NO751972L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører mekaniske lydgjengivelsesanordninger. Som kjent for fagfolk på området, kobles stiften ved slike anordninger direkte eller mekanisk som.en følge av at platesporene forbindes med høyttalermembranen,

slik at stiftens vibrasjoner overføres til membranen og der-

ved vibrerer sistnevnte for opprettelse av en lydgjengivelse av opptegnelsen på platen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører spesielt slike mekaniske lydgjengivelsesanordninger i innretninger av den type som er tilpasset for gjengivelse av et audio-visuelt program. Slike innretninger gjør det mulig å se eller projisere et lysbilde og gir en ledsagende lydfremstilling som består av adskilte .opptegnelser som gjengis, hørbart synkront med fremvis-ningen av de respektive lysbilder.

Audio-visuelle innretninger av omtalte type er kjent. I denne forbindelse vises til US patent 3.484.160. Den anord-

ning som er vist i nevnte patentskrift har formen av en stereoskopi-fremviser med mekanisk lydgjengivelsesanordning. Denne anordning er tilpasset for mottagelse av en audio-visuell enhet av den type som er beskrevet i US patent 3.4 32.2 30. En slik audio-visuell enhet består av en skive med flere lysbildepar (for stereoskopifremvisning) i et sirkulært eller ringformet mønster og en plate som er koaksialt montert på skiven for dreining i forhold til denne.

Ifølge US patentskrift 3.484.160 drives anordningen ved at en fremføringsarm betjenes manuelt for intermitterende dreining av skiven, slik at lysbildene etter tur bringes frem for stereoskopi-fremvisning. Etter at det ønskede lysbilde-

par er bragt i fremvisningsstilling ved betjening av frem-

føringsarmen, som nevnt, betjenes en annen arm eller lignende manuelt for at lydgjengivelsesanordningen skal bringes i kontakt med platen for lydgjengivelse av den opptegnelse som svarer til det fremviste lysbildepar. Ved driften av denne kjente anordning er det således nødvendig for brukeren å be-tjene to adskilte armer i korrekt rekkefølge for å få pre-sentert det audio-visuelle programmet.

Ved den anordning som er omtalt-i US patentskrift 3.484.160 bringes høyttalermembranen i kontakt med lydarmen mellom sistnevntes ender. En ende av lydarmen avstøtter stiften og den andre enden er dreibart forbundet for at den nødvendige bevegelse av stiften, når denne flytter seg radi-alt i forhold til platen, skal bli mulig. Følgelig vil kon-taktpunktet mellom høyttaleren og lydarmen bevege seg under stiftens bevegelse fra ytterste stilling til innerste stilling på platen. Under størstedelen av lydgjengivelsen er høyttalere©:..- med andre ord i kontakt med lydarmen i et punkt som er eksentrisk i forhold til høyttalermembranen. Denne eksentriske høyttalerforbindelse gir jvkke optimal høyttaler-drift.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret mekanisk lydarm og montering for denne, organer for øyeblikkelig fjernelse av stiften fra platen som reaksjon på bevegelsen av fremføringsanordningen for lysbildeholderen, samt organer for montering av høyttalermembranen, slik at forflytning av sistnevnte blir mulig under store bevegelser av lydarmen som reaksjon på betjening av et kamorgan.

Et hovedformål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret mekanisk lydgjengivelsesanordning, som omfatter en lydarm, stort sett i form av et enhetlig, rettvinklet organ i kontakt med en dreiestøtte, med hvilken den holdes i kontakt av en f jaer som også presser nålen i kontakt med en plate.

Det er også anordnet kamorganer for øyeblikkelig adskillelse av stiften fra platen som følge av betjening av fremføringsmekanismen som skal flytte en lysbildeholder for individuell, suksessiv fremvisning av lysbildene som av-støttes av holderen.

Det er anordnet en høyttalerholder i mekanismen av den type som er omtalt ovenfor, hvor høyttalermembranen og lydarmen er forbundet for samtidig bevegelse som følge av vibrasjonsbevegelser av lydarmen og hvor fof.flytting av høyttalermembranen er mulig under store bevegelser av lydarmen under fjernelse av stiften fra platen idet lydarmen flyttes fra en opptegnelse til en påfølgende.

De nevnte og andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av nedenstående beskrivelse av et foretrukket utførelseseksempel som er vist i teg-ningen.

Fig. 1 viser et perspektivriss av et audio-visuelt apparat ifølge oppfinnelsen. Figuren viser fronten, toppen

og en side av apparatets hus.

Fig. 2 viser et perspektivriss av samme apparat, sett fra den andre siden. Fig. 3 viser et oppriss i større målestokk av den aufiio-visuelle innretning til bruk i apparatet i fig. 1 og 2. Fig. 4 viser et sideriss av den aufclio-visuelle innretning ifølge fig. 3. Fig. 5 viser et grunnriss i større målestokk av den audio-visuelle innretning med huset fjernet, slik at man kan se flere av de indre deler.

Fig. 6 er et snitt etter linjen 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 er et partielt oppriss, som i det vesentlige viser den audio-visuelle enhet og nærliggende parti av lydarmen.

Fig. 8 er et snitt etter linjen 8-8 i fig. 5.

Fig. 9 er et partielt oppriss i likhet med fig. 5.

