NO752064L - - Google Patents

Description

"Slamkrafsemekanisme for sedimenteringstank"

Den foreliggende oppfinnelse angår kontinuerlig arbeidende sedimenteringstanker, hvor en roterende krafsekbnstruksjon beveger sedimentene eller slammet langs tankbunnen til en sentral utløps-sone,eller sump, mens ovenpåsvømmende væske flyter over i en langs omkretsen forløpende kum (launder).

Vanligvis blir én mateoppslemning eller -suspensjon av faste stoffer kontinuerlig tilført en sentral matebrønn i tanken, mens slam pumpes ut fra sumpen og ovenpåsvømmende væske føres bort via et overløp.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen forbedringer ved store sedimenteringstanker f.eks. av en størrelse på 90-150 m i diameter og eventuelt enda større, hvor der bør anvendes en trekkdrevet krafsekonstruksjon heller enn uavhengige pilaropplagrede krafsekonstruksjoner som for utøvelse av det nødvendige drivmbment krever et drivhode som bæres av en sentral pilar. Denne sistnevnte art av krafsekonstruksjon kan bli tung og besværlig og uøkonomisk i konstruktiv henseende samt med hensyn til kravene til drivmoment når det gjelder tanker av den nevnte størrelse.

Når det gjelder den sistnevnte type av krafsekonstruksjoner har der vært gjort forsøk på å overvinne de foreliggende begrensninger, f.eks. som vist i US-PS 2 122 385 og 2 122 383, som begge viser fritt utragende krafsearmer som er utført og anordnet slik at de automatisk gir etter for å slepe over særlig store slamansamlinger. Ingen av de nevnte konstruksjoner er imidlertid like tilfredsstillende fra et funksjonelt og konstruksjonsmessig synspunkt som slamkrafsemekanismen i US-PS 3 295 835 (Klopper), som det vil bli henvist til nedenfor, samtidig som alle disse konstruksjoner har praktiske begrensninger med hensyn til størrelsen av tanken.

I motsetning til de foran nevnte konstruksjoner overvinner for-tykkere av trekktypen de foran nevnte størrelsesbegrensninger stort sett som følge av opplagringen av krafsearmkonstruksjonen ved,enden og anordningen av den hjulbårede, selvdrevne, ytre ende av armen.

Den foreliggende oppfinnelse angår derfor forbedringer ved krafsemekanismen i de vanlige sedimenteringstanker av trekktypen, kort betegnet som "trekkfortykkere", hvorav et eksempel er vist i US-PS 1 356 608 fra 1920. I denne tidlige utførelse hviler den ytre ende av en roterende krafsearm med fagverkskonstruksjon på en vogn som har egen fremdrift på et spor ved periferien.

Til opplagring av den indre ende av krafsearmen tjener en vertikal burkonstruksjon som er stivt forbundet med armen, og som omgir pilaren og er forsynt med et vertikalt trustlager ved toppen. Under drift er denne f agverkslignende kraf searmkonstruks jon fullt<1>"neddykket med den øvre, horisontale bærebjelke i fagverket forløpende i nærheten av planet for overløpsnivået i tanken, mens den nedre bærebjelke har en form hovedsakelig svarende til bunnprofilen av tanken. I slike store tanker er det vanlig og økonomisk samt teknisk fornuftig å la bunnprofilen omfatte et grunt, ytre, ringformet parti med bare svakt hellende, avkortet omvendt konisk form, idet dette ringformede parti omgir et sentralt slamansamlingsområdé med en vesentlig dypere konisk form med en ringformet "knekk" som danner skillelinjen.

Slamkrafseblader er festet direkte til undersiden av den nedre bærebjelke. En meget kraftig, stiv krafsearmkonstruksjon av denne type var nødvendig for å motstå særlig høye krafsebelastninger og slamansamlinger som fant sted hovedsakelig i det sentrale bunnområde av en så stor tank. Dette problem ble enda alvorligere ved behandling av tungt metallurgisk og viskøst slam og ga som betingelse at sluring mellom vognen og sporet ble unngått, og at krafsebelastningen ikke var så stoir at driften ble stanset av innretninger som reagerte på overbelastning.

Vanligvis blir vognen drevet av en girmotor som får sin kraft-tilførsel via en slepekontakt som er anordnet på midtpilaren og forbinder en inngående kabel som strekker seg langs en stasjonær radial gangvei eller adkomstbro, med en utgående kabel som strekker seg langs den roterende krafsearmkonstruksjon. En kanal eller et rør for tilførsel av masse bæres av broen.

