de optiske akser. Nevnte første speil er anbragt i den første optiske akse mellom det første element med totalrefleksjon og samlelinsen, og det andre speilet er anbragt i samme optiske akse mellom det andre element med to talrefleksjon og objektivet, hvor det første speilet står overfor det andre element med totalrefleksjon og det andre speilet står overfor det første element med totalrefleksjon. slik at lysbunten som utsendes av lyskilden vil komme frem til objektivet idet den, separat eller tilsammen, to.sett-formede lys-verer som~har felles optiskncbndensatorlinse-akse og objektiv-akse, men som skiller seg fra hverandre i to parallelle refleksjons-akser for de to elementer med totalref leksjon, de to speil er innbyrdes bevegelige slik at i hver stilling er summen av deres refleksjons^evne omtrent lik 1 og følgelig lysmengden som går gjennom den ene refleksjonen-het lik den reflekterte lysmengde fra den andre, og føringene for de projiserte bilder (diapositivene) er sentrert lodrett på de to sett-formede lys-veier slik at deres respektive avstander fra objektivet er like.

I henhold til en utførelse er nevnte billedføring-er sentrert lodrett på de optiske akser respektivt fra linsen og objektivet mellom speilet og totalreflektoren.

Ifølge en annen utførelse som er særlig gunstig

er den første føringen sentrert lodrett på refleksjonsaksen fra første totalrefleksjon-element mellom første element og det andre speilet mens den andre lysbilledføring er sentert lodrett på den optiske aksen for objektivet mellom det andre totalrefleksjonselement og det andre speilet.

I begge tilfelle kan hvert speil bestå av en transparent plate påført en reflekterende stoff som er fordelt slik at tettheten avtar fra en totalreflekterende sone og ned til 0 refleksjon.

De to speil er forbundet med en bevegelsesanordning som innfører i den ene optiske aksen den totalref lektere-ende sone av speilet og i den andre optiske aksen en fullstendig transparent sone gjennom det andre speilet, hvilke speil styres slik at den reflekterende overflate i en mellomliggende--• speil-sone som innføres i den optiske akse er lik den transparente overflate for den mellomliggende sone på det andre speilet som samtidig innføres av samme bevegelsesorgan i den andre optiske aksen.

Forskjellige andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse, i forbindelse

med de vedlagte ," > ikke begrensende tegninger, hvor:

fig. 1 viser et skjema hvor man ser lysgjennom-gangen gjennom en projektor 1 og til den første utførelsen av oppfinnelsen,

fig. 2 viser et lysgjennomgangsskjerna analogt

med fig. 1, som benytter en annen optisk ordning av element-■ ene,

fig. 3 viser en første utførelse av nevnte speil og bevegelses-organ for bevegelse av speilene og

fig. 4 viser analogt med fig. 3 en annen utførelse av speilene og en tilhørende, spesiell bevegelsesanordning.

Som det-klart fremgår av fig. 1 omfatter projek-sjonsapparatet en kasse 1 en lampe 2 og samlelinse 3 med varme-filter, som er sentrert i en optisk akse 4. Apparaturen omfatter videre et objektiv 5 i en optisk akse 6 parallell med førstnevnte.

Kassen 1 omfatter videre billedføringer 7 og 8 for innføring av diapositiver 9 og 10 som skal projiseres etter hverandre på en skjerm ellen.matglass ved koblet billed-skifte.

Et speil 11 med variabel refleksjonsevne, som slipper igjennom ikke-reflektert lys, er anordnet i 45° vinkel i den optiske aksen 4 ved samlelinsen 3.'På denne måten kan det parallelle lysknippe fra linsen: - gå gjennom speilet 11 langs den optiske aksen 4 mot diapositivet 9,

og/eller reflekteres på speilet 11 og gå langs den lodrette aksen 12 og videre over i den optiske aksen 6.

Et totalrefleksjons-element 13 (speil, prisme eller annet) er festet i kassen 1 parallelt med speilet 11 og i skjæringspunktet mellom aksene 6 og 12. Det reflekterte lyset fra speilet 11 sendes således av elementet 13 langs den optis-k ke aksen 6 gjennom diapositivet 10.

Et annet totalrefleksjons-element 14 er festet i kassen 1 parallelt med speilet 11 i den optiske aksen 4 i nærheten av diapositivet 9 og vendt mot det første speilet. Lyset fra diapositivet sendes således av elementet 14 langs den derpå perpendikulære aksen 15 og krysser den optiske aksen 6.

På lignende måte vil et annet speil 16 med variabel refelksjon sl?ppe igjennom ikke-reflektert lys og er mon tert parallelt med speilet 11 og i kryssningen mellom aksene 6 og 15. Pa denne måten vil - lysbunten fra diapositivet 10 gå gjennom speilet 11 og inn mot objektivet 5 og - lysbunten fra diapositivet 9 sendes av reflek-sjonselementet 14 mot.speilet 16 hvor lyset reflekteres mot objektivet 5.

