NO752861L - - Google Patents

Abstract

•Matemekanisme for halv- eller helautomatiske skytevåpen

Description

Oppfinnelsen angår en matemekanisme for halvautomatisk eller helautomatisk skytevåpen og er rettet på den type matemekanisme som er beskrevet i norsk patent (ansøkning 74 3571), og som i det følgende betegnes "vår tidligere oppfinnelse". På samme måte som i vår tidligere oppfinnelse er det et formål med foreliggende oppfinnelse å skaffe en slik matemekanisme som opprettholder virksom kontroll med hver patron når denne mates til frontsiden av skytevåpenets sluttstykke.

Det er et annet formål med foreliggende oppfinnelse å

skaffe en slik matemekanisme som byr øyeblikkelig valg for skyting fra den ene eller annen av to ammunisjonskilder.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er en matemekanisme med et antall tverrgående patronføringer, kjedehjul og leddede matearmer for virksom fremføring av hver patron i tverretning fra nevnte kjedehjul langs føringene frem til frontsiden av skytevåpenets sluttstykke. Uttrykket "kjedehjul" skal defineres nærmere i det følgende.

Et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er frembrin-gelsen av en slik matemekanisme for tilpasning av to uavhengige patronbelter og for øyeblikkelig valg av en patron fra det ene eller annet belte og anordning av denne umiddelbart overfor fronten av skytevåpenets sluttstykke..

Ved disse og andre formål, karakteristiske trekk og for-deler vil fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et perspektivriss av et skytevåpen utstyrt med oppfinnelsen, fig. 2 er et planriss sett ovenfra av skytevåpenet på fig. 1, fig. 3 er et lengdesnitt etter linjen III-III på fig. 2, fig. 4 er et tverrsnitt sett i retning bakover langs linjen IV-IV

på fig. 3, fig. 5 er et bakre enderiss betraktet i retning fremover

av den dobbelte matemekanisme på skytevåpenet på fig. 1, fig. 6

er et høyre sideriss av den dobbelte matéinnretning på fig. 5,

fig. 7 er et planriss av den dobbelte matemekanisme på fig. 5,

fig. 8 er et lengdesnitt etter linjen VTII-VIII på fig. 7,

fig. 9 er et perspektivriss av den forreste kapsling av den dobbelte matemekanisme, fig. 10 er et perspektivriss av den bakre kapsling av matemekanismen, fig. 11 er et perspektivriss av kontrollføringen for den dobbelte matemekanisme, fig. 12 er et perspektivriss av venstre føring for matemekanismen, fig. 13 er et detalj riss av et tømt ledd i inngrep med høyre føring av den dobbelte matemekanisme, fig. 14 er et perspektivriss av den dobbelte matemekanisme og viser en leddforbundet patron i den høyre innmatning,

fig. 15 er et bakre enderiss (betraktet i retning fremover) av det midtre mottakerutstyr, fig. 16 er et lengdesnitt av det midtre mottakerutstyr etter linjen XVI-XVI på fig. 15, fig. 17 er et detaljsnitt av tomgangshjulet for den midtre mottaker tatt i pla-net XVII-XVII på fig. 16, fig. 18 er et perspektivriss av den midtre mottaker og viser en frigjort patron og en avfyrt hylse i høyre matekanal, fig. 19 er en speilbilledlig fremstilling i detalj av et lengdesnitt av den midre mottaker etter linjen XIX-XIX på fig. 16, og viser materarmen og drivforbindelsen, fig. 20 er

et snitt av drivforbindelsen etter linjen XX-XX på fig. 19, fig.

21 er et snitt etter linjen XXI-XXI på fig. 19, fig. 22 er et perspektivriss av materarmen for den midtre mottaker og fig. 23 er et perspektivriss av venstre halvdel av den midtre mottakerkapsling.

Mange av de'utstyr og deler som beskrives i det følgende, foreligger parvis og består av en venstre enhet og en høyre enhet.

I noen tilfeller blir venstre og høyre enheter av et par betegnet med et felles henvisningstall med tillegg av L eller R for henholdsvis venstre og høyre. I beskrivelse og tegninger er leilighets-vis denne tilføyelsen av L eller R utelatt med hensikt for å mar-kere at beskrivelsen gjelder både for venstre og høyre utførelser.

Den her viste og beskrevne matemekanisme er innrettet for anvendelse med det maskingevær som er vist og beskrevet i vår tidligere oppfinnelse til erstatning for den der anvendte matemekanisme. Det skal vises til denne beskrivelse for hel forståelse av maskingeværet. Kort gjentatt inkluderer nevnte maskingevær en kapsling hvori er dreibart lagret en forreste rotor og en bakre rotor. En geværpipe er lagret for bevegelse frem og tilbake i kapslingen og bærer en kamdrivanordning som beveger seg i et spor i den forreste rotor. Et sluttstykke er lagret for bevegelse fram og tilbake i kapslingen og har et kamspor som opptar en kamdrivanordning drevet av den bakre rotor. Rekylbevegelsen av skytevåpenets pipe dreier den forreste rotor som er koplet til og dreier den bakre rotor, hvilket fører sluttstykket frem bg tilbake.

Matemekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse er anbragt delvis utenfor og delvis inne i skytevåpenets hovedkapsling og omfatter den indre eller nedre midtre mottakeranordning 10

og den ytre eller øvre mateanordning 12. De to belter med ledd-forbundne patroner tilføres mateanordningen gjennom respektive kanaler eller renner. Både mottaker- og mateanordningene er hovedsakelig symmetriske omkring det vertikale midtre plan. Mateanordningen avdekker eller befrir den første patron fra dennes ledd og leverer den til mottakeranordningen som anbringer den rett over for endeflaten av sluttstykket. Bare høyre eller venstre side av materanordningen og mottakeranordningen drives og funksjonerer under en hvilken som helst operasjonssyklus for skytevåpenet, men driften kan koples om mellom operasjonssykluser for øyeblikkelig veksling av kilden for patroner som skal skytes.

Matemekanismen 12 inkluderer en kapsling bestående av

en forreste kapsling 14, en bakre kapsling 16, en høyre føring 18,

en venstre føring 20 og en sentral føring 22, alt sammen boltet sammen. Hver av de høyre og venstre føringer har en midtre hake 24.og en forreste hake 25, begge for avskrelling og som hver har en forreste ende som trer inn mellom hylsen C for den første patron og dennes ledd K og som progressivt bender leddet fra hylsen utenfor haken når patronen føres frem forbi haken innenfor denne.

Et høyre og et venstre avskrellings-kjedehjulakselutstyr 36R og 36L er respektive lagret mellom den . forreste og den bakre kapsling. Bevegelse i lengderetningen av patronhylsen er hindret ved hjelp av en bakre innvendig føringsflate 28 på den bakre kapsling 16,

på hvilken bunnen av hylsen for patronen glir og en forreste førings-flate 30 på den sentrale føring 22, på hvilken hylsehalsen glir.

En bakre utvendig føringsflate 32 med en i lengderetningen adskilt leppe 34 er likeledes anordnet på den bakre kapsling<y>ed den nedre del av banen for patronen som nærmer seg sluttstykket. Leppen 34 er tilpasset for å tre inn i utkastersporet på patronens hylse. Hvert akselutstyr 36 for avskrellings-kjedehjulet inkluderer en avskrellingsaksel 40 (se fig. 7) som er utvendig forsynt med riller nær sin bakre ende. Akselen 4 0 kan fritt rotere inne i et nålelager 42 som er festet i en tilsvarende boring 44

i den forreste kapsling, dessuten i et trykklager 46, i et forreste avskrellings-kjedehjul 48 (montert på navet 49), en avstands-hylse 50 som går gjennom en respektive boring 52 i den sentrale føring 22, et bakre avskrellingskjedehjul 54 (montert på et nav 55) og et kulelager 58 som holdes i en respektive avtrappet boring

60 i den bakre kapsling 16 ved hjelp av en låsering 62.

Det skal her innskytes en forklaring på uttrykket avskrellings-kjedehjul, hvilket skal betegne dreibare innretninger som på sin omkrets er forsynt med et antall (her fire) hakeformede tenner eller fingre eller klør. Disse tenner er adskilt ved tilsvarende antall (her fire) hakk eller fordypninger med tilnærmet sirkelbueformet, radialt innover.konkav utformning. Fingrene og likeledes fordypningene har hovedsakelig jevn geometri. For mer detaljert forklaring vises til fig. 5 og den tilhørende beskrivelse i vår tidligere oppfinnelse. Disse avskrellings-kjedehjul er vanlig-vis anordnet i sett på to, her betegnet forreste avskrellings-kjedehjul (48L eller 48R på fig. 7) og bakre avskrellingskjedehjul (54L eller 54R på fig. 7). Disse forreste og bakre kjedehjul (f.eks. 48L og 54L) er adskilt når det betraktes langs deres felles dreie-akse,(aksen for røret 50 på fig. 7), en avstand noe mindre enn lengden av en innført patron . Funksjonene for et sett på to kjedehjul er: 1) Ved hjelp av et sett på to tilsvarende fingre av-,

skrelles den første (den neste tilgjengelige) patron i sideretningen fra sitt ledd; 2) Den nettopp avskrellede patron anbringes i og bæres fullstendig i et sett på to tilsvarende fordypninger. Ytterligere overføring av den således fullstendige førte patron til fronten av skytevåpenets sluttstykke foregår i samsvar med et trekk ved foreliggende oppfinnelse ved hjelp av atter et sett på to innbyrdes adskilte, til-og fravippende åkformede matearmer (fig. 22;

274; fig. 4, 264), som utfører den ytterligere funksjon med ut-kasting av patronhylsen for den foregående avfyrte patron.