Vognen krever drivorganer som er tilstrekkelig kraftige til

å mestre de foran nevnte belastninger eller.slamansamlinger i en så stor t.ånk, selv om de er beskyttet av overbelastningsfølere til stans av driften ved for store overbelastninger.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er således å

skaffe en trekkdrevet krafsemekanismen for tanker med stor diameter, hvilken mekanisme er istand til å håndtere og løse opp de foran nevnte belastninger eller slamansamlinger med minst mulig energi-

krav for opprettholdelse av uavbrutt drift og på samme måte bevare og vedlikeholde rullédrivkraften på den selvdrevne vogn mot sluring.

En annen hensikt er å skaffe løfteevne av krafsemekanismen i

en trekkdrevet enhet for en stor sedimenteringstank.

Enda en hensikt ér å skaffe en slik trekkdrevet krafsemekånisme som har en relativt lett konstruksjon og krever et minimum av neddykkede, korrosjonsfaste, kostbare deler, vanligvis av rustfritt stål, for drift i korroderende væsker.<1>

I forbindelse med de ovenfor angitte hensikter angår oppfin-nélseh videre det problem å overvinne begrensninger som er iboende i den ovenfor, nevnte roterende krafsekonstruksjon som er vist i US-PS

3 295 835 til Klopper. Denne konstruksjon oppviser en meget enkel krafsearmkonstruksjon som har små krav med hensyn til vridnings-moment, og som er istand til å gi etter for overbelastning for å

løse opp altfor store slamansamlinger, men som av praktiske grunner er begrenset til tankstørrelser som er meget mindre enn de som det tas sikte på for trekkfortykkeren ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I det ovennevnte Klopper-patent har en lineær eller rett rør-formet og med blader forsynt kraifsearm en sammensatt hengselforbindelse mellom sin indre ende og den nedre ende av en vertikal drivaksel. Denne hengselforbindelse tillater armen å svinge vertikalt såvel som horisontalt, samtidig som den hindrer dreining av armen om sin egen' lengdeakse. Skrånende bardunvaiere forbinder krafsearmen med det øvre endeparti av akselen for på denne måte å holde krafseblad-ene på armen klar av tankbunnen under normale slamkrafsebetingelser.

En horisontal drivarm strekker seg stivt ut fra det øvre endeparti av den vertikale drivaksel. Et nedadrettet og bakbver-rettet, skrånende trekkelement forbinder drivarmen med krafsearmen, slik at denne vil følge drivarmens rotasjon, samtidig som den sammensatte hengselforbindelse tillater krafsearmen å gi etter og bevege seg over eventuelle unormalt store slamansamlinger for på denne måte gradvis å tillate disse å løses opp.

Av praktiske grunner er imidlertid den lineære krafsearmkonstruksjon ifølge Klopper-patentet begrenset til en lengde som medfører at dens vekt fortsatt kan bæres effektivt av de skrånende bardunvaiere.

Hvis lengden av en slik krafsearm ble forlenget særlig utover disse praktiske grenser, ville dessuten dens generelle krafseevne bli redusert, idet den ytre ende av armen ville løfte seg meget høyere enn ønskelig når armen gir etter for unormalt store slamansamlinger. Dessuten vil det være vanskelig eller i det minste ubekvemt å forsøke å tilpasse denne rørformede krafséarm til den foran nevnte "knekk" i bunnkonturen av så store tanker, noe som øker problemet med opplagringen i bardunvaiere.

Alle de foran nevnte problemer blir løst ifølge den forél^g-•gende oppfinnelse som følge av anordningen av en trekkdrevet sammensatt krafsekonstruksjon innlemmet i en ny kombinasjon som omfatter: a) En trekkdrevet drivarm av fagverkslignende konstruksjon som kan anordnes fritt over overløpsnivået i tanken og har et midtre

bur med lagre som bærer dens indre ende på en pilar,

b) en på belastning reagerende, ettergivende krafsekonstruksjon for drift i den indre slamansamlingssone og omfattende den foran

nevnte lineære krafséarm hentet fra den ovenfor beskrevne Klopper-krafsemekånisme med et sammensatt hengsel som forbinder armen med den nedre ende av det sentrale bur, og med trekkelementer som forbinder armen med den overliggende, trékkdrevne fagverksarm for å håndtere slamansamlinger samtidig som der sikres kontinuitet i driften, og

c) en ytre, supplerende krafsekonstruksjon som strekker seg ned fra det ytre endeparti av armen, hvorved en relativt lett

slambelastning fra en ytre, ringformet, grunnere bunnsone beveges inn i en sentral, indre, dypere ansamlingssone for å for-ene seg med det slam som bunnfelles direkte i den indre sone.

Den foran nevnte nye kombinasjon som den sammensatte slamkrafsemekanisme utgjør, oppviser de konstruktive fordeler og den funksjonelle effektivitet som det lastettergivende lineære krafseelement medfører, uten at dens praktiske størrélsesbegrensninger overskrides, for drift i det kritiske sentrale slamansamlingsområde av tanken og for å løse opp mulige slamoverbelastninger.

