NO752607L - - Google Patents

Description

Automatisk tidsur.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et automatisk tidsur av den type som innbefatter et hus, en stopp-tidanordning som er dreibart opplagret i huset og beregnet for bestemmelse av når en tidsinnstilt funksjon skal avsluttes, og en periode-tidsanordning som er dreibart opplagret i huset og er beregnet for bestemmelse og indikering av varigheten til en tidsinnstilt funksjon. Et eksempelvis anvendelsesområde for et slikt tidsur er for eksempel som tidsur for en stekeovn. Tidsinnstillingen foretas ved at man manuelt stiller inn det tidspunkt som den tidsinnstilte funksjon skal avsluttes, og så manuelt stiller inn den ønskede varighet for den ønskede funksjon. Eksempelvis kan således den første innstilling innbefatte en "stopp-tid", dvs. det tidspunkt som ovnen skal skrus av, mens den andre innstilling innbefatter en "koke-tid", dvs. det antall timer som man ønsker for kokingen eller matlagingen. Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe et tidsur som gir større grad av innstillingsnøyaktighet enn mange av de kjente tidsur av denne type, samtidig som tidsuret skal være pålitelig og billig og enkelt i fremstilling.

Man tar således sikte på å tilveiebringe et tidsur for tidsbestemmelse av en funksjon, hvor lengden av innkoblings-tiden og avslutningen av tidsinnstillingen stilles inn manuelt. Tidsuret skal også ha en stopp-tidanordning som er dreibart opplagret i huset og er beregnet for å bestemme når en tidsinnstilt funksjon skal avsluttes. Denne anordning innbefatter tidstann-hjul og en akse for innstilling av stopp-tiden. Tidsuret skal også ha en periodeinnstilling, og denne innstillingsanordning er også dreibart opplagret i et hus og er beregnet for bestemmelse og indikering av varigheten til en tidsinnstilt funksjon. Det tas også sikte på å tilveiebringe et tidsur som har et drivtannhjul som bæres av et koblingsorgan og har et likt antall tenner, idet flankebredden til anhver tann er mindre enn flankebredden til de gjenstående tenner. Man tar også sikte på å tilveiebringe et tidsur med et tidskamorgan som er opplagret i et hus og har fremspring anordnet i et sirkulært mønster beregnet for samvirke med det nevnte drivtannhjul. Likeledes tar man også sikte på å forsyne tidsuret med en bryter-betjenings-anordning for selektiv betjening av en elektrisk bryter. Opp-finnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser et foretrukket utførelseseksempel. Figur 1 viser et frontriss av et automatisk tidsur,

Figur 2 viser et grunnriss av figur 1,

Figur 3a viser deler av tidsuret,

Figur 3b viser flere deler av tidsuret,

Figur 4 viser et snitt gjennom tidsuret,

Figur 5 viser et snitt gjennom en koblingsdel av et tidsinnstillingsnav som er vist i figur 4, Figur 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i figur 4,og Figur 7 viser skjematisk en del av de roterende kom-ponenter i tidsuret.

I figurene 1 og 3a-b viser henvisningstallet 10 til selve tidsuret, som er motordrevet. Tidsuret 10 består i hoved-saken av et hus 12, en tidindikerende anordning 14, en elektrisk bryter 16, og en funksjon-tidsinnstillingsanordning 18 som innbefatter en stopp-tidanordning 20 og en periodetidsinnstillingsanordning 22.

Huset 12 innbefatter en avlang plate 24 av metall og forsynt med tidsmarkeringer 26. Disse tidsmarkeringene er beregnet for en timeviser 28, en minuttviser 30 og en sekund-viser 32. En knapp 3^ > som er festet til enden av en innstillingsaksel 36 som går gjennom platen 24, muliggjør manuell innstilling av tidsindikeringsanordningen 14, slik at denne kan stilles inn på riktig tid. På baksiden av platen 24 er det en plate 38. Som vist i.figur 4 går det fra platen 38 ut fliker 40. Disse fliker går gjennom hakk 42 i platen 24 og gjennom åp-ninger 44 for fastkjøring av platen 38 til platen 24. Flikene 40 brettes eller kantes over for å sikre sammenholdingen av de to platene. I figur 4 er vist to slike fliker, men på hvert sted benyttes det fire slike fliker 40.