Uttrykkene foran, bak, høyre, venstre, med urviserne anvendes her konsekvent som sett av skytteren. Bakre er nærmest skytteren, forreste eller forover eller front er lengst bort fra skytteren. På tegningene er noen snitt eller riss bakre riss, noen er frontriss og således vil i noen riss (f.eks.

fig. 4) en venstre del fremkomme på høyre side av tegningen og en høyre del på venstre side). Det bakre avskrellings-kjedehjul 54 har. et antall hakk 68 i sin bakre flensede ende, tilsvarende antallet kjedehjultenner for nøyaktig innretning og for å til-

late dreiemomentoverføring innenfor kjedenjulutstyret. Antallet kjedehjultenner og hakk er i dette tilfelle vist til å være fire. En muffe 56 er med rilleforbindelse festet på akselen 40 og dens forreste ende har et tilsvarende antall fremspring 70 som skal passe sammen med hakkene. Det bakre kjedehjul 54 glir mot en ansats på akselen 40 for innretning i lengderetningen med denne mens der tillates dreining av kjedehjulene på samme. Når muffen 56 beveges fremover slik at dens fremspring griper inn i hakkene på kjedehjulet 54, dreier tannhjulet 64 kjedehjulene over akselen og muffen.

Elementene 55, 50, 49 er funksjonelt i ett stykke,

dvs. at de står enten stille sammen eller de dreier seg sammen med akselen 40. Av hensyn til produksjonen og for å oppnå

innbyrdes utskiftbarhet er de ikke utformet i ett stykke som vist og derfor vises ytterligere sett av hakk 68A tilsvarende 68

og fremspring 70A i likhet med 70. Når muffen 56 beveges bakover slik at dens fremspring er kommet ut av hakkene i kjedehjulet, er kjedehjulene stasjonære. Det skal bemerkes at lengdene av

de forreste og bakre flenser på kjedehjulene på høyre avskrellings-kjedehjulutstyr er det omvendte av venstre utstyr for å tillate inngrep mellom hverandre av de tilstøtende bakre og tilstøtende forreste kjedehjul. Hvert av tannhjulene 64 har inngrep med et planerthjul-reduksjonssystem (ikke vist) som drives ved hjelp av det bakre rotortannhjul 184 (skal beskrives senere).

Et velgerutstyr 74 for matningskilde tjener til å drive den ene eller den annen side av matemekanismen og mottakerutstyret. Velgerutstyret inkluderer en drivaksel 76 som er lagret gjennom en boring 78 i den bakre kapsling 16. En bakre drivarm 82 og en forreste drivarm 84 er festet til og strekker seg nedover fra akselen. En kamstift 86 er festet gjennom den lengst bortliggendeende av armen 82 og en kamstift 88 er på lignende måte festet gjennom armen 84. En bakre åpning 90 er svingbart montert på en stift 92 festet til den bakre kapsling 16 og har en gaffelform 94 ved sin øvre ende som mottar den bakre ende av den bakre kamstift 86. En forreste åpning 96 er svingbart festet på en stift 98

festet til den sentrale føring 22 og har en gaffelform 100 ved sin øvre ende som mottar en forreste ende av den forreste kamstift 88. En drivgaffel 102 er svingbart festet på en tapp 104 som er ubevegelig forbundet med et øre 106. som strekker seg fremover fra den bakre kapsling 16. Gaffelen har et høyre par armer 108R

som trer inn i og på hver side av. en ringformet fordypning. HOR

i den høyre rillemuffe 56R, og et par venstre armer 108L som trer inn i og på hver side av en ringformet fordypning HOL i den venstre rillemuffe 56L. Den bakre flate av drivgaffelens hoveddel har en svak V-formet fordypning 112 som har anlegg mot den forreste ende av kamstiften 86. Når drivakselen dreies mot urviserens retning, vil de lengst bortliggende ender av armene 82 og 84

bli svinget mot høyre og svinger på sin side de nedre ender av åpningene 90 og 96 mot venstre. Når kamstiften 86 glir mot.høyre langs den høyre glidekant av det V-formede spor 112, svinger også

den de høyre armer 108R av gaffelen 102 fremover, fører den høyre rillemuffe 56R fremover til inngrep med flensen på høyre bakre kjedehjul 54R og den svinger venstre arm 108L bakover og fører venstre rillemuffe 56L bakover ut av inngrep med venstre bakre kjedehjul 54L. En T-formet stang 114 strekker seg også

fremover fra gaffelens hoveddel. Når de høyre armer 108R er sving<e>t fremover, blir den venstre arm av den T-formede stang svinget mot venstre og griper inn i et tilstøtende av hakkene 68 på venstre bakre kjedehjul for å hindre fri dreining av de venstre kjedehjul.