Det omgivende bunnområde betjenes av den ytre hjelpe-krafse-konstruks jon til bevegelse av den ytre mindre (lighter) andel av slambelastningen inn i den sentrale slamansamlingssone.

Den trekkdrevne fagverksarm som kan befinne seg på et nivå over overløpsnivået i tanken, utgjør således et felles drivelement eller en felles drivarm for den supplerende krafsekonstruksjon ved den ytre ende og for den trekkforbundne, ettergivende, slangtransporter-ende arm.

Som en følge av dette blir den sammensatte krafsemekånisme

som helhét gjort lettere, samtidig som graden av néddykking er redusert tii et minimum, det hele kombinert med reduserte krav til drivmoment og garantert kontinuitet av driften. Videre kan den sammensatte krafsemekånisme i henhold til den angitte kombinasjon lett tilpasses profilen av tankbunnen, herunder den foran nevnte, mellomliggende "knekk", samtidig som minst mulig av den neddykkede konstruksjon befinner seg i en stilling hvor den blir utsatt for mot-standen fra å slepes gjennom mer viskøst slammateriale.

Spesielle trekk ligger i anordningen av supplerende, last-reagerende organer som er integrert i den sammensatte krafsemekånisme ifølge oppfinnelsen for å gi ytterligeré slamkrafseevne i den midtre slamansamlingssone.

Andre spesielle trekk angår anordningen av organer som tjener til effektiv innføring av matningsmateriale i tanken, og som er integrert i den sammensatte krafsemekånisme ifølge oppfinnelsen.

Da oppfinnelsen kan anta en rekke former uten at der avvikes fra ideen eller hovedtrekkene ved oppfinnelsen, er den etterfølgende beskrevne utførelsesform bare ment å skulle belyse og ikke begrense oppfinnelsen. Fig.l er et skjematisk vertikalsnitt gjennom en bunnfellingstank og viser ehutførelsesform av oppfinnelsen i form av en trekkdrevet slamkrafsemekånisme som er opplagret på en sentral pilar. Fig. 2 er et utsnitt av et grunnriss av krafsemekanismen sett fra linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et oppriss av krafsemekanismen sett fra linjen 3-3

på fig. 2.

Fig, 4 er et bppriss i likhet med fig. 3, men av en krafsemekånisme i henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser i grunnriss en detalj av krafsearmen sett fra linjen 5-5 på fig. 4 og viser befestigelsen av slepeelementene for krafséelementet. Fig. 6 er et utsnitt i større målestokk av et vertikalsnitt gjennom det på midtpilaren opplagrede burparti av krafsemekanismen og av en sammensatt matebrønhkonstruksjon som roterer sammen med krafsemekanismen. Fig. 7 er et tverrsnitt i større målestokk gjennom en dobbelt hengselforbindelse i krafsemekanismen etter linjen 7-7 på fig. 6.

Fig. 8 er et oppriss sett fra linjen 8-8 på fig. 7.

Fig. 9 er et utsnitt i større målestokk av et vertikalsnitt gjennom de sentrale lagerorganer i krafsemekanismen på fig. 6. Fig. 10 viser en detalj av krafsemekanismen, sett fra linjen 10-10 på fig. 3. Fig. 11 viser en annen detalj av krafsemekanismen, sett fra linjen 11-11 på fig. 3. Fig. 12 er et snitt etter linjen 12-12 på fig. 6 og viser hjelpematebrønnen sett ovenfra. Fig. 13 ér et snitt etter linjen 13-13 på fig. 9 og viser det øvre endeparti av burkonstruksjonen. Fig. 14 er et snitt etter linjen 14-14 på fig. 6 og viser hovedmatebrønnen sett ovenfra.

Som vist i eksempelet på fig. 1, 2 og 3 kan oppfinnelsen bringes til utførelse i en bunnfellingstank 10 med relativt stor diameter, f.eks. en diameter på 76 m eller mer, og med en trekkdrevet roterende slamkrafsemekånisme av den generelle art som er vist i US-PS 1 356 608.

I denne mekanisme er den indre ende av en roterende fagverkslignende krafsearmkonstruksjon 11 opplagret på en sentral søyle eller pilar 12, f .leks. ved hjelp av et kjent selvjusterende sfærisk trustlager som senere vil bli nærmere beskrevet under henvisning til fig. 6 og 7. Den ytre ende av krafsearmkonstruksjonen hviler på et ved omkretsen anordnet spor 13 som er tildannet på oversiden av veggen for bunnfellingstanken. Armen drives langs sporet ved hjelp av en forøvrig kjent, motorisert, trekkdrevet vogn eller mekanisme som er betegnet med 14 på fig. 2.