Ører 46, se figur 3a, strekker seg bakover fra pla-

ten 38 for å gå inn i åpningen 48 i en rektangulær mekanisme-plate 50 som holdes i en avstand fra baksiden av platen 38.

Tidsindikeringsanordningen 14 er her vist som en klokke som viser timer, minutter og sekunder på konvensjonell måte ved hjelp av tidsmarkeringene 26. Klokken er forbundet med huset 12, i dette tilfelle ved hjelp av skruer. Det skal her bemerkes at det kan benyttes mange forskjellige klokketyper eller tidsindikeringsanordninger. Punksjontidsinnstillingsanord-ningen 18 krever bare en klokketidsinnstilling for å virke som tidsur. I utførelseseksemplet skjer dette ved at stopp-tidsanordningen 20 påvirkes av et drivtannhjul 52 som går synkront med viserne 28, 30 og 32.

En klokketype som kan benyttes sammen med funksjonstidanordningen 18 er beskrevet mer detaljert i US-patent nummer 3 601 973. I den der beskrevne utførelse finnes det også en intervalltidanordning i forbindelse med klokken, samt en elektrisk bryter, og en slik utførelse kan naturligvis også benyttes her. "Start-tid, koke-tid" delen i den nevnte kjente ut-førelse er her erstattet av anordningene 20 og 22, og resultatet er en automatisk anordning som skal beskrives nærmere i detalj nedenfor.

En alternativ utførelse av et motordrevet tidsur 10 har ingen klokkeskive i det hele tatt, men bare en synkron mo-tor som gir klokketidinformasjon til stop-tidanordningen 20. I dette tilfelle vil, før innstillingen av funksjonstidanordningen 20, en stopp-tid viser 54 som bæres av stopp-tidanordningen 20, indikere den riktige tid mot en stopptidskive 56 som er samme oppdelinger og markeringer som en konvensjonell klokkeskive (12 timer).

En annen utførelse av det motordrevne tidsur 10 kan det benyttes en digital klokkeseksjon for angivelse av klokke-tiden. Et tannhjul som svarer til tannhjul 52 i det viste ut-førelseseksempel, vil da gi tidsangivelse til stopp-tid anordningen 20.

Som vist i figurene 3b og 4 innbefatter stopp-tid anordningen 20 et stopp-tidtannhj.ul 58 og et tidsinnstillingstannhjul 60 anordnet konsentrisk om en stopp-tidaksel 62. En stopp-tidknapp 63 er presset på enden av akselen 62. En bære- hylse 64 er festet til mekanismeplaten 50, og en stopp-tidviser-hylse 66 er dreibart opplagret i hylsen 64. En drivtann 68 er festet på den ene enden av hylsen 66, og en stopp-tidviser 5^ er press-passet på den andre enden. Et ringfremspring 72 på hylsen 64 innbefatter en skulder 74 hvorimot en hylse-plasseringsfjær 76 hviler. Fjærens 76 andre ende virker mot en side av mekanismeplaten 50. Akselen 62 er opplagret for konsentrisk rotasjon i hylsen 66. En ende av akselen 62 er dreibart opplagret i en åpning 82 i en rammeplate 84. Stopp-tidviseren 54 er presset på akselen 62 og viser mot en stopp-tidskive 56 i et tidspunkt eller klokkeslett som den tidsinnstilte bryterfunksjon skal avsluttes på.