Et skiftehåndtak 116 er festet med stift til akselen 76. Håndtaket inkluderer en øvre arm 118, på hvilken er lagret en låsesleide 120

som påvirkes mot sin nedre låsende stilling ved hjelp av en skruefjær 122 festet mellom sleiden og håndtaket. Håndtaket inkluderer også en nedre arm 124 som har en stift 126.

Det midtre mottakerutstyr 10 inkluderer en høyre halv mottakerkapsling 130 og en venstre halv mottakerkapsling 132 som er boltet sammen. En høyre materarm 134R og en venstre materarm 134L er henholdsvis anbragt i høyre og venstre halve mottakerkapsling. Hvert mater.armutstyr inkluderer en drivaksel 138 som har en forreste avtrappet ende lagret i et trykklager 140 og et nålelager 142 som er festet i en boring 144 i en forreste arm 146 som strekker seg inn over fra kapslingen, en forreste rillet del 14 8 som bærer et sylindrisk tannhjul 150 og et trykklager 152. Akselen går også gjennom en boring 154 i en bakre arm 156 som strekker seg innover fra kapslingen, har en ansats 158 og en bakre rillet ende 160.

En koplingshylse 162 er festet på rilleakselen og lagret i en enveiskopling 164 som er festet i en ubevegelig lagerholder 166 som er anbragt gjennom en boring 168 i den bakre vegg av motta-keren og bolet fast til denne. En innvendig med riller forsynt, rørformet drivforbindelse 170 er båret på den bakre ende av rilleakselen. En mellomaksel 172 er lagret ved hjelp av forreste og bakre nålelagre 174 og 176 i den bakre mottakerkapsling 178 (fig. 19). Akselen er avtrappet og har en mellomliggende rillet del som

bærer et sylindrisk tannhjul 180. Den bakre rotor 182 er lagret inne i den bakre mottakerkapsling og har et drivende tannhjul 184 som er i inngrep med de sylindriske tannhjul 180R og 180L og høyre og venstre materarmutstyr hhv. 134R og 134L. En ringformet kam-sylinder 186 har et ringformet høyre kamspor 188R og et ringformet venstre kamspor 188L og er boltet til og koaksialt med den bakre rotor 182. Den forreste ende av akselen 172 ender i en skive eller kopling 192 med to diametralt motsatte fordypninger med respektive innførihgsglidekanter 194 (se også fig. 21). Den bakre ende av den ubevegelige lagerholder 166 ender på lignende måte i en skive eller kopling 19 6 med to diametralt motsatte fordypninger med respektive innføringsglidekanter 198. Drivforbindelsen 170 har ved sin bakre ende en skive eller kopling 199 som har et par i lengderetningen forløpende fremspring 200 innrettet for å tre inn i fordypningene i skiven 192 og ved sin forreste ende et par i lengderetningen forløpende fremspring 202 innrettet for å tre inn i fordypningene i skiven 199. En bærer 204 (se også fig. 20) omslutter drivforbindelsen 170 og har en nedoverrettet kamfølgerstift 206 og et nedoverrettet fremspring 208 som avgrenser et hakk 21Q mellom seg..En bryterring 212 (se også fig. 15) er anbragt konsentrisk i forhold til kamsylinderen 186 og har en arm 214 som strekker seg utover fra samme og ender i en styregaffél 216 som opptar stiften 126 fpr skiftehåndtaket 116. Bryterringen 212 (se også fig. 20) har to høyre utsparinger 218R og 219R og et tverrstykke 220R som lar kamfølger-stiften 206R og 208R slippe gjennom og lar dem tre inn i hakket 210R i den høyre bærer 204R og på lignende måte to venstre utsparinger og et tverrstykke. Når armen 214 og ringen 212 forskyves med ur-

viseren (i retningen på fig. 20), blir den høyre bærer 204R

vippet i en vinkelretning mot urviseren om den høyre drivforbindelse 170R til den med heltrukne linjer viste stilling på fig. 20, slik at dens kamfølgerstift 206R anbringes helt gjennom utsparingen 218R og inn i det høyre kamspor 188R og på denne måte gjort virk- . som, mens den venstre bærer 204L er slik vippet i en vinkelstilling om den venstre drivforbindelse 170L at dens kamfølgerstift 206L

er vippet ut av venstre kamspor 188L og på denne måte er uvirksom.

For å sikre at den virksomme stift 206 ikke tilfeldig

skal springe ut av sitt kamspor 188 er følgende forholdsregler tatt:

1) ved å følge sporet 188R blir stiften 206R beveget som det straks vil sees inn og ut av papiret som vist på fig. 20, og bringes til å forbli i sporet 188R ved den påvirkning som skaffes fra det stasjonære tverrstykke 220R (inntil ny omstilling),idet tverrstykket tilhører den likeledes stasjonære ring 212, på frem-springet 208R, hvilket sistnevnte altså beveger seg inn og ut av papiret; 2) bæreren 204 (se fig. 19) har fått en forholdsvis løs pasning i forhold til forbindelsen 170 både aksialt og rundt omkretsen selvom omkretspasningen er av lagertypen.