Fig. 10 er et snitt gjennom en modifisert høyttaler med holder. Fig. 11 er et snitt av en annen modifisert høyttaler med holder. Fig. 12 er et snitt gjennom ytterligere en modifisert høyttaler med holder.

Fig. 13 er et oppriss i sterkt skjematisert form av

en modifisert høyttaler og en modifisert lydarm.

I fig. 1 og 2 er en utførelsesform av oppfinnelsen il-lustrert ved en såkalt audio-projektor 10. Som det vil fremgå av nedenstående beskrivelse er innretningen tilpasset for suksessiv projisering av lysbilder på en skjerm eller annen

reflekterende overflate, og samtidig gjengivelse av en sepa-

rat opptegnet lydtekst for hvert av de fremviste bilder. Oppfinnelsen er naturligvis iijjkke begrenset til bruk med den spesielle, viste apparattype, eller for den saks skyld til bruk i forbindelse med lyd- eller audio-projekter. Foreliggende oppfinnelse kan f.eks. også benyttes i forbindelse med et lyd-observasjonsapparat,..hva enten dette er stereo-skopisk eller ikke, likesom med mange slags fonografer.

Projektoren 10 omfatter et hus med en toppvegg 11,.

en frontvegg 12, en bakvegg 14, sidevegger 15,16 og en bunn 18. Frontveggen 12 har en åpning for et regulerbart, optisk

linsesystem 20, som har kjent konstruksjon og er av den type som vanligvis benyttes for slide- og film-projektorer. Toppveggen 11 har et spor 21 for opptagelse av en audio-visuell enhet 22. Toppveggen 11 har også et persienneområde 23 for ventilering av lampen 2 4 (fig. 5).

Husets bakvegg 14 hår et forsenket parti 25 som delvis dannes av en plate med en stort sett U-formet sliss, som opptar en del av en fremføringsspak 28 (fig. 6) med en knapp 29

på,ytterenden. Som nærmere omtalt nedenfor, vil betjening av denne knapp bl.a. tjene til å bevege lysbildeholderen intermitterende for suksessiv fremvisning av lysbildene i holderen.

Fig. 3 og 4 viser en audio-visuell enhet i form av en skive 32 og en fonograf-plate 33 som er koaksialt montert på skiven. Skiven 32 har syv par lysbilder ©ItLer fjorten indi-viduelle lysbilder 34, anordnet i et sirkulært eller kontinuerlig mønster ved skivens periferi.

En slik audio-visuell enhet er kjent fra ovennevnte

US patent 3.42 3.2 30. Lysbildene er anordnet i par for sltereo-skop-fremvisning i en audio-fremviser av den type som er vist

i US patentskrift 3.484.160. Da audio-projektoren 10 kaster bildene på en skjerm og ikke er beregnet for stereoskop-fremvisning, blir bare ett lysbilde. 34 i hvert par projisert. Audio-projektoren 10 ifølge oppfinnelsen kan altså benytte de samme audio-visuelle enheter som benyttes i audio-frem-

viseren i sistnevnte US patemtskrift.

Lysbildeskiven 32 har syv indeksåpninger 35, som er anordnet med like avstander rundt periferien.•Disse åpninger gripes av en fremføringspal, slik at lysbildeskiven intermitterende kan dreies for suksessiv fremvisning av lysbildene. Skiven 32 har et nav 37, som gir dreibar opplagring av fonografplaten 33. Platen 33 er således koaksialt montert på skiven 32 og dreier seg i forhold til denne.

Platen 3 3 har syv separate opptegnelser eller teks-ter. Den første, dvs. startteksten, er opptegnet nær platens periferi. Platen 33 som strekker seg over lysbildene 34, er fremstilt av et gjennomsiktig materiale, f.eks. klar vinyl, slik at lys kan passere gjennom platen såvel som gjennom lysbildene.

Lysbildeskiven 32 er fortrinnsvis forsynt med mar-keringer , ' i det viste utførelseseksempel med et hakk 32a i periferien, slik at det blir lettere å orientere eller inn-stille skiven ved begynnelsen av et program. Operatøren ori-enterer skiven 32 riktig ved begynnelsen av et program ved å bringe hakket 32a i flukt med en egnet markering på husets toppvegg 11, nær sporet 21.<Ski>.Y&fi. 32 kan ha et annet hakk 32b, som brukes til orientering av lysbildeskiven i den ønskede stilling, når den audio-visuelle enhet 22 brukes i forbindelse med annet utstyr, f.eks. en fremviser som kjent fra US patent 3.484.160. For en mer detaljert beskrivelse av den audio-visuelle enhet 22 vises til det før nevnte US patentskrift 3.432.230. •

Fig. 5 viser basisen 18 med en basisplate 18a, på hvilken en elektrisk motor 4o er anordnet. Denne elektriske motor driver en vifte 41 av kjent type for kjøling av lampen 24. Lampen er anordnet i en vanlig ventilasjonskanal 42. Den ene enden av motorens 40 utgående aksel 44 er påsatt en driv-skive 45, som samvirker med et drivbelte 46. Drivbeltet har også samvirke med en større skive 48, som virker som sving-,

hjul. Dette svinghjul er montert på en aksel 49, som er dreibart opplagret ved 50 og 51 på basisplaten 18a. Akselen 49 er montert slik at den kan utføre en aksial glidebevegelse i tillegg til sin rotasjon i lagrene 50,51.