Tidsinnstillingstannhjulet 60 er innfanget mellom en skulder 88 på bærehylsen 64 og et avstandselement 90- Stopptidtannhjulet 58 er fastgjort til et avelement 92 som innbefatter en sentral åpning 9^ hvori gjennom akselen 62 går fritt. Fra stopptidtannhjulet 58 rager det ut et ben 96 som kan samvirke med drivtann 68 og kan gå inn i en åpning 98 i tidsinnstillingstannhjulet 60. Figur 5 viser en koblingsprofil anordnet i en flate av navelementet 92, og en pinne 102 som er montert fritt i et hull gjennom akselen 62. En koblingsprofil 100 innbefatter flere skråflater 106 og trinn 108 som påvirkes av pinnen 102

når akselen 62 dreier seg i forhold til navelementet 92. Navelementet 92 innbefatter videre en avrundet ringformet skulder 110 nær den ene enden. En slepebremse 112 er opplagret på rammeplaten 84 og har friksjonssamvirke med et ringformet ruglete parti 114 på navelementet 64. En holdering 116 er anordnet i et ringspor 118 på akselen 62. En fjær 122 er innspent mellom en overflate på bremsen 112 og holderingen 116.

Stopp-tidtannhjulet 58 har rotasjonssamvirke med et løst tannhjul 124 som er rotasjonsopplagret mellom platene 50 og 84. Det løse eller frie tannhjul 124 har samvirke med et koblingstannhjul 126 som er dreibart om en koblingsaksel 128, hvilken aksel er rotasjonsopplagret mellom platene 50 og 84. En holdering l^O er anordnet i et ringspor 132 i akselen og en trykkfjær 133 er innspent mellom holderingen og koblingstannhjulet 126. En koblingsflate 134 på tannhjulet 126 har friksjonssamvirke med en koblingsflate 136 på et drivtannhjul 138. Som vist i figurene 3b og 4 er tannhjulet 138 festet til et riflet parti 140 på akselen 128, og har et likt antall tenner. Flankebredden til anhver tann er mindre enn flankebreddene til de gjenstående tenner slik at det således finnes et likt antall brede tenner 142 og et likt antall smale tenner 144- anordnet i mellom de brede tenner.

Periodetidsinnstillingsanordningen 24 innbefatter en tidsinnstillings kam 146 som er dreibar om en akse hovedsakelig parallelt med rotasjonsaksen til stopp-tidakselen 62. En periode-tidaksel 148 er presset inn i en åpning 150 i en tidsinnstillings-kam 146. Akselen 148 er dreibart opplagret i en åpning 152 i mekanismeplaten 50 og i en hylse 154 som er fastgjort til rammeplaten 84. En periode-tidsviser 156 er presset på og dreier seg sammen med akselen 148. Denne viser indikerer varigheten til en tidssyklus mot en periode-tidsskala 158. En knapp 159 er presset på enden av akselen 90.

Tidsinnstillingskammen 146 har en flate l60 hvor det er anordnet flere sylindriske drivfremspring 162. Disse er anordnet i like avstander fra hverandre, i et sirkulært mønster. Figur 7 viser anordningen av fremspringene 162. Mellom hvert fremspring l62 er det et hakk 164. Tennene til drivtannhjulet 138 samvirker med fremspringene 162 slik at disse to elementer har drivsamvirke. De brede tenner 142 gis klaring under rotasjonen av hakkene 164, og de smale tennene 144 går over flaten l60 på tidsinnstillingskammen 146. En del av periferien til kammen 146 innbefatter en del av en sylindrisk flate l6l hvorimot tennene 142 kan låse seg.

Tidsinnstillingskammen 146 innbefatter videre en periferisk kamprofil 166 som er anordnet hovedsakelig konsentrisk om akselen 148.

Periodetidsinnstillingsanordningen 24 og den elektriske bryter 16 forbindes med hverandre ved hjelp av en bryterbetjeningsanordning 168 som innbefatter en glidbar kontaktbetje-ningsplate 170, en fjær 172, en styreplate 174, og fjærer 176. Platene 170 og 174 er opplagret side om side ved hjelp av en skulder 178 på hylsen 154 og et holdeøre l80. Hylsen 154 og øret 180 er festet til rammeplaten 84 og holder platen 170 og 174 mot rammeplaten 84. Kontaktbetjeningsplaten 170 har en i ett med platen utformet skulderdel 182 med en skrå platen 184. En avrundet ringskulder 110 på navet 92 samvirker med den skrå plate 184 når akselen 62 beveges aksielt i en retning av pilen 186 i figur 4. Derved forskyves kontaktbetjeningsplaten 170 i en retning som" vist med pilen 240.

