NO752807L - - Google Patents

Description

Tråd for ombinding av baller og fremgangsmåte for fremstilling

av slik.

Denne oppfinnelse vedrorer balletrådbånd for bruk ved ombinding av komprimert materiale til baller.

Som vist i amerikansk patent nr. 3.477.363 pakkes bomull i baller ved å holde den i komprimert tilstand i en vanlig ballepresse, og mens den holdes slik, ved deretter å ombinde den komprimerte massen med et antall ballebåndtråder av en type som i motstående ender har lokker som kan forbindes med hverandre. Lokkene på hver balletråd innrettes så i forhold til hverandre

på tvers av trådaksen og bringes i inngrep med hverandre ved å bevege endepartiene av tråden på tvers av trådaksen. Lokkene er av en slik beskaffenhet at når balletrykket frigjores, vil ekspansjon av bomullsmassen utove strekk i ballebåndtrådene som er tilstrekkelig til å trekke de sammenbundne lokkene sammen til en fast knute.

-Erfaringen viser at brudd eller odeleggelse av slike ballebåndtråder vanligvis skjer i det knyttede parti. Denne svikt er oyen-synlig forårsaket av svekking av tråden og resulterende reduksjon i dens lastbærende kapasitet på grunn av boying i lokker og sammentrekking av lokkene til knuter. Styrken av knuten er således lavere enn styrken av det uknyttede parti av tråden. Med uttryk-ket styrke som her er brukt, menes den maksimale belastning som kan motstås uten brudd når belastningen utoves som e^t direkte strekk i tråden. For dannelse av slike lokker og eventuelle knuter som et resultat av materialets ekspansjon etter frigjoring fra pressen, er det nodvendig at tråden selv har en viss seighet. Et kompromiss er nodvendig mellom den optimale seighet av tråden som er nodvendig for at lokken og knuten lett skal kunne dannes og for at tråden skal kunne boyes rundt ballen, og knutens evne til å motstå strekket i tråden som resulterer fra ekspansjonen av materialet i ballen når det frigjores fra pressen. For å sikre i at knuten har den nodvendige styrke og at tråden har tilstrekkelig

boyelighet benyttes det derfor tråd med storre tverrsnitt i hele Idens lengde enn det som er nodvendig for å motstå direkte strekk-spenninger utovet på det parti av tråden mellom de knyttede ender på grunn av ekspansjon av det ballede materialet.

Mens det er onskelig med en tråd som lett kan boyes rundt ballen, er det også nodvendig at tråden har tilstrekkelig styrke til å motstå forlengelse under de krefter som den utsettes for kontinuerlig på grunn av det ballede materialet.

Tidligere forsok har vært gjort for å overkomme svakhetene ved tidligere kjente ballebånd ved å bruke en tråd med visse fysiske egenskaper for midtpartiet av trådbåndet og en tråd med forskjellige fysiske egenskaper, såsom en tråd som er glodet for hoyere seighet og buttsveiset til endene av tråden som utgjor det midlere parti for å gi lokkedannende partier. Som angitt i U.S. patent nr. 1.980.50 3 for å oppnå seighet i endepartiene uten å måtte glode hele tråden, ble kun endepartiene glodet. Ved en modifikasjon ble glodede trådstykker buttsveiset til enden av midtpartiet for lokkene. Dette er imidlertid meget kostbart og synes å ha den mangel at den innebærer en meget bred overgang fra et tverrsnitt til et annet med medfolgendé spenningskonsen-trasjon og svakhet.

En annen forsokt losning var å omslutte endepartiene av tråden

i hylser for å oke tykkelsen og tverrsnittet som vist i tysk patent nr. 1.015.640.

I den senere tid er det blitt vedtatt forskjellige lover som begrenser totalvekten av det balleomsluttende-materiale som kan benyttes i forhold til vekten av. selve ballen. Samtidig er det skjedd en betydelig okning i prisen på tråden.