Når ringen 212 forskyves med urviseren, blir stillin-

gene omvendt med venstre kamfølgerstift 206L anbragt i venstre kamspor 188L. Kamsporene 188R og 188L har hvert en bane som strekker seg omkring den sylindriske omkrets av kammen 186 og som tilnærmet gjennom 27 0° er i et relativt forreste tverrgående plan og for tilnærmet 90° er i et relativt bakre tverrgående plan. (Med uttrykket tilnærmet menes her at det må gjøres unntagelse for de to overganger mellom 90°-og 270°-partiene. 90°-partiet kan antas å definere en "virksom brøkdel av en syklus" og 270°-delen en "ikke virksom brøkdel av en syklus". Kamsporene eller fordypningene 188 er således sammenhengende, dvs. fullstendig lukkede baner.)

Når således en kamfølgerstift 206 er- anbragt i sitt kamspor 188,

blir den tilhørende bærer 204-og drivforbindelse 170 forskjøvet fremover gjennom 270° av hver skytevåpensyklus og forskyves bak-

over for 90° av hver skytevåpensyklus. Når forbindelsen 170 er fremme, vil dens fremspring 202 gripe inn med fremspringene 198 på bære-

ren 166 og forbindelsen er låst mot dreiebevegelse, sammen med den

med denne ved hjelp av riller forsynte materarmdrivaksel 160 - 138. Når forbindelsen 170 er bakenfor, vil dens fremspring 200 få innbyrdes inngrep med fremspringene 194 på mellomakselen 172

og forbindelsen 170 vil dreie sammen med denne og sammen med den med riller forbundne materarmdrivaksel 160 og særlig også sammen med hele akselen 138.

En rilleaksel 221 (se fig. 19, 4, 22) har en bakre veivarm 222 og en forreste veivarm 224 festet til dens to ender og et avstandsrør 226 og et sylindrisk tannhjul. 228 festet mellom

.dem. Den bakre veivarm 222 har en trykkskive 230 og et nåle-

lager 232 som er lagret gjennom en boring 234 i den bakre arm 156. Den forreste veivarm 224 har en trykkskive 236 og et nålelager 238 som er lagret gjennom en boring 240 i den forreste arm 146. I høyre matearmutstyr har tannhjulene 228R og 150R umiddelbart inngrep, i venstre utstyr har tannhjulene 228L og 150L inngrep med et frittløpende tannhjul 24 2 som er lagret fra sideveggen av venstre midtre mottakerkapsling. En bakre armbærende stang 244 ender i et nedre hode 246 som er svingbart ved hjelp av en stift 248 gjennom en boring 250 i den bakre arm 156 som strekker seg innover fra den midtre mottakerkapslings vegg. En forreste armbærende stang 254 ender i et nedré hode 256 som er svingbart montert ved hjelp av en stift 258 gjennom en boring 260 i den forreste arm 14 6 som strekker seg innover fra den midtre mottakerkapslings vegg. En bakre matearm 264 inkluderer et rør 266 som glir på stangen 244, har et par innbyrdes adskilte armer 268 inn-, rettet for å motta hylselegemet for en patron mellom seg og er på midten svingbar ved hjelp av en i ett stykke utformet tapp 270 gjennom en boring 27 2 i den lengst bortliggende ende av den bakre veivarm 222. En forreste matearm 274 inkluderer et rør 276 som glir på stangen 254, har et par innbyrdes adskilte armer 278 innrettet for å motta et prosjektil i en patron mellom seg og som på midten er svingbart festet ved hjelp av en i ett stykke utformet tapp 280 gjennom en boring 282 i den lengst bortliggende ende av den forreste veivarm 224. Således vil hver omdreining av drivakselen 138 som opptrer en gang i løpet av 90° av skytevåpensyklusen,

over akselen 221 og veivarmene 222 og 224 frembringe en full syklus med frem- og tilbakegående bevegelse av materarmene på deres respektive stenger, og en full syklus med svingebevegelse av de respek-

tive stenger på deres respektive svingetappér. Det sammensatte resultat av disse frem- og tilbakegående bevegelser og svinge-bevegelser er å skaffe en bevegelsesbane for armene som under mateslaget ligger over bevegelsesbanen for patronene fra avskrellings-kjedehjulene til flaten av skytevåpenets sluttstykke.

