NO751437L - - Google Patents

Description

Tenner, for et. rotasjonsprosjéktil.

Oppfinnelsen vedrører, en tenner for et. rotasjonsprosjektil med en elektromagnetisk tennstrømsgenerator og med en tennkjede. for initiering av en sprengladning i rotasjonsprosjektilet, hvorved tennstrømsgeneratoren har et spoleanker.

Ved en kjent tenner av denne type er tennkjeden anordnet sluttende seg. i aksiell retning til tennstrømsgenerato-ren. Det. er derved ufordelaktig at tennkjeden og generatoren, krever stor plass som så ikke mer står til rådighet for ytterligere tenndeler eller, for sprengstoff.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en tenner, ved hvilken tennkjeden og tennstrøms-generatoren inntar mindre plass'.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst ved at mins.t en del av tennkjeden er anordnet i en boring i spoleanke-ret.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere, forklares ved hjelp av to utf ørelseseksempler. som er fremstilt på tegningen , som viser: fig. 1 et lengdesnitt gjennom en prosjektiltenner med en elektromagnetisk tennstrømsgenerator- ifølge et. første utfør-elseseksempel,

fig. 2 et. tverrsnitt langs linjen II - II på fig. 1,

fig. 3 et til fig. 1 svarende riss for et annet ut-førelseseksempeljog

fig. 4 !.et tverrsnitt langs linjen IV - IV på fig. 3 - ■

Ifølge fig. 1 har tenneren et tennerhus 1, som består av en fremre husdel 2 og en bakre husdel 3, som. er sammenskrudd ved hjelp av skruer l4,. 26. Tenneren er anordnet i en blindboring 4 i den bakre del 5 til et prosjektil og avstøtter seg på

bunnen av denne.. Blindboringen 4 .er konsentrisk til prosjektilaksen. I en sentral boring 6 i den bakre husdel 3 er det. anord-

net to på tegningen stiplet antydede tennerelementer, en strøm-lagrer 7 og en styreelektronikk 8. Husdelen 3 har en tildekning 9 med en foroverragende sylindrisk ansats 10, i hvilken den fremre husdel-2 er sentrert. Den, fremre husdel 2 har et. spor 11 1 hvis midtplan tenneraksen ligger. I sporet 11 er det. anordnet et topolet anker. 12 (fig..2) som har en hulsylindrisk, sentral ankerdel 13 med en bunn 13a, som avstøtter seg på en til tenneraksen konsentrisk utsparing i hustildekningen 9- Den fremre husdel- 2 avstøtter seg under trykket fra skruene 14,. 26. på en endeflate på ankerdelen 13, hvorved ankeret 12 er kraftsluttende

.. forbundet med tennerhuset 1. To fra den sentrale ankerdel 13 utadragende armer 15 avstøtter. seg på ansatsen 10 til den bakre husdel 3- På armene 15 er. det anordnet, to viklinger 16. I en boring 13b i ankerdelen 13 er det. anordnet, en tennelement 17

som del av en tennkjede i tenneren. Det i en mantel anordnede tennelement 17 omfatter en ytterligere ikke vist elektrisk tenn-bar,. f lammetilveiebringende tennsats. En kontakt stift 18 til tennelementet 17 rager gjennom en boring i bunnen 13a til ankerdelen 13 inn i en stikkedel 19, som er anordnet i boringen 6 til den bakre husdel 3 og griper inn i en boring i hustildekningen 9. Stikkeren 19 er på ikke videre vist måte tilsluttet, til .strømlagreren 7•

Den fremre endeflate til den fremre husdel 2 har en utsparing 20a, i hvilken det. er dreibart lagret en rotor 20, hvorved aksen til rotoren 20. er parallell til prosjektilaksen. Rotoren 20 har en eksentrisk boring 21, i hvilken en del av detonatoren 22 som danner en tennkjede er anordnet. I en _såkalt skarp stilling" for rotoren. 20. faller aksen til boringen 21 sam-men med tenneraksen. Ladningen til detonatoren kan initieres, ved flammevirkning til tennerelementet. 17. Sporet 11 står ved hjelp av boringer. 23, 24. ;i huset. 1 og i rotoren 20 i romforbindelse med boringen 21- som inneholder detonatoren 22.

Et lokk 25. lukker tennerhuset 1 foran. Tenneren blir fastholdt i dette ved hjelp av en plate 102 som er. innsatt i en med gjenger utstyrt del av boringen 4 i prosjektilets bakre del 5- En kapsel 27 som inneholder, en forsterkningsladning og som er konsentrisk til tenneraksen, danner det siste ledd i ten-nerens tennkjede. Kapselen-27 er festet i en boring 101 til platen 102 og rager, forover, inn i en sprengladning 28 som er anordnet i en med den bakre del 5 sammenskrudd prosjektillegems-del 29..