Billedføringene 7 'Og 8 er anordnet slik at diapositivene 9 og 10 kan fremføres i en ladeboks for diapositiver og er sentrert når de er satt inn på plass i de optiske akser 4 og 6 lodrett på disse. Det er videre nødvendig at objektivet 5 tegner skarpt for begge diapositiver, for dette formål er billedføringene 7 og 8 plassert slik at middel-avstanden som lyset tilbakelegger fra diapositivene til objektivet 5 er den samme, med andre ord at avstanden abe er lik avstanden dc.

Som allerede nevnt vil speilene 11 og 16 med variabel ref leks j onsevne slippe igj enom ikke-ref lektert ly.s . Det dreier seg altså om spesielle speil som er utformet- slik at summen av lysmengden som reflekteres og slippes igjenom i det vesentlige er lik den innfallende lysmengde dvs. at lysmengden som reflekteres gjennom en sone.av speilet er for-skjellig fra lysmengden som reflekteres fra nabosonen.

Hvis under disse forhold speilet 11 forskyves i sitt plan som ligger 45° på den optiske aksen 4 slik at det

inn i denne aksen kommer soner med større refleksjonsevne vil lysmengden som går inn mot diapositivet 9 bli mindre mens lysmengden som går inn mot diapositivet 10 øker, og hvis speilet 16 forskyves i planet 45° slik at det'innføres i den optiske

akse soner med sinkende refleksjonsevne, i samme forhold, vil heleelysmengden som kommer inn mot diapositivet 9 og hele lysmengden som kommer inn mot diapositivet 10 falle inn mot objektivet 5 ved respektivt refleksjon og transparens. Hvis nå -lyseffekten fra lampen 2 er konstant, vil total-lyseffekten fra de to parallellbelyste bilder sammenlagt ikke variere vesentlig, men lyset fra bildet i diapositiven 9 vil minske mens lyskraften fra diapositivet 10 øker, med andre ord vil det første bilde mørkne og forsvinne mens det andre bilde vil bli lysere og fremtre med full styrke slik at man får en lys-

styrke-kobling.

I den variant som er vist på fig. 2 gjenfinnes de samme bestanddeler i det optiske system og den relative plas-sering er identisk bortsett fra lysbilledføringene 7 og 8 for diapositivene 9 og 10.

Føringen 8 går gjennon den optiske aksen 6 for objektivet 5 mellom elemtentet 13 og speilet 16, men avstanden til sistnevnte er redusert tiloet minimum slik at man blant alle de objektiver som kan innsettes også kan velge et objektiv med normal eller kort brennvidde, hvilket ikke er mulig i foregående'tilfelle av geometriske grunner; føringen 7 går gjennom refleksjonsaksen 15 mellom elementet 14 og 16 og avstanden til sistnevnte er lik avstanden til føringen 8 fra speilet 16.

I denne utførelsen består samlelinsen 3 av tre enkeltlinser hvorav to 3a og 3b er innsatt i en regulerbar fatning i kassen 1; to identiske linser 3c og 3d er montert i den optiske akse 6 mellom elementet 13 og føringen 8, respektivt i refleksjonsaksen 15 mellom elementet 14 og før-ingen 7 slik at disse linser i hver sin lysvei danner det tredje element i kondensatorlinsen.

Uavhengig av det optiske detalj-system (fig. 1 og 2) kan bevegelsessystemet for bevegelse av de to speilene 11 og 16 skje på flere måter.

I henhold til den utførelse som er vist på fig. 3 . er -hvert speil en optisk glass-skive med perfekt polerte, parallelle faiter. På eneav sidene er det påtrykket et gitterverk med en dekninstetthet som øker fra den ene enden til den andre på skiven. De påtrykte partier svarer til den over-flaten som skal holde seg transparent mens de~ikke-påtrykte partier gir den reflekterende overflate. Deretter blir et refleksjonssjikt (av aluminium, sølv eller annét materiale) påsatt f.eks. i vakuum, på dette gitterverk som deretter fjernes f.eks. ved kjemisk utløsning.

Som følge av denne behandling har hver skive i den ene enden en fullstendig reflekterende sone 17 og den fullstendig transparente sone 18 svarer da til den -andre enden av skiven, som er uten reflekterende belegg eller svarer til at skiven trekkes helt ut av lysbunten. Mellom sonene 17 og 18 fremkommer mellomsorier. som er mindre og mindre reflekterende og mer og mer transparente.