Som beskrevet i vår tidligere oppfinnelse, har flaten 290 på sluttstykket 292 et par innbyrdes adskilte uttrekksknaster 294 som har respektive kanter 29 6 som trer inn i uttrekkssporene på patronhylsen C og som avgrenser en kanal for å motta og føre uttrekksskiven på patronhylsen. I løpet av det intervall hvor den høyre eller venstre materarm overfører en patron til sluttstykkets flate, er sluttstykket i sin bakre hvilestilling med sluttstykkeflaten i tverrgående innstilling på linje med føringsflåtene 28

og 32. Således er hele bevegelsen av patronen under avskrellings-

og mateoperasjonen tverrgående uten noen forskyvning i lengderetningen. Armene 278 og 268 i materarmmekanismene 274 og 264 for inngrep med patronen mens denne fortsatt er under virksom styring fra avskrelllngskjedehjulene og fører patronen langs dens bane forbi åpningene 90 og 96 inn mot flaten på sluttstykket med kantene 296 i inngrep med uttrekkssporet på hylsen. Når så patronen progressivt føres ned tvers over sluttstykkeflaten, trekkes rna armene progressivt tilbake fra patronen, slik at når patronen er sentrert mot sluttstykkeflaten, er armene fri fra patronen. Dessuten, når armene mater den foreliggende patron til og tvers over sluttstykkeflaten, skyver den bakre nedre arm den foregående uttrukne hylse nedover på tvers av og bort fra sluttstykkeflaten. Når patronen er sentrert mot sluttstykkeflaten som beskrevet i vår tidligere oppfinnelse, dreies sluttstykkehodet for å strekke ut to stif-

ter 298 fremover fra sluttstykkeflaten for å gripe patronen og holde den mot sluttstykkeflaten.

Claims (18)

1. Matemekanisme for halvautomatisk eller helautomatisk skytevåpen med gjentatte operasjonssykluser og innrettet for skyting av sammenkoplede patroner som ammunisjon fra en rekke av koplede patroner, karakterisert ved en første kraftoverføringsdrivanordning inklusive en rekkefølge av drivbare elementer (fig. 7 og 4; 36, 64, 40, 56, 55, 49), hvilken rekkefølge ender i en respektive første overføringsinnretning (fig. 7 og 4; 54, 48) for patroner innrettet for å motta rekken

   av sammenkoplede patroner og frigjøré i sideretning den første patron fra sitt ledd i kjeden, en annen kraftoverføringsdrivan-

   ordning inklusive en-rekkefølge av drivbare elementer (fig. 19 og 4; 182, 180, 172, 192, 201, 170, 160-138, 150, 228, 221),

   hvilken rekkefølge ender i en annen overføringsinnretning (fig. 4;

   22, 264; fig. 22; 224, 274), for patroner innrettet for overføring av den nevnte første patron fra den første overføringsinnretning til endeflaten av skytevåpenets sluttstykke etter at den siste foregående patron er avfyrt, hvor den annen overføringsinnretning for ammunisjon omfatter en bevegelig materarm(fig. 4; 266) som er gaffelformet mot den ene ende og innrettet for å ta imot og føre fullstendig den første patron mellom tennene (268) som danner gaffelformen og virksomt anbringe den overførte patron mot sluttstykkets flate.
2. 2. Mekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at matearmen i sin innstillingsbevegelse kaster ut patronhylsen for den siste forutgående avfyrte patron.
3. 3. Mekanisme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved en roterende, utgående aksel (fig. 19 eller 4; 221) for den annen patronoverføringsinnretning og underordnede mekanismer (fig. 4; 264 eller fig. 22; 274) som innbyrdes koples sammen den roterende utgående aksel og mateiarmen for å gi materarmen bevegelse.
4. 4. Mekanisme ifølge krav 3, karakterisert ved to like materarmer(266, 276) og to likeunderordnede mekanismer tilkoplet den roterende utgående aksel (221) , idet anordningen er slik at de to materarmers geometriske orienteringer i forhold til den roterende utgående aksel (221) er hovedsakelig den samme gjennom hver syklus av skytevåpenets operasjon, og de to materarmer er innbyrdes adskilt betraktet i aksial retning av den roterende, utgående aksel en avstand som er noe mindre, enn lengden av ammunisjonen, som i sin helhet føres av dem.
5. 5. Mekanisme ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at de underordnede mekanismer sammen med sin materarm utgjør en svingende veivmekanisme for å bevirke vippende bevegelse frem og tilbake av materarmen.
6. 6. Mekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at hver matérarm(fig. 22; 274) har et rørformet hovedlegeme (276) som passer utenpå og er forskyvbart på en stang (254) med større lengde enn lengden av det rørformede hovedlegeme, slik at en ende av stangen rager inn i rommet mellom materarmenes gafler (278) og får kontakt med patronen som har anlegg mellom dem, idet den annen ende av stangen er montert på en stift (258) for svingbar bevegelse av stangen (254) omkring stiften, idet hver svingende veivmekanisme dessuten inkluderer en veiv (224) som mot sin ene ende er koplet til den roterende, utgående aksel (221) for dreiebevegelse sammen med denne, og mot sin annen ende er festet til en stift (280) festet til det rørformede hovedlegeme (276) for svingebevegelse av veiven (224) omkring sistnevnte stift, hvorved under den resulterende frem- og tilbakegående glidebevegelse av det rør-formede legeme (276) den overførte patron blir virksomt anbragt mot sluttstykkets flate.
7. 7. Mekanisme ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at den roterende, utgående aksel (221) nevnt i krav 3 i løpet av- hver syklus av skytevåpenets operasjon drives gjennom en brøkdel, betegnet den virksomme brøkdel av hver syklus og befinner seg i ro under den resterende brøkdel betegnet den ikke operative brøkdel av hver syklus.
8. 8. Mekanisme ifølge krav 7, karakterisert ved at under en virksom brøkdel av en syklus drives den roterende, utgående aksel (221) med hovedsakelig uforanderlig hastighet, mens den første kraftoverførings-drivanordning nevnt i krav 1 inklusive sin første ammunisjonsoverføringsinnretning kan drives med hoved sakelig jevn hastighet gjennom syklusen, hver arbeidssyklus.
9. 9. Mekanisme ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at forholdet mellom den virksomme syklusbrøkdel og den uvirksomme syklusbrøkdel ér tilnærmet 1:3.
10. 10. Mekanisme ifølge krav 7, 8 eller 9,karakter! - sert ved at den annen overføringsdrivanordning inkluderer en inngangsside-rekkefølge av med rotasjon drivbare elementer (182, 180, 172, 192, .1094) som utsettes for kontinuerlig roterende