En ringformet., topolet feltmagnet 30 er anordnet i en ytre utsparing 31 til tennerhuset. 1. Magneten 30 er fast: forbundet med en første løpering 32 til et lengdekulelager. 40 og avstøtter seg over kuler. 33- på en andre løpering 34/ Kulene 33

er ikke adskilt fra hverandre ved hjelp av et bur, slik at det for oppnåelse av den nødvendige bæreevne for lageret anordnes et tilsvarende stort antall kuler. Støtteflaten, over hvilken magneten 30, henholdsvis den med denne fast forbundne første løpe-ring 32 avstøtter seg på kulene 33, er betegnet, med 39. Den andre løpering 34 ligger på foroverrettede, i regelmessige vin-kelavstander fra hverandre anordnede .utbuktninger 36 til en ring 35s som avstøtter seg på en loddrett til tenneraksen rettet bakre •flanke 37 på ringsporet -31. På fig. 1 er. magneten 30 vist i transport st iliing, i hvilken' den med sin endeflate under, trykk fra de forspente utbuktninger. 36 til ringen 35 holdes trykket,

mot en fremre, flanke 38 på ringsporet 31.

Av den ovenfor omtalte oppbygging fremgår følgende virkemåte:.

På grunn av at feltmagneten 30 i transportstillingen blir trykket mot den fremre flanke, blir det unngått at magne-

ten 30 før avfyringen dreier seg i forhold til prosjektilet.

Ved begynnelsen av akselerasjonen for prosjektilet, ved avfyrin-r • gen blir utbuktningene .36 til ringen 35 sammentrykket under virkningen til den på magneten 30 virkende treghetskraft. Derved blir magneten 30 fri, slik at den ikke får noen rotasjons-drift av det. nu med prosjektilet dreiede tennerhus 1. De indre og ytre mantelflater til magneten 30 og løperingen 32 er like-- ledes, fri, idet de har en avstand såvel, fra veggen til boringen 4 .som også fra bunnen 31a til ringsporet 31.

På grunn av sin opplagring på kuler inntar magneten

30 ved avfyringen under virkningen av den på den virkende treghetskraft automatisk den stabile likevektstilling, i hvilken den er sentrert på den bakre løpering 34 -og beholder, denne ved gjennomgang gjennom løpet. I denne stilling berører magneten

30 hverken den bakre del 5 eller tennerhuset 1. På grunn av

sin anordning i ringsporet 31 til tennerhuset 1, altså på den størst muligefdiameter, har magneten 30 et stort massetreghets-

moment. På grunn av dette store treghetsmoment. for magneten 30 og dens opplagring på et. dreielager, opptrer, i akselerasjons-fasen for prosjektilet i våpenløpet et stort relativturtall mellom dette og ankerspolen 12, 16 .

På grunn av at tennkapselen 17 er anordnet, i det indre av b.oringen 13b i ankerdelen 13, skjer en betydelig romlig besparelse, som kan utnyttes for anordningen av andre tennerde-ler. eller, sprengstoff.

Ved det andre utførelseseksempel er ifølge, fig. 3 og 4 et. tennerhus la innskrudd i' en bakre del av et prosjektille-geme 29.a og ligger med sin skulder. 42 an mot dette. Tennerhuset la har en i diameter redusert til prosjektilaksen eksentrisk boring 43, 44.. I den trangere boringsdel 43 er det dreibart opp-. lagret en rotor 20b. I den andre boringsdel 44 '.er det. innsatt en skive 45, i hvilken det er innskrudd en kapsel med forster-, kerladning 27a.. Kapselen med. forsterkerladning 27>.a rager inn i en i prosjektillegemet. 29a anordnet sprengladning 28a. Forsterkerladningen 27a'står over en boring 46a i romforbindelse med boringsdelen 43. En detonator 22a er innsatt i en gjennomgående boring 21b til rotoren'20b, hvis avstand fra rotoraksen er lik avstanden mellom rotorakse og prosjektilakse.. På sin bakre side har tennerhuset la en fra diameteren avtrappet boring 47, 48. Den fremre boringsdel 47 munner i boringen 43 i rotoren 20b og er adskilt, fra den bakre boringsdel 48 ved hjelp av en skulder 48a.