På grunn av de faktorer som er beskrevet ovenfor har vanlige trådbånd flere mangler. På grunn av det store tverrsnitt av deres midlere partier er de vanskelig å boye så lett som onskelig omkring og inntil omkretsen av det komprimerte materiale,

og de ligger derfor ikke tett inntil materialet mens det holdes i komprimert tilstand av pressen. Det er derfor nodvendig å I benytte lengre trådbånd enn det som ville være nodvendig hvor |

trådbåndene tett omslutter materialet for det frigjores av pres-isen. De medforer derved lite effektiv utnyttelse av metallet i og krever således ytterligere overskudd av metall slik at om-kostningene okes. På grunn av det runde tverrsnitt har de en tendens til å skjære materialet i de ytre lag av ballen.

Det optimale ballebånd er et som

(a) kan boyes lett til god kontakt med materialet i hele dets lengde mens materialet holdes komprimert av pressen, (b) oppviser en relativt flat flate mot den ytre overflate av det ballede materialet slik at det ikke skader eller skjærer inn i det ballede materialet, (c) utnytter metall med bedre mekanisk virkningsgrad slik at styrken av den resulterende knute og av partiet av trådbåndet mellom de knyttede ender nærmer seg hverandre bedre enn i tidligere kjente bånd med hensyn til motstand mot strekkreftene som tråden utsettes for på grunn av det ballede materialet, og (d) nodvendiggjor mye mindre metall for en gitt balle.

Ballebåndtråden ifolge foreliggende oppfinnelse nærmer seg mye mer den optimale utnyttelse av metallet i tråden enn tidligere kjente ballebåndtråder. Båndtråden kan formes lett, og den gode utnyttelse oppnås ved å kaldvalse utvalgte partier av en jevn

-tråd med forutvalgte fysiske egenskaper.

Andre forskjellige og spesielle fordeler ved tråden vil fremgå av folgende beskrivelse hvor det henvises til tegningene.

Fig. 1 er et oppriss av et trådballebånd ifolge foreliggende oppfinnelse;

♦

Fig. 2 er et sideriss av båndet vist på fig. 1; Fig. 3 er et forstorret vertikalt snitt av et parti av trådbåndet og er tatt langs linjen 3-3 på fig. 1 og 2; Fig. 4 er et forstorret vertikalt snitt av et annet parti av båndet og er tatt langs linjen 4-4 på fig. 1 og 2; Fig. 5 er en skjematisk illustrasjon av ballen og viser plasse-j ringene av sloyfeendene av båndet for og etter omboyning om en (balle for knytting; Fig. 6 er et oppriss som viser de motstående lokkeender av et bånd hvor lokkene er brakt i inngrep med hverandre etter at båndet er blitt fort rundt ballen; Fig. 7 er et forstorret frontriss av gjenstanden vist på fig. 4; Fig. 8 er et oppriss i likhet med fig. 6 og viser lokkene i de motstående ender av båndet i inngrep med hverandre for de trekkes sammen til en knute; Fig. 9 er et forstorret oppriss av gjenstanden vist på fig. 8; Fig. 10 er en skjematisk illustrasjon av et apparat som benyttes for fremgangsmåten for fremstilling av trådballebåndet ifolge foreliggende oppfinnelse;

Fig. 11 er et sideriss av gjenstanden vist på fig. 10; og

Fig. 12 er et sideriss av et trådstykke og viser et trinn av fremgangsmåten.

På tegningene er ballebåndet betegnet generelt med 1 og er i form av et enkelt trådstykke som har et midlere parti 2 og-endepartier 3. Slike bånd kan være over 1 m lange, men hvert endeparti er noen cm lange. Endepartiene 3 er boyet til lokker 4 som er anordnet på diametralt motstående sider av tråden og ligger i parallelle plan som forloper på skrå av trådaksen. Hver lokke 4 har i en ende et fritt endeparti 5 og i den andre ende ej: rett parti som forbinder den andre ende av lokken med trådpartiet mellom endepartiene. Det frie endeparti 5 og det rette parti 3 av hver lokke ligger vanligvis i et fellesplan som inkluderer trådaksen når båndet befinner seg i rett stilling.