Akselen 49 bærer et platebærer-drivnav 54 i sin ene ende. Dette nav omfatter en ringformet drivflens 55 og en ringformet kantflens 56. Drivflensen 55 har en eller flere (ikke viste) tenner for samvirke med en utsparing 58 (fig.3) i et ringspor 59 i platen 33. Samvirket mellom en av tennene og utsparingen 58 gir en slippsikker forbindelse mellom platen og navet 5.4, slik at navet kan drive og. dr eie platen.

Akselen 49 blir av en bladfjær 61 hele tiden påvir-ket i retning av pilen 60.. For dette formål har bladfjæren 61 form av en rettvinklet bladfjær, hvis ene ben 61a er festet til basisplaten 18a og hvor ytterenden av det andre eller vertikale ben 61b samvirker med enden av akselen 49. Fjæren 61 har den virkning å presse drivnavet 54 til samvirke med platen 33, som utgjør en del av den audio-visuelle enhet 22.

Den elektriske motor 40 driver eller dreier drivnavet 54 i tillegg til viften 41. Egnede, ikke viste brytere kan anordnes for strømtilførselen til motoren 40 og lampen 24 uavhengig av hverandre.. På den annen side kan de to kom-ponentene eller en av dem tilføres strøm ved at det ikke viste støpselet ganske enkelt settes i en stikkontakt.

Kanalen 42 omfatter en vanlig reflektor 6 3 for re-flektering av en del av lysenergien fra lampen 24 i en retning som antydes av den optiske akse 64. Kanalveggen ,42a har naturligvis en passende åpning, slik-at lyset kan passere langs den optiske akse 64.

Basisplaten 18a utgjør 'én del av projektorens 10 hus og fra basisplaten går det opp veggplater 65 og 66. Platen 65 har en åpning med et kondensatorlinjesystem 68, som samvirker med reflektoren 6 3 for dannelse av den optiske akse 64. Platen 65 omfatter en stor,- ikke vist, åpning, som bl.a.

gjør det mulig for drivnavet 54 og fonografstiften å bringes i kontakt med platen 33.

Som vist i fig. 5 og 8, har veggplaten 6 6 en åpning 72 på linje med den optiske akse 64. Nær denne åpning har

platen 66 øvre og nedre braketter 73, 74 for et speil 75, som er skråstilt i forhold til den optiske akse 64, slik at

reflektert lys projiseres langs den optiske akse 77 og gjennom objektivlinsesystemet 20 (fig. 1).

Veggplatene 65 og 66 begrenser sammen et rom 78 i forbindelse med sporet 21 i toppveggen 11. Dette rom er beregnet for opptagelse av en audio-visuell enhet 22.

Platen 66 har en åpning 80 (fig. 6) med en lager- plate 81.. Lagerplaten 81 har en åpning, som delvis begrenses av kanter 81a, 81b, som danner et V-formet opplagringssted for en lydarm 82. Som best vist i fig. 5 og 9, har lyd-

armen et første ben 84 og et andre ben 85. Benet 84 har et V-formet hakk 86 som er i svingesamvirke med svingepunktet som dannes av lagerplatekantene 81a, 81b. Lydarmen 82 kan således svinge i sitt eget plan og utføre en svingebevegelse mellom de stillinger som er vist med fullt opptrukne henholds-vis stiplede linjer i fig. 6. Under den sistnevnte bevegelse svinges benet 85.i et plan parallelt med platens 33 plan.

Benet 85 til lydarmen bærer en stift 89 (fig. 7) for samvirke med platen 33. Ytterenden av lydarmens andre ben, dvs.

benet 84, er i svingbart samvirke med en ende av en aktuator-stang 90 (fig. 5). For dette formål er en øyeplate 90a festet til stangen 90 og forsynt med en åpning for opptagelse av benet 84. Den andre enden av denne stang er fast forbundet med en sylindrisk del 91, som utgjør en del av en høyt-talerkonus eller membran 92.

En første fjær 9 5 er med en ende forbundet med ytterenden av benet 84, og med den andre enden forankret til en

fast, vertikal del 96 som går ut fra basisplaten 18a. En annen fjær 9 7 er med en ende forbundet med ly&armens ben 84

nær det V-formede hakket 86, som vist i fig. 5. Den andre enden av fjæren 97 er fast forankret. Fjærene 95 og 97 samvirker for å holde lydarmen 82 i svingesamvirke med svingepunktet som dannes av lagerplatekantene 81a, 81b og fjæren 95 er sterkere enn fjæren 97, slik at den kan holde stiften 89

i kontakt med platen. Stiftens 89 samvirke med sporene i platen 33 medfører en vibrasjon av lydarmen 82 i dennes eget plan, dvs. et plan som omfatter begge ben 84,85 og denne vibrasjon overføres til stangen 90 og derfra til høyttaleren 92. Denne vibrasjon av høyttaleren resulterer i lydgjengivelse på platen. Som vist i fig. 2, har bakre husvegg persiennespiler 98 nær høyttaleren 92 for å lette lydgangen ut av projektor-huset.