En stasjonær fagverkskonstruksjon 15 som utgjør en adkomstbro og strekker seg over krafsearmen, er ved sin ene ende opplagret på midtpilaren<1>, mens den annen ende har en støttesøyle 16 som ligger utenfor og nær den sirkulære vegg av tanken. Denne bro bærer mate-tilførselsledninger 17 som leverer masse eller mateoppløsning til en matebrønnkonstruksjon 18 som omgir midtpilaren, og som vil bli nærmere beskrevet under henvisning til fig. 6 og 9. Broen bærer også en inngående kabel 19 som via sleperinger (se fig. 9) er forbundet med en utgående kabel 20 som bæres av krafsearmkonstruksjonen for å gi strøm til motoren for trekkdriftmekanismen.

Som vist i dette eksempel (se fig. 3) omfatter formen av tankbunnen et ytre ringformet bunnfellingsområde A-I méd svak helning omgitt av et indre ringformet område A-2 med passende brattere konisk skråning som i sin tur omgir en ringformet sump S rundt midtpilaren 12. Det ytre område skråner bare svakt for å motta den lille (lighter) andel av slambelastningen som skal beveges innover av den roterende krafsekonstruksjon, mens det indre område har en kraftigere konisk helning som er tilstrekkelig til å behandle de hovedandeler (heavy portion) av belastningen som samler seg.

Et vanlig slamutløpsrør P leverer oppsamlet slam fra sumpen.

Krafsekonstruksjonen og de til denne knyttede deler i en ut-førelsesform av oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet.

En foretrukket roterende fagverkskonstruksjon for beholderé

av den foran nevnte store størrelse kan ha en roterende, enkel og relativt lett utførelse og forøvrig være konstruert på den måte som fremgår av fig. 11. Denne fagverkskonstruksjon 11 strekker seg stivt ut fra en vertikal burkonstruksjon 21 som omgir midtpilaren (se fig.

3 og 6) og er opplagret på pilaren ved hjelp av det foran nevnte, selvjusterende lager som vil bli beskrevet senere under henvisning til fig. 9. Burkonstruksjonen 21, som har kvadratisk tverrsnitt, er generelt begrenset av vertikale hjørneelementer 21a (se fig. 14)

som er innbyrdes forbundet ved hjelp av egnede diagonale strevere.

En ny kombinasjon av slamkrafseorganer i henhold til den foreliggende oppfinnelse tillater den trekkdrevne krafsemekånisme å behandle store slambelastninger eller -ansamlinger i store tanker på

en relativt enkel måte, dvs. uten å. kreve en altfor stor trekkraft som ville kunne medføre sluring mellom trekkdriften og sporet, men som allikevel har en lettere roterende fagverkskonstruksjon enn tidligere kjente krafsemekanismer for sammenlignbare tankstørrelser.

Dette er oppnådd ved en kombinasjon av en sammensatt krafse-mekanisme hvor en trekkdrevet fagverkskonstruksjon er kombinert med to forskjellige typer slamkrafseorganer som arbeider i hver sin av de ringformede bunnsoner A-I og A-2, hver med optimal effektivitet.

For behandling av den mindre slambelastning i den ytre bunn-fellingssone A-I er således et sett plogende krafseblader stivt forbundet med den ytre ende av f agverkskonstruks jonen. I utføirelses-formen på fig. 3, 10 og 11 er disse krafseblader 22 forbundet med eller sveiset til et par parallelle og på horisontal avstand frå hinannen stående vanger 23 og 24 som i sin tur er stivt forbundet ved hjelp av horisontale tverrsteg 25. Denne krafsekonstruksjon,

som er betegnet méd S og omfatter elementene 22, 2 3, 24 og 25, er stivt forbundet med den overliggende fagverksarm, f .eks. ved hjelp av vertikale rammekonstruksjoner 26 som antydet på fig. 3 og 11.

Den meget kraftigere slamansamling i den indre bunnfelling^-sone A-2 blir uten risiko for overbelastning effektivt tatt hånd om av ehettergivende krafséarm 27 av lineær eller rørformet utførelse, idet der til denne arm er festet eller sveiset en serie plogende krafseblader 28. Den indre endé av hjelpearmen er forbundet med den nedre ende av den vertikale burkonstruksjon 21 ved hjelp av en dobbelt hengslingsinnretning 29 som er vist på fig. 6, og som er vist mere detaljert og i større målestokk på fig. 7bg 8.

Den dobbelte hengslingsinnretning i denne utførelsesform om-' fatter en horisontal hylleplate 30 som er forbundet méd et hjørne-element 21a i den vertikalé burkonstruksjon. En vertikal bolt eller svingetapp 31 i hylleplaten er holdt på plass f .eks. ved hjelp av muttere 32 på oversiden.

