NO751157L - - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE VED FREMSTILLING AV TERAPEUTISK AKTIVE 1-FTALAZON-DERIVATER.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av nye, farmasoytisk verdifulle 1-ftalazonderivater. Mer spesielt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et 1-ftalazon-derivat med den generelle formel I

Fremgangsmåten for fremstilling av 1-ftalazon-derivatet med formelen (I) karakteriseres ved at

(a) en forbindelse med den generelle formel II

hvori R betyr en acylgruppe, fortrinnsvis en acetyl-, propyl- eller benzoyl-gruppe, får reagere med isobutylen i nærvær av en katalysator, og deretter hydrolyseres det erholdte produkt med den generelle formel III

hvori R har den foran angitte betydning, .

til forbindelsen med formel (I), eller

(b) en forbindelse med den generelle formel (II) omdannes til en forbindelse med den generelle formel II<1>

hvori R har den foran angitte betydning og X betyr et halogenatom,

og reagerer med tert.-butanol i nærvær av en katalysator, og deretter hydrolyseres det erholdte produkt med formel (II) til forbindelsen med formel (I).

Ifolge belgisk patent nr. 787.139 har det blitt funnet at alkoksykarbonyl-4-hydr.oksymetyl-l-ftalazonene har verdifulle virkninger ved behandlingen av blodninger, trombose og åreforkalkning. Senere undersokninger av det metaboliske forlop hos dyr og kliniske forsok med 7-etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon åpenbarte at forbindelsen, når den ble

administrert til dyr eller mennesker, metaboliserte til den tilsvarende 7-karboksyl-forbindelsen, med det resultat at

Hl varigheten av den biologiske virkningen til forbindelsen er

relativt kort. Videre har det blitt funnet at tert.-butoksy-

j karbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon er motstandsdyktig overfor den metaboliske degradasjon og har forlengede biologiske virkninger, sammenlignet med de tilsvarende rett-kjedete alkoksy-karbonyl-forbindelser.

Tert.-butoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon-derivåtet

kan fremstilles ved reaksjonen som er beskrevet i den forannevnte beskrivelse, hvilken skjematisk kan angis som folger:

I henhold til denne fremstillingsmåte forestres karboksyl-gruppen i 4-stillingen, som skal omdannes til hydroksymetyl-gruppen til en tert.-butoksykarbonylgruppe, som deretter

splittes av. Under hensyntagen til det faktum at den kommersi-elle fremstillingen av tert.-butyl-esterne er komplisert og

kostbar, så er fremgangsmåten, beskrevet i forannevnte belgiske patent, kommersielt ufordelaktig med hensyn til fremstillingen i overensstemmelse med det foran angitte skjema (I).

Vi har funnet at forbindelsen med formel (I) kan fremstilles kommersielt mer fordelaktig enn tidligere kjent, ved at man forst fremstiller etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon ved prosessen som er beskrevet i forannevnte belgiske patent, deretter hydrolyserer og acetylerer den for å danne en forbindelse med formel (II) eller (II<1>), og så omdanner den til sin tertiære butylester ved fremgangsmåten ifolge nærværende oppfinnelse.

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse ble funnet å

være hoy-aktive ved forhindring av åreforkalkning og ved inhibering av kolesterol-avleiring i arterie-veggene ved forsok med åreforkalkning, indusert ved kolesterol-matning. Deres aktivitet er ca. tre ganger hoyere enn for det tilsvarende etoksykarbonyl-derivat.Nærværende forbindelser forhindrer også okningen av koaguleringsevnen og trombosefaren hos blod som er indusert med kolesterol eller adrenalin. Aktiviteten er i dette tilfelle ca. fem ganger storre enn hos det tilsvarende etoksykarbonylderivat. Det vil si at nærværende forbindelser mer effektivt forhindrer en nedsettelse av tiden for klumpedannelse i blodet, såvel som den forsterkende effekt .av.adenosin-difosfat-indusert blodplate-aggregering hos mennesker.

Videre ble nærværende forbindelser funnet . å være virksomme til å senke og normalisere for hoyt blodtrykk i forsok med hypertensjon hos spontant hypertensive rotter, mens det tilsvarende etoksykarbonylderivatet ikke har noen betydningsfull virkning på det forhoyede blod-trykk hos rotter. Denne ! aktivitet til nærværende forbindelser kan være forbundet med

I deres inhibitoriske effekt på cyklisk AMP-fosfodiesterase, hvilket er eksemplifisert ved "Biologiske forsok".