Fjæren 172 har en sentral vikling 190 anordnet rundt et fjærholderøre 192 som strekker seg fra og er utformet i ett med styreplaten 174. En arm 194 strekker seg gjennom en åpning i skulderen 182. En annen arm 198 går gjennom en åpning 200 i et øre 202 som er utstemplet fra og således utformet i ett med styreplaten 174. For å redusere friksjonssamvirket mellom platene 170 og 174 har den sistnevnte små forhøyninger 204 som begrenser friksjonen mellom platene. En begrenset friksjon mellom kontaktsbetjeningsplaten 170 og den motliggende flate av rammeplaten 84 oppnås ved at den sistnevnte har et forlenget boss 206 og små forhøyninger 208. Holderøret l80 styrer 170 og 174 med hensyn til deres translatoriske bevegelse i forhold til rammeplaten 84.

Som vist i figurene 3b, 4 og 6 går en kamfølgerpinne 210 gjennom og er festet til styreplaten 174. En ende av pinnen 210 strekker seg gjennom en avlang sliss 212 i kontaktbetjeningsplaten 170 og gjennom en annen avlang sliss 214 i rammeplaten 84. Den andre enden strekker seg frem til samvirke med kamprofilen 166. Stillingen av styreplaten 174 i forhold til rammeplaten 84 avhenger av stillingen til kamfølgerpinnen 210

i forhold til kamprofilen 166. Fjærene 176 mellom platene..170 og 174 og rammeplaten 84 skyver platen 170 og 174 i en retning som vist med pil 216 i figur 6.

Periodetidsakselen 148 strekker seg gjennom begge plater 170 og 174, som vist i figur 4. En sliss 218 i kontakt-bet jeningsplaten 170 overlappes av en sliss 220 i styreplaten 174, og akselen 148 går igjennom.

En elektrisk bryter 16 er vist i form av en bryter-modul 222 med glidbare betjeningsfremspring 224 og 226. Disse fremspringene rager ut gjennom betjeningsslisser 228 og 230 i betjeningsplaten 170 og også gjennom klaringsslisser 232 og 234 i styreplaten 174. Endene 236 og 238 i slissene 232 og 234 samvirker med armer 224 og 226. En bevegelse av fremspringene 224 og 226 resulterer i inn eller utkobling av de elektriske kontakter i bryteren 16. Et eksempel på bryterfunksjonen som ut-føres av bryteren 16 skal beskrives senere nedenfor.

I drift viser tidsviserne 28, 30 og 32 mot tidsmar keringene 26. Når stopp-tidsanordningen 20 og periodetidsanord-ningen 24 ikke virker sammen for å gi en tidsinnstilt bryter-betjent funksjon vil stopp-tidviseren 5^ forbli stasjonær og periodetidsviseren vil rotere og indikere den samme tid på skiven 56 som indikeres på tidsmarkeringene 26.

For å innstille funksjonstidsanordningen 18 griper man tak stopp-tidknappen 63 på enden av stopp-tidakselen 62 og trekker i retning av pilen 186, se figur 4. Derved frigjøres benet 96 fra åpningen 98. I tillegg vil den avrundede ringskulder 110 på navet 92 virke mot den skrå flaten 184 på skulderen l82 og skyvekontaktbetjeningsplaten 170 i en retning som vist med pilen 240, se figur 4. Fremspringene 224 og 226 i bryteren 16 reagerer på denne bevegelse og slutter eller bryter i det minste et kontaktsett i bryteren. Mens akselene forblir "inn-skjøvet" dreies den i retning av pilen 242 i figurene 5 og 7,