Som det spesielt fremgår av fig. 6 bærer platen 6 6 en dreibar fremføringsplate 100. For dette formål har platen 66 et nav eller en. lagerkopp 101 som dreibart opptar en ring-

formet flens 102 utformet på fremføringsplaten 100. Denne fremføringsplate understøtter den før nevnte fremføringsarm 28 med fremføringsknappen 29. Platen 66 har et forskutt

parti 66a som forløper i ett med platen og omslutter eller fører fremføringsarmen 28 under dennes svingning. Fremfør-ingsplaten 100 har et fremspring 104 (fig. 8) som går gjennom et krummet spor 105 i platen 66. Dette fremspring samvirker med den ene ende av en spiralfjær 106. Fjærens annen ende er forbundet med et fremspring 107 på platen 66. Fjæren 106 presser fremføringsplaten 100 i urviserens retning, som vist i fig. 6. Dreiningen av fremføringsplaten i urviserens retning er begrenset av passende stopporgan.

Fremføringsplaten 100 omfatter en medbringerfinger 112. Ytterenden av denne finger har en forlengelse eller en knast 112a (fig. 6) beregnet til å sneppe inn i en av åpninge-ne 35 i lysbildeskiven 32. Det er dette samvirke mellom knasten 112a og hullene 35 som gjør det mulig for fremførings-platen å dreie eller indeksere lysbildeskiven 32.

Platen 66'har braketter 114 og 115, som tjener til montering av en fjær-finger 116. Denne fjær-finger har en knast 116a som presses til samvirke med hullene 35 i lysbildeskiven 32, slik at sistnevnte hindres fra å rotere under returbevegelsen av fremføringsplaten 100. Fortrinnsvis er en annen fjær-finger 117, som er lik fingeren 116, anordnet for å hindre returbevegelse av lysbildeskiven 32. Denne finger har et fremspring 117a tilpasset for opptagelse i et av hullene 35 i lysbildeskiven 32. Fingeren 117 er montert på platen 66 ved hjelp av egnede braketter eller lignende 114a, 115a. Når en audio-visuell enhet 22 trykkes ned gjennom sporet 21, vil lysbildeskiven 32 gli mellom platen 66 og endene av fingrene 116 og 117 og holdes sikkert på plass.

Suksessiv betjening av fremføringsknappen 29 (ned-over og deretter oppover mellom de stillinger som er vist med fullt uttrukne og stiplede linjer i fig. 8) vil gi lysbildeskiven 32 en intermitterende dreiebevegelse, slik at alternerende lysbilder 34 (bare ett lysbilde av hvert lysbildepar brukes av projektoren 10) vises frem i- serier på en skjerm eller en annen egnet fremvisningsflate. Her skal bemerkes at fremføringsplaten 100 omfatter en projeksjons-åpning 118 som begrenser en projeksjonsport: Denne åpning er på linje med den optiske akse 64', når betjeningsknappen befinner seg.i normal eller løftet stilling, (full strek,

fig, 8). Den del av fremføringsplaten 10 0 som befinner seg nær åpningen 118.virker som lukker og hindrer projeksjon av klart lys på fremvisningsskjermen under indeksbevegelsen av lysbildeskiven.

Fremføringsplaten.100 omfatter en forlengelse 100a i samme plan, som begrenser en kamkant 122. Denne kamkant er beregnet for samvirke med en rulle 12 3, som er dreibart montert, på en ende av en arm 124 (fig. 8). Armen 124 er dreibart opplagret med et nav. 125, som bæres av platen 66.

En åpning 126 i platen 66 tillater en bevegelse av rullen 123 og armen 12 4 når fremføringsplaten beveger seg, som nærmere omtalt nedenfor.

Den enden av armen 124 som er lengst fra den enden som bærer rullen 123, samvirker med en ende av en fjær 127, hvis annen ende er forankret i platen 66.' Fjæren 127 dreier • således armen 12 4 mot urviserens retning (som vist i fig. 8) for å holde rullen 123 i samvirke med kamkanten 122. Armen 124 bærer en tråd 129. Trådens ytterende 129a samvirker med lydarmens 82 ben 84, som vist i fig. 5. Når armen 124 beveges i urviserens retning (fig. 8) vil tråden 129 beveges om en akse som dannes av navet 125. Ettersom ytterenden 129a av tråden samvirker med benet 84,. vil denne bevegelse av tråden 129 svinge lydarmen 82 mot urviserens retning (fra den stilling som er vist i fig. 5 til den stilling som er vist i fig. 9) i dens eget plan, slik at stiften 89 beveges bort fra platen 33. Denne svingebevegelse får armen 124 (når fremføringsplaten 100 dreies for fremvisning av suksessive lysbilder 34) som en følge av samvirket mellom kam-flaten 122 og rullen 12 3. Således vil stiften beveges bort fra platen, hver gang fremføringsknappen 29 trykkes inn for at et suksessivt lysbilde skal bringes i stilling for projeksjon. Ved tilbakebevegelse av fremføringsplaten vil fjærene 95, 97 selvsagt fremkalle ny kontakt mellom stiften og platen.

Som det spesielt fremgår av fig. 7, omfatter platen 65 en rett del 132 i ett med platen 65, med et spor 133 i

delens 132 lengderetning. Sporet strekker seg gjennom platen 65. Sporet 133 opptar glidbart en ribbe 134 som er utført i ett med en lydarm-indekseringsblokk 135. Indekseringsblokken er således slik montert at den i første rekke som følge av sporet.133 kan utføre en vertikal, resiproserende bevegelse.