På undersiden har denne bolt et nedragende hodeparti eller

en vertikal plate 33 som hjelpekrafsearmen 27 er hengslet til ved hjelp av en horisontal bolt eller svingetapp 34.

Denne dobbelte hengslingsforbindelse tillater den lineære krafséarm 27 å svinge opp og ned samt sideveis, men hindrer den i å dreie seg om sin egen lengdeakse. Foråt denne krafséarm skal komme til -virkning, er der skaffet et sett av divergerende bardunvaiere 37 (se fig. 3) som forbinder et mellomliggende punkt P-l på burkonstruksjonen med punkter A, B og C på krafsearmen. Disse bardunvaiere bærer armens vekt, samtidig som de normalt holder den klar av tankbunnen når armen befinner seg i sin laveste stilling. Et sett bakoverskrånende, divergerende slepe- eller trekkelementer 36 (se fig. 2 og 3) forbinder et punkt P-2 på den trekkdrevne fagverksarm med punkter D, E, F og G på krafsearmen 27.

Den pådenne måte méd henholdsvis burpartiet og f agverksarmen forbundne krafséarm 27 vil under normale belastningsforhold bevege seg bak den trekkdrevne fagverksarm 15 som vist ved vinkelen T på fig. 2. Når der påtreffes en unormalt stor slamansamling, tillater imidlertid denne anordning krafsearmen å gi Jetter og gli over hind-ringer, samtidig som den fortsetter å utføre sin slamtransporterende virkning.

Som tidligere nevnt er av praktiske grunner lengden av den ettergivende krafséarm og dennes krafsekapasitet begrenset. I den store bunnf ellings'tank forsynt med den sammensatte kraf semekånisme ifølge oppfinnelsen og med ytre krafseorganer i sonen A-I som øker slamansamlingen i den indre sone A-2, kan der derfor være skaffet ytterligere krafsekapasitet for å mestre en slik ansamling. •• Til dette formål (se fig. 2 og 3) er kraf semekanismen vist1 å omfatte en serie korte hjelpekrafsearmer 37,. 38 og 39 som er utført og anordnet for å arbeide på samme måte som den ettergivende krafséarm 27. Krafsearmen 37 har således trekkelementer 40, 41 og 4 2 som forbinder den med et punkt P-3 på en forkortet hjelpefagverksarm 4 2a som, idet den strekker seg ut fra burkonstruksjonen, ser ut som en bakoveirrettét fagverkslignende konstruksjonsforlengelse av dén trekkdrevne hovedfagverksarm. Krafsearmen 37 er ettergivende som følge av en dobbelt hengselforbindelse i likhet med den ovenfor beskrevne,

og de "bardunvaiere. som bærer vekten av krafsearmen, er betegnet med 43, 44 og 45 på fig. 3.

Et par lignende forkortede hjelpearmer 4 6 og 4 7 strekker seg i motsatte retninger og i rett vinkel til armene 11 og 42a. Et sett av trekkelementer 48, 49 og 50 forbinder krafsearmen 38 med et punkt P-4 på hjelpedrivarmen. 46. På lignende måte forbinder et sett av trekkelementer 51, 52 og 53 krafsearmen 39 med et punkt P-5 på hjelpedrivarmen 47. Det vil forstås at de ettergivendé hjelpekrafsearmer 38 og 39 hver er forsynt med egne vektbærende bardunvaiere som strékker seg i et vertikalplan når krafséarmene står i sin nedre eller normale krafsestilling, på lignende måte som bardunvaierne 43, 4 4 og 4 5 (se fig. 3) som er vist å bære krafsearmen 37.

Som vist på fig. 6 og 9 omfatter et eksempel på et selvjuster-ehde sfærisk lager som bærer den indre ende av den trekkdrevne fag verksarm og konstruksjon, ét hult lagersokkel-elemént 54 som eir fastboltet til deri øvre ende av midtpilaren eller søylen 12. Dette lagérsokkel-element har form av en omvendt flensskål med en oppad-ragende sylindrisk forlengelse 55 som i virkeligheten utgjør en oppragende forlengelse av midtsøylen for understøttelse av adkomstbroen 15.

En ringformet sfærisk lagerflate 57 på sokkelelementet samvirker med og ligger an mot den indre sfæriske overflate 57 på et omgivende klokkeformet lagerelement 58 som har en øvre åpning 59

for forlengelsen 55. Dette ytre lagerelement er sfærisk selvjusterende, men har rotasjonshindreride knaster 60 og 61 som samvirker méd knaster 62 og 63 på lagersokkeleri 54.