    drift gjennom hele syklusen og avsluttes med et koplingsbærende element (192, 194) og en utgangsside-rekkefølge av med rotasjon

    drivbare elementer (199, 200, 170, 204, 160-138, 150, 228, 221) som begynner med et samvirkende koplingsbærende element (17 0, .199) og ender i den roterende utgående aksel (221) nevnt i krav 3, idet matemekanismen videre omfatter bevegelsesomdannende organer (186, 188, 206, 204) som er tilkoplet utgangssiderekkefølgen av elementer for å kople sammen de koplingsbærende elementer (192, 199,) under den virksomme brøkdel av hver syklus og for å kople ut samme under den uvirksomme brøkdel av hver syklus.
11. 11. Mekanisme ifølge krav 10, karakterisert ved at de.bevegelsesomdannende organer innstiller det utkoplede koplingsbærende element (170, 199, 201) for inngrep med en samvirkende .stasjonær innretning (166, 196, 198), hvorved bevegelse av utgangsrekkefølgen av elementer blokkeres virksomt under den uvirksomme brøkdel av hver syklus og frigir det sistnevnte koplingsbærende element (170, 199, 201) fra den stasjonære innretning for å frigjøre utgangssiderekkefølgen av elementer for funksjon under den virksomme brøkdel av hver syklus.
12. 12. Mekanisme ifølge krav 11, karakterisert ved at det koplingsbærende element (192 , 194). som avslutter inngangssiden, i det følgende betegnet som inngangskoplingen, kan drives ved hjelp av en med samme koaksial drivaksel (172), og det innledende element (170) av utgangssidens rekkefølge av elementer er i form av et innvendig med riller forsynt rørformet legeme betegnet drivforbindelse (170), som er montert for både glidende bevegelser i aksial retning av en rilleaksel (160) og for enhetlig dreiebevegelse med denne, idet rilleakselen (160) er adskilt fra, men koaksial med inngangskoplingen (192) og dennes drivaksél (172) , idet rilleakselen er inkludert i utgangssiderekkefølgen, idet drivforbindelsen (170) er utformet ved sin ende nærmest inngangssiden som en drivkopling (199) som er innrettet for inngrep og virkelig samvirke med inngangskoplingen (192) , idet drivforbindelsen (170) videre.er utformet ved sin lengst bort fra inngangssiden liggende ende som en bldkkopling (201) som er innrettet for inngrep med den samvirkende stasjonære innretning (166, 196, 198) og den bevegelsesomdannende mekanisme er koplet til drivforbindelsen, og gir denne en rettlinjet bevegelse for å frigjøre den ved den ene ende og kople den inn ved den annen, i hver overgang fra virksom brøkdel av en syklus til uvirksom brøkdel av en syklus og omvendt.
13. 13. Mekanisme ifølge krav 10, 11 eller 12, karakterisert ved at den bevegelsesomdannende innretning omfatter en