Indekseringsblokken 135 har ét passende utformet parti (ikke vist) som begrenser en lomme for opptagelse av forlengelsen 148a, som går i ett med benet 85 og utgjør en del av lydarmen 82. Indekseringsblokken 135 blir indeksert, eller ført oppad intermitterende som reaksjon på suksessiv betjening av fremføringsplaten 100. Denne indekserende, opp-adgående bevegelse av indekseringsblokken tjener til å pla-sere stiften 89 på steder som svarer til startsporene på platenn 33. Opptegnelsene på platen er tatt opp fra periferien og inn mot platens sentrum.

Konstruksjon og virkemåte av indekseringsblokken 135 er forklart i detalj i patent nr. (patentsøknad nr. 7519 46). Som angitt i dette patentskrift føres indekseringsblokken automatisk tilbake (senkes) - for at stiften skal komme i kontakt med startsporet for ytterste eller første opptegnelse på platen, som reaksjon på dreining av fremførings-platen et antall ganger som svarer til antallet lysbildepar-ved foreliggende utførelseseksempel syv ganger. Det audio-visuelle program kan således fremføres kontinuerlig, gjentatte ganger ved at fremføringsknappen 29 betjenes gjentatte ganger, som forklart.

Som forklart i ovennevnte patent, vil indekseringsblokken også automatisk tilbakestilles som reaksjon på en bevegelse av fremføringsknappen til en "lade"-sti41ing. Denne automatiske tilbakeføring av stiften 89 oppnås delvis ved hjelp av en ladearm 182 (fig. 5 og 9). Denne ladearm omfatter en arm 191 med en skrå kantflate (ikke vist) som samvirker med kantflensen 56 på navet 54 for opphevelse av samvirket mellom drivflensen 55 og platen 33. For nærmere detaljer vedrørende ladearmen 182 vises igjen til ovennevnte patentskrift.

Suksessiv betjening av knappen 29, som omtalt, vil således medføre at alternerende lysbilder 34 på skiven 32 (bare alternerende lysbilder, dvs. bare ett lysbilde i hvert par benyttes av projektoren som her er vist som en illustra-sjon av oppfinnelsen) projekteres i serier og at lydarmen indekseres for å gi en lydgjengivelse av opptegnelsene som svarer til de respektive projekterte lysbilder. Synkroni-seri<ng>en mellom det fremviste lysbilde og ledsagende lyd-opptegnelse (som opprinnelig ble opprettet ved korrekt, manuell anbringelse av lysbildeskiven 32 og bevegelse av knappen 29 til "lade"-stiiling) vil selvsagt opprettholdes.

Det kan undertiden være ønskelig å spille tilbake eller gjenta lydopptegnelsen, mens tilhørende lysbilde forblir fremvist på skjermen. Projektoren 10 ifølge oppfinnelsen omfatter en slik mekanisme.

I fig. 6 og 8 er en gjentagelsesarm 202 vist, som er dreibart montert mellom sine ender ved hjelp av et nav eller en bolt 20 3, som er opplagret i platen 66. Gjentagelses-eller repeterarmen har en armdel 204, hvis ytterende strekker seg gjennom en egnet åpning i husveggen 29 og derved muliggjør manuell betjening av gjentagélsesarmen. Gjentagel-sesarmen har en annen arm 20 5, hvis ytterende bærer en rulle 206. Denne rulle strekker seg gjennom en åpning 207 i platen 66.

Som det fremgår av fig. 8, samvirker rullen 206 med armen 124. Når gjentagélsesarmen 202 svinges i urviserens retning (fig. 6) vil rullen 206 bevege armen 124 i urviserens retnig (fig. 8), slik. at tråden 129 svinges om navet 125, som i sin tur får lydarmen 82 til å dreie i sitt eget plan og løfte stiften 89 fra platen. Når stiften er løftet, får den falle ned av sin egen vekt, inntil lydarmforlengelsen 148 støter mot en indekseringsstopper på blokken 135, hvorpå stiften er plasert slik at den kan tre inn i startsporet for den spesielle opptegnelse som nettop er spilt.

Høyttaleren 9 2 omfatter et avkortet konisk parti 210 som forløper i ett med det sylindriske parti 91. Høyttaleren kan enten ha sylindrisk, ellipseformet eller ovalt tverr-snitt. Betegnelsen avkortet konusform omfatter således høyttalere med disse spesielle og lignende tverrsnittsformer. Det avkortet konusformede parti 210 forløper i ett med en rekke konsentriske folder 212 dannet av høyttalerens membranmateriale, som f.eks. kan være en stiv styren. Ytterste fold av membranmaterialet forløper i ett med et ringformet høyttalerparti 214, som kan være limt til en ring 215 av polyetylen eller et annet passende materiale. Ringen 215

er. konsentrisk med og glidbart montert i en annen ring 216. Ringen 216 er fastmontert på basisplaten 18a.

Som det vil fremgå av fig. 5 og 9, glir ringen 115 aksialt i ringen 116 under store bevegelser av lydarmen 82, som forårsakes av adskillelse mellom stiften 89 og platen og ny kontakt mellom stiften og startsporet for etterfølgende opptegnelse på platen. Disse store bevegelser av lydarmen er et resultat av at stiften adskilles fra platen under • indeksering av lydarmen. Den glidende bevegélse mellom ringene 215 og 216 muliggjør den nødvendige bevegelse av høyt-talermembranen 210. Uten anordning av denne glidende montering for højyttaleren, kunne det avkortet koniske parti 210 bli bøyd eller deformert (som en følge av de store bevegelser av lydarmen 82)i en slik grad at høyttaleren kunne ta skade.