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse er således anvendbare for behandling av hypertensive sykdommer, åreforkalkning-og trombose-sykdommer. De er også potensielt anvendbare for behandling av sykdommer som skyldes misd~av cyklisk AMP, såsom, cancer j mentale og nevrologiske uregelmessigheter, hormonelle forstyrrelser og hjertefeil.

Utgangsforbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse kan fremstilles fra forbindelsene som er beskrevet i

belgisk patent nr. 787.139. F.eks. gir hydrolyse av 7-etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon, som er beskrevet i forannevnte beskrivelse, og etterfølgende acylering med et acylanhydrid eller acylklorid ved en kjent metode, et 4-acyloksymetyl-7-karboksyl-l-ftalazon som tilsvarer forbindelsen med formel (II). En fordelaktig acylgruppe med formel (II) er en acetylgruppe.

I en utforelsesform av fremgangsmåte (a) ifolge oppfinnelsen kan reaksjonen mellom forbindelsen med formel (II) og isobutylen utfores i nærvær av et opplosningsmiddel, som f.eks. dioksan eller tetrahydrofuran. Isobutylen anvendes fortrinnsvis i en overekvimolekylær mengde, og konsentrert svovelsyre anvendes fordelaktig som katalysator for reaksjonen. Reaksjonsblandingen, som fortrinnsvis er plassert i et hoy-trykks-kar eller bomberor, omrores ved en temperatur på 0 - 60°C.

I en utforelsesform av fremgangsmåte (b) ifolge oppfinnelsen, kan reaksjonen mellom forbindelsen med den generelle formel (II') og tert.-butanol utfores i fravær av et opplosningsmiddel, under anvendelse av et overskudd av abs. tert.-butanol. En katalysator eller et dehydrokloreringsmiddel, f.eks. dimetylanilin, dietylanilin, pyridin, kollidin eller magnesium kan med fordel tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonen utfores fortrinnsvis ved en temperatur på fra 0 - |150°C, spesielt omkring kokepunktet til tert.-butanol. i

I Acylgruppen til forbindelsen med formel (III), som således erholdes ved fremgangsmåte (a) eller (b), fjernes ved partiell hydrolyse med et lite overskudd av base, såsom kaliumhydroksyd

eller kaliumkarbonat ved en kjent metode, for å gi forbindelse

(I).

I de angitte prosesser (a) og (b) kan produktene lett separeres og renses ved konvensjonelle metoder, hvilket er vist i de folgende eksempler.

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse kan administreres alene eller inkorporeres i farmasøytiske sammensetninger, såsom pulvere, tabletter, granula, kapsler, pastiller, suspensjoner og andre doseformer for parenteral administrasjon. Den effektive mengden av forbindelsen med formel (I) kan fritt forandres ifolge en spesielt tilsiktet dose, men vanligvis

brukes fra 0,1 til 80%, basert på den totale mengde bærer-eller fortynningsmiddel og forbindelsen av formel (I): Kort

sagt kan det kreves enhver onsket konsentrasjon for adminis-trasjonen i doser som ligger i området fra 1 - 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag.

Bæreren eller fortynningsmidlet kan være en farmasøytisk aksepterbar væske eller et fast stoff, og uttrykket "bærer" anvendes i nærværende oppfinnelse også om hjelpestoffer. Eksempler på væske-bærerer er destillert vann for injeksjons-f ormål, isotonisk natriumkloridopplosning , Ringer<e>s opplosning, Locke's opplosning, polyetylenglykol, etylalkohol, propylen-glykol, glycerol og vegetabilsk olje. Faststoff-bæreren omfatter f.eks. natriumklorid, glukose, laktose, stivelse, sakkarose,,cetylalkohol, kakaosmor og spermacet.

De folcfende eksempler illustrerer oppfinnelsen, men begrenser ikke oppfinneIsesomfanget.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av 4- acetoksymetyl- 7- tert.- butoksykarbonyl- 1-ftalazon

1) I et tykkvegget glassror ble det plasert 4-acetoksymetyl-7-karboksy-l-ftalazon (1,2 g, dekomponeringspunkt 252 - 253°C) og dioksan (50 ml), og deretter ble roret avkjolt med torr is-aceton. Isobutylen (12 ml) ble innfort i roret og deretter ble konsentrert svovelsyre (4 ml) tilsatt under omroring med en magnetisk omrorer. Etter lukking av roret ble innholdet omrort i 10 timer ved romtemperatur. Innholdet ble helt i en 10%'ig, vandig opplosning av natriumkarbonat, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble torket over magnesiumsulfat og inndampet. Resten ble omkrystallisert fra etanol for å gi 4-acetoksymetyl-7-tert.-butoksykarbonyl-l-ftalazon (760 mg) som smelter ved 202 - 203°C. IR-spektrum: (KBr, cm<-1>) 1740, 1720, 1660, 1360, 1295, 1240, 1160, 1120, 1035.