Dét ytre lagerelement 57 har et omkretsbunnparti som danner

et ringformet trustlager 64 som bærer en horisontal lagerplate 64a som er fastboltet til et omgivende' kvadratisk rammeelement 6 5 som^-i ' > sin tur utgjør den øvre ende av burkonstruksjonen 21 (som det også fremgår av fig. 13).

En slepekontåktinnretning 66 forbinder den inngående kabél 19 med den utgående kabel 20 og er skjematisk vist å omfatte en slepe-kontaktring 67 som er montert på den ytre sfæriske lagerflate 57, og kontaktbørster 68 som er montert på den ringformede lagerplate 64a og roterer med burkonstruksjonen 21.

Det på adkomstbroen 15 monterte materør 17 for oppslemnirigen fører inn i matebrønnkonstruksjonen 18, som er montert på krafsekonstruksjonen og dreier seg med denne.

Denne matebrønnkonstruksjon er stort sett lik den som er vist i US-PS 3 542 207, og omfatter en hovedmatebrønn 69 og en hjelpemåte-brønn 7 0 som har et par nedadrettede materør eller nedløpsrør 71 bg 72 som leverer hver sin halvpart av mateoppslemningen inn i hoved-matebrønnen med et trykk som svarer til lengden eller den vertikale høyde av rørene.

Hovedmatebrønnen 69 (se fig. 6 og 14) er forbundet med burkonstruksjonen 21 som vist ved hjelp av horisontale bæreorganer 73 og 74. Normalt er denne matebrønn fullstendig neddykket med bare et lite parti d ved overkanten ragende opp over overløpsnivået L.

Innvendig er denne matebrønn utformet med et par ringformede kanaler 75 og 78 som danner over hinannen liggende, konsentriske, ringformede, horisontale løpebaner for de to i motstrøm rettede strømmer av mateoppslemning fra rørene 71 og 72. Disse løpebaner er begrenset av tre horisontale, ringformede skillevegger 77, 78 og 79.

To separate strømmer av mateoppslemningen med en viss beveg-elsesenergi mates således inn i hver sin ringformede kanal eller løpebane i motsatte retninger i forhold til hinannen. De to innløps-strømmer blir således rettet inn i ringformede motstrømsbaner som ligger over hinannen på en slik måte at den kinetiske energi går tapt og matemassen blir fordelt i radialretningen jevnt i alle retninger når den kommer inn i den omgivende masse av væske som underkastes sedimentering.

Hjelpematebrørinen 70 (se fig. 6, 9 og 12) omfatter en bunnplate 80 som er montert på toppen av burkonstruksjonen 21, og som omgir det ovenfor beskrevne/ sfæriske, selvjusterende lager. Bunnplaten har derfor ehmidtåpning 81a og et par symmetrisk anbragte, eksentriske åpninger 81b og 81c som er forbundet med hvert sitt av de foran nevnte nedløpsrør 71 og 72. En indre sylindrisk vegg 82 er tilsluttet midt-åpningen. konsentrisk med midtsøylen 12. Én ytre omkretsvegg 8 3 sttekker seg langs omkretsen av bunnplåtén og er vist å ha samme høyde h som den indre sylindriske vegg 82. Et par bueformede, lavere vegger 84 og 85 skaffer overløp 84a og 85a.

Disse buéde vegger eller dammer går på steder som er betegnet med B-l, B-2, B-3 og B-4, over i de respektive tilgrensende, krumme partier B-5 og B-6 av omkretsveggen og danner sammen med denne og den indre sylindriske vegg 8 2 et ringformet matebrønnområde A-3 som mottar mateoppslemningen fra materøret 17. Dvs. at mateoppslemningen strømmer over de to bueformede dammer i motsatte retninger og inn i hvert sitt mottaksområde A-5, resp. A-6, for deretter å strømme ned gjennom de to nedløpsrør til den underliggende hovedmatebrønn 69.

På denne måte fås der en effektiv innføring av mateoppslemningen fra det faste materør 17 på broen til det væskelegeme som underkastes sedimentering, som følge av den sammensatte, roterende matebrønnkon-struks jon 18 som er beskrevet ovenfor.

På fig. 4 er oppfinnelsen vist i en krafsemekånisme som av-viker fra utførelsesformen på fig. 1 og 3 ved at den roterende krafse-konstruks jon omfatter en trekkdrevet fagverksarm 86 som er forbundet med et mellomliggende parti av en vertikal burkonstruksjon 87, og som forøvrig er innrettet til å være neddykket i det væskelegeme som underkastes sedimentering. Denne utførelsesform tillater således en reduksjon av høyden av midtsøylen og nivået av adkomstbroen samt den høyde som mateoppslemningen må pumpes opp til.