Det kan i enkelte tilfelle være ønskelig å anbringe et smøremiddel mellom nærliggende flater av ringene 215,216 til fremme av den gjensidige forskyvningsbevegelse. Det skal dog bemerkes at friksjonssamvirket mellom ringene 215,216 er slik at det foregår lite eller ingen innbyrdes glidning under lydgjengivelsen av en opptegnelse. Under lydgjengivelsen vibrerer det avkortet koniske parti 210 i forhold til høyt.talerpartiet 214 som følge av den resiproserende vibrasjon av stangen 90- Som tidligere nevnt, er det sylindriske parti 91 av denne høyttaler festet til stangen 90, slik at disse to deler til enhver tid beveges sammen.

En modifisert høyttaler 218 er gjengitt i fig. 10.

Denne høyttaler omfatter et avkortet konusformet parti, i 219, med en sentral åpning 2 20 som opptar høyttalerens aktuator-stang 90. Denne stang er varmefestet eller limt til det avkortet koniske parti 219, slik at de to delene vibrerer uni-sont sammen. Det avkortet koniske parti 219 forløper i ett med flere konsentriske folder 221 av høyttalermaterialet.

Ytterste fold forløper i ett med en ringformet flens 222,

som er festet til en ringformet del 22 3. Denne ringformede del er fast montert på husets basisplate 18a.

I den utførelse av høyttaleren som er vist i fig.lo vil foldene bøyes eller deformeres, slik at det avkortet koniske parti kan flyttes som følge av lydarmens 82 store bevegelser. Disse konsentriske folder gjør det således mulig å flytte det avkortet koniske parti 219- uten deformering av selve det avkortet koniske parti. I fig. 11 er .det vist ytterligere en modifisert høyttaleranordning 218'. Her omfatter høyttaleren et avkortet konisk parti 219' og en ringformet flens 22 4, som begge er f.eks. fremstilt av et stivt styrenmateriale. Disse deler av høyttaleren er forbundet med hverandre ved konsentriske folder 221' av vinyl. Foldene kan utformes ved at vinyl sprøytes over en matrise som blottlegger flensen 2 24 og et omkretsparti av konusen 219', slik at det resulterende vinyllag vil klebe til disse høyttalerpartier. Flensen 224 er festet til en ringformet ribbe 225, som i sin tur forløper i.ett med en ring 226

som er fast avstøttet på basisplaten 18a. Igjen vil foldene 221' muliggjøre den nødvendige flyttebevegelse av det avkortet koniske høyttalerparti 219'.

Ytterligere en modifisert høyttaleranordning er vist 1 fig. IS. Her omfatter høyttaleren 228 et avkortet konisk parti 229 med en åpning i midten, som ved 230, for opptagelse av stangen 90. Det avkortet koniske parti 229 er forbundet med konsentriske folder 231 av høyttalerens membranmateriale. Ytterste fold forløper i ett med en flens 232 som er festet til en'ringformet ribbe 233. Denne ribbe forløper i ett med en ring 234, som ér konsentrisk med og glidbart opptatt i ytterligere en ring 235. Ringen 235 er fast montert på basisplaten 18a.

Ringen 2 34 er tilpasset for glidende bevegelse i ringen 2 35. Den relative glidebevegelse mellom ringene 2 34, 2 35 muliggjør således flytting av høyttaleren som følge av store bevegelser av lydarmen, som høyttaleren er festet til. Det vil være innlysende at ringen 2 34 kan være glidende montert i forbindelse med andre organer enn den kontinuerlige ringen 235 - det kan således anordnes forskjellige former for føringer for ringen 234, slik at denne kan gli aksialt..

Enda en høyttaleranordning er vist i fig. 13. En høyttaler 238 omfatter et avkortet konisk parti 239. Dette parti forløper i ett med et sylindrisk, parti 240, som opptar aktuatorstangen 90 og er forbundet med denne, f.eks. limt til den. Det avkortet koniske høyttalermembranparti 2 39 forløper i ett med et antall konsentriske folder 2 41 av membranmaterialet.. Ytterste fold forløper i ett med en flens 2 42, som er festet til veggen 24 3. Denne vegg, som er fast montert på basisplaten 18a, omfatter en sirkulær åpning 244 som opptar den del av høyttaleren som består av de konsentriske folder 241.

Lydarmen 821 har noe avvikende form fra lydarmen 82, som allerede er omtalt, Benets 84' ytterende er bøyd til et armparti 245. Dette endeparti er dreibart forbundet med en åpning i en øyeplate 246, som er forbundet med aktuatorstangen 90. Øyeplaten omfatter ytterligere en åpning som opptar en ende av en spiralf jær 9 5 ' .. Den andre enden av denne fjær er. festet til en forankring 247, slik at fjæren 95' er anordnet i vinkel i forhold til aktuatorstangens 90 akse.