og pinnen 102 vil da få samvirke med et av trinnene 108 og pres-se navet 92 og stopptannhjulet 58 i retning av pilen 242. Samtidig vil benet 96 samvirke med og drive drivtannen 68 som vist i figur 7. Når stopptannhjulet 58 dreies vil benet 96 og åpningen 98 vinkelforskyves- i ønsket grad og som indikert av den relative plassering av stopp-tidviseren 70 og markeringene for stopp-tidskiven 56. Stopp-tidviseren 70 beveger seg i samsvar med bevegelsen av tannen 68. Viseren 54 indikerer den tid eller det tidspunkt som den tidsinnstilte funksjon skal avsluttes. Når tannhjulet 58 dreies manuelt vil dette igjen bevirke en dreining av det løse eller frie tannhjul 124 og av koblingstannhjulet 126. Før den manuelle innstilling ble påbegynt var drivtannhjulet 138 stasjonært og låst mot den sylindriske flate l6l. Etter innstillingen av den ønskede stopp-tid frigjøres knappen 63, men akselen 62 hindres i å gå tilbake i sin aksielle stilling, det vil si den aksielle stilling som den inntak før innstillingen. Benet 96, som ikke lenger flukter med åpningen 98 vil stoppe mot en flate på tannhjulet 60 under påvirkning av fjæren 122, se pilen 244 i figur 4.

Etter at stopptiden er innstilt stiller man inn varigheten eller tidsperioden ved å gripe tak i knappen 159 og dreier denne med urviseren som antydet med pilen 246 i figur 7-Når tidsinnstillingskammen 146 dreies vil den sylindriske flate l6l gli forbi spissene til de brede tenner 142 helt til det første av fremspringene 162, indikert som 162' i figur 7, for samvirke med den smale tann 144 som overlapper flaten l60 på kammen 146. Samtidig beveges kamfø]gerpinnen 210 i retning av pilen 262 i figur 6 under påvirkning av kamprofilen 166, det vil si at den beveges til sin lengste avstand i fra akselen 148, se figur 6. Bryteren 16 reagerer på denne bevegelsen. Fortsatt regning bevirker en dreining av drivtannhjulet 138

i retning av pilen 250, og koblingstannhjulet 126 tas med som følge av friksjonssamvirket som tilveiebringes av fjæren 133 mellom koblingsflåtene 134 og 136. Koblingstannhjulet 126 vil i sin tur bevirke en dreiebevegelse av tannhjulet 158 via tannhjulet 124, se pilen 252 i figur 7. Derved beveges benet 96 tilbake mot åpningen 98 og resultatet er at man subtraherer tid fra den tid som er innstilt for stopp av den funksjon som skal styres ved hjelp av tidsuret. Kammen 68 og derfor også stopp-tidviseren 5^»blir stående der hvor benet 96 brakte dem når stopptiden ble stilt inn. De beveger seg ikke tilbake sammen med benet 96. Det vil si at viseren 54 peker mot den innstilte stopp-tid på skiven 56 helt til tannen 68 igjen påvirkes av benet 96. Dette skal forklares nærmere nedenfor. Funksjonstids-innstillingen er nå ferdig og det som nå skjer er som følger:

1. Drivtannhjulet 52 i tidsindikeringsanordningen 14 driver tidsinnstillingstannhjulet 60 i retning av pilen 242 i figur 7- Når tidsinnstillingstannhjulet 60 dreies forblir stopp-tidtannhjulet 58 stasjonært. Slepebremsen 112 bibeholder et godt grep mot den ringformede ruglete seksjon 114 og hjelper derved til med å holde tannhjulet 58 stasjonært i forhold til tannhjulet 60. 2. Til slutt vil åpningen 98 i tannhjulet 60 dreies til en stilling hvor den flukter med benet 96, hvoretter benet brått presses inn i åpningen under påvirkning av fjæren 122. 3. Bevegelsen av benet 96 og således av navet 92 i retning av pilen 244 bevirker en adskilling av skulderen 110 fra den skrå flate 184 på kontaktbetjeningsplaten 170 slik at denne del kan bevege seg i retning avpilen 254 i figur 4, under påvirkning av fjæren 172. Denne bevegelse kan benyttes for betjening av kontkatene i bryteren 16, og eksempelvis kan et sett ikke viste elektriske kontakter lukkes. 4. Umiddelbart etter bevegelsen av benet 96 inn i åp ningen 98 vil tannhjulet 58 begynne å rotere sammen med tannhjulet 60 som følge av samvirket mellom åpning 98 og ben 96. 5. Tannhjulet 58 driver koblingstannhjulet 126 via tannhjulet 124 i en retning som antydet med pilen 256 i figur 7-6. Friksjonskoblingssamvirket mellom flatene 134 og 136 bevirker at drivtannhjulet 138 også dreies uten slipp av koblingstannhjulet 58. 7. Drivtannhjulet 138 for samvirke med drivfrem-springene 162 på tidsinnstillingskammen 46 og bevirker en dreiebevegelse av denne i retning av pilen 264 i figur 7« 8. Etter som kammen 146 dreier seg vil den til slutt nå et punkt hvor følgepinnen 210 glir ned skråningen 258 på kamprofilen 166 under påvirkning av fjærene 176. Derved forskyves kammen rundt helt til pinnen 210 hviler i den laveste kam-stilling 260 på delen 166. En bevegelse av pinnen 210 vil bevirke at platen 17^ beveger seg i retning av pilen 262 i figur 6 og bevirker slutning eller bryting av elektriske kontakter i bryteren 16. 9. På dette tidspunkt er tennene 142 og 144 på drivtannhjulet 138 i den vinkelstilling som er vist i figur 7*hvor en bred tann 142 éamvirker med flaten l6l og stopper drivtannhjulet. Koblingstannhjulet 126 fortsetter og går forbi drivtannhjulet 138 som følge av koblingsvirkningen mellom koblings-flatene 134 og 136. Periodetidsviseren 156 er nå returnert til stillingen "av" som indikert på skiven 158. Benet 96 har igjen fått samvirke med drivtannen 68 og bevirker en dreining av denne slik at stopp-tidviseren 5^ synkronkobles med timeviseren 28. Derved er tidsinnstillingsbetjeningen av anordningen 18 fullført.

Et anvendelsesområde for et slikt tidsur er for eksempel ved automatiske koke- eller stekeprosesser. Man bruker

da stopp-tidanordningen 20 for innstilling av den tid som kokingen skal starte og periode-tidsinnstillingsanordningen 24 brukes da for å programmere det antall koketimer som er ønskelig. Etter innstilling av funksjonstidsinnstillingsanordningen 18 vil en bevegelse av skulderen 110 fra den skrå flate 184 bevirke at kontakter i bryteren 16 sluttes slik at ovnens oppvarmingsele-menter tilføres strøm. Bevegelsen av følgepinnen 210 ned skråningen på kantprofilen 116 bevirker at de samme kontakter brytes eller åpnes slik at strømmen stenges. Derved sluttes også den automatiske koke-/stekeprosess. Når det her snakkes om strøm

som brytes eller sluttes, så må dette naturligvis forstås i viest mulig forstand, det vil si synonymt med kraft, idet tidsuret naturligvis også kan brukes i forbindelse med gasskomfyrer og lignende.