Denne neddykkede, på et lavere nivå liggende fagverksarm har en enkel og relativt lett utførelse med parallelle øvre og nedre strenger 88 og. 89 og ligner i denne henseende den ikke-neddykkede eller på et høyeré nivå liggende fagverksarm på fig. 1-3; Dog tillater dens lave, neddykkede plasering at krafseblader som arbeider i den ytre bunnsone A-7, kan festes direkte til den nedre streng 89.

En fjærende krafséarm 91 er opplagret og arbeider i det indre bunnområde A-8 på lignende måte som i utførelsesformen på fig. 1-3. Der er således vist trekkelementer 92-95 som forbinder krafsearmen 91 med et punkt P-5 på baksiden av den øvre streng 88.

Ved sammenligning av de to utførelsesformer, skal det forstås at den høytliggendé fagverksarmanordning på fig. 1-3 har praktisk betydning når den væske som underkastes sedimentering, er av korroderende art og krever bruk av kostbart korrosjonsfast stål for de neddykkede deler av krafsekonstruksjonen. Til tross for at den høyt-liggendé, ikke-neddykkéde stilling av fagverksarmen på fig. 1-3 krever den vertikale forbindende rammekonstr.uksjon 26 for de faste krafseblader, blir omkostningene til korrosjonsfast stål redusert til et minimum.

Claims (16)

1. En kombinasjon av a) en kontinuerlig arbeidende, rund sedi-menterings tank med en midtpilar, et sedimentutløpsorgan ved foten av pilaren, overløpsorganer til å motta ovenpåsvømmende væske og mate-organer til å tilføre mateoppløsning til tanken og b) en roterende sedimentkrafsemekånisme som omfatter en vertikal burkonstruksjon som omgir pilaren, og som bæres av denne av et vertikalt trustlager ved den øvre ende,