Når det modifiserte lydarmben 84' dreies i sitt eget plan om svingepunktet 81' (mellom stillingene som vist med fullt uttrukketr. og stiplet strek i fig. 13) under adskil-lelsen av stiften fra platen, når lydarmen indekseres for pla-sering av stiften i startsporet for en etterfølgende opptegnelse, bøyes stangen 90 noe til en side, som vist, idet denne bevegelse blir muliggjort som følge av anordningen av fjæren 95'. Under denne bøyning av.stangen 90 vil det avkortet koniske høyttaler-membranparti 2 39 flyttes, og denne bevegelse muliggjøres ved bøyning av. de konsentriske folder 241. Ved hvert utførelseseksempel av høyttalerne vil det avkortet koniske membranparti (som vibrerer for lydgjengivelse) ikke i seg selv bøyes eller deformeres, men flyttes eller beveges i sin helhet, som følge av partiets montering. Følge-lig vil store bevegelser av lydarmen ikke resultere i skader på høyttalerens membranparti.

Claims (14)

1. Mekanisk lydgjengivelsessystem for en fonografisk opptegnelsesbærer, karakterisert ved en lydarm, i det vesentlige i form av et enhetlig, rettvinklet organ med et første og andre ben som forløper tilnærmet i 90° vinkel til hverandre, en svingepunktopplagring som samvirker med lydarmen mellom dennes ender for å bære lydarmen for dreibar bevegelse i et første plan som omfatter begge armer, hvorved svingepunkt-opplagringen også tillater dreining av det andre ben i et annet plan, parallelt med dette og perpendikulært på førstnevnte plan, et støtteorgan for montering av§ n fonografisk opptegnelsesbærer for dreining i nevnte andre plan, en stift montert på nevnte andre gren nær dennes ytterende, en høyttalermembran, et aktuatororgan som forbinder membranen med y.ytterenden av først-nevnte gren, slik at vibrering av lydarmen i førstnevnte plan som følge av samvirke mellom stiften og sporene i platen formidler tilsvarende vibrering til membranen for lyd gjengivelse av opptegnelsen på fonografen, fjærorganer som er forbundet med lydarmen for å holde stiften i kontakt med fonograf-opptegnelsesbæreren.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at fjærorganene omfatter en første og en annen fjær, som er forbundet med førstnevnte arm på motstå-ende.sider av svingepunktorganet, idet første og andre fjær samvirker for å holde lydarmen i dreibart samvirke med svingepunktorganet, idet den fjær som befinner seg nærmest ytterenden av første gren er sterkere enn den andre fjæren og derved holder stiften i kontakt med en fonograf-opptegnelsesbærer.

3. Innretning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at svingepunktorganet samvirker med første gren nær det grehparti som er forbundet med andre gren.

4. Innretning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at aktuatororganet forbinder membranen med ytterenden av første gren, slik at membranen og lydarmen beveges sammen under alle bevegelser av stiften perpendikulært på nevnte andre plan, ved monteringsorganer i samvirke med membranen,, hvilke monteringsorganer muliggjør flytting av. membranen i forhold.til dem for kompensering av store bevegelser av membranen som følge av at stiften ad-, skilles fra en fonograf-opptegnelsesbærer og igjen bringes i kontakt med denne.

5. Innretning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at membranen stort sett har avskåret konisk form, at monteringsorganet omfatter konsentriske folder av materiale som forløper i ett med ma-terialet som danner membranen, en fastmontert støttering, forbundet med et ytterparti av de nevnte folder, og at de nevnte folder er istand til å gi etter og deformeres slik at membranen kan flyttes.

6. Innretning som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at membranen har stort sett avskåret konusform, ved en ring forbundet med membranen nær dennes omkrets, og fastmonterte føringer i samvirke med ringen, slik at denne holdes på en måte som tillater aksial glidning, hvorved glidebevegelse av ringen muliggjør nevnte flytting av membranen.

7. Audio-visuell innretning av den type som er tilpasset for bruk med enaudio-visuell enhet, som omfatter en lysbildeholder og en tilordnet.lydgjengivelsesbærer, hvor holderen har flere adskilte lysbilder for individuell fremvisning som reaksjon på en bestemt intermitterende, bevegelse av holderen og hvorved opptegnelsesbæreren omfatter separate opptegnelser som svarer til de respektive lysbilder på holderen, karakterisert ved en fremføringsmekanisme som drives suksessivt gjennom en fremføringssyklus for intermitterende bevegelse av holderen for individuell visuell fremvisning av lysbildene, en lydarm som omfatter en fonograf stift, en indekseringsmekanisme som drives som reaksjon på betjening av fremføringsmekanismen gjennom.fremføringssyklusen og samvirker med lydarmen for intermitterende bevegelse av stiften i et plan parallelt med opptegnelses- . bæreren til suksessive stillinger, som svarer til startsporene for de respektive opptegnelser på bæreren, samt kamorganer som drives som reaksjon på betjening av fremføringsmekanismen og samvirker med lydarmen for flytting av stiften bort fra opptegnelsesbæreren langs en bane perpendikulært på bæreren i begynnelsen av en bevegelse av fremføringsmeka- nismen gjennom fremføringssyklusen og for opprettelse av samvirke mellom stiften og startsporet for de suksessive opptegnelser ved fullført bevegelse av fremføringsmeka-nismen gjennom fremfø ringssyklusen.

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved gjentagelsesorganer i samvirke med kam-organet for å drive sistnevnte uavhengig av fremførings-mekanismen.