Som vist på fig. 5 heller sloyfen 4 i venstre ende av tråden merket X nedover bort fra trådaksen, og lokken 4 i hoyre ende av tråden merket Y skrår oppover og bort fra trådaksen. Når tråden boyes omkring en balle for lokkene forbindes, inntar den den stil^ling som er vist ved de strekprikkede linjer på fig. 5. I denne I stilling skrår lokken 4 i venstre ende av tråden oppover fra>trådaksen, og lokken 4 i hoyre ende skrår nedover fra trådaksen slik at lokken ved X befinner seg over lokken ved Y og vil ved bevegelse nedover innta opprinnelig inngrepsstilling som vist på fig. 6 og 7.

Båndet plasseres rundt en mengde materiale mens materialet holdes

i komprimert tilstand av en ballepresse, og de motstående lokkeender av trådbåndet beveges perpendikulært på sine plan eller på tvers av lokkene slik at de bringes til opprinnelig inngrepsstilling som vist på fig. 6 og 7. Ved frigjoring av pressen ekspan-derer det ballede materialet og utover et strekk i tråden som er tilstrekkelig til å trekke de i hverandre inngripende lokker sammen til knyttet utgangsposisjon som vist på fig. 8 og 9. Idet den fulle strekkraft fra den ekspanderende balle utoves i knuten på grunn av fullstendig frigjoring av ballepressen,^ trekkes lokkene tettere sammen til den endelige knute.

Som nevnt i det foregående har boyning av lokkene en tendens til

å svekke tråden i noen grad og endre dens egenskaper, og når den trekkes sammen til en fast knute, reduseres dens styrke ytterligere. Når det oppstår brudd, skjer dette gjerne i lokken eller det knyttede parti av tråden. Endepartiene nærmest sloyfen bris- . ter sjelden fordi de har mye storre styrke enn den knyttede tråden. Dersom tråden har samme diameter i hele sin lengde, vil således det midlere parti 2 av tråden ha en styrke som er mye hoyere enn knutens styrke. Det er derfor en ubalanse mellom styrken av knuten og styrken av det midlere parti av tråden og derfor en lite effektiv fordeling og bruk av metallet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås en mer effektiv distribuering av materialet ved å redusere det midlere parti 2 av tråden til et mindre tverrsnitt med en resulterende styrke som er nær den samme som knutens styrke.

Fortrinnsvis oppnås denne reduksjon ved kaldvalsing i lengderet-ningen av den valgte tråd mens den begrenses perifert i valsespalten slik det skal beskrives i det folgende. Valsingen reduserer ikke bare tverrsnittet for å gi mer balansert styrke i |

i

forhold til knutens styrke, men gir også et tverrsnitt av linse-jformet eller oval fasong som er mye bredere i forhold til tykkelsen enn tverrsnittet av den originale tråden og som derfor lettere kan boyes flatt rundt og til nær kontakt med ballen, spesielt rundt hjornene av ballen.

Valsingen utfores slik at utflatingen eller utvidelsen skjer stort sett utover fra trådaksen i planet for de frie endepartiene 5 og de rette partiene 3 som forbinder lokkene med midtpartiet 2. F.eks., dersom trådbåndet som plassert på fig. 1 fores under en balle og endene svinges oppover til den stilling som er vist på fig. 5, vil den bredere side av det midlere parti 2 befinne seg mot ballematerialet, og lokkene vil være slik plassert at de vender mot ballens overflate.