   en drivarm av fagverksutførelse med en øvre og en nedre bærebjelke og méd sin indre ende forbundet med burkonstruksjonen og opplagret på pilaren, mens armens ytre ende bæres av et spor for bevegelse langs tankens periferi, drivorganer til å drive den ytre ende av drivarmen langs sporet, ytre sedimentkrafseorganer som er forbundet med det ytre endeparti av drivarmen og definerer en ytre, ringformet sedimenteringssone og en indre sedimenteringssone omgitt av den ytre sone, idet krafseorganerie er utført og anordnet for å bevege en liten (light) sedimenteringsslamlast fra den ytre til den indre sone med meget (heavy) sedimenteringsslam, en med blader forsynt krafséarm som strekker seg ned fra den nedre ende av burkonstruksjonen og ved sin lengde definerer radien for og utstrekningen av den indre bunnsone, et hengslingsorgan som forbinder den indre ende av den med blader forsynte krafséarm med den nedre ende av burkonstruksjonen, og som er utført og anordnet for å tillate krafsearmen å svinge fra en bestemt, nedre, normal krafsestillihg bakover og oppover i en fastlagt bane, samtidig som det hindrer krafsearmen fra å dreie seg om sin egen lengdeakse, en skrånende bardunvaier som forbinder krafsearmen med det øvre endeparti av burkonstruksjonen og tjener til å holde krafsearmen i dens nedre stilling i forhold til tankbunnen under normale slamkrafsebetingelser, V nedad- og bakoverskrånende trekkorganer hvis nedre ende er forbundet med krafsearmen, mens den øvre ende er forbundet med drivarmen via en drivforbindelse, idet trekkorganene sammen med hengslingsorganene tillater krafsearmen å bevege slamlasten i den indre sone mot slamutløps-organet under fjæring av krafsearmen langs den fastlagte bane når den beveger seg over særlig store sedimentansamlinger i den indre sone, og oppheve en slamoverbelastningstilstand i denne sone ved fortsatt rotasjon av krafsekonstruksjonen, samtidig som lengden av drivarmen i forhold til avstanden ifra burkonstruks jonen til drivfor-bindelsen på denne skaffer et gunstig vektarmforhold for bevegelse av krafsearmen mot virkningen av slamlasten i den indre sone med lengden av drivarmen ragende et betydelig stykke utenfor lengden av den ved ytterenden opplagrede krafsearmkonstruksjon.
2. 2. Krafsemekånisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at héngslingsforbindelsen omfatter en vertikal svingeforbindelse som tillater krafsearmen å svinge om en vertikal akse, og en horisontal svingeforbindelse som tillater krafsearmen å svinge om en horisontal akse.
3. 3. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivarmen strekker seg klar av tankens overløps-nivå, og at dé ytre krafseorganer omfatter en konstruksjon som strekker seg fra drivarmen ned til bunnen av tanken, og krafseblader som er forbundet méd den nedre ende av konstruksjonen.
4. 4. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivarmen strekker seg klar av tankens overløps-nivå, og at de ytre krafseorganer omfatter en konstruksjon som strekker seg fra drivarmen ned til bunnen av tanken og er stivt forbundet med denne, og krafseblader som er stivt forbundet med den nedre ende av konstruksjonen.
5. 5. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivarmen strekker seg klar av tankens overløps-nivå, at de ytre krafseorganer omfatter en konstruksjon som strekker seg fra drivarmen ned til bunnen av tanken, og at trekkorganene er forbundet med den nedre bærebjelke av drivarmen.
6. 6. Sedimentéringstånk som angitt i krav 1, karakterisert ' v e d at mateorganené omfatter en hjelpematebrønn som mottar mateoppslemning og har form av en ringformet kanal som omgir trustlageret og er hovedsakelig konsentrisk med dette, og som er forbundet med oversiden av drivarmkonstruksjonen, en ringformet hovedmatébrø nn som er hovedsakelig konséntrisk med drivarmens vertikale rotasjonsakse og ligger under armen og i fast stilling i forhold til denné, og strømpassasjer som er utført og anordnet for å levere et par strømmer fra hjelpematebrønnen til hovedmatebrønnen, idet strømmene ledes i ringformede motstrø msbaner.anordnet over hinannen på én slik måte at innløpsenergien spres og matemasse fordeles radialt og jevnt i alle retninger når den kommer inn i det omgivende væskelegeme som underkastes sedimentering.
7. 7. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at den øvre og den nedre bærebjelke er innbyrdes parallelle.
8. 8. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivarmkonstruksjonen strekker seg i det minste delvis under tankens overløpsnivå.
9. 9. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert Ved at drivarmkonstruksjonen strekker seg hovedsakelig under tankens overløpsnivå.
10. 10. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivarmkonstruksjonen strekker seg hovedsakelig under tankens overløpsnivå, og at den øvre og den nedre bærebjelke er innbyrdes parallelle.
11. 11. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at bunnen har en stort sett grunn konisk helning, at drivarmkonstruksjonen strekker seg hovedsakelig under tankens over-løpsnivå, at den øvre og den nedre bærebjelke er innbyrdes parallelle slik at det ytre endeparti som svarer til den nevnte ytre sone, strekker seg nær bunnen av den ytre sone, og at de ytre sedimentkrafseorganer omfatter krafseblader som er forbundet med den nedre bærebjelke.
12. 12. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakteri sert ved åt drivarmkonstruksjonen strekker seg hovedsakelig under tankens overløpsnivå, og at trekkorganet er forbundet med den øvre bærebjelke av drivarmen.
13. 13. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at den indre sone har en grunn konisk form, at driv-armkonstruks jonen strekker seg hovedsakelig under tankens overløps-nivå, at den øvre og den nedre bærebjelke er innbyrdes parallelle, at den nedre bærebjelke strekker seg radialt parallelt med bunnflaten i den ytre sone, og at de ytre sedimentkrafseorganer omfatter krafseblader som er forbundet med den nedre bærebjelke.
14. 14. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytre sone har en grunn konisk helning og den indre soné har en konisitet med større helning enn den ytre sone, at den øvre og den nedre bærebjelke er innbyrdes parallelle, at den nedre bærebjelke strekker seg radialt parallelt med bunnflaten i den ytre sone, og at de ytre sedimentkrafseorganer omfatter krafseblader som er forbundet, med den nedre bærebjelke.
15. 15. Sedimenteringstank som angitt i krav 1, karakterisert ved åt burkonstruksjonen har kvadratisk tverrsnittsform omfattende fire vertikale bærende hjørneelementer, at tverrsnitts-flaten av armen hovedsakelig svarer til burkonstruksjonens, og at der i tillegg er anordnet en bakoverrettet forlengelse av drivarmen som gir en hjelpearm som består av en forholdsvis kort fagverkskonstruksjon med en tverrsnittsform hovedsakelig svarende til driv armens og den tilhørende burkonstruksjons, og en forholdsvis kort, med blader forsynt krafséarm med én hengslingsforbindelse med burkonstruks jonen , en bardunvaier og en trekkforbindelse med hjelpearmen som virker på samme måte som den førstnevnte hengslingsforbindelse, bardunvaier og trekkforbindelse.
16. 16. Sedimenteringstank som angitt i krav 15, karakterisert ved at den dessutén omfatter et par lignende sidehjelpe-drivarmer som strekker seg ut fra burkonstruksjonen i motsatte retninger og i rett vinkel med hoveddrivarmen og dennes bakre forlengelse, og som er tilknyttet hvér sin med biader forsynt krafséarm forsynt med en hengslingsforbindelse, bardunvaier og trekkforbindelse i likhet med dem som er anordnet i forbindelse med den bakoverrettede forlengelse .