9. Innretning som angitt i krav 7 og 8, karakterisert ved en hø yttalermembran, en åktuator som forbinder membranen med lydarmen, slik at vibrasjoner i stiften i et plan perpendikulært på opptegnelsesbæreren som følge av kontakt mellom.stiften og sporene i en fonograf-opptegnelsesbærer fremkaller tilsvarende vibrasjoner i membranen for lydgjengivelses av opptegnelsen på fonografen, idet aktuatoren forbinder membranen med lydarmen på en slik måte at membranen og lydarmen beveges sammen under alle bevegelser av stiften perpendikulært på opptegnelsesbærerens plan, og monteringsorganer i samvirke med membranen, hvilke monteringsorganer tillater flytting av hele membranen i forhold til organene for kompensering av store bevegelser av membranen som følge av adskillelse av stiften fra en foto-graf -opptegnelsesbærer og gjenopprettet kontakt med sist nevnte på grunn av drift av kamorganene.

10. Innretning som angitt i et av kravene 7-9, karakterisert ved . at membranen stort sett har avskåret konusform, at monteringsorganene omfatter konsentriske materialfolder som forløper i ett med det materiale som danner membranen, en fastmontert støttering i forbindelse med en del av ytterpartiet av materialfoldene, idet ma-terialf oldene er istand til å gi etter og deformeres for å muliggjøre flyttingen av membranen.

11. Innretning som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at membranen har i det vesentlige avskåret konusform, ved en ring som er forbundet med membranen nær sistnevntes periferi og fastmonterte føringer i inngrep med ringen, slik at denne holdes for aksial , glidebevegelse, idet glidebevegelsen av ringen tillater flyttingen av membranen..

12. Audio-visuell innretning av den type som er tilpasset for bruk i forbindelse med en audio-visuell enhet som omfatter en lysbildeholder og tilhørende lydopptegnelsesbærer, hvor holderen har flere, adskilte lysbilder for individuell fremvisning som reaksjon på en fastsatt intermitterende bevegelse av holderen og hvor opptegnelsesbæreren omfatter separate opptegnelser som svarer til de respektive lysbilder på holderen, karakterisert ved en fremførings-mekanisme som suksessivt kan drives gjennom en fremførings-syklus for intermitterende bevegelse av holderen for indivi- . duell, visuell fremvisning av lysbildene, en lydarm generelt i form.av et enhetlig, rettvinklet organ med en første og en andre gren som forløper i omtrent 90° vinkel til hverandre,, et svingepunktorgan som samvirker med første ben mellom dets ender for derved å avstøtte lydarmen for dreiebevegelse i et første plan som omfatter begge ben,, hvorved svingepunktorganet også tillater dreiebevegelse av andre ben i et annet plan, parallelt med dette og perpendikulært på førstnevnte plan, et støtteorgan for en fonograf-opptegnelsesbærer for dreining i nevnte andre plan, en stift montert på andre gren, nær dennes ytterende, en høyttalermembran, et aktuatororgan som forbinder membranen med ytterenden av første gren, slik at vibrasjoner i lydarmen i første plan som følge av kontakt mellom stiften og sporene i fonograf-opptegnelsesbæreren oppretter vibrasjoner i membranen for lydgjengivelse av opptegnelsen på fonografen, fjærorganer i forbindelse med lydarmen, slik at stiften holdes i kontakt med en fonograf-opptegnelsesbærer, en indekseringsmekanisme som drives som reaksjon på betjening av fremføringsmekanismen gjennom frem-føringssyklusen og samvirker med lydarmen for intermitterende bevegelse av stiften i andre plan til etter hverandre føl-gende stillinger som svarer til startsporene for opptegnelser på opptegnelsesbæreren, . samt kamorganer som drives som reaksjon på betjening av fremføringsmekanismen og samvirker med første gren for bevegelse av lydarmen i først- nevnte plan, slik at stiften fjernes fra den fonografiske opptegnelsesbærer i begynnelsen av bevegelsen av frem-føringsmekanismen gjennom f remf øringssyklusen og for" opprettelse av kontakt mellom stiften og et startspor for en etterfølgende opptegnelse ved avsluttet bevegelse av frem-føringsmekanismen gjennom fremfø ringssyklusen.

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at fj^rorganene omfatter en første og en andre fjær som hver er forbundet med førstnevnte gren på mot-stående sider av svingepunktet, idet første og andre fjær samvirker for å holde lydarmen i dreiende samvirke med svingepunktet, hvorved den fjær som befinner seg nærmest ytterenden av førstnevnte ben er ss;terkere enn den andre fjæren, slik at stiften holdes i kontakt med en fonografist opptegnelsesbærer.

14. Innretning som angitt i krav 12 og 13, karakterisert ved at aktuatororganene forbinder membranen med ytterenden av første ben, slik at membranen og lydarmen beveges sammen under alle bevegelser av stiften perpendikulært på nevnte, andre plan, og videre ved monteringsorganer i samvirke med membranen, hvilke monteringsorganer muliggjør samlet flytting av membranen i forhold til de nevnte organer for kompensering av store bevegelser av membranen som skyldes adskillelse av stiften fra en fonografisk opptegnelsesbærer og gjentatt kontakt med sistnevnte som en følge av kamorganenes drift.