Kaldvalsingen kan hensiktsmessig skje ved å la tråden som skal brukes i båndet passere med enden gjennom et sett sporvalser 7 slik at periferien av tråden ved valsespalten 8 er fullstendig omsluttet. Dette eliminerer grader eller kanter som kunne for-styrre ballen eller skade hendene til arbeideren eller de som monterer båndene for eller etter installeringen og sikrer at det overskytende metall trekkes og benyttes for forlengelse av båndet. Denne type valsing egner seg for kvantitetsproduksjon

av tråd fordi et stykke tråd W, som vist på fig. 12, kan fores fra en spole, rettes og fores kontinuerlig mellom valsene 7. Valsene 7 adskilles og lukkes intermittent mens tråden beveger seg mellom valsene slik at tråden forblir uforandret med hensyn til fasong og egenskaper i partiet A som skal utgjore endepartiene 3 av båndene, og reduseres i de midlere partier B som blir midtpartiene 2 av båndene. Dertil kan denne fremgangsmåte tillate en mer gradvis overgang mellom de reduserte partier og endepartiene slik at brå skuldre eller forandringer i diameter ved endene av partiene B elimineres og spenningskonsentrasjoner som vanligvis er resultatet av brå tverrsnittsforandringer, unngås. Lengden av hvert parti A er bare noen cm, mens lengden av hvert parti B kan

være over 1 m. Den valsede tråden kappes ved midtpunktet av de uvalsede partier A som vist ved linjene D-D på fig. 12 slik at hver lengde gir et båndemne med redusert midlere parti 2 og endepartier 3 av lik lengde.

I— I

Typen av materiale som skal formes til baller, storrelsen av 'ballene og andre ytre faktorer varierer i slik grad at det er vanskelig å fremsette en spesiell formel for det trådemne som skal benyttes og et eksakt forhold for reduksjonen av det midlere parti. For det forste varierer kreftene som båndene utsettes for med type og storrelse av ballen, type og fjærende egenskaper av det materiale som skal formes til baller, og i hvilken grad materialet komprimeres av pressen. For det andre er det variasjoner i kvaliteten av enhver gitt type tråd som er kommersielt tilgjengelig. Brukeren kan ha spesielle onsker om storrelsen av lokken av hensyn til lettere installasjon og ballestramhet, noe som gir seg utslag i strekkraften som utoves i den installerte ballebåndtråd. For det tredje endres de fysiske egenskaper av trådlokken ved at den boyes til en lokke, ved at lokken boyes ut fra sitt normalplan og ved sammentrekking av lokken til en knute. De fysiske egenskaper av det midlere parti forandres på grunn av valsingen for forlengelsesoperasjonen. Generelt sett reduserer valsingen styrken og seigheten, og tråden har en tendens til å bli spro hvis den reduseres for mye under valsingen.

Fordi så mange variabler er involvert, antas det at veiledende prinsipper istedenfor en mengde spesielle eksempler vil være mest -effektivt med hensyn1 til å sette andre i stand til å utove foreliggende oppfinnelse.

Styrken av det midlere parti utsatt for direkte strekk i endene av tråden bor være så nær styrken av knuten som praktisk mulig, idet det tas hensyn til andre parametre og at knuten, som dannes ved stramming av de sammenknyttede lokker til en knute, er det svakeste punkt på båndet. Siden ballebåndtråder vanligvis selges i store kvanta for mange baller av likt materiale og dannet ved likt press, kan den mest praktiske dimensjon og trådtype som skal brukes og den tillatelige reduksjon av tverrsnittet bestemmes ganske enkelt ved vanlige strekkprover, eller ved installasjon på en typisk balle av noen få provebånd valset med litt forskjellig tverrsnitt. Dersom et storre antall bånd ryker i lokkene, er det tillatelig med en ytterligere reduksjon av tverrsnittet av de midlere partier. Hvis derimot båndene ryker i midtpartiene, in-dikerer dette en mindre reduksjon av det midlere parti. Frem-

I

gangsmåten inkluderer således utvelging av en tråd med gitt I styrke og seighet for lokkeforming, knytting og holding av j ballen, og så redusering av tverrsnittet av suksessive lange partier B på den beskrevne måte mens partier A innimellom får beholde sin opprinnelige fasong og tilstand uten endring av deres fysiske egenskaper, idet det tas hensyn til redusert styrke av knuten i forhold til den uknyttede tråd.