    med rotasjon drivbar kaminnretning (186, 180) og en kamfølger (204, 206) som kan drives skrittvis ved hjelp av kaminnretningen frem og tilbake i en rettlinjet bane og som gir sin bevegelse til det koplingsbærende element (179, 199, 201).
14. 14. Mekanisme ifølge krav 12 og 13, karakterisert ved at den med roterende bevegelse drivbare kaminnretning (186, 180) omfatter et element med en hovedsakelig sirkulær sylindrisk ytre overflate, idet det sylindriske element er drivbart med dreiebevegelse om sylinderens akse og den sylindriske overflate er forsynt med et kontinuerlig og tilbakeløpende kamspor (188), hvilket spor har to hoveddeler som i det vesentlige ligger respektive i et forreste plan og i et bakre plan og begge plan er hovedsakelig loddrett på sylinderens akse, idet de to plan er slik anbragt at de svarer respektive til den virksomme brøkdel av syklusen og den uvirksomme brøkdel av syklusen, og de to hoveddeler løper over i og forenes av overgangspartier, og at kamfølgeren omfatter et rørformet element betegnet bærer (204) som sitter med løs pasning utenpå driv-

    forbindelsen (.17 0) mellom den aksialt innover rettede ikke-koplende overflate av drivforbindelsens drivkopling (199) og den aksialt innover rettede, ikke-koplende overflate av drivforbindelsens blokk-kopling (201), idet bæreren har én aksial lengde som er mindre enn adskillelsen av sistnevnte indre overflater for å tillate forholdsvis fri aksial glidende bevegelse av bæreren mellom de innover rettede overflater pg tillate anlegg mot en eller den annen av disse overflater, idet bæreren er stivt koplet til en fra samme nedover hengende kamfølgerstift (204), hvis fjerne, frie ende befinner seg i kamsporet (188), hvorved bæreren (204) og drivforbindelsen (170) gis aksial bevegelse når kamfølgestiften (204) befinner seg i en overgangsdel av kamsporet (188).
15. 15. Venstre og høyre matemekanisme, hver av dem ifølge krav 14, for dobbeltmatet halvautomatisk eller helautomatisk skytevåpen innrettet for skyting av sammenkoplede patroner enten fra en venstre rekke eller fra en høyre rekke sammenkoplede patroner, og som inkluderer innretninger for valg av venstre mekanisme for å gjøre den virksom og sperre høyre mekanisme for å gjøre den uvirksom og omvendt, idet den venstre første kraftoverføringsdrivanordning og den høyre første kraftoverførings-drivanordning for slike formål med å gjøre virksom-uyirksom hver inkluderer et par samvirkende inn- og utkoplebare koplinger som drives ved hjelp av en første innbyrdes låsende innretning som svar på velgerorganene, karakterisert ved at der er anordnet en annen innbyrdes låsende innretning for låsing av venstre og høyre sekundære kraftoverføringsdrivanordninger, idet den sekundære låseanordning er slik innrettet at hver bærer (204) som beskrevet i krav 14, er ytterligere forsynt med et fra denne nedoverrettet fremspring (208) og er innrettet for å bli dreiet som svar på velgerorganene, om sin akse, slik at a) den ikke valgte bærer som skal gjøres uvirksom, har sin kamfølgerstift (206) svinget ut av sitt kamspor (188) og dets nedoverrettede fremspring (208) svinget inn til inngrep med en forholdsvis stasjonær frem-springmottaker (220), idet sistnevnte er slik utformet at deh driver den respektive blokkopling (201) for bæreren til inngrep med den nevnte stasjonære innretning (166, 196, 198), og b) den valgte bærer som skal gjøres virksom, har sin kamfølgerstift (206) svinget inn i sitt kamspor (188) og sitt nedoverrettede fremspring svinget ut av inngrep fra sin fremspring-mottaker i en slik grad at utløsning av dens blokkopling (201) gjøres mulig.
16. 16. Matemekanismer ifølge krav 15, karakterisert ved at velgerorganene omfatter en bryterring (212) som er felles for begge matemekanismer, idet bfyterringen påvirker bærerne (204) og deres respektive kamfølgerstifter (206) og fremspring (208) og er forsynt med en venstre og en høyre utsparing (219) som tjener som respektive fremspring-mottakere.
17. 17. Mekanisme ifølge krav 16, karakterisert ved at bryterringén (212) omgir det sylindriske element (186) nevnt i krav 16, hvilket sylindriske element tjener felles for både venstre og høyre matemekanismer og er forsynt med et annet kamspor (188) som er lik, men aksialt forskjøvet i forhold til kamsporet nevnt i krav 14, og idet de respektive kamfølgerstifter (204) er tilsvarende aksialt forskjøvet.
18. 18. Mekanismer ifølge krav 15, 16 eller 17, karakterisert ved at de første innbyrdes låsende organer nevnt i krav 15," omfatter for venstre og også for høyre første kraft-overføringsdrivanordning., en innretning for positiv blokkerende bevegelse av den utkoplede del av den første kraftoverførings-drivanordning og for å fjerne slik effektiv blokkering under for-beredelsen til ny innkopling av slik utkoplet del av den første kraftoverføringsanordning.