Bevegelsessystemet for disse skivene er av-typen tannhjul-tannstang.- I det eksempel som er vist på fig. 3, er skivene 11 og 16 identiske og er ordnet.på samme måten, med i sonene 17 nedover. I dette tilfelle må de beveges i motsatt retning og for dette formål er de innlagt i glidespor i kassen 1 idet glidesporene er festet til tannstenger 20, 21 i inngrep med tannhjul 22, 23 som beveger seg om samme drivaksel

24 i plan som ikke forstyrrer føringen av skivene.

Naturligvis kan skivene 11 og 16- anordnes slik at den ene har sonen 17 nedover og den andre har sonen 17 oppover. I dette tilfelle må de forskyves synkront i samme retning f. eks. ved hjelp av en knapp, snor, kam eller annet system.

Ifølge en annen utførelse som er vist på fig. 4

er hvert speil utformet som en optisk skive med perfekt polerte og parallelle felter; skiven har en totalreflekterende sone 25 og en fullstendig transparent sone 26 som nabosoner og mellom disse soner 27 med progressivt avtagende refleksjon, disse soner er dannet som krumme trapeser og ved på-trykking av deknings-gitteret før avsetning av det reflekterende sjikt må dekningstettheten avpasses slik at man får jevn dekning over hele sonen.

Skivene som er sikrulære som vist er montert i speilenes skråplan og dreibare.omkring aksene 28 og 29 i kassen 1. Bevegelsesorganet kan bestå av tannhjul 30 31 som er-festet til skiveomkretsen og går i inngrep med drevene 32, 33 på samme drivaksel 34. ■ Forutsatt at skivene dreier seg i samme retning må anordningen av sonene 25 til 27 være symet-risk.

Hvis skivene er identiske, kan samme drivssystem benyttes hvis drevet 32 gårrdirekte i inngrep med kransen 30, og drevet 33 går i inngrep via et vendetannhjul med kransen 31, eller aksene 28, 29 er ordnet på samme siden (til venstre eller høyere for de optiske akser 4,66.

Kassen 1 inneholder en skillevegg 35 som isolerer optisk lysbuntene gjennom diapositivene 9>10, men gir plass for bevegelsesorganet for skivene.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste utfør- eiser idet man kan innføre forskjellige modifikasjoner uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Projeksjonsapparatj særlig for visning av diapositiver, med koblet dobbeltproj eks j on, karakterisert ved at det omfatter: - i samme kasse en enkelt lyskilde med samlelinse og ~et~enkeTt~ob jekt i v, med • innbyrdes forskøvne optiske akser, - to føringer for lysbilder, - to elementer med totalrefleksjon og to speil med variabel refleksjon som slipper igjennom ikke-reflektert lys og er anordnet 45° på de optiske akser, parallelt med hverandre, - det første speilet er anordnet i første optiske akse mellom det første totalrefleksjonselement og samlelinsen og-på lignende måte det andre speilet er anordnet i den samme optiske akse mellom det andre totalreflekterende element og objektivet, hvor første speil står overfor det andre totalreflekterende element og den andre speilet står overfor det første totalreflekterende element, slik at lysbunten fra lyskilden kommer inn mot objektivet etter å ha passert den ene eller begge av to sett-formede optiske baner med felles optisk akse fra samlelinsen og mot objektivet, men med for-skjellig optisk akse for parallelle refleksjons-akser fra de to totalreflekterende elementer, - nevnte to speil er innbyrdes bevegelige på en slik måte at i alle stillinger er summen av deres refleksjonsevne i det vesentlige lik 1 og følgelig lysmengden som går gjennom det ene er lik lysmengden som reflekteres fra det andre, - billedføringene for lysbildene er sentrert perpendikulært på de to nevnte sett-formede lysbaner slik at deres respektive avstander til objektivet er like store.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte billedføringer er sentrert perpendikulært på de optiske akser respektivt gjennom samlelinsen og objektivet, mellom speilet og det totalreflekterende.element.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at første billedføring er sentert perpendi- ' kulært på refleksjonsaksen gjennom første totalreflekterende element, mellom det første elementet og det andre speilet mens den andre billedføringen er sentrert perpendikulært på den optiske aksen for objektivet mellom det andre totalreflekterende element og det andre speilet.

4. Apparatur som angitt ifølge kravene l-3} k a r akte ri s-e rt ved at begge speilene består av en transparent skive påført et reflekterende belegg fordelt slik at tettheten synker fra fullreflekterende sone og til null refleksjon.

5. Apparatur som angitt ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at de to speilene er forbundet, med et bevegelsesorgan som innfører i den ene optiske aksen det ene speilets totalreflekterende sone og i den andre optiske aksen det andre speilets fulltransparente sone, hvilke speil styres slik at refleksjonsflaten i en mellomliggende speilsone som innføres i den optiske aksen, er lik den transparente flate for den mellomliggende sone for det andre speilet som innføres samtidig av bevegelsesorganet i den andre optiske aksen.