Det er således ikke store vanskeligheter forbundet med bestem-melsen av graden av reduksjon i ethvert gitt tilfelle. Noen få enkle innledende sprekkprover med et trådbånd med redusert tverrsnitt er den enkleste rettesnor for endelig valg av wire-emne og graden av tillatelig reduksjon for et gitt sett ytre forhold. Lengden av tråden velges så mye kortere som nodvendig enn den som normalt ville benyttes dersom båndet skulle ha samme diameter over det hele fordi reduksjonen av tverrsnittet ved kaldvalsingen mens trådens overflate omsluttes trekker og oker lengden av tråden i et fast forhold til graden av tverrsnitts-reduksjon.

Trådemnet som foreliggende ballebånd for vanlige bomullsballer skal lages av er stål av fjærkvalitet. Endepartiene av foreliggende trådbånd er de samme som de som er vist i ovennevnte ..amerikanske patent nr. 3.477.363, f .eks. tråd med sirkulært tverrsnitt. Den kan ha en diameter på f.eks. 3,63 mm. Den har den nodvendige seighet for utforming av lokkene, men en strekkstyrke som er betydelig storre enn den resulterende knute. I eksemplet har knuten en styrke på bare omtrent 62% av styrken av trådemnet, pg knutepartiet ville således ryke mens resten av tråden befant seg langt under bristepunktet. Dette fjærstål-trådemnet kaldvalses mellom partiene A til et ovalt,^ stort sett elliptisk tverrsnitt med en storste diameter på 4,3 mm og en minste diameter på 2,6 mm. Dette reduserer styrken av partiet B til mellom 75% og 80% av den opprinnelige styrke av den uvalsede tråden.

Partiet A, som skal danne sloyfene, er uforandret slik at knuten vil beholde en styrke på omtrent 62% av det midlere parti av den originale tråden. Med andre ord, partiet B er opprinnelig omtrent 1,6 ganger så sterkt som knuten. Som et resultat av reduk- rsjonstrinnet blir styrken av partiet B omtrent 75% av styrken "i av originaltråden slik at den bare blir omtrent 1,2 ganger så sterk som knuten. Reduksjon av styrken av partiet B er fortrinnsvis i området mellom 12% og 25% med tilsvarende forlengelse avhengig av de fysiske og metallurgiske egenskaper av trådemnet som brukes, i hvilket tilfelle styrken av partiet B kan .variere fra omtrent 1,4 ganger til omtrent 1,2 ganger styrken av knuten. Disse reduksjoner gir metallbesparelser uten ofring av den totale belastning eller strekk trådbåndet kan motstå uten å briste, og samtidig oppnås de fordeler som her er nevnt. Man kunne redusere tverrsnittet av partiet B ytterligere ved kaldvalsing, optimalt til en slik grad at styrken av partiet B er lik styrken av knuten, men visse variable og begrensende praktiske faktorer må tas i betraktning.

For det forste blir tråden mindre seig ved at tverrsnittet reduseres ved slik kaldvalsing, og dersom reduksjonen fores langt nok, blir tråden spro i en slik grad at den kan briste.når den trekkes tett rundt en balle, spesielt da i hjornene av ballen som gir tråden boyer med relativt liten radius. Man må ta hensyn til denne faktor ved valg av trådemne, reduksjonsgrad, emne-pris, seighet, oket fare for brudd ved redusert seighet, i forhold til omkostninger for arbeid og utskiftning av båndene i tilfelle de ryker, og variasjoner i kvaliteten av enhver kommersielt tilgjengelig trådkvalitet. Når det gjelder ståltråd av f jaer kvalitet, er valsing som reduserer styrken av partiet B til omtrent 1,2 ganger styrken av knuten meget tilfredsstillende og gir en sikkerhetsfaktor for variasjoner i disse faktorer.