Claims (8)

1. Automatisk tidsur, karakterisert ved at det innbefatter et hus, en stopp-tid anordning som er dreibart opplagret i huset og beregnet for bestemmelse og indikering av når en tidsinnstilt funksjon skal avsluttes, hvilken stopp-tidanordning innbefatter et tidsinnstillingstannhjul og en stopp-tid-innstillingsaksel, og en periode-tidsinnstillingsanordning som er dreibart opplagret i huset og er beregnet for bestemmelse og indikering av varigheten til en tidsinnstilt funksjon, hvilken sistnevnte anordning innbefatter et koblingstannhjul som er dreibart opplagret i huset og er rota-sjonssammenkoblet med tidsinnstillingstannhjulet i den nevnte stopp-tids-innstillingsanordning, et drivtannhjul som er dreibart opplagret i huset ved siden av koblingstannhjulet og har et likt antall tenner hvis flankebredde for anhver tann er mindre enn flankebredden til de resterende tenner, samt et driv-ojrgan som er svingbart opplagret i huset og har drivsamvirke med det nevnte drivtannhjul.

2. Tidsur ifølge krav 1, karakter i::s ert ved at det innbefatter en elektrisk bryter og en bryterbetjeningsanordning, hvilken bæres av huset og påvirker den nevnte periode-tidsinnstillingsanordning og den nevnte stopp-tidanordning for selektiv betjening av den elektriske bryter i samsvar med svingebevegelsen til det nevnte drevne organ og aksialbevegelsen av topp-tidanordningen.

3. Tidsur ifølge krav 2, karakterisert ved at bryterbetjeningsanordningen innbefatter en kam som bæres av det drevne organ.

4. Tidsur ifølge krav 3 > karakterisert ved at det innbefatter en gliderplate som kobler den nevnte kam sammen med den elektriske bryter, hvilken gliderplate også reagerer på en aksialbevegelse av stopp-tidanordningen.

5. Tidsur ifølge krav^ 1, karakterisert ved at den innbefatter en koblingsfjær som bæres av koblings akselen og presser koblingstannhjulet til friksjons-koblings-samvirke med det nevnte drivtannhjul, slik at koblingstannhjulet og drivtannhjulet kan rotere sammen med mindre rotasjonsbe-vegelsen til et av den hindres, idet koblingsvirkningen da inn-trer.

6. Tidsur ifølge krav 1, karakterisert ved et løst eller fritt tannhjul som er opplagret i huset og forbinder koblingstannhjulet med det nevnte tidsinnstillingstannhjul i stopp-tidsinnstillingsanordningen.

7- Tidsur ifølge krav 1, karakterisert ved at det drevne organ innbefatter flere drivfremspring som er anordnet med hovedsakelig like avstander fra hverandre i et sirkulært mønster på en flate og nær en indre periferi av et svingbart montert basiselement hvori det er anordnet flere hakk, idet hvert hakk er anordnet i et ytre periferi til det nevnte svingbart monterte basiselement, mellom to hosliggende drivfremspring.

8. Tidsurbryter, karakterisert ved at det innbefatter et hus, en tidsindikerende anordning opplagret i huset, en stopp-tidanordning som er dreibart opplagret i huset og er beregnet for bestemmelse og indikering av når en tidsinnstilt funksjon skal avsluttes, hvilken stopp-tidsinnstillingsanordning innbefatter et tidsinnstillingstannhjul og en stopptid-innstillingsaksel, og en periodetidsinnstillingsanordning som er dreibart opplagret i huset og er beregnet for bestemmelse og indikering av varigheten til en tidsinnstilt funksjon, hvilken sistnevnte anordning innbefatter en koblingsaksel som er dreibart opplagret i huset, et koblingstannhjul som bæres av og har friksjonssamvirke med koblingsakselen, og er rotasjonskob-let med det nevnte tidsinnstillingstannhjul i stopptidsinnstil-lingsanordningen, et drivtannhjul som er fastmontert på koblingsakselen og har et likt antall tenner, idet flankevidden til anhver tann er mindre enn flankevidden til de resterende tenner, og et bindehjul som er svingbart opplagret i huset og har drivsamvirke med det nevnte drivtannhjul, samt videre innbefatter en elektrisk bryter og en bryterbetjeningsanordning som bæres av huset og samvirker med periodetidsinnstillingsanordningen for selektiv betjening av den elektriske bryter i samsvar med svingebevegelsen til det nevnte drevne element og i samsvar med aksialbevegelse av stopp-tidanordningen.