Et bunnstykke .49 i prosjektilet ligger med en flens-kant 50 an mot tennerhuset la-og har en hyls.eformet ansats 51 som rager, inn i boringen 48 og er sammenskrudd med tennerhuse"t. la. Mellom endeflaten til ansatsen 51 og skulderen 48a er. det. anordnet en ringformet permanentmagnet 30a. Bunnstykket. 49 har en sentral blindboring 52. I denne blindboring 52 er det anordnet en kule 53 over. hvilken det på bunnstykket. 49 avstøtter seg et begerformet bur. 55- med sin tapp 54."Buret 55 har i sin fremre kant to diametralt overfor hverandreliggende, ikke nærmere viste innsnitt, i hvilke'det er. festet en bærer. 56. Bæreren 56 er over sin hylseformede ansats 57 lagret i tennerhuset la. Bæreren 56 danner samtidig ankerkjernen, på hvilken det. utenfor midten er viklet en spole..58. Diametralt overfor spolen 58 er det på bæreren. 56 anordnet et. Piezo-kvartsstykke 59 ved bunnen til en mot den bakre endeside åpen boring i bæreren 56. I denne boring er det videre anordnet et isolasjonslegeme 60, i hvilket et treghetslegeme 6l er lagret bevegelig og ligger an mot Piezd-kvartsstykket. 59. Bæreren. 56 har en til prosjektilaksen koaksial boring 62, i hvilken er innsatt en tennkapsel 17a med et flamme-dannehde tennmiddel. Den ene pol til den elektriske tennstrøms-krets for tennmidlet er lagt til massen til bæreren. 56, mens den 'andre pol rager. i. form av en kontaktstift 18a inn i et sty-restykke 63.som er lagret' i et isolasjonsstykke .64.. I buret. 55 er det videre på ikke vist måte anordnet en likeretter og en kondensator, hvorved kondensatoren over en likeledes ikke vist kobling som styrer forskjellige driftstilstander. for tenneren er.

. forbundet, med tennkapselen • 17a.

Av den. omtalte oppbygging fremgår følgende virkemåte: Før avfyringen er tennkjeden som består av tennkapselen 17a, detonatoren 22a og kapselen med.forsterkerladning 27a avbrutt, idet. detonatoren 22a ligger utenfor prosjektilaksen. Ved-avfyringen av prosjektilet, som bærer tenneren trenger kulen 53 under belastningen, til den på buret. 55 virkende treghetskraft om et lite stykke, inn i bunnstykket 49. Derved får buÉet 55

sin bevegelsesfrihet, slik at det. er dreibart i forhold til prosjektilet. Under gjennomgang, for prosjektilet gjennom løpet, blir prosjektilet akselerert et. meget høyt omdreiningstall. Da det på tappen 54 til buret. 55 virker en friksjonskraft på en meget liten hevarm, får denne en. tilsvarende liten rotasjons-drift. Rotasjonstallet for buret. 55 blir derfor på grunn av sitt store massetreghetsmoment bare' meget, lite, slik at den for strømtilveiebringelsen vesentlige omdreiningstallforskjell mellom den med prosjektilet roterende dreiemagnet 30a og buret. 55 praktisk talt er. lik omdreinipggtallet for prosjektilet.

Etter at prosjektilet har forlatt løpet', blir rotoren 20b dreiet for lukking av tennkjeden 17a, 22a, 27a. Treghetslegemet 6l blir ved anslag i målet, avbremset ved hjelp av Piezo-k-vartsstykket-' 59-. Den ved belastningen av Piezo-kvartsstykket.

59 på grunn av treghetslegemet 6l tilveiebragte strøm blir på

ikke nærmere omtalt måte benyttet, til styring av tenningen av _flammetennmidlet i tennkapselen 17a. Ved hjelp av tennkapselen 17a blir over detonatoren 22a forsterkerladningen 27a detona-sjonen innledet for prosjektilsprerigladningen 28a.

På grunn av anvendelsen av bæreren 56 som ankerspole kan lengden til buret. 55 holdes relativt kort. På grunn av denne aksielle plassbesparelse kan prosjektilet innta en større mengde sprengstoff. 28a.

Claims (2)

1. Tenner for et rotasjonsprosjektil med en elektromagnetisk tennstrømsgenerator og med en tennkjede for. initiering av en sprengladning i rotasjonsprosjektilet, hvorved tennstrøm-generatoren har et spoleanker, karakterisert ved at minst en del (17, henholdsvis 17a) av tennkjeden (17, 22,, 27, henholdsvis 17a, 22a, 27a) er anordnet i en boring (13b, henholdsvis 62) i spoåeankeret (12, henholdsvis 56).

2.. Tenner ifølge krav 1, karakterisert ved ' at delen er en tennkapsel (17» henholdsvis 17a) med en flamme-dannende tennsats.