Den forlengelse som oppnås er slik at ved et bånd ifolge foreliggende oppfinnelse med den lengde som er vanlig for de bomulls-ballebånd som vanligvis brukes, dvs. 3,2 m, er innsparingen av metall i forhold til et vanlig bånd omtrent 20%. Tar man i betraktning prisen på metallet og antall bånd som er nodvendig for hver balle og de lovbestemte begrensninger for tillatelig vekt av båndene i forhold til vekten av ballematerialet, er be-sparelsene og fordelene meget betydelige. En del av denne besparelse skyldes forlengelsen av trådlegemet, og en del skyldes det faktum at på grunn av sitt flatere tverrsnitt kan båndet.

i

vikles tettere rundt og etter fasongen av det komprimerte mate-Irialet for dette frigjores av pressen, slik at et kortere bånd ! kan benyttes for en gitt ballest*orrelse.

Det fremgår av det foregående at foreliggende trådballebånd og

fremgangsmåten for dets fremstilling resulterer i store bespar-elser i lengden av det originale trådemnet som er nodvendig, i totalmengden av metall som er nodvendig pr. balle, i et redusert midtparti med virkelig strekkstyrke nærmere styrken av de knyttede ender av trådbåndet, og i storre boyelighet og evne til å vikles tettere inntil omkretsen av ballemateriale, og spesielt hjornene av ballen for frigjoringen, av det komprimerte materialet fra pressen på grunn av sitt flate tverrsnitt. Dette siste trekk er i seg selv nok til å muliggjore bruk av et kortere trådballebånd for en gitt ballestorrelse, sammenlignet med tidligere kjente trådballebånd som er så stive at de har en tendens til å boye seg og ikke ligge tett inntil ballematerialet for dette frigjores fra pressen. Det foreliggende bånd resulterer også i reduksjon i

vekten av selve ballen med tilsvarende besparelse i transport- og håndteringsomkostninger pr. balle.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et trådbånd for ombinding av materiale i baller, hvilket bånd omfatter et trådstykke, hvis endepartier hver er boyet bakover langs seg selv slik at det dannes en lokke med et fritt ben, som strekker seg s«tort sett i retning av det parti av tråden som befinner seg inntil lokken slik at de to lokkene i motsatte ender kan bringes i inngrep med hverandre ved bevegelse på tvers av trådens lengderetning og bringes til å danne en knute av forutbestemt styrke etter at de er brakt i inngrep med hverandre ved å trekke lokkene i endene av tråden i motsatt retning i forhold til hverandre med forutbestemte strekkrefter som utoves på lokkene av tråden, karakterisert ved at et utgangstrådstykke av mindre i lengde enn den som er nodvendig for det ferdige bånd bearbeides^

,mens det innesluttes omkring periferien av sitt tverrsnitt, slik 'at tverrsnittet av et midlere parti av tråden som strekker seg fra et endeparti til et motstående endeparti reduseres til et jevnt, mindre tverrsnitt enn tverrsnittet av de resulterende endepartier av tråden, samtidig med at den opprinnelige lengden av tråden forlenges til den lengde som er nodvendig i det ferdige bånd, mens det las gjenstå endepartier av tilstrekkelig lengde til å danne nevnte lokker, og slik at styrken av det midlere parti reduseres i forhold til endepartiene slik at styrken av det midlere parti vil bli storre enn, men tilnærmet lik, styrken av knuten når denne dannes; og at endepartiene boyes til nevnte lokker..