2) En blanding av 4-acetoksymetyl-7-karboksy-l-ftalazon (2 g) og destillert tionylklorid (20 ml) ble forsiktig tilbakelops-behandlet ved 70 - 80°C i 3 timer. Overskytende tionylklorid ble fjernet under redusert trykk og deretter ble absolutt benzen (IO ml) tilsatt til resten. Benzenet ble

igjen fjernet under redusert trykk, og resten ble opplost i absolutt tert.-butanol (30 ml). Dimetylanilin (2,2 ml) ble tilsatt til oppløsningen under omroring og blandingen ble tilbakelbpsbehandlet i 30 timer under fuktighets-frie betingelser. Losningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og den resulterende resten ble gjort basisk med en vandig natriumkarbonat-losning. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat og ekstraktet ble torket og losningsmidlet fjernet. Resten ble omkrystallisert fra etanol for å gi 4-acetoksymetyl-7-tert.-butoksykarbonyl-l-ftalazon (1,2 g) som smelter ved 202 - 203°C. Det infrarode spektrum dekket det til proven som ble erholdt il).

Fremstilling av 7- tert.- butoksykarbonyl- 4- hydroksymetyl- l-ftalazon

Til en opplosning av kaliumhydroksyd (1,8 g) i etanol (150 ml)

j ble 4-acetoksymetyl-7-tert.-bu^oksykarbonyl-l-ftalazon (3,4 g) tilsatt- Reaksjonsblandingen ble omrort ved romtemperatur i 3 timer og deretter mettet med karbondioksyd. Blandingen ble konsentrert under redusert trykk og innholdet i flasken ble"

helt i vann og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet ble torket og opplbsningsmidlet ble fjernet. Resten ble omkrystat li sert fra etanol-n-heksan for å gi 7-tert.-butoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon (2,8 g). Dets fysikalske egenskaper var som folger: smp. 2 70 - 2 72°C^ IR-spektrum, (KBr, cm~^) 3500 (bredt), 1730, 1660, 1370, 1310, 1270, 1162, 1130, 1030;

masse-spektrum, m/e 276 (M<+>), 220, 203, 191.

Biologiske forsok

1) Nærværende forbindelsers effekt ved forhindring av menneske-blodplate- aqqregasjon in vitro

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse viste en frem-ragende effekt når det gjelder å forhindre menneske-blodplateaggregasjon, indusert av ADP (Adenosin-difosfat) eller adrenalin in vitro.

Prover på menneske CPRP (Citrert blodplate-rik plasma) ble inkubert ved 37°C i 200 sek. med 1/10 volum saltopplosning som inneholder forskjellige mengder av forbindelsen som skal undersokes. Til denne blandingen ble det så tilsatt ADP (3^.. mol) eller adrenalin (1 yug/ml) . Intensiteten av primær og sekundær aggregasjon ble målt med et blodplate-aggregasjons-meter (Chrono-Log, Model 300).

Intensiteten til ADP- eller adrenalin-indusert aggregasjon

av hver prove som var inkubert med forbindelsen ble sammenlignet med intensiteten til den samme proven som ble inkubert med saltopplosning. Forholdet ble uttrykt som en prosent av aggregasjons-intensiteten hos forbindelsen overfor den samme hos saltopplosningen. Resultatene vises i folgende tabell I.

Intensiteten til primær og sekundær blodplateaggregasjon ble

målt ved fremgangsmåten som er beskrevet i H. Yamazaki, T.

!'! Sano, et al, tittel [Platelet Functions in Thromboembolic Dis-

I orders] Thrombosis et Diatheses Haemorrhagica "in press" og

I de heri angitte referanser.