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert

.ved at utgangstrådstykket som velges har jevnt tverrsnitt i hele sin lengde og har samme tverrsnitt som er nodvendig for endepartiene, at utgangstrådstykket har den grad av boyelighet som er nodvendig for forming av lokkene og for sammentrekking av de formede lokker til, en knute, og at utgangstrådstykket både kan formes med hensyn til fasong langsetter nevnte midlere parti ved kaldvalsing, mens det omsluttes radielt og samtidig forlenges derved for å gi båndet riktig lengde, mens endepartiene opp-rettholdes i den tilstand de var i for nevnte forming.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte valsetrinn gir reduksjon av tverrsnittet av det midlere parti og reduserer styrken i en slik grad at midtpartiet får en total motstandsdyktighet mot brudd på grunn av strekkrefter utovet i enden av tråden som er nær lokkenes evne til å motstå brudd på grunn av nevnte strekkrefter etter at lokkene er blitt trukket sammen til knyttet tilstand, av nevnte strekkrefter.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at valsingen gir midtpartiet en tverrsnittsfasong som er jevn i midtpartiets hele lengde pg varierer i fasong fra oval til linseformet.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ve d at valsingen gir midtpartiet en motstand mot brudd på grunn av strekkrefter som utoves i enden av midtpartiet som har et forutbestemt forhold til motstanden mot brudd i knuten som lokkene kan trekkes sammen til av nevnte strekkrefter.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert ved at nevnte bruddmotstand av midtpartiene er omtrent 1,2 til 1,4 ganger knutens bruddmotstand.

7. Trådbånd omfattende et trådstykke av jevn sammensetning og med en slik seighet at det kan boyes om en kort radius uten å briste, idet de motstående endepartier av nevnte tråd har form av en lokke med et fritt ben i en ende av lokken som strekker seg stort sett langsmed og stort sett i retning av et rett parti av tråden i andre ende av lokken, og idet tråden har et midlere parti som strekker seg fra et av nevnte rette partier til det andre og er langt i forhold til endepartiene, idet lokkene er anordnet til å kunne bringes i lost inngrep med hverandre ved å bevege lokkene mot hverandre på tvers av deres frie endepartier og til å kunne trekkes sammen til en knute ved å trekke endepartiene i motsatt retning med forutbestemte strekk-krefter som utoves av endene av det midlere parti på endepartiene av lokkene, karakterisert ved at det midlere -parti har et mindre tverrsnitt enn hvert endeparti og har forskjellige fysiske egenskaper enn endepartiene, og at styrken av det midlere parti, når båndet utsettes for direkte strekk, er storre enn den resulterende knute, men er mer lik styrken av knuten enn styrken av båndet mellom det midlere parti og lokkene.

8. Trådbånd ifolge krav 7, karakterisert ved at styrken av det midlere parti er omtrent 1,2 til 1,4 ganger styrken av knuten.

9. Trådbånd ifolge krav 8, karakterisert ved at tverrsnittet av det midlere parti har en krumlinjet periferi som er jevn i hele dets lengde og befinner seg i et fasongområde fra oval til linseformet.

10. Trådbånd ifolge krav 7, karakterisert !v e d at det midlere parti er hardere og tettere enn ende- j partiene. t

11. Trådbånd ifolge krav 7, karakterisert ved at tråden er av stål og at det midlere parti har fysiske egenskaper og oket lengde som et resultat av kaldvalsing av et parti av utgangstråden med periferien av partiet innesluttet radielt.

12. Trådbånd ifolge krav 7, karakterisert ved at overgangen mellom hvert endeparti og det midlere parti er av gradvis minkende.,tverrsnitt fra endepartiet mot det midlere partiet .

13. Trådbånd ifolge krav 7, karakterisert ved at det frie ben og rette parti av hver lokke har jevnt tverrsnitt, at det midlere parti av tråden har et tverrsnitt med storre lengde enn bredde, at når båndet befinner seg i rett stilling har de frie bena og de tilliggende rette partier av lokkene sine akser i et stort sett felles.plan, og at hoveddimensjonen av nevnte tverrsnitt av det midlere parti ligger stort sett i dette fellesplan.

14. Trådbånd ifolge krav 13, karakterisert ved at lokkene ligger i stort sett parallelle plan som forloper på skrå av nevnte felles plan, idet en lokke ligger på en side av det felles plan og den andre lokke ligger på den andre side av det felles plan.