Som vist i tabell I, så inhiberer nærværende forbindelse den primære aggregasjonen som er indusert av ADP eller adrenalin med ca. sammenlignbar aktivitet overfor 4-hydroksymetyl-l-ftalazon (forbindelsen ifolge belgisk patent nr. 787.138) og 7-etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon (forbindelsen ifolge belgisk patent nr. 787.139). Imidlertid inhiberer forbindelsen ifolge nærværende oppfinnelse meget mer effektivt den sekundære aggregasjonen, sammenlignet med tidligere forbindelser. Det vil si at nærværende forbindelser inhiberer den sekundære aggregasjonen som er indusert av ADP eller adrenalin i en konsentrasjon på 1 - 2,5^ig/ml med en statistisk betydning, mens 7-etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-l-ftalazon inhiberer den sekundære aggregasjonen i en konsentrasjon på 5-10 ^g/ml.

<1>!2) Nærværende forbindelsers virkning ved inhiberinq av cyklisk AMP- fosfodiesterase hos kaniners arterieveqqer og menneske-blodplater

Forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse viste en bestemt inhiberende virkning overfor cyklisk AMP-fosfodiesterase hos kaniners arterievegger og menneske-blodplater.

En overliggende væske av homogenisert indre arterievegg, media fra arterieveggen hos kaniner eller menneske-blodplate-rik plasma ble inkubert med en. reaksj onsblanding, bestående av triterium-merket cyklisk AMP (adenosin-3',5'-cyklisk monofos-fat) og forskjellige mengder av forbindelsen.

Den inkuberte blandingen ble renset ved kolonnekromatografi,

og fraksjonen som inneholdt nukleotid ble kvantitativt ana-lysert av en væske-sintilasjonsteller.

Tabell II viser den inhiberende virkningen til disse forbindelsene mot cyklisk AMP-fosfodiesterase. Figurene i tabellen viser mengden av forbindelsen som kreves for å gi 50% inhibering av cyklisk AMP-fosfodiesterase.

Som vist i tabell II så er nærværende forbindelse mer hoy-aktiv for å inhibere difosfoesterase enn teofyllin, koffein eller forbindelsen som tidligere er kjent. Det betyr at nærværende forbindelser er effektive for å oke konsentrasjonen av cyklisk AMP i blodplater og arterievegger.

!Fremgangsmåten ifolge eksperimentet ble utfort ifolge metoden som er beskrevet i H. Hidaka og M. Shibuya: tittel "A new assay of cyklic nucleotide phosphodiesterase and its application to human", Biochemical Medicine, (in press).

3) Nærværende forbindelsers hypotensive effekt hos spontant hypertensive rotter

Nærværende forbindelser har en unik hypotensiv effekt på spontant hypertensive rotter. De spontant hypertensive rottene, for-kortet til SH-rotter, fremstilles ved selektiv oppaling av spontant hypertensive rotter og kontinuerlig innavling av hypertensive hanrotter, og de kan være anerkjent som genetisk hypertensive. Det er antatt at SH-rotter har en slående likhet

med menneskenes typiske hypertensjon og de har blitt påfort denne sykelige tilstand.

4-hydroksymetyl-l-ftalazon og 7-etoksykarbonyl-4-hydroksymetyl-1-ftalazon, beskrevet i teknikkens stand, viste ingen betydelig hypotensiv effekt ved intraperitoneal eller oral dose opptil 50 mg/kg. På den annen side viser nærværende forbindelser en slående effekt i doser på 0,78 til 50 mg/kg, inngitt intraperitonealt eller oralt som vist i tabell III-b.

I blodtrykks-testen ble det anvendt SH-rotter som veier 210 - 250 g og som er 13 - 15 uker gamle, og de undersokte forbindelsene ble administrert intraperitonealt. Hver verdi i tabell III viser en gjennomsnittlig figur for tre rotter.

4) Toksisitets- test

Resultatene av toksisitets-testen (LD^Q) til forbindelsene ifolge nærværende oppfinnelse med de tidligere kjente forbindelser er vist i den folgende tabell. Proven ble utfort ved oral administrasjon og ved anvendelse av mus. Toksisitets-testen viste at disse forbindelser er forholdsmessig ikke-toksiske.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av ftalazon-derivater med den generelle formel I

karakterisert ved at(a) en forbindelse med den generelle formel II

hvor R betyr en acylgruppe, reagerer med isobutylen i nærvær av en katalysator, og deretter hydrolyseres det erholdte produkt med den generelle formel III

hvor R har den foran angitte betydning, til forbindelsen med formel I, eller (b) en forbindelse med den generelle formel II omdannes til en forbindelse med den generelle formel II'

hvor R har den foran angitte betydning og X betyr et halogenatom, og reagerer med tert.-butanol i nærvær av en katalysator, og deretter hydrolyseres det erholdte produkt med formel III til en forbindelse med formel I.